Webben som markedsplass. Presentasjon på MARKEDSKONFERANSEN 2008 Av Advokat Inge A. Fredriksen Advokatfirmaet NORDIA DA, Oslo

Transkript

1 NORDIA Nordic full service law firm with 80 lawyers Offices in Oslo, Stockholm, Gothenburg and Copenhagen Cooperation with Baltic law firm (NORDIA Baublys in Vilnius and Kaunas in Lithuania) Oslo office - 15 lawyers 1

2 Webben som markedsplass Presentasjon på MARKEDSKONFERANSEN 2008 Av Advokat Inge A. Fredriksen Advokatfirmaet NORDIA DA, Oslo 2

3 Netthandel Webben / Internett : er blitt en stadig viktigere markedsplass for omsetning av elektrisk kraft til kundene også til forbrukerkundene. brukes til markedsføring av produkter og tjenester, salg/avtaleinngåelse/avtalebekreftelse kommunikasjon og interaksjon med kundene gjennom avtaleperioden, ved tidsavgrensede avtaler: nytt tilbud/salg når avtaleperioden går mot slutten 3

4 Tema Mitt tema er kraftavtaler med forbrukere når kraftavtalen er inngått på webben. Hovedregelen i norsk rett er at en avtale er bindende for partene straks den er inngått men hvordan er jussen dersom avtalen er inngått på webben?? 4

5 Kong Christian Den Femtis Norske Lov. LOV I Cap. Om Contracter og Forpligter. 1Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver. 2Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. --o-- Dette er grunnlaget for at parter som har inngått avtaler er bundet av avtalene og grunnlaget for at en part kan få hjelp av statens domstoler for å få håndhevet avtalen dersom motparten ikke vil stå ved avtalen og oppfylle 5

6 Rettsregler? Regelen i gamle kong Christians lov (som fortsatt er gjeldende rett i landet) gjelder ikke lenger fullt ut hvis avtaleparten er en forbruker. Når det gjelder forbrukere kunne art. 1 omformes slik: En hver Forbruger er først etter 14 Dage pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver. Årsaken til dette er bestemmelsene om angrerett for forbrukere i Lov om opplysningsplikt og angrerett 6

7 Først en kjepphest: Hva er en kraftavtale? To aspekter ved kraftavtaler: Konkret/fysisk overfor nettselskap og system- og avregningsansvarlig: leverandøren må ha rettigheter til fysisk kraft innenfor det prisområdet kunden hans tar ut kraft. For eksempel egenproduksjon, bilaterale avtaler med produsenter som mater inn i området, kjøp i spotområdet osv. Overfor sluttkunden: En avtale om hvilken pris, evt. hvilken prisformel, som skal benyttes ved avregningen av den kraften kunden tar ut i sitt anlegg fra nettselskapets nett. Det er altså det siste aspektet inngåelsen av prisavtalen med forbrukerkunden - som er tema her. 7

8 Angrerettsloven Lovens fulle navn er Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven). Dvs. leverandørens opplysningsplikt og Forbrukerens angrerett, gjelder dersom avtalen ikke har kommet i stand på den måten at forbrukeren, veloverveid og på eget initiativ, in persona, har oppsøkt leverandøren på leverandørens forretningsadresse, og ansikt til ansikt inngått avtale med ham eller hans ansatte selger. 8

9 Angrerettsloven 6. Definisjoner I loven menes med: a) fjernsalg: salg der forberedelse og inngåelse av en avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjon, forutsatt at selgeren eller tjenesteyteren i sin markedsføring tilbyr eller oppfordrer til inngåelse av avtaler på denne måten b) fjernkommunikasjon: kommunikasjon som skjer uten at partene er tilstede samtidig, f.eks. ved telefon, trykksaker, fjernsyn og Internett c) telefonsalg: fjernsalg der forbrukeren inngår avtale eller inngir kjøpetilbud (ordre) ved telefonsamtale etter uanmodet oppringning fra selgeren eller tjenesteyteren d) salg utenfor fast utsalgssted: salg der forbrukeren inngår avtale eller inngir kjøpetilbud (ordre) i nærvær av selgeren eller tjenesteyteren på annet sted enn dennes faste utsalgssted e) forbruker: fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. f) finansiell tjeneste: enhver tjeneste som har karakter av bank-, kreditt-, forsikrings-, individuell pensjons-, investerings- eller betalingstjeneste. Departementet 5 kan gi forskrift 6 om hva som skal anses som fjernkommunikasjon. 9

10 Angrerettsloven 6,1. ledd, bokstav a), jf. bokstav b) gjør det klart at når det inngås avtaler med forbrukere på webben (Internett), ja, så gjelder angrerettsloven Dette forholdet fremgår ikke like krystallklart i EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/7/EF av 20. mai 1997 om forbrukervern ved fjernsalgsavtaler [ Postordresalgsdirektivet ] 10

11 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/7/EF av 20. mai 1997 Article 2 Definitions For the purposes of this Directive: (1) 'distance contract means any contract concerning goods or services concluded between a supplier and a consumer under an organized distance sales or service-provision scheme run by the supplier, who, for the purpose of the contract, makes exclusive use of one or more means of distance communication up to and including the moment at which the contract is concluded; (2) 'consumer means any natural person who, in contracts covered by this Directive, is acting for purposes which are outside his trade, business or profession; (3) 'supplier means any natural or legal person who, in contracts covered by this Directive, is acting in his commercial or professional capacity; (4) 'means of distance communication means any means which, without the simultaneous physical presence of the supplier and the consumer, may be used for the conclusion of a contract between those parties. An indicative list of the means covered by this Directive is contained in Annex I; (5) 'operator of a means of communication means any public or private natural or legal person whose trade, business or profession involves making one or more means of distance communication available to suppliers. 11

12 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/7/EF av 20. mai 1997 ANNEX I Means of communication covered by Article 2 (4) - Unaddressed printed matter - Addressed printed matter - Standard letter - Press advertising with order form - Catalogue - Telephone with human intervention - Telephone without human intervention (automatic calling machine, audiotext) - Radio - Videophone (telephone with screen) - Videotex (microcomputer and television screen) with keyboard or touch screen - Electronic mail - Facsimile machine (fax) - Television (teleshopping). 12

13 Angrerettsloven vs. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/7/EF av 20. mai 1997 Vi ser at EU direktivet IKKE har med webben eller Internet i sin liste over fjernsalgsmetoder. Det at webben ikke nevnes skulle skyldes at EU har glemt dette virker ikke sannsynlig. Særlig når EU selv på samme tid arbeidet et eget e-handelsdirektiv som kom i 2000 (2000/31/EF) Opplistingen i Annex 1i 97/7/EF er jo som det sies bare indikativ, og den utelukker derfor ikke at handel på webben også omfattes av direktivet. Men på papiret kan det jo se ut som om forbrukernes angrerett er noe mer omfattende i Norge enn i EU. 13

14 Angrerettsloven vs. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/7/EF av 20. mai 1997 Men for sikkerhets skyld presiseres: Angrerettsloven er gjeldende rett i Norge, og aktørene plikter å følge den, men Det kan jo være vanskelig å se den store prinsippielle forskjellen på når forbrukeren går i butikken (dvs. når loven ikke gjelder) og når forbrukeren går i web-butikken (dvs. når loven gjelder). 14

15 Et tankekors Man kan jo argumentere med at begge parter ikke er tilstede i fysisk forstand når kunden handler på webben. Men når kunden går i butikken, i bokstavelig og fysisk forstand, plukker han vanligvis selv sine varer i handlekurven. Han møter vanligvis ingen fysisk ekspeditør før han kommer til kassen. Hva er da den avgjørende prinsipielle forskjellen på å handle i butikken og å handle på webben? (bortsett fra litt forurensende bilkjøring da) 15

16 Hva innebærer dette? Bare avtaler som er inngått ved at forbrukeren har oppsøkt leverandørens kundekontor, og ansikt til ansikt inngått avtale, er med sikkerhet utenfor angrerettsloven. Forbrukerkunder har derfor, for alle praktiske formål, angrerett ved de mest relevante og hyppigst forekommende inngåelsesmåter for kraftavtaler. Er nå dette så farlig da? 16

17 Er nå dette så farlig da? For alle kraftavtaler som kan sies opp med 14 dagers varsel betyr angrerettsloven i praksis ingenting. Om forbrukeren angrer eller sier opp blir det samme. I h t arl 21, 3. ledd må kunden betale for den delen av tjenesten som er utført når han angrer. (OBS ikke ved telefonsalg) 17

18 Er dette så farlig da? Problemet oppstår når det er inngått fastprisavtaler som kundene angrer på fordi prisene har falt, og kunden nå kan få en bedre avtale. Den norske angrerettsloven gir m a o ikke bare forbrukeren beskyttelse mot å bli overrumplet av salgsframstøt i en situasjon hvor han ikke var forberedt på å inngå avtale. Forbrukeren har, også når han var forberedt til å inngå avtale, fått en lovbestemt rett til risikofri spekulasjon for leverandørens regning 18

19 Er dette så farlig da? Ved tilbud og avtaleinngåelser vedrørende fastprisavtaler blir det derfor viktig for kraftleverandørene å sikre seg så godt det lar seg gjøre. Følg reglene om opplysningsplikt i angrerettsloven pinlig nøyaktig slik at man ikke risikerer at angrefristen gjelder utover minimumet på 14 dager. Ha klar definert og kommunisert tidsintervall for akseptfrister og tilbudenes gyldighet. Unngå å gi fastpristilbud i situasjoner hvor man kan forutse prisfall i markedet. Ta hensyn til pris- og volumrisikoen man pådrar selskapet fordi en avtale ikke er en avtale før det har14 dager etter at avtalen er inngått og kunden har fått den lovbestemte informasjonen om angreretten. 19