E-post:

Transkript

1 Vi vil at alle skal føle seg trygge og trives på skolen vår. Det er derfor alles ansvar å vise hverandre omsorg og gi alle muligheter for å delta i fellesskapet. Vi ønsker et godt samarbeid med hjemmet,for å legge til rette for et godt læringsmiljø der eleven får mulighet til å lære og utvikle seg ut fra egne behov. 3

2 Postadresse Nardo skole: Trondheim kommune Nardo skole Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse : Sørenga 2 E-post: nardo-skole.postmottak@trondheim.kommune.no Telefonnr. Nardo skole: Rektor: Elin Østgaard Sentralbord: Gunn-Lillian Lindemark Fagleder: Eva Nilsen SFO - Leder: Roger Karlsen Helsesøster: Bjørg Norddal Lærerkontor 1.trinn: Lærerkontor 2.trinn: Lærerkontor 3.trinn: Lærerkontor 4.trinn: Faks Telefonnr. SFO: SFO-base 1.trinn: SFO-kontor: Skolen sentralbord SFO-mobil 1.trinnsbase: SFO-mobil 2.-4.trinnsbasen: E-post: roger.karlsen@trondheim.kommune.no 2 4

3 Velkommen til Nardo skole! Kjære foreldre/foresatte I inneværende skoleår har vi 350 elever på Nardo skole og 49 ansatte som skal bidra til elevene får et skole- og Sfo-tilbud som er i tråd med skolens visjon; Nardo skole- et godt sted å være, et godt sted å lære Vårt mandat er Kunnskapsløftet, med fag og læreplaner for skolen. Målet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Skolen skal være inkluderende. Det skal være rom for alle, og alle elever skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Samarbeid med hjemmet er viktig, foreldre har hovedansvaret for egne barn og er av stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Våre faglige satsingsområder inneværende skoleår, er større bevissthet på de grunnleggende ferdighetene lesing og regning i alle fag. Bokuka, som gjennomføres på høsten,er et eksempel på en felles opplegg der leselyst og leseglede har vært i fokus. Når det gjelder matematikk, har vi det siste året hatt stor oppmerksomhet eksternt gjennom at en av lærerne på skolen mottok den prestisjefylte Holmboeprisen. Vi er også så heldig at vi har fått kommunale midler til matematikkutvikling. Disse midlene har vi brukt til å kjøpe inn konkretiseringsmateriell, som skal inspirere og konkretisere undervisningen for elevene og bidra til at flere elever oppnår høy kompetanse i regning. En del av læringsprosessen handler om vurdering. Skolen deltar i et kommunalt nettverk Vurdering for læring der vi har fokus på å utvikle et godt system for vurdering slik at elevene får tilbakemeldinger og framovermeldinger om hva de mestrer, og råd om hva de kan gjøre for å bli bedre. Et trygt og godt læringsmiljø står kontinuerlig på dagsorden, og vi jobber aktivt for å utvikle elevenes toleranse og forståelse for menneskeverd. Respektprogrammet vies stor oppmerksomhet, der målet er å øke kvaliteten på elevens læringsmiljø og redusere uønsket atferd. Respekt handler om hvordan vi opptrer overfor hverandre og omgivelsene rundt oss, hvordan vi gir og får respons. Respekt gir respekt tilbake. Vi har utarbeidet standarder for en del områder som vi må ha felles holdninger og struktur på. Disse standardene er gjeldende for alle små og store i skolen og på Sfo. 3 5

4 Nardo skole - et godt sted å være, et godt sted å lære Inne God start. Alle elever skal bli møtt på en vennlig måte Faste rutiner for oppstart og avslutning av dagen Stompakø (stille forflytning) Alle stopper de som løper inne Alle møter presis Ute Det er alltid en voksen ute før barna kommer ut. Alle voksne bruker vest Alle fordeler seg på uteområdet Alle bidrar til at barna er i aktivitet Alle hjelper og støtter trivselslederne Alle har aktive øyne, følger med så ingen barn er utenfor i lek og aktiviteter Språk Jeg skal snakke hyggelig til mine medelever og de voksne på skolen. Jeg skal svare hyggelig når medelever snakker til meg Jeg kommenterer ikke det andre sier eller gjør i kroken. Jeg roser mine medelever. Vi tar vare på skolen vår! PLUKK OPP! 6

5 Miljø er en viktig del av skolen. Vi har et flott bygg som er et pilotprosjekt både ved at det er brukt massiv tre i store konstruksjoner og lagt stor vekt på å velge Miljø miljøvennlige er viktig materialer. del av skolen. Det jobbes Vi har med et flott bevisstgjøring bygg som er av et det pilotprosjekt å ta vare på både den flotte ved at skolen det er vår, brukt bl.a. massiv konkretisert tre i store gjennom konstruksjoner vår aksjon og Plukk lagt stor opp vekt i på å velge Respektprogrammet. miljøvennlige materialer. Det jobbes med bevisstgjøring av det å ta vare på den flotte skolen vår, bl.a. konkretisert gjennom vår aksjon Plukk opp i Ved Respektprogrammet. Nardo Skolefritidsordning (SFO) skal barna få utvikle sin sosiale kompetanse og utvide sitt sosiale nettverk gjennom både selvvalgte og organiserte Ved Nardo Skolefritidsordning aktiviteter. For å kunne (SFO) tilby skal barna et få godt utvikle og sin variert sosiale fritidstilbud, kompetanse gjennomfører og vi utvide ulike aktiviteter sitt sosiale på nettverk basene. gjennom En del aktiviteter, både selvvalgte slik som og varierte formingsaktiviteter, organiserte aktiviteter. kor, For teater, å kunne uteaktiviteter tilby barna og et gym, godt vil og være variert fritidstilbud, gjennomgående. gjennomfører vi ulike Andre aktiviteter på vil basene. være knyttet En del aktiviteter, opp mot årstider slik som og varierte / eller formingsaktiviteter, tema. Vi ønsker at barna kor, teater, skal finne uteaktiviteter venner i trygge og gym, omgivelser vil være utover gjennomgående. skoletiden og at de Andre opplever aktiviteter lek, kultur vil være og fritidsaktiviteter knyttet opp mot tilpasset årstider deres og / eller tema. ønsker Vi og ønsker behov at ut barna i fra alder. skal finne Det er venner om lag i trygge 190 barn omgivelser som har utover plass ved vår skoletiden SFO høsten og at de opplever lek, kultur og fritidsaktiviteter tilpasset deres ønsker og behov ut i fra alder. Det er om lag 190 barn som har plass ved vår SFO Kultur høsten har stor plass på Nardo. Elevene skal gis muligheten til å utvikle den kulturelle kompetansen, som bl.a. kommer til uttrykk gjennom felles Kultur samlingsstund har stor der plass alle på trinn Nardo. har Elevene sitt ansvar. skal Elevene gis muligheten er kjempeflinke til å utvikle og den kulturelle omsorgsfulle kompetansen, med hverandre, som bl.a. de kan kommer dette med til uttrykk både å gjennom opptre og felles å være samlingsstund publikum. Å være der i alle et fullsatt trinn har amfi, sitt se ansvar. på en Elevene trinnoppsetning er kjempeflinke og synge og felles omsorgsfulle sanger av med hals gir hverandre, inspirasjon de og kan bidrar dette til med glede både og å læringslyst. opptre og å Vi være vil publikum. fortsette med Å være dette! i et fullsatt amfi, se på en trinnoppsetning og synge felles sanger av full hals gir inspirasjon og bidrar til glede og læringslyst. Vi vil fortsette med dette! Elin Østgaard Vennlig rektor hilsen Elin Østgaard rektor 5 7 5

6 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER Skoledagen 1.trinnet har i dag en samlet oppholdstid på skolen på 24 timer fordelt på 5 skoledager. Oppholdstiden inkluderer både undervisning og tilsyn. Skoledagen starter kl. 08:30 og avsluttes kl. 13:30 fire dager i uka og kl 12:30 en dag. Det vil bli informert om eventuelle forandringer for kommende skoleår. Basisgrupper og kontaktlærere Vi ser hele årstrinnet under ett. Når vi setter sammen gruppene, tar vi pedagogiske og sosiale hensyn for best å ivareta det enkelte barns behov. Hver basisgruppe har sin kontaktlærer og hvert enkelt barn vil ha nær kontakt med sin kontaktlærer. Barnet vil tilhøre en fast basisgruppe som møtes hver morgen. Utover det vil barna være i ulike grupper og sammen med alle lærerne på trinnet. Det er kontaktlæreren som har ansvaret for kontakten med hjemmet. Undervisningen på småskoletrinnet vil være lagt opp i temaundervisning. Det arbeides tverrfaglig, dvs. man arbeider med flere fag samtidig. Lek, både ute og inne er en del av skoledagen. Daglig kontakt skole/hjem Barna får hver sin Planbok i sekken og all informasjon fra skolen legges her. Det er viktig at Planboka sjekkes hver dag. Informasjon som dere ønsker å gi til skolen, legges her. Den blir også sjekket hver dag på skolen. Planer Skolereformen Kunnskapsløftet - ble innført høsten Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag og bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever. Kunnskapsløftet ligger til grunn for all vår planlegging av undervisningen. Barna får ukeplan i Planboka. Her er det opplysninger om hva som skal skje fra dag til dag. Det er viktig for barnet at dette leses av foreldrene. Informasjonen kan også ha betydning for klesvalg og andre praktiske ting. Her kan dere følge med i barnas læringsprosess og selv delta aktivt i den. Ukeplanene bygger på innholdet i årsplanen/periodeplanene. Planene er både en fagplan og en sosial læreplan basert på Kunnskapsløftet. 6 8

7 Fravær Når barna er syke, er det viktig at skolen kontaktes hvis fraværet blir mer enn tre dager. Det er ikke nødvendig å ringe til skolen ved dagsfravær grunnet sykdom. Alt fravær må registreres i barnets meldebok. Dette gjelder også for søknad om fri. Lærer avgjør søknad om fri inntil tre dager. Søknad om fri utover tre dager skal skrives i eget brev og stiles til rektor Elin Østgaard. Kontakttid Kontaktlærerne på 1.trinn vil gi dere et fast tidspunkt for når lærerne kan treffes på telefon. Det kan være vanskelig å treffe dem ellers i løpet av arbeidsdagen, da de er opptatt i undervisning. Beskjeder kan skrives i Planboka eller det kan ringes til lærernes kontortelefon. Lærerne er tilgjengelig på e-post. Samarbeid skole - hjem Det felles ansvar som vi har for barnas utvikling og opplæring kan ikke understrekes tydelig nok. Skal vi få fram det beste i hvert barn, få det til å yte sitt beste og utvikle respekt for egen og andres læring, må dette følges opp både hjemme og på skolen. Gode rutiner for lekselesing, respekt for frister og behandling av skolens materiell, tid til å svare på barnets spørsmål og positiv omtale av skolen og skolearbeidet påvirker barna fra første dag på skolen. Det grunnlaget som legges på 1.trinn, skal det bygges videre på i hele skoletiden. Samarbeidet mellom hjem og skole foregår på flere arenaer. Dette samarbeidet er noe av det viktigste vi har for å kunne gi ungene en trygg og lærerik skoletid. Hvert årstrinn har foreldrekontakter som samarbeider med lærerne om miljøtiltak, deltakelse i opplæringen og ved ulike utfordringer som måtte dukke opp i løpet av skoletida. FAU er foreldrenes arbeidsutvalg. I Brukerråd sitter representanter for elever, foreldre og skole. Saker som er viktig for driften av skolen, tas opp her. To foreldremøter i året Det gjennomføres to foreldremøter i året. Det er viktig med deltakelse på møtene, for at samarbeidet mellom hjem og skole skal bli godt. Temaene kan være skolefag, det sosiale miljøet og SFO. 7 9

8 Kontaktsamtaler Vi starter skoleåret med Presenter ditt barn. Dette er en samtale mellom forelder og lærer, hvor læreren ønsker å få vite mest mulig om barnet. I løpet av skoleåret er det i tillegg to kontaktsamtaler. En der barnet, foreldre, kontaktlærer og evt. kontaktperson fra skolefritid snakker om barnets skolehverdag, faglig og sosial utvikling. Den første samtalen som holdes om høsten på 1. trinn, er uten barnet til stede. Kontaktsamtalene avtales på forhånd. Det er viktig at avtalen holdes. Melk og juice Elevene får kjøpe melk eller juice på skolen. Bestilling av dette skjer ved skolestart for hele skoleåret. Fadderordning Det er barn fra 4. årstrinn som er faddere til 1. årstrinn. Fadderne går på fadderkurs før de møter barna på 1.trinn. Barna har ikke hver sin fadder, men er sammen i grupper. Fadderne har en del av ansvaret for at 6-åringene skal finne seg godt til rette på skolen. Fadderne skal bidra til å gjøre miljøet på skolen best mulig for de nye elevene og være gode rollemodeller for hvordan man skal være i et skolesamfunn. Dine ressurser Du er hjertelig velkommen til å besøke årstrinnet og skolefritid og delta i aktivitetene. Kanskje du også har noe å bidra med faglig? Mange foreldre har erfaringer og kunnskaper vi skulle ønske dere ville dele med oss og ungene. Se på planene og temaene. Kanskje du kan ha en gjesteopptreden som lærer? Respekt Skolen er en Respektskole. Målet er å øke kvaliteten på elevenes læringsmiljø og redusere uønsket atferd. Respekt handler om hvordan vi opptrer overfor hverandre og omgivelsene rundt oss., hvordan vi gir og får respons. Respekt gir respekt tilbake. 8 10

9 Slik vil vi ha det på Nardo skole Vi vil at alle skal trives og føle seg trygge. Vi vil at alle skal bry seg om hverandre. Vi vil at alle skal føle seg trygge på skoleveien og på skolen. Vi vil at problemer løses og at alle skal gjøre opp for seg. Vi vil at alle skal gi beskjed hvis de ser at noen blir plaget. Vi vil at alle skal samarbeide og være hjelpsomme. Vi har lov til å være sinte, men har ikke lov til å slå eller banne. Vi vil at alle skal dele sitt gode humør med andre Noen råd om hvordan foreldre kan hjelpe til med en god skolestart Gi barnet et godt bilde av skolen Tren på å greie seg selv Lær dem å kle på seg uteklærne selv Lær dem å bli trygge på seg selv La barna få ansvar med måte Lær dem å vente på tur Lær dem folkeskikk og hvordan de skal oppføre seg sammen med andre Les høyt for, lek og syng med barna Gi dem en god arbeidsplass hjemme Gi dem et godt kosthold, også når det gjelder skolemat. Sukkerholdig mat og drikke egner seg ikke til skolemat 9 11

10 Pass på at klær og utstyr passer til dagens vær og gjøremål Husk å sette navn på alle klær og fottøy! Hjelp barna å holde orden i skolesekken og pennalet Ros barna for innsats og framskritt og vis at du har forventninger til dem Ta kontakt med skolen hvis du føler noe er galt. Ta generelle problemer opp på foreldremøter, spesielle problemer direkte med lærer. Hva gjør skolen for at skolestarten skal bli best mulig? Alltid ta barna på alvor Hjelpe barna med forhold knyttet til friminutt og utetid, lek og samvær med andre, ordensregler og regler mot mobbing Sørge for best mulig undervisning til hvert enkelt barn Gi barna medansvar tilpasset alder og ansvar for egne handlinger Finne positive trekk ved hvert enkelt barn, og gi det ros slik at det føler seg verdsatt Stille krav til barna ut fra deres forutsetninger Samarbeide med hjemmet om forventninger og krav til barnet 10 12

11 Nardo skolefritidsordning (Sfo) Nardo sfo består av i alt ca. 190 barn fordelt på to baser, en for 1. trinns barn og en for barn fra 2-4. trinn. Skolefritidsordningen er et fritidstilbud til alle barn fra trinn og for barn med særskilte behov opp til 7.trinn. Sfo gir tilbud før og etter skoletid og på skolefrie dager. I Sfo får barna tilsyn og omsorg og det legges til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder og funksjonsnivå / interesser. Sfo-tilbudet integreres som en del av skolens virksomhet, hvilket betyr at barna møter de samme verdier og grunnsyn i Sfo som i skolen. Derfor er skolens visjon også gjeldende for Sfo, barna skal oppleve at Sfo er: Ett godt sted å være Ett godt sted å lære Flere i personalgruppen jobber både i skolen og Sfo, de blir på den måten godt kjent med barna på begge arenaer. Som forelder kan det å slippe barnet inn på nye ukjente arenaer virke skremmende, og Sfo kan i så måte være utfordrende når man ser at det er mange barn samlet og hvor kravene til selvstendighet øker med alderen. Da skal du som forelder være trygg på at nettopp disse utfordringene er vi klar over. Vi jobber hele tiden i personalgruppen med å møte barna på best mulig måte. Noen barn klarer fint å tilpasse seg de nye omgivelsene på kort tid, noen bruker lengre tid og noen har forutsetninger som gjør at det blir svært utfordrende å se seg selv som en del av barnegruppen på Sfo. I så fall ønsker vi at foresatte tar kontakt med oss slik at vi i lag på best mulig måte kan legge til rette for en god start og en god hverdag på Sfo. Sfo som samspillsarena og utvikling av sosial kompetanse Fri lek og samspill med andre barn har en sentral plass i vår Sfo. Dette handler om læring og utvikling av sosial kompetanse, om det å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen, i skole og Sfo. Personalet har en sentral rolle i denne prosessen og vi jobber hele tiden med å lære barn hvordan de skal utvikle positive måter å være sammen på

12 Lokaler Det er en samlokalisering, hvilket innebærer at Sfo og skole benytter de samme arealene. 1.trinnsarealene er adskilt fra de andre trinnene, trinn holder til på samme område/base. I tillegg til klasserom disponerer Sfo også andre rom på skolen, slik som gymsal, musikkrom, sløyd, bibliotek, formidlingsrom osv. Åpningstid / registrering og avskjed Sfo har åpningstid fra kl Skolen starter kl og de barna som er på Sfo før skolestart møter på 1.trinnsbasen for registrering. Klokken ryddes Sfo og barna går til trinnet de tilhører. Etter undervisningsslutt tar Sfo igjen over barna, og de som ikke var til stede på morgenen blir nå registrert. Når barn skal hjem fra Sfo foregår det enten ved at de hentes eller de går hjem selv, i begge tilfeller er det svært viktig å varsle den av personalet som har ansvar for barnelisten slik at det registreres at barnet har dratt hjem. Alle foresatte fyller ut ett avtaleskjema med Sfo som omhandler oppholdstid og om barnet skal gå hjem alene eller bli hentet. Fra 2. trinn kan barna gi muntlige beskjeder til Sfo-personalet dersom foresatte tillater det. Skjema deles ut før oppstart. SFO har 5 planleggingsdager pr. år, som oftest samtidig med skolen. Da er Sfo stengt for barna. Oversikt over planleggingsdagene finner man i skoleruta (kalenderen) ellers vil det gis ut informasjon om hvilke datoer som blir gjeldende. Opptak /Oppsigelser/Endring av oppholdstid/frister Hovedopptaket til SFO skjer om våren, med søknadsfrist 15. april. Søknadsskjema skal sendes elektronisk til Oppvekstkontoret i kommunen, som står for opptaket. Skjema ligger på nettet under

13 Skiftetøy Vi har ett ønske om å være mye ute, derfor må barna ha godt med skiftetøy slik at ikke mangel på klær setter en begrensning for muligheten til å gå ut. Merking av klær - Erfaringer viser at klær som er merket kommer tilbake til sin eier! Har dere spørsmål eller ønsker å se hvordan vi har det, er dere velkommen på besøk når det måtte passe. Kontaktinformasjon Tlf. 1. trinns base: Tlf trinns base: Tlf. Sfo-leder: / E-post: roger.karlsen@trondheim.kommune.no På Nardo har vi som mål at både barn og voksne skal oppleve Sfo som et godt sted å være og et godt sted å lære 15 15

14 pi Trondheim byarkiv, Grafisk senter TK, mars 2012 SKOLE- OG BARNEHAGEKALENDER Planleggingsdager 2013/2014 Barnehage Skole/SFO 16. august w. august 10. og 11. oktober 2013 Planleggingsdager 2. januar i skole og SFO legges 31. januar 2014 på 22. skolens juni fridager 23. juni 2014 Barnehage, skole og SFO er stengt i forbindelse med disse dagene. Forklaringer: SK = Skole BH = Barnehage 1 To 2 F 3 L 4 S AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 85 1 S 1 Ti 1 F 1 S 5 M uke 32 6 Ti 7 O 8 To 9 F 10 L 11 S 12 M uke Ti 14 O 15 To 16 F BH fri 17 L 18 S 19 M Skolestart uke Ti 21 O 22 To 23 F 24 L 25 S 26 M uke Ti 28 O 29 To 30 F 31 L 2 M uke 36 3 Ti 4 O 5 To 6 F 7 L 8 S 9 M uke Ti 11 O 12 To 13 F 14 L 15 S 16 M uke Ti 18 O 19 To 20 F 21 L 22 S 23 M uke Ti 25 O 26 To 27 F 28 L 29 S 30 M uke 40 2 O 3 To 4 F 5 L 6 S 7 M SK høstferie uke 41 8 Ti 9 O 10 To BH fri 11 F BH fri 12 L 13 S 14 M uke Ti 16 O 17 To 18 F 19 L 20 S 21 M uke Ti 23 O 24 To 25 F 26 L 27 S 28 M uke Ti 30 O 31 To 2 L 3 S 4 M uke 45 5 Ti 6 O 7 To 8 F 9 L 10 S 11 M uke Ti 13 O 14 To 15 F 16 L 17 S 18 M uke Ti 20 O 21 To 22 F 23 L 24 S 25 M uke Ti 27 O 28 To 29 F 30 L 2 M uke 49 3 Ti 4 O 5 To 6 F 7 L 8 S 9 M uke Ti 11 O 12 To 13 F 14 L 15 S 16 M uke Ti 18 O 19 To 20 F Siste skoledag 21 L 22 S 23 M uke Ti 25 O 26 To 27 F 28 L 29 S 30 M uke 1/ Ti 16

15 SKOLE- OG BARNEHAGEKALENDER Du finner skole- og barnehagekalenderen på: bhgskolekalender/ Trondheim Hilde Skybakmoen kommunaldirektør Gunnar Wibe rådgiver JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI O 1 L 1 L 1 Ti 1 To 1. mai 1 S 2 To Første skoledag 2 S 2 S 2 O 2 F SK fri 2 M uke 23 3 F 3 M uke 6 3 M uke 10 3 To 3 L 3 Ti 4 L 4 Ti 4 Ti 4 F 4 S 4 O 5 S 5 O 5 O 5 L 5 M uke 19 5 To 6 M uke 2 6 To 6 To 6 S 6 Ti 6 F 7 Ti 7 F 7 F 7 M uke 15 7 O 7 L 8 O 8 L 8 L 8 Ti 8 To 8 S 9 To 9 S 9 S 9 O 9 F 9 M 2. pinsedag uke F 10 M uke 7 10 M uke To 10 L 10 Ti 11 L 11 Ti 11 Ti 11 F 11 S 11 O 12 S 12 O 12 O 12 L 12 M uke To 13 M uke 3 13 To 13 To 13 S 13 Ti 13 F 14 Ti 14 F 14 F 14 M SK påskeferie uke O 14 L 15 O 15 L 15 L 15 Ti 15 To 15 S 16 To 16 S 16 S 16 O 16 F 16 M uke F 17 M SK vinterferie uke 8 17 M uke To 17 L 17. mai 17 Ti 18 L 18 Ti 18 Ti 18 F 18 S 18 O 19 S 19 O 19 O 19 L 19 M uke To 20 M uke 4 20 To 20 To 20 S 20 Ti 20 F Siste skoledag 21 Ti 21 F 21 F 21 M 2. påskedag uke O 21 L 22 O 22 L 22 L 22 Ti 22 To 22 S 23 To 23 S 23 S 23 O 23 F 23 M BH fri uke F 24 M uke 9 24 M uke To 24 L 24 Ti 25 L 25 Ti 25 Ti 25 F 25 S 25 O 26 S 26 O 26 O 26 L 26 M uke To 27 M uke 5 27 To 27 To 27 S 27 Ti 27 F 28 Ti 28 F 28 F 28 M uke O 28 L 29 O 29 L 29 Ti 29 To Kr.h.dag 29 S 30 To 30 S 30 O 30 F SK fri 30 M uke F SK fri/bh fri 31 M uke L Sum antall skoledager: 190 Første skoledag skoleåret 2014/2015: Mandag 18. august

16 Egne notater: 18