MOBILITETSRAPPORT 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOBILITETSRAPPORT 2012"

Transkript

1 MOBILITETSRAPPORT 212 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING Rapport 4/12

2 Innhold /5/ 1. Innledning /6/ 2. Mobilitet i grunn opplæringen /6/ Utreisende elever fra Norge /7/ Hvor drar norske elever? /8/ Regionale forskjeller i mobilitet og i utnyttelse av ordninger /9/ Innreisende elever til Norge /1/ Programmer for grunnopplæringen /12/ 3. Mobilitet i høyere utdanning /12/ Norske studenter i utlandet /12/ Hvor drar de norske studentene? /14/ Hvilke fag tar norske studenter utenlands? /14/ Delstudenters studienivå og varighet på utenlandsopphold /15/ Utenlandske studenter i Norge /16/ Balanse inn- og utreisende utvekslingsstudenter /17/ Ulike mobilitetsmønstre ved lærestedene /18/ Mobilitet blant ph.d.-studenter /2/ 4. Europa /2/ Gradsstudenter: samfunnsfag i vest, medisin i øst /2/ Delstudenter til og fra Europa /23/ Norge og trender i Europa /25/ Erasmus i 25 år /26/ 5. Norden /26/ Norske gradsstudenter til, svenske gradsstudenter til Norge /27/ Sammenligning av nordisk studentmobilitet /28/ 6. Nord-Amerika /28/ Fortsatt mest mobilitet fra Norge /29/ Internasjonalisering på europeisk og nordamerikansk vis /3/ 7. BRIKS-landene /3/ Få gradsstudenter, flere delstudenter til BRIKS-landene /3/ Mange studenter fra BRIKS til Norge /32/ Utenlandske ph.d.-kandidater i Norge «RIK»-landene på toppen /33/ 8. Oppsummering /35/ Vedlegg Utgiver: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), desember 212. Rapporten kan lastes ned fra Ansvarlig redaktør/ Kjell G. Pettersen Utarbeidet av/ Ingebjørg Birkeland, Arne Haugen, Stig Pedersen, Linda Petrine Rutledal og Dag Stenvoll Produksjon/ Bodoni AS Hovedfoto/ David Zadig Opplag/ 5 ISBN/ SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 3

3 FORORD Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et kompetansesenter som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Som nasjonalt programkontor skal SIU samordne tiltak på nasjonalt nivå i samsvar med offisielle retningslinjer for politikken på feltet, og fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet på alle utdanningsnivå. SIU er organisert som et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. SIU skal bidra til å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom utredning, analyse og rådgivning. Formålet med dette er å gi myndigheter og utdanningssektoren bedre forutsetninger for utforming av politikk, tiltak og strategier. Dette er SIUs sjette mobilitetsrapport, der vi ønsker å gi et mest mulig helhetlig bilde av elev- og studentmobilitet til og fra Norge. Årets rapport har med mer enn før om mobilitet i grunnopplæringen, særlig videregående skole. I tillegg presenterer og analyserer vi mobilitetstall for høyere utdanning fra blant annet Lånekassen, DBH, NIFU og SIUs egen programforvaltning. De senest tilgjengelige tallene (der data tillater det) tiår tilbake ses opp mot norsk og europeisk internasjonaliseringspolitikk på utdanningsfeltet. 1. Innledning For imøtekommenhet angående statistikkgrunnlaget for rapporten, vil vi takke Ingrid Våge (Lånekassen), Benedicte Løseth (DBH), Hebe Gunnes og Terje Bruen Olsen (NIFU) og Kari Skogen (Fylkesmannen i Vest-Agder), samt utvekslingsorganisasjonene AFS, YFU, STS, Explorius, Speak Norge og Into. Bergen, 1. desember 212 Alf Rasmussen Direktør SIU Internasjonal mobilitet står høyt på den globale utdanningspolitiske agendaen. Europakommisjonen vil i sitt forslag til nytt utdanningsprogram for sette av omtrent to tredeler av budsjettet til individuell mobilitet. I Norge er det fortsatt en viktig målsetning at elever og studenter, så vel som akademisk og teknisk-administrativt personale ved lærestedene, reiser utenlands. Gjennom en kortere eller lengre periode i et annet land kan de å få kompetanse og språkkunnskaper som kan komme både dem selv og det norske utdanningssystemet og arbeidslivet til gode. Rekruttering av internasjonale studenter og uten landske forskere og forelesere til norske læresteder ses tilsvarende som et virkemiddel for å heve kvaliteten og relevansen i norsk utdanning, og for å gi norske studenter som ikke drar utenlands internasjonale impulser. I forskning og høyere utdanning fins det lange tradisjoner for internasjonalisering på ulike vis, deriblant ansatt- og studentmobilitet. Tallmessig har studentmobiliteten vokst spesielt de to siste tiårene, parallelt med en mer generell økning i antallet mennesker som krysser nasjonale grenser. I 21 var omtrent 4,1 millioner studenter registrert ved et lærested i et annet land enn der de var statsborgere (OECD 212: Education at a glance: 36), nesten halvparten av dem i Europa. Selv om dette er store tall, utgjør det bare tre prosent av alle innen høyere utdanning globalt sett. Det store flertallet av studentene, også i Norge, reiser ikke utenlands som del av utdanningen sin. I mobilitetsrapporten forsøker vi å gi en mest mulig dekkende beskrivelse og analyse av elev- og studentmobilitet fra og til Norge. Hvor mange reiser ut som del av skolegang og studier? Hvor reiser de, hvor lenge blir de og hvilke fag tar de? Tilsvarende spørsmål stiller vi om elever og studenter som kommer til Norge. Rapporten er basert på den statistikken som har vært mulig å få tak i SIUs egen programforvaltning, men også Lånekassen, DBH, NIFU, FIVAI, OECD og Europakommisjonen (se de enkelte kapitlene for detaljer). Rapporten setter de mobile elevene og studentene i sentrum for analysen, og er ingen «programkatalog». For informasjon om eksisterende mobilitetsordninger, se SIUs nettsider: Mobilitet i grunnopplæringen gjennomgås i kapittel 2. Resten av rapporten tar for seg høyere utdanning; først noen overordnede utviklingstrekk (kapittel 3) og så etter «region»; Europa, norden, Nord-Amerika og BRIKS-landene (kapittel 4 7). Til slutt (kapittel 8) oppsummeres de viktigste tendensene. I vedlegget gjennomgås noen sentrale definisjoner og beregningsmåter. Det inneholder også noen tabeller med mer detaljer enn det som gis tidligere i rapporten. 4 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 5

4 2. Mobilitet i grunnopplæringen Internasjonal mobilitet er et viktig virkemiddel for internasjonalisering av grunnopplæringen. Ambisjonene for mobilitet gjelder i første rekke videregående skole, noe som gjenspeiles i mobilitetstallene, men det fins også programmer og ordninger for grunnskolen. Årets rapport presenterer samlede tall for mobilitet i grunnopplæringen, basert på statistikk fra blant annet SIUs egne programmer, Lånekassen og Fylkesmannen i Vest-Agder, Internasjonalisering (FIVAI). Dette grunnlaget fanger opp de viktigste programmene og ordningene for internasjonal mobilitet for norske elever. Det som omhandles i dette kapittelet favner svært ulike aktiviteter, fra det å reise ut på noen dagers prosjektsamlinger til å ta ett eller flere år av videregående skole i et annet land. Skoleturer regnes i regelen ikke som internasjonal mobilitet i denne sammenhengen. Dersom skoleturene er godt forankret i skolens pedagogiske virksomhet kan de likevel være god internasjonalisering. Det finnes ingen oversikt over omfanget av skoleturer til utlandet utover de som får støtte fra programmene. For innreisende elever har vi hentet inn tall fra de største utvekslingsorganisasjonene, og kan på grunnlag av dette for første gang presentere anslag over hvor mange som kommer til Norge. Tall for innreisende elever/lærlinger innenfor EUs program for livslang læring (LLP) er ikke like tilgjengelig eller oppdatert. For Comenius partnerskap finnes det per i dag ikke slike tall, og for Leonardo da Vinci gjelder Europakommisjonens siste publiserte oversikt Det finnes tall for innreisende mobilitet gjennom «Comenius individuell mobilitet», men dette representerer bare en liten andel av den totale elevmobiliteten. Utreisende elever fra Norge Det viktigste rammeverket for mobilitet i grunnopplæringen er Lånekassens støtteordninger for videregående opplæring i utlandet, EUs LLP-program og Nordisk ministerråds Nordplus Junior. I tillegg finnes det en rekke andre mindre program og ordninger. Figur 2.1 gir en samlet oversikt over individuell mobilitet for alle tilgjengelige ordninger de siste fem årene. Totalt er det for det inneværende skoleåret om lag 6 5 elever som benytter seg av disse ordningene. Aktivitetene spenner som sagt over mye forskjellig, men figuren gir likevel et visst bilde av den samlede individuelle mobiliteten i grunnopplæringen. Det har vært en klar økning gjennom femårsperioden, og vi ser at Lånekassens ordninger og LLP-programmet (Comenius og Leo nardo) står for det meste av mobiliteten (for Lånekassens ordninger har vi ikke endelige søknadstall for skoleåret ). Sett opp mot tilsvarende tall for fjoråret, tyder alt på at det vil bli en økning for skoleåret Figur 2.1 Mobilitet i grunnopplæringen (tildelt støtte) Lånekassen/ alle VGO ordninger Comenius skolepartnerskap/ mobilitet Leonardo partnerskap/ mobilitet Nordplus jr Andre ordninger* Kilde: Lånekassen, SIU og FIVAI. Andre ordninger: Gjør det!, FIVAI, lycée, UWC og Troll. Tabell V2.1 i vedlegget viser tallene for hver av disse ordningene. Det er vanskelig å vurdere hvorvidt ut-mobiliteten er høy eller lav, fordi det ikke finnes tallfestede mål for mobilitet i grunnopplæringen (jfr. 2-prosentmålet innen høyere utdanning). En stor del av mobiliteten skjer i videregående skole, og der drar de fleste ut i Vg2 gjennom Lånekassens støtte til utveksling. Når vi deler det samlede mobilitetstallet for på antallet elever i videregående opplæring (21) finner vi at 3,3 prosent er mobile. Ser vi de elevene som drar utenlands i Vg2 som andel av alle elevene på det årstrinnet, er 3,9 prosent mobile. Ingen av disse beregningene er nøyaktige. En mindre del av elevmobiliteten innenfor to av ordningene dekker både barne- og ungdomstrinnet, og tallene fra Lånekassen omfatter også noen elever som tar hele VGO i utlandet. Poenget i denne sammenhengen er ikke å komme fram til et nøyaktig tall, men å gi et anslag over det relative volumet av den internasjonale mobiliteten, og se hvordan det utvikler seg over tid. På sikt vil vi kunne forbedre beregningen av elevmobilitet i grunnopplæringen, noe som igjen kan danne utgangspunkt for en eventuell tallfesting av ambisjoner for mobilitet, på linje med den vi har for høyere utdanning. Innenfor fag- og yrkesopplæring spesielt har Europakommisjonen presentert et slikt mål, om at seks prosent av aldersgruppen år med yrkesfaglig utdanning skal ha læringsmobilitet i utlandet på minimum to uker i løpet av skole-/læretiden. Støtte via Lånekassen er den ordningen som gjør flest elever «langtidsmobile». De største gruppene er elever som tar Vg2 i utlandet via en godkjent utvekslingsorganisasjon og elever som går på skole i et annet nordisk land eller har rett på støtte til videregående opplæring i utlandet på bakgrunn av familie/foresattes arbeid. Hvor drar norske elever? Hvilke destinasjonsland drar elevene til? Blant de som mottar støtte fra Lånekassen til Vg2 via godkjent utvekslings organisasjon eller gjennom institusjonsavtale, er USA det dominerende landet, med godt over tusen elever, det vil si over halvparten av alle som drar. Deretter følger med i overkant av 4 elever. Australia følger på tredjeplass, men med betydelig lavere volum enn USA og. Relativt få elever drar til viktige europeiske samarbeidsland som Tyskland og, med henholdsvis 65 og 34 elever. Se tabell V2.2 i vedlegget for flere detaljer. For alle de viktigste destinasjonslandene har det vært en økning i antallet som tar Vg2 i utlandet de siste årene. Noe av økningen kan forklares med større elevkull; det var om lag 1 flere elever i videregående opplæring i enn tre år tidligere (tall fra Utdanningsdirektoratet/skoleporten). Norske søknadstall for Comenius multilaterale partnerskap og leonardo mobilitet gir en litt annen rekkefølge for samarbeidsland i Europa. Innenfor Comenius er Spania, Italia og Tyskland de tre viktigste landene (figur 2.2). Tilsvarende 212-tall for Leonardo mobilitet viser at Spania er viktigste samarbeidsland, fulgt av Tyskland, og (figur 2.3). Figur 2.2 Viktigste samarbeidsland for norske søkere til Comenius multilaterale partnerskap 212 (antall prosjekter) Spania Italia Tyskland Tyrkia Polen Romania Nederland Belgia Tsjekkia Portugal Kilde: SIU /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 7

5 Figur 2.3 Viktigste samarbeidsland/destinasjoner for norske søkere til Leonardo mobilitet 212 Spania Tyskland Italia Tsjekkia Irland Østerrike Nederland Polen Kilde: SIU. Europakommisjonen publiserte i 211 Leonardo-tall fra 27 8 for gjensidig mobilitet mellom land. Spania var da den mest populære destinasjonen for utreisende mobilitet innenfor Leonardo da Vinci, etterfulgt av Tyskland og Italia. Nyere tall enn dette er per november 212 ikke tilgjengelige. Figur 2.4 Utreisende elever, lærlinger og lærere/instruktører gjennom Leonardo 27 8 Spania Tyskland Italia Irland Litauen Polen Sverige Tsjekkia Kilde: Leonardo da Vinci Facts & Figures , European Commission, DG Education and Training. Gjelder Initial Vocational Training (IVT), Leonardo Portable Modules (LPM) og Vocational Education and Training Professionals (VETPRO). Lånekassens tall for de som tar videregående opplæring i utlandet viser at de klart viktigste destinasjonslandene er og Sverige. Deretter følger, Spania og. Denne typen mobilitet/støtte fra Lånekassen følger med den gjensidige adgangen til å ta VGO i Norden, samt retten til å ta VGO når foreldre jobber i utlandet for en norsk bedrift, organisasjon eller staten. USA havner helt nede på 11. plass på denne listen. Fordelingen av elever i og Sverige viser at norske elever i i hovedsak tar yrkesfaglige studietilbud, mens elevene i Sverige tar studieforberedende retning (Lånekassen 212: Utenlandsstatistikken ). Regionale forskjeller i mobilitet og utnyttelse av ordninger Tall fra Lånekassen for utvekslingselever Vg2 fordelt etter fylke viser at det er store forskjeller i bruken av ordningen. Oslo og Troms ligger klart høyest når utvekslingstallene deles på elevtall i fylket (figur 2.5). Forskjellene kan blant annet skyldes ulik næringsstruktur, foreldres utdanningsbakgrunn samt satsing på informasjon og rådgivning fra skoler og skoleeiere. Flere av de fylkene som ligger høyt på denne oversikten, deriblant Hordaland og Troms, sender også fast en egen klasse til en utenlandsk institusjon. Figur 2.5 Antall utvekslingselever per 1 elever for studieåret Oslo Troms Hordaland Hedmark Akershus Oppland Sør-Trønderlag Vest-Agder Møre og Romsdal Vestfold Aust-Agder Nord-Trønderlag Nordland Buskerud Finnmark Rogaland Østfold Sogn og Fjordane Telemark 3,9 12,9 12,6 12,3 11,5 11,3 11 1,2 9,7 9,6 9, ,7 6,9 6,5 6 16,3 Elever som tar studieopphold i utlandet gjennom utvekslingsorganisasjon eller institusjonell avtale etter fylke og elevtall. Jf i Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (FOR nr. 132). Tilsvarende fylkesvise rangeringer av tildelinger i EUs LLP-program viser klare tendenser til at fylker som ligger høyt på bruk av Lånekassens ordning/støtte til Vg2 i utlandet også ligger høyt på tildeling fra LLP. Et tydelig unntak er Sogn- og Fjordane, som får mest støtte per innbygger fra LLP, men ligger lavt på antall utvekslingselever per 1 elever i fylket. Når det gjelder figuren for det relative økonomiske utbyttet fra LLP må det tas forbehold om at det gir utslag for små fylker når midler tildeles prosjekter uavhengig av innbygger- eller elevtall. 18,5 Figur 2.6 Samlet tildeling LLP for 212 etter fylke og innbyggertall (NOK per innbygger) Sogn og Fjordane Oppland Møre og Romsdal Hordaland Nordland Sør-Trønderlag Nord-Trønderlag Vestfold Aust-Agder Rogaland Troms Akershus Hedmark Oslo Finnmark Buskerud Østfold Vest-Agder Telemark Kilde: SIU,7 3,5 3,3 2,5 12,1 1,3 1 9,4 9,1 8 7,8 7,4 6,3 Oslo ligger klart høyest på den fylkesvise fordelingen av de elevene som får støtte fra Lånekassen til å ta videregående opplæring i utlandet. Oslo-tallene kan dels forklares med at langt større andel av befolkningen der enn i andre fylker periodevis arbeider i utlandet, og at noen tar med seg familie inkludert barn i skolealder. Figur 2.7 Elever som tar VGO og annen videregående utdanning i utlandet med støtte fra Lånekassen, etter fylke og elevgrunnlag Oslo Hedmark Østfold Nordland Aust-Agder Akershus Vestfold Oppland Hordaland Finnmark Sør-Trønderlag Troms Buskerud Telemark Vest-Agder Nord-Trønderlag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Rogaland 6,3 5,9 5,8 5,3 4,5 4,4 4,3 4,3 4,1 4,1 3,9 3,9 3,7 3,4 3,3 3,2 2,6 17,9 16,2 15,3 14,8 14,6 14,5 Kilde: Lånekassen, jf Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (FOR nr. 132) 7,7 13,3 Innreisende elever til Norge SIU har for første gang hentet inn tall fra utvekslingsorganisasjonene for innreisende elever i videregående skole. I hovedsak er dette elever som tar et år i norsk Vg2. Totalt er det i studieåret registrert 248 slike elever til Norge via seks utvekslingsorganisasjoner. Flere av organisasjonene oppgir at det kommer flest elever fra Tyskland og Italia. Dette skiller seg altså fra den norske mobiliteten ut, der viktigste destinasjonsland er USA, etterfulgt av og Australia (jf. tendenser for høyere utdanning, se neste kapittel). Som vi ser av tabell 2.1 er inn-mobiliteten gjennom utvekslingsorganisasjonene nokså stabil de siste fem årene. Tabell 2.1 Utenlandske elever til Norge via utvekslingsorganisasjon Skoleår: Antall elever: Kilde: Utvekslingsorganisasjonene AFS, YFU, STS, Explorius, Speak Norge og Into. Når det gjelder tall for innreisende elever til Norge gjennom EUs LLP-program, har vi langt dårligere statistikk. Europakommisjonen publiserte i 211 tall for Leonardo fra 27 8 som viser gjensidig mobilitet mellom land. For Norges del ligger Tyskland klart høyest, med over dobbelt så mange elever som. Fra Spania kommer det svært få elever, lærlinger og lærere/instruktører, sammenlignet med hvor mange norske elever som drar til Spania. Figur 2.8 Elever, lærlinger og lærere/instruktører til Norge gjennom Leonardo da Vinci Tyskland Litauen Tsjekkia Italia Sverige Polen Spania Irland Kilde: Leonardo da Vinci Facts & Figures , European Commission, DG Education and Training. 8 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 9

6 Programmer for grunnopplæringen Comenius skolepartnerskap: Norske elever ut Tildelte reiser for elevutveksling gjennom Comenius skolepartnerskap økte fra 211 til 212. En mulig forklaring er at flere prosjekter enn tidligere søker om maksimalt antall reiser (24). Samtidig er det en tendens til at skolene tar med flere elever innenfor de enkelte prosjektene. Lærermobilitet gjennom Comenius skolepartnerskap ligger stabilt på rundt om lag 1. Elevers og læreres deltagelse i Comenius skolepartnerskap Kilde: SIU. Comenius skolepartnerskap forholdet mellom søknader og innvilgede reiser Kilde: SIU Elever Lærere Søkt Innvilget Antallet norske elever som reiser ut gjennom Comenius individuell mobilitet er stabilt lavt, og det finnes midler til å sende flere elever. En årsak til den lave deltagelsen kan være at skolene oppfatter ordningen som arbeidskrevende. Det er skolene som arrangerer alt rundt utvekslingen, som forutsetter tidligere samarbeid med mottakerskolen gjennom Comenius partnerskap. Leonardo mobilitet: Norske elever, lærlinger og instruktører ut Elev- og lærlingutveksling gjennom Leonardo mobilitet økte med over 4 prosent siste år. Økningen skyldes god søkning og overføring av ekstra midler fra blant annet Leonardo partnerskap. Til tross for ekstramidlene: Søknadstallene for Leonardo mobilitet er høyere enn det SIU har midler å tildele. Leonardo mobilitet Elever, lærlinger og lærere/instruktørers deltagelse Kilde: SIU. Leonardo mobilitet forholdet mellom søknader og innvilgede reiser Kilde: SIU Elever og lærlinger Lærere, instruktører Reiser (søkt) Reiser (innvilget) Tallene for Leonardo partnerskap viser en kraftig nedgang i 212 både for antallet søknader og innvilgede reiser. En mulig årsak til nedgangen er at det har vært gode søknadstall de foregående årene, og at skoler som er potensielle søkere allerede er inne i et toårig prosjekt. Hvis dette stemmer, vil vi kunne forvente en oppgang allerede neste år. Leonardo partnerskap forholdet mellom søknader/prosjekter og antall innvilgede reiser Kilde: SIU. Nordplus tilnærmet mobilitetsbalanse I skoleåret deltok nesten 5 norske elever og medfølgende lærere/stab i Nordplus junior, og Norge tok imot omtrent tilsvarende fra de nordiske og baltiske landene. Sammenligner vi siste skoleår med det foregående ser vi en økning i antallet norske elever/lærere ut og en tilsvarende nedgang i antallet elever til Norge. Samlet er det fortsatt god balanse mellom utog innreisende. Balanse i inn-/utreisende mobilitet innenfor Nordplus junior 1% 75% 5% 25% % Kilde: Nordplus, nordplusonline.org Til Norge Fra Norge Antall prosjekter/ søknader Antall reiser/ innvilget Trollstipend mobilitet til Fylkesmannen i Vest-Agder, Internasjonalisering (FIVAI) administrerer ordningen med Trollstipendene. 461 norske elever reiser i på utveksling til med slikt stipend, en økning på 15 prosent fra året før. Vi ser at tallene for 28 9 og 29 1 var høyere, med over 5 elever. Forklaringen på nedgangen kan være færre søknader, variasjon i midler som har gått til Troll utover det avtalefestede minimumsbeløpet, og lavere støttebeløp per elev i 28 og 29 noe som gjorde det mulig å gi stipend til flere. Ifølge FIVAI har også gratisprinsippet virket som en hindring de siste årene, samtidig som mange lærere er mer presset på tid enn før og dermed ikke prioriterer internasjonale reiser. FIVAI har også registrert en nedgang i antallet søknader om lærerstipend innenfor Trollavtalen. I reiste 22 lærere til med Trollstipend, mens i er det kun 6. Norske elever, lærere og klasser/grupper som har benyttet Troll Kilde: FIVAI Elever Lærere Klasser/ grupper Det var 22 elever som fikk støtte til videregående skole (lycée) i for studieåret Dette er et treårig tilbud, og i er det totalt 57 norske elever som er inne i ordningen. 4 elever tas hvert år opp på United World College (UWC). Tilbudet er toårig, så der er det 8 plasser som er fylt til enhver tid. Det inkluderer også de 2 elevene som går på Red Cross Nordic UWC i Fjaler, noe som betyr at bare de 6 resterende elevene befinner seg på studietilbud i utlandet. 1 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 11

7 3. Mobilitet i høyere utdanning I 29 ble Bologna-landene enige om et konkret mål for studentmobilitet: I 22 skal minst 2 prosent av de som fullfører høyere utdanning i Europa (EHEA-området) ha hatt et studie- eller praksis opphold i utlandet. 2-prosentmålet omfatter både gradsog delstudenter. Dette kapitlet tar for seg noen overordnede trekk når det gjelder studentmobilitet inn og ut av Norge: utviklingen det siste tiåret, geografiske tendenser, fagområder og mobilitetsbalanse inn/ut. Norske studenter i utlandet Antallet norske studenter som tar en grad i utlandet gikk ned etter 22 3, men har steget igjen og er i dag omtrent det samme som da (figur 3.1). Samtidig har det blitt flere norske studenter totalt i denne tiårsperioden, noe som betyr at andelen som drar til utlandet for å ta en hel grad er litt lavere nå. Antallet delstudenter har imidlertid økt, både i antall og som andel av studentmassen. Figur 3.1 Norske grads- og delstudenter i utlandet Hel grad i utlandet Deler av grad i utlandet Andelen norske studenter med utenlandserfaring har steget de siste fem årene (figur 3.2), og det er økningen i antallet utreisende delstudenter som gjør at norsk høyere utdanning har nådd bolognamålet på 2 prosent. Spørsmålet blir da om oppmerksomheten bør rettes mer mot andre sider ved mobiliteten enn det rent kvantitative. For eksempel kan dette være kvalitetssikring, balanse mellom inn- og utreisende studenter fra spesifikke land, balanse ved de enkelte lærestedene, eller prioritering av visse samarbeidsland, utdanninger eller fagområder. Figur 3.2 Beregnet prosentandel norske studenter med utenlands erfaring 25% 2% 15% 1% 5% % Kilde: Lånekassen og DBH. Se vedlegget for en detaljert beskrivelse av beregningen Hvor drar de norske studentene? En problemstilling som er nevnt gjennom Bolognaprosessen er overførbarhet («portability»), det vil si i hvilken grad studenter har rett til stipend og lån under samme vilkår ved utenlandsstudier som i hjemlandet. Per i dag er det bare en håndfull europeiske land, deriblant Norge, som tillater dette uten begrensninger norske studenter er således relativt økonomisk privilegerte ved at de kan ta med seg studiefinansieringen hvor som helst i verden. I tillegg gir Lånekassen reisestipend og tilleggsstipend for å dekke skolepenger. Norske studenter står på grunn av denne politikken økonomisk friere enn de fleste andre europeiske studenter til å dra utenlands, både for grads- og delstudier. Det gjenspeiler seg også i de mobilitetsmønstrene vi ser. Blant de norske gradsstudentene drar nesten 4/5 til et land i Europa (figur 3.3). De tre mest populære destinasjonene er (og har de siste årene vært), og Polen, som til sammen mottar over halvparten av alle norske gradsstudenter. Figur 3.3 Destinasjon for norske gradsstudenter, studieåret Europa 78,9% Nord-Amerika 1,3% Latin-Amerika,2% Afrika,5% Asia 1,1% Oseania 9,1% Utviklingen for de mest populære destinasjonslandene blant gradsstudentene de siste fem årene har en klar hovedtendens: En større andel enn før drar til, og en mindre andel enn før drar til Australia (figur 3.4). Dette er i tråd med nasjonale prioriteringer, der, både politisk, økonomisk og med tanke på utdanningskvalitet, regnes som et mer relevant samarbeidsland for Norge enn Australia. Figur 3.4 Mest populære destinasjonsland for norske grads studenter Polen USA Australia Linjene viser prosentandel av alle de norske gradsstudentene. Mens de fleste norske gradsstudentene studerer i Europa, er bildet annerledes for delstudentene. Knapt en tredjedel av disse drar til et europeisk land (figur 3.5). En mye større andel enn blant gradsstudentene studerer i Asia, Afrika og Latin-Amerika, og omtrent dobbelt så stor andel drar til Nord-Amerika (hovedsakelig USA). Figur 3.5 Destinasjon for norske delstudenter, studieåret Europa 31,% Nord-Amerika 2,6% Latin-Amerika 5,7% Afrika 18,4% Asia 14,% Oseania 1,2% De fem mest populære landene blant de norske gradsstudentene tar i mot drøyt 7 prosent av alle. For delstudentene er den tilsvarende andelen i overkant av 4 prosent, noe som betyr at delstudentene er mer geografisk spredt enn gradsstudentene. Det er ikke overraskende: Vi vet at mange av gradsstudentene foretrekker opplegg på engelsk eller skandinavisk, og da er utvalget betydelig mindre enn for delstudentene. Den historiske utviklingen i de mest populære destinasjonslandene viser at andelen som reiser til USA har økt kraftig de siste fem årene (figur 3.6). Det kan til dels skyldes at norske studenter har relativt sett gode finansieringsordninger, og at dette sammen med en sterk krone- mot dollarkurs de senere årene gjør det økonomisk mulig for flere enn før å dra til USA. En annen årsak kan være at den politiske satsingen på forskningsog utdanningssamarbeid mellom Norge og Nord-Amerika også påvirker studentmobiliteten. Samtidig satses det også mye på det europeiske utdannings- og forskningssamarbeidet, uten at vi har sett en tilsvarende økning av delstudenter til europeiske land. Figur 3.6 Mest populære destinasjonsland for norske del studenter Linjene viser prosentandel av delstudenter totalt. USA Australia Tanzania Vi ser også at Tanzania lenge har vært et av de største destinasjonslandene for norske delstudenter: Flere drar på studie- 12 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 13

8 opphold dit enn til viktige europeiske land som Tyskland og. Tilstrømningen av delstudenter til Tanzania er knyttet til praksisorienterte opphold innenfor helseutdanningene, og ikke særskilte nasjonale geografiske prioriteringer. Hvilke fag tar norske studenter utenlands? Historisk sett har norske gradsstudenter først og fremst reist utenlands for å studere fag med for lav kapasitet i Norge. I dag gjelder dette fortsatt innenfor medisin og helsefag. Andre fagområder som har blitt viktig for utreisende studenter, er økonomi/ administrative fag og samfunnsfag (juss er også med i denne fagkategorien i Lånekassens statistikk, men det er svært få jusstudenter som tar en grad i utlandet). For disse fagområdene er drivkraften noe annet enn lav kapasitet i Norge. Figur 3.7 Faglig fordeling blant norske gradsstudenter i utlandet, Humaniora/ estetikk 15,9% Undervisning 1,4% Økon/adm./ samf/juss 37,2% Naturvit./teknologi 1,1% Helse- og sosialfag 31,7% Andre fagområder 3,7% Blant delstudentene er økonomi/administrasjon og samfunnsfag (og juss) den største faggruppen (figur 3.9). En lavere andel enn blant gradsstudentene drar til utlandet for å studere helse- og sosialfag eller humanistiske/estetiske fag, mens vi finner en større andel innen naturvitenskap og teknologi samt undervisning. Figur 3.9 Faglig fordeling blant norske delstudenter i utlandet, Humaniora/ estetikk 1,6% Undervisning 1,4% Økon/adm./ samf/juss 41,4% Naturvit./teknologi 15,9% Helse- og sosialfag 19,9% Andre fagområder 1,8% Et historisk tilbakeblikk (figur 3.1) viser at andelen utreisende delstudenter innenfor økonomi/administrasjon, samfunnsfag og juss har økt noe, mens andelen innenfor humaniora og estetikk har gått omtrent tilsvarende ned. utreisende har økt de siste ti årene, mens fordelingen mellom lavere og høyere grads studenter har holdt seg nokså stabil. Figur 3.11 Norske delstudenter til utlandet fordelt på bachelor- og masternivå Bachelor Master 26-7 Når det gjelder varigheten på delstudentenes utenlandsopphold, er det mest vanlig å reise ut i tre til seks måneder (figur 3.12). For det store flertallet betyr dette i praksis ett semester. Oversikten viser at delstudentene også for ti år siden oftest dro utenlands i ett semester. Bildet har likevel blitt enda klarere nå, ved at omtrent all økningen i antallet utreisende delstudenter de siste ti årene har skjedd i gruppen som er utenlands ett semester, mens tallene for de med kortere eller lengre opphold enn ett semester har forandret seg lite Erasmus, krav om minst tre måneders utenlandsopphold for at en skal få støtte. Blir studentene mer enn ett semester i utlandet, betyr det gjerne både økt studielån og forsinkelser i studieløpet. Utenlandske studenter i Norge Etter at og Sverige innførte studieavgifter for studenter fra land utenfor EU/EØS, har det vært knyttet spenning til hvordan dette vil påvirke studenttilstrømningen til Norge. Utviklingen de siste ti årene (figur 3.13) viser en nokså jevnt stigende tendens, både i antallet studenter med utenlandsk statsborgerskap og i antallet innreisende utvekslingsstudenter. Tallene sier imidlertid bare noe om hvor mange utenlandske statsborgere som har blitt tatt opp, og ikke noe om antallet søkere til institusjonene. Figur 3.13 Antall registrerte utenlandske statsborgere, og inn reisende utvekslingsstudenter Studenter med utenlandsk statsborgerskap Utvekslingsstudenter De siste ti årene gikk andelen som studerer økonomisk/administrative fag og samfunnsfag først noe ned, men er nå tilbake på nivå med det den var (figur 3.8). Tilsvarende økte først i tiårsperioden andelen gradsstudenter som tok helse- og sosialfag, mens den i de siste tre fire årene har gått noe tilbake igjen. At dette siste fagområdet er så sterkt representert, skyldes blant annet at kapasiteten i Norge er betydelig lavere enn etterspørselen, samtidig som flere land (deriblant Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia) tilbyr fulle engelskspråklige studieløp på medisin. Figur 3.8 Prosentandel gradsstudenter innenfor ulike fagområder Øk/adm/samf/juss Helse- og sosialfag Humaniora/estetikk Nat/teknologi Andre fagområder Figur 3.1 Prosentandel delstudenter innenfor ulike fagområder 5% 4% 3% 2% 1% Delstudenters studienivå og varighet på utenlandsopphold Norske myndigheter og læresteder ønsker studentmobilitet på alle nivåer, men er mest opptatt av å øke mobiliteten på masterog ph.d.-nivå. Dette kommer blant annet til uttrykk i prioriteringen av fellesgrader. Kobling mellom forskning og utdanning, som er et mål i internasjonaliseringsarbeidet fra utdanningsmyndighetenes side, er dessuten lettere å få til på master- og ph.d.-nivå enn på bachelornivå. Blant delstudentene er det om lag to av tre som reiser ut på bachelor, og én av tre på master (figur 3.11). Det totale antallet Øk/adm/samf/juss Helse- og sosialfag Naturvit/teknologi Humaniora/estetikk Undervisning Andre fagområder Figur 3.12 Norske delstudenter til utlandet, fordelt på oppholdets varighet Denne fordelingen med overvekt av opphold på rundt fem måneder er som forventet. Mange av studieløpene ved norske lære steder har frie studiepoeng tilsvarende ett semester, noe som gjør det praktisk og relativt enkelt for studentene å passe inn et slikt utenlandsopphold, uten forsinkelse. I tillegg til dette studiemessige hensynet er det økonomiske insentiver som favoriserer ett semesters varighet framfor kortere eller lengre opphold. Lærestedene får tilskudd for hver student som er ute tre måneder eller mer, og for studentenes del har viktige mobilitetsstipender, som mnd 7 1mnd <3mnd Kilde: DBH. De blå søylene viser antallet utenlandske statsborgere (inkludert utvekslingsstudenter), vårsemesteret. De røde søylene viser antall innreisende utvekslingsstudenter gjennom institusjonsavtale for det aktuelle året (tall for hele 212 er ikke klare, men en økning på ca. 5 prosent fra vårsemesteret 211 til vårsemesteret 212 tyder på at trenden fortsetter). Antallet utenlandske statsborgere som er registrert ved norske institusjoner gir ikke noe presist bilde av studentmobilitet inn til Norge, ettersom utenlandske statsborgere kan være fast bosatt i Norge eller ha kommet hit av andre årsaker enn studier. Tallene inkluderer også utenlandske fjernstudenter, altså studenter som er registrert ved norske institusjoner, men som følger undervisning fra utlandet og således ikke er mobile i tradisjonell forstand. Det reelle antallet internasjonale studenter, som har kommet fysisk til Norge for å studere, ligger altså et sted mellom søylene for utvekslingsstudenter (som inkluderer for få) og for studenter med utenlandsk statsborgerskap (som inkluderer for mange). Med dette forbeholdet gir figur 3.13 et så dekkende bilde av studentmobilitet til Norge som det er statistisk grunnlag for. Det totale studentantallet ved norske institusjoner har også økt de siste ti årene, men andelen studenter med utenlandsk statsborgerskap har likevel steget fra 4,4 til 7,7 prosent (figur 3.14). Det er en positiv utvikling, sett i lys av både lærestedenes og utdanningsmyndighetenes oppmerksomhet om «internasjonalisering hjemme» de siste årene. Selv om Norge har nådd Bolognamålet om 2 prosent ut-mobilitet, er det fortsatt slik at omtrent 8 14 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 15

9 prosent av norske studenter ikke har noe utenlandsopphold i løpet av studietiden. For dette flertallet vil det være berikende, gitt premisset om at internasjonalisering gir nye impulser og øker kvaliteten på utdanningen, å møte utenlandske studenter ved norske læresteder. En av forutsetningene for at så skal skje, er at de internasjonale studentene integreres i faglige og sosiale opplegg som også omfatter norske studenter. Figur 3.14 Prosentandel studenter med utenlandsk statsborgerskap ved norske læresteder 4,4% 4,9% 5,4% 5,7% Kilde: DBH (tall for vårsemester). 6,1% 6,4% 6,5% Hvor kommer så de utenlandske studentene fra? Som vi ser av figur 3.15, er flertallet fra Europa. Det gjenspeiler både geografisk nærhet og betydningen av Erasmus for studentmobilitet til Norge. Mange kommer også fra asiatiske og afrikanske land, og her spiller Kvoteordningen en viktig rolle. Fra Nord-Amerika kommer det nokså få med tanke på hvor viktig denne verdensdelen er for utreisende norske studenter. Figur 3.15 Opprinnelsen til utenlandske studenter ved norske læresteder våren 212 7,5% 7,3% 7,7% Europa 59,2% Afrika 9,9% Asia 23,7% Nord-Amerika 3,7% Latin-Amerika 2,9% Oseania,6% Kilde: DBH (1387 utenlandske studenter, registrert i DBH uten spesifisert nasjonalitet, er ikke tatt med) Hvilke fag tar de utenlandske studentene i Norge? Som blant norske del- og gradsstudenter i utlandet, dominerer økonomi/ administrasjon, samfunnsfag og juss (figur 3.16). Sammenlignet med de norske studentene i utlandet er det flere av de utenlandske studentene i Norge som studerer realfag, mens forholdet er omvendt når det gjelder helse- og sosialfag. Figur 3.16 Faglig fordeling blant utenlandske studenter ved norske læresteder, 212 Kilde: DBH Humaniora/ estetikk 16,5% Undervisning 6,6% Økon/adm./ samf/juss 34,7% Naturvit./teknologi 23,1% Helse- og sosialfag 12,% Andre fagområder 7,% Balanse inn- og utreisende utvekslingsstudenter Både studentmobilitet og politiske prioriteringer varierer mellom europeiske land. Mange ønsker å tiltrekke seg utenlandske gradsstudenter, for å skape balanse med utreisende studenter, for å internasjonalisere hjemlige campuser og/eller for å generere inntekter fra utenlandsstudentene i form av skolepenger. Når det gjelder utgående mobilitet, prioriterer flest land utveksling heller enn gradsstudier, ikke minst på grunn av bekymring for varig emigrasjon og såkalt hjerneflukt som følge av gradsmobilitet. I EU-systemet har det først og fremst vært jobbet for utvekslingsmobilitet, og her er Erasmus flaggskipet. Et viktig uttalt mål i Erasmus 25-årige historie har vært balanse, både mellom deltakende institusjoner og mellom land. Ser vi på den samlede balansen for utvekslingsstudenter i norsk sammenheng, viser det seg at det kommer litt flere hit til landet enn det reiser ut. Forskjellen er imidlertid ubetydelig, og Norge framstår som ett av de landene i Europa med best likevekt. Som figur 3.17 viser, skjuler imidlertid totaltallene store geografiske forskjeller. Det drar betydelig flere utvekslingsstudenter fra Europa til Norge, enn motsatt. For Asia er det tilnærmet balanse, mens det reiser mange flere norske utvekslingsstudenter til resten av verden, enn det kommer derfra til Norge. Figur 3.17 Forholdet mellom antallet utvekslingsstudenter til og fra Norge, 211 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% Europa Nord-Amerika Asia Afrika Også når vi ser på de enkelte lærestedene, fremkommer det store forskjeller i mobilitetsbalansen. Figur 3.18 viser hvor mange utvekslingsstudenter som kommer til institusjonene, for hver utvekslingsstudent som reiser ut. Geografisk beliggenhet ser ut til å ha mindre betydning. Figur 3.18 Mobilitetsbalanse (utvekslingsstudenter) ved norske læresteder, 211 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Lillehammer Norges veterinærhøgskole Høgskolen i Volda Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i Agder Norges handelshøyskole Handelshøyskolen BI UMB Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Buskerud Kunsthøgskolen i Oslo Høgskolen i Harstad Universitetet i Oslo Høgskolen i Ålesund Universitetet i Bergen Høgskolen i Vestfold Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Norges musikkhøgskole Kunsthøgskolen i Bergen Universitetet i Stavanger NTNU Universitetet i Tromsø Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Nordland Høgskolen i Telemark Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Molde Flest utreisende Fra Norge Til Norge Kilde: DBH. Tallet,5 betyr at det drar dobbelt som mange ut som det kommer inn, mens tallet 2 betyr at det kommer dobbelt så mange inn som det drar ut. Av de 38 statlige lærestedene og private vitenskapelige høyskolene er bare de med minst fem ut- og innreisende utvekslingsstudenter tatt med i figuren. Oseania,3,4,5,7,7,7,7,7,8,8,8,8,9 1, 1,1 Latin-Amerika Totalt 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1,4 1,4 1,5 1,8 1,9 2,2 3,3 5,5 7,8 Flest innreisende Ulike mobilitetsmønstre ved lærestedene Bare et mindretall av lærestedene ligger altså nært det nasjonale gjennomsnittet for mobilitetsbalanse når det gjelder utvekslingsstudenter (figur 3.18). De fleste lærestedene sender enten ut mange flere enn de mottar, eller motsatt. Også når det gjelder total «utvekslingsmobilitet», forstått som summen av antall innog utreisende studenter som del av den totale studentmassen, er det store forskjeller (figur 3.19). Figur 3.19 Total mobilitetsandel (utvekslingsstudenter) ved norske læresteder, 211 Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Finnmark Det teologiske menighetsfakultet Høgskolen i Vestfold Universitetet i Nordland Høgskolen i Narvik Høgskolen i Østfold Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Telemark Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Ålesund Misjonshøgskolen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen Stord/Haugesund Universitetet i Stavanger Høgskolen i Molde Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo og Akershus Norges veterinærhøgskole Høgskolen i Harstad Samisk høgskole Universitetet i Tromsø Høgskolen i Volda Universitetet i Agder Handelshøyskolen BI Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Universitetet i Oslo UMB Kunsthøgskolen i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Kunsthøgskolen i Bergen Norges handelshøyskole ANDEL UTVEKSLINGSSTUDENTER %,3% 2,1% 2,1% 2,3% 2,4% 2,5% 2,6% 2,6% 2,9% 3,% 3,% 3,1% 3,2% 3,3% 3,4% 3,4% 3,8% 3,8% 3,9% 4,% 4,2% 4,2% 4,4% 4,6% 4,9% 5,% 5,9% 6,% 6,1% 6,7% 7,1% 7,3% 8,1% 9,4% 9,9% 11,9% 5,6% 19,3% Kilde: DBH. Figuren viser utvekslingsstudenter ut+inn i kalenderåret, som andel av registrerte studenter, høstsemester. Bare de statlige institusjonene og de tre private vitenskapelige høyskolene er med i figuren (og i totalberegningen). Den samlede andelen på 5,6 prosent skjuler stor variasjon mellom lærestedene når det gjelder utvekslingsandel, fra null til nesten 2 prosent av studentmassen. Det er de vitenskapelige høyskolene, kunsthøyskolene, de tre største universitetene og UMB som har høyest mobilitetsandel. Forskjellene gjenspeiler til en viss grad de geografiske og økonomiske forutsetningene som institusjonene har både for å sende ut og å tiltrekke seg studenter. 16 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 17

10 Bak tallet på 33 prosent i 211 skjuler det seg stor variasjon mellom fagområdene (figur 3.21). Høyest andel utenlandske statsborgere finner vi blant doktorandene innen teknologi, matematikk og naturvitenskap, mens den er lavest innen humaniora, medisin og helsefag samt samfunnsfag. Figur 3.21 Andel utenlandske statsborgere bland doktorander på ulike fagområder, 211 Teknologi 63% Matematikk/naturvitenskap 47% Landbruksfag og veterinærmedisin 42% Humaniora 22% Medisin og helsefag 19% Samfunnsvitenskap 18% Totalt 33% Kilde: NIFUs doktorgradsregister. Mobilitet blant ph.d.-studenter Hvor mange norske ph.d.-studenter som reiser utenlands for kortere eller lengre opphold, finnes det lite statistikk om. SIU gjennomførte i 21 en undersøkelse som viste at mellom 35 og 4 prosent av norske ph.d.-kandidater har et opphold i utlandet på én måned eller mer i løpet av stipendiattiden (SIU Report 2/211: International Mobility among PhD Candidates at Norwegian Higher Education Institutions). Holdt opp mot tidligere studier fra Forskningsrådet og NIFU synes den utgående mobiliteten på ph.d.-nivå å ha endret seg lite det siste tiåret. At ut-mobiliteten ser ut til å være nokså stabil, står i kontrast til en sterk økning i både antallet og den relative andelen utenlandske statsborgere som avlegger doktorgraden sin i Norge (figur 3.2). NIFU har i sitt doktorgradsregister oversikter over de som avlegger ph.d.-graden, og tallene for 211 viser at omtrent én av tre er utenlandsk statsborger. Figur 3.2 Prosentandel ph.d.-kandidater med utenlandsk statsborgerskap Hvor kommer de utenlandske doktorandene fra, og har det geografiske mønsteret endret seg ettersom antallet og andelen har steget? Som figur 3.22 viser, er det omtrent like stor andel med nordisk statsborgerskap nå som for ti år siden. Andelen fra andre deler av verden, særlig Europa og BRIKS-landene, har imidlertid økt betydelig. Oversikten for enkeltland viser at det er flest kinesere, tyskere, indere, svensker og russere som avlegger ph.d.-graden i Norge. Figur 3.22 Utenlandske doktoranders statsborgerskap, andel av avlagte ph.d.-grader Norden Europa u/norden & Russland Nord-Amerika BRIKS-landene % 2% 4% 6% 8% 1% 12% Resten av verden Kilde: NIFUs doktorgradsregister Kilde: NIFUs doktorgradsregister 18 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 19

11 4. Europa Mobiliteten av studenter mellom Norge og Europa er betydelig, men det er ulike mønstre for inn- og utreisende og for del- og gradsstudenter. For utreisende norske gradsstudenter er de tre største destinasjonene i Europa. For delstudenter, derimot, er Europa relativt mindre viktig. Her finner vi bare blant de største destinasjonslandene, på tredjeplass. Ser vi på mobiliteten fra Europa til Norge, er bildet annerledes. Tilstrømmingen av delstudenter fra Europa er langt større enn mobiliteten av delstudenter fra Norge til Europa. Med unntak for Russland, det landet som har flest registrerte studenter i Norge, er det delstudentene som dominerer blant de innreisende fra Europa. norske gradsstudentene registrert på medisin og fysioterapi, og også i Sverige er andelen studenter innenfor helsefag betydelig, særlig ulike terapeutiske fag er populære. I er det store flertallet av gradsstudenter fra Norge registrert innenfor områdene økonomi/administrasjon, samfunnsfag og jus eller humaniora og estetikk, til sammen nesten 8 prosent. Samlet sett er det helsefag og samfunnsfagene som dominerer, med ulik fordeling mellom landene. Figur 4.2 Faglig fordeling blant norske gradsstudenter i fem største mottakerland Gradsstudenter: samfunnsfag i vest, medisin i øst har den siste femårsperioden styrket sin stilling som det klart viktigste reisemålet for norske gradsstudenter. Figur 4.1 Norske gradsstudenter i europeiske land , femten største land Polen Ungarn Sverige Nederland Slovakia Som figur 4.1 viser, er det i særklasse viktigste reisemålet for norske gradsstudenter. Særlig de tre siste årene har mobiliteten av gradsstudenter til økt sterkt, både i absolutte tall og sett i forhold til de andre destinasjonslandene (se tabell V4.1 i vedlegget). Når vi sammenligner mobiliteten av gradsstudenter til med mobiliteten til USA, er ulikhetene iøynefallende. Mens det til USA er omtrent like mange utreisende delstudenter som gradsstudenter, dominerer gradsstudentene helt for. Antallet gradsstudenter var i studieåret nesten åtte ganger så høyt som antallet delstudenter, og tallet på gradsstudenter har altså steget raskt. Figur 4.2 viser hvordan norsk mobilitet av gradsstudenter til Europa speiler underkapasiteten i norsk helsefaglig utdanning. Polen og Ungarn er store mottakerland av norske gradsstudenter, i all hovedsak innenfor medisin. I er om lag 3 prosent av de Tsjekkia Tyskland Spania Irland Latvia Italia Romania 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Polen Sverige Om vi holder utenfor, studerer mer enn hver tredje norske gradsstudent i Europa medisin, og nesten to av tre studerer enten medisin eller et annet helse- og sosialfag. Antallet norske medisinstudenter i Europa utgjør om lag 75 prosent av antallet studenter registrert på samme fagområde i Norge. Mobiliteten til Europa blant norske gradsstudenter innenfor fagområdene naturvitenskap og teknologi er derimot mer begrenset. Av gradsstudentene til de to største mottakerlandene og, er henholdsvis 12 og 16 prosent i underkant av 5 studenter per land registrert på slike fag. I øvrige europeiske land er tallet på gradsstudenter innenfor teknologiske og naturvitenskaplige fag meget lavt. I den store teknologi- og utdanningsnasjonen Tyskland var det for eksempel kun 37 norske gradsstudenter registrert innenfor disse fagområdene. Delstudenter til og fra Europa Mens antallet gradsstudenter til Europa har vokst med i overkant av 35 prosent de siste fem årene, er antallet delstudenter til Europa tilnærmet uendret. Det innebærer at mobiliteten av delstudenter fra Norge til Europa har sunket, både som andel av samlet mobilitet og sett i forhold til veksten i studentmassen. Ungarn Annet Helse- og sosialfag Naturvitenskap og teknologi Øk/adm, samfunnsfag og jus Undervisning Humanioria og estetikk Tabell 4.1 Norske delstudenter i europeiske land Europa totalt Trenden fra tidligere fortsatte inn i studieåret , med en lav vekst. Seneste studieår viste en vekst på om lag to prosent, mens veksten i fireårsperioden fra 27 8 til var på rundt åtte prosent. Til sammenlikning økte studentmassen med om lag elleve prosent i samme periode. Også når det gjelder utreisende delstudenter, er det viktigste destinasjonslandet i Europa, men vi ser at det her var en markant tilbakegang siste studieåret. Det kan henge sammen med budsjettkuttene og den betydelige økningen av studieavgifter i. norske institusjoner opplever at britiske institusjoner viser mindre interesse for Erasmus-samarbeidet, som er lite innbringende. Figur 4.3 Norske delstudenter til land i Europa Kilde: Lånekassen Tyskland Spania 2 /SIU MOBILITETSRAPPORT 212 SIU MOBILITETSRAPPORT 212/ 21

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Erasmusseminaret 26.-27. november 2013 Dag Stenvoll SIUs avdeling for utredning og analyse Hvor mye penger brukt på LLP 2007-2013? Grundtvig: 4 % Totalbudsjett

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser

Detaljer

MOBILITETSRAPPORT 2013

MOBILITETSRAPPORT 2013 MOBILITETSRAPPORT 13 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING Rapport 1/14 INNHOLD /5/ 1. Innledning /6/ 2. Mobilitet i grunn opplæringen /6/ Den samlede mobiliteten i grunnopplæringen øker /7/ Lånekassens

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag.

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag. Norske studenter og elever i utlandet 2012 2013 Innhold Rekordmange norske studenter i utlandet... 2 Studenter med utenlandsopphold, historisk utvikling... 3 Elever med utenlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Rapportserie. Mobilitetsrapport. - Elev- og studentmobilitet til og fra Norge 03/2016 /25 /22 /10. Studentutveksling fra Norge: Antall

Rapportserie. Mobilitetsrapport. - Elev- og studentmobilitet til og fra Norge 03/2016 /25 /22 /10. Studentutveksling fra Norge: Antall av utdanning Norske elever i utlandet: Færre norske elever reiser til utlandet, og få utenlandske elever kommer til Norge. /10 Studentutveksling fra Norge: Antall som reiser på utveksling fra Norge er

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014

Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014 Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014 Innhold Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk... 2 Lånekassen har ikke data for delstudenter før undervisningsåret

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3

Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3 UTLANDS- STATISTIKKEN 2011 2012 Innhold Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3 Tabell 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger

10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger Tabell 10: Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, fordelt på institusjon 2002 2016 10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Detaljer

Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 2008

Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 2008 Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 28 Innhold Innledning 3 Statistikk om studentmobilitet 4 Norske gradsstudenter i utlandet

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Trondheim, Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Trondheim, Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Trondheim, 28.09.2010 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om delstudenter: systematisk særlig fra 2000

Detaljer

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel 11.3.2016 SIU Grunnlagt i 1991 under Universitets- og høgskolerådet Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

MOBILITETSRAPPORT 2010

MOBILITETSRAPPORT 2010 MOBILITETSRAPPORT 21 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØgre UTDANNING Publikasjon 2/1 INNHOLD 1. Innledning /4 / 2. Mobilitetsstatistikk /5 / Hvorfor studere i utlandet /8 / 3. Norske gradsstudier i

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3

Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3 2014 2015 Innhold Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3 Fordeling fag og land studenter i utlandet Gradsstudenter i utlandet 2014

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Innhold. Forsidebilder: MorgueFile.com

Innhold. Forsidebilder: MorgueFile.com Elever og studenter i utlandet 2009-2010 Innhold Forsidebilder: MorgueFile.com Sak: Elever og studenter i utlandet 2009-2010... 3 Tabell 1: Elever og gradsstudenter i utlandet fordelt på kjønn,...7 historisk

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015 Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement,

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Tidsbruksspørsmålene er de samme i 2015 som i 2014 så tallene er sammenliknbare. Praksis inngår i studentenes anslag om tidsbruk. Tidsbruk nasjonale

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Rapportserie. Mobilitetsrapport. - Elev- og studentmobilitet til og fra Norge 03/2016 /25 /22 /10. Studentutveksling fra Norge: Antall

Rapportserie. Mobilitetsrapport. - Elev- og studentmobilitet til og fra Norge 03/2016 /25 /22 /10. Studentutveksling fra Norge: Antall Norske elever i utlandet: Færre norske elever reiser til utlandet, og få utenlandske elever kommer til Norge. /1 Studentutveksling fra Norge: Antall som reiser på utveksling fra Norge er uendret. /22 3/216

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Elever og studenter i utlandet

Elever og studenter i utlandet Elever og studenter i utlandet Undervisningsåret 21 211 Innhold Elever og studenter i utlandet Undervisningsåret 21 211 Norske studenter reiser utenlands som aldri før. I fjor valgte 21 811 nordmenn å

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( ) Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011.

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Utvekslingsår i utlandet

Utvekslingsår i utlandet Utvekslingsår i utlandet Organisasjoner som står for utveksling av elever i vgs.: American Field Service AFS Education First EF Explorius Youth for understanding YFU SPEAK Aspect flere. Nord- og Sør-Trøndelag

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer Mars 2017 Bo Sarpebakken Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Postboks 2815 Tøyen, NO-0608 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Eventyrlyst Norge trenger ungdom med vinger Kort om Diku Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skal fremme internasjonalt samarbeid gjennom

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Utmobilitetsprosjektet: møte i referansegruppen. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU

Utmobilitetsprosjektet: møte i referansegruppen. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Utmobilitetsprosjektet: møte i referansegruppen Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU 06.01.16 Plan for møtet 10.00 Velkommen og presentasjonsrunde 10.15 Overordnet presentasjon av prosjektet,

Detaljer

Internasjonalisering - Erasmus+

Internasjonalisering - Erasmus+ Stjørdal, 08. januar 2019 Internasjonalisering - Erasmus+ Anne Gro Skibenes - Diku Hvem er Diku? Direktoratet for internasjonlisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d.

Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d. Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d. Per 31. desember 2012, basert på 146 prosjekter som var aktive i 2012, inkludert 8 prosjekter som ble fullført og 4 prosjekter som avbrøt i løpet av året BEDRIFTENE

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer Mars 2015 Bo Sarpebakken Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, NO-0167 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Vekst og kvalitet i masterutdanningene Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Antall kandidater i ulike fagområder, 2000-2014 Numerær økning i antall

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Terje Bruen Olsen. April 2013

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Terje Bruen Olsen. April 2013 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer April 2013 Terje Bruen Olsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, NO-0167 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer