Prosjekt Egenledelse
|
|
- Egil Olsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand kommune Prosjekt Egenledelse Årsrapport Et prosjekt rettet mot optimalisering av barns iboende ressurser og økt målretting av eksisterende kompetanse i barnehager innenfor områder knyttet til de eksekutive funksjonene Et prosjektsamarbeid mellom Pedagogisk støtteenhet for barnehager, Kristiansand kommune og Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Sørlandet sykehus Kristiansand
2 Sammendrag Prosjekt Egenledelse har som hovedmål å øke oppmerksomheten mot skjulte funksjonshemninger og kunnskapen knyttet til eksekutive funksjonsvansker, samt utvikle tiltak for styrking av eksekutive funksjoner blant barn i førskolealder. Eksekutive funksjoner er et sentralt tema innen nevropsykologisk forskning og utvikling i dag. Med dette prosjektet ønsker vi å bringe denne faglige interessen og entusiasmen inn i et klinisk rettet miljø ved en kompetanseavdeling for barn med funksjonsnedsettelser i en barnehage. Inspirasjon og faglig bakgrunn er hentet fra tidligere arbeid ved egen institusjon, litteraturgjennomgang, kontakt med internasjonale fagmiljø og studiebesøk ved barnehager i USA som driver en praksis rettet mot styrking av barns eksekutive funksjoner. Året 2008 har vært preget av implementering, drift og videreutvikling av de intervensjonene man har gått inn med i barnehagen. Arbeidet har krevd stor innsats fra alle de involverte og ansatte i barnehagen har blant annet deltatt på flere møter i regi av prosjektet, utenom ordinær arbeidstid. Ved slutten av 2008 er prosjektarbeidet blitt en naturlig del av arbeidsoppgavene til de ansatte i barnehagen der intervensjonene finner sted. Denne årsrapporten gir en oversikt over alle prosjektets viktigste aktiviteter og erfaringer fra dette året. Arbeidet har vært spennende, variert og krevende dette året. Prosjektarbeidet hadde i sitt første år (2007) et hovedfokus på å implementere tenkningen fra en liten prosjektgruppe til et større arbeidsmiljø både faglig og organisatorisk. I tillegg til den daglige drift som har vært hovedoppgaven i 2008 har man også fortsatt jobben med å videreutvikle og styrke de ansattes grep på den pedagogiske tankegangen bak styrking av eksekutive funksjoner. Arbeidet har krevd stor grad av tilstedeværelse i barnehagen fra prosjektgruppens side, i tillegg til ekstrainnsats fra de ansatte i form av faglig oppdatering, kursvirksomhet og flere møter utenom arbeidstid. Man har således opplevd stor entusiasme og arbeidsvilje blant alle de involverte i prosjektet. Prosjektet støttes økonomisk av Helsedirektoratet. Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet Sykehus bidrar i form av overheadkostnader og drift av prosjektleder- og prosjektmedarbeiderstilling. Pedagogisk støtteenhet for barnehager, Kristiansand kommune, bidrar inn i prosjektet med en 20 % fagutviklingsstilling. Arbeid innen et nytt fagfelt, med en til nå relativt lite berørt alders- / diagnosegruppe med store funksjonshemninger og hjelpebehov, er tid og ressurskrevende. Prosjektets detaljer og fremdrift blir fortløpende tilpasset de erfaringer man gjør gjennom utforskning av fagfeltet og diskusjoner i prosjektgruppen. Man anser at prosjektets totale fremdrift er i tråd med de mål man har satt, men at en del arbeid gjenstår og store deler av dette vil kunne gjennomføres i løpet av Det foreligger på det nåværende tidspunkt en konkret prosjektplan for Hovedmålet for 2009 er videre drift av intervensjonsdelen i prosjektet, evaluering og formidling, samt et videre fokus på hvordan denne typen prosjektsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale enheter kan styrke tverretatlig samhandling og resultere i et mer helhetlig tilbud til barn og familier. Man har en tydelig plan for hvordan prosjektet skal drives videre i 2009, og konkrete målsetninger for blant annet formidling og evaluering. Avslutning av prosjektet med prosjektrapport og publisering planlegges i løpet av Kristian Sørensen Ida E. Vestrheim Marianne Godtfredsen Psykolog Konst. seksjonsleder, HABU Fagleder ped. støtteenhet Prosjektleder Prosjektansvarlig Kristiansand kommune kristian.sorensen@sshf.no ida.vestrheim@sshf.no marianne.godtfredsen@ kristiansand.kommune.no 2
3 Innhold 1. Innledning s Prosjektstatus s. 4 Bakgrunn Mandat Målsetning Hovedsatsningsområder innen egenledelse Programoppsett Fremdrift 3. Personal, organisering og økonomi s. 7 Personalressurs / organisering Økonomi Budsjett 4. Prosjektgruppens arbeid i 2008 s. 8 Drift Programutvikling Organisatorisk endringsarbeid / tverretatlig samarbeid Studiereise Foredrag 5. Plan for arbeidet i 2009 s. 11 Dokumentasjon Møtevirksomhet Intervensjonen Evaluering Utadrettet virksomhet Publisering 6. Prosjektorganisasjon s Avslutning s Vedlegg s. 13 3
4 1. Innledning Denne rapporten utarbeides med det formål å dokumentere og oppsummere prosjektgruppens arbeid i løpet av Prosjektgruppens hovedoppgave er fremdrift, videreutvikling, implementering, drift og evaluering av et systematisk treningsopplegg for barn i barnehager med funksjonsnedsettelser, med fokus på å bedre deres ferdigheter med hensyn til eksekutive funksjoner. Årsrapporten er en tilbakemelding til overordnede styringsorganer og instanser som har bidratt med finansiering. Dette er i hovedsak Helsedirektoratet, Kristiansand kommune og Barnesenteret, Sørlandet Sykehus HF, ved Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU). 2. Prosjektstatus 2.1 Bakgrunn Nyere internasjonal forskning på barn med hjerneskader setter i økende grad søkelyset på såkalte skjulte funksjonshemminger, f. eks vansker med eksekutive funksjoner. Den store betydningen og konsekvensene av eventuelle funksjonsvansker knyttet til de eksekutive funksjonsområdene, er påvist i forhold til barns sosiale ferdigheter, problematferd og skoleferdigheter (Schonfeld, Paley, Frankel, & 2006; Yeates et al, 2005; Høie, Mykletun, Waaler, Skeidsvoll, & Sommerfelt, 2006). Program Intensivert Habilitering (PIH) ved Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Sørlandet Sykehus HF, er fra 2007 tildelt ansvar og oppgaver som regionalt henvisningskompetansesenter for Helse Sør. En viktig erfaring fra det prosjektarbeidet som ligger forut for etableringen av PIH, er betydningen av å vise nok oppmerksomhet mot barns skjulte funksjonshemminger, som bl.a. vansker med eksekutive funksjoner. For bedre å kommunisere hva begrepet eksekutive funksjoner handler om og innebærer, har vi valgt begrepet egenledelse. Forskning viser at vansker med egenledelse er utbredt blant barn med funksjonsnedsettelser. Erfaringer gjort gjennom PIH viser også at denne typen skjulte vansker ofte kan være vel så betydningsfulle for barnets fungering i hverdagen som de mer synlige motoriske og språklige vanskene. Historisk sett er det også de mer synlige motoriske og kommunikasjonsmessige vanskene som har blitt viet mest oppmerksomhet hos barn med hjerneskader fra barnehabiliteringsfeltets side. Ved å sette fokus på egenledelse ønsker vi å tidlig identifisere de eventuelle egenledelsesvanskene som barn med funksjonsnedsettelser kan ha, og styrke disse ferdigheter gjennom systematisk trening. Vi tror slike systematiske tiltak både kan øke barnets selvstendighet, deltakelse og mestring, men også forebygge fremtidige atferdsvansker. Forekomsten av atferdsvansker hos barn med cerebral parese har større innvirkning på foreldrenes psykiske og somatiske helse enn selve graden av barnets funksjonsnedsettelse og betydningen av atferdsvansker hos barn med funksjonsnedsettelser er alvorlig undervurdert fra hjelpeapparatets side (Raina et al, 2005). 2.2 Mandat Det ble i brev datert fra Sosial og helsedirektoratet, opplyst om midler til prosjekter som har til formål å bedre kvaliteten på arbeidet med habilitering av barn. Formålet med Prosjekt Egenledelse er nettopp dette, og forbedringen er ment å finne sted både innen 4
5 spesialisthelsetjenesten og 1. linje tjenesten (kommunal barnehage), gjennom et samarbeid mellom disse. I de føringer som ble gitt i opprettelsen av PIH som regionalt henvisningskompetansesenter i januar 2007 ligger at PIH skal drive forskning og fagutvikling. Da både prosjektleder og én prosjektmedarbeider er tilknyttet PIH ivaretar man også gjennom prosjektet denne delen av PIH s drift, samtidig som man videreutvikler et hovedelement i PIH, eksekutive funksjoner. 2.3 Målsetning Prosjektet har følgende hovedmål: 1. Øke oppmerksomheten mot skjulte funksjonshemninger, eksekutive funksjonsvansker og forebygging av atferdsvansker. 2. Utvikle relevante tiltak knyttet til pkt 1, rettet mot barn i førskolealderen med funksjonsnedsettelser. 3. Dokumentere endringer hos barna. 4. Utvikle en samarbeidsmodell mellom hjem / foreldre / barnehage / 1. linjetjenesten og HABU. Om målgruppen Prosjektet retter seg i første omgang mot kompetanseavdelingen for barn med funksjonsnedsettelser i Hellemyr barnehage, Kristiansand kommune. Barna ved denne avdelingen har ulike funksjonsnedsettelser som Cerebral Parese, psykisk utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, etc. Denne barnegruppen er som antydet svært heterogen hva angår diagnose, funksjonsnivå og hjelpebehov. Det er likevel på det rene at en fellesnevner er at utviklingen hos mange av disse barna går betydelig saktere enn hos andre jevnaldrende og det kreves helt spesiell oppfølging for å oppnå små mål. Dette innebærer i praksis stor grad av tilstedeværelse, langvarig trening med hyppige repetisjoner og stor tålmodighet fra de ansatte. I tillegg vil man av og til se at utviklingen hos barna kan stoppe opp eller stagnere, da med endring av pedagogisk opplegg / fokus som en.nødvendig følge. Arbeidet med barna ved kompetanseavdelingen er følgelig svært arbeidskrevende og til tider svært vanskelig. Man vil for øvrig også utvide målgruppen i prosjektet ved å inkludere alle 4 5 åringene i alle barnehagens avdelinger, for å kunne høste erfaringer rundt bruken av den pedagogiske tilnærmingen i det generelle arbeidet med alle barna i barnehagen. Innhold Man ønsker å innføre generelle fokus og arbeidsmåter ved avdelingen. Videre ønsker man å skreddersy mer intensivert trening på utvalgte eksekutivfunksjoner ut i fra det aspekter ved egenledelse som klinisk erfaring gjennom arbeid med disse barna tilsier at vil være vanskeområder for mange i denne gruppen. 2.4 Hovedsatsningsområder innen Egenledelse Gjennom klinisk erfaring med barn med funksjonsnedsettelser og kunnskap om barns utvikling, anser man det som naturlig å trekke ut fire særlig viktige aspekter ved egenledelse, som disse barna ofte strever med. Disse fire aspektene er Initiativ, Fleksibilitet, Inhibisjon og Organisering. Dette er egenledelsesferdigheter som alle barn trenger, og har stor nytte av å inneha, men som ofte er vanskelig for barna tilknyttet vårt prosjekt. Rent praktisk gjennomføres dette på en slik måte at man fokuserer på Initiativ og Fleksibilitet gjennom høstsemesteret i barnehagen, mens hovedfokuset i vårsemesteret er på Inhibisjon og Organisering. 5
6 Disse ferdighetene er viktige i barnehagen og gjerne enda viktigere i skolen. Et av skolehverdagens viktigste krav er at barna skal kunne fungere i små og større grupper sammen med andre barn. Egenledelsesfunksjonene: Initiativ, Fleksibilitet, Inhibisjon og Organisering er avgjørende for at gruppesamspillet skal kunne fungere. Dermed utnytter vi tiden i barnehagen på en målrettet måte, gjennom lek og naturlig aktivitet, for å gjøre barna mer klare for den hverdagen de vil møte når de når skolealder. Tatt i betraktning at mange av disse barna også trenger mye tid på innøving og styrking av nye ferdigheter blir det også naturlig å ha fokus på disse egenledelsesfunksjonene gjennom alle årene de er i barnehagen, med vekselvis størst fokus på Initiativ og Fleksibilitet gjennom høstsemesteret og Inhibisjon og Organisering gjennom vårsemesteret. Selve tilretteleggingen for trening og styrking av disse ferdighetene vil tilpasses og endres individuelt etter barnas utvikling og ferdighetsnivå samtidig som aktivitetene foregår gjennom daglig aktivitet og lek. 2.5 Programoppsett pr Hovedtyngden av prosjektet og intervensjonene er rettet mot kompetanseavdelingen (GUL) for barn med funksjonsnedsettelser i Hellemyr barnehage. Man har imidlertid også fått mulighet til å samarbeide med de pedagogiske lederne ved barnehagens to andre avdelinger (RØD og BLÅ). Disse avdelingene har i utgangspunktet ikke barn med funksjonsnedsettelser. En gang pr. uke samles 5-åringene fra disse to avdelingene og har en såkalt 5-årsklubb der man blant annet har fokus på skoleforberedende aktiviteter. Prosjektgruppen har observert denne gruppen og veiledet de pedagogiske lederne slik at man tydeliggjør et egenledelsesfokus og innfører aktiviteter med fokus på styrking av egenledelse. Kompetanseavdelingen Intervensjonen gjennomføres ved Hellemyr barnehage i den tiden barna vanligvis oppholder seg der til daglig. I løpet av 2008 har foreldrene til barna ved avdelingen blitt informert og ansatte har fått opplæring og kurs. Tiltakene / arbeidsmåten har vært gjennomført fra og med og er planlagt å fortsette gjennom Tiltak knyttet til det enkelte barn utarbeides og drøftes i møter med de ansatte. Prosjektgruppen og spesialpedagogene i avdelingen møtes månedlig innen ordinær arbeidstid og utarbeider, evaluerer og dokumenterer tiltak. Man utarbeider i tillegg konkrete arbeidsmål / arbeidsoppgaver for hver periode mellom disse møtene. Spesialpedagogene gjennomgår så tiltakene med førskolelærerne og assistentene i avdelingen. - Man gjennomfører to større møter, ved oppstart og avslutning av hvert semester, der alle de ansatte ved kompetanseavdelingen deltar. Her oppsummerer man prosjektstatus, gjennomgår tiltak og får innspill på arbeidsmåte / teoretisk forankring / pedagogisk praksis. Disse møtene har også som formål å sikre god og gjensidig informasjonsflyt mellom prosjektledelse og ansatte i barnehagen. - Prosjektmedarbeider og prosjektleder vil også være tilstede enkelte dager i løpet av vår og høstsemesteret og gi direkte veiledning til de ansatte i avdelingen. - Leder av kompetanseavdelingen vil samle opp erfaringer / spørsmål / kommentarer fra de ansatte gjennom hvert semester slik at disse kan brukes i evaluering / videreutvikling i prosjektgruppen og drøftes noe videre i de større møtene med alle ansatte i avdelingen. - Ved innføring av fire spesifikke aspekter ved egenledelse som sentrale satsningsområder ønskes det å spisse den skoleforberedende hensikten med prosjektet. 6
7 5-årsklubben - Denne delen av prosjektet retter seg mot 4-5 åringene som deltar i skoleforberedende aktiviteter det siste året i barnehagen. I denne gruppen ønsker man å knytte egenledelsesferdigheter ennå tettere til de skoleforberedende pedagogiske tiltakene som allerede gjennomføres. Stimuleringen av de skoleforberedende eksekutivfunksjonene skjer gjennom aktiviteter basert på lek, sang, motorikk. Alle oppgaver gjennomføres med vekt på det sosiale aspektet i eksekutivfunksjoner. Gjennom 2008 har prosjektleder og medarbeider fra HABU deltatt i denne gruppen som observatører, og veiledet de pedagogiske lederne som driver 5-årsklubben gjennom jevnlige drøftingsmøter. Man planlegger å fortsette denne delen av Prosjekt Egenledelse gjennom Fremdrift Man anser at prosjektets totale fremdrift er i tråd med de mål man har satt, men at mye arbeid gjenstår og store deler av dette vil gjennomføres i løpet av Det foreligger på det nåværende tidspunkt en konkret prosjektplan for Se også punkt 5., Plan for arbeidet i Avslutning av prosjektet med prosjektrapport og publisering planlegges i løpet av Man vil i 2009 også fortsette planleggingen av hvordan erfaringene og arbeidsformene fra prosjektet skal bringes videre etter prosjektperiodens slutt. 3. Personal, organisering og økonomi 3.1 Personalressurs / organisering Prosjektleder og én prosjektmedarbeider er ansatte i HABU og bruker deler av sine stillinger i Prosjekt Egenledelse. I tillegg bidrar Kristiansand kommune med en 20 % stilling til prosjektmedarbeider fra pedagogisk støtteenhet for barnehager. Hellemyr barnehage bidrar også inn i prosjektet ved at leder for kompetanseavdelingen i barnehagen sitter i prosjektgruppen og således deltar i utvidet møte- og fagutviklingsvirksomhet. Dette utgjør den permanente personalressursen inn i prosjektets drift. Prosjektleder og medarbeider ansatt i HABU er også tilknyttet Program Intensivert Habilitering (PIH) og man har dermed en gjensidig gevinst i samarbeidet mellom Prosjekt Egenledelse og PIH da fokus på eksekutive funksjoner hos førskolebarn er sentralt i begge virksomhetene. For året 2009 ser man for øvrig at behovet for tilstedeværelse i Hellemyr barnehage, fra prosjektleder og medarbeider tilknyttet HABU, reduseres noe. Dette grunnet en godt innarbeidet samarbeidsmodell og et noe mindre behov for / annerledes organisert form for undervisning og veiledning til de ansatte på dette tidspunktet i prosjektet. Dette resulterer følgelig i en noe redusert budsjettpost for lønnsutgifter i budsjett for 2009 (se under, pkt. 3.3). 3.2 Økonomi Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Sørlandet sykehus Kristiansand dekker overheadkostnader til drift av prosjektet som kontorhold, telefon, administrasjon og regnskap. Kristiansand kommune dekker en 20 % stilling til prosjektmedarbeider fra pedagogisk støtteenhet for barnehager. Prosjektet ble tildelt kr: ,- fra Sosial og helsedirektoratet for I alt kr: ,- ble overført til 2008, og man fikk også tildelt nye kr: ,- for Prosjektet fikk altså totalt tildelt kr: ,- fra Helsedirektoratet for Dette var 7
8 ment å dekke lønn til prosjektleder, utgifter til frikjøp av barnehagepersonale, kurs, litteratur og noe reisevirksomhet. Prosjektet har for året 2008 i stor grad hatt utgifter i tråd med prosjektplan, men har likevel hatt noe begrensede utgifter på enkelte poster. Man vil for 2009 søke om overføring av en sum restmidler fra 2008, samtidig som det søkes om et nytt tilskudd for Revisorattestert regnskap vil bli oversendt Helsedirektoratet når dette foreligger. 3.3 Budsjett 2009 Utgifter Estimerte planlagte utgifter 2009, pr Lønnsutgifter prosjektleder / medarbeider, inkl. sos. kostn Kurs Frikjøp personale Hellemyr Læremidler Forskningsbistand Konferanseutgifter - EACD Overheadkostnader (15%) Sørlandet sykehus HF % Spes. ped. stilling Kristiansand kommune Total (NOK) Inntekter Midler som ønskes overført fra Midler det søkes om for Egenfinansiering Sørlandet sykehus HF Egenfinansiering Kristiansand kommune Total (NOK) Prosjektgruppens arbeid i år Drift Videreføring Det ble søkt Helsedirektoratet om overføring av prosjektmidler fra 2007 til I tillegg søkte man om nye midler for 2008 (vedlegg 1). Denne søknadsprosessen ble ivaretatt av prosjektgruppen v/ prosjektleder. Helsedirektoratet innvilget overføring av prosjektmidler og bevilget også nye prosjektmidler for 2008 (vedlegg 2). Prosjektets planlagte fremdrift foregikk imidlertid uavhengig av denne søknadsprosessen. Møtevirksomhet Styringsgruppen har hatt 2 møter á to timer i løpet av året. Prosjektgruppen har hatt 6 møter á to timer i løpet av året. Tiltaksgruppen har hatt 7 møter á to timer i løpet av året. Det har blitt avholdt 5 møter med pedagogiske ledere for 5-årsklubben i løpet av året. Det har blitt avholdt 2 informasjonsmøter for foreldre til barn i kompetanseavdelingen for barn med funksjonsnedsettelser i Hellemyr barnehage. 8
9 Daglig drift Arbeid med sakslister, referater, møteplanlegging, oppfølging av søknader, økonomi og fremdriftsplaner har blitt ivaretatt av prosjektleder og prosjektgruppe i samarbeid med styringsgruppen. Informasjonsmateriell Det ble i 2007 utarbeidet et informasjonshefte om temaet eksekutive funksjoner og om prosjekt Egenledelse, til ansatte ved Hellemyr barnehage. Informasjonsheftet ble i forbindelse med studiereise til USA, januar 2008, oversatt til engelsk for å kunne tilby noe skriftlig informasjon om prosjektet til forskere / klinikere ved forskjellige amerikanske institusjoner. 4.2 Programutvikling Programutviklingen baseres på kunnskap fra flere kilder. - Litteraturgjennomgang - Studiereise / observasjon av spesifikt arbeid med førskolebarn og eksekutivfunksjoner. (se...under for detaljer) - Drøftinger med ansatte i Hellemyr barnehage. - Erfaringer fra arbeid med eksekutive funksjoner i PIH. - Drøftinger av eksekutive funksjonsvansker / behov hos målgruppen 4.3 Organisatorisk endringsarbeid / tverretatlig samarbeid En sentral oppgave i prosjektet har hele tiden vært å styrke de barnehageansattes grep på den pedagogiske tankegangen man ønsker å innføre. Dette innebærer også å kunne se skillet mellom den pedagogiske fremgangsmåten man har brukt til nå, og den fremgangsmåten som er en følge av prosjektarbeidet. Dette er en tidkrevende prosess og i et fagfelt som er komplisert og lite belyst til nå har dette tatt noe mer tid enn man først antok fra prosjektgruppens side. Gjennom året 2008 har man gjennom åpenhet om denne prosessen, og drøftinger med de ansatte, fått til en gradvis endring både i tankegang og praksis. Tilbakemeldinger underveis tyder også på at den pedagogiske fremgangsmåten nå i løpet av året er blitt så tydelig, konkret og håndgripelig at arbeidssituasjonen på mange måter blir lettere enn tidligere. Prosjektarbeidet medfører således en enklere hverdag i stedet for å føles som en belastning og et merarbeid for de ansatte. Man har for øvrig, fra prosjektets side hele tiden fokusert på å holde enhetsleder av barnehagen informert og involvert, og har møtt stor velvilje fra barnehagens ledelse. Dette fokuset på ivaretakelse av organisasjonen gjennom en endringsprosess har vært viktig og nødvendig for å kunne få til både aksept av pedagogikken fra de ansatte og tilrettelegging av muligheter i forhold til noe endret arbeidstid og møtevirksomhet. Prosjektleder og én prosjektmedarbeider har sine respektive arbeidssteder i spesialisthelsetjenesten, HABU, mens én prosjektmedarbeider har sitt arbeidssted i førstelinjetjenesten, i en kommunal pedagogisk støtteenhet. Prosjektåret 2008 har også handlet om å få dette tverretatlige samarbeidet til å gå på en optimal måte. Ivaretakelsen av den enkelte barnehageansattes kunnskap og kompetanse, initiativ og erfaring har stått sentralt. I tillegg legger man fra prosjektgruppens side noen nye pedagogiske føringer i deres arbeidshverdag. Den enkelte ansattes aksept for å endre egen arbeidsrutiner og prosessen rundt dette har også blitt viet tid og man har forsøkt å være åpen for innspill og bidrag fra de ansatte. Et hovedmål i prosjektet har hele tiden vært å bedre samarbeidet mellom de ulike 9
10 nivåene i helsetjenestene og erfaringen fra dette året er at man på relativt kort tid har fått til en åpen dialog den enkelte blir sett, respektert og ivaretatt i beslutningsprosessen. 4.4 Studiereise I januar 2008 ble det gjennomført en studiereise til et forskningsmiljø i Denver (USA), som arbeider med trening av eksekutive funksjoner hos førskolebarn. Dette miljøet er ledende på trening av eksekutivfunksjoner hos førskolebarn, og også et av få miljøer i verden som driver denne formen for målrettet trening. Prosjektgruppen møtte forskerne som står bak treningsprogrammet Tools of the Mind som fokuserer på eksekutive funksjoner hos førskolebarn, og som har sin grunnleggende teoretiske forankring i Vygotsky-tradisjonen innenfor pedagogikk og psykologi. Prosjektgruppen observerte også programmet i praksis i flere forskjellige barnehager i Denver. Utviklerne av Tools of the Mind er Deborah J. Leong (Metropolitan State College of Denver - Professor of psychology) og Elena Bodrova (Mid-continent Research for Education and Learning (McREL) Principal researcher - Ph.D. in Developmental and Educational Psychology). I tillegg møtte prosjektgruppen forskere som arbeider med barns utvikling ved Department of early childhood, Metropolitan state college of Denver, blant andre dr. Peggy Anderson og kolleger ved Department of early childhood, elementary and special education, Metropolitan state college of Denver. 10
11 For å få et bredest mulig innblikk i barnehagesystemet og ulike innfallsvinkler for ivaretakelse av barn med ekstra behov for oppfølging fikk man også mulighet til å besøke Cherry Creek School District, Eastridge Elementary School, og prosjektgruppen hadde et drøftingsmøte med Evelyn A. Sickel, koordinator for spesialundervisning. Til sist hadde prosjektgruppen også mulighet til å diskutere delstaten Colorados forvaltning rundt undervisning / ivaretakelse av barn med behov for spesialpedagogisk oppfølging i samtale med Susan Smith og Penny Dell fra Colorado Department of education. 4.5 Foredrag Prosjektleder presenterte erfaringer fra arbeid med egenledelse i PIH og Prosjekt Egenledelse på Årsseminaret for faggruppen i barne- og ungdomsfysioterapi, 14. april Oslo kongressenter, Folkets hus. 5. Plan for arbeidet i Dokumentasjon - Ferdigstille årsrapport for Utvikling av design for evaluering og etablere avtale med forskningsansvarlig for prosjektet. 5.2 Møtevirksomhet - Månedlige møter i prosjektgruppen med spesialpedagoger fra kompetanseavdelingen tilstede - To møter hvert halvår i tiltaksgruppen, med alle ansatte ved kompetanseavdelingen tilstede. - Møter hvert halvår i styringsgruppen 5.3 Intervensjonen Se punkt 2.5 Programoppsett 5.4 Evaluering I løpet av februar 2009 vil man gjennomføre en undersøkelse ved kompetanseavdelingen der man kartlegger: - Effektivitet av intervensjonen - Kontekstuelle endringer i barnehagen - Faglig utvikling blant de ansatte - Endringer i samarbeid med lokale instanser - Endringer i samarbeid med spesialisthelsetjenesten 5.5 Utadrettet virksomhet Konferanse / faglig utveksling Prosjektgruppen planlegger å delta på konferansen - European Academy of Childhood Disabilities, juni Man vil her presentere erfaringer fra prosjektet og foreløpige resultater fra evalueringen. Prosjektleder er invitert til å presentere Prosjekt Egenledelse for Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, i januar
12 5.6 Publisering Prosjektgruppen v/ prosjektleder og medarbeider vil i løpet av våren 2009 sluttføre en artikkel til CP-bladet omhandlende erfaringer fra arbeid med eksekutive funksjoner i Prosjekt Egenledelse og Program Intensivert Habilitering (PIH). Prosjektgruppen v/ prosjektleder og medarbeider har også startet et arbeid med en artikkel til tidsskriftet Spesialpedagogikk, som man planlegger å sende inn i løpet av Prosjektorganisasjon - Prosjektansvarlig styringsgruppe: - Bjørn Lerdal, Prosjektansvarlig, HABU (permisjon sept mai 2009) - Marianne Godtfredsen, Kristiansand kommune, Pedagogisk støtteenhet for bhg - Ida E. Vestrheim, Leder av PIH (konst. prosjektansvarlig sept mai 2009) - Kristian Sørensen, Prosjektleder (sekr.) - Brukerrepresentant, forelder, kompetanseavd. Hellemyr bhg. - Prosjektgruppe / fagutviklingsgruppe: - Kristian Sørensen, Prosjektleder - Mette Modahl, Prosjektmedarbeider - Kirsten Olesen, Pedagogisk leder Hellemyr bhg, kompetanseavd. - Marianne Godtfredsen, Kristiansand kommune, Pedagogisk støtteenhet for bhg - Brukerrepresentant, forelder, kompetanseavd. Hellemyr bhg. - Tiltaksgruppe: - Kristian Sørensen, Prosjektleder - Mette Modahl, Prosjektmedarbeider - Kirsten Olesen, Pedagogisk leder Hellemyr bhg, kompetanseavd. - Øvrige spesialpedagoger samt assistenter Hellemyr bhg, kompetanseavd. Prosjekt Egenledelse inngår i HABU ved PIH s drift, i samarbeid med Kristiansand kommune, Pedagogisk støtteenhet for barnehager. Styringsgruppen ledes av prosjektansvarlig / seksjonsleder Bjørn Lerdal, HABU, SSHF - Kristiansand / Ida E. Vestrheim, konstituert seksjonsleder (høst 2008 / vår 2009) HABU, SSHF - Kristiansand. Prosjektleder er sekretær for gruppen. Denne gruppen står for den overordnede ledelse av prosjektet og skal påse at budsjett, prosjekt- og rimelig fremdriftsplan følges. Gruppen skal også påse at det gjennomføres nødvendig dokumentering, rapportering og arbeid / oppfølging i forhold til finansiering. Prosjektleder er ansvarlig for innkallinger / sakslister til møter i styringsgruppen og fungerer som referent i styringsgruppen. Prosjektgruppen ledes av prosjektleder Kristian Sørensen, HABU-Kristiansand / HABU- PIH. Prosjektgruppen står for den daglige driften av prosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for den daglige faglige og administrative ledelsen av prosjektet og rapporterer til prosjektansvarlig. Prosjektleder er også ansvarlig for innkallinger / sakslister til møter i prosjektgruppen og fungerer som referent i prosjektgruppen. Tiltaksgruppen består av ansatte ved kompetanseavdelingen Hellemyr bhg. Samt prosjektleder og én prosjektmedarbeider fra HABU-PIH. I denne gruppen vil det bli fokusert på det fortløpende arbeidet med barna på avdelingen, samt planlegging i forhold til det enkelte barn og diskusjon om tiltakene. 12
13 7. Avslutning Arbeidet med Prosjekt Egenledelse har nå foregått over to år. Man har fått til en egnet prosjektorganisasjon, gode samhandlingsrutiner både internt og eksternt og prosjektgruppen jobber sammen med en engasjert og initiativrik gruppe ansatte i barnehagen. Man har nå tydelige mål for gjennomføring, evaluering og utadrettet virksomhet i året 2009, og sporer en optimisme hos alle involverte i prosjektet. Prosjektperioden var opprinnelig ment å vare gjennom tre år, med oppstart i Man ser for øvrig at mye av prosjektarbeidet i 2007 bestod i etablering av prosjektorganisasjon, litteraturgjennomgang, utforskning av fagfeltet og diskusjoner i prosjektgruppen. Prosjektet ble da også drevet med begrensede midler og man fikk overført en større sum av bevilgningen for 2007 til Det er først i 2008 at selve hoveddelen av prosjektet har kommet godt i gang, med implementering av pedagogiske tiltak og etablering av gjennomgående samhandlingsrutiner mellom barnehagen og prosjektgruppen. Man ser derfor at det også er naturlig å forskyve avslutningen av prosjektet noe. Man ser for seg at avslutning av prosjektet med endelig prosjektrapport og publisering gjennomføres i løpet av Man vil for øvrig gjennom hele 2009 fortsette planleggingen av hvordan erfaringene og arbeidsformene fra prosjektet skal bringes videre, også etter prosjektperiodens slutt. Prosjektarbeid rettet mot en gruppe barn som er lite studert innenfor dette temaet, har store utfordringer både kognitivt og motorisk og som har en stor kontaktflate inn mot hjelpeapparatet er utfordrende, spennende og til tider vanskelig. Man ser nå frem til å ta fatt på et nytt år i Prosjekt Egenledelse og har stor tro på nytten og verdien av prosjektet for barnas utvikling av egenledelsesferdigheter og optimalisering av egne iboende ressurser. 8. Vedlegg 1. Prosjektsøknad til H-dir for Tilsagnsbrev for prosjektåret
14 Vedlegg 1 Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Sosial og helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Avdeling for sykehustjenester Postboks 404 Postboks 7000 St. Olavsplass 2303 Hamar 0130 Oslo SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR 2008 TIL VIDERE DRIFT AV UTVIKLINGSPROSJEKT INNEN BARNEHABILITERING: PROSJEKT EGENLEDELSE EN INVESTERING I SELVSTENDIGHET, DELTAKELSE OG MESTRING. Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet Sykehus, Kristiansand søkte i februar 2007 om kr ,- (kr ,- x 3 år) til et treårig utviklingsprosjekt innenfor habiliteringsarbeid med barn med funksjonsnedsettelser og eksekutive (eller egenledelses) funksjonsvansker. Sosial og helsedirektoratet tildelte i juni 2007, kr ,- til prosjektet. Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet Sykehus, Kristiansand søker nå om overføring av kr ,- av de tildelte midlene for 2007 til Det søkes også om nye midler, kr ,- til drift av prosjektet i Prosjekt Egenledelse har som hovedmål å øke oppmerksomheten mot skjulte funksjonshemninger og kunnskapen knyttet til eksekutive funksjonsvansker, samt utvikle tiltak for styrking av eksekutive funksjoner blant barn i førskolealder. Det viktigste arbeidet i 2007 har vært konsentrert rundt å implementere tenkningen fra en liten prosjektgruppe til et større arbeidsmiljø både faglig og organisatorisk. Ved årets slutt står vi nå i en god og trygg posisjon til å utvikle prosjektet videre sammen med en interessert og entusiastisk gruppe ansatte. I løpet av 2007 har vi i tillegg etablert en solid prosjektorganisasjon, med styringsgruppe, prosjektgruppe og tiltaksgruppe. Gjennom kontakt med forskere i USA / Canada har man også fått muligheten til å besøke sentrale forsknings / kliniske miljøer i Denver, Colorado i løpet av januar 2008, som har kommet langt i arbeidet med trening av eksekutivfunksjoner hos førskolebarn. Arbeidet har vært spennende og variert dette første året. Prosjektet berører et område som er relativt nytt innen fagfeltet, overfor en gruppe barn som i denne sammenhengen kun er viet begrenset oppmerksomhet til nå. Man har opplevd stor entusiasme og arbeidsvilje blant alle de involverte i prosjektet. Man anser at prosjektets totale fremdrift er i tråd med de mål man har satt, men at mye arbeid gjenstår og store deler av dette vil gjennomføres i løpet av Det foreligger på det nåværende tidspunkt en konkret prosjektplan for Hovedmålet for 2008 er oppstart, utprøving og videre konkretisering av intervensjonsdelen av prosjektet. Videre, en avklaring av faglige, administrative, forskningmessige og etiske rammer rundt barna og samarbeidet med foreldre. Det er også ønskelig å utforme en bredere beskrivelse av intervensjonen både ideologisk og konkret med de tiltak man ønsker å implementere med det formål å styrke førskolebarns eksekutivfunksjoner. Det er et videre mål å fortsette det gode og inspirerende samarbeidet man til nå har hatt med fagmiljøer i USA og Canada, og fortsette erfaringsutvekslingen med disse miljøene. 14
15 Økonomi Prosjektet har i løpet av 2007 blitt støttet økonomisk av Sosial og helsedirektoratet. Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet Sykehus bidrar i form av overheadkostnader og drift av prosjektleder- og prosjektmedarbeiderstilling. Pedagogisk støtteenhet for barnehager, Kristiansand kommune, bidrar inn i prosjektet med en 20 % fagutviklingsstilling. Budsjett - Prosjekt egenledelse 2008 Utgifter Planlagte estimerte utgifter 2008, pr Lønnsutgifter prosjektleder, inkl. sos. kostn Reiseutgifter Denver Kurs Frikjøp personale Hellemyr Eksterne kursholdere Læremidler Forskningsbistand Konferanseutgifter Overheadkostnader (15%) Sørlandet sykehus HF % Spes. ped. stilling Kristiansand kommune Total (NOK) Inntekter Midler som ønskes overført fra Midler det søkes om for Egenfinansiering Sørlandet sykehus HF Egenfinansiering Kristiansand kommune Total (NOK) Nøyaktige summer vil først være klare når revisorattestert regnskap for 2007 foreligger. Dette vil ettersendes Sosial og helsedirektoratet når det foreligger. Denne søknaden sendes via Helse Sør-Øst RHF Med vennlig hilsen Sign. Kristian Sørensen Bjørn Lerdal Marianne Godtfredsen Psykolog Seksjonsleder, HABU Fagleder ped. støtteenhet Prosjektleder Prosjektansvarlig Kristiansand kommune Vedlegg: 1. Årsrapport Prosjekt Egenledelse 2007 Kopi: Avdelingsleder Kåre Danielsen, Barnesenteret Sørlandet sykehus, Klinikksjef Pål Friis, Medisinsk klinikk, Sørlandet sykehus. 15
Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser
Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert
DetaljerEt familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser
Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Regionalt henvisningskompetansesenter PIH Program
DetaljerHjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen
Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns
DetaljerEGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP
EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig
DetaljerEgenledelse Presentasjon av begrepet
Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009
DetaljerPIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst
PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk
DetaljerProgram Intensivert Habilitering (PIH)
Program Intensivert Habilitering (PIH) Regionalt senter for Intensiv Barnehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Psykologspesialist Kristian Sørensen Program Intensivert Habilitering - Intensivtilbud
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerProgram Intensiv habilitering Nord
Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1
DetaljerSTRATEGIPLAN RHABU. -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst
STRATEGIPLAN RHABU -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst 2018-2022 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Føringer og rammer for RHABU... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Målgruppe... 3 2.3
DetaljerÅ fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.
Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert
DetaljerHabiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) - rapportserie SLUTTRAPPORT. www.habu.no
Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk, Barnesenteret 1 Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) - rapportserie SLUTTRAPPORT www.habu.no UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV ET INTERAKTIVT NETTSTED FOR
DetaljerRegionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Handlingsplan 2017/2018
fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Handlingsplan 2017/2018 Overordnet mål: å heve kvaliteten på tjenestene til barn/unge/voksne med autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi.
DetaljerSamarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling
Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter
DetaljerProgram samarbeidsdager V3
Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om
DetaljerHelsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.
Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd
DetaljerTilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
Til alle barnehager i Bergen Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 1. Innledning. Vi viser til rundskriv F-02/2010 kapittel 4 fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
DetaljerSTRATEGIPLAN RHABU. en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering
STRATEGIPLAN RHABU en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering 2015 2017 1 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av RHABU... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Organisering...
DetaljerSAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?
SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? Et forskningsprosjekt sett i lys av nye veiledere Koordinering Individuell plan Samarbeid Agderforskning, Universitetet i Agder, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand
DetaljerEGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1
EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering
Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi
DetaljerPROSJEKTSKISSE ET STIMULERENDE LEKE-OG LÆRINGSMILJØ- ARNATVEIT BARNEHAGE
PROSJEKTSKISSE ET STIMULERENDE LEKE-OG LÆRINGSMILJØ- ARNATVEIT BARNEHAGE 2018-2019. Bakgrunn: Lek er s satsingsområde med oppstart fra august 2017 Barnehagen har hatt fokus på det psykososiale læringsmiljøet
DetaljerSjumilssteget - analyse. Prosjektplan
Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerSAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM OSLO KOMMUNE OG HØGSKOLEN I OSLO
www.hio.no SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM OSLO KOMMUNE OG HØGSKOLEN I OSLO Høgskolen i Oslo lyser ut kr 2 400 000 til samarbeidsprosjekter med søknadsfrist 15. oktober 2011. Bakgrunn Bakgrunnen er at tidligere
DetaljerVEILEDER. Individuell Utviklingsplan
VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerRetningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012
Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...
DetaljerOrganisering og finansiering av spor 2 tiltak og forskning
Organisering og finansiering av spor 2 tiltak og forskning Kjetil Sletteng Ulvik, seniorrådgiver 1 Program for bedre gjennomføring Arena for erfaringsutveksling spor 1 Utprøving og effektevaluering spor
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerNye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet
Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...
DetaljerI Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag
Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at
DetaljerUtvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011
Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.
DetaljerScreening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN
Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5
DetaljerUniversell utforming som regional utfordring - Pilotfylker
Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering
DetaljerProsjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik.
Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik. 01.08.18 31.07.19. Bakgrunn Våren 2018 fikk Larvik kommune invitasjon av Utdanningsdirektoratet til å søke om prosjektmidler
DetaljerINDIVIDUELL UTVIKLINGSPLAN
KONFIDENSIELT INDIVIDUELL UTVIKLINGSPLAN FOR BARN I FØRSKOLEALDER BERGEN KOMMUNE 1 Hei! Jeg heter: Når jeg er glad, viser jeg det slik: Når jeg er lei meg, viser jeg det slik: Slik tar jeg kontakt, slik
DetaljerKOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE
KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon
DetaljerEttervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik
Ettervernsteam rus og psykisk helse i Salten Organisering Lokalisering Finansiering Lena Breivik Innhold 1. Forord 3 2. Mandat og forståelsen av dette 3 2.1 Bakgrunn og vedtak 3 3. Organisering 4 4. Lokalisering
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerRegelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det
DetaljerOrganisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt
Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,
DetaljerVelkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.
Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike
DetaljerDemensfyrtårn 2011 USH Troms
Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar
DetaljerNedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.
Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet
DetaljerProgram. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse
Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321
DetaljerHelsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.
Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant
DetaljerTidlig inn. Veileder tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i Tvedestrandbarnehagene. Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage
Tidlig inn Veileder tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i Tvedestrandbarnehagene Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage 1 Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage 2 Innhold
DetaljerPolitikk Selfors barnehage.
Politikk Selfors barnehage. Generell politikk. Selfors barnehage skal bidra til å gi ungene en god barndom. Gjennom lek og samvær med andre unger, skal de ha det artig, trives og utvikle seg. Selfors barnehage
DetaljerRundskriv. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Rundskriv Rundskriv nr.: 10/2016 Dato: 14. januar 2016 Saksnr.: 201600212-10 Saksbehandler: EVGA Emnekode: ESARK-20 Til administrasjonene Informasjon
DetaljerDen første delen tar for seg hva som skal skje når et barn har fått vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.
Målet med å utarbeide en håndbok for spesialpedagogisk arbeid i barnehagene er å sikre best mulig kvalitet på arbeidet, samt en lik utførelse av slikt arbeid uavhengig av hvilken barnehage barnet har plass
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerBarn som pårørende. helsepersonell?
Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering
RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering Arkivsak: 2010/282-0 Arkiv: F00 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: 20.02.2013 Tiltaksplan for forebygging av fattigdom blant barn og unge Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerStyresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017
Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt
DetaljerHvem er jeg? 0 Erfaring med økt pedagogbemanning KS og Kanvas
Hvem er jeg? 0 Line Alvheim Elmore 0 Førskolelærer, spesialpedagog, atferdspedagog. 0 Hovedtillitsvalgt i Kanvas for Utdanningsforbundet. 0 Jobber i Kladden Kanvas bhg 0 Erfaring med økt pedagogbemanning
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;
DetaljerPlan for spesialpedagogisk hjelp(psp) for barnehageåret..
Plan for spesialpedagogisk hjelp(psp) for barnehageåret.. Rapport på spesialpedagogisk hjelp for barnehageåret.. (Stryk det alternativet som ikke passer og sett inn riktig årstall) Navn: Født: Barnehage:
Detaljer- i Sel kommune TIDLIG INNSATS
Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer
DetaljerProsjektleder Kaja Giltvedt
HabSam - et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt
DetaljerKunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest
Omsorg Vest og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse mellom Bergen kommune Samarbeidsavtale Helse Omsorg Vest Kunnskapskommunen 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Bergen kommune og Meland kommune.
DetaljerUtviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund 07.04.11
Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram Olav Klausen Haugesund 07.04.11 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet For å få en mest mulig ensartet prioritering
DetaljerMandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn
Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn Samhandlingsreformen Delavtale 6 gjeldende fra 01.07.2012 Delavtale 7, gjeldende fra 01.07.2012
DetaljerSøknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013
Søknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013 1 N.K.S. forsknings- og utviklingsfond For 2013 lyses det ut forsknings og utviklingsmidler fra:
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerModell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe
Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av
DetaljerKvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud
Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet - mål for Utdanningsforbundets arbeid med arbeidstid for førskolelærere Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk
DetaljerEvaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune
Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har
DetaljerMandat for Systemeierforum (SEF)
Mandat for Systemeierforum (SEF) Dato: 20.12.2017 Versjonsnr: 3.0 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger 20.12.2017 3.1 Navn på dokumentet med versjonsnummer 2
DetaljerMEDARBEIDER- SAMTALER
MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å
DetaljerProsjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.
INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerRådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V. Prosjektrapport
Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V Prosjektrapport Åpen barnehage i Familiens Hus utvikling og utprøving av planverktøy 2011 Familiens Hus
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerRetningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd
Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerKapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010
Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,
DetaljerRundskriv Q-2/2014. Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2014 (kap. 854 post 61)
Rundskriv Q-2/2014 Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2014 (kap. 854 post 61) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Oppfølgings- og losfunksjoner
DetaljerRAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS
RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS ÅRSTALL: 2016 Navn på prosjektansvarlig virksomhet (institusjon/avdeling/enhet): Navn
DetaljerUtviklingsprosjekt: Plan for implementering av valgt budsjettløsning ved Sørlandet sykehus. Nasjonalt topplederprogram. Annlaug Øygarden Brekke
Utviklingsprosjekt: Plan for implementering av valgt budsjettløsning ved Sørlandet sykehus Nasjonalt topplederprogram Annlaug Øygarden Brekke Kristiansand april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerSøknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Del 3 Innovasjonsprosjekter
Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Del 3 Innovasjonsprosjekter Kontaktperson Oppgi en person som kan kontaktes dersom vi har spørsmål om søknaden
DetaljerFAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerSluttrapport for POP gruppe nr: 4
Sluttrapport for POP gruppe nr: 4 Prosjektets tittel: Behandlingsmodell for å styrke 2-håndsfunksjon hos barn med unilateral spastisk cerebral parese. - Hvordan få til et intensivt treningstilbud i praksis?
DetaljerTegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø
Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens
DetaljerMøteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet
Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Bakgrunn Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest (RKHR) ble opprettet i 2007 som ledd i Helse Vest sin langvarige
Detaljer