Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug

Transkript

1 Gro Wollebæk LÆVILDIG Spire GØ GUL G schehoug

2 Innhold Gro Wollebæk Mona Vilberg grønn aturfag for småskoletrinnet Gro Wollebæk Gul Spireaturfag for småskoletrinnet Her finner du ekstra kopieringsark tilknyttet arbeidsbøkene Spire grønn og Spire gul. Kopieringsarkene ligger i kronologsk rekkefølge i forhold til temaene i bøkene. G schehoug G schehoug Spire grønn Spå om årstidene Hva spiser musa? Ordjakt Snøstafett Det spirer! Jorda Bli en astronaut ngelsk ordkjede / orddomino Differensierte lesetekster Spire gul Her kommer flere kopierongsoriginaler tilknyttet arbeidsboka Spire gul. (Dokumentet oppdateres fortløpende i løpet av høsten 2014). Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

3 Spå om årstidene 1) Fargelegg overskriftene i spåen: HØST = OSJ SOMM = GUL VIT = BLÅ VÅ = GØ 2) Klipp ut spåen langs ytterkanten. Brett til en spå. 3) Spå hverandre. Hvem klarer å svare riktig på flest spørsmål? Høst Hva skjer med bladene om høsten? Hvor mange armer har en snøkrystall? Vinter Hva holder dyra på med om høsten? Bladene skifter farge og faller av. Dyra feter seg opp og samler mat til vinteren. Snøkrystaller har 6 armer. Desember, januar og februar Kan du vintermånedene? Hva gjør dyra i skogen om sommeren? Dyra passer ungene sine. Om sommeren er det varmt. Planter og blomster spirer og gror. Trekkfuglene kommer tilbake. Hva skjer med planter og trær om våren? Sommer r det kaldt eller varmt om sommeren? Hvem kommer flygende tilbake om våren? Vår Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

4 Hva spiser musa? Hjelp musa å finne veien til maten sin. Hvilke bokstaver finner du på veien? Hvilket ord blir det? Ø T T S n liten mus veier omtrent 10 gram. Hver dag må musa må spise like mye som den veier. Bruk en vekt og finn ut hvor mange nøtter det er. Tegn eller skriv antallet. Hvor mye veier du? Tenk om du måtte spise så mye hver dag! Skriv eller tegn på et ark hva du spiser på en dag. Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

5 V J L B J Ø P Å V M Q Å M V X L Z B K Å V Y G B J W P Å T L P D K L Ø Y U T Å G S I V T V U J Ø B H Ø F F S Ø I M Æ T H I P S T F L C I D Y I O I W M U S B ODJKT Her gjemmer det seg 10 ord. Klarer du å finne dem? YDD BOKSTV Hvilket dyr skjuler seg i bokstavene? Skriv dem riktig på linjen og sett strek til riktig dyr. ØJB H V ØTTKJISM SØ VIT UGL BK MUS MT ØTT LG BJØ V Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt Ordjakt

6 Snøstafett Klipp ut og laminer kortene. Slik kan kortene brukes: 1) LOTTO: Spill to og to. Legg kortene med baksiden opp. Finn ord og bilde som passer. Differensiering: levene må svare på ett eller to spørsmål for å beholde kortene. Snu kortene igjen hvis svaret ikke er riktg. Turen går til nestemann. 2) STFTT/OPPDGSLK (ute): levene jobber to og to. Læreren trekker et kort og leser oppdraget høyt. Oppdragene kan utføres på tid, eller ved at gruppene kommer på henter nytt oppdrag etterhvert som de blir ferdige. SØ Oppdrag: Lag engel i snøen mens du sier minst tre ord som begynner på SØ... Spørsmål: 1) Hva er snø laget av? 2) Hvor mange ord har samene for snø? SØLYKT Oppdrag: Lag en snølykt med 20 snøballer. Spørsmål: 1) Hva er en snølykt? 2) Hvilke vokaler finner du i ordet snølykt? SØBLL Oppdrag: Lag en kjempestor snøball og lag en bitteliten snøball. Spørsmål: 1) Hvordan lager man en snøball? 2) Hvilken form har en snøball? SØM Oppdrag: Lag en liten snømann og gi den et navn. Spørsmål: 1) Hvor mange bokstaver er det i ordet snømann? 2) Hvor gammel kan en snømann bli? SØKYSTLL Oppdrag: Bruk fantasien og lag snøkrystaller av pinner eller kvister. Spørsmål: 1)Hvor mange armer har et snøkrystall? 2) Finnes det to like snøkrystaller? Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

7 Det spirer! Hva trenger plantene for å spire? Skriv ordene.? Skriv løsningsordet: Hvilken tann kan du ikke tygge med? svar: løvetann Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

8 Jorda Hvilket svar er riktig? Sett kryss. Jorda bruker: Jorda er en: Jorda får varme fra: 265 dager rundt sola. stjerne månen 365 dager rundt sola. 100 dager rundt sola. måne planet sola peisen Sudoku Klipp ut de fire rutene nederst og lim dem på riktig plass.???? Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

9 Bli en astronaut! Samarbeid i klassen om å male eller tegne en stor måne. Heng den opp på veggen. stronautene kan plasseres på månen eller svevende i verdensrommet rundt månen. Tegn eller lim inn et bilde av deg selv i hjelmen. Hvilket land kommer astronauten fra? Tegn flagg og fargelegg astronauten. Klipp ut og heng den opp. Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

10 ngelsk ordkjede/orddomino rk 1/2 Til læreren: Kopier arkene med ordkort. Laminer og klipp ut kortene. Kortene kan brukes på følgende måter: 1) Ordkjede/ordsirkel: Dette er en muntlig aktivitet som kan gjennomføres i hel klasse. Velger man å ha mindre grupper på 5-7 elever, kan man kopiere opp flere brett og klippe ut. Hver elev får ett eller flere kort hver. Ordkjeden kan starte med hvilket som helst kort. Øv inn strukturen med elevene i forkant. n elev starter og sier: «Hvem har rev?» Da må eleven som har bilde av reven si: «I have FOX». Denne eleven fortsetter ordkjeden ved å si videre: «Hvem har LG?». leven som har bilde av elgen sier: «I have MOOS». Slik fortsetter det til ringen er sluttet: Den som startet ordkjeden, vil også være den som avslutter den. Del ut kortene på nytt i ny rekkefølge slik elevene får prøve flere ord. Vil dere ha en kortere ordkjede kan dere fylle ut den tomme spillebrikken med annen illustrasjon og annet ord. 2) Orddomino: To eller tre elever deler ordkortene mellom seg og blir enige om hvem som legger ut første kort. Hvis kortet med ordet rev blir lagt ned, skal den som har bilde av reven si det engelske ordet og legge kortet sitt inntil ordet rev. Fortsett til alle kortene er lagt i en lang rekke hvor ord og bilde passer sammen. FUGL ØTT BIS FLOW G HØST ÅSTID SSOS SMI SM BLOMST UT FUIT FUKT BÆ BID B VIT I MOOS FOX MOUS BJØ LG V UTUM SØ WIT KLD SOW Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

11 rk 2/2 ngelsk ordkjede /orddomino Følg instruksjonen på ark 1. I VÅ COLD T JOD WM MÅ KOPP SPCSHIP S HD MU ØY MOUTH OS HJ HJT Ø HT Y FOT HÅD BODY FOOT OMSKIP MOO TH SU SOL VM MU MUS LUG BI ST SPIG SUMM SOMM LOUGS Spire grønn Kopieringsoriginal G schehoug kopiering tillatt

12 Differensierte lesetekster Her finner du tekster til elever som trenger større leseutfordringer. Tekstene er litt mer utfyllende, har flere setninger og vanskeligere ord. Ta kopi av den aktuelle teksten og lim over leseteksten i elevboka. Side 2 Årstidene I orge har vi fire årstider. De heter høst, vinter, vår og sommer. Om høsten er det mye regnvær. Vinteren har snø og kuldegrader. Om våren kommer varmen og da spirer plantene. Sommeren gjør mange glade. Da er det sommerferie og varmt vær. Side 5 Høsten er her! Det regner mye om høsten. Trærne får fine farger om høsten. Om høsten vokser det frukt og bær på busker og trær. oen planter lager frø eller nøtter om høsten. Side 6 Høst i skogen Dyra finner mye deilig mat i skogen om høsten. oen dyr må samle inn mat til vinteren. Bjørn, flaggermus, pinnsvin, hoggorm, salamander og bjørkemus går i dvale. Det betyr at de sover hele vinteren. Side 9 Vinteren Om vinteren er synker temperaturen. Det blir kaldt ute. Desember, januar og februar kaller vi for vintermåneder. år det blir vinter skifter hare, rype og ekorn farge på pelsen. Da kan de lettere gjemme seg i snøen. Snøen gjør at dyra må lete mye etter mat. lle blomstene visner, men røtter og frø ligger og venter på våren. Del 3 Differensierte lesetekster Spire grønn veiledning 67

13 Side 10 Snø Snø er vann som har frosset. Det begynner å snø når det er kaldere enn 0 grader. Snøflak er mange snøkrystaller som henger sammen. t snøkrystall har alltid seks armer, og ingen snøkrystaller like. Snø smelter når temperaturen stiger. Side 13 Vår år våren kommer stiger temperaturen. Snøen smelter og lager små bekker og sølepytter. Planter og blomster spirer om våren. Trærne får nye blader. Kanskje du har fått ny sykkel? Side 14 Vakn opp! år sola varmer om våren, våkner dyr og insekter til liv. oen dyr våkner etter flere måneder i dvale. Våren er en travel tid for dyr og fugler. Dyra får unger, og fuglene bygger rede og legger egg. Side 17 Det kryr! Skogsmauren bor i maurtue. Maurtuer kan bli veldig store. Dronningen legger mange egg som arbeidermaurene passer på. ggene klekkes og blir til larver. De spiser seg store og tykke, og når larvene er store nok, pupper de seg og forvandles til maur. Side 21 Jorda Jorda er en planet. Jorda er en stor kule i verdensrommet. Jorda får lys og varme fra sola. Sola er en stjerne. Jorda bruker ett år rundt sola. Det er 365 dager i ett år. år det er dag i orge er det natt i ustralia. år det er natt i orge er det dag i ustralia. 68 Spire grønn veiledning Del 3 Differensierte lesetekster

14 Side 22 Månen er en refleks! Det er sola som lyser opp månen. Månen kan ikke skinne uten at sollyset treffer den først. oen ganger er månen stor og rund. Det kaller vi en fullmåne. oen ganger ser vi bare halve månen. Det kaller vi en halvmåne. Månen går i bane rundt jorda. Det tar en måned å komme rundt. Side 23 Urettferdig! eil rmstrong var førstemann som gikk på månen. Det skjedde i Han reiste til månen sammen med to andre astronauter. De het Buzz ldrin og Michael Collins. omskipet het pollo 11. Collins måtte passe på romskipet mens de to andre samlet steinprøver. De plantet også et amerikansk flagg på månen. Det står der fortsatt. Side 29 Sansene Vi har fem sanser. Du kan se, lukte, høre, smake og føle. Det er hjernen som forteller hvilken sans vi skal bruke. Hjernen forteller også hva vi synes om smaker, lukter og lyder. Mennesker sanser ting forskjellig. Det noen synes smaker godt, synes andre smaker dårlig. Vi bruker sansene hele tiden uten at vi tenker over det. Hvilke sanser har du brukt i dag? Side 30 Organer Inni kroppen vår finnes mange ulike organer. lle organene har hver sin spesielle jobb. Hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Lungene puster vi med. Hjernen gir beskjed til kroppen hva den skal gjøre. Beskjedene går lynraskt gjennom nervene. ervene er overalt i hele kroppen. ervene sender signaler tilbake til hjernen din som forteller deg om noe er kaldt, varmt, vått, tørt, surt, salt eller søtt. Del 3 Differensierte lesetekster Spire grønn veiledning 69