VERKTØYKASSA. Foto: Anna Berit Føyen. Barnet og det vonde. - kompass for kristen trosformidling. tema nr 4. Av Torborg Aalen Leenderts

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERKTØYKASSA. Foto: Anna Berit Føyen. Barnet og det vonde. - kompass for kristen trosformidling. tema nr 4. Av Torborg Aalen Leenderts"

Transkript

1 OM-heftene Veiledning til trosopplæreren VERKTØYKASSA Foto: Anna Berit Føyen tema nr 4 Barnet og det vonde - kompass for kristen trosformidling Av Torborg Aalen Leenderts 1

2 BARNET OG DET VONDE - Jeg har alltid tenkt at mine vanskelige erfaringer i livet ikke har hatt noen innvirkning på mitt forhold til Gud. Dette oppdaget jeg at ikke var helt riktig. Jeg opplevde mye vondt i barndommen min. Jeg ba mye til Gud. Jeg ba om at han måtte ta bort det vonde. Men selv om jeg ba opphørte ikke det som var vondt. Jeg opplevde nok at Gud sviktet meg, det var ikke noe vits å be. Jeg kunne ikke stole på Gud, han gjorde ingenting likevel. Jeg tenkte ikke aktivt på at Gud sviktet eller skuffet, men det har blitt tydelig for meg at dette antagelig har vært en grunn til at jeg etter hvert sluttet å inkludere Gud i hverdagen min. Det jeg her gjengir er skrevet av en av mine diakonistudenter. Som en del av studiet har hun arbeidet med sin troshistorie, og i den anledning skriver hun et refleksjonsnotat som jeg har fått lov til å gjengi et utdrag fra. Fortellingen hennes fører oss rett inn i det som er dette heftets tema: Barnet og det vonde, sett i forhold til trosformidling. Med vondt mener jeg her alt som gjør vondt. Både det ingen kan noe for, som sykdommer og ulykker og det onde og nedbrytende vi mennesker gjør mot hverandre. Jeg er også opptatt av det vonde i betydningen: kjenne seg skuffet over og sviktet av Gud. I trosopplæringsplanen for Den norske kirke 1 står det: Det er viktig å rette søkelys på hvilken kompetanse barn og unge får til å mestre de onde dagene, til ikke å miste håpet og livsmotet i krisene, til å vite hvor man skal søke hjelp når livet oppleves som vanskelig. Ordene uttrykker en viktig erkjennelse: at troen har med livet å gjøre og at trosformidlingen skal utruste barnet og den unge til å møte livets motgang og utfordringer. Barnetro skal være en tro for livet, en tro barnet og den unge kan modnes inn i ikke forlate eller forkaste fordi den viser seg å være ubrukelig i møte med virkeligheten. Når livet og troen ikke henger sammen Selv har jeg måttet arbeide mye med det jeg her retter søkelyset mot. Det har ikke vært selvsagt at det er en nær sammenheng mellom troen og livet, aller minst når det gjaldt barn paradoksalt nok. Jeg hadde vært både søndagsskolelærer, leder i barneforening, sosialarbeider og mor i mange år, før det demret for meg at det var en avstand mellom det jeg visste om livet og tilværelsen og mye av det jeg formidlet til barn om Gud. Jeg hadde formidlet både bøker, sanger og bønner som ikke uttrykker et sant gudsbilde. Det dreide seg om hvordan Gud og hans engler beskytter mot ulykker og annet vondt og løser det som er vanskelig bare man ber. Selv hadde jeg ikke tenkt så mye over selve innholdet i det jeg formidlet, bare form og opplegg var bra. Isteden hadde jeg beveget meg i tradisjonelle spor. I ettertid ser jeg at mye var troverdig og bra, men langt fra alt. Det var vondt å oppdage denne manglende sammenhengen. Først og fremst var det barns uttalelser og reaksjoner som hjalp meg til å oppdage den. Men også voksne har fortalt om skuffelsen og tillitstapet de opplevde når de forsto at sider ved det de hadde hørt og lært om Gud som barn, ikke stemte. illustrasjonsfoto: Jens Sølvberg/Samfoto Med vondt, mener jeg her alt som gjør vondt. Både det ingen kan noe for, som sykdom og ulykker - og det onde og nedbrytende vi mennesker gjør mot hverandre. 1 NOU 2000:26 til et åpent liv i tro og tillit. Dåpsopplæring i Den Norske Kirke

3 Jeg har spurt meg selv hva en slik manglende forbindelse mellom virkeligheten og troen bunner i. Kanskje kan en av grunnene være at mye trosformidling til barn ligger innenfor det man gjerne kaller for konvensjonell trosformidling. Det dreier seg om en trosopplæring som alltid har vært slik og som man selv er oppvokst med og vant til. Fordi det vi hører er så kjent, blir vi rett og slett blinde for en del av innholdet. Vår kritiske sans og vår dømmekraft blir ikke tilstrekkelig aktivisert. Det er sagt at den siste som oppdager vannet er fisken. Det dreier seg om en mangel på bevisst posisjon til det som er så alt for velkjent. Dermed kan vi bli for lite kritisk til innholdet i det vi formidler. Det må også sies at vi, enten vi er barn eller voksne, kan oppleve at Gud beskytter oss og løser vanskelige situasjoner. Men slike erfaringer opphever ikke det vonde i tilværelsen. Et barn kan oppleve vedvarende vold i hjemmet selv om det ber mye til Gud om beskyttelse. Eller barnet kan oppleve at foreldrene blir skilt selv om det har tryglet Jesus om at det ikke må skje. Både bønnesvar og beskyttelse må forstås som tegn på det kommende rike, på Guds rike som en dag skal bryte frem fullt og helt. Det dreier seg om hva teologien kaller allerede nå og ennå ikke. Erfaringer av Guds inngrepen gis oss som oppmuntringer og som vitnesbyrd om det vi har i vente ikke som noen regel for livet. Midt i en verden av mye vondt får vi se tegn på Guds nærvær - og oppleve undere som trøst, og som glimt av Guds makt og herlighet. Før vi går mer inn på det vonde, skal vi se nærmere på det lille barnet. Sårbarhet - en skapergave Vi skal nå se på noe av det som kjennetegner det lille barnet, nemlig sårbarhet. Susan Scwartz Senstad 2 sier om sårbarheten at den er en tilstand uten forsvar eller panser og dermed det nærmeste vi kommer den opprinnelige kjernen i oss selv. Sårbarhet er en form for avkleddhet: å være i kontakt med sitt sanne selv, behov, savn, lengsel, styrke eller svakhet. Scwartz Senstad er opptatt av at vi lett ser på sårbarheten som noe negativt: Den forbindes ofte med en skamfull blottstillelse av svakhet, en avdekking av det vi ikke ønsker at andre skal få se. I virkeligheten er sårbarhet en skapergave som vi kommer til verden med, en mottakelighet for å bli elsket og tatt vare på. Dersom det lille barnet ivaretas i forhold til grunnleggende behov, er det av naturen åpent og tillitsfullt. Sårbarheten er en form for nakenhet der barnet viser fram seg selv, sin kropp, sine følelser, behov og reaksjoner. Barnet skammer seg ikke og gjemmer seg ikke. Et barn kan oppleve vonde ting uten at det tar skade i sin tillit og åpenhet. Det avgjørende er om barnet blir ivaretatt i forhold til det som gjør vondt: at det blir sett, støttet og trøstet. Da kan barnet uttrykke hvordan det har det, og må ikke gjemme bort følelsene sine. Et barn som blir anerkjent og bekreftet, får også utviklet en medfølelse med andre levende skapninger både mennesker og dyr. Den nå avdøde danske filosofen og teologen Knud E. Løgstrup 3 er særlig opptatt av hvilket ansvar sårbarheten gir oss voksne, særlig i forhold til barn. Nettopp fordi barn er så åpne og tillitsfulle, kan de bli såret og skadet. Løgstrup snakker om noe han kaller grunnsituasjonen i menneskelivet, at vi har hverandres liv i våre hender. Vi er utlevert til hverandre. Særlig er barnet utlevert til den voksne, noe som vi skal se at også gjelder trosformidlingen. Når barnet lukker seg Dersom barnet ikke blir sett og trøstet når det opplever noe vondt, kan det lukke seg på forskjellige måter. Barnet opplever et tillitstap som kan gi seg flere uttrykk: ikke å stole på noen, ikke snakke om det som er vanskelig, ikke trenge noen, ikke føle, ikke gi seg hen, klare seg selv. 2 Artikkel i Omsorg: Smertens verdi Løgstrup K. E. Den etiske fordring. Gyldendal, København

4 Barn og unges livsvirkelighet I notatet som jeg innledet med å sitere fra, forteller studenten også om hvordan hun som liten hadde en stor tillit til Gud, en tillit som ble borte da livet ble vanskelig. Hun ba mye og trodde at Gud ville hjelpe henne ut av det vanskelige. Men det gjorde han ikke. Det vonde fortsatte å være like vondt noe som førte til at hun mistet det fortrolige forholdet til Gud. Når det gjaldt andre mennesker, betrodde ikke studenten seg til noen om det som var vanskelig hjemme. Ingen kunne heller se det på henne at hun hadde det vondt. Dermed ble det ekstra smertefullt at det var som om Gud ikke brydde seg han som visste og kunne alt. Ut fra det hun skriver i sitt refleksjonsnotat, virker det heller ikke som om hun har hørt noe om Gud i sitt miljø som kunne hjelpe henne. Også i forhold til Gud kan barnet og den unge bli lidende, slik denne studenten ble det. Man kjenner seg ikke lenger som Guds barn. Skuffelsen over Gud gjør at man stenger av følelser og behov det er som om de ikke eksisterer. Kanskje får man isteden en tjeneridentitet: Man tar et altfor stort og alt for tidlig ansvar i Guds rike slik barn som vokser opp med sviktende foreldreskap ofte gjør det i familien sin. Deres egne behov for omsorg er fortrengt, og Gud er blitt en slags arbeidsgiver. De er blitt forstrukne barn og unge samtidig som alt kan se bra ut på utsiden. Andre igjen opplever først og fremst en forlatthet i forhold til Gud noe som kan gi dem en oppfatning av at det er dem det er noe i veien med. På et senere tidspunkt kan det likevel komme i gang en utvikling der invitasjonen til Jesus om å bli som barn igjen, får stor betydning men langt fra alle opplever det. Det er vårt ansvar som voksne at ikke barn får med seg forestillinger om Gud som ikke holder. Når vi arbeider med trosformidling, er det viktig å reflektere over hvilke livsbetingelser barna og de unge lever under. På overflaten kan det se ut til at alt er kjekt og greit. For noen er det også slik. Samtidig kan vi være sikre på at flere lever under vanskelige forhold av et eller annet slag. Det kan være problemer knyttet til for eksempel sykdom, skilsmisse eller rusproblemer i hjemmet. Eller det kan dreie seg om personlige problemer av ulik karakter. Hva angår det siste, tror jeg at vi er mer oppmerksom på slike forhold når det gjelder ungdom enn når det gjelder barn da ungdomstiden er kjent for å være en vanskelig tid for mange. Med dette mener jeg ikke at vi innenfor trosopplæringen skal være opptatt av diagnoser eller kategoriseringer av barn og unge og deres familier. Det jeg er opptatt av er at tro og liv henger sammen, og at vi må ha et bevisst forhold til den oppvoksende generasjonens livsvirkelighet. På et generelt grunnlag kan vi tenke gjennom hva vi vet om barna og de unges tilværelse ut fra blant annet lokalkunnskap og erfaringer vi har gjort oss på andre måter for eksempel i kontakt med skole og barnehage. En slik bevisstgjøring vil gjøre noe med det vi tilrettelegger og formidler og styrke lydhørheten for det barnet og den unge gir signaler om. SNAKKE SANT OM GUD OG LIVET Det er vondt når barn mister tilliten til Gud. Jeg har møtt mange som forteller om et slikt tillitstap. Teologen Helene Horsfjord 4 kaller et slikt tap av tillit for en religiøs skade. Hun sier samtidig at skaden ikke er nødvendig selv om barnet opplever vonde ting. Isteden bunner den i en utilstrekkelig trosformidling. 4 Når sannheten ikke er sann. Tidsskrift for sjelesorg 4/1999

5 Religiøse skader Dersom barn får religiøse skader, har vi ikke snakket tilstrekkelig sant om Gud, sier Horsfjord. Det er altså ikke det vonde i seg selv som medfører tillitstapet overfor Gud, men måten vi har snakket om Gud på. Det forkynnes for eksempel at Gud er god, kjærlig og allmektig, og at han ser og vet alt. Dersom det ikke sies noe mer, kan det bli ubegripelig for barnet at Gud ikke griper inn og hjelper når det skjer noe vondt. Barnet har jo lært å be til Gud om alt som er vanskelig. Når hjelpen uteblir, kan barnet tro at det ikke fortjener å få hjelp eller at Gud ikke bryr seg om det. Trosformidlingen må ta opp at det skjer mye vondt i verden som Gud ikke vil skal skje. Mennesker har fri vilje til både godt og ondt. Vi forstår ikke hvorfor Gud har skapt verden slik at mennesker kan være onde selv om Gud ikke ønsker det. Men det er viktig for barn å vite at slik er det. Bibelen forklarer heller ikke hvorfor Gud har skapt en verden der foreldre kan bli syke og dø fra barna sine og der mye annet smertefullt også kan skje. Det vonde i tilværelsen hører med til Gud og livet som mysterium. Vi må snakke med barn om det gåtefulle ved Gud og det vonde slik at ikke tilliten til Gud er basert på noe som kan briste. Troen er ingen vei utenom det som er vanskelig, noe det kan være veldig vanskelig å ta innover seg særlig når det gjelder barn. For ikke å bidra til religiøse skader, må vi ta et oppgjør med bønner, sanger og bøker som sier noe annet enn det som er sant. Det er vårt ansvar som voksne at ikke barn får med seg forestillinger om Gud som ikke holder. Det må ikke være slik at troen er mest holdbar for de som har det enklest i livet. Jesus brydde seg jo spesielt om de som hadde det vanskelig. Foto: Anna Berit Føyen Det forkynnes for eksempel at Gud er god, kjærlig og allmektig, og at han ser og vet alt. Dersom det ikke sies noe mer, kan det bli ubegripelig for barnet at Gud ikke griper inn og hjelper når det skjer noe vondt. 5

6 Åpenhet og undring Studenten som jeg presenterte innledningsvis, forteller at hun som barn sluttet å inkludere Gud i hverdagen sin. Kanskje kunne noe blitt annerledes dersom trosformidlingen hadde lagt større vekt på hvordan Gud er tilstede selv om livet er vanskelig. Kanskje kunne hun lært bønner og sanger som bekrefter Guds nærvær, trøst og hjelp i det vonde. Kanskje kunne hun få høre at det går an å bli skuffet over Gud og oppleve at han blir borte. Det er ikke svarene her som er viktige, men å få et språk for hvordan ting oppleves og forstå at man ikke er alene om opplevelsen. Alf Kjetil Walgermo har skrevet boken Mor og far i himmelen. 5 Boken er utformet som en bønn fra Marie til Gud. Begge hennes foreldre døde i en trafikkulykke. I anledning boken blir Walgermo intervjuet i avisen Vårt Land under overskriften Ingen tenker så mye på Gud som barn. 6 Kanskje kan vi voksne glemme at det er slik som Walgermo her framhever, at barn er svært opptatt av Gud. Særlig kan barn få mange tanker om Gud når noe gjør vondt. Da er det viktig å kunne undre seg sammen en undring som gir rom for at Gud kan møte barnet i det vonde. Å la barna møte Jesus gjennom de mange bibelfortellingene om ham, vil også kunne bety mye: la dem oppdage at Jesus også hadde det vondt, at han snakket om Gud som sin pappa, at han brydde seg om alle mennesker, at han tok imot de små barna og velsignet dem. Med sin spalte På skråss i Aftenposten er Simon Flem Devold Norges viktigste sjelesørger for barn. Til ham skriver barn om alt de undrer seg over og lurer på når det gjelder Gud. Mange sier at det de forteller har de aldri sagt til noen andre. I et intervju 7 forteller Simon at det spørsmålet han oftest får, er: Hvis Gud er allmektig, hvorfor er verden da så grusom? Simon sier at han kjenner smerten bak spørsmålet. Han forteller også at han utfordrer alle barn til å rette spørsmålet direkte til Gud. Bibelen er full av mennesker som går i rette med Gud, sier han. Når trosformidleren utfordres Det er ikke bare barn og unge som blir utfordret av det som har med Gud og det vonde å gjøre. Også vi voksne kan kjenne oss utfordret. Vi kan trenge å tenke gjennom egne forestillinger om Gud: Hva har vi selv med oss når det gjelder Gud og det vonde? Er det noe vi må se på med et nytt blikk? Selv har jeg i flere sammenhenger opplevd meg utfordret når det gjelder mine gudsbilder. Det er ikke svarene som er viktige, men å få et språk for hvordan ting oppleves - og forstå at man ikke er alene om opplevelsen. Foto: Camilla Orten 5 Cappelen Damm Spalten Min Tro i avisen Vårt Land, mars 2009

7 Som ganske nyutdannet sosionom arbeidet jeg i en ungdomspsykiatrisk institusjon innenfor Kirkens Bymisjon. 8 Her ble jeg sammen med en kollega, bedt om å starte en kristen samtalegruppe som vi kalte Nikodemus. Utgangspunktet for hver samling var en bibelfortelling om Jesu møte med et eller flere mennesker. Vi utviklet også en form for samtalebønn der alle kunne bringe inn sine egne bønneemner. Foto: Camilla Orten Det er ikke bare barn og unge som blir utfordret av det som har med Gud og det vonde å gjøre. Også vi voksne kan kjenne oss utfordret. For meg ble denne gruppen en helt ny erfaring. Fra starten av følte jeg meg på gyngende grunn da dette var noe helt nytt for meg. Men gruppeformen brakte opp ungdommenes egne erfaringer og spørsmål i brytningen mellom livet og forholdet til Jesus. Her måtte vi undre oss sammen da det var åpenbart at livet ikke ordnet seg på noen lettvinte måter. De unge hadde minst like mye å bidra med som oss voksne. Sammen ble vi kjent med Gud gjennom Jesu væremåte i møte med mange forskjellige slags mennesker og situasjoner. Vi snakket om hva Jesu vesen og væremåte betydde for oss. Vi snakket om hvordan han alltid brydde seg og var nær og at han visste hva det var å bli mobbet, trakassert, forlatt og ha angst. Jesus ble også en som styrket selvaktelsen til ungdommene og som gjorde dem mindre ensomme. For mange ble Jesus en venn i hverdagen og for livet. Les mere: Når glassflaten brister. Om brytningen mellom livet og troen av Torborg Aalen Leenderts, Verbum Forlag 2007 Gud og det vonde. Om tillit og tillitstap av Torborg Aalen Leenderts, Verbum Forlag Den gang Oslo Indremisjon 7

8 KOMPASS FOR TROSFORMIDLING Noe av det jeg er blitt opptatt av, er at vi kan trenge et kompass for trosformidling: noen enkle føringer som bevisstgjør oss på hvordan vi ivaretar tilværelsens smertedimensjon i møte med barn og unge. Kompasset 9 skal brukes i det terrenget den enkelte av oss befinner seg i. Kompasset Testen på en holdbar trosformidling til barn og unge kan være ( se under) Både i barnearbeid, konfirmantarbeid og annet ungdomsarbeid kan man anvende disse eller lignende føringer på det man sier, på holdningene sin og på det man konkret gjør og legger til rette for. Det dreier seg om en bevisstgjøring som etter hvert vil bli en vane. Nettopp fordi de vanskeligheter som barn og unge strever med, ikke er synlig for andre, er en slik holdningsbearbeiding viktig. På en tydeligere måte enn tidligere forutsetter man at også det vonde er en del av barns og unges livsvirkelighet. Kompass for trosformidling: Om den står i forhold til barnets og den unges utviklingstrinn Om den bygger opp under barnets og den unges naturlige evne til medfølelse og solidaritet Om den er troverdig i perioder av livet der barnet og den unge har det vanskelig Om den fungerer overfor de barn og ungdom som har den tyngste bagasjen, en bagasje som kan være skjult Om den danner grunnlag for en trygg relasjon til Gud slik han har åpenbart seg i Jesus 9 Torborg Aalen Leenderts: Når glassflaten brister, Verbum Forlag, Torborg Aalen Leenderts: Gud og det vonde, Verbum Forlag, høsten Plan for trosopplæring GUD GIR - VI DELER, Kirkerådet, 2010

9 Et bevisst forhold til Bibelen Et av de områdene der jeg har vært opptatt av kompasset, er i forhold til fortellinger fra Det gamle testamentet. Dette testamentet er en samling veldig ulike tekster skrevet over et tidsrom på flere hundre år. Det inneholder et mangfold av gudsbilder, fra den trøstende moren til en krigergud som viser seg som voldelig og hevngjerrig. Noe av det første barn stifter bekjentskap med i tradisjonell trosformidling, er fortellingen om Noahs ark. Her angrer Gud på at han skapte menneskene. Gjennom storflommen sørger han for at alle dør unntatt Noah og familien hans. En liten jente spurte moren sin da hun fikk høre denne fortellingen: Mamma, hvis vi hadde levd da, hadde vi også druknet? Når vi ser på trosformidling til barn generelt, er det faktisk slik at skapelsesberetningen der Gud velsigner mennesket, er kommet i skyggen av beretningen om Noah og arken. I boken Gud og det vonde. Om tillit og tillitstap 10 skriver jeg om viktigheten av å ha bibelkunnskap i betydningen: vite hva slags bok Bibelen er ikke bare hva som står der. Det er naturlig at vi som trosformidlere har ulike bibelsyn. Men vi trenger å være oss vårt eget bibelsyn bevisst. Ikke minst trenger vi å tenke gjennom hvilke bibeltekster vi presenterer for barna, i hvilken form og ikke minst: med hvilket mål. Jeg har ofte hørt følgende innvending når det gjelder kritisk nytenkning omkring gammeltestamentlige bibelfortellinger til barn: Men vi må jo være tro mot Bibelen. Vi kan ikke skjule det som står der. Til det er det å si at det aktuelle utvalg av fortellinger fra Det gamle testamente ikke først og fremst dreier seg om å være tro mot Bibelen, men mot tradisjonen. Bibelen rommer svært mye som er utelatt i den tradisjonelle formidlingen både på godt og vondt. Det er konge- og heltetradisjon som først og fremst er formidlet, ikke klage- og profettradisjonen som er en tradisjon med mye trøst og omsorg for de svake. Jeg sier ikke at man ikke kan bruke en del av de tradisjonelle fortellingene, men at man må ha et bevisst forhold til hvorfor og hvordan man bruker dem gjerne i tråd med kompasset. Barn tåler mer enn vi tror Om forholdet mellom barn og Det gamle testamente har jeg ofte hørt følgende påstand: Barn tåler mer enn vi tror. Når jeg hører denne påstanden lurer jeg på hvilke barn som tåler mer enn vi tror? Jeg lurer også på hva de tåler som vi ikke tror at de tåler. Jeg tenker for eksempel på landeplagene i Egypt og dødsengelen som drepte de førstefødte guttebarna til egypterne. Min erfaring er at de barna som best tåler de mest brutale fortellingene fra Det gamle testamente, er de som har trygge hjemmeforhold. For dem som ikke har det slik, kan deler av det som formidles kjennes truende: Hvordan er Gud egentlig? Hvordan ser han på meg? Jeg har også hørt bibelfortellingene bli sammenlignet med eventyrene som jo barn elsker: Her er det jo mange slemme og onde, hvorfor ikke i Bibelen også? Til det er det å si at i eventyrene er det helt klart hvem som er onde og hvem som er gode og hvem barna skal være på parti med. Det som gjør det vanskelig i forhold til Det gamle testamente er at man får inntrykk av at det er Gud som drukner nesten alle mennesker i storflommen og som dreper alle førstefødte guttebarn i Egypt. Argumentet om at barn har stor toleransegrense fordi de ser så mye fælt på TV holder heller ikke. Trosformidling handler om gudsbilde og gudsrelasjon ikke om underholdning. Det er dessuten viktig å ta hensyn til barn i utsatte livssituasjoner, noe som også kommer fram i kompasset. Hva trenger barna? Istedenfor å snakke om hva barn tåler, må vi spørre oss selv om hva barn trenger slik vi gjør i andre sammenhenger som angår barn. Da påtar vi oss det ansvaret vi har som voksne. Vi må hente fram relevant kunnskap om Bibelen som hellig og historisk bok. Og vi må hente fram relevant kjennskap om barnet, dets livsvirkelighet og utvikling. Målgruppen for trosformidling er alle slags barn fra alle slags hjem noe som samsvarer med Den norske kirkes nye trosopplæringssatsning og intensjonene her. 11 9

10 Dømmekraften vår Det er ikke enkelt å bryte med det konvensjonelle. For mange av oss stikker det dypt at vi skal være tro mot tradisjonen og mot autoritetene noe vi også ofte skal. Det jeg er opptatt av er den blinde lydigheten den som svekker vår egen kritiske sans. Vi må reflektere over det vi bringer videre ta aktivt stilling til det. Noe av det som kan hjelpe oss er dømmekraften vår. Vi må se på tradisjonen med et friskt og kritisk blikk. Det å være kritisk er ikke å være negativ, men å utvikle sin personlige dømmekraft. Også vår åndelige dømmekraft er det viktig å styrke. Den representerer ikke noe annet enn den fellesmenneskelige dømmekraften men noe mer: Det dreier seg om bevisst å lukke Gud inn i de vurderinger vi gjør og be om mot til å stå opp for det vi selv mener er rett. En slik kritisk evne handler om et samspill mellom intuisjon, samvittighet, forstand, livserfaring, fagkompetanse, tro/livssyn. Betydningen av det relasjonelle Når alt dette er sagt, vil jeg framheve at trosformidling ikke minst handler om relasjoner. Noe av det viktigste for barn og unge er den gode atmosfæren som trosformidlingen foregår i at de voksne er glad i både dem og Jesus. At det forholder seg slik, kommer tydelig fram når man lytter til menneskers troshistorie fra oppveksten. Det med atmosfære er også noe av bakgrunnen for at vi som voksne kan være veldig glad i både sanger, bønner og fortellinger som isolert sett kan trenge et kritisk blikk. Jeg vil også nevne en annen viktig side ved det relasjonelle: Tidligere var det vanlig å tenke at de voksne var modell på gudsbildet: man skulle være forsonlig, kjærlig og tålmodig slik Gud er. I dag er man vel så opptatt av at vi voksne er modell på gudsrelasjonen, på det å ha et personlig og levende forhold til Gud: trenge tilgivelse og trøst og være ærlig, åpen og fortrolig overfor Gud i både godt og vondt. Det vil variere fra situasjon til situasjon hva som særlig utfordres av de dimensjonene jeg her skisserer dimensjoner som henger sammen med hverandre. Dømmekraften er summen av det beste i oss inklusive hvordan vi åpner oss for Den hellige ånds veiledning. Fordi barn er så avhengige av oss voksne og fordi det ligger så stor makt i å være trosformidler, har vi et ansvar for å bruke vår kritiske sans ikke gå ukritisk i gamle spor. Jeg har møtt trosformidlere som har fortalt at de har formidlet ting til barna som skurret for dem selv. Men de tenkte at det måtte være slik som de ansvarlige hadde lagt til rette for. Dermed tok de ikke et oppgjør med det de selv ikke syntes var god nok formidling. Foto: Anna Berit Føyen Det gjør særlig inntrykk at Jesus kjenner hver enkelt av sauene personlig - og at han kan navnene på alle.

11 KJÆRLIGHETENS EVANGELIUM Jeg vil avrunde dette heftet med å vise til en trosopplæring som ivaretar barns undring og åpenhet på en spesiell måte: Den gode hyrde katekese. Katekesen har også vist seg å få stor betydning for ungdom og voksne. Det dreier seg om en tilnærming med fokus på Guds kjærlighet. Den springer ut fra arbeidet til den italienske pedagogen Maria Montesorri og ble videreutviklet i miljøet rundt Montessoris medarbeidere, blant andre pedagogen Gianna Gobbi og bibelforskeren Sofia Cavaletti i Roma. 12 Måten evangeliet formidles på i denne trosopplæringen, taler rett inn i barns undring og åpenhet, deres forestillingsevne og intuisjon. Katekesen er utviklet i et nært samarbeid med barn. Den er utbredd over store deler av verden. Den omfatter barn under alle livsvilkår, gatebarn, sigøynerbarn, barn fra fattige og rike familier, barn som bor på landet og i byer. Katekesen handler om hvordan barn kan føres inn i en bevisst kjærlighetsrelasjon til Gud og vite at han er der sammen med dem uansett hvordan livet er. Det er Gud som inviterer barnet inn i denne relasjonen, der barnet både kan gi og motta kjærlighet. I fokus for utformingen av katekesen, står barnets egenskaper som vi alle har bevart innerst inne og som er Guds bilde i oss. Små barn er ikke bare preget av en evne til åpenhet og undring som vi tidligere har vært inne på. De har også evnen til å involvere seg i det som skjer med hele seg. Og de har evnen til å se virkeligheten. De oppdager ikke bare det synlige og det man kan ta og føle på. Barn har evnen til å sanse livets dybder de tar til seg det som ligger bak og under det konkrete. Det er viktig for barn å forstå hvor dyrebare de er i Guds øyne. Sentralt i katekesen står ordene i Jesaja: Jeg har kalt deg ved navn, du er min.. Fordi du er dyrebar i mine øyne, aktet høyt og elsket av meg. 13 Barns verden og livsvirkelighet er ikke alltid enkel. Katekesen legger vekt på at trosformidlingen skal hente fram evangeliets veldige fylde av godhet, kjærlighet, livskraft og livsmot. Når barna blir kjent med Guds kjærlighet, blir de veldig glade. Cavaletti forteller også hvordan gleden er aller størst hos de barna som lever under utrygge forhold der deres emosjonelle behov, og behovet for tilhørighet, ikke blir tilstrekkelig dekket (2009). Bilde av Gud som Den gode hyrde er sentralt, både i Det gamle og Det nye testamente. Man finner bilde i katakombene i Roma blant forfulgte kristne. Bildet dreier seg om Guds beskyttende kjærlighet. Det handler ikke om en beskyttet tilværelse. Det dreier seg om at Gud beskytter sin kjærlighet til oss og vår relasjon til han. Gjennom hele katekesens historie har Jesu lignelse om Den gode hyrde vakt spesiell oppmerksomhet hos barna. Det gjør særlig inntrykk at Jesus kjenner hver enkelt av sauene personlig og at han kan navnene på alle. Barna blir også veldig opptatt av hvordan Jesus går ut og leter etter den ene sauen som har gått seg vill og satt seg fast. Ikke minst gjelder det de barna som har det vanskelig og som føler seg ensomme. I katekesen er man opptatt av å hjelpe barna til å bevege seg inn i bønnens verden, en indre tilstand der hjertet vender seg mot Gud for å lytte til og besvare kjærlighetens nærvær. Det blir framhevet at den stillheten barna trenger, ikke er den stillheten de blir pålagt utenfra, som i et klasserom. Det er en stillhet som kommer innenfra når forholdene legges til rette. Denne stillheten gir både kroppen og sinnet en avslappet ro. Barna tar imot den som en gave. Jeg tenker på hvilken betydning det vil få at man som barn blir fortrolig med bønn som en måte å falle til ro på: være sammen med Gud og motta hans kjærlighet i en atmosfære av tilstedeværelse og fred. 12 Tre sentrale bøker foreligger i norsk oversettelse: Den gode hyrde og barnet. En vandring i glede. (Cavaletti/Gobbi m fl 2005); Barnets religiøse potensial (Cavaletti 2009); Barnets religiøse potensial i alderen 12 år (Cavaletti 2011) Kan bestilles fra utgiver Inger Marit Brorson, Hoffsjef Løvenskioldsvei 23 B, 0382 Oslo eller 13 Jesaja43,1 og 4 11

12 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Medvirkning OM Filosofiske samtaler OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Barnet og Gud OM Det utsatte og det lidende barnet OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Frivillige OM Inkludering KPF Kristent Pedagogisk Forum

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Anna Berit Føyen tema nr 10 Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv Av Helga Fykse 1 Dagene går utrolig fort! Og dagene de fylles fort! Vi er opptatt

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 5 Frivillige Av Helga Fykse 1 F FOR FRIVILLIGE Uten frivillige stopper arbeidet blant barn og unge i menigheter og forsamlinger. Alvorlig

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Barns religiøse utvikling

Barns religiøse utvikling O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 8 Barns religiøse utvikling Av Odd Ketil Sæbø 1 5-åringen ligger våken utover kvelden. Han får ikke sove. Når jeg spør hva han tenker

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. 56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer