DÅP OG PARAKLESE. med basis i Kristus, i relasjon til dåpen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DÅP OG PARAKLESE. med basis i Kristus, i relasjon til dåpen."

Transkript

1 DÅP OG PARAKLESE. En struktur for formaningen i Det nye testamente, med basis i Kristus, og i relasjon til dåpen. Roald Kvam. Hovedfagsoppgave i Kristendom ved

2 Norsk Lærerakademi. Bergen Forord I løpet av gymnastiden fikk jeg gode venner, blant andre noen pinsevenner. Det er ikke få skoletimer og friminutt som fyltes med dåpsdiskusjoner. Noen hevdet det var nytteløst, men vi lærte mye om hvem vi er innfor en Hellig Gud - i oss selv og i Jesus Kristus - og jeg ble glad i min dåpsgave. Den har siden fått være et vesentlig orienteringspunkt for mine studier og for mitt liv som kristen i verden. Formaningen fanget meg fullstendig gjennom Gunnar Johnstads forelesninger under grunnfagsstudiene i kristendomskunnskap ved Norsk Lærerakademi. Han plasserte formaningen i forlengelsen av evangeliet. Det var uvanlig kraftig kost for en vanlig indremisjonsgutt fra Vestlandet. Var ikke formaningen en bruk av loven lenger? Det utfordret og pirret min teologiske nysgjerrighet. Og når jeg gjennom et hovedfagsarbeid ville prøve å komme nærmere til rette med formaningen i NT, så var det naturlig for meg å se om dåpen kaster lys over denne. Takk til min veileder, Gunnar Johnstad, for god hjelp til å forme en formålstjenlig problemstilling og en fruktbar progresjon for arbeidet, og for konstruktiv kritikk som preget arbeidets form og retning. Takk til Bjarte og Kjetil, mine kjæreste pinsevenner. Tenk at det måtte pinsevenner til for å gjøre en lutheraner glad i dåpen... Og mest takk til Martha- mi. Takk for din store overbærenhet med meg når jeg blir altfor oppslukt av studiene. Du er og blir «besta damå»! Bergen, Innhold Innledning. Introduksjon. Grunngivelse for valg av emnet. Oppgavens plassering i forhold til andre arbeid på emnet. Problemstillinger og metode. Skriftens enhet. Forutsetningene. Dåpen som relasjonspunkt for formaningen. Hovedproblemstillingen. Valg av metode og avgrensning av oppgaven. Om kilder og litteratur. Kortfattet skisse over oppgavens progresjon. Innføring i tema og terminologi. «Paraklese» som betegnelse for formaningene i Det nye testamente. Kilder for formaningene i Det nye testamente. Det gamle testamente og jødedommen. Hellenismen. Apostolisk tradisjon med basis i Jesu undervisning. Bakgrunnen for formaningene i Det nye testamente.

3 Dåp og paraklese i Det Nye Testamente. Analyse av paraklesens kontekst og proporsjoner i et representativt utvalg tekster. Rom. 6, En paraklese direkte relatert til dåpen. Rom. 12, 1-2. En grunnleggende paraklese til helliggjørelse. 1 Tess. 4, En paraklese til framgang i helliggjørelse. 1 Kor. 6, En «aktuell» paraklese med et «usuelt» budskap. Gal. 5, Om kristen frihet og en dyds- og lastekatalog. Kol. 2, 6-4, 1. Om kristenmenneskets relasjoner og en hustavle. Et sammendrag. Paraklesens kontekst og proporsjoner. Kristologiske element. Pneuvmatologiske element. Eskatologiske element. Ekklesiologiske element med kultiske motiv. Sakramentale element. Kristen frihet. Kjærlighet. Oppsummering. Dåp og parakletisk-kateketiske tradisjoner. Philip Carrington og «The primitive Christian Catechism». Edward Gordon Sewlyn og «The first Epistle of St. Peter». David Daube og «The New Testament and Rabbinic Judaism». Oppsummering. Paraklesens karakter, motiver og funksjon i lys av dåpen. Paraklesens prinsipielle karakter. Lov eller evangelium? Lovens tredje bruk og paraklese. Er trøst straffetale? Paraklesens «tone- art». Motivasjon og formaning og motivasjon. Evangelium og paraklese. Er gave oppgave? Det prinsipielle og det praktiske plan. Tro og empiri. Helliggjørende forkynnelse. Paraklesens mål. Spenningsfeltet mellom «alt nå» og «ennå ikke». Paraklesens nødvendighet. Paraklesens konkrete motiver og deres funksjon. Himmel over jorden. Helhetsperspektiv på kristenlivet. Paraklesens konkrete innhold. Kristenmenneskets fornyelse. Hør Ordet og gjør Ordet! Kristenmenneskets lydhørhet. «Fremad Kristi hærmenn...». Kristenmenneskets kamp. Å leve og la dø. Kristenmenneskets ansvar for livet. Dåp og paraklese. Et forsøk på sammenfatning. Paraklesens kontekst og proporsjoner. Paraklesens karakter, motiver og funksjon i lys av dåpen. Vedlegg. Ad Ad litteratur. Kommentarer. Hjelpemiddel. Artikler. Bøker.

4 Innledning. Introduksjon. Det er ikke nødvendig å lese mye i Det nye testamente (NT), og særlig i brevlitteraturen, før vi ser at ordene «formaning» og «formane» forekommer ganske ofte. Det greske substantivet paraklhsiv, som oftest er oversatt med «formaning» i vår Bibel, forekommer 29 ganger i NT. 20 av disse finner vi i Paulus brev. Det tilsvarende verbet parakalew står 103 ganger, hvorav 54 forekommer i brevlitteraturen fra Paulus.[1] Allerede ut fra en frekvent bruk av dette ene begrepet forstår vi at formaningen har hatt en vesentlig plass og funksjon i de nytestamentlige menighetene. Dertil kommer at det også er andre greske verb som i vår norske Bibel er oversatt med «formaning»/ «formane» eller som i sak systematiseres inn under «formaning» som samlende begrepsbetegnelse.[2] Apg. 20, 2 gir oss et innblikk i dette gjennom det vi leser om Paulus: «På reisen gjennom dette området oppmuntret (formante) han de troende med mange ord». Og han sier selv i v. 31: «Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer». Det kan se ut som apostelen sammenfatter sin virksomhet i menighetene i ett ord: «formaning». I Hebr. 3, 13f. finner vi en lignende fokusering på formaningen: «Dere skal oppmuntre (formane) hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. Vi har jo fått del i Kristus». Det synes klart at formaningen må ha spilt en større rolle i forkynnelsen og i menighetene på nytestamentlig tid enn de gjør i dag. Dette utfordrer oss som troende til å prøve å komme til rette med formaningens plass og funksjon i NT slik at den eventuelt kan finne en berettiget plass også i vår forkynnelse og i våre menigheter. Grunngivelse for valg av emnet. Vi lever i en såkalt postmoderne tid hvor skillet mellom rett og galt relativiseres, og talen om eviggyldige sannheter er nær for spøk å regne. Vi kan idag oppleve at evangeliet tas til inntekt for å legitimere hva kirken i århundrer har forstått som uforenelig med Guds vilje. Vår tid er imidlertid ikke enestående i så måte! Bibelens budskap er blitt misbrukt før og vil stadig stå i fare for å bli det så lenge denne tidsalderen består. Men det gjør det vanskelig å gripe og fastholde Skriftens gode budskap. Kirken må vinne hver generasjon for Kristus for at evangeliet ikke skal perverteres. Og da vil det være avgjørende viktig å komme til rette med formaningens plass og funksjon i NT. Jeg har lenge vært opptatt med dåpens betydning som orienteringspunkt for kristenmenneskets liv i verden. Både formaning og dåp er temaområder som kan skape forlegenhet på Skriftens vegne. Derfor syns jeg det virker utfordrende å se om det kan skyldes at vi ikke har syn for en eventuell sammenheng mellom dem. Jeg tror at de står i et gjensidighetsforhold og at de sammen kan hjelpe oss til å bli glad i dem begge og til å bruke dem frimodig i vår forkynnelse og i våre menigheter. Jeg ønsker å gi et bidrag til dette ved å belyse dåpens relasjon til og betydning for formaningene i NT. Oppgavens plassering i forhold til andre arbeid på emnet. Det har ikke lykkes å finne andre hovedfagsoppgaver i Norge som direkte tar for seg vårt emne. Leif E. Nilsen arbeider med tekster vi vil ta for oss, samt noen sekundære

5 problemstillinger, i oppgaven: «La oss leve sømmelig: Om sømmelighet og hensynet til dem som står utenfor i paulinsk etikk». Innen faglitteraturen er det derimot skrevet mye om formaningene i NT. Særlig er det arbeidet med formaning i forhold til lov og evangelium. Erling Utnem anskueliggjør debattens kjerne i artikkelen «Den evangeliske egenart ved den paulinske parenese». Hovedspørsmålet er hvorvidt formaningen skal forstås som en bruk av loven, eller om den med en evangelisk egenart hører inn under evangeliets sfære forsåvidt som den bringer med seg evangeliets kraft til å leve ut livet den beskriver. Vår oppgave vil bevege seg inn i denne debatten når vi fokuserer formaningens prinsipielle karakter, sentrale motiver og deres funksjon, men det er først og fremst dåpens brukbarhet som relasjonspunkt for formaningen vi ønsker å belyse. Gustav Börjesson har i boken «Förmaningens roll i förkunnelsen» arbeidet med å klargjøre formaningens rolle i NT. Han anskueliggjør flere konstitutive sammenhenger mellom dåp og formaning, og det har vært naturlig å knytte særlig an til hans arbeid. I vår oppgave vil vi ikke bare deskriptivt finne sammenhenger, men vi ønsker gjennom en analyse av formaningens kontekst og relasjoner i forhold til dåpen å spørre om den formanende forkynnelsen kan relateres direkte eller indirekte til det døds- og oppstandelsesfellesskapet med Kristus som etter vår mening blir en realitet i dåpen og troen. Dette berører flere problemkompleks innen de teologiske disiplinene, og behovet for avgrensing melder seg straks. Problemstillinger og metode. Det vil være fruktbart å gi relativt mye rom innledningsvis for problemstillinger og metode da de fundamentale livssynskategorier som bestemmer vårt forutsetningsgrunnlag, får avgjørende konsekvenser for måten vi behandler stoffet på. Det vil særlig være nyttig å klargjøre hvilket bibelsyn vi legger til grunn for vårt arbeid fordi det rører ved metodologiske spørsmål forsåvidt som det mønsteret vi søker å belyse, blir meningsløst i andre paradigmer. Skriftens enhet. Forutsetningene. Alt forskningsarbeid bygger på forutsetninger. Enhver metode bygges på bestemte forutsetninger og infiltreres av dem.[3] De premissene vi legger til grunn for vårt arbeid med formaningen, har også innvirkning på resultatene. Spørsmål som rører ved Skriftens enhet kan besvares forskjellig alt etter om vi ser hele Bibelen i lys av åpenbaringen i Jesus Kristus eller ikke. Vi velger å orientere oss ut fra Kristus grunnet Bibelens egenart: Vi leser Bibelen som Guds åpenbaringsord. Det betyr ikke at menneskelig fornuft bør utelukkes fra Bibelstudiet. Men slik vi ser det må teologiske studier av denne karakter drives på Skriftens egne premisser dersom vi vil komme til rette med dens egenartede budskap: «Kristus blant dere, håp om herlighet!».[4] Tar vi ikke tilstrekkelig hensyn til dette, vil vi på forhånd være avskåret fra å få innsikt i de problemstillinger vi søker å komme til rette med. «Skriften» betyr i NT hellig(e) skrift(er). Det var først en betegnelse på Det gamle testamente (GT), men omfatter hele den skriftsamling som vi i dag kaller Bibelen. Det kommer av at de nytestamentlige forfatterne også forstår skriftene i NT som hellige.[5] Det er skrifter som er gitt ved guddommelig inspirasjon og som følgelig taler med guddommelig autoritet.

6 Bibelen er en mangfoldig bok. Den består av to hoveddeler, GT og NT, som inneholder henholdsvis 39 og 27 bøker. De 66 bøkene kan inneholde forskjellige litteraturformer, de har sin egen tilblivelseshistorie og kan være innbyrdes svært ulike. Dette kan ofte forvirre oss. Det er ikke alltid tekstens form eller særegne tilblivelse som anfekter oss mest. Det er oftest innholdet som synes å skape spenninger og konfliktfylte motsetningsforhold. For mange blir det umulig å holde fast på Skriftens enhet i dens mangfold.[6] Det fører til at man setter til side det man opplever som problematisk ved teksten, eller man ender i en teoretisk begrunnet kritikk av Bibelen hvor større eller mindre deler av den blir tatt bort. I møte med ulike teologiske retningers relativisering av Skriftens autoritet ved å problematisere dens enhet, vil vi prøve å fokusere Bibelens selvvitnesbyrd. Vi vil ikke løsrive budskapet fra det læremessige grunnlaget det er innføyet i. Vi mener at det ikke gis noe enhetlig budskap i Bibelen uten et enhetlig læregrunnlag. Budskapet er det sentrale, men det forutsetter og er betinget av bestemte læremessige anskuelser. Teksten står alltid i en kontekst, en større sammenheng. Vi ønsker ikke å skille disse fra hverandre, men tvert om la dem gjensidig belyse hverandre. Fra vårt ståsted er Bibelen en gudgitt anordning, et Guds ord som er gitt Guds folk, menigheten, for å bevares fra slekt til slekt hele tidsalderen igjennom. Vi finner grunnleggende ord om hvorfor og hvordan dette skal gjøres i det såkalte «Shemá» fra 5 Mos. 6, 4-9: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er en. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine. Dette danner trolig bakgrunnen for det som apostelen Paulus skriver i 2 Tim. 3, 14f.: «Men du skal holde fast på det du har lært og blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus». I det følgende verset taler Paulus om at skriften er qeopneustov. Det betyr «gudinnblåst»/ «gudinngitt».[7] Vi skjønner av dette at det ikke er et utenombibelsk eller teologisk konstruert begrep når vi taler om at Skriften er «inspirert»/ «inngitt av Gud», men det er Bibelens selvvitnesbyrd. Ord og innhold hører så uløselig sammen for Paulus at han kan bygge Skriftbevis på selve ordlyden.[8] Samtidig leser vi at Guds ord gis til mennesker gjennom mennesker som taler drevet av Den Hellige Ånd.[9] Det kan bety at alt i Skriften er av guddommelig opprinnelse, samtidig som det er preget av ulike menneskers individualitet. Vi kan ikke forklare det annerledes uten å spille tekstene ut mot hverandre og følgelig miste noe av fylden i Skriftens budskap. I Bibelen møter vi ikke menneskelige elementer som må skilles ut for at vi skal kunne finne et genuint guddommelig og enhetlig budskap. Slik vi ser det møter vi en virkelighetsforståelse og et godt budskap som sprenger rammen for den menneskelige rasjonaliteten og som samtidig utfordrer den og skjerper den. Det forankrer vi i det forhold at den guddommelige siden ved Skriften ikke synes å utelukke den menneskelige: De ulike forfatterne gransket nøye kildene sine.[10] De samlet stoff fra historiske skrifter,[11] og

7 de kunne referere til den tradisjon som de selv hadde mottatt.[12] De henviser også til kildemateriale som ikke er tatt med i Skriften. Det gjelder særlig de historiske bøkene i GT, men det er også tilfelle i NT. Til og med ord som Jesus selv uttalte og gjerninger han gjorde, ble ikke tatt med i Skriften.[13] Dette viser oss at forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige i Skriften ikke skal forstås som en mekanisk diktat hvor den menneskelige personligheten elimineres. Tvert om så mener vi at Skriftens mangfoldighet begrunner det motsatte; hele menneskets register av evner engasjeres for å gi Guds ord til menneskeheten. De hellige skriftene kan ikke skilles fra hverandre uten at vi står i fare for å miste syn for Bibelens selvvitnesbyrd. Alle skriftene er inspirert av den samme Ånd og synes være gjensidig avhengige av hverandre. Med det mener vi at den ene og samme Gud taler i alle deler av Skriften. Gud taler til forskjellig tid og på ulike steder ut fra én plan, vilje og hensikt. Dette kan vi sammenholde i begrepene «åpenbaringshistorie» og «frelseshistorie». Denne kan bare forstås om vi orienterer oss i Skriften med Jesus Kristus som enhetsskapende sentrum. I Ef. 2, 20 leser vi: «Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv». Her sies det at Guds menighet hviler på en trefoldig autoritet. Det er Jesu autoritet, apostlenes autoritet og profetenes autoritet. Videre ser vi at Jesu autoritet er den som til sist autoriserer både profetenes og apostlenes. Hjørnesteinen var en stein som ble nøyaktig tilhugget og lagt til rette for at man ut fra den kunne føye til og rette inn alle de andre.[14] Det vil si at profetenes og apostlenes vitnesbyrd tilordnes og innordnes Jesus selvforståelse. Ifølge Bibelen selv er altså Jesus det naturlige orienteringspunktet når man vil komme til rette med spørsmål som rører ved Skriftens enhet. NT er blitt sammenlignet med en svamp med vann; gjennomtrukket av forestillinger fra GT i alle sine sammenhenger og relasjoner.[15] Det vil si at hvert eneste vers i NT står i sammenheng med Første Mosebok og beretningen om skapelsen og syndefallet. Og her begynner også vitnesbyrdet om Messias/ Kristus.[16] Ifølge Skriften selv heter det ikke om GT at det bare inneholder visse antydninger om Kristus, men tvert om at i lys av Kristi død og oppstandelse, så åpenbares selve hemmeligheten også i GT.[17] GT hadde derfor enorm autoritet i urkirken som hellig skrift.[18] Paulus oppfattet den som Guds ord og kunne ganske enkelt identifisere Skriften (GT) og Gud idet han taler om egenskaper ved GT som bare tilkommer Gud selv.[19] Vi mener at GT og NT forholder seg til hverandre som løfte til oppfyllelse. Det ene blir da meningsløst uten det andre. Olaf Moe hevder at Paulus opprettholder distinksjonen mellom de ulike tekstene. Videre at han også skjelner mellom epokene i «frelseshistorien» fordi det er historie som berettes. Likefullt mener han apostelen oppfattet hele GT som en profetisk bok, og at Paulus utlegger Skriften i lys av oppfyllelsen med Jesus Kristus som enhetsskapende sentrum i det mangfoldige tekstmaterialet.[20] Vi finner grunnlag for å si at Jesus bekreftet dette i og med det han sa om seg selv. «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene!», sier Jesus ifølge Matt. 5, 17: «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle». Han hevdet også at Skriften (GT) vitnet om ham.[21] Jesu lære om Skriften og hans eget forhold til den var ikke relativt ubetydelige detaljer i Jesu forkynnelse og livsførsel.[22] Det vil få følger for vårt syn på Skriftens enhet. Vi ser at Jesus talte og lærte med guddommelig myndighet. Videre sørget han selv for at hans ord ble troverdig overlevert ved å utøve disippeltrening og gi mennesker apostolisk myndighet til å føre hans ord videre.[23] Apostlene kalles til å formidle Jesu ord og myndighet til verden.[24] Det er av den grunn

8 unødvendig etter vårt syn å prøve å avkle teksten det menneskelige for å finne dens egentlige budskap. Vi har Skriften og vil forholde oss til den slik den er. Apostlenes oppgave var blant annet å være «Ordets tjenere».[25] De skulle være Jesu sendemenn, med alle hans fullmakter.[26] De skulle ikke bare vitne om det de selv hadde vært øyenvitner til, men også om alt det som sto skrevet om ham.[27] Det er imidlertid først i perioden mellom Jesu oppstandelse og himmelfart at Skriftens enhet og sentrale budskap blir synlig for disiplene.[28] Inntil de her kom inn under Herrens undervisning hadde de vondt for å skjønne hvem Jesus var og hvorfor han måtte lide og dø, selv om de hadde tilgang til Skriften (GT). I denne perioden får Jesus vise dem at det er hans liv, død og oppstandelse som binder Skriften sammen til en enhet. Den apostoliske forkynnelsen i urmenigheten bærer preg av dette. En skulle forvente at de ville tale om sine mange mektige erfaringer med Herren. Men de taler mye med henvisning til Skriften slik Kristus selv hadde gjort. Kristus løftes fram som det enhetsskapende sentrum som kaster lys over hele GT.[29] Apostlene har ikke bare troverdighet for oss i kraft av å være førstehånds øre- og øyenvitner til Jesu lære, liv, død og oppstandelse. I tillegg hadde de fått løfte om bistand til å erindre, utarbeide og tolke dette rett i lys av Skriften.[30] Slik vi forstår det, vil det si at apostlene fikk læremyndighet innenfor rammen av sitt oppdrag som «Ordets tjenere». Deres ord ble regnet for å være like bindende som Guds eget ord.[31] Og vi tør påstå at når deres ord ble adlydt i urkirken, så var det sannsynligvis nettopp fordi det var enhetlig med Jesu lære og profetenes profetier og Skriftens gudsbilde og virkelighetsforståelse. På grunnlag av Guds frelseshistoriske plan som vi hevder har sitt sentrum i Jesu liv, død og oppstandelse, taler vi om et Kristusnærvær i GT som går videre enn til bare å tale om Messias- løftene og de frelsesløftene som peker framover mot en frelseshistorisk fullendelse.[32] Kristus er Guds sønn, ett med Faderen.[33] Han var hos Gud før han ble sendt til verden. Kristus var hos Gud som medskaper. Han talte og handlet sammen med Gud til dom og til frelse. Vi forstår det slik at Skriften viser oss Guds handling og vilje. Videre mener vi at i tråd med det helbibelske perspektivet som apostlene fikk øyne til å se etter Jesus oppstandelse, er det den ene og samme Gud som også var i Jesu liv, død og oppstandelse.[34] Det betyr etter vårt syn at når Jesus har vist oss hvem Gud er, så har Gud vist oss hvem Jesus er.[35] Kjennskapet til Jesus gjennom NT lærer oss å se hans nærvær i Guds gjerninger i GT. Slik bindes mangfoldet i Skriften sammen til en enhet i Kristus. Kanon- dannelsen fra det andre til fjerde århundre dreide seg nettopp om spørsmålet om hva som skulle tilhøre NT og anerkjennes som en del av Skriften.[36] Det gjaldt å klargjøre hva som skulle fastholdes som guddommelig skrift, og følgelig bevares og overleveres fra slekt til slekt.[37] Som vi har sett i det foregående, fikk ikke alt kildematerialet rom i Skriften. Videre er det klart at ikke alle apostlenes skrifter ble gitt og mottatt som hellig skrift. Det ble lagt strenge kriterier til grunn for å avgjøre hvilke skrifter som skulle inngå i kanon. Skriftene måtte være apostoliske, ikke nødvendigvis i den betydning at de var forfattet av disipler, men i den forstand at de måtte inneholde apostolisk tradisjon. De måtte også ha vært i bruk i den delen av kirken hvor de var kjent, og samsvare med den felleskirkelige, apostoliske tro.[38] Vi mener det anskueliggjør at kanon ganske enkelt er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, hvor hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.[39] Konkordieformelen fra 1577 viser oss hvordan våre lærefedre fra reformasjonen

9 forstod forholdet mellom Skriftens autoritet og enhet. Vi gjør deres ord til våre og lar det få summere opp det foregående: «Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som all lære og alle lærere skal prøves og dømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet (...)».[40] Dåpen som relasjonspunkt for formaningen. Hovedproblemstillingen. Da evangeliet fikk rom blant hedningene, måtte de kristne ta stilling til nye åndsfilosofiske strømdrag. GT hadde de som felles arv med jødene, men det ble tolket og forstått forskjellig og de måtte ta konsekvensene av det. I møtet med de hellenistiske miljøene stod de overfor nye religiøse og filosofiske systemer.[41] De som ble kristne av hedningene, måtte ta stilling til sin egen tradisjon i møte med det fundamentalt nye i Jesus Kristus. Noen ganger kunne det legges press på forkynnelsen for at den skulle tilpasses gammel hellenistisk tradisjon og tenkning. Paulus møter det i Korint og må ta et oppgjør med grekernes visdomskrav.[42] Et prinsipielt sett lignende krav kan vi møte i dag også. Det er et krav om å fjerne de anstøtelige elementene i teksten ved å skape et enhetlig budskap i NT ut fra menneskelig- filosofisk visdoms- og fornuftstenkning.[43] En slik teologi står etter vårt syn i fare for å overse forutsetninger som Bibelen selv legger til grunn for å tilrettelegge budskapet. Vi har derfor brukt relativt mye rom på å vise at spørsmålet om Skriftens enhet rører ved metodologiske forutsetninger. Dette er ikke bare et spørsmål om bibelsyn, men også i høy grad et spørsmål om bibellydighet. Skriften formaner leserene til stadig å holde fast på apostlenes lære.[44] Den ber leserene nære seg ved den sunne lære,[45] leve i den og gi akt på den![46] Dette reiser et spørsmål om helhet, enhet og sammenheng. Men vil vi forsøke å anlegge overordnede perspektiv og finne samlende uttrykk for mangfoldet av formaninger som vi møter i NT, står vi overfor flere muligheter da vi møter forskjellige perspektiver og karakteriseringer med særegne motiver og begrunnelser. Vi skal ikke foregripe analysen av de aktuelle tekstene ved å ta opp ulike karakteristika på dette stadiet i oppgaven, men vi bør kort skissere vår hovedproblemstilling i samsvar med det paradigme vi legger til grunn for arbeidet. Slik vi ser det må altså orienteringspunktet i arbeidet med Skriften være Jesus Kristus, da den fra perm til perm ønsker å vitne om ham. Det ser også ut til å være et hovedanliggende for apostelen Paulus uttrykt som en enhet med Kristus forsåvidt som formelen «i Kristus»/ «i Herren» forekommer 164 ganger i Paulus brever. Nils Tägt hevder denne «utgör det mest karakteristiska uttrycket för den innerliga gemenskapen med Kristus, som kan upplevas här på jorden».[47] E. Best skriver at: «The phrase in Christ is the phrase for the salvation- historical (heilsgeschichtlich) situation of those who belong to Christ in virtue of their existensial union with the death and resurrection of Christ».[48] Vi mener denne enheten med Kristus blir en realitet i dåpen og troen. Å være «i Kristus» er for Paulus å være innforlivet med Kristi død og oppstandelse.[49] I dåpen innforlives mennesket med Kristi død og oppstandelse, det podes inn «i Kristus».[50] Dåpen hører sammen med troen.[51] Dåpen formidler Den Hellige Ånd, hans gave og utrustning.[52] Og med det innlemmes mennesket i menighetens trosfellesskap, i samfunnet av Guds hellige folk.[53] Mennesket døpes til Kristus, til hans navn.[54] Med andre ord blir mennesket Kristi eiendom i dåpen. Dåpen ikler oss Kristus, ifølge Paulus.[55] De døpte er korsfestet med Kristus.[56] De døpte er døde med Kristus.[57]

10 De døpte er begravet med Kristus.[58] De døpte har vokst sammen med Kristus.[59] De døpte er gjort levende sammen med Kristus.[60] De døpte skal leve med Kristus.[61] Slike fundamentale utsagn om det som skjer i dåpen, uttrykker etter vårt syn at det etableres et organisk personsamfunn med Kristus i dåpen. Det dreier seg altså om en virkelig forening og innforlivelse med Kristus i hans død og oppstandelse. På denne måten beskriver apostelen dåpsdimensjonen som en side av den kristologiske forsåvidt som dåpen formidler enhet med Kristus. Spørsmålet blir hvilken betydning denne frelsesvirkeligheten har for kristenmenneskets holdning og handling. Hviler dåpsdimensjonen over formaningen? Kan formaningen direkte eller indirekte henføres til det som skjer i dåpen? Og kan formaningen slik forstås i sin særegne kontekst med de proporsjoner den impliserer? «Proporsjon» betyr «samsvar» eller «forhold». Vi bruker det om en forholdssammenligning hvor vi sammenholder dåp og formaning for å se om de fylles og balanseres og begrenses i samme forhold. Forfekter formaningen proporsjoner som direkte eller indirekte finner sitt grunnlag, innhold og mål i det som skjer i dåpen? Kort sagt: Er det samsvar mellom dåp og formaning slik at de gjensidig kan belyse hverandre? Dette er spørsmål som er omdiskutert i forskningen. P.d.e.s. finnes fortolkere som hevder at formaningen nærmest er gjentagelse av det som allerede er skjedd i dåpen, og at den har sin grunn i og blir motivert av det man hevder skjer med mennesket, ved Kristus, i dåpen og troen.[62] Formelen indikativ/ imperativ står gjerne som uttrykk for denne strukturen.[63] Den vil gjenspeile det forhold at utsagn om hva mennesket meddeles i dåpen og troen (indikativ) følges umiddelbart av en formaning (imperativ) om å føre et liv i samsvar med dette. «En gang var dere selv mørke, men nå - i Herren - er dere lys. Lev da som lysets barn!», sier apostelen i Efeserbrevet.[64] I Kolosserbrevet sies dette slikt: «Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham (...) Dere er jo døde (...) Så la da det jordiske i dere dø».[65] P.d.a.s. er det eksegeter som ikke finner noen konstitutiv sammenheng mellom indikativ og imperativ.[66] Når de koples sammen, skyldes det da mer tilfeldigheter. Eller man søker andre årsaksforklaringer på bakgrunn av utenombibelske kilder. Vi vil hevde at der er relasjoner, men at imperativen ikke bare er gjentakelse av indikativen: Formaningen finner sitt grunnlag, sitt innhold og sitt mål i dåpen, men fyller også en egen funksjon. Vi kan dele påstanden vår opp i fire teser: 1. Formaningen i NT er grunnet i et kristent menneskesyn, med basis i Kristi verk. 2. Formaningens plass i teksten finner vi i en kontekst av dåp relatert til evangeliet som kraft til frelse. 3. Formaningens funksjon er å tilskynde til et liv i dåpen, i forsakelse og tro. 4. Formaningens mål er et tydelig kristenfolk som gjør framskritt i helliggjørelse, med evangeliet som kraft til liv. Valg av metode og avgrensning av oppgaven. Vi kommer ikke til å bruke mye rom i oppgaven på å vurdere ulike paradigmer mot hverandre, men ønsker primært å belyse forholdet mellom dåp og formaning i NT på bakgrunn av det forutsetningsgrunnlag vi legger til grunn for arbeidet. Vi fokuserer da særlig på formaningens prinsipielle karakter, sentrale motiver og deres funksjon, og måten disse behandles og presenteres i den konteksten de står i. Det betyr at vi bør arbeide systematisk- teologisk med formaningen for å kartlegge dens indre- saklige

11 egenart med vekt på den systematiske hovedstrukturen. Da kan vi se om Bibelen selv kan gi oss et bestemt mønster som kan hjelpe oss til rette med formaningens plass og funksjon i NT. Ifølge Joseph J. Schwab har en slik strukturtenkning den svakheten at «den kunnskap som framkommer under det vern som en bestemt emnestruktur gir, ikke inneholder mer av emnets rikdom og kompleksitet enn strukturen tillater».[67] Vi kan anskueliggjøre dette på følgende måte: Alle som studerer teologi, studerer de samme tekstene. Likefullt får et ord som «frelse» svært forskjellig betydning, avhengig av de overordnede strukturer den enkelte leser mener å se i sitt materiale. Vi forstår at ordet får en annen mening i strukturen: «Skapelse - Syndefall - Frelse - Forløsning», enn innenfor følgende struktur: «Sann menneskelighet - fremmedgjøring - frelse - ny selvforståelse». Når vi likevel tar utgangspunkt i en strukturtenkning, så er det fordi vi tror Bibelen er den enkle strukturs kommentar all den tid vi finner at Jesus Kristus kan stå som enhetsskapende sentrum for hele det mangfoldige materialet. De svarene vi kommer fram til, skal i alle tilfelle kunne ordnes og etterprøves innenfor den rammen forutsetningene setter. Det vil si at vi med vårt problemkompleks ikke kan gjøre rede for formaningen uten samtidig å skissere grunntrekkene i troslæren og spesielt dåpsteologien vi mener å finne i NT. Vi nærmer oss problemkomplekset gjennom en analyse av formaningens kontekst og proporsjoner i tekster fra et relativt bredt, men avgrenset historisk materiale; NT. Metoden vi velger fordrer konsentrasjon om hovedsaken og derfor ser vi, så langt som mulig, bort fra genetiske synspunkt. Vi vil trekke inn teologihistorisk, bibelvitenskapelig og eventuelt annet materiale i den grad det tjener sakanalysen og hjelper oss å klargjøre egne standpunkt. Det er for det meste i den nytestamentlige brevlitteraturen, og særlig hos Paulus, at formaningen trer konkret fram. Derfor vil vi i vesentlig grad arbeide med formaningen i Paulus forkynnelse og undervisning. Vi går ut fra at Paulus bruker en frelseshistorisk struktur hvor Kristus er det enhetskapende sentrum.[68] Det vil si tanken om at Gud har en plan gjennom en god begynnelse, en syndefallskatastrofe, en forberedelse og gjennomføring av en frelsesaksjon som gir en ny begynnelse og endelig en gjennopprettelse av det fullkomment gode. Det betyr at vi med vårt paradigme må forsøke å finne formaningens plass og funksjon innenfor en ramme som er gitt gjennom begrepene: Skapelse - Syndefall - Frelse - Forløsning. Vi må nødvendigvis foreta et tekstutvalg da vi umulig kan arbeide like grundig med hele det mangfoldige materialet i et hovefagsarbeid som dette. De tekster som er tatt ut, er valgt med tanke på å skulle representere, eller stå i stedet for den helhet det ble tatt ut av.[69] Dersom det finnes en bestemt struktur som kan være til hjelp med tilretteleging av stoffet (formaningen i NT), så kan et godt tekstutvalg gjenspeile dette og samtidig hjelpe oss til å forstå annet stoff av tilsvarende art. I tråd med våre kategorier finner vi at følgende tekstavsnitt kan stå som et representativt utvalg for formaningstekstene i NT: Rom. 6, 1-14: 12, 1-2; 1 Tess. 4, 1-12; 1 Kor. 6, 1-11; Gal. 5, 13-26; Kol. 2, 6-4, 1. Vi mener at vi med dette utvalget tar høyde for de ulike typer formaninger vi møter i NT. Det inneholder formaninger som direkte eller indirekte relateres til dåpen og formaninger som fremmer helliggjørelse. Utvalget stiller oss også overfor både konkrete enkeltformaninger og det vi kan kalle totale formaninger,[70] samt formaninger som danner grunnlaget for betegnelsene dyds- og lastekataloger, og endelig formaninger vi møter i en såkalt hustavle i NT.

12 Selv om vi velger å starte med tanken om en bestemt struktur som en del av vårt forutsetningsgrunnlag, så er det viktig å operere med «åpne forutsetninger». Det vil si at de må legges bort eller korrigeres om det under arbeidet skulle vise seg at de ikke gjør rett overfor tekstene vi arbeider med.[71] Det fordrer også at vi i størst mulig grad må la tekstene tale sitt eget språk og modifisere våre medbragte forutsetninger der det viser seg nødvendig. Det betyr at strukturen må bli til innenfor en såkalt hermeneutisk sirkel som er grunnet i et gjensidig avhengighetsforhold mellom stoff og struktur.[72] P.d.e.s. må strukturen betraktes som noe sekundært i forhold til stoffet og få vokse fram gjennom studiet. P.d.a.s. må strukturen fungere som noe primært i forhold til stoffet og så og si legges ned over stoffet som et middel til å forstå det. Vi ser det ikke som vår oppgave å foreta det bibelvitenskapelige arbeidet en slik oppgave krever, men bygger i utstrakt grad på tidligere arbeider. Vi må likevel ta standpunkt til ulike synsmåter som kommer til uttrykk i litteraturen, og vi må gi en begrunnelse for det valg av strukturer som vi funner er nødvendig å foreta for å tilrettelegge tekstene. Vi bruker bevisst uttrykket «tilrettelegge tekstene» da vi mener det ikke kan gis noen bedre begrunnelse for strukturvalget enn dette at det lar tekstene komme til sin rett på en naturlig måte. Om kilder og litteratur. Det er Bibelen, særlig NT, som gir det primære kildematerialet for vår oppgave. Med vårt problemkompleks har det vært naturlig å støtte seg til ulike kommentarer/ fortolkninger til stoffet. Det er litteratur som er avpasset oppgavens egenart forsåvidt som den ikke bare deskriptivt gjør rede for stoffet, men på grunnlag av eksegetisk arbeid sannsynliggjør den også tankelinjer som kan strekke seg ut over den enkelte tekst og knytte ulike tekster sammen til en større enhet. P.d.e.s. gir denne litteraturen rom en helhetstenkning som er en viktig del av vårt forutsetningsgrunnlag. P.d.a.s. kan den eksegetiske forankringen avdekke uheldige fordommer og tankelinjer som gjør tekst og forfatter urett. Vi gjør også bruk av artikler og ulike publikasjoner som særlig belyser vesentlige sider ved problemkomplekset. Selv om vi primært vil arbeide innenfor ett paradigme, så binder vi oss ikke til en enkelt forfatter eller en særlig teologisk retning, men gjør bruk av stoff fra ulike tekster og tradisjoner i den grad det tjener sakanalysen. Det medfører at henvisningene ikke nødvendigvis betyr at de aktuelle forfatterne eller tradisjonene fremmer våre påstander, men det betyr at de står som kilde for det matetrialet vi bruker eller bygger på, eller at de skriver om enkelttema som vi skisserer. Kortfattet skisse over oppgavens progresjon. Vi har brukt relativt mye rom innledningsvis på problemstillinger og metode da de fundamentale livssynskategorier som vi er preget av, vil få avgjørende konsekvenser for måten vi ordner stoffet på. Vi fokuserte særlig på hvilket bibelsyn vi legger til grunn for vårt arbeid fordi det rører ved metodologiske spørsmål forsåvidt som den strukturen vi søker å belyse blir meningsløs i andre paradigmer. Deretter klargjorde vi valg av metode og endelig rammen for oppgaven. Vi ønsker å belyse hvorvidt vi finner en struktur for formaningen i NT - med basis i Kristus - som kan relateres til dåpen. Det vil si at vi vil undersøke hvorvidt dåpen er egnet som relasjonspunkt i et bestemt mønster av indikativ/ imperativ, og videre at vi vil prøve å se om dette kan hjelpe oss til rette med spørsmålet om formaningens plass og funksjon i NT. Vi må nå velge en progresjon for hoveddelen av arbeidet som er avpasset oppgavens art og målsetting.

13 Vi finner det nyttig å starte med en innføring i tema og terminologi som kan antyde egenarten ved formaningen i NT ut ifra vårt paradigme. For å få fram hvilken betydning og relasjon dåpen har til formaningen i NT, gjør vi så en analyse av formaningens kontekst og proporsjoner i et representativt utvalg tekster. Deretter ser vi på noen arbeider med spørsmålet om parakletisk- kateketiske tradisjoner. Endelig vil vi på bakgrunn av analysen prøve å belyse formaningens prinsipielle karakter, sentrale motiver og deres funksjon systematisk betraktet gjennom kontekstuelle problemstillinger. På grunnlag av det foregående materialet kan vi vurdere forholdet mellom dåp og paraklese; en struktur for formaningen i NT, med basis i Kristus, og i relasjon til dåpen. Innføring i tema og terminologi. Vi vil i dette kapittelet gi en innføring i tema og terminologi som kan antyde egenarten ved formaningen i NT ut ifra vårt paradigme. «Paraklese» som betegnelse for formaningene i Det nye testamente. Martin Dibelius gjorde begrepet «parenese», som kan bety «tiltale», «oppfordring» og «formaning», til teknisk terminus for formaningene i NT.[73] Den brukes da om etiske og religiøse appeller som gis i direkte form.[74] Betegnelsen er hentet fra greske kilder og finnes ikke i NT. Det motsvarende verbet i NT, parainew, forekommer bare to ganger uten at det da har noe særlig teologisk innhold.[75] Men for Dibelius er «parenese» en form- kritisk kategori, og han velger å anvende termen da han mener å finne flere stilistiske likhetstrekk mellom formaningene i NT og jødisk visdomslære og andre former for samtidig populæretikk.[76] «Parenese» har fått fotfeste i teologien som hovedterm for formaningene i NT til tross for at det ikke råder enighet om hva termen faktisk står for.[77] Den kan kanskje brukes konsekvent om de formaninger som rettes til den kristne forsamlingens medlemmer. Men det vil likevel forvirre. Wiard Popkes forklarer hvorfor: (...) in the case of the history of the term «paraenesis» the result is diverging: on the one hand we observe a rather loose and general meaning, viz. «(moral) exhortation»; on the other hand we have at least two more specific definitions, which are the form- critical one by Dibelius and, more resently, a sociological one (...).[78] Når det likevel anvendes, kan det komme av at man som Dibelius tenker mer form enn funksjon og mot den bakgrunn finner rom for en slik terminologi. Det kan også ganske enkelt skyldes at vi i det moderne språket ikke har et alternativt begrep som fanger opp fylden i tekstmaterialet. Selv i NT møter vi flere uttrykk som betegner ulike sider ved formaningens plass og funksjon: parakalew (kalle til seg, oppmuntre, trøste, bønnfalle, formane),[79] noujetew (legge på hjertet, tilrettevise, påminne, formane),[80] marturew (vitne, be inntrengende),[81] epimarturew (bære vitnesbyrd),[82] paraggellw (befale).[83] Deler av den eksegetiske forskningen mener at substantivet paraklhsiv og det tilsvarende verbet parakalew kan stå som hovedterm for formaningen i NT.[84] Vi tror det er et bedre alternativ enn «parenese». Carl J. Bjerkelund anfekter imidlertid dette ved å vise at substantivet paraklhsiv, med verbet parakalew, også var brukt i samtidens

14 korrespondansespråk. Han hevder på denne bakgrunn at det ikke kan ha teologisk betydning.[85] Men vi vil påstå at en slik parallellitet i ordvalg ikke automatisk begrunner likhet i innhold. Det som blir avgjørende å ta stilling til i spørsmålet om valg av terminologi, er om «parenese» kan fungere i mangel av noe bedre, eller om vi ved å bruke dette begrepet står i fare for å trekke utenombibelske motiver inn i teksten. Og da må vi være klar over at selv om termen muligens kan brukes konsekvent om de formaninger som rettes til den kristne forsamlingens medlemmer, så blir den som vi har nevnt også brukt for å betegne formaninger i en mer generell betydning eller i ulike spesifikke definisjoner. Begrepsbruken kan derfor virke mer forvirrende enn klargjørende. Terminologisk sett finner vi at substantivet paraklhsiv, med verbet parakalew, kan stå som uttrykk for formaningene i NT. Det er en term som NT selv bruker. Dessuten ser vi at Paulus vender stadig tilbake til substantivet paraklhsiv og det tilsvarende verbet, når han gir formaningen rom i forkynnelsen.[86] Begrepet har en bred og stor betydningsfylde som spenner fra oppfordring, tilkalling og bønn til trøst og trøstefult tilsagn, og oppmuntrende tiltale.[87] Den høyfrekvente bruken av termene i brevlitteraturen og den kvantitative stoffmengden de aktuelle tekstavsnittene utgjør, viser at det dreier seg om et betydelig teologisk ferment i den paulinske teologien. Det gjør at vi finner det uheldig å skulle betegne dette materialet med et utenombibelsk begrep som ikke gir noe særlig teologisk innhold. Tvert om står termen «parenese» i fare for å tillegge tekstene motiv som er fremmed for den konteksten de står i.[88] Ved å bruke paraklhsiv som term ønsker vi å signalisere at vi mener formaningen i NT er noe fundamentalt annerledes og nytt i forhold til samtidens etiske og religiøse appeller. Det gjør at vi gjennomført vil skille mellom såkalt «parenese» og hva vi forstår som nytestamentlig «paraklese». Kilder for formaningene i Det nye testamente. Paulus var jøde og opplært i fariseisk jødedom.[89] Han legger også vekt på kontinuitet mellom det han selv lærer og det som er skrevet i GT.[90] Men han bodde i et gresktalende samfunn som besto av både jøder og såkalte hedninger. I dette samfunnet kan vi finne ulike filosofiske retninger hvor etiske formaninger hadde relativt bred plass.[91] Spørsmålet som naturlig reiser seg er hvorvidt disse har preget Paulus etiske tenkning. Det gamle testamente og jødedommen. Med bakgrunn fra fariseisk jødedom er det klart at GT står som en naturlig kilde for hele Paulus tenkning, og da også for hans etiske med formaningen. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom Paulus overbevisning om Gud som skaper.[92] Skapertroen har for Paulus klare etiske implikasjoner forsåvidt som «Belief in creation is for Paul an important defense against extremes of ascetism and fear of the world on the part of Christians».[93] Loven i GT har også betydning som kilde for Paulus formaning.[94] Han fastholder i alle tilfelle at loven er en åpenbaring av Guds vilje.[95] Han hevder at GT er skrevet for vår didaskalia, for at vi skal lære av det.[96] Og i flere tilfeller bruker apostelen direkte eller indirekte GT i sin formaning.[97] Victor P. Furnish mener at hele 40 prosent av de tekster Paulus bruker fra GT i etiske sammenhenger kommer fra Toraen, mens det

15 resterende kommer fra profetene, Salmene og Ordspråkene.[98] Furnish bemerker imidlertid at sitatene fra GT aldri blir utfoldet kasuistisk: «There is no evidence which indicates that the apostle regarded it (the Old Testament) as in any sense a source book for detailed moral instruction or even a manual of ethical norms».[99] Det betyr at her skiller Paulus seg klart ut fra den vanlige rabbinske tradisjon. Det er ifølge Furnish mulig å oppdage noen formelle og materielle relasjoner mellom Paulus etiske undervisning og det etiske materiale i apokalyptisk jødedom ifra såkalte apokryfe skrifter. Men han mener det er vanskelig å finne noen direkte litterær avhengighet: «It seems clear that these particular intertestamental materials did not exert the same kind of influence upon the apostle s conctrete ethical instruction as the more established books of the Old Testament canon».[100] Det er også en del likheter mellom Paulus og rabbinsk jødedom, uten at det nødvendigvis begrunner direkte avhengighet.[101] Likhetene skyldes trolig at både Paulus og de jødiske rabbinerne levde i en felles begreps- og billedverden i en gammeltestamentlig sfære, ikke at Paulus gjennom sin etiske undervisning med formaningen skal være noen bærer og tolker av rabbinsk tradisjon. Hellenismen. Det er hevdet at Paulus med hele NT i stor grad er påvirket og avhengig av ulike hellenistiske filosofier og religioner. Ronald H. Nash har arbeidet med påstander om påvirkninger fra hellenistisk filosofi som platonisme og stoisisme, gresk- romerske mysteriereligioner og gnostisisme. Han konkluderer med følgende: The question that this book has dealt with is this: Was early Christianity a syncretistic faith? Did it borrow any of its essential beliefs and practices either from Hellenistic philosophy or religion or from Gnosticism? The evidence requires that this question be answared in the negative.[102] Dette betyr selvfølgelig ikke at Paulus ikke er influert av hellenistisk tanke og språk, eller ikke kan bruke termer som er framtredende innenfor hellenistisk etikk.[103] I et tilfelle siterer han jo en gresk dikter.[104] Og Furnish mener å finne paralleller til stoisismen i Paulus bilde av livet som en krigføring,[105] eller som idrettskonkurranse,[106] i beskrivelsen av Gud som «alt i alle» og som ham alle ting er fra, ved og til.[107] Videre i bruken av «sømmelig»; to anhkon,[108] i det han sier om å bruke og bli brukt for andre,[109] i hans ringeakt for de ytre omstendigheter[110] og ikke minst i listen vi finner i Fil. 4, 8.[111] Slik parallellitet viser likefullt ingen avhengighet. Det handler fremdeles mer om en felles begreps- og billedverden. Det er derfor viktigere å se på hvordan Paulus anvender de ulike begrepene og bildene enn å studere ytre likheter. Furnish nevner blant annet begrepet eleuqeria, frihet. Med utgangspunkt i en hellenistiske forståelse av «frihet» mener han at det får et nytt innhold i den konteksten Paulus setter det i.[112] Wolfgang Schrage viser til begrepet tapeinojrosunh, ydmykhet, som brukes gjennomført negativt i hellenistisk gresk.[113] Hos stoikerne er ydmykhet en last. Hos Paulus er ydmykhet tvert imot en dyd, en positiv og forbilledlig holdning som tar seg uttrykk i kjærlig handling.[114] Dertil vil vi nevne Paulus holdning til den hellenistiske omverdenen generelt som trolig kommer til uttrykk i det han sier om denne verdens visdom.[115] Her uttrykkes først og fremst gresk filosofi og religions tilkortkommenhet med tanke på å bringe frelse, men det sier også noe vesentlig om Paulus forhold til

16 omverdenen i det hele. Vel ser vi at han frimodig anvender stoff fra hellenismen, ikke minst gjelder det etikken, men hans mål er at «hver tanke tas til fange under lydighet mot Kristus».[116] Vi har sett at Paulus kan knytte an til allment akseptert etikk i samtiden. Men vi har også sett at Paulus ikke overtar stoff fra andre ukritisk. Apostolisk tradisjon med basis i Jesu undervisning. Noen ganger siterer Paulus direkte ord fra Jesus.[117] Flere steder henspiller han på Jesu ord uten direkte å sitere.[118] Vi vil se på det siste først, men vil påpeke at dette er ikke noe Paulus er alene om å gjøre. For eksempel er det sannsynlig at flere av Jakobsbrevets parakleser spiller på Jesus- ord som står i Bergprekenen. Harald Riesenfeld hevder at vi finner fire av åtte saligprisninger igjen i brevet i samme orden som i Matteusevangeliet.[119] Det er lite trolig at dette skyldes tilfeldigheter. En sammenligning av Matt. 5, med Jak. 2, 5 vil synliggjøre sammenhengen mellom Jesus- ordene i evangeliet og det parakletiske avsnittet i brevet: Matt. 5, 3. 5: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres. (...) Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden». Jak. 2, 5: «Hør, mine kjære brødre: Har ikke Gud utvalgt den som er fattig i verdens øyne, til å være rik i troen og arve det rike han har lovt dem som elsker ham?». W. D. Davies finner hele åtte slike avspeilinger av Jesus- ord i Rom , ni i 1 Tess. 4-5 og åtte i Kol. 3-4.[120] Han finner allusjoner til Bergprekenen og de såkalte antitesene i Rom. 12 og i Kol. 4, og vi lar noen eksempel derifra illustrere sammenhengen: Matt. 5, 39: «Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på det høyre kinn, så vend også det andre til». Rom. 12, 17: «Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker». Matt. 5, 44: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere». Rom. 12, 14: «Velsign dem som forfølger dere, velsign, forbann ikke». Mark. 9, 50: «Salt er nyttig, men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!». Kol. 4, 6: «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt». Matt. 5, 29f.: «Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele legeme kastes i helvete. Om din høyre hånd lokker deg til synd så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete». Kol. 3, 5: «Så la det jordiske i dere dø».[121] Uten å foregripe analysen kan vi antyde at der sannsynligvis finnes forbindelseslinjer mellom Jesu undervisning og paraklesen i Tessalonikerbrevet. I 1 Tess. 4, 1-3 ser vi at Paulus taler om det tessalonikerne har «mottatt og lært» av ham og fortsetter å omtale dette som «påbud fra Herren Jesus», og som «Guds vilje». Det tyder vel på at Jesu lære er en del av denne overleveringen:[122] Luk. 10, 16: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster han som har sendt meg». 1 Tess. 4, 8: «Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir sin Hellige Ånd». Matt. 24, 42-44: «Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når på natten tyven kommer, ville han våke og

17 ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det». 1 Tess. 5, 2. 6: «For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten (...) Så la oss da ikke sove som de andre, men våke og være edrue». Matt. 5, : «Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på det høyre kinn, så vend også det andre til (...) Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere». 1 Tess. 5, 15: «La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev etter å gjøre godt mot hverandre, ja, mot alle». Vi ser av det foregående at Jesus- ord står integrert i det parakletiske materialet. Davies viser at Paulus også direkte henviser til Jesus- ord som en autoritativ kilde for parakletisk såvel som for annet materiale.[123] Vi tar med et par eksempel som illustrerer dette: 1 Kor. 7, 10f.: «Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone», jfr. Mark. 10, Det er i denne sammenhengen verdt å påpeke at Paulus i fortsettelsen sier fra når han kommer med råd som ikke direkte er grunnet i Jesu lære.[124] I 1 Kor. 11, 23a innleder Paulus et avsnitt om nattverden: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere», jfr. Matt. 26, 26ff. med paralleller. Det er på denne bakgrunn tydelig at Paulus var kjent med og hadde tilgang til overleveringer av Jesu egen undervisning.[125] Apostelen legger likevel vekt på at han ikke har mottatt eller lært det han forkynner av noe menneske, men ved at Jesus åpenbarte seg for ham.[126] Det er avgjørende for Paulus at det han forkynner har åpenbaringskarakter. I denne sammenheng dreier det seg om evangeliet som ble åpenbart for ham. Det betyr altså ikke at alt han lærer stammer fra denne åpenbaringen fra Jesus. Denne åpenbaringskarakteren ved evangeliet står ikke for Paulus i noe motsetning til hans bevissthet om å være mottaker og videreformidler av en kristen tradisjon.[127] Han skriver om de paradosiv, «overleveringer», han har gitt videre,[128] og om hva han selv har «mottatt», paralambanw, og «gitt videre», paradidwmi.[129] Dette er verb som Paulus gjerne anvender når han skriver om budskapet adressatene har tatt imot.[130] Peter J. Tomson påpeker at termene indikerer autoritativ, apostolisk tradisjon. Han hevder de har sin umiddelbare bakgrunn i jødisk tradisjon forsåvidt som verbene «å overlevere» og «å motta» i rabbinsk jødedom står som tekniske termer for overføring av muntlig tradisjon, samt at de angir autoritet såvel som nøyaktighet.[131] I alle tilfelle ble disse overleveringene tydeligvis knyttet til Paulus etiske forkynnelse med formaningen i NT, og det er vel grunn til å tro at også Jesu etiske undervisning er en del av denne.[132] I de såkalte pastoralbrevene kan vi observere en tilsvarende språkbruk.[133] Et hovedord er her paraqhkh, som angir eiendom som er betrodd en annen.[134] Det gjelder å ta vare på det som er overgitt. Det som man er betrodd, må bli bevart intakt. Denne språkbruken vitner om en apostolisk tradisjon som Paulus selv står i og som han formidler videre til sine medarbeidere. Og disse skal igjen få føre den videre til andre.

18 Vi har nå sett på noen av kildene for formaningen i NT.[135] Viktigere enn spørsmålet om hvor det etiske materialet er hentet fra, er spørsmålet om hvordan det brukes. Det impliserer også spørsmål om bakgrunnen for formaningene i NT. Bakgrunnen for formaningene i Det nye testamente. Man kan, som Dibelius og den formhistoriske forskningen, skille ut paraklesen som en særlig form av urkirkens forkynnelse grunnet i stilistiske særtrekk.[136] Da vil man finne likhetstrekk når det gjelder form og stil mellom greske, romerske og jødiske tekster og paraklesen i NT. Derav kan man anta at der er slektskap mellom urkirkens paraklese og parenetiske tradisjoner i samtiden, men man finner ikke noen betydelig teologisk sammenheng mellom paraklesen og det øvrige materialet i NT. Når man nærmer seg de aktuelle tekstene mot en slik bakgrunn viser det seg gjerne vanskelig å tilrettelegge formaningens plass og funksjon i NT. Den blir ofte stående som et ubestemmelig vedheng som synes være tilfeldig koplet til det øvrige materialet. Dibelius finner heller ingen teologisk enhet mellom frelsesbudskapet og formaningen, men hevder ifølge Erling Utmen nærmest at formaningen egentlig strider mot evangeliets vesen da den står som moralsk appell til mennesket om å anspenne seg.[137] Dibelius hevdet at evangeliet var bestemt av troen på en umiddelbart forestående parusi, det vil si Jesu gjenkomst i herlighet. Dette grunnet han i frelsesindikativenes absolutte og ubetingede karakter; ved rettferdiggjørelsen ved tro blir mennesket satt inn i en eskatologisk fullkommenhetsstatus. Det var følgelig ikke aktuelt med formaning i den eskatologiske forventning som urmenigheten levde i. De ble først nødvendige da Jesus ikke kom igjen så snart som de første kristne trodde. Formaningen kom da som et resultat av en feilslått endetidsforventning og betegner slik sett et tilbakefall i Paulus sentrale teologi. Urkirken måtte innse at de fremdeles levde i verden og at de ikke bare var «satt i det himmelske med Kristus».[138] Samtidig påsto Dibelius at formaningen i Paulus tekster stort sett var tradisjonsgods med nomistisk karakter som han skulle ha overtatt fra modermenigheten i Jerusalem. Dette ble begrunnet med at de aktuelle tekstene skulle ha samme karakter som lignende stoff i Jakobsbrevet. Utnem hevder at for Dibelius er disse paraklesene uttrykk for lovisk tale og egentlig ikke annet enn jødiske fromhetsregler.[139] Følgelig kan Dibelius også bruke begrepet «parenese» da han finner stilistisk slektskap med både utenombibelske og jødiske tekster, mens han på den bakgrunn finner liten sammenheng med Bibelens egentlige budskap; evangeliet. Ragnar Asting kommer med berettigede innvendinger mot Dibelius syn på formaningens bakgrunn.[140] Han spør hvordan det kan stemme at en sterk parusiforventning skal gjøre formaningen unødvendig samtidig som Paulus skal ha hentet stoffet fra urmenigheten i Jerusalem. Urmenigheten i Jerusalem levde nemlig i en intens parusiforventning samtidig som den brukte mye parakletisk materiale i forkynnelsen. Vi leser som eksempel i Jak. 5, 7-9: Vær da frimodige, brødre, inntil Herren kommer! En bonde venter på jordens dyrebare grøde; han må ha tålmodighet til både høstregnet og vårregnet har falt. Så må også dere være tålmodige og ved godt mot, for Herrens komme er nær. Kom ikke med klager mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Dommeren står for døren. Det kan tvert imot Dibelius påstand virke som om paraklesen springer fram nettopp av eskatologien. Eskatologi og paraklese settes i alle tilfelle ikke opp i en konfliktfylt

19 motsetning. Vi vil videre påpeke at selv om Tessalonikerbrevene, som sannsynligvis er de eldste paulinske brevene, er preget av forventningen om den forestående parusien, så er de også i utstrakt grad preget av parakletisk materiale lik yngre tekster. Slike observasjoner gjør det lite trolig at paraklesen er betinget av at det eskatologiske håpet kjølnet. En slik utvikling som Dibelius forestiller seg svekkes ytterligere når Phillip H. Towner kan konkludere med følgende etter å ha arbeidet med den teologiske såvel som den etiske strukturen i pastoralbrevene: «There is no firm evidence in the Pastorals of a diminished, relaxed eschatology».[141] Dette gir oss indikasjoner på at man sannsynligvis ikke gjør rett overfor formaningen i den konteksten den står i, når man prøver å forklare forholdet mellom frelsesbudskapet og formaningen rent negativt med bakgrunn i en tilbakefallsteori. Utnem mener det er lite sannsynlig at Paulus som satte hele sitt liv inn i kampen for et lovfritt evangelium, skal ha sluppet det inn bakdøren via formaningen som en ny lov: «Dette syn fører naturligvis til en aktuell interesseløshet og likegyldighet for de parenetiske avsnitt i Paulus brever. De er underevangeliske».[142] Og hvilken dom feller ikke dette over Paulus person, hensikter og forkynnelse: Grunnet den feilslåtte parusiforventningen blir Paulus altså tvunget til å bruke loven, men prøver å skjule det i en evangelisk farget språkdrakt. Det gjør at han blir tvers igjennom uærlig og hyklersk! Vi finner at bildet er uklart og bør bearbeides. Bildet formhistorien tegnet opp, må faktisk nyanseres selv om man tar utgangspunkt i deres egne forutsetninger og metoder. Dersom man analyserer typiske stiltrekk ved paraklesen i NT, kan man sannsynliggjøre at de stilistiske trekkene ikke bare gjenspeiler ytre likheter med utenombibelske pareneser, men også urkirkens nyinterpretasjon av samtidens tradisjonelle parenesemateriale. Vi kan ikke gi rom for en slik analyse her, men anbefaler Gustav Börjessons arbeid med disse spørsmålene i boken «Förmaningens roll i förkunnelsen».[143] Det er tydelig at urkirken overtar, bearbeider og viderefører jødiske tradisjoner. Den har også gjort bruk av visse element i den hellenistiske verdens populære etiske propaganda. Dette danner likevel ikke den egentlige bakgrunn for paraklesen i NT. Börjesson viser at mange eksegeter berettiget kan konstatere at den urkristne paraklesen dannet egne tradisjoner med felleskristen karakter. Vi velger å nærme oss stoffet med fokus på formaningens plass og funksjon i NT. Da finner vi en helt annen bakgrunn for formaningen enn den vi har skissert forut. Vår påstand er at orienteringspunktet er nytt da paraklesen i NT har basis i Kristus og står i relasjon til dåpen. Det gjør at alt sammen egentlig blir helt nytt. Det står under nye perspektiv og motiv. Det fyller en særlig funksjon som en nødvendig konsekvens av de dogmatiske utsagnene og ikke som et konfliktfylt eller tilfeldig vedheng. Vi har sett at Paulus kan knytte an til allmenn akseptert etikk i samtiden, men også at han ikke overtar stoff fra andre ukritisk. Alt blir prøvd på lydighet mot Kristus, som er den overordnede norm. Følgelig vil vi hevde at selv om apostlene kan bruke stiltrekk og termer med tradisjonell karakter, så er ikke paraklesen «tradisjonell» i betydningen allmenn. Vi tror den egentlige bakgrunn for paraklesen i NT er at de kristne i dåpen har fått del i en ny tidsalder og har fått et nytt liv. I så tilfelle vil de etiske imperativene i NT være restløst knyttet til det nye som er kommet i og med Kristus. I likhet med Skriften kan da også paraklesen vurderes på sitt eget grunnlag og forstås i sin sammenheng. De siste påstandene vil vi prøve å verifisere ved det resterende arbeidet. Vi starter med en analyse av et utvalg tekster som kan få fram formaningens rette kontekst og de

20 proporsjoner den inneholder. Vi vil her løfte fram det særegne ved den urkristne formaningen for å se om der finnes et bestemt mønster som kan hjelpe oss med å tilrettelegge stoffet. Dåp og paraklese i Det Nye Testamente. For å få fram hvilken betydning og relasjon dåpen har til formaningene i NT, gjør vi i her en analyse av formaningene og deres kontekst i et representativt utvalg tekster. Analyse av paraklesens kontekst og proporsjoner i et representativt utvalg tekster. Rom. 6, En paraklese direkte relatert til dåpen. I de foregående kapitlene av Romerbrevet er det forkynt hva det er som gjør et menneske rettferdig for Gud og hvordan det blir det.[144] Avsnittet vi skal se på er en del av en større enhet, kap. 5-8, hvor Paulus behandler spørsmålet om hva det betyr at Guds rettferdighet er åpenbart uavhengig av loven.[145] Han begynner med å ta opp et spørsmål som gjerne melder seg i forlengelsen av budskapet om en Gud som gir hva han krever, som erklærer syndere rettferdig.[146] Rom 6, Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? 2. Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den? 3. Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus, ble døpt til hans død? 4. Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Paulus avviser tanken om at det troende mennesket skulle fortsette å synde. Det er imot det nye livets natur.[147] Dør mennesket bort fra synden så kan det ikke lenger leve i den. Synden er ikke død, men den kristne har dødt bort fra synden: oitinev apeqanomen th amartia, pwv eti zhsomen en auth; Dette er en fyldig setning som sammen med de følgende versene trolig impliserer viktige aspekter ved vårt emne. C. E. B. Cranfield mener det fremst kan bety at adressatene døde bort fra synden i Guds øyne da Kristus døde på korset for dem.[148] Gud regner med Kristus for den som tror.[149] Vi møter dette juridiske aspektet flere steder i brevet hvor apostelen viser at mennesket av nåde tilregnes Jesus med alt det han er og har gjort. Og det blir ikke tilregnet hva det selv er og har gjort.[150] Videre kan det ligge sakramentale aspekter i dette.[151] Adressatene døde bort fra synden i dåpen forsåvidt som de ble døpt til Kristi død. Dette mener vi også impliserer et ekklesiologisk aspekt da de samtidig trådte inn i et trosfellesskap gjennom erkjennelse og aksept av Guds avgjørelse på deres vegne; den avgjørelse at Gud velger å se Kristi død for deres synder som deres død, og Kristi liv som deres liv. Når Paulus formaner troende mennesker til å leve det nye livet, så er det et liv som er relatert til menighetsfellesskapet. Tro på Kristus og fellesskap med andre troende i menigheten hører naturlig sammen for Paulus.[152] Spørsmål om tro på Kristus uten liv i menighetens fellesskap er ikke en gang et hypotetisk spørsmål for Paulus. Endelig ligger det trolig etiske og eskatologiske aspekter i dette. Sammen med de andre aspektene viser det at Guds avgjørelse også angår adressatene personlig som

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Bibelens kvinnebilde. www.sykepleien.no

Bibelens kvinnebilde. www.sykepleien.no Bibelens kvinnebilde GT om kvinner: Kvinnen og barnet: Morskallet løftes sterkt frem i GT. Kvinnen kalles til å føde barn og være en god mor og hustru Men hennes kall strekker seg lengre enn det. www.sykepleien.no

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del III av III.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Dagens tekst er hentet fra Den Hellige Apostel Paulus brev til Romerne.

Dagens tekst er hentet fra Den Hellige Apostel Paulus brev til Romerne. 5.s.e.pinse T Rom.14,7-13 Høgmesse/Bl I Tekstsammenhengen: Dagens tekst er hentet fra Den Hellige Apostel Paulus brev til Romerne. Romerbrevet er rett og slett et av de viktigste skriftene i det Nye Testamente.

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Å lese og forstå Det gamle testamentet 1

Å lese og forstå Det gamle testamentet 1 Å lese og forstå Det gamle testamentet 1 1.A Å lese GT helbibelsk Den store fortellingsbuen fra skapelse til forløsning GT ikke punktum, men kolon. GT åpner seg mot oppfyllelsen 1.B Å lese GT helbibelsk

Detaljer

Skriften som lov og evangelium

Skriften som lov og evangelium Skriften som lov og evangelium Arne Helge Teigen Bearbeidet foredrag i FBB Østfold, 14. 04. 2015 I vår tid er det vanlig å tenke at termene lov og evangelium betegner et hermeneutisk eller homiletisk prinsipp.

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et foredrag holdt på Paratheke samling, Frikirkens hus, april 2005

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et foredrag holdt på Paratheke samling, Frikirkens hus, april 2005 Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet VEIEN TILBAKE TIL VÅRT SANNE BILDE Et foredrag holdt på Paratheke samling, Frikirkens hus, april 2005 Roald Kvam 2008 En avslørt hemmelighet er et

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

ÅNDENS GAVE I MENIGHETEN

ÅNDENS GAVE I MENIGHETEN ÅNDENS GAVE I MENIGHETEN Hva sier Paulus om tungemålsgaven og den profetiske gave? Nylig var jeg til stede i en stor forsamling av unge kristne mennesker. Da jeg kom inn i møtehallen, la jeg merke til

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST 1) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP OM DET PROFETISKE ORD 2) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP OM DEN HEBRAISKE OG ARAMEISKE GRUNNTEKSTEN

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Titus Struktur Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Hvordan skal vi lese brevene? Les dem fra begynnelse til slutt,

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

" Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen.

 Guds ord  er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. " Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. 1) Guds ord er til oss; kunnskap(opplysning),logos om Gud vår Far,Jesus Kristus vår Frelser og Den Hellige ånd

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT Forskjellen mellom den gamle og nye pakt misforstås av mange. En pakt er som regel en høytidelig overenskomst mellom to parter, hvor de gjensidig aksepterer visse forpliktelser

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer