SAMFO A.b.ldleivalorgonllctJofl

Transkript

1 SAMFO A.b.ldleivalorgonllctJofl ior lomvirtaf orato* tederne PROTOKOLL FRA TARIFFFORHANDLINGER MELLOM SAMFO OG LEDERNE ONSDAG 16. APRIL OG TORSDAG 17. APRIL 2OO8 Til stede: Fra SAMFO: Torgeir Kroken, SAMFO, Njel Stokkenes, SAMFOs styre, Vemund Kongsnes, SAMFOs styre, Jan Kveen, Coop Tesam, Jan Aksel Knudsen, Coop Trondos, PAI Wilhelmseq Coop Nord, Mona Sjsdal, SAMFO Fra Ledeme: Jan Olav Brekke, Ledeme, KAre Jon Langberg, Regionsleder/FlF, Jan-Rune Gabrielsen, Coop Sambo, Sverre Simen Hov, Ledeme, Susanne Persson, Ledeme Partene innledet med I orientere om sine krav. SAMFO overleverte et endret krav. Ledeme ba om en begrunnelse for hvorfor en ikke onsket i forhandle pi resultatet av utvalgsarbeidet. Bakgrunnen er at man ikke onsker A gi Mstemekanismer pa lokal lsnnsdannelse. Ledeme la frem et nytt krav til forhandlingene. Det ble enighet om fslgende: $ 3 FERIE og FERIEGODTGJORING 3.3. Plassering av ekstra Jerieuke lor arbeidstahere over 60 dr ij, ferielovens $ 5 nr Det er en forutsetning at arbeidstakeren snsker, imatelommes sd langt det er mulig. Organisasjonener imidlertid enige om at ekstraferien ikke kan kreves /agf til et tidspunkt som skaper vanskeligheter for drifteru eller for en systematisk feriearvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til A kreve at arbeidstakeren velger et annet tidspunkt for awikling av ekstraferien..,. $ 5 BESTEMMELSER VEDRoRENDE sykdom, FoDSEL oc ADoPSJoN 5.2. Sykefraverp.g.a.tredjeperson For sykefraver som skyldes skade voldt av tredjeperson forskutterer arbeidsgiveren sykepenger innenfor arbeidsgiverperioden i pavente av erstatnings-

2 oppgior. Den del av erstatningsbelopet som tilsvarer de forskutterte sykepenger tilfaller arbeidsgiveren. Pkt 5.8 og 5.9 hentes fram fra tidligere $ 11.3 og 11.4 i gml. avtale. I\IYTT PTJNKT UNDER $ 5 LOI\iN UNDER SYKDOM SA lenge arbeidstakeren har rett til sykepenger etter folketrygdloven, utbetales full lffrrr, dvs. den lsnn som gialdt for vedkommende pi sykmeldingstidspunktet. Refusjonsbelopet for tilsvarende periode tilfaller arbeidsgiver. Retten til lsnn etter denne paragraf opphorer nar tilsettingsforholdet opphorer. Eventuelle andre forpliktelser gar fra dette tidspunkt over pa folketrygden. I ytelsene skal det gjores fiadrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelse for et tidsrom tilbake hvor lsnn under sykdom allerede er utbetalt, kan arbeidsgiver kreve overfsrt en sa stor del av trygdeltelsene at lonn under sykdom for tilsvarende tidsrom dekkes. Ved eventuelle endringer i folkerygdlovens bestemmelser om sykepenger skal det opptas forhandlinger mellom SAMFO og Ledeme om tilpasning av bestemmelsene i denne paragraf. OppnAs ikke enighet, gjelder lovens b stemmelser fra endringstidspunktet. Lsnn utbetalt av arbeidsgiver inngar i feriepengegrunnlaget. Nytt punkt i $ 5 - IA-avtalen Partene anbefaler det enkelte samvirkelag til & inng6 en forpliktende IA-avtale, med sikte pa A bl.a. redusere sykeveret, samt 6 arbeide forebyggene for i unnga nye sykemeldinger. $ 9 gis folgende ordlyd: S 9 opphor Av ARBEIDSFoRTIoLDET r. Oppsigelse Ved oppsigelse og avskjed folges bestemmelsene i arbeidsmiljoloven, kap. 15. Innskrenkning/rasjonalisering/omorganisering Ang6ende informasjon og droftinger, ansiennitetsprinsippet og fortrinnsrett, se Hovedavtalen, kap. 9 og 10. $ 10 Lonnsbestemmelser Denne bestemmelsen erstatter dagens $ Dagens bestemmelser legges ut i et bilag x. s Lonnspolitikk Lonnspolitikk skal fremme verdier, holdninger, handlinger og resultater. Det er av avgiorende betydning at bedriften har en lormspolitikk som underststter bedriftens

3 mil og strategier. Det er viktig at bedriftens lonnspolitikk blir gjort kjent for de ansatte. En giennomarbeidet lonnspolitikk:. gir signaler om hva som er av betydning for lsnnsfastsettelsen i bedriften, gir rammer for hvordan loruren skal fastsettes,. gjor prinsippene for hva som innvirker pa den enkeltes lonn kjent, slik at den enkelte medarbeider gis muligheter til 6 oke sin lonn giennom f.eks. kompetanseutvikling, okt ansvar, fleksibilitet eller forbedrede resultater. bidrar til A skape engasjement da mulighetene til A pivirke at egen lonn sker Bedriften og de tillitsvalgte skal sske A komme frem til enighet om de retningslinjer og wrderingskriterier som skal legges til grunn for lsnnsfastsettelsen Lokale lonnssystem og lonn Lokalt skal det gjennomfores forhandlinger om lonnsystemer og lonn for ledere i bedriften. I bedrifter hvor man ikke kommer til enighet om et lokalt system, benyttes lsnnssystemet (minstelonnssystem) i bilag x. Pi foresporsel skal de tillitsvalgte f6 utlevert informasjon om:. individuelle lonninger for de ledere som gir inn under overenskomsten. gjennomsnittlig lonnsutvikling fra de foregiende Ar for Ledemes medlemmer (som er omfattet av denne overenskomsten) ved bedriften. bedriftens regnskap Fsr de lokale lonnsforhandlinger starter skal de lokale parter giennomfsre droftinger hvor folgende skal tas opp: o momenter som legges til grunn for A gi lonnstillegg o erfaringer fra tidligere forhandlinger o praktisk giennomforing fra forhandlingene o Premisser og hovedtrekk for arets lonnsoppgior. b f-snnsnivaet og lonnsutviklingen ved bedriften. o Ramme og profil (f.eks. forholdet mellom individuelt og genereltillegg) for arets lonnsregulering for forbundets medlemmer. o Bedriftenskonomiske status herunder lonnsevne basert pi okonomi, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne

4 o o Markedslsnn Lonnssystemets oppbygging. Utgangspunktet for et lokalt lsnnsystem er at det skal vere en del av en resultatog produktivitetsskapende prosess og gi den enkelte stimulans til skt innsats. Det er en forutsetning at begge parter mster til forhandlingene med nodvendige fullmakter. Reguleringen av generelt tillegg/basislsnn som blir en folge av forhandlingene, skal giores gleldende fra Fra forhandlingene skal det settes opp protokoll. Som hovedregel bsr disse forhandlingene skje innen 15. oktober Arligpersonliglonnsvurdering Hvis ikke det lokale lonnsystem sier noe annet kan den enkelte ansatte be om et mote med bedriften, for individuell vurdering. Hvis den enkelte leder mener urimeligheter er til stede som gir grunnlag for fomyet vurdering av vedkommendes lsnn etter bestemmelsene i denne paragtaf, kan de tillitsvalgte pi lederens vegne drofte saken med bedriftsledelsens redresentanrcr. t Den regulering som mitte bli en folge av vurderingen skal gjores gjeldende fra en pi forhand fastsatt dato. De lokale parter fastsetter denne dato. Nyansatte Lsnn fastsettes av bedriften. Driftsendringer - uttalerett NAr samvirkelaget har planer om tiltak som pavirker salgsenhetens driftsforhold, skal lederen gis anledning til A uttale seg for tiltaket glennomfores. Som eksempel pi slike tiltak er ominnredning av bestaende salgsenhet, etablering av ny salgsenhet og giennomforing av rabattsalg. Hvis salgsenhetens omsetning og driftsforhold far en negativ utvikling pa grunn av nyetableringer i enhetensalgsdistrikt, har lederen adgang til 6 ta opp sine lsnnsforhold med samvirkelagets ledelse, med sikte pa A fastsetten rimelig lonn. I tilfelle hvor stsrre investeringer til nybygg vil resultere i lonnsnedgang pi grunn 'av dirligere resultat, skal samlet lsnn ikke vere lavere enn iret for investeringene ble foretatt. Garantien gjelder i 5 6r fra og med investerings6ret. Oppnds det innenfor denne 5-arsperioden ytterligere bedring i oppnadd nettooverskudd, kommer eventuelt de avtalte lonnsbestemmelser igjen til anvendelse.

5 10.5. Overgang til annen salgsenhet $ utgir For arbeidstakere som i lopet av et regrskapsar overtar en salgsenhet med stsrre netto omsetning, fastsettes ny grunnlonn i henhold.til lonnssystemets bestemmelser gieldende fra overflyttingstidspunktet. Arbeidstakere med personlig lsnn, beholder denne ut det aktuelle regnskapsaret' Et eventuelt resultattillegg for det regnskapsaret vedkommende skiftet stilling, beregnes pi folgende mite: Et forholdsmessig antall 12-deler av det beregnede resultattillegget til den <gamle> salgsenheten for omhandlede regnskapsar og et forholdsmessig antall 12- deler av det beregnede resultattillegget i den <nye> salgsenheten for det samme regnskapsiret. Omhandlede bestemmelse gielder ikke ved kortvarig overflytting som varer inntil 1/2 in. Sl I DrvERsE BESTEMMELSER Reisebestemmelser (fel<st som i dag) Taushetsplikt Ansatte er forpliktet til absolutt taushet om alle forretningsanliggender som de i egenslrap av bedriftens arbeidstakere Jdr Sennskap til. S 13 KoMPETANSE Kartlegging Bedriftens fiemtid vil vere avhengig av vedlikehold og fomyelse av de ansattes kompetanse. Den enkelte bedrift mi ha et ansvar for A kartlegge og analysere bedriftens kompetansebehov med bakgrunn i bedriftens forretningside og strategi. Gjennomforingen av dette arbeidet skal i storst mulig utstrekning skje i samarbeid mellom partene Opplering Pi bakgrunn av kartleggingen planlegges og gjennomfores det kompetansehevende tiltak. Dette kan f.eks. skje gjennom det daglige arbeidet, gjermom bruk av inteme og eksteme kurs, selvstudier og konferanser. Bedriften og den enkelte har siledes hver for seg og i fellesskap et ansvar for A 'itrareta kompetanseutviklingen Oppleringsplaner Partene oppfordres til A drsfte en lokal utdaruringsplan. Planen skal bl.a. inneholde kriterier knyttet til utdanningen for den enkelte, som. f.eks bindingstid, finansiering. lesefri osv

6 Ut fra bedriftens behov dekkes kostnadene til inteme og eksteme oppleringstiltak som er relatertil arbeidet. Bilag I Korte velferdspermisjoner: Pkt I andre avsnitt skal lyde: "Med nermeste familie siktes til de personer sorn stdr i nert slelisforhold til arbeidstakeren, sd som ehefelle/registrert partner, samboer, barn, ssskpn, foreldre, svigerforeldre, ". besteforeldreller barnebarn Dagens andre avsnitt blir nyn tredje avsnitt. Pkt 4 Permisjon pi grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet skal lyde: "Det sihes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsdtt dt annen hjelp iklce lan skaffes, og at arbeidstakerens tilstedeverelse i hjemmet er ubetinget nodvendig. Ogsd her gielder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal kunne Jii ordnet seg pd annen mdte. " Pkt 6 Flytting til ny fast bopel skal lyde: " Flytting til ny fast bopel (registrert i folkeregisteret)." OU fond Det skal etableres OU-fond i trad med LOA{Ho-ordningene. AFP Endres i trf,d med resultatene i LO,NHO-omrAdet Sluttvederlag Endres i trid med resultatene i LOA{HO-omrAdet. Felleserklcringen utgir Protokolltilfursel: Partene vil i fellesskap utvikle en kjorebok for lokale forhandlingene og er innstilt pa i bidra til at forhandlingsprosessene skjer etter intensjonene i overenskomsten. I lopet av 2008 og frem til oppgloret i 2009 skal det arrangeres konferanser med dette som hovedtema.

7 For mellomoppgjsrct i 2009 skal partene motes for i evaluere de lokale forhandlingene som har funnet sted i de enkelte samvirkelag. Basert pi de funn som er avdekket, diskuteres eventuelle tiltak. Ved utgangen av denne tariffperioden er partene innstilt pa A feme bilag x som et sentralt minstelsnnssystem, dersom ny overenskomst fungerer etter hensikten. Regulering av basislsnn i bilag x ma skje sentralt frem til bestemmelsene tas ut i sin helhet. Lonn Basislonnen (inkludert genereltillegg) okes til kr ,- pr. 1. april Det gis et generelt tillegg pe k pr ar fra SAMFO og Ledeme utarbeider felles informasjon som sendes ut til samvirkelagene og Ledemes medlemmer. Svarfrist: 14. mai kl Det tas forbehold om redaksjonellendringer. Jan Olav Brekke Forhandlingsleder Ledeme Forhandlingsleder SAMFO