Referat fra seminar om spesialistutdanningen for leger mai 2010
|
|
- Laurits Johansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Referat fra seminar om spesialistutdanningen for leger mai 2010 Spesialitetsrådets årlige seminar om spesialistutdanningen for leger var i år todelt. Første dag av seminaret var kurs for de nye spesialiteskomiteene for perioden Den andre dagen var det fokus på faste stillinger for leger i spesialisering, endringer i turnustjenesten, endringer i Oslo universitetssykehus og samhandlingsreformen. På seminarets første dag ga Legeforeningens sekretariat en orientering om utdanningssystemets struktur og organisering, og om aktuelle lover, forskrifter og elementer fra avtaleverket. Videre ble det informert om spesialitetskomiteens rolle, ansvar og myndighet. Leder av spesialitetskomiteen i generell kirurgi Marius Dalin, og representant for leger i spesialisering i spesialitetskomiteen i urologi Magne Dimmen delte til slutt noen av sine erfaringer fra komitéarbeidet gjennom flere år. Dag to åpnet med seniorforsker og filosof Henrik Syses foredrag om etikk. Er etikken for fjern fra den virkeligheten legene opplever i hverdagen? Syse mente at etikken til tider må være streng og fremkalle dårlig samvittighet, men fryktet samtidig at etikk altfor ofte ble oppfattet som noe negativt med for mye fokus på at man selv kommer til kort. Utfordringen er å gjøre etikken positivt ladet, til noe man ønsker å jobbe med. Etikken må ta utgangspunkt i enkelte menneskers forråd av sunn fornuft, og det er viktig å oppleve etikken som virkelighetsnær og ikke la den bli i teorien. I et legeperspektiv må man være bevisste på at man tilhører en yrkesstand med mange flinke mennesker. Det er viktig å støtte hverandre og dele de gode erfaringene, men også å dele de som ikke er gode. Leger kan oppfattes som så flinke at de ikke trenger hjelp fra andre og ikke vil vise egen svakhet. Det er nettopp når vi tør innrømme at vi kommer til kort, at vi kan bruke fellesskapet på den sterke og gode måten det bør brukes på, nemlig til å hjelpe og løfte hverandre fremover. Raushet og forbilder er viktig. Raushet er åpenhet og generøsitet, det at folk opplever at de kan tørre å stille spørsmål. Et forbilde kan gi retning være en kompassnål. Det er viktig å ha en så raus kultur på arbeidsplassen at det går an å stille spørsmål, og at det går an å hente frem gode forbilder og være forbilder for hverandre. Skal man først gjøre det når det virkelig stormer, er det ofte for sent. Dette må være en del av hverdagen, sa en engasjert Syse avslutningsvis. President Torunn Janbu redegjorde for aktuelle saker i Legeforeningen. Landsstyremøtet 2009 fattet vedtak om at stillinger for leger i spesialisering som hovedregel skal være faste stillinger. YLFs leder Hege Gjessing og spesialrådgiver Bjørn Ove Kvavik, Forhandlings og helserettsavdelingen redegjorde for status i arbeidet for innføring av faste stillinger for leger i spesialisering. Fram til 2002 forelå det en stillingsstrukturavtale, som blant annet hadde som formål å sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet og god kvalitet i spesialistutdanningen og å sikre en rimelig geografisk fordeling av legespesialister. Stillingsstrukturavtalen ga blant annet regler for fordeling av faste og midlertidige stillinger og regler for fortrinnsrett, permisjon og forlenget tjeneste. Stillingsstrukturavtalen utløp våren 2002.
