Handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan 2012 2015"

Transkript

1 Norge en foregangsnasjon innen hydrogen Handlingsplan Hvordan vi kan bevare pionérrollen Anbefalinger utarbeidet av Hydrogenrådet i henhold til mandat gitt av Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet

2

3 Forord Dokumentet du holder i hånden sammenfatter Hydrogenrådets anbefalinger til norske myndigheter om å ta aktiv del i utviklingen innen verdens forvaltning og bruk av energi og sikre at Norge beholder rollen som pionér innen hydrogenteknologi. Internasjonalt ledende bilindustri og en rekke europeiske energiselskaper er svært tydelige på at hydrogen vil spille en sentral rolle både som drivstoff i transportsektoren og som energilagringsmedium for en stadig økende portefølje av fornybare energikilder. Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet oppnevnte Hydrogenrådet høsten 2005 som myndighetenes rådgivende organ innen hydrogenrelaterte saker. I tråd med mandatet lanserte Hydrogenrådet Handlingsplan for perioden i desember Det er gledelig å se at en del av de anbefalingene som ble gitt i den første Handlingsplanen er fulgt opp og implementert. Dette gjelder blant annet likestilling av hydrogenbiler og elbiler i forhold til insentivordninger. Videre ble Hydrogenrådets forslag om å etablere Transnova fulgt opp og realisert gjennom Klimaforliket (2008), og dette har ført til økt offentlig støtte til alternative drivstoff og mer effektiv framdriftsteknologi, derunder hydrogen. Betydelig offentlig støtte er også gitt til demonstrasjon av brenselceller i skip, i tråd med Hydrogenrådets anbefalinger. Siden 2006 har mye endret seg, både i det politiske landskapet og innen industriens engasjement. Bevisstheten omkring hydrogens rolle har økt i Europa og i Japan, mens man i USA ser noe svekket politisk støtte. Parallelt med dette har vi vært vitne til en betydelig teknologisk utvikling innen flere hydrogenteknologier, der forskning og utvikling suppleres med demonstrasjon, og graden av industrialisering øker. Mens norske energiselskaper har redusert sitt engasjement innen hydrogen de siste fem årene, er aktiviteten i industrien i Nord-Amerika, Asia og Europa fortsatt økende. Dette til tross for at mange land er langt sterkere rammet av finanskrisen enn Norge. En viktig årsak er de ambisiøse målene som er satt i EU, både med hensyn til utslippsreduksjoner i transportsektoren og økt andel fornybar energi, som vil kreve storskala energilagring og effektbalansering. I Tyskland er også konkurransekraften for den nasjonale bilindustrien en viktig faktor. Norge har gode muligheter til å bli leverandør av hydrogenteknologi til et internasjonalt marked. Norge er i tillegg i den unike situasjon at vi, basert på store, uutnyttede fornybare energiressurser, samt våre betydelige naturgassresserver, kan bli eksportør av hydrogen til det internasjonale drivstoffmarkedet, og således befeste vår posisjon som energinasjon. Ved å bevare pionérrollen på hydrogenområdet, vil Norge kunne ta del i verdiskapingen og samtidig bidra til mer effektiv og miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Gjennom videreføring av de gode insentivordningene for nullutslippsbiler vil disse kjøretøyene bli konkurransedyktige flere år tidligere i Norge enn i andre land. En mer helhetlig tilnærming i et tett samarbeid mellom industri, myndigheter og FoU-institusjoner er imidlertid påkrevd for at Norge skal lykkes som pionérnasjon. Stimulering av industrien i form av tilrettelegging og styrking av de nasjonale rammevilkårene er derfor en særdeles viktig del av satsingen. Systematisk oppfølging av anbefalingene som er nedfelt i dette dokumentet bidrar til at vi kan lykkes med Norges satsing på hydrogenområdet. Dette vil være av avgjørende betydning for å kunne realisere framtidens bærekraftige energisystem og for at Norge skal kunne bevare rollen som energinasjon. 3 Markedet for hydrogen og hydrogenteknologi er nå i ferd med å etableres, og Norge har de beste forutsetninger for og muligheter til å ta del i verdiskapingen. Norske myndigheter kan bidra til å sikre at Norge bevarer pionérrollen og viser vei internasjonalt! Trondheim, 9. mai 2012 På vegne av Hydrogenrådet Steffen Møller-Holst Leder

4 hydrogenrådet: handlingsplan Innhold SAMMENDRAG 7 Hydrogenrådets hovedanbefalinger for perioden DEL 1 NORGES ROLLE I DEN INTERNASJONALE UTVIKLINGEN Hydrogenmarkedet etableres nå 14 Norge har mye å tjene på å bevare pionérrollen 1.1 Hydrogen som drivstoff Hydrogen som energilagringsmedium Tidligmarkeder for hydrogenteknologi Norges mulige rolle i den internasjonale utviklingen 16 2 Hvorfor hydrogen? 18 Internasjonale drivkrefter og nasjonale forpliktelser 2.1 Klimaendringer Forsyningssikkerhet og ressursknapphet Lokale og regionale miljøutfordringer Norges forpliktelser og kollektive ansvar 19 3 Fundament for en ny, nasjonal visjon for hydrogen 20 Strategiske føringer og ambisjoner Hydrogens plass i Norge bakgrunn Strategisk fundament for hydrogensatsingen Pionérrolle gir økt verdiskapning 24 Hvordan bevarer Norge rollen? 4.1 Norge som energi- og hydrogenleverandør Norge som teknologileverandør Norge har inntatt pionérrollen Industrielle muligheter for norske aktører 26 DEL 2 Produksjon og bruk av hydrogen i Norge 27 5 Hydrogen i transportsektoren 28 Et nødvendig virkemiddel for utslippsreduksjoner 5.1 Relevans for norsk transportsektor Hydrogenbiler introduseres i markedet i Oppbygging av infrastruktur for hydrogen Anbefalinger for tidlig innfasing av hydrogenkjøretøy 32

5 INNHOLD 6 Hydrogen og brenselceller i stasjonær sektor 33 Øker utnyttelsen av ny vind- og småkraft 6.1 Kraft-varme-systemer Nødstrømsaggregater Nettbalansering Avsidesliggende områder Mulige satsningsområder for Norge 35 7 Produksjon av hydrogen 36 Grønn hydrogen kan bli ny og stor eksportvare 7.1 Alternative metoder, bærekraft og utfordringer Potensial for produksjon og eksport av hydrogen Anbefalinger for produksjon og eksport av hydrogen 38 DEL 3 Forskning og utvikling for nasjonal verdiskapning 39 8 Forskning og utvikling 40 Fundamentet for økt nasjonal verdiskaping 8.1 Prioriterte områder innen FoU Forskning som grunnlag for nasjonal verdiskaping Forskningsprogrammer i Norge og EU Hva bør det satses på i videre utvikling av forskningen? 42 5 DEL 4 Hydrogenrådets anbefalinger for Anbefalte aksjoner, aktiviteter og tiltak i perioden Næringsutvikling for økt verdiskaping Forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur Nasjonal tilrettelegging Effektive virkemidler for tidlig innfasing av hydrogenkjøretøy Fyrtårnprosjekter 53 VEDLEGG 55 1 Utvikling siden Hydrogenrådets første Handlingsplan 56 2 Hydrogenrådets mandat og sammensetning 58

6 6 hydrogenrådet: handlingsplan

7 sammendrag 7

8 hydrogenrådet: handlingsplan Sammendrag Internasjonalt ledende bilindustri og europeiske energiselskaper er nå tydelige på at hydrogen vil spille en sentral rolle både som drivstoff i transportsektoren og som energilagringsmedium for en stadig økende portefølje av fornybare energikilder. Brenselceller er allerede konkurransedyktige i enkelte nisjemarkeder og norske aktører er i posisjon til å kunne ta markedsandeler. Bilprodusentene har erklært og holder fast ved at de vil lansere sine brenselcellebiler i markedet fra 2015, og det finnes allerede norske selskaper som leverer komponenter til hydrogenbiler. Fagmiljøene i Norge innehar kritisk kompetanse som gir grobunn for etablering av ny industri på området. Hydrogenrådet har identifisert tre hovedområder der Norge vil kunne spille en sentral rolle: Teknologileverandør til det fremvoksende markedet for hydrogenteknologi. Tidligmarked for hydrogenkjøretøy basert på verdens beste insentivordninger. Eksportør av hydrogen i et perspektiv. Drivkrefter for introduksjon av hydrogen i energisystemet spenner vidt, fra globale energi- og klimautfordringer, via ressursknapphet til lokal forurensning. I følge IEAs Blue Map scenario må hydrogen implementeres som drivstoff i transportsektoren for at IPCCs 2 o -mål skal kunne nås. EU-kommisjonens veikart for hvordan man kan oppnå en CO 2 -reduksjon på 80% innen 2050 i forhold til 1990-nivå, konkluderer også med at el- og hydrogenbiler vil være avgjørende for å nå utslippsmålene. Som storeksportør av fossile energikilder over fire tiår, har Norge et spesielt kollektiv ansvar for å bidra til innfasing av ny, miljøvennlig energi og teknologi. Produksjon og eksport av bærekraftig hydrogen kan være Norges bidrag til reduksjoner i utslipp langt utover landets grenser. I tillegg til eksportinntekter ligger det også et betydelig potensial for teknologi- og næringsutvikling, ut fra en allerede solid plattform innen energi- og prosessteknologi. Norsk avgiftspolitikk for begunstigelse av null utslippsbiler, samt den høye andelen fornybare kilder i energiproduksjonen er hovedgrunnene for bilprodusentenes interesse for å levere hydrogenbiler til Norge. Dette kan resultere i en vesentlig større andel hydrogenkjøretøy, og dermed redusere utslippene fra transportsektoren i Norge tidligere enn i de fleste andre land. Hydrogenrådet anbefaler derfor at Norge skal ha som ambisjon å være internasjonalt ledende på innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy, derunder el-, ladbare hybrid- og hydrogenbiler, samt etablering av tilhørende lade- og hydrogenstasjoner. Innen stasjonær sektor finnes det også applikasjonsområder for hydrogenteknologi. Spesielt interessant for Norge er hydrogenproduksjon fra fornybar overskuddskraft (vind) og ved kraftverk med CO 2 - håndtering, samt bruk av hydrogen og brenselceller i energisystemer for avsidesliggende områder som ikke har nettilknytning eller har begrensninger i overføringskapasitet. Norge har gjennom en årrekke opparbeidet en pionérrolle innen utvikling og bruk av hydrogenteknologi. Hydrogenrådet anbefaler at Norge aktivt etterstreber å bevare denne rollen, ved å støtte seg til følgende overordnede visjon for hydrogensatsingen: «Norge en pionér innen bærekraftig hydrogen» og derigjennom sikre nasjonal verdiskaping, både som teknologileverandør og energi- og hydrogeneksportør. Hydrogenrådets viktigste anbefalinger for perioden er å: Etablere insentiver som sikrer drift av hydrogenstasjoner Opprettholde og styrke virkemidler for effektiv innfasing av nullutslippsbiler Styrke Transnova Øke støtten til transportforskning gjennom utvidelse av mandatet til Energi21 Involvere norsk småindustri i det voksende hydrogenteknologimarkedet Finansiere nasjonale fyrtårnprosjekter innen hydrogenteknologi Utrede potensialet for storskala eksport av bærekraftig hydrogen fra Norge Stille krav til andel nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser av kjøretøy og transporttjenester

9 sammendrag TEKNOLOGISTATUS FOR HYDROGENBILER De hydrogenbilene som ruller på veien i dag benytter brenselceller for å konvertere hydrogen til elektrisitet, og tilbyr funksjonalitet som en ordinær diesel- eller bensindrevet familiebil. Komfort og akselerasjon overgår den vi i dag finner i biler med forbrenningsmotor, og kaldstart ned til -25 C er blitt mulig. Fylletiden er redusert til 3 minutter, og lagring av hydrogen skjer under 700 bars trykk i kompositt-tanker som gir km rekkevidde. Komponentene er nå så kompakte at brenselcelleog drivsystemet får plass under panseret og lagringstankene under baksetet. Dagens hydrogenbiler er noe tyngre enn konvensjonelle biler, men allerede neste generasjon hydrogenbiler forventes å ha samme vekt og lastekapasitet som tilsvarende biler med forbrenningsmotor. Levetiden til brenselcellene nærmer seg 10 år for en bil med årlig kjørelengde på km. Hydrogenbilene fungerer godt under norske vinterforhold, og siden brenselcellene i tillegg til strøm produserer varme (85 C), blir ikke rekkevidden redusert like mye som for elbiler i kaldt klima. I forhold til energiforbruk og rekkevidde ser utviklingen slik ut: Hydrogenforbruk 1 kg H 2 / 100 km 0,8 kg H 2 / 100 km 0,6 kg H 2 / 100 km Bensinekvivalent 0,38 liter / mil 0,30 liter / mil 0,23 liter / mil Rekkevidde km km km 9 brenselcelle elektrisk motor Karakteristika Mercedes Benz B-klasse: Middels stor familiebil Tilnærmet lydløs framdrift Høy komfort (klimaanlegg etc.) Rekkevidde 375 km Fylletid 3 minutter hydrogentanker Hydrogendrevne brencelsellebiler har elektrisk motor, akkurat som elbiler med batteri. Men strømmen kommer i stedet fra et innebygd og utslippsfritt mini-kraftverk (brenselcellen) som drives med hydrogen fra bilens tanker. 1. On the Road in 2035, Massachusetts Institute of Technology, s. 33

10 hydrogenrådet: handlingsplan Hydrogenrådets hovedanbefalinger for perioden Hydrogenrådet har konkretisert sine strategiske anbefalinger i form av konkrete aksjoner, aktiviteter og tiltak som skal bidra til en styrket nasjonal tilrettelegging for å stimulere norsk forskning og næringsliv, og bidra til effektive virkemidler og mer forutsigbare rammebetingelser innen norsk energi- og miljøpolitikk. Aksjoner, aktiviteter og tiltak er i sin helhet beskrevet i kapittel 9. I dette sammendraget har Hydrogenrådet valgt å fremheve de viktigste anbefalingene for hydrogensatsingen i Norge de kommende årene: Etablere insentiver som sikrer drift av hydrogenstasjoner Hydrogenrådet anbefaler at det utredes og implementeres nye og forutsigbare rammebetingelser/ insentiver som sikrer drift av hydrogenstasjonene inntil disse blir kommersielt drivverdige. Eksempler er grønne sertifikater for nullutslippsdrivstoff, direkte driftsstøtte, konsesjonsordninger, «feed-in»- tariff for salg av hydrogen og krav til drivstoffleverandørene om å installere hydrogenpumper. Opprettholde og styrke virkemidler for effektiv innfasing av nullutslippsbiler Hydrogenrådet anbefaler at insentivene som eksisterer for nullutslippsbiler, opprettholdes til det er elbiler og hydrogenbiler i Norge eller inntil bilene er konkurransedyktige med andre teknologier. Dagens virkemidler bør kompletteres med fritak for merverdiavgift ved leasing slik at leasing og kjøp likestilles. Styrke Transnova Hydrogenrådet anbefaler at budsjettet til Transnova løftes trinnvis til samme nivå som Enova, finansiert gjennom en gradvis økning av drivstoffavgiften. Transnova bør ivareta følgende oppgaver: Etablere en nasjonal plan for energi- og drivstofforsyning til fremtidens kjøretøy Støtte planlegging, bygging og drift av hydrogenstasjoner inntil stasjonene blir kommersielt drivverdige Informere om og koordinere anskaffelser av hydrogenkjøretøy Støtte til innkjøp av de første hydrogenkjøretøyene Styrke satsingen på hydrogen for urban transport/flåtekjøretøy. Øke støtten til transportforskning gjennom utvidelse av mandatet til Energi21 Hydrogenrådet anbefaler styrking av forskning og utvikling på områder innen bærekraftige transportløsninger der norske forskningsmiljøer og industri har spesielt gode forutsetninger til å bidra til produktutvikling og nasjonal verdiskaping. Utnyttelse av energikilder på tvers av stasjonær sektor og transport blir stadig mer fremtredende. Hydrogenrådet anbefaler derfor at mandatet til Energi21 utvides til også å omfatte energi til transportsektoren, da biomasse og elektrisitet vil inngå direkte, eller som kilde til produksjon av miljøvennlige drivstoff (deriblant hydrogen) i nær framtid. Videre anbefaler Hydrogenrådet at satsingen på transport innen NyREN-programmet styrkes i form av økte bevilgninger til Forskningsrådet. Involvere norsk småindustri i det voksende hydrogenteknologimarkedet Norske aktører leverer i dag kun til en liten del av det totale markedet for hydrogenteknologi. Hydrogenrådet anbefaler at det arrangeres en serie regionale workshops med fokus på næringsutvikling innen hydrogenteknologi spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Hydrogenrådet anbefaler videre at Innovasjon Norge identifiserer og følger opp spesielt de brukerstyrte forskningsprosjektene i Forskningsrådets portefølje på hydrogenområdet med tanke på næringsutvikling. Finansiere nasjonale fyrtårnprosjekter innen hydrogenteknologi Innenfor visse teknologiområder har norske aktører forutsetninger og kompetanse som gjør at man bør igangsette fyrtårnprosjekter som vil bidra til teknologi- og næringsutvikling. Slike prosjekter fordrer et bredt sammensatt konsortium med sterk industriforankring og vil ha et betydelig omfang som vil gi oppmerksomhet internasjonalt. En videreføring av Miljøteknologiordningen kan være et egnet instrument for finansiering av slike prosjekter. Eksempler på relevante prosjekter kan være: Hydrogenproduksjon i forbindelse med CCS og som nettbalansering med elektrolyse og brenselceller, bruk av brenselceller i skip og for landstrøm i havner, transportløsninger ved flyplasser, samt hydrogen og brenselceller til

11 sammendrag 11 Hydrogenrådets viktigste anbefaling for perioden er at det etableres insentiver som sikrer drift av hydrogenstasjonene som allerede er etablert. Her bilde av Ordfører Fabian Stang og SINTEF-direktør Unni Steinsmo under åpningen av hydrogenstasjonen på Gaustad i slutten av november 2011, den femte stasjonen i HyNor-nettverket (www.hynor.no). Foto: Jöran Fagerlund, H2movesScandinavia. energisystemer for avsidesliggende områder med svak eller ingen nettilknytning. Hydrogenrådet anbefaler at ulike potensielle nasjonale fyrtårnprosjekter evalueres og at det settes av midler til å finansiere minst to slike store prosjekter innen utgangen av Utrede potensialet for storskala eksport av bærekraftig hydrogen fra Norge Norge har et kollektivt ansvar for å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og bruk av energi, etter fire tiår med storstilt eksport av fossile energikilder. Produksjon og eksport av bærekraftig hydrogen kan være Norges bidrag til reduksjoner i utslipp langt utover landets grenser, og samtidig bidra til styrket konkurranseevne for den norske industrien. Hydrogenrådet anbefaler at det utarbeides en NOU med formål å vurdere potensialet for storskala eksport av bærekraftig hydrogen basert på norske energiressurser. Stille krav til andel nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser av kjøretøy og transporttjenester Flåtekjøretøy vil utgjøre et naturlig første trinn for introduksjon av hydrogenkjøretøy, da slike anvendelser vil bidra til bedre utnyttelse av infrastruktur for hydrogen som drivstoff. Hydrogenrådet anbefaler at det stilles krav til andel nullutslippskjøretøy ved statlige, fylkeskommunale og kommunale anskaffelser av kjøretøy og transporttjenester for å tilrettelegge og fremskynde innfasing av nullutslippskjøretøy.

12 12 hydrogenrådet: handlingsplan

13 DEL 1 NORGES ROLLE I DEN INTERNASJONALE UTVIKLINGEN

14 hydrogenrådet: handlingsplan Hydrogenmarkedet etableres nå Norge har mye å tjene på å bevare pionérrollen 14 Internasjonalt ledende bilindustri og europeiske energiselskaper er nå tydelige på at hydrogen vil spille en sentral rolle både som drivstoff i transportsektoren og som energilagringsmedium for en stadig økende portefølje fornybare energikilder. Brenselceller er allerede konkurransedyktige i enkelte nisjemarkeder og norske aktører er i posisjon til å kunne ta markedsandeler. Naturressurser og kompetanse gjør at Norge har inntatt en pionérrolle i utviklingen, og vi har mye å tjene på å bevare denne Hydrogen som drivstoff I september 2009 signerte verdens 9 største bilprodusenter 1 en erklæring om at de vil lansere brenselcellebiler i markedet i Parallelt med dette er planer for å bygge ut 1000 fyllestasjoner for hydrogen i Tyskland innen 2020, lansert av ledende europeiske energiselskaper. Tyske myndigheter er direkte involvert i hydrogensatsingen, som initiativtaker til et tiårig nasjonalt innovasjonsprogram for hydrogenteknologi (NOW 2 ), med et totalbudsjett på 1,4 mrd (se faktaboks s. 23). Høsten 2010 ble det publisert en europeisk industriledet analyse som tar for seg innfasing av miljøvennlig kjøretøyteknologi samt utbygging av infrastruktur fram mot år Analysen tar utgangspunkt i at utslippene fra veitransport må reduseres med hele 95% for å nå en totalreduksjon på 80% i CO 2 -utslippene innen Det konkluderes med at dette kun kan oppnås ved å satse bredt på en portefølje av ulike framdriftsteknologier og drivstoff. Analysen 3, også kjent som Koalisjonsrapporten, er utarbeidet av McKinsey & Company på basis av tallmateriale fra 11 europeiske, amerikanske og asiatiske bilprodusenter, seks europeiske energiselskaper og ti leverandørbedrifter til bil- og energisektoren. Analysen poengterer at de ulike kjøretøytypene vil spille kompletterende roller: Elbiler er ideelle som små biler og for kortere distanser Hydrogenbiler er ideelle for middels til store biler og lengre distanser Plug-in-hybrider kan redusere CO 2 -utslippene betydelig sammenliknet med konvensjonelle biler med forbrenningsmotorer på kortere distanser eller ved bruk av biodrivstoff Halvparten av alle biler i Europa er klassifisert som middels til store biler. Disse har mer enn gjennomsnittlig kjørelengde og står for 75 prosent av CO 2 -utslippene fra biltrafikken. «Hydrogenbiler utgjør derfor en kostnadseffektiv lavutslippsløsning for en stor andel av personbilflåten», heter det i rapporten. Små biler med korte årlige kjørelengder, som dermed lettest kan erstattes av elbiler, utgjør 13 prosent av Europas bilpark, men står kun for 5 prosent av den europeiske CO 2 -utslippene. Sist, men ikke minst viser analysen at utbygging av hydrogeninfrastrukturen ikke blir mer kostbar enn utbygging av ladeinfrastrukturen «Etablering av hydrogenstasjoner blir ikke mer kostbart enn utbygging av ladestasjoner for elbiler og ladbare hybrider.» Koalisjonsrapporten 3 1 Daimler, Ford, General Motors/Opel, Honda, Hyundai, Kia, Renault, Nissan og Toyota 2 Nationale Organization Wasserstoff, 3 A Portfolio of Powertrains for Europe: A Fact Based Analysis,

15 DEL 1: Norges rolle i den internasjonale utviklingen til elbiler og ladbare hybrider. Beregninger viser at kostnaden for hydrogendistribusjon og forhandlernettverk vil komme ned i 1000 til 2000 per bil, når dette gjøres i stor skala. Infrastrukturkostnaden for hydrogen utgjør kun fem prosent av totalkostnaden for å fase inn hydrogendrevne brenselcellebiler. Til sammenlikning koster utbygging av ladestasjoner for el-biler og ladbare hybrider mellom 1500 og 2500 per bil, uten at oppgradering av el-nettet er medregnet 4. EU-kommisjonen publiserte våren 2011 et veikart for hvordan man ser for seg at man kan oppnå en CO 2 - reduksjon på 80% innen Veikartet skisserer en reduksjon i CO 2 -utslippene fra transportsektoren på 60%, og tilsvarende høyere reduksjon av CO 2 - utslipp i andre sektorer, deriblant en 100% reduksjon av CO 2 -utslippene innen stasjonær kraftproduksjon. I EU White Paper on Transport 6 som kom høsten 2011 er transportmålet beskrevet nærmere, og i løpet av 2012 vil en strategi for implementering bli lansert. I rapporten går man ut fra at utslippsreduksjonene vil komme som en kombinasjon av flere tiltak, på samme måte som i analysen beskrevet over. Man antar at fly, tungtransport og maritime applikasjoner vil kunne ha 40% inndekning av biodrivstoff innen 2050, og at andelen biodrivstoff i persontransport ellers vil utgjøre mellom 15 og 25%. Resten av utslippsreduksjonene innen transportsektoren forventes å komme gjennom effektivisering, hybridisering og elektrifisering (el- og hydrogenbiler). Konklusjonen er at store utslippskutt må tas i transportsektoren de kommende årene. Overgangen til elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder vil bane vei for en storsatsning på elbiler og hydrogenbiler. Innfasing av begge disse elektriske kjøretøytypene vil være avgjørende for å nå utslippsmålene Hydrogen som energilagringsmedium Behovet for energilagring øker etter hvert som elektrisitetsproduksjonen fra ikke-kontinuerlige fornybare energikilder stiger. Tyske og danske myndigheter er spesielt engasjert i hydrogen knyttet til vindkraft. Hydrogens rolle som energilagringsmedium blir nå vurdert både i International Energy Agency og i EU 7. Det finnes en rekke muligheter for å lagre energi fra perioder der man har overskudd til perioder der etterspørselen overgår produksjonen. Blant de ulike lagringsalternativene utmerker hydrogen seg overlegent volummessig når store energimengder skal lagres over uker og måneder. I oktober 2011 ble et nytt demonstrasjonsprosjekt innenfor dette området igangsatt i Prenzlau, Tyskland. 8 Prosjektet er et samarbeid mellom Vattenfall, Enertrag, Total og Deutsche Bahn, hvor målet er å maksimere energiutnyttelsen fra en vindpark gjennom å produsere hydrogen ved elektrolyse 9, og deretter bruke det som drivstoff i transportsektoren eller gjennom å oppgradere biogass med hydrogen til strøm- og varmeproduksjon. Bilprodusentene ønsker også økt fokus på hydrogen som energilagringsmedium velkommen da dette skaper et felles, større marked og synergier. 15 I den prekommersielle fasen samarbeider bilprodusentene om introduksjon av hydrogenbiler. Under åpningen av hydrogenstasjonen på Gaustad i november 2011 møttes blant andre Sae Hoon Kim fra Hyundai-Kia (t.v.), Katsuhiko Hirose fra Toyota og Peter Fröschle fra Daimler. Foto: Jöran Fagerlund, H2movesScandinavia. 4 Forutsatt 1 ladepunkt per 2 biler, iht rapporten A Portfolio of Power Trains for Europe, fotnote FCH JUs utlysning for 2011, kw (120 Nm3/h) kapasitet

16 hydrogenrådet: handlingsplan Tidligmarkeder for hydrogenteknologi Kostnaden for brenselceller er nå kommet ned på et nivå som gjør at teknologien er konkurransedyktig i enkelte nisjemarkeder selv i små serier. Dette gjelder strømforsyning til kritiske applikasjoner (for eksempel sykehus og serverparker), reservestrøm for telekommunikasjonsinstallasjoner og som erstatning for batterier eller diesel i gaffeltrucker. Brenselceller for bruk i personbiler er ifølge US Department of Energy konkurransedyktige i et produksjonsvolum på en halv million enheter per år 10. Bilprodusentene har erklært at de vil lansere sine brenselcellebiler i markedet fra I løpet av få år vil behovet for komponenter til hydrogenindustrien øke kraftig, og Toyota, Hyundai-Kia og Daimler, som har gode relasjoner til Norge, er tydelige på at underleverandører til framtidens hydrogenbiler må på plass for at industrien skal lykkes i markedet. I Norge finnes allerede selskaper som Kongsberg Automotive og Raufoss Fuel Systems, som er aktuelle som komponentleverandører til hydrogenbiler. Norge har også industri som kan levere produkter til det framvoksende hydrogenteknologimarkedet innen hydrogenproduksjon og -lagring. Sist, men ikke minst innehar fagmiljøene kritisk og høy kompetanse på en rekke områder som med en styrket nasjonal tilrettelegging gir grobunn for etablering av ny industri på området Norges mulige rolle i den internasjonale utviklingen Hydrogenrådet har identifisert følgende tre hovedområder der Norge vil kunne spille en sentral rolle i en internasjonal: Teknologileverandør Tidligmarked for hydrogenkjøretøy Eksportør av hydrogen Disse er omtalt i de påfølgende avsnitt. Teknologileverandør Det finnes flere eksempler på at land gjennom politiske beslutninger og insentiver har blitt teknologileverandører til internasjonale markeder. Eksempelvis har Danmark arbeidsplasser innen vindkraftindustrien mot Norges innen olje og gassbransjen 11. Norge har likeledes betydelige muligheter innen hydrogenteknologi, og kan gjennom stimuli til eksisterende industribedrifter og nyetableringer få en tilsvarende sterk posisjon som den vi nå har innen olje- og gassbransjen. Potensialet for verdiskaping er nærmere beskrevet i Kapittel 4. Tidligmarked for hydrogenkjøretøy Norges og Danmarks høye avgiftsnivå på kjøretøy gir en ekstra frihetsgrad for tidlig innfasing av miljøvennlige kjøretøy. For å representere et marked av en viss størrelse, er samarbeidet på tvers av landegrensene viktig i fasen før kommersiell introduksjon. Den Koreanske bilprodusenten Hyundai-Kia har vist stor inter- Signering av intensjonsavtale mellom representanter for Scandinavian Hydrogen Highway Partnership, Island og Hyundai-Kia Motors, i Seoul, Korea i januar Dr. Sunita Satyapal, Program Manager, U.S. DoE, Fuel Cell Technologies Program, Brussel, november Statistisk sentralbyrå.

17 Photo: Norsk Hydro / StatoilHydro Photo: Roar Linde eld / StatoilHydro DEL 1: Norges rolle i den internasjonale utviklingen esse for de nordiske markedene og signerte i januar 2011 en intensjonsavtale med Scandinavian Hydrogen Highway Partnership 12, derunder norske HyNor, om å forberede leveranse av hydrogenbiler til Norden. Norsk avgiftspolitikk på nullutslippsbiler er blant driverne for bilprodusentenes interesse for å levere sine første serier av hydrogenbiler til Norge. Norge vil dermed kunne få en vesentlig større andel hydrogenkjøretøy på veiene og dermed redusere utslippene fra transportsektoren tidligere enn de fleste andre land. En rekke av de anbefalinger som er gitt i denne nasjonale handlingsplanen går i retning av å sikre Norge tilgang til hydrogenbiler, som i tillegg til utslippsreduksjonene, vil heve den nasjonale kompetansen på området og gi grobunn for næringsutvikling. Eksportør av hydrogen Med utgangspunkt i Norges store energiressurser, både fossile og fornybare, er ulike alternativer for storskala eksport av energi til Europa vurdert som en del av NorWays-prosjektet 13. Studien antar at energien leveres til Hamburg i form av hydrogen som drivstoff for den europeiske transportsektoren. Energikildene i studien omfatter naturgass fra Nord- og Sør-Norge samt on-shore vindkraft fra Finnmark og off-shore vindkraft fra Nordsjøen. Omforming til hydrogen både i Norge og Tyskland inngår i studien, og deponering av CO 2 anses som mulig både på norsk sokkel og i Tyskland. Transportalternativer som er vurdert er rørledninger, flytende hydrogen på skip, og høyspenningslikestrømskabler. Åtte ulike energikjeder ble vurdert i et kilde-til-gravperspektiv mht virkningsgrad, utslipp av drivhusgasser og andre miljøaspekter, kostnader, samt tilgang på nasjonal kompetanse i FoU-miljøer og hos industriaktører. Økonomisk og energimessig sett er eksport av hydrogen i rørledninger og i flytende form på skip mest interessant sammenliknet med eksisterende alternativer i form av naturgassrørledninger og elektriske kabler. Utnyttelse av nasjonal kompetanse i form av videreforedling av energiressursene innenlands vil gi økt nasjonal verdiskaping. Hovedkonklusjonen fra arbeidet er at hydrogen basert på norske energiressurser kan leveres til den europeiske transportsektoren til konkurransedyktig pris sammenliknet med dagens konvensjonelle drivstoff i et perspektiv. NorWays Core Message and Execu ve Summary May 2009 Recommenda ons to the Norwegian Government for the implementa on of hydrogen as transporta on fuel in Norway Figur 1: NorWays-studien gir anbefalinger til norske myndigheter, bla innen eksport av hydrogen «Hydrogen basert på norske energiressurser (naturgass og vindkraft) kan leveres som drivstoff til den europeiske transportsektoren til konkurransedyktig pris i et perspektiv.» NorWays-studien Scandinavian Hydrogen Highway Partnership er en sammenslutning av norske HyNor, Hydrogen Sweden og Hydrogen Link (Danmark). 13 Chr. Stiller et al. Options for CO2-lean hydrogen export from Norway to Germany, Energy 33 (2008) ,

18 hydrogenrådet: handlingsplan Hvorfor hydrogen? Internasjonale drivkrefter og nasjonale forpliktelser 18 Internasjonale drivkrefter for introduksjon av hydrogen i energisystemet spenner vidt, fra globale utfordringer, via ressursknapphet til lokal forurensning. Dette kapitlet tar for seg disse aspektene, og munner ut i Norges forpliktelser i et internasjonalt perspektiv Klimaendringer Verden står i dag overfor en av de største utfordringene noensinne; å redusere klimagassutslippene tilstrekkelig til å begrense den globale oppvarmingen. I september 2009 ble både EU og G8 14 -ledere enige om at CO 2 -utslipp må kuttes med 80% innen 2050 for at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 2 o C, som anbefalt av FNs klimapanel (IPCC). Dette innebærer i praksis en samlet reduksjon av CO 2 -utslipp fra elektrisitetsproduksjon, transport og bygninger på 90 95% 15. For å oppnå dette må store endringer finne sted i verdens energisystem, og det krever at nye energiteknologier blir utviklet og tatt i bruk. International Energy Agency (IEA) karakteriserer de endringene som kreves som en energirevolusjon, og påpeker i sine analyser at en rekke nye teknologier må på plass innen 2050 for at 2 o C-målet skal nås. En del av utslippskuttene kan realiseres ved hjelp av energieffektivisering, men dette alene er ikke nok. Det er også avgjørende at de energiteknologiene som utvikles, blir implementert og tatt i bruk i de globale markedene. Budskapet fra IEA er at det ikke finnes noen enkel løsning for å oppnå dette, men at FoU og implementering må foregå innenfor en bred portefølje av teknologier. I følge IEAs Blue Map scenario 16 må hydrogen imple- menteres som drivstoff i transportsektoren for at IPCCs 2 o -mål kan nås. Det forutsettes videre at hydrogendrevne kjøretøy blir kommersielt tilgjengelige i 2020, og at hydrogen- og elbiler fra 2030 vil få en stadig større andel av personbilmarkedet. Fra 2040 må hydrogen- og elbiler utgjøre hovedtyngden av bilparken Forsyningssikkerhet og ressursknapphet I USA og EU er forsyningssikkerhet blant de viktigste drivkreftene for å dreie energibruken bort fra olje og gass importert fra politiske ustabile områder, til utnyttelse av innenlands tilgjengelige energiressurser som kull, kjernekraft og lokale fornybare energikilder. I Japan er ressursknapphet den viktigste drivkraften for å legge om energisystemet, og med kjernekraftulykken i Fukushima våren 2011 har fornybar energi fått et styrket fokus. Japan importerte i % av den energien som forvaltes innenlands 18, og er dermed på mange måter i en diametralt motsatt situasjon fra den Norge er i, hvor energiproduksjonen er 6 7 ganger større det innenlandske energiforbruket. I Norge er hverken forsyningssikkerhet eller ressursknapphet sterke drivkrefter for å endre energisystemet, men i et lengre tidsperspektiv må det etableres en erstatter for den store eksporten av olje og gass dersom Norge ønsker å opprettholde posisjonen som energinasjon. Norges produksjon av olje nådde sitt maksimum i 2000, og produksjonen har siden falt markant, se Figur 2. Gassproduksjonen er fremdeles på vei opp i Norge, og kamuflerer i så måte det store fallet i oljeproduksjon 19. Det store oljefunnet som ble gjort høsten Figur 2: Norges oljeproduksjon i millioner normal kubikkmeter (mill m 3 /år) fra 1970 til Kilde: Oljedirektoratet, 14 G8 (gruppen av åtte) er en koalisjon av de åtte ledende industrinasjonene i verden Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia, Canada, og Russland. 15 McKinsey Global GHG Abatement Cost Curve; International Energy Agency World Energy Outlook 2009; US Environmental Protection Agency; European Environment Agency (EEA) 16 I motsetning til Baseline scenario basert på tall fra World Energy Outlook 2009, hvor man antar at myndigheter ikke introduserer nye energi- og klima-politiske tiltak, er Blue Map scenariet mål-orientert og tar sikte på å redusere de globale CO 2 -utslippene med 50% mot 2050 (sammenlignet med 2005-nivåer). 17 IEA Energy Technology Perspective report 2010, s

19 DEL 1: Norges rolle i den internasjonale utviklingen 2011, Johan Sverdrup, vil imidlertid kunne bremse den nedadgående trenden for produksjon av olje i Norge i en periode fremover Lokale og regionale miljøutfordringer Lokal forurensning i storbyene i California ga støtet til Zero Emission Vehicles (ZEV)-initiativet i Transportsektoren forårsaker utslipp som er direkte miljø- og helseskadelige og inkluderer CO, NO x, SO x, partikler fra forbrenning, samt veistøv. Dette er spesielt et problem i byene i Norge, og har blitt kraftig forverret de senere årene, primært grunnet overgangen fra bensin- til dieselbiler, da dieselbiler slipper ut ganger mer NO x enn bensinbiler 20. Disse utslippene forverres ytterligere på kalde vinterdager, og kommer da opp i nivåer definert som helseskadelige. Utslipp fra båttrafikk er også lokalt store i havneområder i de fleste norske byer langs kysten og i fjorder i turistsesongen. I valg av transportløsninger for slike områder, må derfor utslipp av de ovennevnte gasser tas med i betraktningen Norges forpliktelser og kollektive ansvar Norges klimaforpliktelser knyttet til Kyoto-protokollen tilsier at vi kan øke vårt CO 2 -utslipp med 1% i forhold til 1990 innen utgangen av Kyoto-perioden Norske myndigheter har satt som mål at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10% (fra +1% til -9%), noe som ble reflektert i statsbudsjettet for 2011, hvor det ble lagt opp til at staten skulle kjøpe kvoter tilsvarende millioner tonn CO 2 i perioden Gjennom Klimaforliket (2008) ble målet for reduksjon i utslipp satt til millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2020, samt at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030 gjennom kjøp av kvoter. Myndighetene har videre uttalt at omlag 2/3 av utslippsreduksjonene skal realiseres nasjonalt 22. Norske CO 2 -utslipp, knyttet til olje- og gassvirksomheten og innen veitrafikken har økt med 30% siden Samtidig har utslipp av CH 4, N 2 O, og andre klimagasser sunket, og omregnet i CO 2 -ekvivalenter er den totale stigningen i klimagassutslipp siden 1990 på 8% 23. Det er dermed klart at vi ikke vil kunne innfri Kyoto-forpliktelsene innen Samtidig vil de ambisiøse målene for 2020 kun nås dersom svært effektive virkemidler settes inn. Norge er nå verdens 8. største eksportør av olje og nest største eksportør av naturgass 24. Tar vi vår eksport av olje- og gass med i regnestykket, og de utslipp som dette skaper når disse forbrennes i mottakerlandene, er CO 2 -utslippet knyttet til norsk verdiskaping på 500 mill. tonn/år, tilsvarende omlag 1,5% av det globale utslippet i Med en global befolkning på ca 7 mrd. mennesker, tilsvarer dette utslipp fra ca 100 millioner mennesker. Utslippet fra utnyttelse av norsk olje og gass regnes imidlertid inn i mottakerlandene CO 2 -regnskap. Over årene har Norge hatt inntekter fra denne virksomheten på nærmere 6000 mrd. kroner 26. Hvorvidt ansvaret for utslippene hviler på kjøper eller selger, debatteres i ulike fora. Hydrogen-rådet er av den oppfatning at disse inntektene gjør at vi i Norge har et kollektivt ansvar for å bidra til å redusere CO 2 -utslippene utover det vårt nasjonale utslipp tilsier. 19 CO 2 -utslipp med opprinnelse i Norge Tonn CO Totale CO 2 -utslipp fra forbrenning av olje og gass produsert på norsk sokkel Nasjonale CO 2 -utslipp CO 2 -utslipp fra landbasert kraftproduksjon Figur 3: CO 2 -utslipp fra forbrenning av olje og gass produsert på norsk sokkel, sammenliknet med Norges nasjonale CO 2 -utslipp og landbasert kraftproduksjon TØI-rapport 1168/2011, NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Kyoto-forpliktelsen/ IEA Key World Energy Statistics Tall for år 2009 for olje og 2010 for gass. 25 cdiac.ornl.gov/trends/emis/prelim_2009_2010_estimates.html 26

20 hydrogenrådet: handlingsplan Fundament for en ny, nasjonal visjon for hydrogen Strategiske føringer og ambisjoner Hydrogens plass i Norge bakgrunn Hydrogenutvalget, også kjent som Aam-utvalget 27, presenterte i 2004 tre hovedbegrunnelser for en norsk hydrogensatsing; våre store naturgassressurser, miljøargumentet og potensialet for næringsutvikling. Regjeringens respons på Aam-utvalgets rapport ble oppsummert gjennom Strategien fra OED og Samferdselsdepartementet 28. Hydrogenrådets første Handlingsplan 29 ble lansert i desember 2006 og var primært en operasjonalisering av Aam-utvalgets anbefalinger i form av konkrete aksjoner, aktiviteter og tiltak (se Vedlegg 1). Hydrogenrådets mandat og nåværende sammensetning er gitt i Vedlegg 2. En rekke dokumenter og prosesser har bidratt til at hydrogens aktualitet og plass står i et noe annet lys i dag enn i Av de som har hatt og vil ha størst betydning er Energi21, Soria Moria II, Klimakur2020 og Energiutvalget: energi 21 Energi21 ble etablert av Olje- og energidepartementet i 2008 og har som formål å utarbeide og implementere en nasjonal strategi for forskning og utvikling innenfor energisektoren i Norge. Mandatet har vært begrenset til stasjonær produksjon og forbruk av energi, samt CO 2 -fangst. Styret i Energi21 erkjenner at mandatet er noe begrensende, i og med bruk av elektrisitet og biomasse som drivstoff er økende, og dermed en integrert del av energisystemet. Energi21 anbefaler derfor at energisektoren som helhet vurderes i fremtidige strategier. Dette er i tråd med det innspill som Hydrogenrådet har sendt til Energi21, hvor rådet understreker at energisystemet må sees mer under ett, spesielt med tanke på økningen i elektrifisering av transportsektoren og økt bruk av biodrivstoff. soria moria ii I tiltredelseserklæringen for dagens regjering står det at «Regjeringen vil redusere klimautslippene og effektivisere ressursbruken i transportsektoren. Regjeringens samferdselspolitikk skal bidra til å nå målene i klimapolitikken. (...) Norge skal være et foregangsland i å ta i bruk miljøteknologi og fornybar energi i transportsektoren.» Videre skal «regjeringen innen 2013 vedta en tiltaksplan for raskere innfasing av kjøretøy med lave eller ingen utslipp.» Det er sannsynlig at denne tiltaksplanen kommer våren Hydrogenrådet ser fram til at de ambisjoner som er lagt i Soria Moria II-erklæringen følges opp med konkrete tiltak og effektive virkemidler som også omfatter hydrogenkjøretøy og -stasjoner. klimakur2020 På oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet Klima- og forurensningsdirektoratet, sammen med NVE, SSB, Statens vegvesen og Oljedirektoratet en oversikt over konkrete tiltak for å redusere CO 2 -utslippene innenlands i Norge frem mot 2020 og en analyse av virkemidler for å gjennomføre tiltakene. Resultatene ble offentliggjort i februar Stortinget skal ta stilling til hvilke tiltak fra Klimakur 2020 som skal gjennomføres og dette behandles i Klimameldingen som ble lagt fram «På lang sikt er det eksempelvis muligheter for verdiskaping basert på utnyttelse av norsk kompetanse og fortrinn innen ( ), brenselceller, samt hydrogenproduksjon» Energiutvalget (Nou 2012: 9) 27 Hydrogenutvalget, ledet av Sverre Aam (direktør for SINTEF Energi AS) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 20.juni 2003 (av OED og SD) og leverte sin rapport 1.juni 2004, NOU 2004:11, med tittelen Hydrogen som fremtidens energibærer (ISBN )

Norge en foregangsnasjon innen hydrogen HVORDAN VI KAN BEVARE PIONÉRROLLEN

Norge en foregangsnasjon innen hydrogen HVORDAN VI KAN BEVARE PIONÉRROLLEN Norge en foregangsnasjon innen hydrogen HVORDAN VI KAN BEVARE PIONÉRROLLEN Steffen Møller-Holst Leder av Hydrogenrådet Transnovakonferansen, Handlingsplan 9.mai 2012 2015 Hydrogenrådet Oppnevnt av Olje-

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Status? 12 hydrogenbiler i Norge nå Hyundai selger

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU Energiseminar LNL/BI, Mot fornybar kraft og

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Muligheter og utfordringer SINTEF-SEMINAR Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo, 10.april 2014 Liv Øvstedal og Steffen Møller-Holst SINTEF Norges komparative fortrinn Visjonære politikere Energi Natur Kompetanse

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Transnovakonferansen 2012

Transnovakonferansen 2012 Transnovakonferansen 2012 - for bærekraftig mobilitet Rica Hell Hotel 9. mai Trond Moengen Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova i dag Utfordringer Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hydrogensatsningen i Norge

Hydrogensatsningen i Norge Hydrogensatsningen i Norge Transnovakonferansen 2012 Jan Carsten Gjerløw Daglig leder, Hynor Lillestrøm AS Den Europeiske transport-fremtiden Basert på faktiske og konfidensielle data fra mer enn 30 forskjellige

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

HyNor. Hydrogenveien i Norge. Oslo 28. september 2006 Ulf Hafseld, Prosjektleder

HyNor. Hydrogenveien i Norge. Oslo 28. september 2006 Ulf Hafseld, Prosjektleder HyNor Hydrogenveien i Norge Oslo 28. september 2006 Ulf Hafseld, Prosjektleder HyNor sin målsetning Prosjektet ble etablert i 2003 med målsetning om en bred markeds-demonstrasjon av hydrogen i transportsektoren

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Hydrogen; produksjon og bruk

Hydrogen; produksjon og bruk Hydrogen; produksjon og bruk Jämtland & Trøndelag som fossilfri energiregion!? Steffen Møller-Holst Leder av Hydrogenrådet Markedsdirektør H 2 & BC Seminar 8.mai 2014 Rica Hell Hotell, Stjørdal Teknologi

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER SOLAR ENERGY IS GROWING RAPIDLY HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Øystein Stray Spetalen Investor og Styremedlem i NEL ASA 1 DET FOSSILE DRIVSTOFFMARKEDET ER ENORMT $ 8 MRD PER DAG 2 SOLENERGI VOKSER HURTIG Gigawatt

Detaljer

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted 06.11.08 Agenda

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Toyotas vei inn i fremtiden

Toyotas vei inn i fremtiden Toyotas vei inn i fremtiden Espen Olsen, informasjonssjef, Toyota Norge. Agder Energi-konferansen 27/05/2015. date dato 01/06/2015 - page 2 Toyota Motor Corporation Verdens største bilprodusent i 2014.

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Classification: Internal Status: Draft Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Anne Marit Hansen, forretningsutvikler Hydrogen og leder HyNor Oslo Energidagene 16-17.oktober, 2008

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Teknaseminar 30.10 Agenda Kort om energi og klimagassutslipp Kort om

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Norge Sverige. imiev. Leaf

Norge Sverige. imiev. Leaf Elbilvirkemidlene 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Norge Sverige 4000 2000 imiev Leaf 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vi har sammenlignet total cost of ownership for

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer