Verdensledende i DIRDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdensledende i DIRDAL"

Transkript

1 Nr 6/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Verdensledende i DIRDAL 1

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jarle Molde Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 NVF skifter navn side 4 Fellesskap i NVF side 6 Dirdal: Verdensledende bedrift side 8 Fornøyd med valget side 12 Billedreportasje: Barnearbeid i Kambodsja side 14 Spar til pensjon nå side 18 Satser på traineer side 20 Tenk nytt om inkluderende arbeidsliv side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 26 Kronikk: Døde språk blir levende side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Dystre tall om arbeidslivet Tror du arbeidslivet i Norge er godt organisert, at du automatisk får det du har krav på eller at bedriftene følger lover og regler? Sånn er det ikke. Det kan LOs sommerpatrulje dokumentere. Årets sommerpatrulje hadde fokus på flere områder, blant annet skriftlige arbeidskontrakter, svart arbeid, overtidstillegg,og sosial dumping Her følger en oversikt over situasjonen i kongeriket. Brudd på arbeidsmiljøloven 964 Brudd på likestillingsloven 2 Brudd på ferieloven 13 Svart arbeid 31 Sosial dumping 5 Totalt antall lovbrudd 1015 Virksomheter anmeldt til arbeidstilsynet 390 Virksomheter anmeldt til politiet 0 Virksomheter anmeldt til skatteetaten 31 Virksomheter anmeldt til datatilsynet 24 Med 5585 besøkte virksomheter utgjør 1015 oppdagede lovbrudd prosent. Det er et skremmende høyt tall og viser bare at fagbevegelsen trengs mer enn noen gang. Det er jo sannsynlig at sommervikarer har det tøffere enn andre arbeidstakere, men tallet sier likevel sitt om forholdene for oss alle. For enten er det sånn at bedriftene bevisst forsøker å omgå lover og avtaler eller så fins det svært lite kunnskap der ute. Begge deler er skremmende og rammer alle, sommervikarer jobber jo i helt ordinære bedrifter. Det har vært et bra samarbeid mellom sommerpatruljen og Arbeidstilsynet og Skatteetaten. I tillegg har det vært en god dialog og et godt samarbeid med Datatilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Arbeidstilsynet har i inneværende år hatt egne aksjonsuker rettet mot unge arbeidstakere. Disse ble gjennomført samtidig med LOs sommerpatrulje i flere av fylkene. Samarbeidet og erfaringene lokalt om dette har vært bra i følge fylkenes rapporter. Det høye antallet meldte virksomheter til arbeidstilsynet er også en konsekvens av dette. I flere fylker har arbeidstilsynet selv ønsket å få flest mulig tips og lovbrudd rapportert inn fra sommerpatruljen. Det er helt vanlige problemstillinger som sommerpatruljen tar opp. Det dreier seg arbeidskontrakt, lønn/minstelønn/tariff, diverse tillegg, overtidsbetaling, manglende lønnsutbetaling, lønnsslipp, frikort, feriepenger, sykepenger, alternativ betaling, tilkallingsvakter, opplæring og sosial dumping. LOs sommerpatrulje ble gjennomført i samtlige fylker for 24. året på rad. I løpet av aksjonsukene ble det vervet over 355 nye medlemmer, både studentmedlemmer, elevmedlemmer og ordinære medlemmer. I tillegg kommer det i etterkant flere innmeldinger som et resultat av sommerpatruljen og oppfølgingsarbeidet. Det er bare å si: Godt jobba. Astor Larsen Redaktør Illustrasjon: Tor Berglie Forsidefoto: Leif Gabrielsen 3

3 NVF skifter navn til FLT Statens vegvesen Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: KJETIL HOLM KLAVENES /TOR BERGLIE Navnendringen vil trå i kraft fra , med forbehold om at det først må godkjennes av forbundsstyret i FLT. Vedtaket på NVFs landsmøte var enstemmig. Historien viser at NVF har skiftet navn to ganger tidligere. Landsforeningen for Oppsynsmenn i Vegvesenet (LOV) var foreningens offisielle navn fra På landsmøte i Lillehammer i 1933 ble det vedtatt at navnet skulle endres til Norsk Vegoppsynsmannsforening (NVF). Ny navnendring ble vedtatt av landsmøte i Geilo i 1979 til Norsk Vegteknisk Forening (NVF). Begrunnelsen for navnendring var: - Pedagogisk ufordring i å forklare nye medlemmer hvem vi er. - FLT brukes i alle forhandlinger og i møter med Statens vegvesen og LO Stat. - Et navn som henviser til dette er lettere å forstå for nye medlemmer. - Det vil styrke markedsføring av foreningen. Navnendringen vil ikke endre prinsippene om at NVF har eget styre og egen økonomi på landsplan og i den enkelte region. Det vil etter styrets mening ikke være noen realitetsendringer i navnebyttet. Navnet vil bli tilpasset med FLT i forhold til FLTs logo. Dette arbeidet vil fullføres av NVFs styre. Styret i NVF ble enstemmig gjenvalgt Alf Edvard Masternes ble gjenvalgt for to nye år som nestleder i NVF. Leder Lars Fuglesang var ikke på valg. Også resten av styret ble enstemmig valgt. Leder i NVF, Lars Fuglesang, takket for et godt landsmøte og den tilliten landsmøte hadde gitt de i styret som var på valg. Leder Lars Fuglesang (ikke på valg) Nestleder Alf Edvard Masternes (valgt for 2 år) Sekretær Berit Ingebrigtsen (ikke på valg) Kasserer Trond Ruste (valgt for 2 år) Vara: Bjørn Dybendal (ikke på valg) 2. Vara: Erna Varhaugvik (valgt for 2 år) 3. Vara: Solfrid B. Agdestein (ikke på valg) Miljøutfordringer Vegdirektør Terje Moe Gustavsen fortalte landsmøtet om utfordringer fremover i forhold til miljø og trafikkskadde. Han kom også inn på forvaltningsreformen der fylkene overtar store deler av riksveiene med de effektene det vil gi. - Det er fortsatt store miljøutfordringer ved vei som vi kjenner til som luft, støy, vann, jordvern, kulturminner etc. For ikke å snakke om klimautslipp. 30 prosent av utslippene i Norge kommer fra transport. 20 prosent av utslippene kommer fra bil. Regjeringen har som mål å redusere utslippene fra bil med 25 prosent, sa Gustavsen. Gustavsen viste til at 41 prosent av alle bilturer er på mindre enn 3 km. Om en hadde fått bort mye av dette ville en redusert utslippene med tonn CO2. Selvsagt kan en ikke gjøre noe med alle disse turene, men en bør skape en holdning rundt det, og få folk til å heller bevege seg mer på korte avstander, sa Gustavsen. Vegdirektøren fortalte også om 0-visjonen om skadde og drepte i biltrafikken med å vise til gode resultater for skip, tog og fly. I 1970 var det 570 drepte og over 5000 skadde. I 2008 var det 255 drepte og cirka 1000 skadde. Mye av grunnen til nedgangen har vært et systematisk arbeid siste 40 årene og en rekke ulike virkemidler. - Målet må være å lage veier og ha trafikkløsninger som gjør at vi kommer enda nærmere en 0-visjon, sa Gustavsen. Gustavsen kom også inn på forvaltningsreformen som innebærer at fylkeskommunen overtar km av riksveiene samt åtte fergesamband. Dette gjør at fylkene vil bli mer sentrale i å utvikle regionen og beslutningene vil komme mer nær folket. Vegvesenet vil ha driftsansvaret og må i fremtiden forholde seg til 19 fylkeskontorer i tillegg til staten. Veidirektoratet vil ikke være overordnet regionene, men serve fylkene, sa Gustavsen. Det vil med få unntak være en fylkesavdeling i hvert fylke. - Det vil bli endringer i strukturer og på ledersiden, men på alle felt vil det bli mer å gjøre, sa Terje Moe Gustavsen. Navn: Lars Fuglesang Alder: 44 Sivilstand:Gift, tre barn Bosted: Oslo Leder i Norsk Vegteknisk Forening 4 5

4 Fellesskapet er viktigst Han deltok på sitt første landsmøte i Norsk Vegteknisk Forening (NVF). Og han var strålende fornøyd. Det er viktig å treffe andre tillitsvalgte, snakke sammen og på den måten få organisasjonen til å gå i riktig retning, sier Lars Otto Johansen som jobber på Vegtrafikksentralen i Oslo. Før han snakker om landsmøtet og Norsk Vegteknisk Forening i det hele tatt er Johansen opptatt av å fortelle om Vegtrafikksentralen i Oslo. Han er stolt av arbeidsplassen sin, stolt av miljøet og kollegaene, stolt av det tekniske utstyret sentralen har, stolt av å være en vegtrafikksentral som er blant de mest moderne i verden. Han legger ut om overvåkinga av veinettet, ikke minst alle tunellene de har ansvaret for. Vi har ansvaret for 39 tuneller i Oslo/Akershus. 30 av dem er høytrafikktuneller, det vil si at det passerer over biler i døgnet. I hele Oslo og Akershus snakker i om til sammen 950 kameraer på hovedveiene. For de mer lokalkjente: Nede fra arbeidsplassen i Oslo sentrum, omtrent der festningstunnelen starter, kan de overvåke trafikken fra Holmen i vest til Gardermoen i nord. Det blir litt å holde styr på og det skjer mye rart. Ingen like dager Han liker jobben, ikke minst fordi ingen dager er like: Det fins ingen grenser for hva du kan oppleve, det gjelder alt fra i hvilken forfatning et kjøretøy er, hvordan det er lastet, til førere som kjører i feil kjøreretning.mang en gang har vi stilt spørsmålet: Hvordan er det mulig og forundret oss over at det går bra Dessuten har du selvmordene. Trafikken blir overvåket og den blir styrt. Og vi jobber opp mot nødetatene, sykehus, brann og politi, vi jobber opp mot bergingsselskapene og entreprenørene i forbindelse med reparasjoner. Ingen enkel jobb? Det kan du trygt si. Dette er en jobb hvor du må være løsningsorientert, du må være beslutningsdyktig, du må jobbe raskt og gjøre tingene i riktig rekkefølge. Det er ikke uten grunn at vi i forbindelse med jobbintervjuer snakker om personlig egnethet. Fagorganisert De fleste som jobber på Vegtrafikksentralen i Oslo, er med i FLT. Noen få er ikke organisert i det hele tatt, en er med i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Johansen var aldri i tvil om at han ville organisere seg når han begynte i jobben for vel åtte år siden. Jeg hadde blant annet jobbet på anlegg med å produsere vei før jeg kom til Vegtrafikksentralen. Da var det Arbeidsmannsforbundet som gjaldt. For meg er det en selvfølge å være organisert. Det er jo sånn at fagbevegelsen jobber for bedre forhold for de ansatte, for eksempel at nattilegget bør økes eller en rekke andre ting. Dette veit alle på jobben, likevel er det noen som sier nei til å være organisert. Og hva syns du om det? Vel, alle er jo ikke født med like mye håndbagasje. Det er dessverre noen som ikke skjønner hva felleskap betyr. Plasstillitsvalgt Johansen er plasstillitsvalgt for FLT på Vegtrafikksentralen. Jeg ble valgt etter at Lars Fuglesang nåværende leder i NVF måtte trekke seg fordi han er frikjøpt som tillitsvalgt for alle i NVF. Jeg sa ja til tillitsvervet fordi jeg er opptatt av at ting skal være realt, det skal ikke være noe tull på arbeidsplassen. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: KJETIL HOLM KLAVENES Og sånn er det hos dere i dag? Jeg mener vi har et godt arbeidsmiljø i dag, vi har god dialog med sjefenne våre, sykefraværet er lavt, det ligger under det målet vi har satt. Alt er rosenrødt? Nei da. Men jeg trives på jobben. Men fortsatt er det mange ting å ta tak i. Spesielt dette med realkompetanse er det viktig å få fram viktigheten av. Vegvesenet har vært dårlige på dette området, det betyr mye merkelig i forhold til lønnsinnplasering. Vegvesenet tar nesten bare hensyn til om folk har treårig høyskole eller ikke, ikke hva den enkelte virkelig kan. Ja, det trenger ikke engang være en høyskole som er relevant for jobben. På vegtrafikksentralen i Oslo er vi en fin blanding både når det gjelder utdanning, erfaring og alder. Det er viktig. Landsmøtet Hva syns du om landsmøtet til NVF noe å lære? Det er jo første gang jeg deltar. Det har vært interessant. Vi har vedtatt et nytt handlingsprogram, det er jeg fornøyd med. Det er kort og enkelt, ikke bare en masse ord og løfter som vi likevel ikke hadde klart å oppfylle. Det er fint å få snakke med andre tillitsvalgte og få vite hva som skjer i organisasjonen. Og selvsagt stemte jeg for navneendring til Forbundet for Ledelse og Teknikk, Statens vegvesen.hva Johansen avslutter med? Jo, han inviterer Ledelse og Teknikk ned til trafikksentralen i Oslo Du skjønner, vi har fått en ny storskjerm. Den er helt fantastisk, den er størst i Norden. 560 tommer om jeg husker riktig. Den gir oss muligheten til å jobbe langt mer effektivt ved hendelser i trafikken. Kom å ta en kikk. Det skal la seg ordne. 560 tommer er ikke å kimse av. Den har du ikke plass til på stueveggen hjemme. Navn: Lars Otto Johansen Alder: 33 Sivilstand: Samboer, to barn Bosted: Årnes Plasstillitsvalgt NVF, Vegtrafikksentralen Oslo 6 7

5 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Verdensledende på fiskefor I Dirdal, ikke langt fra Stavanger, ligger EWOS. En lite kjent bedrift til tross for at den er verdensledende i produksjon av fiskefor. Det er en vanskelig prosess og forskning og utvikling står høyt på dagsordenen. EWOS er en del av Cermaq-gruppen som har filialer i fire land, foruten Norge i Chile, Skottland og Canada. De er store på lakseoppdrett, men også på mat til laksen. Og på EWOS vil de straks avsanne følgende påstand: Lakseoppdrett koster mer enn det smaker det går jo med fire kilo fisk til å ale opp en kilo laks. Dette stemte kanskje tidligere, for en god del år siden, sier Tor Andre Giskegjerde. I dag kan vi teknisk sett produsere fiskefor uten å bruke marine proteiner. Vi kan etter hvert bli en nettoprodusent av sjømat. I dag er vi allerede nede på 1.5 kilo mot en kilo ferdig fisk. Vi blander inn vegetabilske produkter i fiskematen. Han legger til: Det er jo industrifisk som benyttes til å mate laksen med. Den ville ikke blitt brukt til menneskemat. Dessuten kan du se på dette som gras, det må tørkes for å gjøre det tilgjengelig hele året. Det blir en jevn produksjon. Men det er viktig med en sunn beskatning av villfisk-ressursene. Det har vært, og er fortsatt, mange eksempler på overfiske og feil beskatning av verdens fiskebestander. Årsaken til dette er imidlertid ikke utviklinga innen fiskeoppdrett, men dårlig forvaltning og regulering av fisket. Historisk sett er det landbruket som har vært den store forbrukeren av fiskemel, men nå går en stigende andel til oppdrettsnæringa. Produksjon av fiskemel har likevel ikke gått opp parallelt med utviklinga i fiskeoppdrett, snarere har det vært en viss reduksjon. Tilbake til vegetabilske råvarer og bruken av det. Det er ikke uproblematisk. Det er blant annet her Dirdal og forskningen kommer inn. Ved å gå over fra animalske til vegetabilske råvarer forandres bakteriefloraen hos laksen. Det å finne ut hva det betyr, er en oppgave som blir tatt på alvor på forskningssenteret. Sykdom Det er en utbredt myte at dersom du spiser oppdrettslaks så spiser du antibiotika. Det stemmer overhode ikke. Det finnes ikke medisinrester i oppdrettslaks til konsum Syk oppdrettsfisk får enkelte ganger medisinfôr, eller blir badet i en medisinblanding foreskrevet av veterinær eller fiskehelsebiolog. Fra har NI- FES undersøkt over prøver fra oppdrettslaks. NIFES er et forskningsinstitutt med forvaltningsoppgaver, knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet. Et av EUs direktiver (direktiv 96/23) sier at det for alle matvareproduserende dyr må undersøkes minst én prøve per 100 tonn produsert enhet per år for medisinrester eller andre fremmedstoffer. I tillegg må man minst undersøke fisk fra 10 % av konsesjonene årlig. Fra har NIFES analysert over prøver fra oppdrettsfisk, hovedsakelig laks, for blant annet rester av legemidler. Det er ikke funnet rester av slike stoffer i fisk til konsum i noen prøver så langt. Medisinfôr til fisk kan inneholde antibiotika eller andre medisiner for å begrense omfanget av ett sykdomsutbrudd, men antibiotika brukes nå i begrensede mengder i norsk oppdrettsnæring. Dette gjelder særlig antibiotika brukt til laksefisk. Forbruket av antibiotika er i dag bare på 2 % sammenliknet med forbruket i I samme periode har den årlige produksjonen av oppdrettsfisk økt fra under til over tonn fisk. Problemer i Chile Cermaq-gruppen har det siste året hatt sine problemer, først og fremst i Chile. Virussykdommen ILA, som forårsaker stor dødelighet og redusert vekst, har spredt seg til alle oppdrettsregionene i Chile. I Dirdal er de ikke i tvil om grunnen: I Chile brukte de en masse antibiotika gjennom langt tid. Det gikk bra, og så gikk det bra, og så gikk det bra en stund til, men så sa det pang. Chile var blitt advart, men hørte ikke etter. Mainstream Chile, som driver oppdrett i Chile for Cermaq, fikk et negativt driftsresultat på 332 millioner kroner. Det kan ta opp mot fem år før bedriften er opp og går i Chile, forteller Tor Andre Giskegjerde. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Sammenbruddet i Chile betydde gode priser for oppdrettere i Norge og dessuten innpass i enda større grad i på markedet i USA. 9

6 Laks i oppdrett Lakseoppdrett Laksen starter livet sitt i ferskvann, der små plommesekkyngel klekker ut av eggene. I oppdrett bruker en normalt fra 8 til 18 måneder i ferskvann for å få fram en smolt på ca 100g, og som er klar til å gå i sjøvann. Smolten settes vanligvis i store merder i sjøen på lokaliteter der det er god vanngjennomstrømning og ellers gunstige miljøforhold. I sjøen vokser laksen fra 100 g til slaktevekt på rundt 3-6 kg i løpet av 12 til 18 måneder, avhengig av bl.a. vanntemperatur og fôring. For å opprettholde god vekst, helse og velferd er det viktig at miljøforholdene er optimale gjennom hele livssyklusen. Laksen trenger bl.a. friskt og oksygenrikt vann, og de ulike livsstadiene har ulike krav til bl.a. vanntemperatur, saltholdighet og lys. En ønsker også å få laksen opp i slakteklar størrelse før den blir kjønnsmoden Laks har i løpet av de siste 20 årene blitt det husdyret vi produserer mest av i Norge. I 2007 ble det produsert mer enn tonn laks i Norge, og i tillegg ble det produsert over tonn av den nærstående arten regnbueørret. Norge er den største produsenten av atlantisk laks internasjonalt. Det settes ut rundt 200 millioner laks og regnbueørret i sjøen hvert år i Norge. Laks egner seg godt i matfiskoppdrett da den trives lett, har god utnyttelse av fôret og er en feit fisk som inneholder mye av de helsefremmende omega-3 fettsyrene. Samtidig er det en god del utfordringer når det gjelde bærekraft, fiskevelferd og fiskehelse i oppdrett av laks. Fôrressurser Laksen trenger et relativt høyt innhold av protein og fett i fôret. Tradisjonelt har det vært brukt fiskemel og fiskeolje som hovedingredienser i laksefôr, men grunnet knapphet på disse ressursene er det forsket mye i de siste årene på å erstatte disse kildene med bl.a. vegetabilske råvarer. Laksen har en viss evne til å lage de viktige lange flerumettede fettsyrene av omega-3 typen fra andre fettsyrer, og den vokser også godt på dietter med mye vegetabilsk protein hvis aminosyresammensetningen er balansert og fôrråvarene er behandlet på rett måte. Imidlertid er det utfordringer med å ta i bruk slike alternative fôrressurser da de kan innholde komponenter som laksen har lav toleranse for, og for å opprettholde god fiskehelse og velferd, samt høy ernæringsmessig kvalitet på laksen. Ressursforbruk Det blir ofte hevdet at fiskeoppdrett er ressurssløsing. Dette er en tvilsom påstand siden oppdrett av fisk sannsynligvis er den mest effektive formen for animalsk matproduksjon som vi kjenner til. Det argumenteres med at det trengs flere kilo vill fisk for å produsere ett kilo oppdrettsfisk - dette er riktig, men denne ville fisken består av avskjær og såkalt industrifisk, fiskearter som ikke spises av mennesker. Fiskemel og fiskeolje er alminnelig handelsvare og kan like gjerne brukes som fór til husdyr som til fisk. Men fisken gir mest næring igjen i forhold til det fóret som går med. Det skal imidlertid sies at mye tyder på at flere arter av såkalt industrifisk beskattes over bærekraftig nivå. En forsvarlig regulering av dette fisket er avgjørende, både i et miljøperspektiv, og med tanke på langsiktig gode rammebetingelser for fiskeoppdrett. Ny FLT-gruppe Helt ny er ikke FLT-gruppa på EWOS, den har rukket å fylle ett år og består i dag av 11 medlemmer. Før FLT etablerte seg var det ingen organiserte på bedriften. Nå skal de i gang med lønnsforhandlinger, forteller tillitsvalgt for FLT, Jorma Kinnari. Det er klart det er en fordel å være med i en gruppe, være organisert. Tidligere har vi aldri hatt lønnsforhandlinger, tidligere ble dette bare diktert av ledelsen. Og den lønna du fikk når du startet å jobbe her har du bare dratt med deg, selv om det var tilfeldig hvor du ble plassert inn lønnsmessig. Hva ønsker dere å ta opp? Blant annet hva slags kriterier som skal legges til grunn ved lønnsfastsettelse. Hvor mye skal utdanning eller ansiennitet bety. Vi vil ha disse spørsmålene inn i et system. Dessuten vil vi vekk fra hemmelighetskremmeriet. Tidligere fikk vi beskjed fra ledelsen å ikke fortelle til noen hvor mye et eventuelt lønnstillegg ble på. 11

7 Fornøyd med valget Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE/SAMFOTO Valget endte som kjent med et flertall på Stortinget for de rødgrønne. Det skjedde etter stor dramatikk, blant annet at Venstre forsvant under sperregrensen og bare fikk to mandater. Dessuten er det grunn til å huske på at når det gjelder antall stemmer er det en bitteliten overvekt på den blå siden, påpeker Molde. De rødgrønne har også mistet et mandat i forhold til stortingsvalget for fire år siden. Men som han sier: - Det er flertallet på Stortinget i den kommende perioden som teller, sånn er det norske demokratiet. Men uansett betyr dette at vi må jobbe hardt de neste fire årene for å sikre at rødgrønt fortatt vil styre landet også etter denne stortingsperioden. Molde påpeker også at valget viser en todeling i norsk politikk to blokker står mot hverandre. På den ene sida de borgerlige som nå er to partier, Fremskrittspartiet og Høyre og Fremskrittspartiet er størst. På den andre siden den rødgrønne blokka hvor Arbeiderpartiet er dominerende. Sentrum har jo nesten forsvunnet med dette stortingsvalget, er hans oppsummering. Reformer Molde tar det nå for gitt at regjeringen fortsetter på samme kurs og kommer med ytterligere reformer. Forbundsleder Jarle Molde er strålende fornøyd med stortingsvalget. Jeg er glad for at det blir nye fire år med en rødgrønn regjering. En regjering hvor Fremskrittspartiet og Høyre hadde vært dominerende, kunne fort blitt en katastrofe for fagbevegelsen. Det gjelder blant annet innsynsrett i bedriftene for tillitsvalgte. Her må det nye regler til. Jeg forventer også at regjeringen gjør enda mer for å hindre sosial dumping. Det er et stykke arbeid som må følges opp hele tiden. På dette området syns jeg regjeringen har gjort mye bra til nå, men garden må ikke senkes. Andre forhold du er opptatt av? Selvsagt forholdene for prosessindustrien i Norge. Den er en viktig verdiskaper og det er viktig at rammevilkårene blir best mulig. Det er viktg å huske på at på dette området har ikke regjeringen oppfylt det som står i Soria-Moria-erklæringen. På dette området har regjeringen sviktet. Det er et krav at industrien får langsikrige kraftavtaler, 30 år er et minimum. De trengs om det skal bli investert i denne sektoren, det er snakk om milliardinvesteringer som det tar lang tid å tjene inn. Dessuten må kraftprisene være på linje med land vi konkurrerer mot. Dette må slås fast i en ny regjeringserklæring, sier Molde bestemt. Arbeidsmarkedsbedriftene Molde legger vekt på at støtten til arbeidsmarkedsbedriftene må fortsette på dagens nivå eller bedre. Det kom jo forslag om å kutte i støtten på dette området. Det klarte vi det vil si FLT å forhindre i samarbeid med arbeidsgiverne. Jeg tar det for gitt at støtten blir opprettholdt. Det er viktig både sosialt og politisk ikke minst i disse krisetider. I tillegg er det spesielt viktig for oss siden FLT organiserer svært mange innfor dette området. Fremskrittspartiet er fortsatt størst på borgerlig side? Hva ville det betydd om partiet hadde kommet i posisjon? Fremskrittspartiets verdier er helt annerledes enn verdiene til fagbevegelsen. Patiet står for en liberalistisk økonomisk politikk omtrent på linje med Thatcher og Reagan. For Frp er ikke fellesskapet viktig, men derimot skattelette til de rikeste. Frp og Høyre ja Venstre med vil jo også revidere arbeidsmiljøloven i en retning som er mot fagbevegelsens interesser, det gjelder blant annet spørsmålet om stillingsvern, det gjelder overtidsbestemmelser, midlertidige ansettelser for å nevne noe. Bare noen dager før valget bekreftet disse partiene at de ville gjøre dette. Landsmøtet Det er snart tid for landsmøte i FLT. Hva kommer til å bli tatt opp der? Vi har invitert toppledelsen i Arbeiderpartiet til å komme og vi regner med at en av dem kommer til å stille opp, helst Jens Stoltenberg, alternativt partisekretæren. Da vil det bli mulig å få en diskusjon omkring næringsutvikling, sosial dumping og andre spørsmål. Landsmøtet vårt går jo av stabelen fra 31. oktober til 3 november. Det er kort tid til landsmøtet og dette burde jo være en gyllen sjanse for Arbeiderpartiet til å flagge ut politikken sin for den neste fireårsperioden. Molde legger ikke skjul på at LO og forbundene har en stor del av æren for at det ble en ny periode for de rødgrønne: Uten fagbevegelsen hadde ikke den rødgrønne koalisjonen vunnet, det er helt klart. Mange tillitsvalgte og medlemmer skal ha takk for innsatsen under valgkampen. Den nåværende regjeringen fikk god drahjelp, uten den hadde vi sittet med en borgerlig regjering. Det burde regjeringen huske på. FLT bevilget kroner til Arbeiderpartiets valgkamp. Du angrer ikke på det? På ingen måte, det var vel anvendte penger, og sett på lang sikt tror jeg vi får alt tilbake bedre forhold for arbeidstakerne, lavere ledighet og en aktiv næringspolitikk

8 BARNEARBEID Når vi snakker om barnearbeid, tenker vi ofte på barn som arbeider så mye at det går ut over lek og skolegang. Over 200 millioner barn i verden har sånt arbeid. Mer enn alle innbyggerne i Vest-Europa! Nesten halvparten av disse barna jobber fulltid. Bildene er fra Kambodsja, et av landene med mest barnearbeid. 14 Foto: HARTMUT SCHWARTZBACH/ARGUS/SAMFOTO 15

9 En stor del av barnearbeiderne er ikke mer enn fem til elleve år, og flesteparten av dem er i Asia. I Afrika sør for Sahara arbeider hvert tredje barn. Mange barnearbeidere blir utnyttet og får lite eller ikke noe betalt for det de gjør. De fleste driver med jordbruk og fiske. Veldig mange jenter er hushjelper. Noen hushjelper jobber helt opp til 15 timer per dag. De rydder og gjør rent i huset, vasker klær, lager mat, hjelper til ute og handler. De yngste hushjelpene er bare 5-6 år gamle. Det er vanskelig å vite hvor mange barn som er hushjelper fordi arbeidet foregår hjemme hos folk og er lett å skjule. Guttene jobber ofte med bygg og anlegg, i landbruket eller fabrikker. Farlig barnearbeid Sju av ti barnearbeidere jobber med farlig arbeid. Det kan for eksempel være gruvearbeid eller arbeid med maskiner og farlige, kjemiske stoffer. Mange barn blir funksjonshemmet fordi de blir tvunget til å arbeide mens de er små. I India er det gjort en undersøkelse som viser at barnearbeiderne er kortere og tynnere enn de jevnaldrende som går på skolen. Asia jobber mange barn i keramikk- og glassfabrikker i mørke rom med dårlig luft. Det er varmegrader inne og gulvene er dekket med knust glass. Maskinene bråker og gir hørselsskader. Barna må ofte frakte glass som er trukket ut fra smelteovner som holder opp til 1800 varmegrader. I Afrika, Asia og Latin-Amerika jobber mange barn i gruver. Det er tungt arbeid, og mange får feil på musklene og skjelettet eller blir skadet av stein eller andre ting som faller over dem. Farlig støv, gasser og røyk fører også til lungesykdommer. 20 år for barns rettigheter FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt av FNs medlemsland 20. november : FNs generalforsamling vedtar «Verdenserklæringen om menneskerettighetene», som omfatter alle mennesker i verden både barn og voksne. 1950: Europarådet vedtar «Konvensjonen til beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende Frihetsrettigheter» som bl.a. handler om barns og unges rettsstilling og om undervisning. 1959: FNs generalforsamling vedtar «Erklæringen om Barnets Rettigheter», som har 10 artikler 1961: Europarådet vedtar «Den europeiske Sosialpakt» som bl.a. skal beskytte barn og unge mot sosial og økonomisk utnyttelse, for eksempel barnearbeid. 1966: FNs generalforsamling vedtar: «Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter» og «Konvensjonen om borgelige og politiske rettigheter». Begge slår fast at barn har en rekke grunnleggende rettigheter. 1971: FNs generalforsamling vedtar en konvensjon om rasediskriminering. 1979: I 1979 er det Internasjonale Barneåret, og Polen foreslår at det ut fra «Erklæringen om Barnets Rettigheter» blir utarbeidet en konvensjon om barnets rettigheter. 1980: FNs menneskerettighetskommisjon nedsetter en arbeidsgruppe med representanter fra 43 land til å lage et utkast til en konvensjon om barnets rettigheter. 1983: 50 frivillige og ikke-statlige organisasjoner (NGOer) som arbeider med barns vilkår, går sammen om å utarbeide ideer og forslag til arbeidsgruppen som arbeider med utkastet til Barnekonvensjonen. 1989: Den 20. november, 30 år etter «Erklæringen om Barnets Rettigheter», vedtar FNs generalforsamling «FNs konvensjon om Barnets Rettigheter», Barnekonvernsjonen. 1990: Barnekonvensjonen gjelder fra den 2. september etter å ha blitt ratifisert av 20 land. 1991: Den 8. januar ratifiserer Norge Barnekonvensjonen. 1993: Norge levere sin første rapport om norske barns forhold til Barnerettighetskomiteen, som er en ekspertgruppe som overvåker at Barnekonvensjonen overholdes. 1998: Norge leverer sin andre rapport om norske barns forhold til Barnerettighetskomiteen. 1999: Barnekonvensjonen fyller 10 år. 2002: To tilleggsprotokoller trer i kraft: Salg av barn og seksuelt misbruk Barn i væpnet konflikt 2003: Barnekonvensjonen inkorporeres i norsk lov. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/fns_konvensjon_om_barns_rettigheter» Barnearbeid i Norge I Norge var det vanlig at barn endog under 12 år arbeidet før fabrikktilsynsloven kom i I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, 800 av dem på sagbruk og høvlerier. Tobakksindustrien var en typisk «barneindustri» med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år. I sagbrukene var femteparten av barna under 12 år. Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepartementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn i folkeskolelovene Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt. I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset

10 Jarle Molde har en gunstig pensjonsordning gjennom forbundet og Sparebank1. Han sier selv han er heldig som kan gå en forutsigbar pensjonisttilværelse i møte. Pensjon Som medlem i FLT får du unike vilkår på pensjonssparing! Gunstig medlemsfordel Som pensjonist får du sannsynligvis mindre å leve av enn det du har i dag, og de fleste blir overrasket over hvor lite de får utbetalt. Vi anbefaler deg å starte en LOfavør Pensjon, et unikt spareprodukt for deg som LO-medlem. Spar til pensjon allerede nå! Visste du at de fleste også bør spare selv til pensjonsalderen? Spesielt gjelder dette den yngre skare, fra midten av 40-årene og nedover. LOfavør Pensjon er spesialtilpasset sparing for LO-medlemmer, med en innebygget forsikring som ekstra medlemsfordel. Tekst: HELEN KARLSEN Foto: TOR BERGLIE Mange blir overrasket over hvor lite de får i pensjon når de blir pensjonist. Jeg har faktisk hørte flere ganger at hvorfor har ingen sagt dette til meg for mange år siden da jeg faktisk kunne påvirke det, sier forbundsleder i FLT, Jarle Molde. Mange har kun minimumspensjon gjennom jobben Det er flere hundre tusen av LOs medlemmer som kun har en minimums pensjonsordning gjennom arbeidsgiver, og som heller ikke er forsikret mot uførhet. Disse bør være føre var. - Selv om du er en av dem som tror du har en god pensjonsordning, bør alle sette av tid til å gå gjennom egne ordninger. Da vil du kunne sette av midler til pensjonssparing og -forsikring i tide, slik at du ikke blir negativt overrasket den dagen du går av med pensjon. Vi har dessverre også sett eksempler på at medlemmer med pensjonsforpliktelser har mistet ytelser ved en konkurs i bedriften. En privat pensjonsforsikring kunne ha kompensert for noe av tapet, påpeker han. LOfavør Pensjon er en spareordning hvor sparebeløpet plasseres i ulike typer fond, på samme måte som innskuddspensjonsordningen de fleste arbeidsgivere tilbyr. I tillegg innebærer forsikringselementet som er unikt for LOmedlemmer, at SpareBank 1 fortsetter sparingen ved arbeidsuførhet. LOfavør Pensjon følger samme regler som individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), men i tillegg har altså LO-medlemmer en ekstra fordel ved at banken fortsetter sparingen for deg hvis du blir arbeidsufør. Start sparingen før det er for sent - Jeg kan ikke understreke nok betydningen av å ha gode forsikringsordninger. Dessverre er det mange som ikke tenker over pensjonen før den dagen de har bruk for pengene, og da er det jo for sent, sier forbundslederen. Jarle har merket at tiden løper fort av sted. - Den dagen jeg nærmer meg pensjonsalderen, ser jeg fram til å få reist mer omkring og ellers kunne dyrke de hobbyene jeg har. Jeg gleder meg til å reise til England og få med meg flere av kampene til West Ham på Upton Park, forteller han entusiastisk. Og legger til at dette krever både god helse og økonomi. Gå en gunstig pensjonisttilværelse i møte - Jo yngre du er, desto viktigere er det å spare til egen pensjon. Jeg er veldig glad for det spareproduktet vi har kommet opp med her, og vil i fellesskap med SpareBank 1 oppfordre alle, spesielt den yngre garde, til å opprette en slik spareavtale, avslutter Jarle Molde. " LOfavør Pensjon Sparebeløp: Inntil kr per år som spareavtale Skattefradrag: 28 % av sparebeløpet, maksimalt kr 4 200,- i året Formueskatt: Ingen formueskatt Bindingstid: Frem til lovbestemt pensjonsalder Jeg ønsker å bli kontaktet om LOfavør Pensjon Navn Dersom du blir langvarig ufør, inn betaler selskapet sparebeløpet for deg, og øker det med ytterligere 3 % i året! Dette er en unik medlemsfordel for deg. Start spareavtale i dag! Send SMS: LOL <ditt postnr> til Telefon Postnr/-sted Svarsending Oslo 18 Bestill via SMS ved å sende LOL <ditt postnr> til Du kan også bestille på ved å sende e-post til eller ringe LOfavør MedlemsTelefon

11 Marianne Slåtten og Martin Sjuls er begge godt fornøyde med traineeprogrammet de kom inn på. For tiden er de begge hos NCE Raufoss. Mens traineeordninger legges på is for tiden, satser Trainee Innlandet for fullt. Her får unge og nyutdannede mennesker muligheten til å bli kjent med en rekke bedrifter i Oppland og Hedmark. Og etter endt program, står det gjerne et jobbtilbud og venter. Innlandet satser på traineer Tekst:og foto: TERJE HANSTEEN Fakta Trainee Innlandet er et samarbeidsprosjekt mellom 12 bedrifter/bedriftsnettverk i Innlandet. Målet er å trekke unge høyt utdannede unge talenter til arbeidslivet i regionen. Kallerud Kompetanse er prosjektledere for programmet og har hovedansvar for drift, utvikling og et 20 dagers treningsprogram i kommunikasjon og forandringsarbeid fordelt over 7 samlinger. Tema for samlingene er: Kommunikasjon, endringsarbeid i organisasjoner, coaching, prosjektledelse, teamutvikling, presentasjonsteknikk og møteledelse. Traineene har faglig bakgrunn som f. eks. naturvitere, siviløkonomer, sivilingeniører, samfunnsvitere, pedagoger og markedsførere. -Traineeprogrammet er en kjempeerfaring for oss. Her får vi en unik mulighet til å skaffe oss erfaring på kort tid, sier traineene Marianne Slåtten (28) og Martin Sjuls (27) ved NCE Raufoss. Begge begynte ved bedriften i mai. Slåtten er fra Gjøvik, mens Sjuls er fra Jessheim. De to har vidt forskjellig bakgrunn, henholdsvis studier i pedagogisk rådgivning ved NTNU og samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo. Men det hindrer ikke at de nå samarbeider godt ved NCE Raufoss. Ambisiøse Traineene er innom tre ulike bedrifter, i hver bedrift tilbringer de vanligvis åtte måneder. Sjuls var først innom Norsk Tipping før han kom til NCE Raufoss. Han avslutter traineeprogrammet i Helse Sør Øst på Hamar. Slåtten deler nå sin tid mellom Kallerud Kompetanse og NCE Raufoss, etter først å ha vært plassert hos Eidsiva Energi. Til slutt skal hun ha åtte måneder i Hamar kommune. De to var blant noen få som slapp gjennom nåløyet hos Trainee Innlandet. For et nåløye er det virkelig, medgir de. - Det var intervjuer, oppgaver og gruppearbeid. Det var til og med gruppearbeid på engelsk. Jo, det var en anstrengende dag. Men så blir vi litt stolte av å ha kommet inn, for Trainee Innlandet har et godt rykte på deg. At vi slapp gjennom, skyldtes nok helheten, tror de to, som innrømmer at de nok er karrierebevisste og ambisiøse i forhold til arbeidsoppgavene. - Er dere begge også veldig målrettet? - Nei, jeg er vel ikke målrettet, heller faglig dedikert, svarer Slåtten. - Man søker jo utfordringer, og det kjennetegner traineer. Men samtidig er det veldig forskjellige mennesker som ender som traineer, legger Sjuls til. Viktig med nettverk Mens Sjuls jobber med profilering, omdømmebygging og ny virksomhet i bedriften, har Slåtten blitt med på et prosjekt som har munnet ut i en helt ny bedrift Lean Lab. Lean Lab er en fullskala simulator, som er en forenklet produksjonslinje i full størrelse. Det nye selskapet er et samarbeidsprosjekt mellom flere bedrifter og skal levere kurs og opplæring innen arbeidsmetodikk for effektivisering til ulike bransjer og målgrupper. Slåtten sin oppgave har blant annet dreid seg om markedsføring av Lean Lab som åpner 4. september på Gjøvik. Begge er svært fornøyd med arbeidsoppgavene de har fått. Og traineeprogrammet som helhet. Og ikke minst nettverket de blir en del av. Det er veldig fleksibelt her. Bedriften stiller spørsmålet: Hvordan kan vi bruke deg best mulig? Samtidig er også vi med på å styre hva vi skal gjøre i bedriften. Det dreier seg om gjensidig nytte av hverandre. Og oppfølgingen har vært god hele veien. Hensikten bak er å rekruttere folk. Og mange får da også jobb når de er ferdig med traineeperioden. Inspirerende for bedriftene - Hvor fordelaktig er det for NCE Raufoss å ta imot kandidater? - Vi har samlet en stor gruppe bedrifter slik at vi også får samlet gode traineer. De kommer inn med spennende tanker, de vitaliserer organisasjonen. Og de ser ting som er interessante. Det som særpreger dem er at de har klare ambisjoner om at de vil noe. De tar opp en del temaer som de mener vi bør se nærmere på og har fokus på ting som vi bør forbedre. De er kjappe og de er inspirerende å få inn, forteller administrerende direktør i NCE Raufoss, Sverre Narvesen. - Hva ser dere etter hos kandidatene? - Vi ønsker oss kandidater som har jobbet systematisk, folk som har evne til å lære seg ting, som har sosial intelligens og som tør å stå fram. Og som tør være på hugget. Jobbmulighetene hos oss? De er ikke så verst, flere har havnet i miljøet her etter at de er ferdige. Vellykket Mer enn 50 prosent av traineene har blitt tilbudt jobb etter at traineeperioden er over. Men målet er at den prosenten skal opp, sier Geir Ove Mittet, som er koordinator for Trainee Innlandet ved Kallerud Kompetanse. Hver trainee er innom tre ulike bedrifter i løpet av de to årene programmet varer. Og programmet blir helt skreddersydd for den enkelte trainee på bakgrunn av kompetansen han/hun har og bedriftenes behov. I år var det 125 søkere til Trainee Innlandet. 25 kandidater ble valgt ut av bedriftene til å være med på en rekrutteringsdag. Her kunne kandidatene presentere seg selv gjennom intervju og varierte gruppeoppgaver. 11 traineer ble tatt opp og starter 1. september. - Trainee Innlandet er landets største og første traineeordning. Utrolig mye er på plass, vi har et veldig proft kompetanseprogram og en god kvalitet på coachingen. Derfor er det mange bedrifter som er veldig interessert i hva vi driver med. - Hvor vellykket vil du si at ordningen har vært? - Målet har vært å rekruttere nyutdannede til Innlandet, og det har vi klart. Det gir status å ha vært med på traineeordningen og derfor har vi stadig nye forespørsler fra nye kompetansemiljøer som vil inn. - Tilbakemeldingene fra traineene er veldig gode. De opplever to ting: de får brukt seg godt, og de opplever at kompetansen de har også er brukbar utenfor eget fagområde. Dermed får de opp selvtilliten. Tilbakemeldingene fra bedriftene er at vi har veldig godt kvalifiserte søkere. Så langt har vi hatt ti kull og jeg kan ikke huske at vi har hatt noen konflikter. Blir mer attraktive Mittet forteller at de kan velge og vrake blant gode kandidater til traineeordningen. Han understreker at de ønsker bredden, det vil si alle typer mennesker som traineer. Hit søker seg økonomer, pedagoger, naturvitere, teknologer, markedsførere og samfunnsvitere. Men det er som tidligere nevnt et nåløye de skal igjennom. Én av ti klarer det. Har så de heldige en større sjanse på jobbmarkedet enn de som ikke slapp igjennom? Ja, det tror jeg trygt man kan si. Har man først vært gjennom noe sånt, så har man helt klart en fordel. Da har man blitt silt. Det foregår en grundig vurdering i forkant. Det som særpreger traineene er at de tør å ta plass, de tør å bruke kompetansen sin, kommunikasjonsferdighetene er på plass og de klarer å synliggjøre hvem de er. Og så er de definitivt ambisiøse og nysgjerrige. Sier Mittet. -Traineene kommer inn med spennende tanker, de vitaliserer organisasjonen, hevder administrerende direktør i NCE Raufoss, Sverre Narvesen

