Jerusalem, Samaria og jordens ender. Bibeltolkninger tilegnet Magnar Kartveit, 65 år, 7. oktober 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jerusalem, Samaria og jordens ender. Bibeltolkninger tilegnet Magnar Kartveit, 65 år, 7. oktober 2011"

Transkript

1 Jerusalem, Samaria og jordens ender Bibeltolkninger tilegnet Magnar Kartveit, 65 år, 7. oktober 2011

2

3 Jerusalem, Samaria og jordens ender Bibeltolkninger tilegnet Magnar Kartveit, 65 år, 7. oktober 2011 Knut Holter og Jostein Ådna (red.) Tapir Academic Press 2011

4 Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2011 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i«lov om opphavsrett til åndsverk», og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Grafisk formgivning og tilrettelegging: Type-it AS, Trondheim Omslag: Mari Røstvold, Tapir Akademisk Forlag Trykk og innbinding: AIT AS e-dit, Oslo Papir: Munken Lynx 90 g Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle og utgi gode læremidler og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og gir ut ca. 100 nye titler i året. Vi har basis i undervisnings- og forskningsmiljøet i Trondheim, men vi har forfattere fra fagmiljøer i hele landet. Våre viktigste produktområder er: Læremidler for høyere utdanning Fagbøker for profesjonsmarkedet Sakprosa for det regionale allmennmarkedet (regional kultur, historie og natur) Tapir Akademisk Forlag 7005 Trondheim Tlf.: Faks: E-post:

5 Innhold Introduksjon Knut Holter og Jostein Ådna: Hilsen til en kollega... Ole Chr. M. Kvarme: Hilsen til en venn Jerusalem Karl William Weyde: Høytidenes betydning for gammeltestamentlig historieskriving... Louis C. Jonker: Kronistens etter-eksilske lesning av Pentateukens genealogier... Jostein Ådna: «Fra Sion skal redningsmannen komme»: Resepsjonen av Jes 59,20 i Rom 11, Samaria Ursula Schattner-Rieser: Den samaritanske Pentateuken i lys av de pre- og protosamaritanske Qumrantekstene: Magna(r) cum Samaritano... Reinhard Pummer: Aleksander og samaritanerne hos Josefus og i samaritanske kilder Jordens ender Terje Stordalen: Jobs bok i «Midtens rike»: Til jordens ender for å forstå Jerusalems visdomslitteratur

6 6 Innhold Gunnar Magnus Eidsvåg: Hvor ble Septuaginta-oversettelsen av Tolvprofetboken til?... Kari Storstein Haug: «Dette handler jo bare om karma»: Thaitolkninger av Ordspråkene 11: Olivier Randrianjaka: Betyr chatta t «syndoffer»?... Marta Høyland Lavik: «På den tid skal dei koma med gåver til Herren over hærskarane, frå det høgvaksne og glinsande folket»: Afrikanske og afrikansk-amerikanske tolkingar av GT-tekstar om Kusj... Knut Holter: Hva i all verden skal vi bruke Jesaja 41:8 13 til? Noen refleksjoner om bibeltolkning og bibelbruk... Tabula Gratulatoria

7 Bidragsytere Gunnar Magnus Eidsvåg, doktorgradsstudent i Det gamle testamente, Misjonshøgskolen Kari Storstein Haug, førsteamanuensis i misjonsteologi, Misjonshøgskolen Knut Holter, professor i Det gamle testamente, Misjonshøgskolen Louis C. Jonker, professor i Det gamle testamente, University of Stellenbosch, Sør-Afrika Ole Chr. M. Kvarme, biskop i Oslo Marta Høyland Lavik, førsteamanuensis i Det gamle testamente, Misjonshøgskolen, og post.doc. ved Stavanger Universitetssykehus Reinhard Pummer, professor emeritus i religionsvitenskap, University of Ottawa, Canada Olivier Randrianjaka, lektor i Det gamle testamente, Lutheran Graduate School of Theology, Fianarantsoa, Madagaskar, og doktorgradsstudent i Det gamle testamente, Misjonshøgskolen Ursula Schattner-Rieser, dosent i arameisk og sammenlignende semittiske språk, Institut Catholique de Paris, Frankrike Terje Stordalen, professor i Det gamle testamente, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

8 8 Bidragsytere Karl William Weyde, professor i Det gamle testamente, Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo Jostein Ådna, professor i Det nye testamente, Misjonshøgskolen

9 Introduksjon

10

11 Hilsen til en kollega Knut Holter og Jostein Ådna Magnar Kartveit har alltid vært her på «misjonsmarka» i Stavanger i hvert fall fra den faglige opprustingen og oppgraderingen av Misjonsskolen til Misjonshøgskolen, med doktorgradsrett og akkreditering som vitenskapelig høgskole, tok til. Ansettelsen av Magnar i 1975 som stipendiat og lærer i Det gamle testamente og hebraisk var faktisk ett av de strategiske tiltakene for å få i gang prosessen med gradvis å bygge opp Misjonsskolen til å bli Misjonshøgskolen. Det har gått flere årtier, og bibelvitenskapens nestor ved Misjonshøgskolen fyller nå 65 år. I den anledning ønsker vi hans kolleger og venner å hedre ham med en artikkelsamling, et festskrift. Et festskrift skulle også passe ganske bra, for Magnar er nettopp en festlig kollega og venn. Han er en Ordets fortolker, men samtidig er han en ordets mester. Han har brukt et liv på å studere Ordet, samtidig som han leker med ordene. Stakkars den kollega som blir tildelt oppgaven å simultanoversette Magnars prekener eller forelesninger til engelsk, noe som selvfølgelig skjer fra tid til annen ved en høgskole med studenter fra tjue land. Her kommuniseres det på mange nivåer samtidig, og en stakkars oversetter må gjøre et utvalg. Det har vi for øvrig gjort i dette festskriftet også. Vi har gjort et utvalg av temaer, og det festskriftets artikler har felles, er ønsket om å reflektere rundt temaer Magnar har løftet opp gjennom sin lange innsats som lærer og forsker ved Misjonshøgskolen. Det første som kom til oss, var for øvrig boktittelen: Jerusalem, Samaria og jordens ender. Bibellesere og teologer vil her høre et ekko av en bibeltekst og av en urkirkelig misjonsstrategi. Bibelteksten er Apostlenes gjerninger 1,8, der Jesus sier til sine disipler at de skal være hans vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. I denne teksten reflekteres også en urkirkelig misjonsstrategi, slik vi kan lese om det utover i Apostlenes gjerninger; disiplene forble ikke i Jerusalem, men krysset stadig nye religiøse, etniske og politiske grenser. Magnar har som ingen annen levd et liv med Jerusalem, Samaria og jordens ender

12 12 Hilsen til en kollega i fokus. Det startet med Jerusalem. I doktorgradsarbeidet Motive und Schichten der Landtheologie in I Chronik 1 9 (Stockholm 1989) fra Uppsala, analyserer han ættelistene i 1. Krønikebok 1 9 og påviser Jerusalems sentrale plass i den kronistiske landteologien. Det fortsatte med Samaria. I mange år har han vært den ledende forskeren i Norge, og nå med det monumentale verket The Origin of the Samaritans (Leiden 2009) står han frem som en av de mest sentrale samaritanforskere internasjonalt, noe som blant annet viser seg ved at han for tiden er president i den internasjonale forskerorganisasjonen Société d Études Samaritaines. Hans virke har også vært relatert til «jordens ender»; som lærer ved Misjonshøgskolen gjennom tre fire tiår har Magnar utdannet nordmenn og folk fra hele verden til tjeneste i hele verden. Han opplevde også noe av den globale misjonsutfordringen på kroppen da han tilbrakte ett år i Hong Kong som misjonær og gjesteprofessor. Det første som kom til oss, var altså boktittelen: Jerusalem, Samaria og jordens ender. Dette festskriftet ønsker å reflektere noe av Magnars innsats for sitt fag og sin høgskole, og intet var da mer naturlig enn å samle noen kolleger fra Stavanger (Jerusalem -?), Oslo (Samaria -?), Madagaskar, Canada, Tyskland, Østerrike og Sør-Afrika (jordens ender -?) for å reflektere omkring Magnars faglige temaområder. Festskriftet innledes med hilsener fra bokens redaktører, kollegene Knut Holter og Jostein Ådna, samt fra studievennen Ole Christian M. Kvarme. Så følger elleve artikler under overskriftene «Jerusalem», «Samaria» og «jordens ender»: Jerusalem: Her skriver Karl William Weyde om høytidenes betydning for historieskrivingen i Det gamle testamente, Louis Jonker om kronistens bruk av slektslistene i Første Mosebok og Jostein Ådna om «Redningsmannen fra Sion» (Rom 11,26). Samaria: Her skriver Ursula Schattner-Rieser om den samaritanske Pentateuken og tekster fra Qumran, mens Reinhard Pummer skriver om Aleksander den store og samaritanerne i lys av Josefus og samaritanske kilder. Jordens ender: Her skriver Terje Stordalen om lesning av Jobs bok i Kina, Gunnar Magnus Eidsvåg om den geografiske konteksten for den greske oversettelsen av Tolvprofetboken, Kari Storstein Haug om thaitolkninger av Ordspråkene 11, Olivier Randrianjaka om oversettelse av det kultiske uttrykket «syndoffer», Marta Høyland Lavik om afrikanske og afrikansk-amerikanske tolkninger av gammeltestamentlige tekster om Kusj og Knut Holter om eksegetiske og kirkelige tolkninger av Jesaja 41. Sjangeren festskrift er ment å være mer enn et gratulasjonskort, selv om det i dette tilfellet overrekkes på jubilantens 65-årsdag. Festskriftet er en måte å hylle en kollega og venn på, gjennom de ulike artiklene og gjennom gratulasjonslisten bak i boken. Samtidig er festskriftet først og fremst et forsøk på å komme et skritt videre på de stier jubilanten har gått opp. Så også i dette tilfellet. Vi takker Magnar for kollegafellesskap og vennskap, og vi ser frem til lange og dype samtaler om Jerusalem, Samaria og jordens ender også i årene som ligger foran.

13 Hilsen til en venn Ole Chr. M. Kvarme Det er et privilegium å bidra til dette festskriftet med en hyllest til professor teol.dr. Magnar Kartveit som fremragende vitenskapsmann, som teolog og lærer ved Misjonshøgskolen og som trofast medvandrer og kjær venn. I forordet til sitt fremragende vitenskapelige arbeid om samaritanernes opprinnelse (The Origin of the Samaritans) begynner Kartveit med en enkel referanse til et møte med den samaritanske øversteprest Amram Ben Yitzchaq Ben Amram i 1969, og han skriver: «Dette møtet gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.» Den gangen var vi begge tidlig i tjueårene, og vi studerte moderne hebraisk ved Ulpan Etzion i Jerusalem. Under dette studieoppholdet reiste vi samtidig på kryss og tvers i landet, opplevde spennende møter med mange personer og folkegrupper, og én av våre ekskursjoner tok oss til Nablus, fjellet Garisim og den samaritanske øverstepresten. I retrospekt er det lett å se hvordan disse månedene i 1969 kom til å forme våre liv og tjeneste. Vi var unge og ivrige studenter med appetitt og ønske om å oppdage og oppleve så mye som mulig av det geografiske området vi betegner som Det hellige land, dets historie og folk. Noen av minnene og inntrykkene fra denne tiden kan kanskje utdype og gi farger til bildet av Magnar som den vitenskapsmannen, teologen og misjonslæreren han skulle bli. Magnar er en særdeles praktisk person. Siden vi først skulle reise med datidens studentfly over det meste av Europa, foreslo han at vi like godt burde bruke noen dager både i Roma og Athen. Og slik ble det først Roma, dernest Athen og så Den hellige by, en reise til vår kulturs og sivilisasjons røtter. Etter ankomsten i Jerusalem mente han også at vi burde skaffe oss en scooter, en Vespa, slik at vi lettere kunne komme oss rundt i byen og i landet. Med Magnar i førersetet og meg bakpå tok Vespaen oss ned til Dødehavet og Massada, til Qumran og Jeriko. Turene med scooteren gav oss en annerledes «smak» av landskapet gjennom Judas bergland og de judeiske ødemarkene eller gjennom Shefela ned til Sharon-sletten med Tel Aviv og

14 14 Hilsen til en venn Jaffa, for ikke å si av ørkenstøvet som av og til la seg over gatene og veiene i Jerusalem. Ved én anledning leide vi bil med lokal sjåfør, det var den rimeligste løsningen, vi reiste langsomt og besøkte hellige steder, gamle og moderne bosetninger fra Gasa i sør til drusere på Golanhøydene og Hermonfjellet i nord. Under den jødiske løvhyttefesten Sukkot fikk vi delta i en ekspedisjon på Sinaihalvøya, der vi oppdaget hvor vill og vakker ørkenen kan være, og vi klatret opp til toppen av Mar Musa, Moses-fjellet. Jeg tenker i mitt stille sinn at Magnar har båret med seg denne «smaken» og opplevelsen av landet i sine tiår med vitenskapelig og teologisk arbeid med Eretz Jisrael, Israels land. På disse turene hadde Magnar med seg sin avanserte lydbåndopptaker. Tilbake i 1969 var dette et ganske tungt instrument, men på tross av vekten det måtte være med. Han intervjuet mennesker vi møtte, dokumenterte det vi så da vi oppsøkte bibelske steder og arkeologiske utgravninger og satte ord på det vi opplevde. Slik opererte den unge studenten, den grundige og omhyggelige vitenskapsmannen han etter hvert ble. Alltid de prøvende og kritiske spørsmål, alltid dokumentasjon. Aldri tilfreds med overfladiske svar, aldri fornøyd med kun å lytte og se, men et intenst ønske om å forstå og gå bakenfor det vi så og hørte. Da vi besøkte Kapernaum med dens berømte synagoge og ruinene av Peters svigermors hus og lagene av kirker over dette huset, var han ikke tilfreds med å stå på avstand og la blikket falle på de gamle steinene; han måtte ta på dem, føle dem med hendene og se om det var noe mer under eller bakenfor. Bibelvitenskap innebærer historieforskning. Det forutsetter også en vilje til å gå i nærkamp med den bibelske tekst, med teft for både eksegetisk detalj, litterær sammenheng og teologiske linjer. Hva ligger gjemt i teksten, i ordene og mellom linjene, så vel som i det større litterære landskap som Bibelen utgjør? Magnar Kartveit er en slik bibelvitenskapsmann. Gjennom årene har jeg ikke bare hatt gleden av hans arbeider om Israels land, men også hans detaljerte studier av bibelske metaforer, så vel som hans utlegging av de bibelske skrifter som grunnlag for og vitnesbyrd om vår kristne tro. Som grundig vitenskapsmann har Magnar en dyp forankring som luthersk teolog. Også det var i emning og ble tydelig tilbake i To år etter seksdagerskrigen i Midt-Østen var situasjonen i Israel og på Vestbredden ganske annerledes enn i dag. Det var lett å reise på kryss og tvers i landet, og forholdene mellom israelere og palestinere var preget av et annerledes håp. Det å studere moderne hebraisk ved en israelsk og jødisk institusjon sammen med immigranter fra mange kanter av verden gav førstehånds erfaring med jødisk liv, tradisjon og historie. Samtidig var det også to unge palestinske piker på vår alder i vår klasse ved Ulpan Etzion, og med vår scooter besøkte vi deres hjem i Betlehem, ble kjent med Jesu fødeby og lyttet til deres familiehistorie som også handlet om palestinere som hadde emigrert til Latin-Amerika. Det ble vårt første møte med palestinske kristne og deres kirker. Studiene ved den israelske språkskolen innebar klasseromsundervisning fra søndag til fredag. Lørdag formiddag på sabbaten oppsøkte vi gjerne gudstjenesten

15 Hilsen til en venn 15 i den jødekristne eller messiansk-jødiske menigheten Shalehevet-Jah, understøttet av Det finske misjonsselskap, eller vi tok en tur med scooteren ned til Tel Aviv og deltok på gudstjenesten i den lutherske Immanuel-kirken, Israelsmisjonens menighet i gamle Jaffa. Søndag kveld deltok vi ofte ved den anglikanske kveldsmessen i St. Georg-katedralen. Denne kirken ligger i Øst-Jerusalem, og den gang var menigheten der en god blanding av palestinere og engelskspråklige fra både Europa, Afrika og Asia. I denne komplekse kontekst religiøst, kulturelt og politisk viste Magnar vei og sørget for orientering og retning i våre samtaler og møter med de forskjelligste personer og grupper. Forankringen lå i den lutherske arv med dens fire kjernebegreper: Ved Kristus, nåden, troen og Skriften alene. Jeg lærte også å verdsette en medvandrer og venn med et distinkt paulinsk hjerteslag: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker» (Rom 1,16). Denne tydelige forankring var samtidig en plattform med raushet i møte med andre og med appetitt til å lære mer. På skolen der vi bodde, brukte Magnar også tiden til å studere rabbinsk jødedom, og han diskuterte forholdet mellom kristendom og jødedom med andre studenter, både yngre og eldre immigranter. Han lyttet intenst til jødekristne vi møtte, enkelte med en lang familiehistorie i Jerusalem, andre overlevende etter holocaust i Øst- Europa. Ved én anledning, etter den dramatiske ildspåsettelsen av El-Aqsa-moskéen den 21. august 1969, sørget Magnars imponerende og avanserte lydbåndopptaker for at vi fikk adgang til pressekonferansen med Stormuftien av Jerusalem på tempelplassen, på Sharam-el-Sharif. Der fikk vi også en impromptu introduksjon til muslimenes historie og til islam i El-Quds, Den hellige by. Ikke rart Magnar senere fant sin plass på Misjonshøgskolen, School of Mission and Theology. I dag er Magnat Kartveit fremfor alt én av verdens ledende forskere på samaritanerne, og vi er stolte over å ha en slik bibelforsker og teolog iblant oss. Møtet med samaritanernes øversteprest Amram Ben Yitzchaq Ben Amram gjorde også et dypt inntrykk på meg. Vi visste at den israelske presidenten Izhaq Ben-Zvi hadde tatt initiativ til å bedre levekårene for det lille samfunnet av samaritanere. Nå var vi invitert inn i hjemmet til øverstepresten, lederen for dette religiøse samfunnet med dets lange og brokete historie og dets røtter i bibelsk tid. Vi møtte ham med ærbødighet og ble tatt imot med vennlighet, og jeg tror øverstepresten ble sjarmert av den unge norske studenten med sin lydbåndopptaker og sine utforskende spørsmål. Av og til undrer jeg meg også over de langsiktige fruktene av et vennlig møte. På den samme turen til Nablus og Garisim gjorde vi også et besøk i det gamle Sikem og oppsøkte Jakobsbrønnen. Utstyrt med arkeologisk litteratur studerte vi restene av det bibelske Sikem så vel som brønnen der Jesus samtalte med den samaritanske kvinnen. Vi drøftet byen Sikems plass i den tidlige gammeltestamentlige historie, og vi mintes Jesu ord til den samaritanske kvinnen om at tiden nå var kommet for tilbedelse av Faderen i ånd og sannhet, og om at han selv var den lovede Messias (Johannes 4,23.26). På en enestående måte har Magnar gjennom årene holdt disse tre elementer sammen: sin kjærlighet til samaritanerne og til utforskingen av deres historie

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Johannes 4,1-6: Opptakten til møtet Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk prekenpraksis Om forfatteren: Gyrid Gunnes (f. 1978) er feministteolog og prest i Den norske kirke. I 2008 mottok hun

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebønn Efrem Forlag 2008 Rune Richardsen 2008 Boken er laget i samarbeid med Helge Unneland etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkelunds Tidegärd, Artos 2007. Med tillatelse. Bibeltekstene er hentet

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Pinsen Guds folks fornyelsesdag

Pinsen Guds folks fornyelsesdag Pinsen Guds folks fornyelsesdag Et opplegg for en storfamilie pinsesøndag fra Den Norske Israelsmisjon Prekentekst: Apostlenes Gjerninger 2:1-10 Lesetekster Johannes 14:23-29 + 1 Mosebok 11:1-9 Hensikten

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

PRØV ÅNDENE OM DE ER AV GUD. Av Torleiv M. Haus. http://home.lyse.net/kilden/index.htm

PRØV ÅNDENE OM DE ER AV GUD. Av Torleiv M. Haus. http://home.lyse.net/kilden/index.htm PRØV ÅNDENE OM DE ER AV GUD Av Torleiv M. Haus http://home.lyse.net/kilden/index.htm 1 Joh 4:1-6 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST 1) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP OM DET PROFETISKE ORD 3) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP TIL JØDENES HISTORIE 2) Å KJENNE TIL OG HA

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

OPPGAVER 3. runde. 8. 10. klasse

OPPGAVER 3. runde. 8. 10. klasse OPPGAVER 8. 10. klasse Våren 2013 8. 10. klasse Oppgave 1 Svar på spørsmål Oppgaven er hentet fra den utdelte teksten fra 2. Mosebok. Svar på spørsmålene. Tillatt tid på denne oppgavene er 5 minutter.

Detaljer

Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse

Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJONSVITENSKAP 3-4/2012 129 Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse Skifte i redaksjonen Det er med takknemlighet og et visst vemod jeg skriver den siste

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Høsttakkefest med en ekstra dimensjon

Høsttakkefest med en ekstra dimensjon Løvhyttefest på norsk Høsttakkefest med en ekstra dimensjon Det er stadig en utfordring å markere høsttakkefesten slik at det har appell til barna og menigheten som sådan. Her kommer et forslag som fornyer

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

7. søndag i treenighetstiden, 2015

7. søndag i treenighetstiden, 2015 7. søndag i treenighetstiden, 2015 En mann sa en gang: «Noen mennesker er så ensomme at de ringer til kontofonen tre ganger om dagen bare for å høre en stemme som snakker til dem!» Dette er noen år siden,

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 Velsignet sommer! For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 I hebreerbrevets ellevte kapittel leser vi om tro. I løpet av 40 vers løftes troen

Detaljer

Veirydder for Herren

Veirydder for Herren Veirydder for Herren Et folk, forberedt for Herren Døperens vitnesbyrd (Joh.1:19-23) 19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre:

Detaljer

26. september 6. oktober 2015. En Shalomtur i samarbeid med Den Norske Israelsmisjon

26. september 6. oktober 2015. En Shalomtur i samarbeid med Den Norske Israelsmisjon 26. september 6. oktober 2015 En Shalomtur i samarbeid med Den Norske Israelsmisjon Reiseledere: Annbjørg Eiksund Hesselberg, lærer som har arbeidet i grunnskolen og på Misjonsbibelskolen, Stjørdal. Har

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST 1) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP OM DET PROFETISKE ORD 2) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP OM DEN HEBRAISKE OG ARAMEISKE GRUNNTEKSTEN

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag PREKEN Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Markus 9, 2-13 KRISTI FORKLARELSESDAG Kirkeåret med sine tekster har en klar oppbygging. Det er delt i to hvor

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Titus Struktur Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Hvordan skal vi lese brevene? Les dem fra begynnelse til slutt,

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Til leseren... 9. Et større perspektiv... 11 Om hva åndeligheten innebærer. The Ugly Face of Religion... 14 Om flukten fra virkeligheten

Til leseren... 9. Et større perspektiv... 11 Om hva åndeligheten innebærer. The Ugly Face of Religion... 14 Om flukten fra virkeligheten Innhold Til leseren... 9 Kapittel 1 Et større perspektiv... 11 Om hva åndeligheten innebærer Kapittel 2 The Ugly Face of Religion... 14 Om flukten fra virkeligheten Kapittel 3 Hvor kommer vi fra?... 28

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT Forskjellen mellom den gamle og nye pakt misforstås av mange. En pakt er som regel en høytidelig overenskomst mellom to parter, hvor de gjensidig aksepterer visse forpliktelser

Detaljer

Givertjenesten har budsjettert med 800.000kroner for 2010. Vi har fått inn 670.000 kroner og mangler bare 130.000 kroner.

Givertjenesten har budsjettert med 800.000kroner for 2010. Vi har fått inn 670.000 kroner og mangler bare 130.000 kroner. Opplegg for åpne cellegrupper IMI-kirken Uke 50, 7.12-13.12.2009 Hilsen fra Martin Cave Gi så skal du få.. Denne høsten startet med et underskudd på driften. Hva skulle vi gjøre? Skulle vi mase om mer

Detaljer

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission Episode 5 av Preik.tv Dette skrivet er for dere som er ledere i lagsarbeidet, eller andre som vil benytte seg av videoene fra Preik.tv. Vi håper det skal være til inspirasjon og utrusting! Dere kan for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer