Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 14:00. Side 1 av 13

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 13 Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 14:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Anne Grete T. Konradsen (representant) AP - Arne Steinbakken (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Heidi Aakre Fagerbach (representant) AP - Rigmor Sørdal (representant) AP - Stian Bråten (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Vera Arntsberg Bråten (representant) SP - Anne-Margrethe Simonsen (representant) SP - Arnstein Ingebrigtsen (representant) SP - Jann Eirik Torgersen (representant) SP - Terje Daleng (representant) SV - Bjørnar Hansen (representant) Forfall: SP - Kjetil Sjåvik (representant) AP - Knut Roald Dalen (representant) SP - Solbjørg Hoff (representant) Vara: AP Arnfinn Grubben (vararepresentant) SP - Harald Lie (vararepresentant) SP Bjørg Heidi Johansen (vararepresentant) Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 17 medlemmer møtte 14. Totalt frammøtte: 17 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 002/11 Referatsaker 003/11 Uttalelse i høring om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt. 004/11 Næringsfond Hattfjelldal - prinsippdebatt 005/11 Avtale mellom Hattfjelldal kommune og boet etter Frode Lamo vedrørende eierretten til Åkervik skole - unnt.off. Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 2 av 13 DATO- 11/143 11/656 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Bestilling av sak: AP/gruppen v/ Rigmor Sørdal bestiller sak ang oppretting av rutiner for hvordan man rydder opp i saker som har kommet skjevt ut. Rådmannen ga i sitt svar at det var en rekke områder i kommunen som hadde manglende eller for dårlige rutiner. Arbeidet med å få dette på plass vil bli en prioritert oppgave, og presset fra rådmannens side. Dette temaet ville bli satt opp på første ledermøte i kommunen den 14. februar. Arbeidet er omfattende, og det vil være naturlig at man forsøker å avgrense til gjennomganger av rutiner, rent sektorvis. Ombygging av samfunnshuset v/ Karl-Olav Bostad. Kommunestyret ble informert om hva som må bli gjort i forhold til bl.a. ventilasjon og elektrisitet på samfunnshuset. Det ble vist en lysbildeserie over bygget i dag, og hvilke forandringer man ser for kan bli gjort. Det legges opp til et folkemøte ang. ombygging av samfunnshuset, slik at brukerne kan komme med synspunkter og ønsker. Utbygging av bredbåndsfiber v/ Bent Øverby. Det er satt i gang et forprosjekt for å se på muligheten til å få trukket bredbånd/fiberkabel fra Sverige og inn i Norge. Prosjektleder er Roland Lundqvist. Dette er et interergprosjekt, Botnia Atlantica. På bakgrunn av det som avdekkes i forprosjektet vil man søke om å få gjennomført et hovedprosjekt. Forprosjektet skal blant annet se på hvilke alternative trasseer som kan velges over fjellet. Samarbeidende parter i dette prosjektet er kommunene Rana, Hemnes, Grane, Storuman og Hattfjelldal. I tillegg er NFK, Nordland Fylkeskommune med. Alle parter er positive til prosjektet og innstilt på å lykkes. Bo og pendlerprosjekt v/ Asgeir Almås. Prosjektet er et tilflyttingsprosjekt som skal føre til at pendlere skal foretrekke å bo i Hattfjelldal, når de ikke er ute på jobb. Prosjektleder er Torgeir Lofthus. Interpellasjon til Ordføreren fra Finn Ove Hofstad: Spørsmål: Hvorfor har ikke kommunestyret ennå mottatt sak som bestilt på gjennomgang a prosessen vedrørende etablering av oppvekstsentra i Hattfjelldal kommune?

3 Side 3 av 13 Begrunnelse: Kommunestyret vedtok i sak 036/10 Lukking av avvik Hattfjelldal barnehage den 15. september 2010, at samme utvalg skulle ha seg forelagt sak på gjennomgang av prosessen vedrørende etablering av oppvekstsentra i Hattfjelldal kommune. Kommunestyret har utsatt realitetsbehandling av sak 036/10 inntil denne gjennomgangen er foretatt. På direkte spørsmål til rådmannen i formannskapsmøte 6. oktober 2010, svarte han at sak ville komme til kommunestyret i november Saken knyttet til omorganisering av skolene har stor interesse for politisk nivå, spesielt med hensyn til hvordan dette ble gjennomført, men også i forhold til de organisatoriske problemstillinger vi i etterkant opplever. Dette er også belyst i sak 036/10, hvor det er uenighet om hvordan blant annet opplæringsloven skal tolkes. Svar: Årsak til at rådmannen ikke har evnet å legge dette frem for kommunestyret, skyldes kort godt kapasitetssituasjonen hos administrasjonen. Saken vil legges frem for første ordinært oppsatte kommunestyremøte, den 9. mars KS-002/11 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 10/7146 S Budsjett 2011 og økonomiplan /439 S Oppsigelse 3 11/589 S Ferie- og vakansvikarer helseavdelingen 2011 Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

4 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 4 av 13 FE /36 11/536 Bent Øverby Uttalelse i høring om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Kommunestyret i Hattfjelldal avgir vedlagte sak som høringsuttalelse til forslaget om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt Formannskapet Møtebehandling: Ordfører Asgeir Almås ber om permisjon fra kl. 12:30. Permisjon ble innvilget. Finn Ove Hofstad er ordfører. Forslag fra Finn Ove Hofstad: Saken sendes til førstkommende kommunestyret. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-007/11 Vedtak: Kommunestyret i Hattfjelldal avgir vedlagte sak som høringsuttalelse til forslaget om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt Kommunestyret Møtebehandling: Forslag på ny innstilling fra AP/SV-grupppen. Kommunestyret slutter seg til KS sin uttalelse i høring om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt. AP/SV sitt forslag på innstilling enstemmig vedtatt. KS-003/11 Vedtak: Kommunestyret slutter seg til KS sin uttalelse i høring om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

5 Saksopplysninger: Regjeringen ved Finansdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i saksbehandlingsregler for utskrivning av eiendomsskatt. Rådmannen har gått gjennom høringsnotatet og han har gjort seg følgende betraktninger. De gjeldende saksbehandlingsregler for eiendomsskatt oppfattes fra regjeringens side å være mangelfulle, og den anser behovet for nye saksbehandlingsregler som påtakelig. Finansdepartementet har ved flere anledninger varslet en gjennomgang og vurdering av reglene om saksbehandling og klage, senest i Ot.prp. nr. 77 ( ) avsnitt I høringsnotatet fra Finansdepartementet foreslås det at forvaltningslovens regler i hovedsak skal gjelde når kommunen skriver ut eiendomsskatt. Dette gjelder blant annet reglene om habilitet, veiledningsplikt, bistand fra advokat, forhåndsvarsel, taushetsplikt, dekning av saksomkostninger, innsynsrett, begrunnelse mv. I høringsnotatet foreslås det at klage over eiendomsskatt, som gjelder annet enn verdsettelse skal gå til fylkesmannen. Dette begrunnes fra departementets side med at dette er typisk lovlighetskontroll og etterprøving av faglige vurderinger, som departementet oppfatter, ikke griper inn i kommunens skjønnsutøvelse. Dette er i tråd med hovedregelen ved klage over kommunale vedtak. På bakgrunn av de særlige hensyn som gjelder verdivurderingene foreslås at klage over takseringen fortsatt skal gå til en kommunal nemnd. Det foreslås også særskilt regulering av klagefrist og retting. Begrunnelsen er at vedtak om eiendomsskatt på noen måter skiller seg fra vedtak som normalt fattes etter reglene i forvaltningsloven. Forslaget inneholder en ny bestemmelse om opplysnings- og medvirkningsplikt for eier (skattyter) i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Plikten innebærer at eiendomsskattekontoret kan pålegge eier å gi opplysninger som er nødvendige for å taksere eiendommen og skrive ut eiendomsskatt. I tillegg har eieren (og ev. annen bruker av eiendommen) plikt til å medvirke til befaring i forbindelse med taksering av eiendommen. Til slutt foreslås det en ren lovteknisk opprydding i lovbestemmelser vedrørende eiendomsskattegrunnlaget. Regjeringen fremholder dette som en klar forbedring av dagens vanskelig tilgjengelige regelverk. Fra og med 1. januar 2011 ble eiendomsskatteloven endret slik at kommunene har fått to nye utskrivingsalternativ til eiendomsskatt. Endringen går ut på at kommunene i tillegg til de tidligere alternativene i eskl. 3 - i hele kommunen, på "verk og bruk" og i "tettsted utbygd på byvis", nå kan skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom eller på næringseiendom i kombinasjon med tettstedsbeskattning. I statsbudsjettet for 2011 ble det foreslått en lovendring der kommunene får to nye utskrivingsalternativ for eiendomsskatten. Den nye ordlyden i 3 første ledd er: Side 5 av 13 "Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten a) faste eigedomar i heile kommunen, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller

6 d) berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e) eigedom både under b) og c), eller f) eigedom både under b) og d)." Side 6 av 13 Begrepet "næringseiendom" skal i følge departementet forstås slik at det også omfatter verk og bruk. Det er presisert at definisjonen av verk og bruk vil være som før, og at det ikke tas sikte på en endring av takseringsprinsippene for verk og bruk. Næringseiendom er nærmere forklart i eskl. 4 annet ledd. For kommuner som velger å innføre eiendomsskatt i henhold til alternativ d) eller f) i skatteåret 2011 kan benytte seg av en overgangsregel som utsetter fristen for utskrivingen til utgangen av juni Det understrekes at denne unntaksregelen kun gjelder i 2011 og ikke ved senere utskrivinger etter alternativene med næringseiendom. Kjernepunktet i denne høringen er at Regjeringen ønsker å endre saksbehandlingsreglene for eiendomsskatt i kommunene. Finansdepartementet peker på den til dels mangelfulle regelsetting for klagebehandlingen og øvrig saksbehandling i disse sakene, og peker på behovet for en ens saksbehandling. Departementet argumenter for og i mot forskjellige saksbehandlingsregler, men lander på at det må være Forvaltningslovens saksbehandlingsregler som må legges til grunn, også for saker om eiendomsskatt. Rådmannen tilrår kommunestyret i Hattfjelldal og fatte nedenfor følgende uttalelse til høring om saksbehandlingsregler ved utskriving av eiendomsskatt opprettelse av statlig klageorgan. Uttalelsen bygger også på KS Hovedstyres uttalelse.

7 Høringsuttalelse Side 7 av 13 KS hovedstyre mener at Klageordningen for eiendomsskatt bør være kommunal både når det gjelder verdsettelsen og andre klagegrunner Utvidelse av myndigheten til nemndene som behandler klager over verdsettelsen vil gi uavhengighet fra kommunestyret og sikre skattyternes rettssikkerhet Klageordningen kan innføres ved at eiendomsskatteloven trer i kraft Dersom fylkesmannen blir klageinstans i saker om eiendomsskatt, bør det åpnes for at kommunene reiser søksmål mot staten vedrørende skattevedtak til kommunens ugunst Forvaltningsloven bør som utgangspunkt gjelde ved utskriving av eiendomsskatt. Noen av forvaltningslovens regler bør tilpasses eiendomsskattens karakter. Dette gjelder særlig reglene om begrunnelse av vedtak og dekning av saksomkostninger. KS er for opplysnings- og medvirkningsplikt for skattyter Til forslaget om at forvaltningsloven skal få anvendelse i eiendomsskattesaker Eiendomsskatteloven fastsetter at forvaltningsloven ikke gjelder ved utskriving av eiendomsskatt og det er i liten grad andre lovfestede saksbehandlingsregler for eiendomsskatt. I praksis er det likevel lagt til grunn at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper skal gjelde ved utskrivingen av eiendomsskatt. Administrasjonen er enig i at rettssikkerhetshensyn og hensyn til forutberegnelighet for både kommunene og skattyterne tilsier at saksbehandlingsreglene lovfestes. Administrasjonen er videre enig med departementet i at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å unnta behandlingen av saker om eiendomsskatt fra forvaltningsloven. Administrasjonen mener imidlertid at bestemmelsene om begrunnelsesplikt må nyanseres noe i eiendomsskattesaker. Finansdepartementet legger til grunn at det årlige utskrivingsvedtaket for hver enkelt eiendom må inneholde en begrunnelse for skattetaksten. Skattetaksten fastsettes imidlertid for ti år av gangen, og det fremstår som tungvindt og ressurskrevende med årlig begrunnelse av et vedtak som er uendret. Det forhold at forvaltningsloven gjøres gjeldende vil føre til at kommunene må dekke skattyternes saksomkostninger dersom klagebehandling fører til at et vedtak blir endret til skattyters gunst. I dag har kommunene ingen tilsvarende plikt til å dekke saksomkostninger. Administrasjonen mener det ikke er urimelig at kommunene må betale saksomkostninger som skattyterne pådrar seg for å få rettet feil ved skatteutskrivingen, men er av den oppfatning at forvaltningslovens saksomkostningsregler blir for vidtrekkende på dette området. Etter ligningsloven kan saksomkostninger normalt ikke kreves når det er en skjønnsutøvelse som endres til skattyters gunst uten at det er gjort direkte feil ved skatteutskrivingen. Retten til saksomkostninger etter forvaltningsloven betinger derimot ikke at det er gjort en feil så lenge et vedtak blir endret til gunst for skattyter. Det er ikke uvanlig at for eksempel skattegrunnlaget ut fra sikkerhetshensyn nedjusteres noe etter klage, uten at det er noe feil ved vedtaket. I slike tilfelle vil det normalt ikke være rimelig at saksomkostninger tilkjennes. Det bør videre presiseres at skattyter ikke kan kreve dekket saksomkostninger som pådras uten at dette bidrar til eiendomsskattesakens opplysning. Til valg av klageorgan en oppsummering Rådmannen sier enig med KS og departementet i at det bør lovfestes en klageordning for eiendomsskattesaker.

8 Side 8 av 13 Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at forslaget om at fylkesmannen skal være klageorgan i eiendomsskattesaker reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom stat og kommune. Eiendomsskatten er en kommunal skatt og historisk sett har kommunene forvaltet eiendomsskatten på alle nivåer. Dagens eiendomsskattelov bygger allerede på at klageordningen skal være kommunal, selv om de aktuelle reglene aldri er trådt i kraft, så er gjeldende rett slik å forstå. Man kan umiddelbart ikke se at det er grunnlag for å oppheve disse regelene. En kommunal klageordning med utvidet kompetanse for de eksistenerende skattetakstnemnder vil sikre skattyternes rettssikkerhet gjennom en uavhengig klagebehandling. Finansdepartementets forslag innebærer at et nytt klageorgan må rustes opp, fremfor at man satser på det etablerte kommunale klageorganet som allerede har kompetanse og erfaring på området. Forslaget vil dessuten kunne føre til mindre nasjonal rettsenhet ved at en del tolkningsspørsmål vil bli endelig avgjort ved fylkesmannsembedene og ikke domstolene. Kommunene vil som utgangspunkt ikke ha anledning til å angripe uriktige fylkesmannsvedtak for domstolene. Dersom klagemyndigheten skal overføres til staten, mener rådmannen at det må åpnes opp for at kommunene kan reise søksmål mot staten vedrørende gyldigheten av skatteutskrivingen. I de tilfeller hvor det er tolkningsuenighet mellom stat og kommune, er det ikke rimelig at staten skal ha det endelige ordet uten mulighet for overprøving for kommunene. Hva er gjeldende rett? Eigedomsskattelova har regler om klagebehandling i kommunen som forutsetter at klager skal behandles av en kommunal nemnd. Bestemmelsene er ikke trådt i kraft. Forvaltningslovens regler om klagebehandling gjelder ikke på eiendomsskattens område. Når det gjelder selve verdsettelsen av skatteobjektet, så kan vedtaket påklages til en overtakstnemnd/ sakkyndig ankenemnd. For øvrig er det ingen klageadgang i eiendomsskattesaker. De fleste kommuner har imidlertid innført en utvidet klageadgang på eget initiativ. Disse innebærer som regel at overtakstnemnda/ sakkyndig ankenemnd også behandler andre klager over skatteutskrivingen, særlig spørsmål om en eiendom kan beskattes. I praksis foreligger det altså også i dag en klageadgang. Hvilke avgjørelser vil kunne påklages til fylkesmannen? Departementet foreslår at skattyter skal kunne klage på den utskrevne eiendomsskatten. Klager som gjelder verdsettelsen skal behandles av en nemnd som kommunestyret velger. Andre klagegrunner skal behandles av fylkesmannen, men denne skal ikke kunne overprøve det frie skjønnet til kommunen. Dette innebærer at fylkesmannen vil kunne overprøve lovligheten av kommunens valg av skattesats, tilordning av bunnfradrag og anvendelse av unntaksregler. I praksis er det få klager knyttet til slike spørsmål. I praksis vil trolig de fleste klagene gjelde spørsmål om en eiendom er skattepliktig. Mange klager er begrunnet med at en eiendom ikke ligger i områder utbygd på byvis eller ikke kvalifiserer som et skattepliktig verk og bruk. En del klager vil trolig også gjelde hvorvidt en eiendom er omfattet av en unntaksbestemmelse, for eksempel unntaket for landbrukseiendom. Det er ikke klart ut fra høringsnotatet hvorvidt fylkesmannen også skal kunne overprøve kommunens standpunkt mht omfanget av skatteplikten på den enkelte eiendom, eller om slike spørsmål anses å høre til verdsettelsen. Hvorfor er opprettelsen av statlig klageorgan uheldig? Rettssikkerhetshensyn tilsier at klageretten i eiendomsskattesaker lovfestes.

9 Side 9 av 13 Høringsforslaget innebærer imidlertid at myndighet som har ligget hos kommunene overføres til staten og at staten får det avgjørende ordet ved tolkningsuenighet mellom stat og kommune. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig begrunnet. Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Kommunestyret tar stilling til om kommunen skal ha eiendomsskatt eller ikke, og tradisjonelt er det kommunen som forvalter eiendomsskatten på alle stadier. Kommunen har generelt sett liten kontroll med sine inntekter. Hensynet til at kommunen skal ha kontroll over kommunebudsjettets inntektsside, taler for at eiendomsskatten forvaltes av kommunen også på klagestadiet. Eiendomsskatteloven bygger i dag på at klageorganet skal være kommunalt, men de aktuelle bestemmelser har ikke trådt i kraft. Etter rådmannens og KS sitt syn er det ikke gitt noen god begrunnelse for å endre eiendomsskattelovens klageregler. Statlig klageordning vil også kunne føre til mindre rettsenhet enn tidligere. Her kan man lett se for seg regionale løsninger ved de ulike fylkesmannsembeter. En erfaring man har fra andre rettsområder. Ved domstolsprøving av lagmannsrett eller Høyesterett vil avgjørelsene bli fulgt av alle kommuner. Departementets forslag om å innføre en lovfestet klageordning er begrunnet med rettssikkerhetshensyn. Rettssikkerheten ivaretas i dag gjennom kommunale klageordninger, kommunelovens regler om lovlighetskontroll, og adgangen til å klage til Sivilombudsmannen. Skattyter kan en videre reise søksmål mot kommunen, med krav om at skatteutskrivingen er ugyldig. Det sentrale spørsmålet er om rettssikkerhetshensyn tilsier at klageordningen er statlig. Dette vil dels bero på om det kan etableres en fullgod kommunal klageordning. Dette vil kreve et organ med tilstrekkelig fagkunnskap. Kommunene har allerede i dag et klageorgan som har erfaring med å behandle eiendomsskattesaker, nemlig overtakstnemnda/ sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt. Kommunene har en kontaktflate mot relevante fagmiljøer knyttet til ulike eiendomstyper som gjør faktiske problemstillinger håndterlige. Her kan nevnes etablerte fagmiljøer innen eiendomsskatt gjennom KSE, USS og LVK. Det vil ta tid for fylkesmennene å oppnå en tilsvarende erfaring og ekspertise. Denne ekspertise skal da ikke bare bygges ett sted men i 18. På kort sikt er det grunn til stor bekymring for at rettsikkerheten her kan bli svekket. Det vil være langt mer fornuftig å styrke den kommunale klageordningen enn å overføre myndighet til staten. Det har vært anført mot kommunal klagebehandling at de ulike instansene i kommunalforvaltningen i så stor utstrekning er personmessig og organisatorisk sammenblandet i hverandre at det vil være problematisk å se dem som ulike organer i forvaltningslovens forstand. Problemet vil ikke gjør seg gjeldende dersom overtakstnemnda/ sakkyndig ankenemnd gjøres til klageorgan. Denne nemnda anses nemlig som uavhengig av kommunen og kan ikke instrueres av kommunestyret eller andre kommunale organer. Høringsforslaget legger opp til en tosporet klageordning. Rådmannen er her helt på linje med KS hvor det fremholdes at en rekke klager vil gjelde både rettsspørsmål og verdsettelsesspørsmål. En oppsplitting av klageordningen vil medføre lengre saksbehandlingstid og til en dobbeltbehandling.

10 For å ta stilling til slike klager vil det regelmessig være behov for befaring. Også praktiske hensyn tilsier derfor at den kommunale takstnemnda/ sakkyndig ankenemnd gjøres til klageinstans vedrørende alle spørsmål om eiendomsskatt. Dette organet må uansett gjennomføre befaring i forbindelse med klage over verdsettelsen. Administrasjonen mener på dette grunnlag at en generell klageordning bør innføres ved at eiendomsskattelovens klageregler trer i kraft. Rent konkret foreslås at klagemyndigheten legges til overtakstnemnda/ sakkyndig ankenemnd som ikke kan instrueres av kommunestyret. Dersom det opprettes en statlig klageordning, bør det åpnes for at kommunene kan saksøke staten vedrørende gyldigheten av fylkesmannens vedtak. Dette er en ren nødvendig for at kommunene skal ha mulighet til å få overprøvd uriktige vedtak som får betydning for kommunenes skatteinntekter. Forslaget om opplysnings- og medvirkningsplikt for skattyter Side 10 av 13 Departementet foreslår å lovfeste en plikt for skattyter til å medvirke under befaringer og bedra med opplysninger som er nødvendige for skatteutskrivingen. Kommunene har i dag ingen hjemmel til å pålegge skattyterne å bidra med opplysninger. Dette fører i mange tilfelle til problemer med å skaffe et godt nok grunnlag for verdsettelsen. Forslaget vurderes derfor som udelt positivt. Konklusjon: Kommunestyret i Hattfjelldal avgir ovenstående som høringsuttalelse til forslaget om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt. Bent Øverby rådmann

11 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 11 av 13 FE /513 11/646 Bent Øverby Næringsfond Hattfjelldal - prinsippdebatt Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Det inviteres til prinsipiell debatt Kommunestyret Møtebehandling: Forslag på innstilling fra AP/SV-gruppen: Hattfjelldal kommunestyre har avgrenset debatten til å omhandle forvaltningen av Vefsna fondet. Hattfjelldal kommunestyre ønsker fremlagt egen sak som legger opp føringer for fondstyrets disponeringer i forhold til et tidsperspektiv og bruk av fondsmidler til bedriftslån. Saken skal fremlegges kommunestyret til behandling, innen utgangen av juni-2011 Forslag på innstilling fra AP/SV-gruppen enstemmig vedtatt. KS-004/11 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre har avgrenset debatten til å omhandle forvaltningen av Vefsna fondet. Hattfjelldal kommunestyre ønsker fremlagt egen sak som legger opp føringer for fondstyrets disponeringer i forhold til et tidsperspektiv og bruk av fondsmidler til bedriftslån. Saken skal fremlegges kommunestyret til behandling, innen utgangen av juni-2011 Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

12 Habilitet i forvaltningen: Saksopplysninger: Rådmannen legger med frem for politisk prisnippdebatt saksområdet for behandling av søknader til bruk av fond. Spesielt i saker hvor søknaden dreier seg om prosjekter innenfor det geografiske området av Fylkesdelplan Vefsna. Bakgrunnen for denne saken er å finne i en søknad som ble fremmet for kommunen Denne søknaden omhandlet ti prosjekter i utbygging av vannkraft. Ni av disse var innenfor området for Vefsnas nedslagsfelt, og dermed båndlagt i påvente av fylkesdelplan Vefsna. Ett av prosjektene var ikke omfattet av denne fylkesdelplan. Rådmannen fant det ikke riktig å behandle søknaden. Dette var på grunnlag av at det ikke på noen måte var sikkert at de antydede prosjekter ville kunne bli en realitet. Dersom vernebestemmelsen for Vefsnavassdraget ble vedtatt i en så vidt omfattende utstrekning ville dette medføre at de antydede utbygningsprosjekter ikke kunne gjennomføres. Vurdering: Nå er det ikke den søknaden kommunestyret inviteres til å diskutere, men prinsippet om hvordan kommunen skal behandle saker av denne art. Videre, eventuelt hvor langt kommunen skal gå i å yte økonomisk støtte. Søknaden er som sådan uvesentlig. Prinsippdebatt Kjernepunktet for diskusjonen er hvorvidt man skal kunne benytte kommunale midler til spekulasjonsprosjekter. Spekulasjonen ligger i hvorvidt det senere vil kunne bli gitt anledning til å gjennomføre prosjektene eller ikke. Avgjørelsen for dette ligger i slik tilfeller, ikke hos kommunen selv, men hos overordnet instans/stat/fylke. Administrative og økonomiske konsekvenser: De konklusjoner og tilrådninger som kommunestyret kommer frem til, så vil rådmannen legge dette inn i saksbehandlingsprosedyrene. Konklusjon: Bent Øverby rådmann

13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 13 av 13 FA-D12 09/667 11/709 Bent Øverby Avtale mellom Hattfjelldal kommune og boet etter Frode Lamo vedrørende eierretten til Åkervik skole Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Ingen innstilling Kommunestyret Møtebehandling: Anne-Margrethe Simonsen er erklært inhabil og forlot møtet. Anders Granmo er innkaldt varamedlem. Forslag på innstilling fra Ordfører: Avtale av mellom boet etter Frode Lamo og Hattfjelldal kommune, vedrørende eierretten av Åkervik skole, godkjennes. Forslag på innstilling fra ordfører enstemmig vedtatt. KS-005/11 Vedtak: Avtale av mellom boet etter Frode Lamo og Hattfjelldal kommune, vedrørende eierretten av Åkervik skole, godkjennes. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær