Sandefjord Kommune. Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel. Sluttrapport. Dato:

Transkript

1 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel Sluttrapport Dato:

2 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel Utgave/dato: Sluttrapport Arkivreferanse: Lagringsnavn rapport Oppdrag: KU- nye byggeområder i kommuneplan for Sandefjord Oppdragsbeskrivelse: Innspill til KU for nye byggeområder i kommuneplan.) Oppdragsleder: Donald Campbell Fag: Plan og urbanisme Tema Konsekvensutredninger Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sven Venske, Kristin Gjesdal

3 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sandefjord kommune for å vurdere konsekvenser av arealinnspill til kommuneplanens arealdel. Asbjørn Dag Hansen har vært Sandefjord kommunens kontaktperson for oppdraget. Oppdraget ble utført av Åse Marit Rudland Flesseberg (nyere tids kulturminner) og Kjell Arne Valvik (automatisk fredete kulturminner), Kristin Gjesdal og Sven Venske. Donald Campbell har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Tønsberg, Donald Campbell Oppdragsleder Sigrid Stokke Kvalitetssikrer

4 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 5 Vurderingsgrunnlag... 6 Framgangsmåte Hensikt Beskrivelser og vurderinger Oppsummering Utredning av enkeltområder Bolig 1 Gokstad / Øvre Gokstad gård Moveien / Raveien Virik Sørby Sjøstrand Dverdalsåsen Furustadskogen / Krokemoskogen Ormestad Anillaveien Nord Anillavegen midtre Sandskjæråsen Hollenderåsen Årøveien Fevang GjekstaD Kroken Raveien Nordre Fevang Virik Raveien Solli/Hørdalen Nes Østre Åbol Raveien MO Raveien/Vestre Thuve Neskroken Helgerød Raveien 319 og Søndre Virik Gård og Haneholmveien Elgesem Dronninga, Freberg vestre Hunsrødstubben 11/Hunsrød Helgerød Modalveien Helgerød Furustadskogen/Krokenskogen vest Rødåsen Gokstad Ødegård Mohøyveien Soleveien Soleveien Aasby Hystad vestre/åsly vestre Åsby Åsly

5 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 4 45 Store Berganveien Rønningåsen/Bergan store Hystadveien/Ødegårdsveien Hystadveien/Båtstangveien Bergan store/haneholmveien Bergan store Engstrand Bergan store Haneholmveien 216/Belgau Haneholmveien 211/Belgau på Kiserød Storøyaveien Fritidsbebyggelse 56 Yorkstien Tallakshavn Eianåsen Mefjordveien Vesterøyveien Hagaløkka Strand, Østerøya Gamlefjellet, Strand Østerøyveien Østerøyveien Birkelund, Hjelmlybakken Strand (samlet Vurdering H 07 H 11) Strand Næring 69 Kullerød Syd Pindsle Raveien Danebo

6 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 5 INNLEDNING Sandefjord kommune vedtok i formannskapsmøte å starte arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Planprogram ble vedtatt av bystyret i møte Tidligere ble det satt i gang arbeid med kommunedelplanen for Store Bergan. Dette planarbeidet integreres nå i kommuneplanprosessen. I tråd med kravene i plan- og bygningsloven skal kommunen konsekvensutrede arealbruksendringer i forhold til gjeldende kommuneplan. I praksis vil dette arbeidet omfatte konsekvensutredning som grunnlag for politisk behandling av hvorvidt innspillene skal innarbeides i den reviderte planen eller ikke. Dette grunnlaget kan aggregeres videre til en samlet konsekvensutredning til planbeskrivelsen som følger planen når den blir lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Foreliggende rapport inneholder vurderinger av arealinnspill til nye områder for bolig, næring og fritidsbebyggelse som ønskes vurdert i videre planarbeidet. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i materialet / opplysninger som forslagsstillerne og kommunen har levert. Disse ble kvalitetssikret og supplert med eksisterende kunnskap hentet fra ulike databaser, temakart m.m. Dette er gjort av Asplan Viak i dialog med kommunen. Utredningen omfatter i alt 72 områder, derav 55 boligområder, 4 næringsområder, 12 enkeltområder for fritidsbebyggelse og en samlet vurdering for fritidsbebyggelse i Strand området. I samråd med kommunen ble det valgt at følgende temaer skal utredes for hvert område: Miljø Landskap, naturmangfold, landbruk, kulturminner / kulturmiljø, støy og annen forurensing, klima og energi. Samfunn By- og tettstedsutvikling, attraktivitet for arealbruksformål (bolig / fritidsbebyggelse / næring), barn og unge, friluftsliv / rekreasjon, skole og barnehage, vann og avløp, trafikale forhold / trafikksikkerhet, kollektivtilbud, samfunnssikkerhet (radon / ras / skred / flom / erosjon / høyspentlinje), servicetilbud. Temaene er de samme for områder for bolig, næring og fritidsbebyggelse med følgende unntak: - Temaene «Barn og unges oppvekstsvilkår» og «skole, barnehage» er kun relevant for boligområder. - Strandsonehensyn ble utredet for alle områder for fritidsbebyggelse og kun for de boligområdene der dette er relevant. For hvert deltema gis det en beskrivelse av situasjonen. Konsekvenser er angitt som negativ, positiv eller ingen. Der det er noe positiv eller noe negativ konsekvens er dette angitt som henholdsvis ingen /positiv eller ingen/negativ. Oppsummeringen på slutten av hvert område angir for hvilke områder som har de viktigste positive og negative konsekvenser. Sentrale tema uten vesentlig konfliktpotensial er nevnt under «ingen».

7 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 6 VURDERINGSGRUNNLAG INNSPILL Vurderingene tar utgangspunkt i forslagstillers opplysninger gitt i arealinnspill til kommuneplanrevisjon og kommunedelplan for Store Bergan. I tillegg ble det lagt til grunn eksisterende kunnskap i ulike databaser, temakart, utredninger m.m. Kapasitet av kommunale vann- og avløpsledninger og veger ble vurdert av kommunen selv. Under følger en oversikt over vurderingsgrunnlag sortert etter tema. LANDSKAP Befaring Kommunens temakart for Store Bergan, datert med følgende verdiklassifisering: - Høy verdi - Middels til høy verdi - Middels verdi - Lav til middels verdi - Lav verdi Kommunens temakart 2013, datert med følgende verdiklassifisering: - - A= høy verdi visuelle kvaliteter som er bedre enn det som er vanlig i området - B= høy til middels verdi - C= Middels verdi typisk landskap i området vanlig landskap - D= middels til lav verdi - E= lav verdi lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene NATURMANGFOLD Naturbase ( Artskart ( Kommunens temakart for Store Bergan, datert med følgende verdiklasser: - Verdi A, B, C Kommunens temakart 2013, datert med følgende verdiklasser: - Verdi A, B, C (hva betyr klassifiseringen) LANDBRUK Gårdskart, Kilden ( Kommunens temakart for Store Bergan (SB- områder), datert med følgende verdiklassifisering: - Jordbruk: A (høyproduktiv), B (middels produktiv), C (Mindre produktiv) - Utmark: A (høyproduktiv skog), B (produktiv skog), C (annen utmark) - Dyrkbar mark i skog og myr Kommunens temakart 2013, datert med følgende verdiklassifisering - Jordbruk (verdi A, B og C) - Utmark (verdi A.B, C) - Dyrkbar mark i skog og myr

8 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 7 KULTURMINNER, KULTURMILJØ MUSIT, SEFRAK-registeret. Flyfoto, Historiske flyfoto, skråfoto, kart, topografi og strandlinjekurver O.Rygh «Norske Gaardsnavne»: Kommunens temakart for Store Bergan, datert Temakart Regional plan for bærekraftig arealpolitikk har pekt ut de aller viktigste kulturmiljøene i Vestfold. Tre av disse ligger i Sandefjord kommune. STØY OG ANNEN FORURENSNING Grunnforurensningsdatabasen ( Støysoner i kommuneplanens arealdel, vedtatt fly, skytebane Beregning av støy fra skytebane i framtida, datert Støyvarselkart for Sandefjord, 11/2010 (Statens Vegvesen) Strategisk støykartlegging, 3/2012 (Statens Vegvesen) Støysonekart jernbane, datert (Jernbaneverket) KLIMA OG ENERGI Kart over konsesjonsområdet BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING Temakart gang- og sykkelvegbyen, Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til regionalplan for bærekraftig utvikling, datert FRILUFTSLIV OG REKREASJON Naturbase ( Kommunens temakart for Store Bergan, datert med følgende verdiklasser: - Stor verdi, Middels verdi, Middels verdi bebygd areal, liten verdi - Skiløyper, trase store verdi, stier Kommunens temakart 2013, UTKAST datert , med følgende verdiklasser - Verdi A, B og C - Merkede turstier, skiløyper, snarveier

9 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 8 SKOLE OG BARNEHAGE Kommunens kart over skolekretser Kommunen vil foreta vurdering av skolekapasitet selv. Utredningen av de enkle arealinnspillene begrenser seg til å gi en grov pekepinn på hvor mange barn og ungdommer kan forventes i de nye utbyggingsområdene. I anslaget legges det til grunn 2 boenheter / daa eller antall boenheter oppgitt i arealinnspill, og en gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 2,1 personer / boenhet. Andel av barn og ungdommer av den totale folkemengde i de nye utbyggingsområdene vil variere i avhengighet av boligtype. Om nybygde boliger er typiske for barnefamilier kan et årskull av barn utgjøre opp mot 2 % av den totale folkemengde i et område med nye boliger. De ti årskullene i grunnskolen kan da utgjøre i alt nær 20 % av innbyggerne. Dersom de nye boligene består av dyre blokkleiligheter, vil det i større grad være eldre par uten barn som flytter inn. I slike boområder vil de ti årskullene i grunnskolen være fra 4 % til 8 % (og ikke 20 %) av folkemengden. I vår anslag legger vil til grunn at 17 % av nye innbygger vil være i grunnskolealder, derav 12 % i barneskolealder, og 5 % i ungdomsskolealder. For å ta høyde for variasjoner i en viss grad må det regnes med et spenn på +/- 5 % for barneskoleelever, og +/- 10 for ungdomsskoleelever. Eksempel: Utbyggingsområde med 150 boenheter vil genere totalt 315 nye innbygger. Derav er ca. 38 i alder 6-12 (barneskolealder) og 16 i alder (ungdomsskolealder). Spennvidden vil da være for barneskoleelever 36-40, og for ungdomskolelever Vedr. bruk av tallene for vurdering av skolekapasitet understrekes det at disse baserer seg på ovennevnte variabler, er veldig grove, og hverken er en eksakt øvre eller nedre grense. Det må i tillegg tas hensyn til befolkningsutviklingen i de allerede etablerte boligområdene, og at nye utbyggingsområder utløser flytteprosesser i samme skolekrets eller andre deler av kommunen. VANN OG AVLØP Kommunens hjemmeside Kapasitetsvurdering, Sandefjord kommune / kommunalteknisk planavdeling, datert og SAMFUNNSSIKKERHET Det er vurdert følgende temaer som kommunen anser som mest relevante for de foreslåtte utbyggingsområdene: Flom, erosjon, stormflo, havnivåstigning, skred, ras, radon, høyspentlinje (elektromagnetisk stråling). Vurderingen er basert på registreringer i følgende databaser og temakart: Løsmassedatabase ( Skredatlas ( Radonkart ( Temakart flom og havnivå (Regional plan for bærekraftig arealpolitikk) Kommunens hjemmeside Ytterligere temaene som er av betydning for samfunnssikkerhet (støy og annen forurensning, trafikk / trafikksikkerhet) er omtalt separat for hvert område.

10 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 9 TRAFIKALE FORHOLD Befaring Statens Vegvesens nasjonal vegdatabank TOI`s rapport 1119/2010 Ferie og forbruksundersøkelse 2009 TOI`s rapport 1155/2011 Vurdering av konsekvenser for trafikk begrenses til antatt trafikkøkning, og må for noen områder følges opp med en vurdering av behov for trafikksikkerhetstiltak og standardheving av veier. For kommunale veier foretar kommunen vurderingen selv. Trafikkberegning bolig Som grunnlag for å beregne turproduksjon fra nye boligområder har vi benyttet erfaringsdata fra Vegdirektoratets håndbok 146 «Trafikkberegninger». Turproduksjonen varierer i forhold til beliggenhet til sentrum, boligtype, størrelse på bolig, kollektivdekning m.m. Variasjonsområdet er mellom 2,5 og 5,0 bilturer / boenhet / dag. Vi har lagt til grunn 4,5 bilturer / boenhet / dag med tanke på forholdene som er typiske for Sandefjord. For antall boenheter ble det lagt til grunn 2 boenheter / daa eller det antallet forslagstilleren oppga. Trafikkberegning fritidsbebyggelse For beregning av turproduksjon for fritidsbebyggelse ble det lagt til grunn 50 overnattinger, fordelt på 12 helger og 3,5 uker ferie. I helgene (fre - søn) regnes det med 3 bilturer / hytte, i feriene med 7 bilturer / hytte / uke inkludert fremreise og avreise. Antall overnattinger og fordelingen er basert på TØI`s rapport 1155/2011. Bilturer er basert på erfaringstall. For antall hytter ble det lagt til grunn en tetthet på 1 hytte /daa eller forslagstillers anslag. Trafikkberegning næring Kontor 90 % BRA (jfr. pkt i forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk for områder utenfor sentrum), 4 arbeidsplasser / 100 m2 kontorareal; 2,5 bilturer per arbeidstaker på hverdager. ÅDT: bilturer på hverdager x 0,7. Industri 90 % BRA (jfr. pkt i forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk for områder utenfor sentrum), 1,5 arbeidstaker / 100 m2, 3,5 bilturer / arbeidstaker på hverdager; ÅDT: bilturer på hverdager x 0,7. Dagligvare m2; Bilturer: bilturer / 100 m2 på hverdager; ÅDT: bilturer på hverdager x 0,8. Annen handel Faktor 0,3 av bilturer for dagligvare, på hverdager og ÅDT. KOLLEKTIVTILBUD VKT`s ruteopplysning Temakart Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

11 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 10 FRAMGANGSMÅTE HENSIKT Denne samlingen av informasjon skal benyttes som første trinn i arbeidet med å prioritere arealer for omdisponering til andre formål i kommuneplanarbeidet. Det er derfor av betydning å forsøke å skille områdene med hensyn til hvilke verdier områdene har og hvilke virkning en omdisponering kan komme til å få. Vi kan skille mellom verdier knyttet til arealene, egenskaper ved arealene og hvor egnet de er til de nye formålene de kan få. I forbindelse med planarbeidet vil områdene vurderes samlet og i forhold til ønsket måloppnåelse knyttet til utviklingen av Sandefjord kommune. BESKRIVELSER OG VURDERINGER BESKRIVELSE AV OMRÅDENE Omtalen av de enkelte områdene er i hovedsak hentet fra innspillene til planarbeidene. De er supplert med befaringer og karttolkning. Temaene er fastsatt av Sandefjord kommune og er i hovedsak gjennomgående for alle typer områder. Forholdet til strandsonen og RPR-O er bare tatt med der de er aktuelle. For områder foreslått til næring og fritidsbebyggelse, er ikke tema som skole, barnehage ol vurdert. VERDI - BETYDNING - I arbeidet med konsekvensutredninger er det vesentlig å ta utgangspunkt i områdenes verdi. For ikke prissatte konsekvenser vil dette bygge på en vurdering av hvilke kvaliteter som forekommer og hvilken rolle disse kvalitetene har i forhold til internasjonal, nasjonal, regional og lokal politikk. Sandefjord kommune og regionale myndigheter i Vestfold har lagt ned et stort arbeid i å fastsette av verdien kommunens arealer når det gjelder en rekke tema. Det gjelder landskap, naturmangfold, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Dette forenkler arbeidet på dette nivået vesentlig. Ved verdiklassifiseringen er det også tatt hensyn til kommunale, regionale og nasjonale mål for temaet. Verdiskalaen som benyttes er i hovedsak tredelt, men for landskap er den femdelt. Kulturmiljø har bare skilt på to verdier. Nasjonal og regionalt viktige kulturmiljø og kulturmiljø som skal behandles på vanlig måte i plansammenheng. For Store Bergan legges områdets egne temakart til grunn. Når begrepet «temakart» benyttes, vises det til de kommunale kartene. Brukes andre temakart, er det vist konkret til disse. For de andre temaene er beskrivelsen av områdenes egenskaper og tilstand forsøkt beskrevet så konkret som mulig i forhold til tilgjengelige data jf. kapitel Vurderingsgrunnlag. OMFANG Størrelsene på arealene med de ulike kvaliteter, verdi eller egenskap er angitt i for hvert område. UTDYPENDE INFORMASJON I tillegg til verdiklassifiseringen og beskrivelser knyttet til egnethet, er det for hvert område gitt en del tilleggsinformasjon. Det vil bla gjelde spesielle registeringer og ytterligere konkretisering av informasjon.

12 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 11 VIRKNING - KONSEKVENS For områdene med arealkvaliteter vil virkning være en funksjon av verdi og størrelse. F.eks. vil omdisponering av et lite areal med lav verdi komme ut med «ingen konsekvens». Omdisponering av et arealmessig stort område med høy verdi vil bli beskrevet som «negativ konsekvens». Mellom disse vil de fleste områdene befinne seg. Her blir det nødvendig å benytte et visst faglig skjønn. Når det gjelder kulturmiljø, vil kjente verdier som vanskelig kan innpasses i forbindelse med eventuell omdisponering, gi «negativ konsekvens». Potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner er vurdert og lagt inn i selve teksten. Sandefjord kommune ønsker ikke å benytte dette som silingskriterium. Eventuelt potensial for funn er derfor ikke innarbeidet i vurdering av virkning. Vi gjør oppmerksom på at for flere områder er potensialet for funn av ikke kjente automatisk fredete kulturminner stort. Som eksempel på andre vurderinger vil rød støysone gi «negativ konsekvens», mens det i gul støysone ofte vil være enklere og støyskjerme og dermed kunne få «ingen» konsekvens. For temaene som beskriver egnethet eller egenskap vil også «positiv konsekvens» bli brukt, dvs her vil hele skalaen bli tatt i bruk. Områdene kan være egnet til det foreslåtte formålet med lett tilgang til ulike servicetilbud. Det kan f.eks. være at omdisponeringen vil bygge opp om gjeldende senterstruktur, kollektivtilbudet osv. Avstand til sentrum og dermed mulighetene for miljøvennlige reisevalg i hverdagen vil gi positiv konsekvens. Det vil også beliggenhet inntil bussruter med relativt høy frekvens. Grensen settes til ca 3 km for avstand til sentrum og ca 500 m til bussholdeplass. Attraktivitet er en oppsummering av flere egenskaper ved områdene, sentrumsnærhet, avstand til service, friluftsområder og sjø samt sol og utsiktsforhold. For fritidsbebyggelse vil vurderingene nødvendigvis bli noe annerledes. Hytter og tema «Klima og energi» og «By- og tettstedsutvikling» har ikke samme betydning for Sandefjords utvikling. Det blir likevel vurdert som positivt at hyttene har god kollektivdekning og nærhet til dagligvarehandel. Mangler de dette, settes likevel virkningen til «ingen». Når det gjelder strandsonen er konsekvensene beskrevet som negative dersom det berøres 100 m beltet og / eller definert strandsone i virkeområdet RPR-O. Etter drøfting med kommunen er ikke innspill med forslag om næringsformål vurdert i forhold til «Regional plan for handel og sentrumsutvikling» og ABC- prinsippet. Vurdering av konsekvenser til temaene «barn og unge / skolevei», «skole og barnehage», «vann og avløp» og «trafikale forhold / trafikksikkerhet» vurderes av kommunen selv. Tilsvarende felter i rapporten er derfor tomme. OPPSUMMERING I oppsummeringen trekker vi fram spesielt positive eller negative forhold. Vi presiserer også konfliktpotensialt for viktige tema. Temaene som har konsekvens ingen / positiv, ingen / negativ m.m. er ikke tatt med i oppsummeringen. Det er gjort for å tydeliggjøre virkningene I feltet «merknad» opplyses det om konfliktpotensialet og / eller momenter som må tas hensyn til i videre planarbeidet. Det gjelder for eksempel ras- og flomfare.

13 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 12 UTREDNING AV ENKELTOMRÅDER BOLIGOMRÅDER 1 GOKSTAD / ØVRE GOKSTAD GÅRD GBnr. 117/1 og 144; 117/2, 117/208, Område nr. B1 og B 2 117/399, 117/390 Dagens formål LNF Foreslått formål Bolig, barnehage Arealstørrelse 127 daa Forslagstiller Gokstad eiendom AS (Bolig) Trygge barnehager (barnehage) Områdebeskrivelse Området omfatter deler av Øvre Gokstad gård. Avgrenset av Øvre Gokstad veg mot nord og boligområder mot syd, øst og vest. Nord for Høyåsveien er det dyrket mark, i sør er det skog. Forslag Inntil 150 boenheter. 3 delt barnehage med tilhørende lekeområder i nordøstlig del av området (3,5 daa). Adkomst fra Gokstadveien via etablerte veger i området/ evt. ny veg. Tema Beskrivelse Konsekvens Miljø Landskap Verdiklasse B (høy til middels verdi). Småkupert skogsterreng i sør og vest, dyrket mark og eldre gårdstun med hage i nord. Den sørvestlige delen ligger betydeligere høyere enn den nordlige delen. Utbygging vil endre landskapets karakter. Bebyggelsen i sørvest vil delvis bli tydelig eksponert mot sør og vest. Naturmangfold Verdiklasse B. Det er registrert hule eiker, store gamle trær og kalkskog i området. Landbruk Kulturminner / kulturmiljø Utbygging kan medføre tap av spesielle naturtyper. Verdiklasse A og B (jordbruk). Verdiklasse B (utmark). Mest fulldyrka jord, ca. 39 daa (svært god jordkvalitet). Noe skog med middels/lav bonitet og uproduktiv skog. Automatisk fredede kulturminner: - Automatisk fredet gravfelt (id 29793) like vest for tunet på Gokstad øvre. Gravfeltet ligger helt inntil den gamle «Melkeveien».

14 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 13 - Automatisk fredet bergkunstlokalitet med en tydelig hugget skålgrop (id 19789) lengst nordvest i utbyggingsområdet. - Like sør for tunet på Gokstad øvre er det registrert en lokalitet med uavklart vernestatus (id 77948). Skipsfigurer skal være hugget i ca 1930, og i RPBA er lokaliteten nevnt som ikke fredet. - Området grenser til nasjonalt viktig kulturmiljø (RPBA) Middels til stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Støy, annen forurensning Klima og energi Samfunn By- og tettstedsutvikling Attraktivitet for bolig Barn og unge, skoleveg Friluftsliv / rekreasjon Skole og barnehage Vann og avløp Trafikale forhold / trafikksikkerhet Nyere tids kulturminner: Eldre gårdstun med fire SEFRAK-registrerte bygg. Lokal verdi. Området ligger 200 m. fra Gokstadvei utenfor støysonene. Liten grad av bilavhengighet. Kort avstand til sentrum, skole, barnehage, nærbutikk og fritidsaktiviteter. Varierende lengde til bussholdeplass. Middels god tilrettelegging for gående og syklende. Den østlige delen av dyrka mark er omfattet av konsesjonsområdet for fjernvarme. 1 km. nordøst for sentrum. Sentralstasjon/ busstasjon (knutepunkt) 1 km. øst for området. Innenfor langsiktig utbyggingsgrense i forslag til RPBA. Beliggenhet i tilknytning til et etablert og attraktivt boligområde. Nærhet til sentrum/ servicetilbud og Presteåsen. Gode sol- og lysforhold. forurensning. Dyrka mark kan brukes til lek på vinterstid. Skogsområdet i vest er egnet til lek og opphold og fungerer som 100 m- skog (lokal verdi). Relativ trygg skolevei. Barna bruker boliggater eller g/s vei langs hovedveier som skolevei. Verdiklasse C. Skogsområdet i vestre del kan brukes til lek og opphold. Viktig stiforbindelse i sør mellom Brydedamveien og Fjellheimveien. Presteåsen 500 m vest for området. Utbygging av skogsområdet vil redusere aktivitetsmulighetene i nærområdet. Potensielt tap av stiforbindelse. Skolekrets: Byskolen. Avstand til skole: 1-2 km. til Gokstad og Sande barneskole, 2 km til Breidablikk ungdomsskole. Avstand til barnehager: m. (Prestekragen, Rudolf Steiner og Breili). Foreslått utbyggingsomfang kan føre til tilflytting av 38 barn i alder av 6-12, og 16 ungdommer i alderen år. Eksisterende vann- og avløpsledninger i Fjellheimveien og Brydedamveien. God kapasitet. Eldre vannledninger inn mot området bør rehabiliteres. Behov for sanering av eldre fellessystem for avløp. Utbyggingen vil gi økt ÅDT med 675 kjøretøy. Hovedtyngden av trafikken vil kunne avvikles via Øvre Gokstadvei uten vesentlige konsekvenser for beboerne. Kan også medføre vesentlig trafikkøkning på interne veier, som er dårlig tilrettelagt til det. / negativ

15 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 14 Kollektivtilbud Radon, ras, skred, flom, erosjon, høyspentlinje Avstand til bussholdeplass: m. til Gokstadveien, m. til Hegnaveien. Regelmessige avganger (hvert 30. til 60. minutt). Hovedsakelig marin strandavsetning, ellers fyllmasse og bart fjell. Moderat fare for radon Marin strandavsetning utløser behov for nærmere grunnundersøkelser. Radon håndteres ihht. TEK 10 Servicetilbud Avstand dagligvare: m. Avstand treningssenter: 500m. Avstand idrettsanlegg: 1.8 km. / positiv Oppsummering Merknad Sentrumsnær og god beliggenhet, nærhet til skoler og barnehager Landbruk (verdiklasse A), tap av ca. 39 daa dyrka mark, potentiel tap av kulturminner, landskap, naturmangfold God kapasitet på vann og avløp. Eldre vannledning må rehabiliteres Potensial for funn av automatisk fredede kulturminner. Ligger innenfor foreslått langsiktig utbyggingsgrense i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Det reduserer konfliktpotensialt vesentlig.

16 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 15 2 MOVEIEN / RAVEIEN GBnr. 41/55 og 41/223 Område nr. B 03 og B 04 Dagens formål LNF Foreslått formål Bolig Arealstørrelse 35 daa Forslagstiller Hotvedmoen eiendomsselskap (41/223), Jan Hvidsten (41/55) Områdebeskrivelse Nordre og vestre del av området er inneklemt mellom bebyggelse langs Raveien og Moveien. Forslag 75 boliger: 50 boliger på eiendommen 41/55, boenheter på eiendommen 41/223 (tett småhusbebyggelse). Adkomst fra Moveien. Miljø Tema Beskrivelse / Vurdering Konsekvens Landskap Verdiklasse B (høy til middels landskapsverdi). Området heller slakt mot sør og er en del av et større sammenhengende jordbruksareal. Utbyggingen vil fremstå som en utvidelse av eksisterende boligområde og vil derfor påvirke landskapsbildet i liten grad. Naturmangfold Verdiklasse C. registeringer i naturbase og artsdatabanken. Landbruk Verdiklasse A (jordbruk). Mest fulldyrka jord, ca. 34 daa (svært god jordkvalitet). Noe uproduktiv skog. Kulturminner / kulturmiljø Støy og annen forurensning Klima og energi Samfunn By- og tettstedsutvikling Utbyggingen vil medføre tap av verdifull dyrka mark. Tap av inneklemte arealer mellom bebyggelsen vurderes som mindre negativ. Det er ikke registrert nyere tids kulturminner og fredete kulturminner innenfor området. Middels potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. En liten del av området er omfattet av gul støysone langs Raveien. Landbruksdrift kan medføre støy, støv og lukt. Virkning e konsekvenser kan reduseres med støyskjerming og buffersone mot jordbruksareal. Liten grad av bilavhengighet på grunn av sentrumsnær beliggenhet, kollektivtilbud og tilrettelegging for gående og syklende. Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. 3 km. nordvest for sentrum. Utvidelse av eksisterende byggesone. langsiktig utbyggingsgrense definert i forslag til RPBA.

17 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 16 Attraktivitet for bolig Barn og unge, skoleveg Friluftsliv / rekreasjon Skole og barnehage Vann og avløp Trafikale forhold / trafikksikkerhet Kollektivtilbud Radon, ras, skred, flom, erosjon, høyspentlinje Servicetilbud. Sentrumsnært beliggenhet med nærhet til servicetilbud og aktivitetsmuligheter. Gode sol- og lysforhold, noe utsikt. Støy fra hovedveger og støy/støv/lukt fra landbruksdrift kan oppleves som sjenerende. Dyrka mark brukes trolig bare på vinterstid. Lekeplasser og aktivitetsmuligheter i nærheten (400 m. til kvartalslekeplass Lasken), kort avstand til Haukerød idrettsanlegg. Trygg skolevei. Verdiklasse: klasse Skolekrets: Haukerød. Avstand til skole: m. til Haukerød og Moe barneskole. Avstand til barnehager: 250 og 600 m. til Haukerød og Veslehaven barnehage. Foreslått utbyggingsomfang kan føre til tilflytting av 19 barn i alder av 6-12, og 8 ungdommer i alderen år. Eksisterende vann- og avløpsledninger langs Moveien og Raveien. Spillvannsledning krysser området. God kapasitet på avløpssystemet. Tilgjengelig brannvann via kommunal ledning er i underkant av det som er anbefalt i PBL. Utbyggingen vil gi økt ÅDT med 338 kjøretøy som ledes direkte til Raveien/ Moveien. Kan medføre gjennomgangstrafikk for noen naboer og økt belastning for beboere langs hovedveier (støy). Adkomst fra Raveien kan være konfliktfull. Avstand til bussholdeplass: 50 m. til Moveien og Raveien. Avgang til Sandefjord sentrum, Horten og Stavern hver 30.minutt. Hovedsakelig marin strandavsetning. Tykk morene langs nordre del av Raveien. Høy og moderat fare for radon. Marin strandavsetning utløser behov for nærmere grunnundersøkelser. Radon håndteres i hht. TEK 10. Avstand dagligvare: 50 m (krysset Moveien/ Raveien) til nærmeste matbutikk. Avstand idrettsanlegg: 400 m. til Haukerød idrettsplass. Avstand Pindsle næringsområde: 1.5 km. Oppsummering av konsekvenser God kollektivtilgjengelighet og nær servicetilbud Tap av dyrka mark (ca. 34 daa), verdiklasse A. Merknad Landskap, naturmangfold, kulturminner, friluftsliv/rekreasjon og støy/forurensning Potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. langsiktig utbyggingsgrense definert i forslag til RPBA.

18 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 17 3 VIRIK SØRBY GBnr. 121/1, del av 127/10, del av 127/7, 127/114, 42/785, 127/25, 121/149 Område nr. Del av B 05, B 07, del av B 37 Dagens formål LNF Foreslått formål Bolig Arealstørrelse 225 daa Forslagstiller Telemark Vestfold Utvikling As, Knut Vidar Paulsen (del av 127/7) Bjørn Virik (del av 121/1) Områdebeskrivelse Området grenser inntil boligbebyggelse i nord, vest og delvis i sør. Hovedsakelig dyrka mark med to fjellknauser/ små koller og mindre skogsarealer. Det er to gårder på eiendommen. Området vest for Sørbygate ble brukt til kornproduksjon frem til Resten av området er dyrka mark. Forslag 570 boenheter. Variert bebyggelse: Eneboliger, seniorboliger, kjeda eneboliger, tomannsboliger, rekkehus firemannsboliger og lavblokker med inntil 4 etasjer. Tetthet 2-3 boenheter pr. daa. Hovedadkomst fra Krokemoveien via eksisterende gårdsvei (Sørbygate) i tillegg til to nye adkomstveier. Eventuelt adkomst sørfra fra Skiringssalsveien/ Geminifeltet til nytt intern veinett. Miljø Landskap Tema Beskrivelse Konsekvenser Verdiklasse C (middels landskapsverdi). Området består i hovedsak av dyrket mark med to gårdstun. Det er også noe skog og beite i området. Relativt flatt terreng. Naturmangfold Landbruk Kulturminner / kulturmiljø Utbyggingen vil endre landskapets karakter vesentlig, men vil samtidig framstå som sammenhengende med omkringliggende bebyggelse. Verdiklasse: klasse registeringer i naturbasen og artsdatabanken. Verdiklasse B (jordbruksarealene og fjellknausene), verdiklasse A (utmarksarealer, fjellknausene og arealet sør for gården). Mest fulldyrka jord, ca daa (svært god og god jordkvalitet). Noe skog med høy bonitet, ca daa av arealet er dyrkbart. Noe skog med middels bonitet/ noe uproduktiv skog/åpen jorddekt fastmark. Automatisk fredede kulturminner: registreringer innenfor utbyggingsområdet. I østre kant er det registrert en automatisk fredet gravrøys (id 49415). Litt sør for denne ligger en skadet gravrøys (id 3982) med uavklart vernestatus. Nyere tids kulturminner: To tun med til sammen fire SEFRAK-registrerte bygninger. Lokal verdi.

19 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 18 Middels potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Støy og annen forurensning Klima og energi Samfunn By- og tettstedsutvikling Attraktivitet for bolig Barn og unge, skoleveg Friluftsliv / rekreasjon Skole og barnehage Vann og avløp Trafikale forhold / trafikksikkerhet Utbyggingen vil ha negative konsekvenser dersom fredede kulturminner går tapt og SEFRAK- bygninger rives. støykilder i umiddelbar nærhet. Landbruksdrift kan medføre støy, støv og lukt for deler av området. Virkning Buffersone mot landbruksareal vil redusere fare for støy/støv/lukt. Liten grad av bilavhengighet. Godt kollektivtilbud. Relativ godt tilrettelagt for gående/syklende. Ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Ca. 3.5 km til sentrum. Utvidelse av byggesonen. Del av et større boligområde. Innenfor langsiktig utbyggingsgrense i forslag til RPBA. Beliggenhet i tilknytning til eksisterende boligområder. Relativ kort avstand til sentrum. Middels god tilgjengelighet til servicetilbud. Gode sol og lysforhold. God tilgang til friluftsområder. Dyrka mark kan brukes til lek på vinterstid. Fjellknausene er egnet til lek hele året. Relativ trygg skolevei til Krokemoa barneskole/ Bugården ungdomsskole. Barna bruker boliggater eller g/s veier som skolevei. Eventuell skolevei til Virik barneskole forutsetter tiltak. Verdiklasse C (unntatt dyrka mark). Gårdsveien brukes som turveg. Gode turmuligheter i variert natur- og kulturlandskap sør for området og i Krokenskogen. Nærhet til idrettsanlegg Bugårdsparken (800 m.). Trafikkøkning på gårdsveien kan bli betraktelig større enn i dag hvis trafikken ikke fordeles på flere atkomstveier. Aktivitetsmuligheter kan gå tapt. Skolekrets: Krokemoa. Avstand til skole: 1.2 km. til Krokemoa barneskole, 1.5 km til Virik barneskole, 800 m. til Bugården ungdomsskole og 1.2 km. til videregående skole. Avstand barnehager: 300 m. (Krokenskogen) og 600 m. Krokemoa). Foreslått utbyggingsomfang kan føre til tilflytting av 143 barn i alder av 6-12, og 61 ungdommer i alderen år. Eksisterende vann- og avløpsledning i Krokemoveien (300 m unna). Vannledninger i alle boliggater i tilgrensende boligområder. Vann- og spillvannsledning krysser jorda i østre delen av området. Vannforsyning i Krokemoveien har meget god kapasitet. God kapasitet på spillvannsledning i Olympiaveien. Kapasiteten på spillvannsledningen fra Kroken må utredes. Utbygging vil gi økt ÅDT med 2565 kjøretøy. Trafikken ledes hovedsakelig til Krokemoveien som vil få en vesentlig trafikkøkning. Kapasitet og behov for trafikksikkerhetstiltak må vurderes nærmere. ÅDT kan reduseres ved utbygging av kollektivtilbud og styrking av g/s.

20 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 19 Kollektivtilbud Radon, ras, skred, flom, erosjon Privat og offentlig servicetilbud Avstand til bussholdeplass: Flere bussholdeplasser langs Krokemoveien, nærmeste holdeplass i krysset Klaras vei/ Krokemoveien (100 m.). Hyppige avganger til Sandefjord sentrum og Larvik (hvert 30.minutt). Marin strandavsetning. Relativ flat terreng. Moderat fare for radon. Deler kan være utsatt for flom fra bekken Høyspentlinje i nordre delen av området. Marin strandavsetning utløser behov for nærmere grunnundersøkelser. Flom beregnes. Høyspentlinje krever hensynssone eller nedgraving. Radon håndteres ihht. til TEK 10. Avstand dagligvare: 600 m. til nærmeste matbutikk. Avstand grendehus: 130 m. Oppsummering av konsekvenser Merknad Nærhet til sentrum gir positiv konsekvens for by- og stedsutvikling, klima og energi. Lokal service, god kollektivbetjening, attraktivitet for bolig er også positiv Tap av dyrka mark verdiklasse B, kulturminner Landskap, naturmangfold, støy og forurensning, friluftsliv Ligger innenfor foreslått langsiktig utbyggingsgrense i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Det reduserer konfliktpotensialt vesentlig Potensial for funn av ikke kjente automatisk fredede kulturminner. Behov for nærmere utredning av fare for flom, hensynssone langs høyspentlinje.

21 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 20 4 SJØSTRAND GBnr. 128/9 Område nr. B 06 Dagens formål LNF Foreslått formål Bolig Arealstørrelse 8,7 daa Forslagstiller JM Consulting på vegne av Ragnhild og Knut Haaland Områdebeskrivelse Området er inneklemt mellom boligbebyggelse i nord og sør og grøntareal i øst. Arealet består av dyrka mark. Forslag 9 boenheter. Småhusbebyggelse med adkomst fra Hystadveien via Lystadveien. Miljø Landskap Tema Beskrivelse Konsekvenser Verdiklasse C (middels landskapsverdi). Området er et restareal med dyrka mark inntil eksisterende boliger. Arealet heller svakt mot vest. Ny bebyggelse vil framstå som en naturlig utvidelse av eksisterende boligområde. Naturmangfold Verdiklasse: klasse spesielle verdier registrert innenfor området. Landbruk Verdiklasse A. Mest fulldyrka jord, ca. 7.5 daa (svært god jordkvalitet). Noe uproduktiv skog/bebygd areal. Kulturminner / kulturmiljø Det er ikke registrert fredede kulturminner innenfor området. Det er et SEFRAK-registrert bygg i utkanten av området. Støy og annen forurensning Klima og energi Samfunn By- og tettstedsutvikling Potensialt for funn av hittil ikke kjente automatisk fredede kulturminner er vurdert som lite. Landbruk kan medføre støy, lukt og støv. Virkning Ulempene kan dempes med en buffersone. Relativ liten bilavhengighet. Godt kollektivtilbud. Gode forhold for gående/syklende. Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Sentrum 2.5 km nordøst for området. Utvidelse av byggesonen. Utenfor langsiktig utbyggingsgrense i forslag til RPBA.

22 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 21 Attraktivitet for bolig Barn og unge, skoleveg Friluftsliv / rekreasjon Skole og barnehage Vann og avløp Trafikale forhold/ trafikksikkerhet Kollektivtilbud Radon, ras, skred, flom, erosjon, høyspentlinje Privat og offentlig servicetilbud Beliggenhet i tilknytning til eksisterende boligområder. Relativ kort avstand til sentrum. Kort avstand til servicetilbud og idrettsanlegg. God tilgang til turområder. Gode sol og lysforhold. Ikke utsatt for forurensing. Jorda kan brukes til lek på vinterstid. Relativ trygg skoleveg. Barna bruker boliggater/ g/s vei langs hovedveier som skolevei. Verdiklasse: klasse. Dyrka mark kan tas i bruk som lekeareal på vinterstid. Lekeplass 300 m. fra området. Turområdene Marum/ Virik noe lengre unna. Det går en snarvei over jordet (brukt av skoleungdommer og til turgåing). Skolekrets: Virik/ Store Bergan. Avstand til skole: 2.2 km til Store Bergan barneskole og 700 m. til Ranvik ungdomsskole. Avstand til barnehage: 400 m. til Ranvik barnehage. Foreslått utbyggingsomfang kan føre til tilflytting av 2 barn i alderen 6-12 år og 1 ungdom i alderen år. Eksisterende vann-, spillvann- og overvannsledning i Lysstadveien. God kapasitet i området. Utbyggingen vil trolig forutsette omlegging av ledninger. Trafikksikkerheten i krysset Lystdavegen/ Hystadvegen må vurderes nærmere. Foreslått utbyggingsomfang vil medføre en ubetydelig trafikkøkning (økning i ÅDT på 40 kjøretøy). Avstand til bussholdeplass: 400 m. til krysset Hystadveien/ Lystadveien. Regelmessig avgang til Sandefjord sentrum, Horten og Stavern hvert 30. minutt. Marin strandavsetning. Flatt terreng. Moderat fare for radon. Marin strandavsetning utløser behov for nærmere grunnundersøkelser. Radon håndteres ihht. til TEK 10. Avstand dagligvare: 500 m. til nærmeste matbutikk. Avstand treningssenter: 500 m. Avstand fotballbaner på Virik: 1 km. Oppsummering av konsekvenser Nærhet til sentrum gir positiv by- og stedsutvikling, klima og energi. Kort avstand til lokal service. Attraktivt som bomiljø. God kollektivbetjening Tap av dyrkamark verdiklasse A, ca. 7,5 daa Landskap, naturmangfold, kulturminner, friluftsliv Merknad Relativt lavt konfliktpotensial

23 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 22 5 DVERDALSÅSEN GBnr. Del av 49/1 Område nr. B 08 Dagens formål LNF Foreslått formål Bolig Arealstørrelse 80 daa Forslagstiller Andreas Holmsen på vegne av Fred Åge Haugland Områdebeskrivelse Skogkledt høydedrag med småkupert terreng og skrinn jord. Del av et større, sammenhengende område med kultur- og naturlandskap, karakteristisk for Sandefjord. Forslag 160 boenheter. Områder med bratte partier og de høyesteliggende arealene skal ikke bebygges. Dyrka mark skal ikke tas i bruk med unntak av arealet lengst i syd som skal brukes til framtidig lek / friområde. Adkomst fra syd via Dverdalsveien, eventuelt forlengelse av Liljeveien/ Tulipanveien. Miljø Tema Beskrivelse Konsekvenser Landskap Naturmangfold Landbruk Kulturminner / kulturmiljø Verdiklasse C (middels landskapsverdi). Bekkedraget nord for området har verdiklasse B (høy til middels verdi). Utbygging i bratt terreng, på toppene og på nordsida kan ha negative visuelle virkninger. Verdiklasse C Arealet på nordsiden av Dverdalsåsen er registrert som lokalt viktig naturtype (rik edellauvskog). Åsen inngår i et større areal som er registrert som beiteområdet for rådyr og elg. Unnebergbekken nord for utbyggingsområdet er registrert som viktig naturtype. Langs bekken er det registrert rik edellauvskog (lokal viktig naturtype). Verdiklasse hovedsakelig B (utmark), litt A (utmark), litt A (jordbruk) Ca. halvparten er uproduktiv skog, ellers skog av høy/middels bonitet. Ca. 10 daa fulldyrka mark (svært god jordkvalitet). Utbyggingen vil ha negative konsekvenser dersom dyrka jord bygges ned. Tap av dyrka jord kan reduseres ved at bare åsen med tilhørende randsoner bygges ned. Det er ikke registrert nyere tids kulturminner eller automatisk fredete kulturminner innenfor området. Utenfor utbyggingsområdet i vest ligger en automatisk fredet gravhaug (id 11006). Middels potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. / negativ / negativ / ingen

24 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 23 Støy og annen forurensning Klima og energi Samfunn By- og tettstedsutvikling Attraktivitet for bolig Barn og unge, skoleveg Friluftsliv / rekreasjon Skole og barnehage Vann og avløp Trafikale forhold / trafikksikkerhet Kollektivtilbud Radon, ras, skred, flom, erosjon, høyspentlinje Ligger i innflygningskorridoren til Torp flyplass, men litt utenfor gul støysone. Særlig på østsiden av åsen er flystøyen tydelig. Vestfoldbanen går 400 m. sørøst for åsen, men området ligger utenfor gul støysone. Kort avstand til sentrum/ viktige service funksjoner. Dårlig kollektivtilbud til sentrum. Gode forhold for gående/syklende. Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Ca. 3 km nordøst for Sandefjord sentrum. Utvidelse av byggesonen. Innenfor langsiktig utbyggingsgrense i forslag til RPBA. Relativ sentrumsnær beliggenhet i tilknytning til eksisterende boligområder. God tilgang til friluftsområder. Gode sol- og lysforhold (med unntak av lavereliggende områder på nordsida), noe utsikt. Naturområdet som kan brukes til opphold og lek. Relativ trygg skolevei. Barna bruker hovedsakelig g/s vei langs hovedveier som skolevei. Naturområder til lek vil gå tapt ved utbygging. e konsekvenser kan reduseres ved at større arealer ikke bebygges ned og/ eller at det legges til rette for lek og opphold. Verdiklasse: for dyrka mark, ellers C. Området brukes som friluftsområde av beboere i nærheten (delvis tydelige stier). Naturområder og etablerte stier vil gå tapt ved utbygging. Skolekrets: Unneberg. Avstand til skoler: Unneberg barneskole 1.1 km., Breidablikk ungdomsskole: 2.2 km. Avstand til barnehage: 2.2 km (Sverstad barnehage) Foreslått utbyggingsomfang kan føre til tilflytting av 40 barn i alderen 6-12 år og 17 ungdommer i alderen år. Eksisterende vann-, overvann-, spillvann- og felles avløpsledning ligger i Liljeveien/ Tuplipanveien/Dverdalsveien. Tilfredsstillende kapasitet på vannledninger i Råstadveien. Utbyggingen vil genere økning i ÅDT på 720 kjøretøy. Adkomst via Liljeveien/ Tulipanveien vil føre til gjennomgangstrafikk og belastning av internt veinett med til dels dårlig standard. Adkomst fra Dverdalsvegen er i konklikt med g/s vei og vil derfor bli et mer krevende alternativ. Avstand til bussholdeplass: Flere bussholdeplasser langs Råstadvei. Nærmeste 550 m. via Dverdalsveien. Relativ få, uregelmessige avganger til Sandefjord sentrum. Hovedsakelig bart fjell. Noe tynn hav-/ strandavsetning og marin strandavsetning. Høy og moderat fare fro radon. Høyspentlinje vest for åsen. Marin strandavsetning utløser behov for nærmere grunnundersøkelser. Radon håndteres ihht. til TEK 10. Langs høyspentlinjen må det avsettes en hensynsone eller den graves ned. / positiv / negativ

25 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 24 Privat og offentlig servicetilbud Avstand dagligvare/post: 1.3 km. unna. Oppsummering av konsekvenser Merknad Nærhet til sentrum gir positiv by og stedsutvikling. Sammen med gode sol og lysforhold på store deler av arealet gir det positiv attraktivitet. Landbruk, lav kollektivtilgjengelighet Kulturminner Innenfor langsiktig utbyggingsgrense i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Reduserer konfliktpotensialt. Potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Konsekvenser for landskap, naturmangfold og friluftsliv/rekreasjon vil være avhengig av hvordan området utbygges.

26 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 25 6 FURUSTADSKOGEN / KROKEMOSKOGEN GBnr. 150/9, 18, 21, 23, 20, 40, 56, 68; Område nr. B 09 og del av B 10 81; 149/6, 83 Dagens formål LNF Foreslått formål Bolig Arealstørrelse Ca. 190 daa Forslagstiller Flere grunneiere Områdebeskrivelse Området avgrenses av eksisterende boligbebyggelse langs Krokemoveien / Krokenveien og av skogsområder i vest og sør. Området består hovedsakelig av skog og noe dyrka mark. Det er to eneboliger i området, med privat vei i øst/vest retning. Forslag 400 boenheter. Videreføring av eksisterende bebyggelsesmønster fra boligområdet som ligger vest for Krokenvegen. Tema Beskrivelse Konsekvenser Miljø Landskap Verdiklasse A (høy landskapsverdi). Kun en liten del av området. Området for øvrig verdiklasse C (middels landskapsverdi). Området består for det meste av nylig hogd skog, noe dyrka mark/ skog. Terrenget er flatt. Utbyggingen vil endre landskapets karakter vesentlig. Ny bebyggelse vil bli lite eksponert og vil fremstå som en naturlig utvidelse av eksisterende boligområde. Området er skjermet for innsyn fra vest (Krokenskogen). Naturmangfold Verdiklasse C. En liten del av området i sørvest inngår i et beiteområde for elg og rådyr. Landbruk Verdiklasse A og B (jordbruksarealene). Verdiklasse A (skogsområdet). Mest skog med høy bonitet, ca daa av arealet er dyrkbart. Ca daa fulldyrka jord (svært god/ god/ mindre god jordkvalitet). Noe åpen jorddekt fastmark. Noe uproduktiv skog. Kulturminner / kulturmiljø Støy og annen forurensning Klima og energi Samfunn Tap av dyrka mark skog med høy bonitet. Det er ikke registrert kulturminner innenfor området. Middels til stort potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredede kulturminner. Kun liten del av området langs Krokemoveien ligger innenfor gul støysone. Stor grad av bilavhengighet i forhold til sentrum/ viktige servicefunksjoner. Relativ lang avstand til sentrum. Godt kollektivtilbud, men delvis langt avstand til bussholdeplass. Gode forhold for gående og syklende. Ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. By- og tettstedsutvikling km. øst for Sandefjord sentrum. Utvidelse av byggesonen. Innenfor langsiktig utbyggingsgrense i forslag til RPBA. Attraktivitet for Noe perifer beliggenhet i forhold til sentrum.

27 Innspill til KU av arealinnspill til kommuneplanens arealdel 26 bolig Barn og unge, skoleveg Friluftsliv / rekreasjon Skole og barnehage Vann og avløp Trafikale forhold / trafikksikkerhet Kollektivtilbud Radon, ras, skred, flom, erosjon, høyspentlinje Privat og offentlig servicetilbud 1 km til matbutikk Mulighet for mangfoldig friluftsliv. Kort avstand til turterreng/ Bugårdsparken. Svært gode solforhold. Området er ikke spesielt attraktivt for lek og opphold. Det er to lekearealer i boligområdet vest for Krokenveien (250 m. unna). Aktivitetsmuligheter ved Krokemoa barneskole. Bugårdsparken 1.3 km unna. Relativ trygg skolevei. Barna bruker boliggater eller g/s vei langs hovedveier som skolevei. Verdiklasse C. Driftsveier og stier i området brukes av befolkningen i Kroken- og Krokemoaområdet som nærturområde. Utbyggingen vil kun i liten grad berøre hovedturområdet. Skolekrets: Krokemoa. Avstand skoler: Krokemoa barneskole: 350 m., Bugården ungdomsskole: 1.2 km. Avstand barnehager: 600 m. til Krokenskogen barnehage, 750 m. til Krokemoa barnehage og Krokusen barnehage langs Krokenskogen. Foreslått utbyggingsomfang kan føre til tilflytting av 100 barn i alderen 6-12 år, og 43 ungdommer i alderen år. Eksisterende vann-, overvann- og spillevannledning i Krokenveien. Vann- og felles avløpsledning i Krokemoveien (100 m.). Vann- og drensledning krysser området i nord. Vannledningen i Krokemoveien har meget god kapasitet. Spillvannsledning gjennom Kroken har usikker kapasitet. Nytt anlegg planlegges langs Krokenveien. Utbyggingen vil genere økning i ÅDT med 1500 kjøretøy. Trafikkøkning på Krokemoveien og Krokenskogen vil belaste beboerne i dette området og kan utløse behov for oppgradering av veistandarden (for eksempel g/s vei). Avstand til bussholdeplass: 150 m m. ved krysset Krokenveien/ Krokemoveien. Avgang til Sandefjord sentrum og Larvik hver 30.minutt. Marin strandavsetning. Moderat fare for radon. Høyspentlinje i søndre delen v området. Marin strandavsetning utløser behov for nærmere grunnundersøkelser. Radon håndteres ihht. TEK 10. Hensynssone langs høyspentledning eller kabel.. Avstand dagligvare: 1 km til nærmeste matbutikk. Avstand Pindlse næringsområde: 1.3 km. Oppsummering av konsekvenser God kollektivtilgjengelighet. Attraktivt område for bolig Merknad Landbruk (dyrka mark, dyrkbar mark i skog). Relativt stor avstand til sentrum gir negativ konsekvens for by- og stedsutvikling, klima og energi. Landskap, naturmangfold, friluftsliv, kulturminner Ligger innenfor foreslått langsiktig utbyggingsgrense i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Det reduserer konfliktpotensialt vesentlig. Potensial for funn av ikke kjente automatiske fredede kulturminner.