Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2006 Selskapets 138. år

Transkript

1 Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2006 Selskapets 138. år

2 Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2006 Beretning om virksomheten Selskapets 138. år Side 4 Styrets beretning Sidene 5 8 Regnskapet 2006 Side 9 Revisjonsberetning Side 10 Styreleder Sidene Årsberetning Side Vegetasjonen på Byfjellene i et varmere klima Side Furutrærne i Bergens Naturpark vakrere og nyttige Side 43 Rekordgran i fjellsiden Side 49 Prosjektet «Kulturminner i Våkendalen» nærmer seg avslutning Side 57 Våkendalen Sagen Øvre Bleken gård Tlf Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen Skogmester: JØRGEN FRØNSDAL Redaksjon: Jo Gjerstad JØRGEN FRØNSDAL ØIVIND ØVREBOTTEN Opplag: Fotografer: ØØ: Øivind Øvrebotten DS: Dag Sletten BHØ: Bernt-Håvard Øyen BM: Bjørn Moe BL: Børre Liland EI: Erik Ingvaldsen SS: Sjurd Skutlaberg AI: Axel Ingvaldsen GG: Gunnar Gilberg SALG FRA SAGEN Fra Sagen selges det bl.a. ved, materialer, benker og hoggestabber. Vi har også et utvalg i diverse emner for treskjæring etc, og T-skjorter med Selskapets emblem. Salget gir Selskapet inntekter som brukes i Naturparken, samtidig som ressursene utnyttes best mulig. Forsiden: Vann og stein. Foto: ØØ Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI

3 SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 26. april 2007 kl PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken og fra Nedre stasjon mot fremvisning av årsberetning i billettluken og utdeling av billett. Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent og 2 stk til å underskrive protokollen 2. Styrets beretning for Årsregnskap for Fastsettelse av kontingent 5. Forslag til endringer av selskapets lover 1 og 2 6. Innkomne saker 7. Valg av styremedlemmer På valg er: Styreleder Gunnar J. Alsaker Styremedlemmene Åse Vaag, Arne Sælen, Arve Bjørndal og Atle Engelsen Nytt styremedlem etter Alfa M. Sefland som har gått ut av styret i løpet av perioden 8. Valg av valgkomité 9. Valg av revisor I tilknytning til årsmøtet holdes foredraget «Fremmede busker og trær til berikelse eller forbannelse» Foredragsholder er botaniker ved UiB Per H. Salvesen VELKOMMEN

4 Styrets årsberetning for 2006 Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og forvalte de områder som Selskapet disponerer til beste for Bergen by, blant annet ved å foreta planting og drive skogskjøtsel verne, tilrettelegge og vedlikeholde områdene som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet og som livsmiljø for planter og dyr ivareta landskapets egenart og arbeide for vern av kulturminnene i området. Selskapet er etablert 6. august 1868 og er registrert som stiftelse. Oppgavene er omfattende, og behovet for innsats er stort i hele forvaltningsområdet. De økonomiske ressurser setter imidlertid klare begrensninger for hva som kan gjennomføres og styret har derfor ikke kunnet igangsette noen form for forskning og utvikling. Ved beretningsårets slutt hadde Skogselskapet tre fast ansatte. Det har ikke vært sykefravær av arbeidsmessig og ingen ulykker. Arbeidsmiljøet er godt og det har ikke vært nødvendig å iversette tiltak. På grunn av arbeidsart i forvaltningsområdene har en ikke oppnådd noen tilnærming til krav i likestillingslov her, mens styrets sammensetning er tilnærmet lovkrav. Selskapets virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen til Bergen kommune gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. Styret har etter årsmøtet i april 2006 bestått av styreleder Gunnar J. Alsaker, nestleder Arne Sælen og styremedlemmene Erling Birkeland (oppnevnt av Bergen kommune), Åse Vaag, Martin Smith-Sivertsen, Arve Bjørndal, Atle Engelsen, Elisabeth Jebsen Marek og varamedlem for kommunens representant Anne Christine Flø. Det er avholdt syv styremøter og en befaring. I tillegg er det avholdt diverse møter i komitéer knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid, og selskapet har ikke stillet sikkerhet for tillitsvalgte eller ansatte. Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Regnskapet viser et driftsunderskudd på kr ,-. Netto finansinntekter er tilført med kr ,- hvoretter årets overskudd på kr ,- tillegges egenkapitalen. Styret mener at årsregnskapet og årsberetningen samlet gir et rettvisende bilde av Selskapets virksomhet i 2006 og stilling pr Styret takker de ansatte for innsatsen i beretningsåret og våre bidragsytere for økonomiske tilskudd til virksomheten. Bergen, 13. februar 2007 Gunnar J. Alsaker styreleder Erling Birkeland Arne Sælen Elisabeth Jebsen Marek Arve Bjørndal nestleder Martin Smith-Sivertsen Åse Vaag Atle Engelsen Jørgen Frønsdal skogmester

5 Resultatregnskap pr. 31. desember Driftsinntekter og driftskostnader Inntekter Salgsinntekter m.v Andre inntekter...note Beregnet arbeidsinnsats v/dugnad...note Sum driftsinntekter Kostnader Lønninger, folketrygd og personalkostnader... note Motpost til dugnadsarbeid...note Andre kjøp, tilvirkning, salgs- og administrasjonskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Aksjeutbytte Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Årets resultat

6 Balanse pr. 31. desember Eiendeler Varige driftsmidler Bygninger «De Blå Hestene»...note Transportmidler, maskiner o.l Sum anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Obligasjoner Aksjer Sum finansielle anleggsmidler...note Omløpsmidler Fordringer Forskuddsbetalte forsikringer etc Bankinnskudd (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Egenkapital Testamentariske fond...note Annen egenkapital Årets resultat overskudd Sum annen egenkapital Sum testamentariske fond og annen egenkapital Kortsiktig gjeld Leverandører Skyldig folketrygdavgift og skattetrekk Annen kortsiktig gjeld Øremerkede prosjekter...note Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og selskapskapital Bergen, 13. februar 2007 Gunnar J. Alsaker Martin Smith-Sivertsen Arve Bjørndal Åse Vaag Erling Birkeland Arne Sælen Elisabeth Jebsen Marek Atle Engelsen

7 Noter til regnskapet Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen. 2. Obligasjoner er oppført til pari verdi. Aksjer: Fløibanen AS 1 aksje 100 Storebrand ASA ord. 397 aksjer Testamentariske fond Bonnevie Angells Fond Bonnevie Angell og hustrus gave Hildur og Harald Utnes Fond Johan Thesens legat A. B. Halvorsens Fond H. A. Michelsens Fond Konsul J. C. Isdahls Legat D. H. Griegs Fond K. Thisted og H. G. Bentzon Thisteds Fond Birger Olav Jaasunds Fond Jørn B. Erlandsens minnefond Ikke benyttede tilskudd til øremerkete prosjekter Andre inntekter Tilskudd Bergen kommune Tilskudd Grieg Foundation Tilskudd benker, GC Rieber Fondene Tilskudd Våkendalen, GC Rieber Fondene Tilskudd Blåmansvei Tilskudd «Kirsebær» Tilskudd utsiktspunkt Fløyen, svingene, benker, Fløybanen Tilskudd grindbygg Tilskudd Vågedalen Bergen Bys nyttige og voksende fond (benker) Oluf Bjørneseth og Hustrus Fond Kontingenter Veiavgift Leieinntekter Annonseinntekter Gaver Medlemsaktiviteter (turer etc.)

8 6. Dugnad Beregnet og vist verdi av medlemmers dugnadsinnsats. 7. Lønn etc Lønn inkl. feriepenger Arbeidsgiveravgift Yrkesskadeforsikring Sosiale kostnader Sum Lønn til daglig leder er kostnadsført med kr Revisjonshonorar er ført med kr Foretakspensjon er etablert etter gjeldende lov.

9 REVISJONSBERETNING FOR 2006 Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Bergens Skog- og Træplantningsselskap for regnskapsåret 2006, som viser et overskudd på kr , herunder opplysningene i årsregnskapet om forslaget til anvendelse av overskuddet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 2006 og av resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter opplysningene i årsregnskapet om forslaget til anvendelse av overskuddet er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 12. mars 2007 KPMG AS Ivar Mjelde Statsautorisert revisor

10 «Ein sparsam gran» Foto: ØØ Hvor talen er om de enkelte treslag, nevnes som oftest i norsk lyrikk gran og furu. Helt fra Henrik Wergelands «Til en gran» anno 1833 til dagens lyrikere kan vi følge dette treslaget gjennom vers og strofer, ofte med en symbolikk mot menneskets liv og aldring Han var utmasa ved dagens slutt. Han stoppa ved ei sparsam gran, greip i baret og sto litt. Ein samanfall, ein slektskap viste seg ein stutt sekund mellom mann og tre. Det var ikkje større det gjaldt, men han stoppa og greip baret før han gjekk ved dagens slutt Slik lyder diktet «Heim frå skogen» av Arvid Torgeir Lie, hentet fra samlingen «Sju svingar opp» fra Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 10

11 BYFJELLENE et av landets viktigste områder for allment friluftsliv Av styreleder Gunnar J. Alsaker Overskriften er hentet fra Bergen kommunes internettside og forteller tydelig hvor viktig kommunen mener Byfjellene er både i nasjonal sammenheng og for byens befolkning. Politikerne i Bergen er også samstemte i oppfatningen om at Byfjellene representerer noe unikt. De til og med reiser seg når Johan Nordahl Bruns sang «Udsigter fra Ulrikken» spilles og deltar gjerne i turmarsjen over de syv fjell eller løper «Stoltzen» eller tar sine venner og kontakter til Fløien for å se utover verdens fineste by. Det er ikke noe konfliktfylt i det å snakke om Byfjellene. Faktisk tror jeg det er tverrrpolitisk enighet om hvor viktige de er for byens befolkning. Dette får vi ofte bekreftet både skriftlig og muntlig fra mange av byens politikere. Skal imidlertid Byfjellene beholde sin posisjon som et av landets viktigste områder for allment friluftsliv også i årene som kommer trengs det penger. Mye penger. Bare til oppgradering av veinettet i Fløyen-området er det beregnet at det vil koste mill. kr.! I tillegg planlegges nye veier og turstier. Tilskuddet til Skogselskapet de siste årene fra Bergen kommune har vært på vel kr ! For dette beløpet får kommunen utført arbeid for mer enn 4 millioner. Jeg hadde ønsket at de politiske partier nå tar med i sine programerklæringer til valget i høst at de virkelig vil noe fremtidsrettet også i Byfjellene og at de øker budsjettene til dette formål betraktelig. Av Skogselskapets regnskap i år ser vi at uten økonomisk støtte og frivillig innsats fra gode venner som forstår behovet for å få utført nødvendig og omfattende vedlikeholdsarbeid i naturparken, ville tilstanden til benker og utsiktsplasser, stier og veier bare blitt dårligere og dårligere. Dugnadsgjengens innsats er i år på et historisk høyt nivå, noe alle turgåere har lagt merke til. Når det gjelder pengegave må spesielt nevnes GC Rieber Fondene v/christian Rieber som har gitt selskapet 1.mill kr. til vårt omfattende benkeprosjekt og kr. til kulturarbeidet i Våkendalen. Dette siste gjør oss i stand til å avslutte et arbeid som har pågått i mange år samt starte arbeidet med å få skrevet boken om Våkendalens historie.. Fantastiske gaver som etter hvert vil vise igjen i landskapet til glede for byens befolkning og turister. Har Skogselskapet midler nok skal vi bidra til å ikke gjøre overskriften til skamme. HA EN GOD TUR I BYFJELLENE 11

12 Vinterstemning Foto: ØØ Nest etter fjell og sjø og fossende vann er skogen det mest karakteristiske for norsk natur. Kjærligheten til skogen finner vi hos en rekke lyrikere. Tarjei Vesaas, f. eks, var en skogens dikter. Han gikk ofte på ukjente stier. I ein dal der ingen vankar har største treet falli framover vidt utbreidt, med greiner og kvister pressa mot jorda som i famntak etter uendeleg lengt. Slik lyder første verset i diktet «Trøytt tre», hentet fra samlingen «Lykka for ferdesmenn» fra Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 12 A.S J. LUDWIG MOWINCKELS REDERI

13 Om virksomheten i 2006 Årsmøtet ble holdt 27. april på Fløirestauranten. Styrets leder Gunnar J. Alsaker ønsket de 70 fremmøte velkommen og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid. Styreleder takket deretter Rieberfondene for store bidrag til Selskapets drift. Axel Ingvaldsen ble valgt til referent og Børre Liland til ordstyrer. Styrets medlemmer ble presentert for forsamlingen og svarte på spørsmål angående virksomheten i Styrets leder gjennomgikk deretter regnskap, styrets årsberetning og revisjonsberetning for Disse ble enstemmig godkjent. Kontingenten for 2006 forblir uendret. Det var ikke innkommet andre saker til behandling på årsmøtet. Leder i valgkomiteen, Ingrid Haukeland, ledet valget. Styreleder Gunnar J. Alsaker ble gjenvalgt. Styremedlem Martin Smith-Sivertsen ble gjenvalgt. Styremedlem Bernt-Håvard Øyen ønsket ikke gjenvalg. Alfa Merete Sefland og Elisabeth Jebsen Marek ble valgt til nye styremedlemmer. Som ny valgkomite ble Bernt-Håvard Øyen og Børre Liland valgt. Valgkomiteens tredje medlem blir utpekt av styret. KMPG ble valgt til revisor. Etter årsmøtet holdt Byfjellforvalter Jan Robert Brandsdal foredrag om «Byfjellsforvaltningen i Bergen. Status og veien videre». Etter årsmøte har styret bestått av Styreleder Gunnar J. Alsaker, styremedlemmene Åse Vaag, Arne Sælen, Martin Smith-Sivertsen, Arve Bjørndal, Elisabeth Jebsen Marek, Atle Engelsen, Alfa M. Sefland og Bergen kommunes representant Erling Birkeland med personlig varamedlem Anne Christine Flø. I løpet av året har Alfa M. Sefland sagt fra seg vervet som styremedlem. Planting I 2006 ble det plantet 500 vanlig gran, 500 fjelledelgran og 300 koreaedelgran. 10 mai var Bergenhus og Åsane Rotaryklubber på sin årlige plantetur til Fløien. 400 fjelledelgran ble plantet på ryggen på østsiden av Fløisletten, i et 13

14 Det er i beretningsåret utført et omfattende ryddearbeid ved Blåmansvannet. Foto: EI felt som Kalfarkollektivet tideligere hadde ryddet for buskfuru. Også Christi Krybbe skole var på plantedag og ryddedag. 16. mai satte de ut 100 fjelledelgran og 200 vanlig gran i området syd for Skomakerdiket. Samtidig ryddet de søppel rundt Skomakerdiket. En flott jobb! Selskapets egne ansatte satt ut 300 vanlig gran langs den nye skogsveien i Våkendalen, 200 koreaedelgran langs Tarlebøveien, samt 100 koreaedelgran i området nord for Løen på Øvre Bleken. Skogskjøtsel Værmessig vil året 2006 huskes med en usedvanlig varm og fin sommer og høst. Vinteren var etter måten mild og tørr, mens det fra månedsskiftet oktober/november satte inn med vedvarende regn og flere plussgrader på gradestokken. Vindmessig var året normalt med lite rotvelt. 14

15 Etter ønske og støtte fra Fløibanen har selskapet ryddet skog på sydsiden av Fløirestauranten. Videre noen utsiktspunkt langs Tippetue. Storgranene langs Blåmannsveien i svingene overfor Fløisvingen ble kvistet opp, slik at det kan bli et stabilt og godt snødekke for skigåing når forholdene tilsier det. Tidligere kunne det fort bli bråstopp på grusen. Noen av trærene ble felt, målingene viste knapt 90 år og en kubikkmasse på om lag 9 m 3. Imponerende! Overfor Breistølen har Selskapets ansatte utført slutthogst. I bratt og vanskelig terreng med mye løse steiner, var dette en utfordrende og krevende jobb, som de ansatte løste på en sikker og god måte. Det gjenstår avslutning av hogsten, som skal gjøres i Disse arbeidene lot seg gjennomføre med økonomisk tilskudd fra Grieg Foundation. Etter arbeidet lysner det i skogen, og det kommer fram flotte utsiktpunkt fra Tippetue retning nordover mot Sandviken og Askøy. Selskapet har også i 2006 hatt diverse betalte jobber utenfor eget område. De fleste i godt samarbeid med Sigurd Sondre Trepleie. Vi har blant annet utført linjerydding for BKK i Skredderdalen. Kravene fra skogindustrien til ferskhet på råstoffet gjør at salgsvirke ikke kan bli liggende for lenge før det blir meldt henteklart. I framtiden må Selskapet derfor sørge for at slutthogst av større volum må pågå kontinuerlig uten opphold helst om vinteren. Dette sammen med manglende egnende leveringsplasser krever god planlegging av slike drifter. I 2006 er det avvirket 120 m 3 for salg, 200 m 3 tømmer til egen sag og om lag 70 m 3 til produksjon av sekker ved. Totalt 390 m 3. Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen i selskapet har i 2006 utvilsomt hatt sitt hittil mest aktive år. Ledet av alltid inspirerende Børre Liland har det ifølge statistikken vært 75 økter og utført 2436 timers arbeidsinnsats. 32 personer har tatt del i dette imponerende tallet. Flest framøtte var en vanlig tirsdag midt i oktober. Da møtte 18 stk på Sagen for å gjøre sin ukentlige innsats. Om det var ryk- Full innsats. Foto: BL 15

16 tene om bilde i avisen som var årsak til dette vites ikke, men dugnadsgjengen fikk i hvert fall en fin og velfortjent omtale i Bergens Tidene. Rydding av skog og kratt er de mest synlige spor i gjengens arbeid. I 2006 ble det utført rydding øverst i Blåmannsveien, langs Søndre og Nordre Kamvei, og på stien mellom Skomakerdiket ved BT bu. Selskapet har fått mange positive tilbakemeldinger på dette arbeidet. Avslutningen av arbeidet rundt Revurtjern, med bygging av utsiktsplatting og oppsetting av «Reven», ble også gjort i løpet av året. På Øvre Bleken har gjengen også gjort mye arbeid. Både på Løen, Sagen og hovedhuset er det utført nødvendig vedlikeholdsarbeid, slik at tilstanden på disse bygningene stadig blir bedre. Også utomhus er det på området gjort en flott jobb slik at tunet framstår på et presentabelt vis. Dugnadsgjengen jobbet i høst med å rydde i skog og kratt langs Nordre Kamvei. De fleste var i sving på veiens utside, mens Wollert Jordan og et par andre tok seg av veiens innside (østside). I sitt ivrige arbeid med å kutte vekk grener og småtrær langs en bergnabb, fulgte et stort flak med mose, lyng og andre vekster med da han dro det mot seg og ned mot veien. Derved kom tallet 1918 tilsyne. Plutselig hørte vi andre at Wollerten ville ha oppmerksomhet, og at alle måtte komme opp å se hva han hadde funnet. Han ble selvsagt dagens helt og samtaleemne, og stedet ble straks døpt for Wollert-toppen. Vi har hittil ikke truffet på noen som kan erindre å ha sett denne inskripsjon, som må ha vært skjult i mange år. Inskripsjonen er å beskue på Nordre Kamveis høyeste punkt, der veien er i ferd med å bikke nedover mot Fløipilen. Det er som bildet viser, en inskripsjon utført av en som kunnet kunsten å hugge i fjell. Foto: BL 16

17 Stramme karer i dugnadsgjengen Foto: BL Veivedlikehold er et av selskapets viktigste arbeidsoppgaver. Også her har dugnadsgjengen gjort verdifulle bidrag, med rensk av grøfter og stikkrenner, oppsetting og maling av gjerder mv. Det sosiale felleskapet er tydeligvis «limet» og stimulansen til dugnadsgjengens arbeid. Felles arrangementer med bedriftsbesøk, og ikke minst avslutningsfesten etter endt sesong i november er høydepunktet. Og dette må inspirere. For uken etter denne begivenheten er de ivrigeste i full gang med nye oppgaver med vedlikehold av hovedhuset. Vi takker dugnadsgjengen for innsatsen i I tillegg til den faste dugnadsgjengen har enkeltpersoner også i 2006 gjort en stor innsats for Selskapet og Naturparken. Hanne Liland har fortsatt sitt viktige arbeid med ajourhold av Selskapets medlemsarkiv, og Håkon Ingvaldsen har tilrettelagt for datasystemene. Veier og stier Regnet har også i 2006 gjort noen skader på Selskaptes mange grusveier, selv om dugnadsgjengen, selskapets ansatte og andre kontinuerlig jobber med å holde grøfter og stikkrenner åpne og rene for lauv, greiner, steiner, jord og grus. 17

18 Øvre Bleken gård slik den framsto i 2006, en velholdt idyll. Foto: AI Opprustning av Blåmannsløypen ble avsluttet med tilsåing og grusing høsten Resultatet har blitt bra, og så langt har stikkrenner og grøfter sørget for å avlede vannet selv når det regner som mest. Tilgroing av veikanter - og skråninger fører i neste omgang til at grøftene gror igjen, og ikke har den funksjon de er tiltenkt. Kantrydding av Selskapets 25 km veier er derfor en betydelig jobb. Høsten 2006 ble det gjort noen små forsøk med maskinell kantrydding. Selv om det kan se litt rufsete ut etter «første slått», fikk vi mange positive erfaringer, og vil fortsette med slik rydding på flere veier etter hvert. Entreprenør Øystein Lyssand gjorde nok en gang en god jobb med grøfterensk, skifting av stikkrenner mv. i meldingsåret. Arbeidene ble gjort på Blåmannsveien, nedkjørsel til Skorsteinen, langs Fløisletten, i Skredderdalen og i området omkring Nedrediket. Høstens periodevise intense nedbør, viser at arbeidet har vært nyttig. Med støtte fra Fløibanen ble det i 2006 laget en ny rasteplass langs Fløisvingene. Det er satt opp bord og benker, og stedet er blitt populært for barnehager og andre turgåere som bruker området. 18

19 Benker Med en storslått gave fra GC Rieber Fondene er nå Selskapet i stand til å gjennomføre våre planer for utplassering av nye benker. De første benkene kom på plass rundt Skomakerdiket og ved Søndre Kamvei i november. Hver benk blir utstyrt med et lite ordspråk. De nærmeste årene skal selskapet fortløpende sette opp nye benker/erstatte gamle slitte benker i Naturparken. Løen Løen er populært for utleie, spesielt på vårparten. Her er det alt fra barnedåp til konfirmasjoner og brylluper. I kjelleren, som er mye brukt til forskjellig snekkerarbeid og skiltproduksjon, har AOF lånt lokalet til kurs i trearbeid. Nye høvelbenker er kjøpt inn med bidrag fra Rederiet Harald Sætre A/S. Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholdt 7 styremøter og en befaring. I tillegg hadde styret, pensjonister og selskapets ansatte en sosial og faglig tur til Sotra. Tirsdag 13. juni var styret på befaring på Løvstien, i anledning at styret skulle avgi høringsuttale til veiplanene. Veien er planlagt langs Løvstakken fra Langegården til Riplegården. Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret: Medlemskomite: Mandat: Arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, herunder dugnader og guidete turer. Medlemmer: Atle Engelsen (leder), Børre Liland, Erik Ingvaldsen, Hans-Jakob Engeberg og Erling Birkeland. Skogkomite: Mandat: a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål. b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte standarder for et bærekraftig skogbruk, slik det framgår av Levende Skog samarbeidet. c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan. 19

20 «Fosswinckels allé», den over 200 år gamle gårdsveien fra Store- til Øvre Bleken. Foto: AI Medlemmer: Bernt-Håvard Øyen (leder), Martin Smith-Sivertsen, Ingrid Haukeland, Axel Ingvaldsen og Tormod Jacobsen Kulturminnekomite: Mandat: Arbeide med registering, vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger og andre spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Åse Vaag (leder), Erling Birkeland, Dag Sletten og Øivind Øvrebotten. Friluftskomite: Mandat: Arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på ski og med akebrett. 20

21 Medlemmer: Arve Bjørndal (leder), Gunnar Oppheim, Arne Sælen, Elisabeth Jebsen Marek og Anne Christine Flø. Øvre Bleken komite: Mandat: Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier. Hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe), skogmesterbolig i Fjellveien og på Fløyen, samt foreslå bruk av bygningene som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Astrid Mohn (leder), Arne Sælen, Jo Gjerstad, Børre Liland, Axel Ingvaldsen, Erik Næsgård og Elisabeth Jebsen Marek. Mye av styret arbeid ble utført i komiteene, og verdifullt dugnadsarbeid er utført gjennom deres virke. Våre guidede turer fem i tallet er fortsatt like populære. Turene går i nærområdet til Fløien på vårparten, og har ulike temaer som tydeligvis interesserer folk. Som året før var antall deltakere totalt 150 stk, flest deltakere hadde vandringen i skogen på Fløyen med fokus på treslag- muligheter og begrensninger. Turledere av avtroppende og påtroppende skogmestere. Avslutningsvis blir det servert skikkelig skogskaffe, som bidrar til at turene også blir sosiale møteplasser. Selskapets egen nettside begynner og ta form, med ferdigstilling første halvår Selskapet må dessverre registrere at Selskapets avtale med Bergen kommune ikke kom på plass i løpet av året. Det gjenstår enda noen avklaringer, som vi tar sikte å få i orden i første halvår Mannskapssituasjonen Selskapet fikk ny skogmester 1 juli. Jørgen Frønsdal tok da over etter Axel Ingvaldsen,som sluttet etter 15 års virke. Den faste staben består av foruten skogmester, Jan Eirik Nyborg som formann og sagmester, Yngve Nymark med ansvar 1. juli tiltrådte Selskapets nye skogmester, Jørgen Frønsdal. Foto: AI 21

22 for skogsdriften og Øivind Olsen som trofast altmuligmann og «oppsynsmann» tidlig og seint på Øvre Bleken. Jon Endre Beggevik var i 2006 Selskapets lærling innen skogbruk. I perioder av året har vi hatt praksisplasser. Disse var tildelt Tommy Andre Thorbjørnsen og Jarl Reigstad. Utstyr I løpet av året er det skaffet ny strøhenger- som gjør at vi kan vedlikeholde veiene våre på en mer effektiv måte. Hengeren er og nyttig til annen transport. Selskapet har også kjøpt nye mannskapsbiler, slik at vi nå har to stk. Med disse investeringene har vi kommet et godt steg videre i fornyelse av maskinparken. Samarbeid med andre I 2006 har vi fortsatt vårt gode samarbeid med Fløibanen A/S. De har i sitt budsjett satt av betydelige midler til oppgraderingsarbeid som er utført av Selskapet. Arbeidet består hovedsakelig av rydding av utsiktspunkt, vedlikehold av bord/benker og regnhyttene. Vi har også fortsatt vårt gode samarbeid med Grøn etat, og byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal. Samarbeidet med Friomsorgen under ledelse av Torbjørn Skjold holder fram. Med base på Stallen-Fløien har disse frammøte en dag i uken, og produserer bord og benker mv. På høstparten tok de til med reising av saghus over båndsagen på sagtomten Fløien. På Øvre Bleken fortsetter vårt årelange samarbeid med pleie-og omsorgsgruppen under ledelse av Eirik Eide. I løpet av året har de produsert om lag 1500 sekker ved, som iløpet av høsten blir solgt og kjørt ut til våre trofaste vedkunder. I løpet av året har selskapet også hatt mye samarbeid med Sigurd Sondre Trepleie. Gjennom utstrakt byttearbeid får våre ansatte god erfaring fra ulike typer skogsarbeid. Medlemstallet Selskapet har i 2006 fått 57 nye medlemmer, fordelt på 39 årsbetalende og 18 livsvarige. Avgangen har vært på 60 medlemmer, fordelt på 21 livsvarige, 38 årsbetalende og 1 bedrift. Vårt medlemstall er nå 2072, fordelt på 1197 årsbetalende og 875 livsvarige medlemmer. 22

23 Nye benker ved Skomakerdiket. Foto: ØØ En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid for å oppspore disse medlemmene vil det være noen som det ikke er mulig å oppspore, og som derved må fjernes fra listen. Selskapets administrasjon oppmoder medlemmer om å være flinke til å gi beskjed ved slike endringer. Kommunens bidrag og mottatte gaver Kommunens bidrag for 2006 var på kr , og er nå kommet tilbake på et stabilt akseptabelt nivå. Styret har opprettet kontakt med de ulike politiske partier for å presentere selskapets økonomi, visjon og arbeidsplaner. Dette for å legge til rette for fortsatte og forhåpentligvis økte økonomiske bidrag. Vi føler at de har stor forståelse for Selskapets arbeid, så gjenstår det å se om dette resulterer i økt økonomisk stønad. Fra GC Rieber Fondene har Selskapet fått et fantastisk tilskudd stort kr. til bo- og kulturminneprosjekt i Våkendalen og arbeid med nye benker/utsiktsplasser. Fra Oluf Bjørneth og hustru Marie Bjørnseth født Knutzons fond har vi mottatt kr til kulturminneprosjekt i Våkendalen. Fra Grieg Foundation har vi mottatt kr øremerket ryddetiltak i parken. Fra Bergen Bys nyttige og voksende 23

24 Hver ny benk har et lite motto. Foto: ØØ fond er det mottatt kr Fra Tordis Winsnes har Selskapet mottatt testametarisk gave på kr Beløpet er øremerket til ny traktortilhenger. Christian Rieber har bidratt til avslutningssammenkomst for dugnadsgjengen. Økonomi Årets regnskap er gjort opp med et overskudd på kr For å oppnå dette har det foruten tilskudd vært nødvendig å ta arbeid utenfor eget område. Dette er noe som vi har sett oss nødt til å gjøre de senere årene. På sikt er det imidlertid nødvendig å styrke Selskapets økonomi slik at en større del av arbeidsinnsatsen kan rettes mot skogskjøtsel, og annen nødvendige vedlikeholdsarbeider innenfor eget område. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer av dugnadsgjengen, gode hjelpere i vedprosjektet, Friomsorgen og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Andre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Byfjellsforvalter, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for god hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi Bergen kommune, våre annonsører, Rederiet Harald Sætre A/S v/steinar Sætre for nye høvlebenker på Løen, Grieg Foundation, GC Rieber Fondene, Oluf Bjørnesth og hustru Marie Bjørnseth født Knutzons fond, Tordis Winsnes dødsbo og Christian Rieber. 24

25 På Sagen er der alltid aktivitet. Foto: AI 25

26 Mot Ulriken Foto: ØØ Ulrikens skarpe profil tegner seg mot himmelen. Vi er på Midtfjellet, det er tidlig vinter. Frosten og det første spede snøfall har satt sitt årlige stempel på naturen. Lyrikeren Liv Lundberg har også satt sitt stempel nå naturen, som her, i diktet «Skjønnhet og slit». Det er hentet fra Nordnorge, men kunne likevel vært hentet fra våre breddegrader. Jeg så at det var vakkert: Der svarte og grå fjell, Majestetisk ibenholt og sølv. Avbildet i silketrykk mot en lysende himmel. Men jeg så at fjellene var trøtte, og de gamle, magre fargeneetter slitet med været gjennom tida. De barbeinte føtter i sjøen. Tærende salt kulde Så nakent og bittert trassig skinnende landskap Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 26

27 Tenk deg Løvstakkens topp med lubne furutrær. Foto: ØØ Vegetasjonen på byfjellene i et varmere klima Av Ørjan Totland og Kari Klanderud Oslo har slottet og rådhuset, Bergen har sine byfjell, blant annet. Bergen er omkranset av fjell, ikke skogkledde åser. Oslo har åser, slik som Nordmarka. Fjellene rundt Bergen gir byen en identitet. Det gir en spesiell følelse, både for bergensere og andre, å se fjellene som innhyller bykjernen. En viktig grunn til at de kalles fjell er at de mangler trær på toppene. Den lavtvoksende vegetasjonen oppover langs fjellsidene og mangelen på trær på fjelltoppene gir byen et særpreg som ingen andre norske, og svært få andre europeiske byer, har; en storby (i hvert fall i norsk målestokk) med vill natur tett innpå, nesten hengende over seg. For det er ingen tvil om at hvis vi tar Ulriksbanen opp blir vi satt inn i en natur som byr på noe langt mer enn en skogkledd ås; vi går inn i fjellheimen, med dens vide utsyn, sterke vind og steikende sol (eller piskende regn). Tenk deg Ulriken og Rundemanen dekket 27

28 av skog, tenk deg Løvstakkens topp med lubne furutrær, og du innser at hvis så skjer, har Bergen mistet en viktig del av sin identitet. Skogkledde byfjell kan bli en virkelighet om ikke lenge. FNs klimapanel (IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change) har nylig utgitt sin 4. rapport om framtidens klimautvikling, og REGKLIM (Regional Climate Development Under Global Warming) har utviklet værvarsler for framtidsklimaet på vestlandet, inkludert byen mellom de syv fjell. Det er dyster lesning. Ikke nok med at himmelen skal slippe enda mer regn over bergenserne, de skal også få det varmere, og med den økte temperaturen står selve identiteten til Bergen; Byfjellene, i fare. Ikke fordi de regner vekk, men fordi de forvandles til skogkledde åser. Klima og tregrensen Hovedårsaken til at Byfjellenes høyeste topper ikke allerede er skogkledde, er at temperaturen der oppe er for lav til at trær kan få et skikkelig fotfeste. Dette er ikke bare tilfelle for Byfjellene, men for tregrensen rundt de aller fleste fjelltopper; den er holdt nede av lave temperaturer. Med andre ord, dersom temperaturen øker slik klimaforskerne varsler, er det liten tvil om at tregrensen rundt Byfjellene vil krype oppover. Andre faktorer som kan holde tregrensen nede er for eksempel beitende husdyr. Disse er i dag for det meste Blir Blåmanen en skogkledd ås? Foto: ØØ 28

29 fraværende på Byfjellene, og kan dermed ikke bidra til å hindre busker og trær i å etablere seg høyere opp i fjellsidene når temperaturen stiger. Som det høyeste av byfjellene er Ulriken trolig det siste fjellet som forandres til en skogkledd ås. Høyden på skoggrensen øker når vi beveger oss fra kysten og innover i landet. På de ytterste øyene er det ikke skog i det hele tatt, i Bergensområdet er den klimatiske skoggrensen på ca 500 moh (avhengig av eksponering, etc.), mens den på Østlandet ligger på ca 1000 moh. Ulrikens topp er 642 moh. Generelt synker temperaturen med 0.6 C for hver 100 høydemeter. Det vil si at en framtidig temperaturøkning på bare 1 C vil gjøre det like varmt på Ulrikens topp som det er ved tregrensen på 500 meter i dag. Det betyr at hvis temperatur er den eneste faktoren som påvirker tregrensen, og hvis tregrensen hele tiden er på sitt potensielt høyeste i forhold til hva temperaturforholdene tillater, vil Ulriken være en skogkledd ås innen ganske kort tid. En rekke studier viser at tregrensens høyde er sammenfallende med de lokale temperaturforholdene, altså er denne antagelsen ikke urealistisk. Imidlertid er det urealistisk å anta at tregrensen til enhver tid er på sitt potensielt høyeste i forhold til temperaturforholdene. Her vil det være en forsinkelse som har sammenheng med hvor raskt plantene klarer å spre seg, og andre faktorer som bidrar til å holde skoggrensen nede. Tregrenser stiger vanligvis ved at trær sprer sine frø til områder over tregrensen. Dersom temperatur og andre klimatiske forhold ligger til rette, kan disse frøene spire og gi opphav til enkeltstående trær. Disse trærne befinner seg gjerne i et før-reproduktivt ungdomsstadium i lang tid. De kan vente i mange år inntil de rette forholdene inntreffer, for så å produsere blomster. Dersom klimaet holder seg gunstig gjennom blomstringen, og hvis bestøvningen er vellykket, kan trærne i slike utpostpopulasjoner produsere nye frø. Disse frøene, sammen med frø som er spredd fra skogen nedenfor, kan lagres i jordsmonnet i lang tid og spire når nye gunstige klimatiske forhold inntreffer. Med økende framtidige temperaturer er det ganske sannsynlig at spiringsforholdene til de fleste treartene som allerede i dag finnes, og produserer før, nedenfor tregrensen vil bedres, og at disse artene vil spire og danne levedyktige individer på det vi i dag kaller vidden. Hvorfor er Byfjellene spesielt utsatt? Byfjellene rundt Bergen er spesielle på mange måter. Med hensyn til den framtidige vegetasjonsutviklingen er det hovedsakelig to forhold som gjør dem spesielt utsatte for endringer: de er omkranset av en rekke innførte planter, og fjellområdene er relativt små. 29

30 Beitende husdyr, i dag et sjeldent syn på Byfjellene. Foto: ØØ Innførte arter er regnet som en av de største truslene mot biologisk mangfold, både lokalt og globalt. Byfjellene i Bergen, med nærheten til selve byen, er spesielt utsatt for påvirkninger derfra. Hager og parker i sentrum, Sandviken, Laksevåg, Landås og andre steder er dekorert med Rhododendron og andre hageplanter. Og som vi vet er fjellsidene opp mot Byfjellene beplantet med en rekke innførte treslag. Hvorfor er innførte planter et så stort problem? En viktig årsak er at innførte arter har sluppet fri fra sine naturlige fiender. Dette kan gi dem et stort fortrinn i forhold til de stedegne artene, som hele tiden er utsatt for fiendtlige angrep. Fiendene det er snakk om er hovedsakelig plantespisende insekter, soppsykdommer og andre såkalte patogener. I deres opprinnelige vokseområder blir størrelsen på de fleste plantepopulasjoner holdt i sjakk av slike fiender, som ofte er spesialiserte til å angripe enkelte arter. Når en art derimot flyttes ut av sitt naturlige miljø, følger fiendene som oftest ikke med på lasset, og arten kan da uhemmet bre seg utover i sitt nye voksested. Når mange av de innførte artene likevel ikke eksploderer i tetthet og utbredelse, og innvaderer naturlige miljø i sine nye «hjem», skyldes dette ofte de klimatiske forholdene. Et kaldt klima her i nord bremser de innførte plantenes evne til å produsere frø, og til å etablere nye individer gjennom spiring dersom frøproduksjon forekommer. På denne måten kan de kommende klimaforandringene bli en viktig faktor, som kan gi de mange fremmede tre- 30

31 slagene og hageplantene i Bergen en mulighet til å spre seg, i noen tilfeller uhemmet. Det finnes mange eksempler på slik uhemmet spredning. Et av de kanskje mest relevante eksemplene i forhold til vegetasjonsutviklingen på Byfjellene er den eksplosive spredningen av Rhododendron ponticum på de britiske øyer. Denne Rhododendronarten har, siden den ble innført fra Spania, spredt seg uhemmet og redusert det biologiske mangfoldet betraktelig. Den har ødelagt beitemark og endret landskapenes karakter fullstendig. Varianter av Rhododendron ponicum finnes det mye av i hager og parker i Bergensområdet. Fri fra sine naturlige fiender, og under et varmere klima, er det ikke usannsynlig at denne planten vil spre seg fra de menneskeskapte voksestedene den finnes i dag, og ut i byfjellnaturen. Når spredningen først har skjedd er det svært vanskelig å stoppe den. I Irland brukes enorme beløp hvert år på bekjempelsestiltak, foreløpig til liten nytte. Rhododendron er bare en av mange kandidater. Alle de innførte bartrærne er andre. Blant disse vil trolig buskfuru (Pinus mugo) bli enda mer plagsom enn den er i dag. De som bruker Byfjellene til forskjellige rekreasjonsformål kjenner godt til denne furubusken. Den vokser ikke så mye oppover som et tre, men legger heller greinene ned mot bakken og danner ugjennomtrengelige furukratt. Mange av de andre bartrear- Rhododendron på Nygårdshøyden. Foto: GG 31

32 Borgasetra med tette einerkratt oppover fjellsiden og innover snaufjellet. Foto: BM tene som er plantet i fjellsidene rundt Bergen kan også spre seg uhemmet under en klimaforandring. På sine opprinnelige voksesteder danner mange av disse artene tregrensen, noe som viser at de har en evne til å vokse høyt til fjells, så lenge temperaturen ikke er for lav. Den potensielt største problemskaperen for Byfjellene er imidlertid ikke et tre, og den er ikke innført. Vi snakker om eineren (Juniperus communis). Alle som har ferdes en del på Byfjellene vet hvilken plage denne arten kan være. Den eksplosjonsartede økningen i tetthet og utbredelse til einer skyldes mest sannsynlig en kraftig reduksjon i antall beitedyr på Byfjellene i løpet av de siste tiårene. Dette har gitt denne planten fritt spillerom, og i dag danner den store, sammenhengende og ugjennomtrengelige kratt faretruende høyt opp mot byfjellstoppene. Arten har også spredd seg innover viddene, selv om den der ikke danner store sammenhengende kratt. Einer vokser ganske høyt til fjells, både andre steder på vestlandet og i landet for øvrig. En av underartene av einer finnes på 1700 meter over havet. Dette viser at arten har et potensiale til å vokse høyt til fjells. Byfjellene er ikke så høye, og en liten temperaturøkning vil være nok til at eineren kan spre seg innover viddene. Einer har en ganske god spredningsevne. Konglene er spredt med dyr, noe som gir grunnlag for at frø kan transporteres hurtig over ganske store avstander. Når eineren først har fått fotfeste er det svært få andre arter, inkludert trær, som kan spire gjennom det tette buskaset. Dette gir opphav til en interessant hypotese omkring utviklingen av vegetasjonen på Byfjellene under en klimaforandring: Eineren, med sin gode spredningsevne, vil etablere seg i store tette bestander, mens trærne må avfinne seg med områder hvor eineren ikke vokser så bra; hovedsakelig der fuktigheten er spesielt høy, slik som på myrer. Så selv om man kan stå på festplassen og fremdeles se Ulrikens skogfrie topp, kan det være lite fristende å dra opp dit. Du må enten kjempe deg gjennom stikkende einerkratt, eller du blir tvunget til å legge turen over myrene, som blir enda våtere i framtiden enn de er i dag. Dagens skogløse Byfjellsområder er små, og de er inneklemt mellom skog og krattvegetasjon. I tillegg er de, på grunn av sin nærhet til byen, utsatt for 32

33 mye tråkk og slitasje. Denne nærheten til skog og kratt, og påvirkningen fra turgåere, gjør Byfjellsviddene svært utsatt for innvandrende arter, enten de er innførte eller stedegne. Avstandene er korte, og det er stor sannsynlighet for at frø spres inn. Videre vil mange av de frøene som spres dit lett kunne spire i områder med tynt vegetasjonsdekke, der konkurransen fra allerede etablerte planter er liten. Legg på en temperaturøkning, og vidden blir et eldorado for innvandrende trær og busker. Det er enda en faktor som kan gjøre Byfjellene spesielt utsatt for invasjon under en klimaforandring. På grunn av det store innslaget av bergarten gneis, som forvitrer svært langsomt, er artsrikdommen på Byfjellene lav sammenlignet med andre områder av tilsvarende størrelse. Dette lave artsmangfoldet kan i seg selv gjøre Byfjellsvegetasjonen spesielt utsatt for invasjon av innførte arter under et varmere klima. Studier i andre områder viser at artsrike plantesamfunn er mer motstandsdyktig mot invasjon av fremmede arter enn artsfattige plantesamfunn. Hovedårsaken til dette er at plantesamfunn med relativt få arter inneholder mange «ledige plasser» som kan okkuperes av fremmede arter, mens artsrike samfunn er mer avstengt for inntrengere. Hvilke planter vil forsvinne? Det lille som kan representere litt ekstravaganse i Byfjellsfloraen er noen få typiske planter, som rødsildre, fjelltistel, samt arter som bergfrue og turt, og Vil denne utsikten være forsvunnet om 50 år? Foto: ØØ 33

34 orkideene grønnkurle og hvitkurle. Du må klatre litt for å finne disse artene; de vokser i bratte skråninger og kløfter i små områder med skifrige bergarter. Populasjonene av disse artene befinner seg på yttergrensen av hva som er mulig for dem i forhold til temperatur. De er utposter, både når det gjelder nærhet til kysten og havoverflaten. Det betyr at det lille som er interessant i en ren planteøkologisk sammenheng på byfjellene, står i fare for å forsvinne ved en temperaturøkning. Disse typiske fjellplantene, som er tilpasset et kaldere klima, kan rett og slett risikere overoppheting, og dermed forsvinne fra byfjellene som en direkte følge av klimaforandringene. En annen trussel er at de typiske fjellplantene, som lett taper i konkurransen om vokseplasser og lys, kan bli presset ut av andre arter, som enten allerede vokser på Byfjellene eller av nye arter, som sprer seg i et varmere klima. Konklusjon Det er mange faktorer som gjør dagens treløse vidder på Byfjellene spesielt utsatte for vegetasjonsendringer under en framtidig klimaforandring. De ligger svært nær, både i horisontal og vertikal retning, omkringliggende skogsområder som inneholder mange fremmede arter, spesielt av trær. Dette gjør at sannsynligheten for at frø spres inn er stor. Viddene er også svært utsatt for forstyrrelser, og de er ganske artsfattige. Disse to faktorene gjør at nye arter som spres fra de omkringliggende skogene lett kan etablere seg på viddene når temperaturen stiger. Hevingen av skoggrensen i Byfjellsidene i løpet av de siste tiår skyldes ikke klimaforandringer. Den viktigste årsaken er at beitende husdyr ikke lenger holder tregrensen nede. Endringen i vegetasjonsstrukturen på Byfjellene de siste tiårene, etter at husdyrhold nesten fullstendig har opphørt viser hvor hurtig slike forandringer kan skje, og med en økning i temperaturen vil det gå enda raskere. Frø av furu, bjørk, einer og innførte treslag spres allerede opp på snaufjellet og vil fortsette med det også i framtiden. På den måten ligger frøene allerede klare og venter på de riktige temperaturforholdene. Uten drastiske mottiltak, som vil koste langt mer enn vi liker å tenke på, vil både Byfjellsidene og viddene over være dekket av einerkratt og barskog innen 50 år, og de få fjellplantene som vokser der i dag vil være borte. Det er synd, for i moderne tid har Byfjellene og deres vidder vært et fantastisk rekreasjonsområde for byens befolkning, og de har gitt Bergen dens stolte identitet som byen mellom de syv fjell. 34

35 Gammel steingard i Våkendalen det var steingjerda som batt verden saman dei gamle slo kvart einaste strå og raka vel etter seg Foto: DS strake band frå elva til fjellet varme å sitje på i sommarkvelden steinane kila seg inn mot kvarandre med uendelig tolmod: tid og nevar slåtteteigene tett inn til gjerdet fullmogne og klare for ljåen tykk eng mot stein: slik fekk vi først sjå at det er mogeleg å forandre verden etterpå kvilte dei studde seg mot steinen som ryggen til en gamal venn ennå er dei der over steinlinjene i landskapet hender usynlege i lufta som vengeslag om du vågar nærme deg dette er slitets steinar dette er historiens skrift. Paal-Helge Haugen, fra samlingen «Steingjerde», Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 35

36 Storediket Foto: ØØ Den som skal lage en oversikt over treet i norsk diktning har mye å ta av. Treet, med røtter og stammer og greiner og krone og sevjestammer gjennom seg har vært et kjent og kjært motiv for diktere i alle tider. Her til lands finnes det vel knapt en lyriker som ikke har skrevet et dikt om et tre. Så mange dikt, så mange gode dikt om en rekke treslag. Som granen, her fotografert der den omkranser Storediket en vinterdag anno Lyrikeren Sven Moren var en mester i å skildre naturen. I diktet «Skog», hentet fra samlingen «Fela» i 1922, sier han det slik i første og siste vers: Eg såg deg støtt, du fagre skog, ja, radt frå eg var liten stod du og mulla, sang og drog, og eg låg glad, forviten og lydde heile dagen lang til voggevisa som du sang. Og når eg legg meg og skal døy, då må du stå og suse, og alle dine toppar bøy; og lat ditt orgel bruse. Å, syng din tunge velfarsang for meg, den aller siste gang! 36 Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til BERGENS TIDENDE

37 Furutrærne i Bergens Naturpark vakre og nyttige Av Bernt-Håvard Øyen daglig leder, Skog og landskap, regionkontor Vest-Norge og Axel Ingvaldsen pensjonert skogmester, Bergens Skog- og Træplantningsselskap uruslekten finnes representert i Naturparken med 9 10 arter, men hvor F tre er viktige skogstrær. Furuskogene dekker om lag en fjerdedel av det skogdekte arealet. Særlig på de skrinneste, fattige markslagene i toppområdene; på koller, berghamrer og ufser, er furuen godt tilpasset forholdene. Tall, toll, tyri, furu er fire navn for samme tre. La oss ta en nærmere titt på furuartene som kan påtreffes i Naturparken! Furu-slekten er rikholdig, om lag 100 furuarter finnes spontant utbredt i subtropiske, tempererte og boreale deler av vår jordklode, fra ekvator til arktisk, opp til 70 grader nord. Formvariasjonen er meget stor, fra krypende dvergplanter til høgreiste mastetrær med trehøyder på 75 m. Vår vanlige furu kan bli nærmere 40 m høg på beskyttede voksesteder. Omkrets er målt til mer enn seks meter på våre groveste eksemplarer her i Vest-Norge. I kyststrøkene stopper gjerne høydetilveksten opp ved års alder, og paraplykroner er mer regelen enn unntaket. Furuene kan bli gamle trær, aldersrekorden i Norge er 715 år. I fjellstatene Utah, Colorado og Nevada i USA er det funnet furuer som har levd i mer enn 4000 år, og metusalemfuruen (Pinus longavea) er aldersmålt til 4862 år. Årringserier fra trær med lang levetid er blant våre viktigste klimaarkiver, og i Norge spiller furu en helt sentral rolle i vår eldre bygningskultur. Alle furu-artene kjennetegnes ved å ha en harpiksrik kjerneved al som har god holdbarhet, og som i årtusener har vært benyttet til 37