2 Etter 2002 har vi fått en utvikling der helseforetakene ansetter i stadig kortere ansettelsesforhold. Stillinger ledigholdes samtidig som det benyttes ulovlig opprettede stillinger. Det rapporteres om betydelige arbeidsmiljøutfordringer, undersøkelser vedrørende arbeidstid i sykehus viser at det oppleves sammenheng mellom brudd på vernebestemmelser og midlertidige ansettelsesforhold % av leger i spesialisering er i midlertidige stillinger. Gjennomsnittsalder ved ferdig spesialitet er 41 år. Landsstyret har vedtatt å arbeide for at stillinger for leger i spesialisering som hovedregel skal være faste stillinger. I Sverige er det innført faste stillinger, dette fungerer godt, også på universitetssykehusene. Legeforeningens Prosjekt stillingsstruktur har utarbeidet modeller for organisering av spesialistutdanningen ved innføring av faste stillinger. Målsetningen er helhetlige og strukturerte utdanningsløp. Det åpnes for opprettelse av noen øremerkede tidsbegrensede stillinger i sykehus for å dekke enkelte spesifikke krav/læringsmål. Sentrale elementer i de foreslåtte modellene: Mer målstyrt utdanning, tydeligere læringsmål Opphør av gruppeføringen av utdanningsinstitusjonene (gruppe I og II) Opprettholde systemene for kvalitetssikring av utdanningen og overvåkning av utdanningsinstitusjonene Nasjonal utdanning etter nasjonale læringsmål Samarbeidsordninger mellom utdanningsinstitusjoner Foreslåtte modeller: 1. Fast tilsetting med definert tjenestested. Samarbeidsordning/rotasjonsordning for å sikre komplett utdanning 2. Fast tilsetting med definert tjenestested. Individuelt utdanningsløp med permisjon fra hovedstillingen for å sikre komplett utdanning 3. Kombinasjon av 1 og 2: Parallelle utdanningsløp både samarbeidsordning for å sikre alle elementer og individuelt utdanningsløp Endringer i turnustjenesten - konsekvenser for spesialistutdanningen. Avdelingsdirektør Otto Christian Rø fra Helsedirektoratet presenterte Helsedirektoratets forslag om Nybyrjartjeneste for legar og kommenterte begrunnelsene for forslaget. Direktoratet foreslår å avvikle dagens turnustjeneste, og erstatte den med en 2 årig tidsbegrenset nybegynnerstilling for leger. Direktoratet foreslår at nybegynnerstillingen skal bli en obligatorisk første del av et samlet kvalifiseringsløp, og at den skal søkes på etter vanlige kriterier i arbeidslivet. Målet med nybegynnerstillingen er å gjøre legen i stand til å arbeide selvstendig på en forsvarlig måte. Det foreslås at det gis begrenset autorisasjon i 2 ½ år, og at det deretter gis autorisasjon samtidig med at kravene for å arbeide selvstendig for trygdens regning er oppfylt. Rø innledet med å si at turnustjenesten står overfor store utfordringer bl.a. når det gjelder kapasitet. Hittil har norske myndigheter forpliktet seg til å skaffe stillinger til alle som søker
3 norsk turnus gjennom turnusforskriften. I de siste år har et stadig økende antall nyutdannende leger fra EU/ EØS søkt seg til norsk turnustjeneste. I følge direktoratet svekker denne ordningen statlig styring av legestillinger. Staten ønsker å dimensjonere tjenesten etter helsevesenets behov, ikke etter tilmeldte cand.med. til turnustjenesten. Rø fremholdt også at forslaget er en sterk satsning på kommunhelsetjenesten ved at kommunehelsetjenesten foreslås tilført 450 nye stillinger. Han fremholdt at det har vært et viktig premiss i arbeidet med forslaget å finne tiltak som styrker kommunehelsetjenesten, i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen, samt behovet for å sikre leger til alle deler av landet. Etter det nye forslaget skal staten ikke ha ansvar for å skaffe til veie det nødvendige antall stillinger, dvs at legene fortsatt skal ha en pliktig tjeneste, men de skal ikke ha rett til denne. Det ble ikke gitt noe svar på hvorfor autorsiasjonstidspunkt skal kombineres med tidspunkt for trygderefusjon, noe som i henhold til EU- reglene kun gjelder for de leger som skal ha personlig rett til å praktisere for trygdens regning. Bjarne Riis Strøm la frem Legeforeningens kommentarer til Helsedirektoratets forslag til ny turnusordning og mulige konsekvenser for spesialistutdanningen. Han understreket at rapporten vil bli grundig behandlet i Legeforeningen, både i form av intern høring og i landsstyret. Han innledet med å si at Legeforeningen ser behovet for å diskutere utfordringene i dagens turnusordning, spesielt med henblikk på kvalitets- og kapasitetsproblemet, og viste til landsstyrets vedtak 2009 om en spesialitetsforberedende tjeneste, basistjeneste, som Legeforeningen tidligere har presentert for Helsedirektoratet. Riis Strøm tok en rask gjennomgang av forslaget, og sammenlignet den med landsstyrets vedtak 2009 om basistjeneste. Legeforeningen er positiv til endring av turnustjenesten og til en obligatorisk praktisk tjeneste etter grunnutdanning som en integrert del av spesialistutdanningen i samtlige spesialiteter under gitte forutsetninger. På nåværende tidspunkt fremstår imidlertid forutsetningene som utilfredsstillende slik det fremgikk av rapporten som ble lagt ut på høring. Han understreket at hovedmålet fortsatt må være å utdanne kompetente leger på en så god måte som mulig. Etter Legeforeningens oppfatning er det mulig å gjøre dette på en annen måte enn i dag, men det vil i så fall kreve tydelige læringsmål med sjekklister, på samme måte som man allerede har i dagens spesialistutdanning. Legeforeningen kan heller ikke se noen faglig begrunnelse for at Norge skal ha 1 2 års lengre tjeneste enn øvrige land i EU/EØS. Det er et vesentlig lengre obligatorisk utdanningsløp for å oppnå autorisasjon enn andre land i Europa. Legeforeningen mener at forslaget om ett års tjeneste i kommunehelsetjenesten, hvor de minst erfarne leger skal tjenestegjøre ett år om gangen, ikke er måten å styrke legetjenesten i kommunene på. Man bør ikke løse bemanningsproblemene i kommunehelsetjenesten med å ansette nyutdannede leger. Behovet for økt rekruttering til kommunehelsetjenesten bør løses med positive virkemidler / incentiver. Videre kommenterte han forslaget om at leger fortsatt skal ha en pliktig tjeneste som vilkår for å oppnå autorisasjon, men at staten ikke har plikt på seg til å skaffe til veie det nødvendige
4 antall stillinger, ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet. Det ble påpekt at det er svært uheldig at direktoratet legger opp til at den ikke lenger har plikt til å tilby alle som trenger det, et første arbeidsforhold, selv om det er en nødvendig tjeneste for en komplett utdanning som lege. Til sist tok Riis Strøm for seg mulige konsekvenser for spesialistutdanningen. Han understreket at nybegynnertjenesten måtte ha de samme krav til innhold og veiledning som i spesialistutdanningen. Kravene til nybegynnertjenesten må tilpasses den enkelte spesialitet. Kravene til tjeneste må videre beskrives for hver spesialitet. Tjenesten må differensieres og undertstøtte spesialistutdanningen. Den må videre inneholde tydelige læringsmål for tjenesten i sykehus og i kommunene. Oslo universitetssykehus (OUS), endringer og behov for samarbeidsordninger i spesialistutdanningen, ved viseadministrerende direktør Jan Eirik Thoresen Ved omorganiseringen av OUS er det skjedd nok en stor forandring i norsk helsevesen. Det er gjort en stor ryddejobb, men det er langt igjen til vi ser sluttresultatet. OUS er nå en realitet og den videre prosessen er i gang. Dette har vært svært krevende fordi de forskjellige sykehusene har forskjellige kulturer, og murene har vært høye. Omorganiseringen har vært en riktig og viktig beslutning, og representerer en fantastisk mulighet. Det er satt tydelige og ambisiøse mål. Men dette har vært og er en svært krevende lederoppgave i flere faser. Det er skjedd en sammenslåing av tre store sykehus (eller fire dersom Radiumhospitalet regnet som et eget sykehus) som har vært lokalisert på ca 70 forskjellige steder i Oslo (og Follo), med over ansatte. Sykehuset har omfattende område- og lokalsykehusfunksjoner som skal sikre et godt tilbud til Oslos befolkning. Sykehuset har også en rekke landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentra. Sykehuset står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Det foreløpige målbildet har vært høy kvalitet i pasientbehandlingen og å skape et godt og effektivt lokalsykehus. Det langsiktige målet er å etablere et storbysykehus i Kirkeveien, med alle lokalsykehusfunksjoner samlet, og å få til en optimal samlokalisering av område- regionsog landsfunksjoner, gitt dagens bygningsmasse. Oslo universitetssykehus skal gi den beste behandlingen for dagens og fremtidens pasienter. Oslo universitetssykehus, endringer og behov for samarbeidsordninger i spesialistutdanningen ved Klinikktillitsvalgt Kjersti Baksaas Aasen Kjersti Baksås Aasen stilte en del spørsmål til hva denne omorganiseringen vil bety for både utdanningen av helsepersonell og spesialistutdanningen for leger. Hun nevnte at det har vært mye synsing rundt dette temaet, men det er svært lite vi vet ennå. I utdanningen av helsepersonell vil opplæringen måtte skje flere steder, det blir rotasjon mellom stedene. Forskningsmiljøene blir større enn tidligere. Vil omorganiseringen av OUS ha betydning for spesialistutdanningen? Alle spesialiteter finnes ved OUS. Det sker en forskyvning fra lokalsykehusoppgaver til landsoppgaver. Fordeling av regionsoppgaver og lokalsykehus/områdesykehusoppgaver mellom avdelinger og klinikker vil kreve rotasjonen mellom geografiske steder, for alle spesialiteter. Hva med veiledningen i et slikt rotasjonssystem? Hvordan ivareta tilhørigheten til et fagmiljø? Hvordan sikre god opplæring og faglig forsvarlig drift? Blir dette vanskeligere enn før? Vil vi måtte tenke nytt? Tre forskjellig sykehus med forskjellig gruppeføring er fusjonert. Skal vi slå sammen gruppe-i prosedyrer og få mer komprimerte gruppe I-oppgaver? Men totalt sett blir det ingen
5 vesentlig økning av gruppe I-prosedyrer i et samlet sykehus. Blir det forskjellig gruppeføring i samme avdeling? Må det bli færre gruppe I-stillinger? Kan det da bli vanskeligere eller ta lengre tid for å få gjennomførst gruppe I-oppgaver? Vil det oppstå kø og ventelister som følge av det? OUS vil kunne være selvforsynt med spesialister. Resten av Norge vil være avhengig av OUS for å få spesialister. Samlede regionsfuksjoner vil kunne gi færre og mer komprimerte gruppe I-stillinger og gruppe I-prosedyrer. Hva gjør vi? spurte Kjersti Baksaas Aasen. Skal vi lage blokker? Hva med samarbeid mellom gruppe II-sykehus og gruppe I-avdelinger? Skal vi ha obligatorisk gruppe II-tjeneste? Skal vi gjøre avtaler, organisere tilbud av tjenester, prosedyrer osv som mangler? Eller bør vi fjerne gruppeføringen til fordel for tydeligere prosedyrelister og målbeskrivelser? Vil vi få en endret stillingsstruktur og nye systemer for spesialistutdanningen? Faste stillinger gir en mer forutsigbar spesialistutdanning, sa Kjersti Baksås Aasen. I debatten etterpå ble det nevnt at de store endringene ved Oslo Universitetssykehus kan gi dramatiske konsekvenser for de andre HFene i Helse Sør-Øst. Noen sentraliseringsadvokater synes nå mer aktive. Leder i spesialitetskomiteen i karkirurgi nevnte at det foreslås å legge ned karkirugien de fleste andre steder enn i Oslo. Hvis dette skjer, vil det naturligvis få konsekvenser for hele kirurgi- utdanningen og ringvirkninger i andre fagmiljø på sykehusene, noe som indirekte kan føre til konsekvenser for andre spesialiteter. Spørsmålet ligger under: Hvem er tjent med dette? Samhandlingsreformen bærekraft og kvalitet, ved prosjektdirektør Tor Åm (kommunelege, samfunnsmedisiner), Helse- og omsorgsdepartementet Tor Åm referte til Stortingsmeldingsmelding 47. Ideen bak denne er egentlig å sikre tilbudet fremover, i et system som er presset, og som til dels svikter. Tor Åm beskrev dagens store forbruk av spesialisthelsetjenester som kommunen ikke har noen oversikt over, og som verken koster legen eller kommunene noe. Kommunen taper på å bygge opp alternative tilbud. Fastleger og legevakt henviser til spesialisthelsetjenesten. Sykehuset kan si nei, men tjener ofte på å si ja. Tor Åm sa at Bærekraft og kvalitet kunne like godt være overskriften på foredraget. Ideen er å senke presset på sykehusene ved å bedre tilbudet i primærhelsetjenesten, og å satse mer på forebygging. Det er et mål å redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid. Dette forutsetter at det etableres en ny kommunerolle. Det skal bli både en ny kommunehelsetjeneste, og en ny spesialisthelsetjeneste. Målet for kommunehelsetjenesten er større satsing på folkehesletjeneste, oversikt over forbruk at spesialisthelsetjenester, god planlegginng og evaluering. Det må etableres et samarbeid mellom kommunene, og de må få økonomiske insentiver for en rett utvikling. Det må inngås avtaler med tydelige mål, og det må finnes faglige retningslinjer for ansvarsdelingen mellom første- og andrelinjetjenesten. Det må også etableres dialogfora på systemnivå mellom førsteog andrelinjetjenesten. Det må etableres flere lokalmedisinske sentraler, og nødvendige ITverktøy må komme på plass. Målet for spesialisthelsetjenesten er derfor en desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander. Det må være fokus på pasientenes behov for kooridernte tjenester. For kronikerne må det etableres planlagte forløp og behandlingskjeder. Spesialisthelsetjejnesten må understøtte kommunenes oppgraderte rolle. Det må etableres flere dagtilbud og døgntilbud.
6 Dette vil måtte innvirke på spesialistutdanningen. Saken vil være på høring fra oktober 2010 og endelig vedtak fattes i I debatten etterpå var det noen som hevdet at erfaringene kan tyde på at flere primærleger ikke vil lette presset på spesialisthelsetjenesten, men heller øke antall henvisninger til spesialist. Det ble hevdet at det ikke var mulig å dempe presset på spesialisthelsetjenesten ved å bygge opp alternative tilbud. Det ble sagt at de viktigste grepene: helsekommuner, listetak for fastlegene og løftet om flere fastleger, var borte. Det er ikke mulig å gjennomføre reformen med så mange små kommuner som i dag. Finansieringen av reformen er uklar. For fastlegene er det også en bekymring for at de skal kunne bli beordret til kommunalt arbeid to dager per uke, eller kanskje helt bli overført til kommunene på fast lønn.
Faste stillinger for leger i spesialisering bakgrunn, og prosess
Faste stillinger for leger i spesialisering bakgrunn, og prosess 25. november 2015 Kristin Krogvold Avdeling for Jus og Arbeidsliv Hva skal jeg vise med dette innlegget? Tålmodighet er en dyd i arbeid
DetaljerFra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten
Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til
DetaljerHøringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer
DetaljerDistriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008
Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008 Turnustjenestens fremtid - Hva mener Legeforeningen Bård Lilleeng Visepresident Turnustjenestens fortid Opprettet 1954 Studieplankomiteen, Med. Fak., UiO
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G23 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G23 &13 Arkivsaksnr.: 12/10377-2 Dato: 14.09.12 HØRING - NY TURNUSTJENESTE FOR LEGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ
DetaljerBør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerSak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Arild Egge Inger Sofie Samdal
DetaljerPOLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING
POLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING INNLEDNING I Norge er det ikke bare en forventning om, men også lovpålagt at spesialisthelsetjenesten tilbyr forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester. Arbeidet som
DetaljerEtablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar
Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes
DetaljerNy turnusordning for leger Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde Gård
Ny turnusordning for leger Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde Gård Stedfortredende fylkeslege Ragnar Hermstad 1 Autorisasjon Fra og med 1. desember 2012: Autorisasjon som lege utdannet i Norge flyttes fram
DetaljerKRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER
1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt
DetaljerStyret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES
DetaljerNy turnusordning for leger
Ny turnusordning for leger 1 Bakgrunn Dagens turnusordning for leger ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater med utenlandsk utdanning som melder seg på norsk turnustjeneste Det var i
DetaljerSamhandlingsreformen Utfordringer for kommunene
Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet
DetaljerSamhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD
Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har
DetaljerSamhandlingsreformen fra ord til handling
Samhandlingsreformen fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingsavdelingen, HOD Norsk samfunnsmedisinsk forening Bergen 23. august 2010 Samhandlingsavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i forskrift om lisens til helsepersonell
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i forskrift om lisens til helsepersonell Høringsfrist: 22. juni 2018 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett... 3 2.1 EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv...
DetaljerNy turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning
Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerNationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge
Nationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge Barbro Kvaal, Legeforeningens turnusråd Cand. med. utdanning i Norge Varighet 6 år 4 studiesteder, Oslo, Bergen,
DetaljerSamhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen
Samhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen Kirsten Toft Kommuneoverlege i Alstahaug Sentralstyremedlem i Legeforeningen Støtter reformens hovedmålsetninger
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerSak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
DetaljerSaka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 17.01. 2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Etablering av ny modell for spesialistutdanninga for leger Dei regionale helseføretaka
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
DetaljerByrådssak /18 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/16911-2 Høringsuttalelse - regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin i spesialistforskriften Hva saken
DetaljerHva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?
Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)
DetaljerProsjekt Spesialistområdet
Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerHøringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus
0 Høringsuttalelse om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 1 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle sine lokalsykehus ut fra lokale forhold. Vi har tro
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerLegeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter og forskrift 29. juni
DetaljerHelse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår referanse: Deres
DetaljerForskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
DetaljerSpesialistutdanningen og karrieremuligheter
Spesialistutdanningen og karrieremuligheter Trond Egil Hansen Medisinsk fagsjef Bergen kommune Leder, spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere nestleder NFA, leder AF og visepresident Dnlf Aktuelle
DetaljerHøringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger
Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Tønsberg, 30. sept. 2016 Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger Helse-
DetaljerNY ORDNING FOR ANSETTELSE AV TURNUSLEGER. Organisasjonsavdelingen SSHF Jorunn Sandvik
NY ORDNING FOR ANSETTELSE AV TURNUSLEGER Organisasjonsavdelingen SSHF Jorunn Sandvik Ny turnusordning for leger 1. desember 2012 vedtok Helse- og omsorgsdepartementet nye forskrifter som sikrer den nye
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Kronikk Henning Mørland Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Michael 2018; 15: 308 14. Spesialisering i samfunnsmedisin er formalisert videreutdanning for leger. Samfunnsmedisin ble opprettet som medisinsk
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til
DetaljerREFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE TIRSDAG, 11. DESEMBER 2012 kl
DEN NORSKE LEGEFORENING REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE TIRSDAG, 11. DESEMBER 2012 kl. 11.00 Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Kjell Nordby
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerØydis Rinde Jarandsen var invitert for å orientere om arbeidet med turnustjeneste/basistjeneste.
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 26. oktober 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Inger Sofie Samdal Vik Ingrid Os Maja-Lisa
DetaljerFaste stillinger for leger i spesialisering historikk, regulering og prosess fremover. Refleksjoner innledningsvis. Hva skal vi gå igjennom?
Faste stillinger for leger i spesialisering historikk, regulering og prosess fremover 11. mars 2015 Bjørn Ove Kvavik og Hanne Gillebo-Blom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Refleksjoner innledningsvis Tålmodighet
DetaljerSak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010
Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn
DetaljerARBEIDSPROGRAM
ARBEIDSPROGRAM 2017-2019 Fastlegene opplever økende press på egen arbeidshverdag, og vi frykter at dette kan gå ut over pasientbehandlingen. Det er blitt tydelig at fastlegeordningen sliter med betydelige
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
DetaljerSPESIALISTUTDANNING AV LEGER OG LEGEFORDELING EVALUERINGSRAPPORT
Saksbehandler: Finn Henry Hansen, tlf.75 51 29 30 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 31.8.2005 200400351-4 016 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 87-2005
DetaljerFastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov
Sørum kommune Helse- og sosialseksjonen Fastlegeordningen Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov Fastlegeordingen 2011 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Om fastlegeordningen... 3 2. Organisering...
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling
DetaljerSaksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen,
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2016/346 /008 Saksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen, 915 79 732 Sted/dato: Bodø, 13.10.2016 Høringssvar - Forskrift om
DetaljerSamhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2
Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon
DetaljerMerknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger
Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknadene til forskriften skal lyde: Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens
DetaljerAkutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner
Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem
DetaljerREFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus
REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus Til stede: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Petter Aadahl (vara for Erik Solligård) Maja-Lisa Løchen Johan
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato:
Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Spesialforeninger Spesialitetskomiteer Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 22.02.2013 Intern
DetaljerReferat styremøte onsdag 13. mars 2013 kl i Legenes Hus
Referat styremøte onsdag 13. mars 2013 kl. 16.00-20.00 i Legenes Hus Til stede: Sverre Dølvik (leder) Kathe Aase Marit Sæbø Raymond Mortensen Arild Tandberg Sverre Sand Pål Alm-Kruse Grethe Almasi Forfall:
DetaljerPraksisarenaer i primærhelsetjenesten
Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens
DetaljerSamhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerHelsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar:
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20613333 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/29640-7
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerHelhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.
Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør
DetaljerVeiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner
Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner 1. Formål med veilederen Formålet med veiledningen er å klargjøre ansvar og roller, gi oversikt over aktuelle samarbeidspartnere,
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse
Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige
DetaljerStatus for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen
Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke, 22. oktober 2018 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 1 Generelt Dagens spesialistregler gjelder fram til 1.3.2019 Nye
DetaljerHøringssvar Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Høringssvar Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt på høring forslag til tillegg og endringer
DetaljerFor å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.
Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår
DetaljerLegenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning
Helsedirektoratet Regionale helseforetak KS Legeforeningen Deres ref Vår ref Dato 13/2612 17.12..2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning Det vises
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 047-2017 ORIENTERINGSSAK: SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER STATUS FOR INNFØRING AV NY MODELL I HELSE SØR-ØST Forslag
DetaljerLegeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»
Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 10.06.2013 Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerDette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra
DetaljerInnspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning
Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå
DetaljerEtter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?
Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
DetaljerHøringssvar forslag til ny akuttmedisinforskrift
Høringssvar forslag til ny akuttmedisinforskrift Kommunen erfarer, i lys av siste tids hendelser, regjeringens mål om sentralisering av sykehus i Norge og dermed fjerne det lokale spesialisthelsetilbudet
DetaljerAdm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:
Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerSamhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN
Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 13/
Regionale helseforetak Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppgaver i ny organisatorisk modell videre utredning Det vises til Helsedirektoratets
DetaljerRullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013
Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran
DetaljerNotat til. Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt)
Notat til Til : Styringsgruppen Fra : Koordinerende RegUt HV/Ansgar Berg Dato : 17 oktober 2018 Versjon: 4.0 Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) Bakgrunn Mandatet er
DetaljerPresentasjon av forslag til Strategi 2020
Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning
DetaljerKurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten
Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten Rica Nidelven 12. juni 2014 v/ Ragnar Hermstad, Stedfortredende fylkeslege 1 Mål for kurset Økt kunnskap om ny turnuslegeordning Gjennomgang av praktiske
DetaljerSak Forslag om endringer i lovenes 1-6, og med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene - innstilling
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 08.05.2013 Sak 11.1 - Forslag om endringer i lovenes 1-6, 3-2-3 og 3-6-3 med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene - innstilling På Landsstyremøte
DetaljerFastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling
Fastlegeordningen En vellykket helsereform som krever videreutvikling Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Fastlegeordningen - bakgrunn Danmark, Nederland
Detaljer