12 Vi må tenke nytt Foto: TOR BERGLIE PER ØSTVOLD (60) er tidligere leder av og nå utreder i Norsk Transportarbeiderforbund. Han er også leder for driftsstyret i tankesmien Manifest Analyse, og har flere internasjonale faglige tillitsverv Bare ett av de tre delmålene i IA-avtalen er oppnådd. Gjennomsnittelig forventet avgangsalder blant 50-åringer er økt med et halvår. Var det blåøyd å tro at det er mulig å oppnå raske resultater på alle områdene? Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IAavtalen) skal réforhandles i løpet av høsten. Avtalen ble første gang inngått i Ett år tidligere hadde Sandmanutvalget kommet med sin innstilling, og konkluderte med at det var behov for en blanding av pisk og gulrot for å få ned sykefraværet og begrense tilgangen på uføre. Mest kontroversielt var forslaget om å redusere sykelønna. Men forslaget ble heldigvis ikke realisert. Etter langvarige diskusjoner ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om å frede sykelønnsordningen i første omgang ut Senere er IA-avtalen fornyet fram til SINTEFs nylig framlagte evalueringsrapport dokumenterer at bare ett av delmålene er innfridd. Gjennomsnittlig avgangsalder har økt med omtrent et halvår, noe som selvfølgelig er svært positivt. Men når det gjelder de to andre delmålene - 20 prosents reduksjon i sykefraværet og høyere yrkesdeltakelse blant personer med redusert funksjonsevne kan det slås fast at målene ikke er oppnådd. Kanskje var det blåøyd å tro at det er mulig å oppnå raske resultater? Kanskje hadde de rett, som i 2001 påpekte at denne typen avtaler framstår mer som symbolpolitikk enn som realpolitikk, og at de representerer en internasjonal tendens av myndighetsbaserte strakstiltak som i alt for liten grad har en verdiforankret tilnærming? At det i stor grad dreier seg om verdivalg, ble vi nylig minnet på da Cristin Clemet, leder for den høyreliberale tankesmien Civita, hevdet at økningen i trygdeutgiftene delvis skyldes folks dårlige arbeidsmoral. Hun pekte på økningen i sykefraværet blant gravide, og framholdt samtidig polske arbeidsinnvandreres arbeidstempo og lange arbeidsdager som et eksempel til etterfølgelse for oss alle. I Cristin Clemets verden er gode og dårlige mennesker det iøynefallende, ikke gode og dårlige arbeidsplasser. Og i fortsettelsen av dette verdisynet er det antakelig uforståelig at økt kvinnelig yrkesdeltakelse kan ha betydning for sykefraværet, like lite som konjunkturer og arbeidsledighet kan påvirke seniorenes plass i arbeidslivet. Clemet evner bare å se latsabbene! Selvfølgelig har vi noen latsabber blant oss. Like sikkert er det at enkelte ser på uføretrygd som en slags statspensjon som de har krav på når arbeidslivet ikke lenger frister. Men jeg nekter å godta at det er dette som må være hovedfokuset! For meg er arbeidsmarkedspolitikk, sykelønn og seniorpolitikk en viktig og nødvendig del av fordelings- og velferdspolitikken. Høy sysselsetting bidrar ikke bare til økt verdiskapning, men også til at flest mulig er inkludert i samfunnet. I dette perspektivet blir sykelønnsordningen eller seniortiltak ikke først og fremst kostnader, men sosiale goder som bidrar til utjamning og rettferdig fordeling. Fire forslag: I løpet av høsten må regjeringen og partene i arbeidslivet bli enige om å forlenge IAavtalen. Da må partene evne å tenke nytt. Og jeg har fire forslag: Glem ambisiøse prosentmål, og tenk langsiktige forbedringer. Sørg for å inkludere de tillitsvalgte på arbeidsplassene i IA-arbeidet. Sett fokus på helsesektoren og andre sektorer med høyt sykefravær og spør hvordan arbeidsmiljøet kan bedres. Finn fram til tiltak som premierer bedrifter som har seniorer og funksjonshemmede i arbeid

13 F 1 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 14. september Landsmøte 2009 åpner 31.oktober kl i Oslo Kongressenter Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til God lesning! Aktivitetskalender Ny i FLT Clarion Hotel Oslo Airport, august. 14 lokale avdelinger var representert på dette intro duksjonskurset, og veiledere var Frode Janborg fra FLTs Informasjons- og utredningsavdeling og Elisabeth M. Mogård fra Organisasjonsavdelingen. Kurset vekslet mellom forelesninger, diskusjoner i plenum og gruppearbeid/ case. Det ble også avviklet et slags VM VedtektsMesterskap med Twist til heldige vinnere. Forbundets 2. nestleder Eva Nordås gjestet kurset og snakket bl.a. om forbundets avdelinger og aktivitet i disse. Første kursdag ble avsluttet med 45 min. innføring i line dance før en bedre middag i hotellets restaurant. Begge dager viste deltakerne stort engasjement og bidro med egne erfaringer fra klubb og avdeling et viktig tilskudd til pensum som dreide seg om bl.a. forbundets historie og tilblivelse, forbundets organisasjonstruktur, vedtekter og handlingsprogram, avtaler, lover og arbeidslivets organisering og ikke minst FLTs medlemsfordeler. Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdaterte lister, samt oversikt over kontaktpersoner på de lokale tiltakene. Sentrale aktiviteter Forbundsstyremøte: 22. oktober 2009 LANDSMØTE 31. oktober 3. november 2009 Lokale aktiviteter Avd. 107 Stord v/terje Johan Stensletten MS Bergensfjord fra Stavanger til Aalborg t/r Avdelingsstyrekonferanse Avd. 45 Årdal v/inger Elin Øvstetun Color Line, Kiel Regionskonferanse Avd. 108 Levanger v/henrik Austad LO-senteret i Verdal Avdelingskonferanse Avd. 4 Oslo/Akershus v/john Even Westby Laholmen (Strømstad) Regionskonferanse Avd. 10 Ringerike v/tommy Sten Color Line, Kiel I samarbeid med avd. 21, se neste Avd. 21 Fredrikstad v/jan Erik Andersen Color Line, Kiel Kurs: Praktisk rekrutteringsarbeid Avd. 28 Raufoss v/alfred Lille-Homb Color Line, Kiel Kurs: Lov- og avtaleverk med vekt på omstilling Avd. 28 Raufoss v/alfred Lille-Homb Color Line, Kiel Kurs: Arbeidsmiljøloven Avd. 18 Tønsberg v/ole Jonny Bringaker Park Hotell, Drammen Regionskonferanse Avd. 93 Sandnes og Jæren v/helge Stølen Reiestad Hotel Rica Maritim, Haugesund Regionskonferanse Avd. 14 Bergen v/eva Sørlie Rica Maritim, Haugesund Kurs: Ny i FLT Avd. 29 Kongsberg v/runar Midtgard Storås Gjestegård, Kongsberg Avdelingskonferanse Se flere detaljer om lokale aktiviteter i aktivitetskalenderen på nett eller avdelingenes egne hjemmesider. Publiseringskurs for region Agder Den 27. august holdt FLT publiseringskurs for avdelingene i region Agder. Kurset ble gjennomført på Varodd Industrier i Kristiansand. Informasjonsmedarbeider Kjetil Holm Klavenes gikk igjennom hvordan en skulle lage en avdelingsside. FLT kommer i fremtiden til å organisere flere regionale kurs for å få avdelinger til å oppdatere og benytte seg av sin avdelingsside. Dette er et godt rekrutteringsverktøy for å nå nye medlemmer samt ta vare på de medlemmer en alt har. Medlemsutvikling Rett på tråden Henrik Austad, leder for avdeling 108 Levanger og Bedriftsgruppa/ konserngruppa ved Aker Solutions Verdal Når ble du tillitsvalgt og hva har det gitt deg? - Jeg ble aktiv i fagforeningsarbeid etter at jeg ble medlem i FLT i Etter det har jeg tatt flere kurs i lov og avtaleverket som FLT organiserer. Dette har gitt meg et godt innblikk i bruk og tolkning av dette. Etter hvert har jeg sett at dette arbeidet er viktig mot medlemmer og arbeidsgiver. Det gir større innblikk i mot bedriften og det er også nyttig for bedriften at vi som tillitsvalgte er godt skolert. Hva er det som gjør at du har tatt på deg jobben med å være tillitsvalgt? - Jeg ønsker utfordringer i jobben med tanke på å finne løsninger mellom bedrift og medlemmer. Gjennom å være tillitsvalgt har jeg innflytelse på å få til gode løsninger for oss ansatte, og det å få påvirke beslutninger gjør at jeg ønsker å være aktiv. Hva er ditt beste rekrutteringstips? - Å bruke styret aktivt i nærområdene og informere om Addisco sine utdanningsmuligheter. De mulighetene som ligger i FLT sitt utdanningsopplegg er flott for etterutdanning og det fanger opp mange av våre nye medlemmer som ønsker en bredere plattform å stå på innen for eksempel lederskap. Hva mener du er den saken FLT bør markere seg på og hvorfor? - FLT må markere at sykelønnsordningen skal bli ivaretatt fremover. Det er viktig at alle blir tatt vare på i yrkeslivet og de blir hørt. IAavtalen var noe som skulle ta vare på dette, men så langt er det ikke mye av avtalen som er gjennomført. Hvilke grep kan en ta? - Ta mer kontakt med de som blir syke for en lenger tidsperiode og prøve om det er mulig å få de inn i noen prosenter, en til to dager i uken. For en som blir borte noen måneder blir det tungt å komme tilbake. En mister mye kontaktnett og går glipp av utviklingen som skjer på arbeidsplassen. Det er viktig å bli involvert selv om en er syk. - Jeg har også en annen sak jeg mener FLT bør jobbe for og det er at de som har deltidsarbeid blir tilbudt 100 prosent stillinger. En må ta vare på de som ikke får full jobb. Hvordan profilerer dere i avdeling 108 Levanger forbundet lokalt? - Dette gjør vi gjennom forbundets internettside, samt gjennom nettsidene til avdeling 108 Levanger og konserngruppen i Aker Solutions Verdal. - Vi har lagt ned mye arbeid i avdelingens nettside siden flere av medlemmene og potensielle medlemmer bruker data på jobben, og vi legger ut alt som er av protokoller og informasjon. Hva gjorde du i ferien? - Jeg var mest hjemme og slappet av i hagen, men vi kjørte også en tur sørover og til Vestlandet. Jeg, kona og den yngste av våre tre barn reiste til Oslo, Fredrikstad, Drammen og Gol på biltur, mens de to eldste barna ble igjen hjemme. Søknadsfristen til støtteordningen for etter- og videreutdanning 1. november 2009 er søknadsfristen til støtteordningen for etter- og videreutdanning. Dette gjelder alle kurs/studier som ikke går i regi av Addisco. 1. desember er søknadsfristen til Master of Buisness Administration (MBA) Technology Management 15. desember er søknadsfristen for kursene Teknologiledelse, Total kvalitetsledelse, Bedriftsøkonomisk analyse, Personalpsykologi og Diploma in Project Management. Kurs og konferanser i avdelingene våren 2010 Frist for søknad om økonomisk støtte fra OU-fondet til kurs og konferanser våren 2010 er tirsdag 1. desember Mer informasjon finnes i eget rundskriv og på nettsidene. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller retningslinjene generelt. Månedens nettside Absentia AS ble etablert i 2001 med mål om å være et senter for arbeidsmiljø, der alle i virksomheten skal finne nødvendig informasjon til bruk i det daglige. Absentia ønsker å være et uavhengig tilbud som kan gi gode råd i arbeid som utføres i en organisasjon rettet mot de ansatte - med mål om økt trivsel og lavere sykefravær. På absentia.no er det medlemssider hvor man har tilgang til maler og guider som vil hjelpe i det daglige arbeidet. Her vil det også være egne nyheter rettet mot dem med personalansvar eller som sitter i en personalfunksjon - samt eget diskusjonsforum for disse

14 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Foto: TOR BERGLIE Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. IKT Driftsfag VKI IKT Driftsfag gir en forståelse av viktigheten og rollen til IKT Driftsoperatøren. Studiet består av fire ulike moduler, som gir basis for å bli IKT Driftsoperatør. Dette er IT-utdanning over internett som gir formell kompetanse. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til nettverk, programvare, kommunikasjon og maskinvare. IKT Driftsfag er et ettårig studium som gir fagbrev som IKT driftsoperatør. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Studiets varighet Mastergraden er delt inn i 12 kurs. Ved å ta to i semesteret er du ferdig på tre år. Det anbefales imidlertid å bruke noe lenger tid. I starten bør du begynne med bare ett kurs for å få føling med hva du har gitt deg ut på. Som vanlig er det et vår- og et høstsemester som hver er på 20 uker. Det er også mulig å ta et tredje «semester» på 10 uker i november, desember og januar, for de som ønsker å fullføre studiene på kortere tid. Studiet er lagt opp etappevis for at alle skal følge lettere med, og det finnes to «avstigningsplattformer» underveis. Ved å gjennomføre to kurs i semesteret, vil man fullføre Graduate Certificate of Management (Technology Management) i løpet av 1 år. Graduate Diploma of Management (Technology Management) kan fullføres på to år, og MBA (Technology Management) på ytterligere 1 år.. Personalpsykologi studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Jobbsøk I et uoversiktig arbeidsmarked kan det være vanskelig å velge rett arbeidsgiver i forhold til sin egen kompetanse og ambisjonsnivå. Samtidig stiller de fleste bransjer stadig nye krav til kompetanse hos arbeidstakeren. Derfor har vi utviklet et annerledes jobbsøkerkurs rettet mot deg som skal inn på arbeidsmarkedet eller deg som ønsker nye utfordringer. Diploma in project management - Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Våren 2009 vil oppstart være 23. januar og med eksamen mai/ juni Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver.

15 Tekst: ASLE RØNNING DØDE SPRÅK GIR NÆRHET TIL KULTURER OG MENNESKER SOM LEVDE FØR OSS, SIER DEN SVENSKE SPRÅKFORSKEREN OLA WIKANDER OG GIR OSS EN TRE TUSEN ÅR GAMMEL SKAPELSESBERETNING PÅ AKKADISK. - En viktig årsak til at slike personer husker godt, er nok også at de har utviklet bedre innkodingsstrategier enn folk flest. Disse strategiene er ofte ubevisste, de kan nok være et resultat av både talent og lang tids trening. - Vi kan alle bli bedre til å huske det vi ønsker ved å bruke mer tid på innkoding og ved å skape assosiasjoner, se sammenhenger, og koble det vi skal lære til noe vi kan godt fra før, forklarer Pål Johan Karlsen. Språk som etruskisk, sumerisk, koptisk og gotisk kan nok være utdødd, men utgjør til sammen en stor database over menneskelig tenkning, mener Wikander. I boka I døde språks selskap, som nettopp har kommet ut i norsk oversettelse, gir han en introduksjon til et utvalg svært gamle språk fra vår kulturkrets. Sprer kunnskap Med god, gammeldags folkeopplysning som motivasjon har boka vært en suksess i Sverige, der den har solgt i nesten eksemplarer. Forfatteren har store formidlingsevner og et stort engasjement. - Tanken med denne boka er helt enkelt å spre kunnskap. Dette er noe jeg har holdt på med siden jeg var ung. Jeg vet jo hvor interessert jeg selv er, og hvor kult jeg synes dette er. Så da må det vel finnes andre også som mener det samme, sier Wikander til forskning.no. 27-åringen er prisbelønt av Svenska Akademien for sitt forfatterskap. Han veksler mellom å skrive skjønnlitteratur, oversettelser og doktorgrad ved Lunds Universitet. Uvant tema Vendingen i språkvitenskapen på 1900-tallet mot nålevende språk og språklige strukturer har gjort at studiet av for lengst utdødde språk har mistet sin dominerende rolle innenfor forskningen. Samtidig har klassiske språk som gresk og latin fått mindre betydning i utdanningssystemet i Europa. Det er få bøker av denne typen å gå til for unge og gamle som er interessert i språkhistorie, men ikke vil gå så langt som til å låne en akademisk avhandling om for eksempel hettitterrikets språk på Universitetsbiblioteket. - Det ble nok skrevet flere bøker av denne typen på begynnelse av 1900-tallet, konstaterer Wikander. GJØR DØDE SPRÅK LEVENDE Gir innsikt Han understreker at det er mye å hente i de utdødde språkene. - Gamle språk gir oss innsikt i mennesker som er helt fremmede for oss, sier Wikander. Begrenser vi oss til å lese kun nålevende språk, får vi bare tilgang et par hundre år tilbake i tid. Tar vi med de utdødde språkene, kommer vi år tilbake. Wikander viser til at det å studere gamle språk er noe mennesker har gjort lenge. I historisk perspektiv er det snarere normen enn unntaket. Latinens rolle i Europa er et eksempel på det. Hebraisk, klassisk arabisk og gresk er andre eksempler. - Det er vi som er de rare fordi vi bare vil studere de nålevende språkene, sier han. Holder språk i live I India har sanskrit, som ikke har hatt en morsmålsbruker på over 2000 år, en lignende rolle som latin i Europa. Språket er holdt levende gjennom religion og diktning. Hebraisk var egentlig utdødd som språk i dagligtale og kun holdt i live av rabbiene før det ble gjenopplivet som dagligspråk i forbindelse med den jødiske migrasjonen til Palestina fra 1800-tallet av. Går vi tilbake til høykulturene i Mesopotamia, i dagens Irak, hadde sumerisk en lignende rolle som sanskrit eller latin. Sumerisk, som mest sannsynlig var det første språket som ble nedskrevet, døde ut som morsmål en gang rundt år 2000 før vår tidsregning. Selv om det ikke lenger ble brukt i dagligtale, ble det holdt i live av skriftlærde i år til. - Skriftkulturen var sterkt knyttet til det sumeriske språket. Både babylonerne og assyrerne som etterfulgte sumererne fortsatte å studere og skrive sumerisk, sier Wikander. Mens sumerisk ikke hørte til noen kjent språkfamilie, hører akkadisk til den afro-asiatiske språkfamilien og undergruppen semittisk. Det er beslektet med andre semittiske språk som arabisk og hebraisk. Wikander skriver om flere språk i denne språkfamilien, men også om språk i vår egen indoeuropeiske språkfamilie. Vår egen familie Slektskapet innenfor den indoeuropeiske språkfamilien ble systematisk kartlagt av språkforskere på 1800-tallet. Familien omfatter indiske språk som urdu og hindi, persiske språk, klassisk latin og gresk og moderne europeiske språk. En lang rekke ord er innenfor språkfamilien har felles opphav, og måten de har endret seg på mellom de ulike språkene er kartlagt. - Det er ikke bare det at ordene er like, men at det finnes strukturer som kan studeres med matematisk nøyaktighet, påpeker Wikander. Ordene som er felles innenfor språkfamilien er for eksempel mor og far, tallord, hest, hjul og en lang rekke andre. Urspråk Takket være disse formene kan man rekonstruere et urindoeuropeisk språk som antagelig ble snakket av et folk som levde nord for Svartehavet og Kaspihavet i dagens Ukrania, Russland og Kasakhstan for 6000 år siden. Fra dette området bredte språket seg ut over store deler av Vest-Asia, India og Europa i løpet av et par tusen år. - Tenker du at dette språket har hatt en spesiell kraft siden det er så vidt spredt? - Man skal være forsiktig med å spekulere for mye i det. Mange har gjort det og det har ofte gått veldig langt, sier Wikander. Språkvitenskap har i kombinasjon med biologi og raselære vært brukt til mange formål, og sporene skremmer. I India ble de innvandrende indoeuropeerne kalt ariere, et begrep som nazistene i mellomkrigstidas Tyskland brukte til sine formål. I dag er den indoeuropeiske språkvitenskapen fri for slike avarter. Enheduannas lovprisning Wikanders forskning står i en gammel tradisjon av historisk orientert språkvitenskap, der man gjerne også har sett på sammenligninger mellom ulike språk og sammenhengen mellom språk og samfunn. I sin bok henter han fram en rekke tekster og gjengir disse på originalspråket og i norsk oversettelse. Fra Sumer presenteres en tekst av den første kjente navngitte forfatter fra verdenshistorien. Hun er interessant nok en kvinne, ved navn Enheduanna. Teksten er en hyllest til den kvinnelige guddommen Inanna. Forfatteren, Enheduanna, var antagelig en yppersteprestinne som levde omkring 2300 år før vår tidsregning og beskrives som datter til kongen Sargon. Hun tilhørte folkegruppen akkadierne, men skrev sin tekst på sumerisk. Mange av de bevarte tekstene fra de gamle kulturene er knyttet til religion og det hellige. Språk og religion kan også i en helt grunnleggende form være nært knyttet til hverandre, påpeker Wikander. I jødisk mystisisme fra middelalderen, kabbala, leses Bibelens tekster som fulle av tegn som inneholder skjulte meninger om skaperverket. I hinduismen har språket blitt en guddom. - I hinduismen er gudinnen Vac en personifisering av tale og språk. Hennes navn har samme rot som det latinske vox og vårt vokabular, forteller Wikander

16 FLTs KRYSSORD LO- BOK- TITTEL VÆR- ELSE SKJEV RÅD OM- DØMME MOB- BING PRON. SJØ- MANN EDEL NØTT DYRE- GÅRD KON- SERN- NAVN FORN.- PARK OSTEN LO- BOK- TITTEL LO-BOK- TITTEL PAL- LADIUM FOR- FATTER SPANIA ORG. HASTER TELE KLIST- RER AVSLAG TAN- GERE EGEN J.NAVN DYR I KORN NABO- LAND Vinneren av forrige nummers kryssord er: Torstein Nilsen Pb 126 Longyearbyen SKOGEN NAZI- ORG. MASE KNIR- KER VOGNA BIL- LYD Æ KOM- MUNIST KLARE DIKTER SØK E-POST PÅ LUER PLANTE KANT- ENE GUTT AVIS HESTEN INN- TREFFE FORE- GANGS- MANN TALE- KUNST- NER RØNT- GEN VEKK TIDS- ROM FORK. MAT TALL MÅL PÅ LENGDE KEM- NEREN FUGL HELL PUSSE NOTAER ART. OFRE EN RED- OPP- SKAP FORD- RES AULA VIA ORDNE MØBEL TEN- ÅRING- ER ESS AVSLAG AV- LATEN ART. RET- NING SKIKK BAR DOP FLY- PLASS TEVLING POLI- TIKER FLY SLIPPE DREG- GEN TAUET DES- SERT DYR POLITI LEVER GRAV- STEDENE EVEN- TYR PIANO- KRAKK IDR.- MANNEN TØMTE FASE PARTI POPU- LÆRT URO PRON. PARTI ROVERE RØRER LITE TROLIG PÅ- VIRKET LO krever forsterket rødgrønn politikk - LO er glad for at de rødgrønne har fått fornyet tillit hos velgerne, slik at vi kan fortsette med en regjering som fører en politikk for arbeid til alle, et mer anstendig arbeidsliv og rettferdig fordeling. Flåthen er fornøyd med at LOs innsats i valgkampen igjen har bidratt til rødgrønt flertall. - Takk til alle våre tillitsvalgte og medlemmer som har satt arbeidslivssaker på dagsorden i valgkampen. LOs valgkampaktiviteter har vært følgende: Norges største demokratiske debatt i forkant av stortingsvalgkampen, hvor det kom inn over innspill fra over medlemmer Innspillene i medlemsdebatten resulterte i 41 spørsmål til de politiske partiene I løpet av de siste ukene har LOs ledelse besøkt rundt 130 virksomheter og bedrifter over hele landet med flere tusen ansatte I tillegg kommer aktivitetene til forbund og lokalorganisasjon. LO-lederen har store forventinger til fire nye år med rødgrønn politikk. - Regjeringspartiene har tjent på at de gjennom perioden som har gått har levert resultater på viktige områder som LOs medlemmer er opptatt av. Nå må denne politikken videreføres og forsterkes. Både for LO og regjeringen, er arbeid til alle jobb nummer en, og den politikken må fortsette. Vi må ha næringsutvikling og arbeidsplasser i hele landet. De rødgrønne partienes svar på 41 spørsmål fra LOs medlemmer og LO og Arbeiderpartiets sju punkter for et mer anstendig arbeidsliv, er et godt bidrag til en Soria Moria-erklæring II, sier Flåthen. LO-lederen peker på flere utfordringer som krever tiltak, og hvor han har følgende forventninger: Forsterket innsats for full sysselsetting Videreutvikle velferdssamfunnet og forsterke innsats mot fattigdom Forsterket innsats mot sosial dumping Forsterket innsats mot utfrivillig deltid Partssamarbeid for lav- og likelønn Videreføring av IA-avtalen med sterkere vekt på inkludering Innskrenket adgang til midlertidige tilsettinger Økt satsing på etter- og videreutdanning Forsterket handlingsplan for fornybar energi Et enda mer ambisiøst statlig eierskap i forhold til arbeidsplasser, teknologi og klima. Muligheter overalt Som en av LOs medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra netthandel til billån. Barneforsikring Telefoni Billån Banktjenester Pensjonssparing M E U I E I A Ø T E L E F O N S E N T R A L M O N T Ø R D E F A G O R G A N I S E R T E S A L S E M I E A R K A D E E S E K S K R E M E N T N N N T M U T T E R E R O S E V I N E N E I S R A E L R I G O R Ø S N E O M Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Reiseforsikring Juridisk hjelp Ulykkesforsikring V S N A R E A D R E G G A R M K E M I T A A L D R I R E G I M E K O M B I N E R T E N D E N A S Navn: S L A R V E R E S G Y S M A L E E T O N R O T R E N E R G A L D N E S T N R G I S S E L Adresse: D I E L E R V Å T E V N S D E F A G B E V E G E L S E N I D R Ø R E R E N E N R U G L A V I H Ø Y G R A V I D S E R A L E N K E Løsning fra nr Postnr: E-post: Sted: dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no LOfavør_Profil_224x135_FLT Ledelse og teknikk.indd :26:41 31

17 Depresjoner kan koste 70 milliarder i året Psykiske lidelser kan koste det norske samfunnet opp til 70 milliarder årlig, viser anslag fra Folkehelseinstituttet. En kartlegging utført av forskerne Arne Holte og Gry Anette Sælid ved Folkehelseinstituttet viser at én av ti nordmenn blir deprimert i løpet av et år. Et anslag gjort på bakgrunn av britiske tall viser at utgiftene for samfunnet kan beløpe seg til hele 70 milliarder årlig. Ingen sykdom gir større tap av arbeidsfortjeneste og trekker mer ut av velferdsbudsjettene i form av tapt arbeid og uføretrygd, sier Holte til Vårt Land. Samarbeid om bærekraftig energiledelse Det er et enormt behov for flerkulturell forståelse innen energiledelse i nordområdene, ifølge førsteamanuensis Anatoli Bourmistrov. Bourmistrov ble i 2001 den første russeren noensinne til å ta en doktorgrad i økonomiledelse i Norge. I dag er han førsteamanuensis ved Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø, som har etablert to felles masterprogrammer sammen med russiske læresteder: én i energiledelse og én i bærekraftig ledelse. Mange tenker på bærekraftig ledelse som et offentlig ansvar. Jo visst: Nasjonal og internasjonal lovgivning definerer rammeverket i nordområdene, men det er absolutt ingen tvil om at industrien selv er den klart viktigste aktøren i dette spillet. Vi trenger bærekraftig ledelse, en som tar miljøet og samfunnsansvaret seriøst. Våre masterprogrammer handler i bunn og grunn om å utstyre studentene med slike tanker og holdninger. Trenger internasjonale nettverk. HIBOs russiske initiativ skriver seg tilbake til perestrojkaens dager. Samarbeidet dreide seg opprinnelig om økonomiledelse, en fagdisiplin som knapt fantes i Russland etter tiår med kommunistisk styre. Samarbeidet kom snart til å inkludere også helse og energi. Det som startet som kompetansebygging, har utviklet seg til gjensidighet og synergier. Professor Frode Mellemvik, direktør for Nordområdesenteret, poengterer at HIBOs ambisjon er å være helt i front hva angår akademisk kompetanse om business i nordområdene. Det er umulig å bygge tilstrekkelig høy kompetanse på egenhånd, vi trenger internasjonale nettverk, sier Mellemvik. Hvorfor ikke lilla øyne? Mennesker har brune, blå og grønne øyne. Men hvorfor har vi ikke flere farger, for eksempel sterk lilla eller lysende gul? Thea Wigsnes Melsom (18) har sendt oss spørsmålet om hvorfor fargeskalaen er så snever. Hun lurer også på om hvorfor vi ikke har blått hår. Torfinn Ørmen, zoolog på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, har i en årrekke studert evolusjon og mennesket. Og han er uenig i at lilla øyne ikke finnes. - Det er forferdelig Foto: Tor Berglie sjelden, men øyenvitner sier at Adolf Hitler hadde lilla øyne. Dessuten er Elizabeth Taylor kjent for sine vakre, lilla øyne. Gult er også sjelden, men det finnes folk med ravfargede øyne. Ørmen er enig i at fargespekteret ikke er veldig bredt. - Ravfarge er egentlig er en variant av brunt, grønt er en variant av brunt, grått er blått med litt mindre pigment. Men de aller fleste mennesker i verden har brune øyne, i et fargespekter fra svart til lyst brun. 500 personer vet ikke at de har hiv Vi regner med at rundt 200 homoseksuelle og 200 innvandrere er hivpositive uten å ha testet seg ennå. Blant stoffmisbrukere er mørketallet svært lavt, trolig bare noen få titalls. Blant heteroseksuelle er det trolig et mørketall på inntil 100, sier seniorrådgiver Øyvind Nilsen ved Folkehelseinstituttet. Enkelte kan være hivsmittet i opptil ti år før de opplever symptomer og blir diagnostisert. Totalt var det ved utgangen av 2008 meldt mennesker med hivinfeksjon i Norge siden starten av epidemien. Forskerne regner med at mørketallet representerer prosent av dette. Hodeløse menn En herre med normal mengde vett møter en vakker kvinne. Hun spør hvor han bor. Men hva skjer? I hennes nærvær klarer han ikke for sitt bare liv å huske sin egen adresse. Det var nettopp et slikt tilfelle av hodemisting som hendte en mannlig psykolog. Opplevelsen sjokkerte ham såpass at han bestemte seg for å starte et forskningsprosjekt for å finne ut av hvor vettet hans forsvant i møtet med den vakre kvinnen. Ved å utsette 40 heterofile mannlige studenter for en samtale med en vakker kvinne like før en rask, tankekrevende ordtest, forsøkte han og kollegene å gjenskape det ulykksalige øyeblikket. Mennene utførte først testen en gang, før de hadde en syv minutter lang samtale med en mann eller kvinne i forskerstaben. Deretter måtte de gjennom testen igjen. Mennene som hadde småpratet med kvinner fikk lavere score denne gangen, og jo mer tiltrukket de var av kvinnen, jo dårligere gikk det med testen. Knytter gener til svangerskaps-forgiftning Forskere ved NTNU har funnet fire gener som kan knyttes til svangerskapsforgiftning. Tilstanden rammer 3 prosent av alle gravide i Norge, og er en av de viktigste årsakene til sykdom og dødsfall blant gravide kvinner. Med den nye kunnskapen kan det nå bli mulig å forutse hvem som er i risikogruppen. Det kan også tenkes at det kan utvikles medikamenter som hindrer svangerskapsforgiftning. I dag finnes det ingen kur mot tilstanden. Svangerskapsforgiftning kan i liten grad forebygges dersom årsaken ligger i genene. Men en kartlegging av risikogrupper vil kunne bidra til at kvinnene får ekstra tett oppfølging under graviditeten, sier stipendiat Linda Tømmerdal Roten ved NTNU.Roten har sammenlignet DNA fra kvinner som har vært rammet av svangerskapsforgiftning, med kvinner som ikke har vært det. Studiet viser at mennenes kognitive evne ble dårligere etter interaksjonen med en kvinne. Tendensen var kraftigere når mannen oppfattet kvinnen som attraktiv. Forskerne foreslår videre at en av årsakene til jernteppefenomenet rett og slett er at mennene går inn såkalt reproduktivt fokus. Med andre ord: Mennene begynner å tenke på muligheter for å hoppe i høyet. Hvorfor sitter ikke edderkoppen fast i sitt eget nett? Det er ikke alle edderkopper som spinner. Men av dem som gjør det, finnes det to typer nett. Det er en type som ikke klistrer, og som gjør det. Vanlig husedderkopp lager for eksempel et nett som ikke klistrer. Den lager i stedet et nett med små løkker, som på samme måte som et borrelåsbånd kan fange en flue som flyr inn i det. Men selv blir den ikke fanget fordi den har hår på beina som forhindrer det. De edderkoppene som lager et klisternett har en annen metode for å unngå å bli fanget. Det handler om hvordan de lager nettet: Først spinner de nettet, slik at det ligner et vognhjul. Det vil si en sirkel med eker som peker inn i midten som ikke klistrer. Så lager den limtråden som går som en spiral ut fra midten og på tvers av ekene rundt i hjulet. Limet ligger på tråden som en rekke små perler med mellomrom mellom hver perle. Når edderkoppen beveger seg rundt i nettet, går den via de trådene som ikke er belagt med lim, eller så trår den i de mellomrommene som er mellom limperlene. Kjønn påvirker lammesmak Saftig og mørt med smak fra fjell og natur. Slik vil vi ha norsk lammekjøtt. Det er en kjent sak at smaken påvirkes av beitet gjennom sommeren. Beite gir også sunnere kjøtt. Nå viser det seg at også kjønn spiller en større rolle enn antatt. I løpet av noen uker i høst skal vel en million sau og lam slaktes her i landet. Lammesesongen er i gang, og i løpet av noen hektiske uker skal cirka én million sau og lam slaktes her i landet. Gode beiter ved kysten eller i fjellet er en viktig årsak til at norske lam ligger i verdenstoppen på kvalitet. Bioforsk har flere prosjekter for å studere sammenhengen mellom beite og kjøttkvalitet på både storfe og sau. Gjennom prosjektet Arktisk lammekjøtt har forskerne blant annet funnet at beite gir en større andel gunstige fettsyrer fremfor bruk av kraftfôr. På selve smaken er det ikke så store forskjeller. Her gir kjønn større utslag, hvor søyelam kommer bedre ut i flere sammenhenger. Værlam tåler dårligere både enkelte typer sluttfôring (raigras) og sen slakting. Generelt ser vi tendenser til at smaken endres i negativ retning allerede etter fem måneder på værlam, forteller forsker Vibeke Lind ved Bioforsk Nord Tjøtta. Det betyr at lam født 1. mai bør slaktes før 1. oktober. De fleste produsenter gjør dette, men noen ønsker å slakte senere på grunn av prisøkning ut over høsten, bedre klassifisering og et generelt ønske om å forlenge sesongen for ferskt lammekjøtt. Det går bra for søyelam, men for værlam slår kjønnsmodning og pubertet ut negativt på smak tidligere enn mange trodde. - Ønsket om å utvide sesongen for ferske lam i markedet, betyr at en i større grad må ta hensyn til kjønn. For søyelam virker det lettere å utvide både sesong og typer fôring før slakt. Foto: Tor Berglie Hunden var mat før den ble venn Verdens største hundestudie avslører at menneskets beste venn kan ha blitt temmet fordi vi ville spise den. I løpet av de siste årene har ulven blitt temmet og alet opp til menneskets beste venn. Alle hunderaser - fra den knøttlille Chihuahaen som lever i dyre håndvesker, til den gigantiske St. Bernard som kan veie opp mot 120 kilo - stammer fra ulven. Til nå har man ikke helt greid å forstå hvordan ulven endte opp som menneskets beste venn, men verdens største hundestudie antyder at det ikke var kos eller vakthold, men hundekjøttet som gjorde at vi begynte å ale den opp. Trafikkbråk gir hjertetrøbbel Evig brum og sus fra trafikken er ikke bare irriterende. Det kan også føre til høyt blodtrykk, mener svenske forskere. Foto: Tor Berglie Dumpe trailerbrøl og pulserende svisj-svisj fra en strøm av passerende biler er hverdagslyder for mange som lever i byer eller i nærheten av viktige trafikkårer. Vi tenker kanskje ikke engang over det. Men nå tyder altså ny forskning på at bråket fra bilene kan ha betydning for helsa. - Det å bli utsatt for trafikkstøy med over 60 desibel var forbundet med høyt blodtrykk hos de unge voksne og middelaldrende, sier Theo Bodin fra Universitetssjukhuset i Lund ifølge ei pressemelding. Og høyt blodtrykk er igjen en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag Resultatene viste også at folk som levde med daglig trafikkbråk på over 60 desibel omtrent lydnivået av en vanlig samtale oftere rapporterte om høyt blodtrykk. Bør bruke oljepenger på fornybar energi Norge bør bruke oljeinntektene på å utvikle fornybar energiteknologi, heller enn CO2-fangst og lagring, mener sjefen for Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA). Jeg mener å satse på fornybar energi er et bedre valg, sier den midlertidige generaldirektøren for IRENA, franske Helene Pelosse, til NTB. Hun påpeker at Norge, som en av verdens store oljeprodusenter, har et spesielt ansvar for å lede verden over til mer miljøvennlige energikilder. Generaldirektøren mener verden ville ha mer igjen for at den norske satsingen på karbonfangst og lagring (CCS), den rødgrønne regjeringens «månelanding», ble byttet ut med tilsvarende fornybar satsing. CCS er kontroversielt mange steder, ikke minst på grunn av selve lagringen. Det er heller ikke mulig å bruke denne teknologien overalt. Fornybar teknologi har et større potensial og er mer universelt, sier hun. Pelosse besøkte tirsdag Olje- og energidepartementet i Oslo for samtaler om hvordan Norge kan gjøre mer innen fornybar energi. Turen var hennes første etter at IRENA ble formelt opprettet i sommer, med Norge som ett av 136 medlemsland

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Kortsvindel Husforsikring. Hvordan unngår jeg å bli svindlet med bankkortet mitt? Hører så mye om det i mediene, og det virker som om det er lett å bli lurt. Hei! Kristin, Holmestrand Svindlerne blir stadig mer utspekulerte. Derfor må både bankene og hver og en av oss være påpasselige og ta nødvendige forholdsregler. Det viktigste rådet er å bruke chipen, ikke magnetstripen, i betalingsterminaler. På den måten hindres kopiering av bankkortet, såkalt skimming. Pass også på at ingen ser når du taster PIN-koden din. Koden er din hemmelighet. Ikke engang banken eller politiet skal kjenne den. Meld fra til banken eller sperr kortet umiddelbart dersom det forsvinner eller blir stjålet. Det samme gjelder hvis du oppdager feil eller noe unormalt med betalingsterminal eller minibank. Magne Gundersen Topp reiseforsikring Jeg lurer på om det er noe vits i å kjøpe topp reiseforsikring i stedet for vanlig? Og får jeg forsikringen billigere som LO-medlem? Eva-Britt Hei! Med toppforsikring er du bedre dekket, enkelt og greit. Toppforsikringen er trolig markedets beste, noe som betyr mindre bekymring og større trygghet for at du og familien er godt dekket i hele verden. Forskjellen fra vanlig LO favør reiseforsikring er blant annet at toppforsikringen også gjelder yrkesreiser og at det ikke er krav til overnatting på reisen. Videre er det ingen egenandel ved skade på og tap av reisegods, kun egenandel ved behandlingsutgifter etter ulykkesskader. Som LO-medlem får du gunstige betingelser gjennom LO-favør. Ordinær reiseforsikring koster 885 kroner per år mens toppforsikringen koster kroner. God tur! Elev-PC Foto: Tor Berglie Magne Gundersen Min datter går på en videregående skole og der får de en pc som de skal bruke på skolen og hjemme. Denne PC-en leier vi av skolen. Dekker innboforsikringen min tyveri og skade? Ruth, Bryne Hei! Ifølge vilkårene for din kollektive hjemforsikring omfatter forsikringen også løsøre som eies av andre, men som du ved skriftlig avtale har overtatt risikoen for. PC-en er et slikt løsøre og jeg regner med at det er inngått en slik skriftlig avtale med skolen. Dermed er PC-en omfattet av forsikringen din. Hadde imidlertid situasjonen vært at din datter lånte en PC av en venn i noen dager og det skjedde et tyveri eller skade, så ville ikke forsikringen dekket det. Magne Gundersen Jeg ser at det finnes en LOfavør husforsikring for LO-medlemmene. Men hvor god er den forsikringen, og hvordan er prisen sammenlignet med husforsikringen i andre selskaper? Steinar H. (54) Hei! Prisen avhenger av boligens størrelse, beliggenhet, sikkerhetsløsninger osv. LOfavør Husforsikring fra SpareBank 1 Skadeforsikring er verken billigst eller dyrest, men har en del klare fordeler. Den inkluderer sopp- og råtedekning, og som LO-medlem får du en svært lav egenandel på kroner. Min vurdering er at dette er en meget god forsikring. Skulle huset ditt bli totalskadet, får du dekket full gjenoppbygging av huset - uten fradrag for elde og slitasje. Ansvarsforsikring og rettshjelp er også inkludert. Enda bedre er LOfavør Topp husforsikring. Den har tilleggsdekning for skader ved vann som trenger inn gjennom utett yttertak eller utettheter i bygningen. Den dekker også skader på kunstnerisk utsmykning og skader ved sviktende fundamentering. Pris og vilkår er viktig, men kanskje viktigst er hvordan man blir behandlet når skaden først har skjedd. Uavhengige undersøkelser viser at Sparebank 1 Skadeforsikring har de mest fornøyde kundene. Det betyr at du som kunde blir tatt godt vare på hele veien, også om uhellet er ute. Magne Gundersen På kanten av stupet I Venstres tidligste periode kjempet partiet politiske kamper for religionsfriheten, juryordningen og den allmenne stemmerett. Partiet kom til å representere bondeopposisjonen, målrørsla, arbeiderbevegelsen (inntil Arbeiderpartiet ble stiftet) og husmennene. Venstre har hatt seks forskjellige statsministre gjennom partihistorien, samtlige før Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i juni 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering fem ganger, i koalisjon med andre partier. Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros. Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i Foto: Samfoto I 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble partileder. Stortingsvalget i 2005 ble det beste valget for Venstre siden 1969 og partiet fikk 10 stortingsrepresentanter. Nå står de tilbake med to representanter og Lars Sponheim tar sin hatt og frakk og går av.. 34

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120 Intensive Intermediate Norwegian, Level II Skriftlig eksamen (3 timer)

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl FLT Statens vegvesen Landskonferanse 15. september 2012 Kirkenes DELEGATER Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl Region midt Samir Jelin Erna Varhaugvik Kjell Egil Kvarmesbakk

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene

Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene Rundskriv nr. 7/2013 Til alle avdelinger Oslo, 15. april 2013 v/leder og studieleder Vår ref: AAA/emm Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene Frist for å søke om støtte

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET 2011 ADK Øst Fellesforbundet ADK Øst Adresse: Møllergaten 24 Postnr.: 0179 OSLO Telefon: 915 89 814 E-mail: kristian.kristiansen@fellesforbundet.no Kurskatalog for Fellesforbundet

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon KLP Bedriftspensjon Innskuddspensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode Undersøkelser

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456 Ungdom i arbeid Utgitt første gang i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny layout.

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter Trøndelag fylkesavdeling Årsmøte 2013 Årsmøtedokumenter Medlemstallet i Trøndelag har fra januar 2005 til april 2013 økt fra 348 til 759. Dette er en økning på 411 medlemmer Årsmøte Trøndelag fylkesavdeling

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

KURSKATALOG 2012 NORD - TRØNDELAG

KURSKATALOG 2012 NORD - TRØNDELAG KURSKATALOG 2012 NORD - TRØNDELAG GRUNNKURS ARBEIDSMILJØLOV, HOVEDAVTALE OG FERIELOV. Grunnkurs. Ny Rica Hell, Stjørdal 16. 17. februar 16. januar Avdeling 28 som tillitsvalgt, Hovedavtalen og tariffavtaler

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Handlingsplan 2012-2013

Handlingsplan 2012-2013 Oslo kommunale bygg- og boligetaters forening avdeling 149 av Fagforbundet Handlingsplan 2012-2013 Handlingsplanen er utarbeidet på hovedstyrets årsplanseminar den 12. april 2012. 1. Innledning Til grunn

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP 14.10.2009 Lars-Erik Becken Agenda Litt om oppdraget (for Senter for seniorpolitikk) Hovedtrekk ved FADs forsøk med redusert arbeidstid for seniorer med

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer