Forebyggende helsearbeid blant personer med diabetes? John Cooper Endokrinolog, SUS Medisinsk leder voksendiabetesregister, Bergen 17 sept.
|
|
- Torje Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forebyggende helsearbeid blant personer med diabetes? John Cooper Endokrinolog, SUS Medisinsk leder voksendiabetesregister, Bergen 17 sept. 2012
2 Arbeidsgruppe: Tor Claudi (red) Randi Abrahamsen Sigmund Andersen Faiza Basharat Kåre Birkeland John G. Cooper Kristian Furuseth Kristian F. Hanssen Marie Fjelde Hausken, Anne Karen Jenum Knut Dahl Jørgensen Nina Lorentsen Kristian Midthjell Hilde Næbb. Utgitt juni nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2
3 Diabetesprevalens i Norge med type 1- (ingen udiagnostiserte) med type 2- medikamentell behandling med type 2- kostbehandling med kjent diabetes (prognose 2009 økning med ) Type 2-udiagnostiserte anslås til ca Til sammen antar man at ca personer har kjent og ukjent diabetes i Norge i Vurderingen av antallet med udiagnostisert type 2-diabetes er usikker.
4 Forebygging Forebygging av diabetes er også forebygging av hjerte- og karsykdom Befolkningsstrategier start fra barnealder Unngå fysisk inaktivitet og overvekt Ikke røyke Ved erkjent diabetes start behandling tidlig MULTI-INTERVENSJKON
5 Dokumenterte endringer av levevaner som forebygger/utsetter type 2-diabetes hos personer med nedsatt glukosetoleranse vektreduksjon > 5% totalt fettinntak < 30% av energiinntaket minimum 15g fiber / 1000 kcal økt inntak av frukt, grønnsaker, fullkornprodukter, vegetabilsk olje, overgang til skummet melk osv. økt fysisk aktivitet, utholdenhetstrening Tuomilehto J, et al. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med 2001; 344: nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 5
6 Look AHEAD (Action for Health in Diabetes) 5145 type 2 diabetes pasienter år BMI>25 Intensivert livsstil vs diabetes support and education Livsstil = vektreduksjon + økt fysisk aktivitet
7 Look AHEAD - 4-års resultater ILI vs. DSE Gj.snitt (95% CI) p Fysisk form % METS 10,78 (9,53 12,03) <.001 HbA1c nivå -0,27 (-0, ,22) <.001 SBP mmhg -2,36 (-3, ,70) <.001 DBP mmhg -0,43 (-0, ,10).01 HDL 0,04 (0,03 0,05) <.001 TG -0,14 (-0, ,06) <.001 LDL* 0,01 (-0,02 0,04).42 * Justert for medikamentbruk The Look AHEAD Reasch Group, Arch Intern Med 2010
8 Metabolsk syndrom IDF april 2005 Central obesity + any two of TG HDL BT FBG
9 BMJ 22 march 2008 Volume 336 Impaired glucose tolerance better at predicting diabetes Metabolic syndrome outperformed by risk calculators No agreed pathophysiological process Rest in Peace! Better appreciation of risk of diabetes among cardiologists and cardiovascular disease among diabetologists Increasing prevalence og obesity and sedentary lifestyle. Metabolic syndrome important focus on the clustering of cardiovascular disease and diabetes risk factors
10 Overdødelighet pga. type 2-diabetes i UK n= Pasienter med diabetes taper 5-10 leveår hovedsakelig pga prematur hjerte- og karsykdom Roper NA, Bilous RW, Kelly WF, Unwin NC, Conolly VM. BMJ 2001; 322:
11 Screening of type 2 diabetes patients in Norway, n=975 Northern Norway Number of patients:113 (12%) Population: 10,4 % Western Norway Number of patients: 117 (18%) Population: 20,4 % Mid-Norway Number of patients: 141 (14%) Population: 10,4 % Eastern Norway Number of patients: 361 (37%) Population: 35,5 % Jenssen TG, Tonstad, Claudi T, Midthjell K, Cooper J Diabetes Res Clin Pract 2008 Feb Southern Norway Number of patients: 183(19%) Population: 19,6 %
12 Komplikasjoner i Norge, 2004 Norge 2004 * Metabolsk syndrom ~79% Hjerte- og karsykdom~30% Mikroalbumin~13% Retinopati ~15% Neuropati ~23% *Jenssen TG, Tonstad, Claudi T, Midthjell K, Cooper J Diabetes Res Clin Pract 2008 Feb
13
14 Risikofaktorer for utvikling av vaskulære komplikasjoner (Fra: Prevention and early detection of vascular complications of diabetes. Marshall SM, Flyvbjerg A: BMJ 2. sept 2006) Faktorer Mikrovaskulær komp Makrovaskulær komp Genetisk Etnisk bakgrunn + + Diabetesvarighet ++ + Modifiserbare faktorer Glykemisk kontroll ++ + Blodtrykk Lipider + ++ Røyking + ++ BMI MHR + + Lav sosioøkonomiskstatus + + Novel riskmarkører CRP + + Von Willebrands faktor + +
15 Forebyggende behandling ved diabetes: Hva er viktig? Diagnostisere diabetes tidlig Behandle risikofaktorer (blodtrykk, ugunstig lipidprofil, høyt blodsukker, røyking) tidlig Diagnostisere og behandle komplikasjoner tidlig
16 ADDITION study Stepwise screening i allmennpraksis med spørreskjema, tilfeldig glukose, HbA1c og OGTT n= ,2 % ukjent diabetes (40 69 år) 73 % BT > 140/90 (58 % ubehandlet) Mean kolesterol 5,6 mmol/l Mean BT 151/87 mmhg 27 % dagligrøykere 18 % mikroalbuminuri Sandbaek A, et al. Stepwise screening for diabetes identifies people with high but modifiable coronary heart disease risk. The ADDITION study. Diabetologia 2008; 51:
17 Mann 43 år gammel mann Kommunearbeider 2001 Innlagt 2 dager på medisinsk avd. SUS med feber magesmerter og diaré. Epikrise: Diagnose: Gastroenteritt I løpet av oppholdet hadde pasienten forhøyede blodsukkerverdier, det anbefales videre måling av blodsukker når pasienten er infeksjonsfri, evt. videre diabetes behandling 2003 Urologisk poliklinikk Phimose, mye sopp infeksjoner med ille plager, kan ikke gjennomføre samleie. Cirumcisio 2007 Urologisk poliklinikk kronisk balanitt./sopp. Også hos hudlege-prøvd alle salver-intet hjelper-ny circucisio
18 Mann 43, forts Øyeavdeling SUS Henv. Med spørsmål om iridocyclitt som pasienten fikk diagnostisert i Danmark for noen dager siden Han har definitivt ikke iridocyclitt, men betente temporalis arterier, spesielt hø. side. På begge sider ser man bomullseksudater og småblødninger i fundus, uten at han har diabetes Han har intens hodepine. Umiddelbar oppstart med Prednisolon 20 mg daglig. 7. aug 2007 Henvist Nevrologisk avdeling SUS intens hodepine og spørsmål om sub-arachnoidal blødning. Spinalpunkteres: glukose i spinalvæske 13 mmol/l, blodglukose 29mmol/l, HbA1c 11%. Henvist med avdeling Tilbake til øyelege. Alvorlig synstruende diabetisk retinopati. Bilat. panretinal fotokoagulasjon for å redde synet
19 Konklusjon (1) Aktiv leting (case finding) etter type 2-diabetes bør foretas hos personer med høy risiko for sykdommen: type 2-diabetes i nær familie abdominal overvekt tidligere påvist IGT eller svangerskapsdiabetes i populasjoner med høy risiko (innvandrere særlig fra Asia, Afrika) dyslipidemi med lavt HDL-kolesterol (<0,9) og/eller triglyserider > 2,2 mmol/l nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 20
20 Konklusjon (2) kjent polycystisk ovariesyndrom (PCOS) hypertensjon daglig røyking fysisk inaktivitet alvorlig psykisk sykdom (obs enkelte psykofarmaka) obstruktivt søvnapnoesyndrom (40% kan ha DM) bruk av steroider høy risiko ved diabetesrisiko eller andre risikotester nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 21
21 Diagnostikk nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 22
22
23 Fordeler HbA1c vs. FPG eller 2tPG Oppsummering Bedre indeks av total glykemisk eksponering Minst likeså god til å predikere risiko for senkomplikasjoner (retinopati) Sammenlignbar standardisering Betydelig mindre pre-analytisk instabilitet Betydelig mindre biologisk variabilitet Ikke behov for fasting /timet prøvetaking Ikke påvirket av akutt stress Vil hjelpe oss til å finne flere udiagnostiserte
24 HbA1c som diagnosticum: begrensninger Kostnader i noen verdensdeler Interfererende factorer (hemoglobinopatier) Tilstander som påvirker red cell turnover Kan bruke FPG og OGGT når HbA1c kan ikke brukes HbA1c og FPG/OGTT diagnostiserer ikke de samme personene
25 Når kan HbA1c ikke benyttes? Endret omsetning av erytrocytter Jernmangel anaemi Hemolytisk anemi Kronisk malaria Større blodtransfusjoner Enkelte hemoglobinvarianter Svangerskapsdiabetes
26 WHO anbefaling nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 27
27 Diagnostiske grenser Diabetes mellitus Venøst plasma/serum Kapillær prøve (plasma) Fastende verdi > 7,0 mmol/l > 7,0 mmol/l og/eller 2h etter OGTT > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Tilfeldig prøve /symptomer > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Nedsatt glukosetoleranse Fastende verdi < 7 mmol/l < 7 mmol/l Og verdi 2h etter OGTT > 7,8 og < 11,1 mmol/l > 8,9 og < 12,2 mmol/l Ved manglende symptomer kreves to verdier over de diagnostiske grensene nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 28
28 Hvilken type diabetes?
29 Mer vanskelig å skille mellom type1- og type 2-diabetes Når en pasient ser ut til å ha type-2 diabetes, vurder type 1 dersom: Ketonuri, betydelig vekttap eller fravær av metabolsk syndrom Når en pasient ser ut til å ha type-1 diabetes, vurder type 2 dersom: Bukfedme, positiv FH for diabetes eller ikke vestlige Vurder bruk av autoantistoffer (GAD og IA2) samt C-peptid
30 Mann 50 år gammel Tidligere frisk. Innlegges pga. hyppig vannlating (noen uker). Neg FH mtp. diabetes. Glukose 18 mmol/l, ph 7,4 og HbA1c 7,8%. Høyde 172 cm, vekt 74 kg. Totalkolesterol 5,6 mmol/l HDL 1,8 mmol/l TG 1,2 mmol/l. Hvilken type diabetes er mest sannsynlig?
31 28 år gammel kvinner Tidl. frisk bortsett fra hypertensjon i sv.sksp, migrene og hyperventilasjonsanfall Fastende blodglukose 8,7 mmol/l. Slank med BMI 19, BT 138/90, ikke DM i familien, normal lipidprofil GAD antistoff neg. IA2 antistoff neg. Fastende C-peptid 0,7 (ref 0,4 2,4) Hvilken type diabetes?
32 MR binyre
33 Behandling av diabetes Blodtrykkssenkende behandling Lipidsenkende behandling Blodsukkersenkende behandling Tromboseprofylakse nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 47
34 Behandlingsmål a Fysisk aktivitet Ønskede målverdier Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig Røyking 0 Vekt 5-10 % vekttap ved overvekt/fedme HbA1c 7,0 % P-glukose fastende 4-6 mmol/l P-glukose ikkefastende Blodtrykk S-LDL-kolesterol 4-10 mmol/l < 135/80 mmhg b 2,5 (1,8) mmol/l c a Behandlingsmål er ikke alltid synonymt med intervensjonsgrenser b Evt. lavere blodtrykksmål etter individuell vurdering, særlig hos pasienter med type 1-diabetes og mikroalbuminuri / albuminuri. c ved høye utgangsverdier hvor man ikke når behandlingsmålet bør man tilstrebe en reduksjon på %.
35 Forbruk/inntak 500kcal
36 Praktiske kostråd
37 Original Article Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediterranean, or Low-Fat Diet Iris Shai, R.D., Ph.D., Dan Schwarzfuchs, M.D., Yaakov Henkin, M.D., Danit R. Shahar, R.D., Ph.D., Shula Witkow, R.D., M.P.H., Ilana Greenberg, R.D., M.P.H., Rachel Golan, R.D., M.P.H., Drora Fraser, Ph.D., Arkady Bolotin, Ph.D., Hilel Vardi, M.Sc., Osnat Tangi-Rozental, B.A., Rachel Zuk-Ramot, R.N., Benjamin Sarusi, M.Sc., Dov Brickner, M.D., Ziva Schwartz, M.D., Einat Sheiner, M.D., Rachel Marko, M.Sc., Esther Katorza, M.Sc., Joachim Thiery, M.D., Georg Martin Fiedler, M.D., Matthias Blüher, M.D., Michael Stumvoll, M.D., Meir J. Stampfer, M.D., Dr.P.H., for the Dietary Intervention Randomized Controlled Trial (DIRECT) Group N Engl J Med Volume 359(3): July 17, 2008
38 Weight Changes during 2 Years According to Diet Group Shai I et al. N Engl J Med 2008;359:
39 Changes in Cholesterol and Triglyceride Biomarkers According to Diet Group during the Maximum Weight-Loss Phase (1 to 6 Months) and the Weight-Loss Maintenance Phase (7 to 24 Months) of the 2-Year Intervention Shai I et al. N Engl J Med 2008;359:
40 Conclusion Mediterranean and low-carbohydrate diets may be effective alternatives to low-fat diets The more favorable effects on lipids (with the low-carbohydrate diet) and on glycemic control (with the Mediterranean diet) suggest that personal preferences and metabolic considerations might inform individualized tailoring of dietary interventions
41 UK Prospective Diabetes Study An intensive glucose control policy HbA 1c 7.0 % vs 7.9 % reduces risk of any diabetes-related endpoints 12% p=0.030 microvascular endpoints 25% p=0.010 myocardial infarction 16% p=0.052 A tight blood pressure control policy 144 / 82 vs 154 / 87 mmhg reduces risk of any diabetes-related endpoint 24% p=0.005 microvascular endpoint 37% p=0.009 stroke 44% p=0.013 ukpds
42 Store RCTs med diabetes subgrupper: -effekt av antihypertensiva. Trial Medika ment Prim. endepu nkt Relativ risk reduksjon Absolutt risk reduksjon Diabetes % Ikke DM % Diabetes % Ikke DM % HDFP SHEP Syst-Eur Thiazid vs. standard Thiazid vs. placebo CCB vs. Placebo HOT <80 vs. <90 MI/Stroke/ CV mort HOPE ACE vs. Placebo Mortalitet ,2 3,0 Stroke ,8 3,1 Stroke ,3 4,5 MI/Stroke/ CV mort ,5 1, ,5 2,2
43 Behandling av hypertensjon nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 57
44 Lipidsenkende behandling sekundærprevensjon Hos diabetespasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, bør alle tilbys behandling med statiner uavhengig av utgangspunkt LDL-kolesterol. Behandlingsmål er LDL-kolesterol < 1,8 mmol/l. Ezetimibs (Ezetrol) rolle er fortsatt uavklart og det er pt. ingen dokumentasjon av effekt på harde endepunkt nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 58
45 Lipidsenkende behandling Primærprevensjon Voksne personer med diabetes (> 40 år) uten kjent kardiovaskulær sykdom bør tilbys behandling med statiner dersom nivået av LDL-kolesterol er over 3,5 mmol/l. Behandlingsmål er LDL-knolesterol < 2,5 mmol/l. Dersom utgangsnivået er så høyt at behandligsmålet ikke nås, bør man ta sikte på å oppnå en 40 % reduksjon av utgangsnivået for LDLkolesterol. Man kan fravike denne anbefalingen dersom pasienten har lav risiko for hjerte og karsykdom (ikke-røyker, normalt blodtrykk, god diabetesregulering, fravær av prematur kardiovaskulær sykdom i familien, fravær av mikrovaskulære komplikasjoner inkludert forhøyet U-albumin). Hos yngre pasienter (18-39 år) bør statinbehandling vurderes ved høy risiko (nefropati, retinopati, hypertensjon, dårlig glykemisk kontroll, hyperkolesterolemi og prematur kardiovaskulær sykdom i familien) nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 59
46 Bandolier, Oxford Statins are associated with a range of muscle problems, but they are not common, and are nearly always reversible on withdrawal. In randomised controlled trials the frequency and severity of these problems did not differ between treated and placebo groups. As a rough guide we can say that for every 100,000 patients treated for one year, four will suffer from rhabdomyolysis, and 33 will suffer from myositis, but these rates do not differ significantly from those observed in the placebo group nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 60
47 Kasuistikk: Kvinne født 1950 Type 1- diabetes fra 1967 Aldri røyker, AKR <1.0, HbA1c 7 9%, snitt 8% Ikke prematur kardiovaskulær sykdom i familien Laserbehandlet retinopati Mye plaget med hypoglykemi (delvis mistet evne til å kjenne føling). Zestoretic for hypertensjon (BT nå 140/80) Kolesterol 6,4 HDL-kolesterol 1,9 TG 0,8 Bør hun få statin? ASA?
48 Kasuistikk: Kvinne f 1950 forts 23 sept 2007: Retrosternalt brystsmerter 60 min, gikk over kontaktet ikke lege 24 sept 2007: kl 20:30 residiv smerter i brystet, mer intense, oppkast x 2, kvalmen. Varierende smerter hele natten, ikke sovet, kontaktet fastlege om morgen ST hevning på EKG Til SUS og akutt PCI Ny PCI og stent 1 år senere Nå på høydose statin, Albyl og intensivert BT behl.
49 Platehemmere Acetylsalicylsyre (75-160mg) anbefales som primærprofylakse hos pasienter med type 1- eller type 2-diabetes og risiko for kardiovaskulær sykdom. Dvs de fleste menn over 50 og kvinner over 60 med minst en risikofaktorer ( familiehistorie, BT, røking, dyslipidemi eller albuminuri) Skal brukes som sekundærprofylakse nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 63
50 Medikamentell muligheter ved type 2-diabetes Biguanider (Glucophage, Metformin) Sulfonylurea (Amaryl, Mindiab, Glibenklamide) Glinider (NovoNorn Starlix) Alfagukosidasehemmere (Glucobay) Glitazoner (Actos) DPP4 hemmere (Januvia, Galvus, Onglyza) GLP-1 analogene (Byetta, Victoza) Insulin
51 God gamle tabletter
52 Nyere medikamenter
53
54 Position Statement ADA/EASD Diabetes : A Patient-Centered Approach Diabetes Care April 19, 2012
55 ADA/EASD April 19, 2012 Antihyperglykemiskterapi
56 Årlige kostnader ved blodsukkersenkende behandling Kost og mosjon = nesten gratis Metformin 1000mg x3 = 939,- Amaryl (SU) 4mg x2 = 820,- Mindiab (SU) 10 mg x1 = 704,- Glibenclamid (SU) 7mg =728,- Actos (Glitaz.) 30mg x1 = 5.620,- Januvia (DPP4) = 5.676,- Janumet (DPP4) =5.920,- Eucreas (DPP4) 50/1000 x 2 = 6.020,- Byetta/Victoza (GLP) = ,- Insulatard 100E/dag = 8.350,- Levemir 100E/dag = ,- Lantus 100E/dag =13.500,-
57 Hjelper det å senke blodsukker (mtp hjerte- og karsykdom?) Ja, tja! JA: UKPDS Metformin etter 10 år, alt etter 20 år NEI: ACCORD ADVANCE VADT nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 71
58 Basert på pasienter med T2DM i UKPDS, ACCORD, ADVANCE og VADT HbA1c reduksjon på 0,9%
59 Medikamentbruk i ACCORD, ADVANCE, UKPDS og VADT
60 Adjusted hazard ratios for all-cause mortality by HbA1c in people given oral combination (A) and insulin based regimes (B) Survival as a function of HbA1c in people with T2DM: a retrospective cohort study Currie CJ, Peters JR, Tynan A et al. Lancet 2010;375:481-89
61 TRA11202/NOTRA00009 Viktigheten av tidlig intervensjon ved type 2-diabetes
62 TRA11202/NOTRA Tidlig, multifaktoriell intervensjon er gunstig ved type 2-diabetes (STENO-2) 1. Blodtrykkskontroll 2. Proteinuri (angiotensin II-hemming) 3. Lipidkontroll 4. Glykemisk kontroll 5. Intervensjon med ASA samt livsstilsendring (kosthold, mosjon og røykeslutt) Gaede P et al. N Engl J Med 2003; 348:
63 TRAXXXXX/NOTRA00021 Primært sammensatt effektmål* (%) Multifaktoriell intervensjon reduserer hjerte-kar risikoen: STENO-2 60 n=160, oppfølging: 7,8 år 40 Konvensjonell behandling 20 % absolutt risikoreduksjon 20 Multifaktoriell behandling Oppfølging (måneder) DIAB SEDBT00266 Primært sammensatt effektmål: Konvensjonell behandling (44 %) og intensiv behandling (24 %). *Død av kardiovaskulære årsaker, ikkedødelig hjerteinfarkt, bypass-kirurgi (CABG), ballongdilatasjon (PCI), ikke-dødelig slag, amputasjon eller kirurgi for perifer aterosklerotisk karsykdom. Atferdsendring og farmakologisk behandling Gaede P et al. N Engl J Med 2003; 348:
64 Steno 2 studie. Multi-intervensjon hos høyrisikopasienter med T2DM
65 Take-home message from Steno 2 10 patients with T2DM and Microalbuminuria followed for 13 years 2 will die 2 will have a stroke 2 will have an MI 1 will have an amputation if they aren t treated intensively If not treated intensively
66 Pasient A og B Pasient A Pasient A er en 62 år gammel mann som har hatt type 2-diabetes i 10 år, overvektig med BMI på 32, PCI behandlet for angina, røyker fortsatt og BT er 128/82 på Enalapril Comp. HbA1c 9,2% på Insulatard og Met. 2 g daglig. Pasient B Pasient B er en 54 år gammel mann som nylig har fått diagnostisert type 2- diabetes. Hjertefrisk, BMI 28, ikke røyker og BT 134/85 ubehandlet. HbA1c 8,6% på kost og mosjon.
67 65 år gammel mann kjent T2DM siste 10 år, behandles nå med Glucophage og Amaryl i maksimal dosering. Anti-hypertensiv behandling med Centyl-K. Har ikke vært til kontroll på et par år, henvender seg nå til kontroll og er i velbefinnende Følgende verdier måles: H:175cm, V:80Kg Fastende Bls. 10 mmol/l HbA1c 9,5% BT: 180/98 Proteinutskillelse 5g/døgn Kreatinin 220umol/l K 5,6 mmol/l Urea 14 mmol/l Perifer ødemer Ingen angina, normalt EKG Hvilken behandling velger du for å redusere: -s-k, -proteinurien -BT? Hvilke tiltak vil du foreslå for det forhøyede s- kreatinin? Hvordan vil du optimalisere diabetesbehandling? Er det andre undersøkelser eller behandlinger du vil supplere med?
68 1988, 86 sider Kristian Midthjell (red) Kristian F. Hanssen Tor Carlsen Gisle Roksund Michael F. De Vibe HbA1c < 7,5% >70 år gammel HbA1c < 9%
69 HOW WELL ARE WE DOING? nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 84
70 Norsk Diabetesregister for Voksne og elektroniske diabetesjournaler. John Cooper, medisinsk leder, NDR for voksne
71 Formål Hensikten er først og fremst å forbedre kvaliteten på behandling av personer med diabetes. Registeret vil også danne et viktig grunnlag for forskning om diabetes og diabetesrelaterte sykdommer
72 Hvorfor Diabetesregister? Forbedre kvaliteten av diabetesomsorg Kontinuerlig tilbakemelding om behandling av risikofaktorer og komplikasjoner. Bench marking. Kollegagrupper Registreringsverktøy kan bidra til kvalitetsforbedring Redusere diabeteskomplikasjoner og diabetesoverdødlighet Å følge pasienter over tid i den virkelige verden Hvor mange pasienter på metformin får lactacidose? Økt forekomst av brystkreft ved insulinanalogene? Nye medikamenter overvåking
73 Hvorfor Diabetesregister? Forbedre kvaliteten av diabetesomsorg Kontinuerlig tilbakemelding om behandling av risikofaktorer og komplikasjoner. Bench marking. Kollegagrupper Registreringsverktøy kan bidra til kvalitetsforbedring Redusere diabeteskomplikasjoner Redusere diabetesoverdødelighet Samhandling mellom 1.- og 2. linjetjeneste Å følge pasienter over tid i den virkelige verden Diabetesforskning
74 Viktigste variabler Diagnoseår, type diabetes, og egenmåling av blodsukker Vekt, høyde, fysisk aktivitet, blodtrykk og røyking HbA1c, lipider, kreatinin, mikro- og makroalbuminuri Aktuell behandling av hyperglykemi, dyslipidemi, tromboserisiko og hypertensjon Er det foretatt undersøkelse av øyenbunn og føtter i forhold til retningslinjer? Forekomst av diabetesrelaterte skade på øyenbunn, nyrer og perifere nerver Forekomst av hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetesrelaterte amputasjoner og alvorlig hypoglykemi
75
76
77
78 Primærhelsetjenesten Tilbakemeldingsrapport for 2011 Måloppnåelse og risikofaktorer hos pasientene med type 2-diabetes Dine listepasienter Type 2-diabetes Antall pas. Gj.snitt Gj.snitt Alle praksiser prosentiler KMI (kg/m 2 ) HbA1c (%) 37 6,8 7,0 6,7-7,5 SBT (mmhg) DBT (mmhg) LDL-kolesterol (mmol/l) 32 2,6 2,8 2,4-3,3 Antall og prosentandel som har: Antall pas. % (n=) Gj.snitt (%) prosentiler KMI 25 kg/m (36) 19 8,9-30 KMI > 30 kg/m 2 (fedme) (36) HbA1c 7,0 % (37) HbA1c 9,0 % 2 5,4 (37) 5,5 0,0-13 SBT 135 mmhg (36) DBT 80 mmhg (36) Prosentandel dagligrøykere 4 11 (37) 17 5,4-30
79 Primærhelsetjenesten Tilbakemeldingsrapport for 2011 Behandling Dine listepasienter Alle praksiser Type 2-diabetes Antall pas. % (n=) Gj.snitt (%) Hyperglykemi prosentiler Bare kost og mosjon 3 8,1 (37) Bare glukosesenkende medikamenter unntatt insulin Insulin (ev. sammen med annen glukosesenkende behandling) Hypertensjon (37) (37) 17 5,1-33 Behandlet for hypertensjon (37) herav med 1 medikament 8 33 (24) herav med 2 medikamenter 4 17 (24) herav med 3 eller flere medik (24) Dyslipidemi Statiner (37) Tromboseprofylakse Acetylsalicylsyre/andre platehemmere (37) Warfarin 0 0,0 (37) 7,6 0,0-17
80 Hvordan kan et nasjonalt diabetesregister forbedre diabetesomsorgen? Begrunnelsen Bedre kvalitet = Mindre komplikasjoner
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerHvem skal ikke ha standard behandlingsmål?
Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)
DetaljerÅrsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerLegemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012
Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerNSAMs handlingsprogram for diabetes 2005
NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø
Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin
DetaljerÅrsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk Årsrapport 2011 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2016 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen. Registeret vil også være viktig
DetaljerDiabetesbehandling i Norge NSAM 2005. Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir
Diabetesbehandling i Norge NSAM 2005 Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120 000 har kjent diabetes, nesten like mange kan
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerUtredning og behandling av diabetes type 2
The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerFastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter
Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter Fastlege Kristian Furuseth, spes. allmennmedisin INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske
DetaljerHanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus
Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000
DetaljerCardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne
Blodsukkersenkende behandling i 2015 (og 2016) Tor Claudi Med.avd Nordlandssykehuset Bodø Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier
Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige
DetaljerDIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk
DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS
DetaljerKvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø
Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø 13.04.15 Tor Claudi Medisinsk klini Nordlandssykeh Bodø Det er vanskelig å bli bedre hvis man ikke vet hva man gjør. Norsk diabetesregister
DetaljerBehandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL Hva er problemet med diabetes? Symptomer og
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg
Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Carina Häggmann, Valnesfjord Helsesportssenter Tor Claudi, Rønvik Legesenter Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Arv Kjønn
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:
Detaljer5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde
5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde En sammenligning av behandling av pasienter med type 2-diabetes i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Veileder: Tor Claudi, overlege medisinsk klinikk
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2
Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerLivsstilsbehandling: bedre enn insulin i
Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med Noklus
Kommunikasjon og samarbeid med Noklus -status per i dag- Karianne Fjeld Løvaas Seksjonsleder Norsk diabetesregister for voksne Organisering og drift Et nasjonalt kvalitetsregister Finansieres av Helse
DetaljerBlodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Moderne
DetaljerHva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.
08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerNye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus
Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk ansvarlig, NDV Diabetesforum, 2017 Diabetesregister, fastleger 2013: Komplikasjoner
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerNye blodsukkersenkende
Nye blodsukkersenkende medikamenter Tore Julsrud Berg Endokrinologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Insulin GLP-1 agon DPP-4 inhib Type blodsukker senkende behandling type 2-diabetes i Norge 2005 (n=5455)
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerHyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerBlodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018
Blodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018 EPIDEMIOLOGISKE DATA TYDER PÅ: Sammenheng mellom HbA 1c og mikrovaskulære komplikasjoner Sammenheng mellom HbA 1c og makrovaskulære komplikasjoner
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerDiabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø
Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)
DetaljerDiabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy
Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerDiabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering
Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet
Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog
DetaljerNKK møtet 2011, Trondheim
Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?
ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis? Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD General Practice Research Unit (AFE), Department of General Practice, Institute of Health
DetaljerKlinisk ernæring 06 Diabetes
Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles
DetaljerDiabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg
Diabetesregisteret Kjem diabetesregisteret pasientane til gode? Susanna Valland, lege i spesialisering SI Hamar Kor mange har diabetes i Noreg 4 % av den vaksne befolkninga har diabetes (jfr. Nasjonalt
DetaljerBehandling av type 2 diabetes. Dag Hofsø Overlege, PhD
Behandling av type 2 diabetes Dag Hofsø Overlege, PhD Diagnostiske kriterier for type 2 diabetes HbA1c 6,5 %, eller Fastende glukose 7,0 mmol/l, eller Glukose 11,1 mmol/l to timer etter en oral glukosetoleransetest,
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerNye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes?
Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken SUS Interessekonflikter: Mottatt honorar fra Lilly, Sanofi Aventis, BI og Novartis Glucophage Amaryl Helsedirektoratet
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerKvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis2570 4
MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel Kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis2570 4 Sammendrag Bakgrunn. Forekomsten av diabetes er økende. En god diabetesbehandling reduserer hyppigheten av
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?
ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis? Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD General Practice Research Unit (AFE), Department of General Practice, Institute of Health
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerDIABETES(DM) OG HJERTE
DIABETES(DM) OG HJERTE Dr. Helge Istad Praktiserende spesialist i indremedisin Overlege Hjerterehabiliteringsavdelingen LHLklinikkene, Feiring Spesialrådgiver innen hjertesykdommer, Hovedkontoret LHL,
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Perinatalkurs i Bodø 19. og 20. april 2012 Diabetes i svangerskapet Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset, Bodø Svangerskapsdiabetes Diabetes (og nedsatt glukosetoleranse) som oppstår under svangerskap
DetaljerMin pasient Mohammed, 70
Diabetesforum Oslo Akershus Medikamentell blodsukkersenkende behandling Kåre I. Birkeland Professor/overlege Universitetet i Oslo/OUS Min pasient Mohammed, 7 Blodtrykksmedisiner Kostråd Diabetes siden
DetaljerMinoritetshelse Type 2 Diabetes
Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester 6.- 7. mai 2010 Diabetes prevalens i verden 2000, ca 171 millioner (2,8%) av verdens befolkning. 2030, ca 366
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerHva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen
Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes Trond Jenssen CHARAKA and SUSHRUTA Hindu physicians over 2000 years ago Honey urine is passed from one Honey urine is passed from one generation to the next in
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerEt forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens. Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med
Et forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med Hvorfor behandle diabetes type 2? 1. For å unngå symptomer og plager av hyperglykemi
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerDiabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland -
Diabetes hos sjukeheimspasientar - Geir Hølleland - 1 Diabetes hos sjukeheimspasientar - aktuelle tema Reguleringa av blodsukkeret Seinkomplikasjonar Flytting Organisering 2 Forekomst av diabetes hos sjukeheimspasientar
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,
DetaljerState of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)
State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet 27.10.11 Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) Litt bakgrunnsstoff; hva er utfordringen? Kort presentasjon
DetaljerKan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU
Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerInformasjon til helsepersonell
Informasjon til helsepersonell Quetiapine Accord Depottabletter Viktige risikofaktorer og hvordan de skal reduseres og behandles Quetiapine Accord 50, 150, 200, 300 og 400 mg depottabletter er et legemiddel
DetaljerNoen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014
Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for
DetaljerDPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland
DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for
Detaljer