REDAMSJON OG f KSPIDlSlOH: STAVANGER MUSEVIS 8 -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REDAMSJON OG f KSPIDlSlOH: STAVANGER MUSEVIS 8 -"

Transkript

1 REDAMSJON OG f KSPIDlSlOH: STAVANGER MUSEVIS 8 -

2 STERNA Bind 11, hefte 4 Desember l972 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Alinenvitenskapelige Forskningsrad INNHOLD Qyvind Spj~tvoll: Litt om korsncbbcncs familieliv Olc Wiggo Røstad: Boncllisangcr - en ny art for Norgc Tor A. Bakke: Fuglelivet i fjxra ved Sola sig, Rogaland Arnc Moksnes: Kvantitativt fugletakscringcr i on~rådct i Nord-Trpndclag 1971 Farradals- Svcin Haftorn: Intcrnt fjernsyn og datalogger i ornitologicns tjenestc E. Aspcgren, G. Lid og A. Thunc: Liten myrriksc - en ny art for Norgc Paul Iscnniann: \Vo uberu~intcrt dic Ringdrossel, Ttrriltrs forqnrrf rrs? Smistykker Forcningsnytt I:orsidc: Furukorsncbb (Losia jytyojsittarrrs). Foto: Øyvind Spj@tvoll.

3 LITT OM KORSNEBBENES FAMILIELIV Sammen med flere gode venner har jeg de siste 4-5 årene gjort en del observasjoner angående korsnebbenes forplantningsbiologi, og i det fglgende skal jeg forsgkc å samle de opplysninger som måtte ha stgrst generell interesse. Når jeg skriver korsnebbene, så er det de 2 vanlige korsnebbartene - grankorsnebb og furukorsnebb - jeg mener. Mesteparten av observasjonene ved furukorsnebbreir er gjort av undertegnede, mens de vedrgrende grankorsnebb hovedsakelig er foretatt av lektor Odd Schei og adjunkt Tor M. Larsen. Jeg vil takke disse for at de har vært så velvillige å stille sine observasjoner til min disposisjon. Odd Schei skal ogsåha hjertelig takk for at hans utmerkede bilder av grankorsnebb kan benyttes - og ellers takkes alle som har vært med og bidratt med opplysninger på en eller annen måte. F~trnkorsrzebb, Loxia pytyopsittacirs Den 18. mars 1968 fant lektor Odd Schei (sammen med en gruppe lzrerstudenter) et reir av furukorsnebb ca. 1 km sørgst for Langåsdammen i Levanger kommune (Nord-Trgndelag). 9 ble observert under reirbygging, mens d satt i en f urutopp like ved og sang forholdsvis intenst. 22. mars bes~kte jeg reiret, men da var ingen av fuglene å se. Fra bakken så reiret omtrent ferdigbygget ut, men da korsnebbene som kjent ofte kan forlate reiret hvis de blir forstyrret under reirbyggingen, ville jeg ikke klatre opp for å undersgke dette nxrmere. Dagen etter (23. mars) oppholdt jeg meg i flere timer i nærheten av hekkeplassen, og observerte Q som flere ganger kom med reirmaterialer - hovedsakelig skjegglav. d holdt seg hele tiden i nzrheten av Q, og sang ivrig fra tretoppene rundt reiret mens 9 var opptatt med utformingen av reirskåla. Med kikkert observerte jeg at? dreide seg rundt oppe i reiret - for å få reirskåla så rund og <fin, som mulig. Den 26. mars passerte jeg igjen reirplassen, og så da omtrent samme aktivitet som den 23. Da jeg kom til reiret 28. mars, 1972, Sterna 11 :

4 så jeg stjerten til Q som stakk ut over reirkanten. Jeg klatret forsiktig opp til reiret, og da jeg kikket over reirkanten reiste $' seg opp - og trakk seg rolig utover i greinverket. Det var 2 egg i reiret, og selve reirskåla var hovedsakelig foret med et tykt lag med skjegglav. Q oppholdt seg i reirtreet hele tiden mens jeg var der, og for jeg hadde komniet ned på bakken igjen - lå hun på reiret. Dagen ettcr (29. mars) inneholdt reiret 3 egg (viste seg å vxre fullagt), og 9 ruget så fast at jeg måtte stryke henne over ryggen før hun forlot reiret. Mens jeg sto og kikket på reirmaterialene (ca. % m fra reiret) kom? og la seg på igjen. Hun rarte seg heller ikke av reiret da jeg klatret ned. Etter det jeg hadde sett av oppfarselen til Q, begynte jeg nå å tenke på fotografering oppe ved reiret, men jeg lurte på hvordan d ville reagere hvis han kom til stede mens jeg oppholdt meg i reirtreet. Dette fikk jeg svar på allerede 3 1. mars da jeg igjen var på de traktene. Jeg hadde tatt flere bilder av 9 som 1 og trykket meget fast. Plutselig kom Cf csusendc, rett forbi objektivet - og satte seg på reirkanten. 9 begynte å <flagre, med vingene, samtidig som hun laget noen <kvitrende, tiggclyder. 9 b~yde hodet sakte bakover, og mens d kikket ncrvgst pi meg (sto ca. '/z m borte) begynte han å mate 9. Denne oppf~rsclcn viste seg senere å vxre det faste rituale, og lignende oppfgirsel er også beskrevet av Viking Olsson (1960) ved et reir av samme art i Sverige. Derimot nevner Christensen (1957) at denne seremonien foregår i taushet hos grankorsnebb (i Danmark). Både 2. og 4. april besokte jeg reirplassen, og P ruget meget hardt. d matet henne forholdsvis regelmessig, og intervallene mellom matingene varierte fra ca. 42 min. og opp til ca. 2 5 time (gjennon~snitt for 10 intervaller ca. 1 time 25 min.). Det ble observert flere dd likc i nxrhetcn (maks. 6 sammen), men på tross av iherdig leting lyktes det ikke å finne flere reir. Sannsynligvis lå de andre et bra stykke fra det som ble funnet. Hittil hadde vxr- og temperaturforhold vxrt meget avårlige, med lite nedbgr (bare litt regn) og nattetemperaturer på ca. O" C. Fra 5. april satte det derimot inn med et kraftig sngvzr, og i tidsrommet april kom det over 5 m snø i skogen - og i slutten av denne perioden var temperaturen nede i ca. - 15' C. Enkelte ganger blåste det også meget kraftig i disse

5 Fig. 1. Grankonnebb-hannen kommer inn pi reiret - hvor dc 3 ungene gaper ivrig etter mat. Foto: Odd Schei. traktene. Jeg oppholdt meg oppe i reirtreet eller like i nærheten i ca. 15 timer i Igpet av dagene 6., 7., 8. og 9. april, og fikk i l~pet av denne perioden et godt innblikk i parets ointimen familieliv. Q trykket nå så hardt at jeg flere ganger kunne stryke henne over ryggen eller ukl~ henne bak øret> uten at hun gjorde antydning til å forlate eggene. G' derimot var litt mere skeptisk til å begynne med, men som oftest skjedde overleveringen av mat på selve reiret selv om jeg oppholdt meg knapt m borte. Noen ganger flpy Q av reiret når d kom, og noen få ganger ble det iakttatt at matingen foregikk ute pi greinene i reirtreet eller i noen av nabotrærne. Dette skyldes muligens at jeg oppholdt meg såvidt nær reiret - og uten noen form for kamuflasje. Om formiddagen 8. april sngdde dct meget kraftig, og Q lå nesten nedsn~dd på reiret. Nå lå selve reiret veldig godt beskyttet av ei brekt, overhengende grein slik at sn#en ikke kom til med full

6 styrke. Uten denne beskyttende greina ville sannsynligvis fuglcn ha blitt liggende helt nedsn~dd enkelte ganger - noe Peter Valeur (1946) iakttok ved et reir av samme art. Nå viste det seg at Q efjernet~ mesteparten av sn@n som la seg over selve kroppen ved noen eunderlige~ bevegelser i fji-erdraktcn. Dette skjedde ved at hun rykkvis abruste opp* fjxrenc på isse-, nakke- og brystparti. Samtidig reiste hun seg opp flere ganger i rciret, spesielt i forbindelse med matningsseremonicne mellom makene. Det var også underlig å vare vitne til at 9 faktisk sovnet på reiret, og 8. april usov~ hun i over en time mens jeg sto ca. f/t m fra henne. Samme dag observerte jeg I dd som furasjerte på grankongler, men det var også eneste gangen under hele observasjonsperioden at jeg så fuglene ta til seg annen nxring enn den de fant i furukonglene. På grunn av påskeferie reiste jeg hjem 10. april, slik at observasjonene ble avbrutt i tidsrommet april. Lektor Schci gjorde derimot en del iakttagelscr i dette tidsrommet som har interesse i denne forbindelse. Han bespkte reiret 10. april, men da Q ruget meget hardt, ville han ikkc forstyrre henne ungdig. Det er derfor noe usikkert nir klekkingen skjedde - og eventuelt hvor lang tid det tok før de tre ungene var klekket. Men da han (lektor Schci) var der igjen 12. april inneholdt reiret tre små unger - hvor tydeligvis den ene var relativt nyklekkct. Etter all sannsynlighet hadde klekkingen skjedd i tidsrommet april, men da reiret ikke ble underspkt noyaktig 10. april, kan også klekkingen ha bcgynt allerede såpass tidlig. Dette er derimot noe jeg betviler meget sterkt i og med at ingen av eggene hadde antydning til klekkebrist da jeg undersgktc dem 9. april (ca. kl. 1745). Da rciret inneholdt to egg 28. mars, hadde eggleggingen etter all sannsynlighet begynt d~gnet f ~ (27. r mars), og det gir ei rugetid på ca dpgn fra fprste egg - og ca dogn fra siste egg. Det er noe usikkert om korsnebbene starter med regulor ruging allerede etter fgrste egg eller om rugingen fgrst begynner når kullet er fullagt. Valeur hevder at Q digger på. reiret fra fdrste egget er lagt, men ruger ikke egentlig regelmessig for kullct er fullagt,. Christensen nevner ogsi at afgr kuldet er udlagt, er der dog ikkc tale oni egentlig rugning. Wggene i ufuldstxndigc kuld føles altid koldc, selv om hunnen lige cr jaget af reden. Hun ligger tilsyncladende kun på reden for at skxrme zggene mod

7 Fig. 2. Furukorsnebb-hunnen lå nesten nedsnnd oppe i reiret - legg merke til frget pi overnebbet. Foto: Øyvind Spjgtvoll. frostskaden (gjelder grankorsnebb). Dette stemmer meget godt overens med de observasjonene jeg gjorde. Selv om $? olå, på reiret 28. mars var begge eggene relativt kalde, og hun forlot reiret uvanlig raskt i forhold til senere. Men dette skyldes muligens også at hun etter hvert ble mere fortrolig med meg. Hvis man regner med at rugingen fprst startet 29. mars og at klekkingen skjedde 11. april (mest trolig), gir det ei rugetid pi ca. 14 d~gn, noe jeg tror skal stemme nokså bra. Den 19. april var jeg igjen ved reiret, og da var ungene forholdsvis store. To av ungene Øynene, mens den tredje hadde begynt 3 åpne flyespaltene. Olsson oppgir at ungene åpner Gynene etter ca. 7-8 dfign, og min observasjon stemmer helt overens med det. Valeur nevner at dette skjer ved en alder av 2-3 dggn, noe jeg tror er i tidligste laget. Den ene av ungene var tydelig mindre enn de andre, og den var også mindre aktiv under matingene. Matingsfrekvensen var meget h ~ under y hele observasjonsperioden den dagen med Cf som den ivrigste (se nedenfor), og fra 45 til 75 min. mellom hver mating.

8 Obs. startet kl Obs. avsluttet kl I i231 I mating 2. mating 3. mating 1. mating I. mating Av tabellen går det frem at d matet hele fem ganger i I~pet av denne perioden (ca. kl ), mens $? ubarea matet tre ganger i samme tidsrom. Likevel så det ut til at d brakte større porsjoner enn maken - ihvertfall ved to anledninger. Dette forholdet jevnet seg mere ut etter som dagene gikk, og i slutten av ungenes reirperiode var forholdet blitt omvendt - $? var da absolutt den ivrigste til 3 bringe mat. Dette skyldes muligens at matingsdriftene hos Q var relativt svake mens ungene var små (etter rugeperioden), for så å gke etter som ungene vokste. Hvordan dette forholdt seg mens ungene var nyklekte, var jeg dessverre avskåret fra å iaktta. Schei og Larsen be~kte reiret 20. april for å ringmerke ungene, men da var oppfarselen hos de voksne fuglene helt forskjellig fra tidligere. Selv om Larsen oppholdt s~g i flere timer ved reiret, ble ungene ikke matet, og de voksne fuglene fløy engstelige omkring i området. Samme oppførsel observerte jeg 22. april, og da ble ungene fgrst matet ctter at jeg hadde fjernet meg fra reiromrldet (utenfor synsvidde). At ungene var blitt matet var meget lett å konstatere ved å kikke på hvor fulle cfrøposene~ på halsen var. Disse var helt gjennomsiktige slik at man med letthet kunne telle hvert frg de inneholdt (noe som Olsson også nevner). Hva denne radikale forandringen i oppførsel kan skyldes har jeg ingen som helst forklaring på. Jeg regner med at dette var en form for atilpasning9 - da ungene var blitt såpass store at de klarte seg godt alenc over lengre tid, og at de nå hadde begynt å bringe ekskrementene opp på reirkanten. Men 28. april var oppfprselen helt anormalv igjen, og det varte helt til ungene forlot reiret. Den ene av ungene lå død i reiret 22. april, og det hadde jeg i grunnen ventet etter det jeg så tre dager før (nevnt tidligere). Mens ungene var forholdsvis små (ca. 7-8 døgn), kom makene sjelden flygende samtidig til reiret, men da ungene ble større (ca.

9 Fig. 3. Her er grankorsnebb-hunnen i ferd med i spise opp en ekskrcmentpose. (Legg merke til ekskrementene på hayre side av reirkanten.) Foto: Odd Schei døgn), kom de sammen ved nesten hver eneste mating. Jeg la merke til at de hadde et helt fast rituale: Cf matet fgrst mens Q ventet i reirtreet eller et nærliggende tre, og da d var ferdig fløy han opp og satte seg i nærheten av henne. Da først fløy Q ned og matet ungene, mens Cf ventet til hun var ferdig. Sammen fløy de så bort. Dette gjentok seg nesten hver eneste gang, og bare en gang observerte jeg at 9 kom inn på reiret mens Cf var der (29. april kl. 1643). Ungene fikk nå meget store porsjoner med mat, og det var tydelig merkbar utvikling å se på dem fra dag til dag. Både 1. og 2. mai gjorde ungene flere turer ute på greinene i nærheten av reiret, og den ene ble matet av ca. en meter fra reiret. De oppholdt seg for det meste oppe på reirkanten mens de ventet på at foreldrene skulle komme med mat, og de benyttet ofte ventetiden til aflygetrenings. Det var tydelig å se at de nå var blitt mere avoksne2 - de sto b1.a. oppe på reirkanten og esov~ med

10 uhodct under vingen, (bak på ryggen). Dette så jeg flere ganger, og spesielt om kvelden 2. mai da jeg klatret opp til reiret i skumringen (ca. kl. 2145). Da satt begge ungene på reirkanten og CSOVB på den måten. Ingen av voksenfuglene var å se i nærheten. Om dagen 2. mai hadde jeg en ganske morsom opplevelse som i grunnen forteller hvor fortrolige dette korsnebbparet ble etter hvcrt. Jeg holdt på å fotografere ungene som drev og pusset seg, da d plutselig kom og satte seg på kanten av objektivet. Jeg så den cuskarpe~ stjerten gjennom søkeren på kameraet. Derfra hoppet fuglen ned på reirkanten - og begynte 3 mate ungene. Da jeg syntes han satt litt for mye med ryggen mot meg (og kameraet), tok jeg forsiktig og flyttet på ham med pekefingeren. Han trippet litt til side - kikket på meg (som om han spurte om jeg var forn~yd nå) - og begynte så 3 porsjonere ut maten. I sannhet en fantastisk opplevelse. Den 3. mai (ca. kl. 1630) var reiret tomt (unntatt den dpde ungen), men etter en stund kom 9 og matet den ene ungen som satt i et furutrc ca. 150 ni fra reiret. Det lyktes meg derimot ikke å finne den andre ungen. Dette var det siste jeg G av denne furukorsnebbfamilien. I alt hadde jeg abesgkt~ dem 21 ganger, og tilsanimen tilbrakt over 50 timer oppe i reirtreet eller like i nxrheten. Det var da nesten vemodig å betrakte det tomme reiret - som etter hvcrt hadde blitt temmelig nedtrampet og flatt. Mesteparten av reirkanten var også dekket av et ganske tykt lag med ekskrementer. Mens ungene var små, spiste foreldrene opp mesteparten av ekskrementene, men etter at ungene ble større (fra de var ca. 10 dggn gamle) avtok denne aktiviteten merkbart. De siste dagene f ~ ungene r forlot reirct, så jeg ikke en eneste gang at fareldrene gjorde noe med ekskrementene. Dettc er også omtalt av Olsson (furukorsnebb). Som jeg har omtalt tidligere, skjedde trolig klekkingen i lgpet av 1 I. april (3 unger 12. april), og ungene forlot sannsynligvis reiret on1 morgenen (eller i Igpet av for- middagen) 3. mai. Dettc gir ei reirtid på ca d~gn. Olsson nevner dggn, mens Valeur oppgir dggn (men legger til at de muligens ble skremt av de stadige visitter). I påskeferien samme år (1968) fant jeg også et reir av iurukorsnebb ca. 1 kni Mrpst for Vindalsvatnet i Hemne kommune (Sgr-Trpndelag). Jeg hadde i ca. 10 år kikket etter korsnebbreir

11 Fig. 4. Furukorsnebbhannen sang ivrig mens hunnen drev på med reirbyggingen (legg merke til det kraftige nebbet). Foto: Øyvind Spjgtvoll. i disse traktene, men det hadde aldri fgr lykkes meg å finne noe slikt. Nå kom jeg altså direkte fra korsnebbobservasjoncne ved Levanger, og på min f~rstc skitur i terrenget fikk jeg sc et par av denne art under ivrig matleting. Da jeg fugtc med fuglene cn stund, fant jeg reiret like i nærheten. Dette var 11. april, og reiret inncholdt 4 unger som ennå var blinde (antatt aldcr ca. 4-5 dggn). Da jeg bespkte dette reiret bare 4 gangcr (tilsammen ca. 10 timer), er det forholdsvis sparsomt nied intercssantc iakttagelser jeg har derfra. Jeg skal bare kort nevne nocn ting soiii jeg merket meg. Også her var voksenfuglene meget tillitsfullt, og jcg kunne sitte helt åpent i nabotreet (ca. 2 1/2 m fra reiret) mens de matet ungene. Hos dette paret var det dcrimot Q som matet fgrst hver eneste gang, alt4 stikk motsatt forhold enn det jeg har nevnt fgr hos parct ved Levanger. En annen ting som jeg også merket meg var angående kryssingen av nebbet. Både hos dette parct, det paret jeg har omtalt ved Levanger og hos 2 par av samme art i nxrheten av Elverum (omtales senere), la jeg merke til at nebbene krysset på motsatt side hos makene. Det var ikke noen regcl-

12 messighet blant kjgnnene, men hos disse 4 parcnc hadde d og Q motsatt kryssing ved hvert tilfelle. Trolig skyldes dette bare tilfeldigheter, for av fotografier tatt av Viking Olsson går det frem at makene også kan ha lik kryssing av nebbene. Til slutt skal jeg ta med noen notater jeg gjorde ved 2 reir av furukorsnebb som ble funnet i nærheten av Elverum i Dct ene reiret ble funnet av lektor Thorbjgrnscn (sammen med en gruppe Ixrerstudenter) 15. mars, og da holdt Q på å bygge mens d sang like i nærheten. Jeg var en tur i området 22. mars, og da inneholdt reiret 2 egg. På tross av at jeg oppholdt meg på hekkeplassen i flere timcr ble ingen av vokscnfuglenc iakttatt. Derimot fant jeg enda et reir av samme art ca. 150 m fra det forste. Dette var enn3 ikke ferdigbygget da jeg med kikkert observerte at 9 holdt på med utformingen avreirskåla. Cf fulgte henne hele tiden og sang meget intenst. Hvordan det senere gikk med disse reirene vet jeg dessverre ikke,men fra forholdsvis usikre kilder har jeg h ~rt at ihvertfall det ene ble forlatt (eller gdelagt på annen måte). Opplysninger angående data om reirtre, reirets beliggenhet i treet, hgyde over bakken 0.1. vil jeg i det fglgende for~ke å sette opp i tabcllform. Jeg gj~r da oppmerksom på at alle data vedrgrendc de 2 reirene i nxrheten av Elverum bare er omtrentlige (oppgis med ca.), da det dessverre ikke ble foretatt noen ngyaktigc målinger der. Omtrentlig Reirets Reirtre hpyde på hfiyde reirtreet over bk. Levanger Furu ca. Sy2 m " Ute på grein ca. m fra St. Hemne Furu ca. 6 m 1 m Ved stammen I Elverum (2 egg) Furu ca. 7% m ca. 6 m Ved stammen Elverum (under bygging) Furu ca m I ca. 4 m Ute på kraftig grein - ca. i/2 m fra stammen

13 Når det gjelder reirtrærnes plassering i terrenget, var det typisk for alle sammen at de lå i overgangen mellom sammenhengende skog (hovedsakelig furuskog) og mer åpent terreng - vesentlig myr. Dette ser ut til å være et fremtredende krav for korsnebbene i valg av reirplass, da alle som har publisert data angående dette oppgir lignende iakttagelser. Jeg merket meg også at reirene var plassert i forholdsvis lave trær selv om stgrre trxr var tilgjengelige like i nxrheten. Et unntak var det ene reiret ved Elverum (under bygging 22. mars 1971) som lå i et av de stprste trxrnc som fantes i området, men der var til gjengjeld reiret plassert på den nederste greina (ca. 4 m over bakken). Grankorsttebb, Loxia arrvirostra Som jeg har nevnt innledningsvis, er observasjonene av denne art foretatt av andre personer, men jeg har valgt å ta dem med likevel da jeg mener de har interesse i denne sammenheng. Fglgende opplysninger angående 2 reirfunn av grankorsnebb ved Sela i Verran kommune (Nord-Trpndelag) har Tor M. Larscn bidratt mcd: Det fprste reiret ble funnet 13. juni 1969, og lå nesten i toppen av ei ca. 8 m høy gran. De voksne fuglene var også hprt på stedet dagen for, men da han ikke trodde det dreide scg om reirfunn på den tiden av året, ble ikke treet undersgkt nxrmere. Larsen var på ekskursjon med en skoleklasse da de fikk se 3 unger som flgy ut fra reiret. Ungene ble også sett mens de fikk mat i en nxrliggende gran samme dag, men siden var de ikke å finne. Nå forlot Larsen (og skoleklassen) området dagen etter, slik at den videre utvikling ikke ble fulgt. Det andre reiret ble funnet av lxrerstudent Knut Krogstad under et leirskoleopphold i området 19. februar Det lå i ei frittstående gran i glissen fjell-granskog (ca. 280 m.o.h.), og var plassert ca. 3 f/r m over bakken godt gjemt under ei tett, overhengende grein - ca. 32 cm fra stammen. Reirskålas ytre diameter: 117 mm Reirskålas indre diameter: mm Reirmaterialene besto av grankvister og strå, foringa av skjegglav. Da det ble funnet, inneholdt det 2 egg, hvite/gulhvite med brune flekker. Mål: 19,9X 16 mm og 20,6X 157 mm. De 2 eggene som ble lagt senere, ble ikke målt da man på grunn av streng kulde

14 ikke villc holde 9 borte fra reiret mens målinger pågikk. Rciret blc kontrollert igjen 23. februar, da det inneholdt 4 egg. Det var nicget kaldt (se nedenfor), og han (Tor M. Larsen) oppholdt seg bare ovcnfor reirkanten for å se hvor mange egg dct var. Fqr han var kommet ned og hadde spent på seg skiene, lå 9 atter på reirct. Reiret ble bcspkt flere ganger i tiden som fulgte, men bare beskuet fra bakken for å se på de voksne fuglenes atferd. Den 4. mars inneholdt det fremdclcs 4 egg. Ved neste besgk, 6. mars, lå det 3 nyklekte unger + 1 egg i reirct, og den siste ungen blc klekt en gang mellom 6. mars kl og 8. mars kl Dcrsom det første cgget var lagt 17. februar (mest sannsynlig), gir det ei rugetid på ca dggn fra fgrstc egg - og ca d~gn fra siste egg. At den siste ungen ble klckket noe senere enn de andre, tyder på at den regulxre rugingen til en viss grad hadde begynt for siste egget var lagt, derfor vil nok ei rugetid (effektiv) på ca dpgn stemme ganske godt. Nattetemperaturcne (minimumstcmp.) ble målt i tiden 23. februar til 4. mars, og den 13 hele tiden under t i 5 O C, med ekstremt lavc tcmpcraturer flg. netter: 23. februar + 26,s" C 25. februar t 22' C 28. februar + 20" C Fgrst 4. mars steg temperaturcn til - 8' C om natten. Aile ungene utviklet seg helt normalt - og de ble ringmerket 18. niars. C' var i dette tilfelle meget sky og forsiktig, og kom først og matet 9 ettcr å ha vxrt nzr reiret flcrc ganger. Han sang også svxrt lite, men ga alltid fra seg varsellyd under innflyging til reiret. Q var rask til å forlate reiret, men var borte i relativt kort tid når hun blc forstyrret - de gangene dette skjcdde for observasjoner. Reirct ble siste gang bespkt 22. mars, og da hadde alle 4 ungene godt utviklet fjzrdrakt - om enn noe sparsom på stjerten. F~lgcnde observasjoner blc gjort av Odd Schci ved et rcir av grunkorsnebb som lå ca. km nord for Tomtvatnet i Levanger kommune (Nord-Trondelag): Reiret lå ca. 3,2 m over bakken inne ved stamnien på ei ca. 4% m hgy furu. Det forholdsvis lille rcirtrect sto plassert inntil greinverket på ei stor furu, og i dette tilfellc sto også reirtreet ut mot ei åpen slcttc i skogen. Reirplassen besto ellers av glissen furuskog (med islett av gran), og lå ca. 270 m.0.h. Rciret ble funnet 14. mars 1971, og det inneholdt da 4 cgg.

15 Data angående reiret: Utvendig diameter: ca. 12 cm Innvendig diameter: ca. 7,s cm Utvendig hgyde: ca. 10 cm Den 21. mars var det 3 unger i reirct, mens det 4. egget var sporlgst forsvunnet. Klekkingen hadde sannsynligvis skjedd ca. 18. mars, og ungene forlot reiret 8. april (den f~rste ble iakttatt). Dette gir ei reirtid på ca dggn. Innflyging og mating skjedde også her etter et meget fast mgnster - og gjennomsnittlig gikk det ca. i % time mellom hver gang foreldrene kom med mat. d matet alltid fgrst, mens Q ventet oppe i treet. kom ned og matet umiddelbart etter at d hadde forlatt reiret. Noen få ganger ble de observert samtidig på reiret. Da den fgrste ungen forlot reirct (8. april), skjedde matingcn på fglgendc måte: d fl~y og matet ungen som hadde forlatt reiret, mens Q kom inn på reiret og matet de 2 som var igjen der. Det er kjent at korsnebbene bør ha såkalte akongleår~ eller <frgår, for å gjennomfgre en vellykket forplantning, og dette har stemt godt overens med de årene jeg (og flere) har gjort disse observasjonene. Spesielt var 1968 et godt frgår i furuskogene i dc traktene der disse iakttagelsene er gjort - og 1971 var et uvanlig rikt frgår i granskogene over store deler av landet (spesielt i Tr@ndelagsområdet ). LITTERATUR Christensen, H. Ø. 1957: Ynglebiologiske iakttngelser over Lille Korsnxb (Losia clrrvirostra L.). Dansk Orn. For. Tidsskr. 51: Olsson, V. 1960: Iakttagelser vid ett bo. av den storre korsnabben (Loxia pytyopsittanrs). Vår Figelvdrld 19: Olsson, V. 1969: Hos korsnabben. Fotografisk årsbok Valeur, P. 1946: Grankorsnebben - furukorsnebben. Fugl som ruger vinterstid. - Naturen nr. 9:

16 BONELLISANGER - EN NY ART FOR NORGE* Ole Wiggo Rgsfad Den 27. mai 1971 ble en bonellisanger, Phjtllosco~as bonelli (Vieillot), fanget i mist-nett og ringmerket pi øya Svenner, Stavern, Vestfold ($8' 58' N, 10' 09' g). Dette er det fprste kjente funn av arten i Norge. Fuglen ble tatt ca. kl ved et noe sumpig Salix-kratt omtrent midt på gya. I samme nett satt samtidig en del andre småfugl, mest Ipvsanger, PA. frochiliis. Ved det fgrste øyekast skilte den seg ikke ut blant Igvsangerne, fargetone og stprrelse var omtrent lik. Fgrst da jeg fikk den i hånden, ble jeg oppmcrksom på den gulaktigc overgumpen. Fglgende beskrivelse ble noten på stedet: uform og storrelse som en lflvsangcr. Rygg olivengronn i omtrent samme nyanse som hos lgvsanger. Overgumpen relativt sterkt gul. Undersiden skittenhvit til hvit. Vingen mprkere olivengrgnn med en relativt tydelig stor flekk av gult utfan pi armsvingfjmene. Flekken var stripet av synlig mgrkt innfan. Strupe skittenhvit. Resten av hodet gråtonet med en lysere overoyestripe. Hele hodet var uten spor av gul fargetone., Fuglen ble fotografert, og fglgende mål ble tatt: Vinge 61 min, tars 19,O mm, nebb/skalle 13,s mm. Varet i hele Skagerrak-området var i dagene fpr den 27. mai dominert av gstligc til nord~stligc vinder, og tcmperaturen var lav for årstiden med kjglige netter og morgentemperaturer på bare ca. 6-9' C. Kvelden 26. mai avtok vinden i styrke, uten at dette mcdfgrtc noen ssrlig forandring i temperaturen. Været på Svenner fangstdagen var fra morgcnen overskyet med yr og med østlig vind styrke 3 (Beaufort). Temperaturen kl var ca. 8' C. Utover dagen spaknet vinden gradvis samtidig som den dreide mot SV. Natt til den 27. mai må det ha funnet sted et omfattende trekk. Om morgcnen fangstdagen var det et stort innslag av nattrekkende småfugl over hele Øya. Følgende ringmerkingstall gir i denne forbindelse et godt uttrykk for trckkaktiviteten disse dager. Den , Sterna 1 1 :

17 21. mai ble det bare merket 3 fugl, den 26. ingen, mens det den 27. ble merket hele i 13 eks. Av disse dominerte l~vsanger med 19 fangete eks., deretter grå fluesnapper (M. striata), rpdstjert (Ph. pboerticrrrrrs) og hagesanger (S. borin). Det ble disse tre dagene benyttet et konstant antall nett som hele tiden hadde den samme i terrenget. Ettersom det på Svenner så å si ikke fantes trekkende småfugl den 26. mai, er det sannsynlig at også bonellisangeren ankom til pya natten, eventuelt om morgenen eller formiddagen, til den 27. I forbindelse med værsituasjonen merker man seg at det ikke var noen stigning i temperaturen i Skagerrak-området i dette tidsrom. Dersom man antar at forekomsten av bonellisangir så langt nord skyldes forlenget vårtrekk, er denne kalde værtypen ganske bemerkelsesverdig (j.fr. Lid 1967). Bonellisangeren er utbredt som hekkefugl i Spr- og Mellom- Europa nordover til N.-Tyskland og midt-frankrike (Voous 1960). I Storbritannia er den observert 29 ganger inntil Av disse er det bare fire funn fra våren (Smith 1971 og Snow ). Nesten alle disse observasjonene er gjort på fuglestasjoner (M~ller et. al. 1967). I Skandinavia er det kjent fem svenske og to danske observasjoner. De svenske fordeler seg med tre h~stobservasjoner og to vårobservasjoner (Mgller et al. 1967, Mathiasson 1963, SOF 1970 og Lindholm et al. 1972). De danske funnene er begge fra h~sten (Mfiller et al. 1967, Rabpl pers. medd.). Ut fra de foreliggende observasjoner er det betegnende at arten for en stor del registreres nord for sitt hekkeområde om h~sten. De meget få vårobservasjonene kan tyde på at arten sjelden foretar et forlenget vårtrekk. Til slutt vil jeg takke Gunnar Lid, Jan Michaelsen og Olav Råd for verdifull kritikk av manuskriptct.

18 SUMMARY First rcrord of Bonelli's \Varbler in Noriuay A Bonelli's Warbler, Phylluscofixs borielli, was caught in mist-net, ringed and photographed on May 27, 1971, on the island of Svenner off Larvik in Vcstfold County (58' 58' N, 10' 09' E). The species has not prcviously been recorded in Norway. LITTERATUR Mathiasson, S. 1963: En observation av Berglpvsångare, två fynd av en ostlig Gransingareras och två andra notabla iakttagelser av Gransångare. Flora och Falrna I 8: Mpller, A., Netterstr~m, B. og Rab~l, J. 1967: Bjerglfivsangcr (Phyllosroplrs bonelli bonrlli (Vieillot)), ny art for Danmark truffet ved Blåvand. Datrsk Orn. Forcn. Tidsskr. 61: Lindholm, C.-G., Luttropp, T. og Rodebrand, S. 1972: Verksamheten vid Ottenby fågelstation Vår Fågelvurld 3 1: Smith, E. R. 1971: Rcports on rare birds in Great Britain in Brit. Birds 64: Snow, D. W. 1971: The stafvs of birds itt Britain and lrelarrd. London (Blackwell), 33 3 s. S. O. E. 1970: Fortecktring over Stleriges fåglar. (Utgiven av Sveriges Ornitologiska Forening) Stockholm. (Sveriges Natur.) 141 s. Voous, K. H. 1960: Atlas of European Birds. London (Nelson), 284 s.

19 FUGLELIVET I FJÆRA VED SOLA SJ@, ROGALAND Tor A. Ba& I forbindelse med de pågicnde ornitologiske undcrs$kelser av flyplassene i Norge som ledd i fly/fugl-problematikken, ble Stavanger lufthavn ved Sola undersakt i perioden april til november I denne sammenheng er spesielt det langrunne sand- og mudderområdet ved Sola s j et ~ aktuelt område, fordi forlengelsen av hovedrunwayen på Sola flystasjon, nord-syd stripa, ender ute i dette omridet. Sola sjg er et mer eller mindre fast oppholdssted for en rekke arter, dessuten rasteplass for vadefugler under trekket. Det var derfor av interesse å undersgke kvantitative sesongvariasjoner til de fuglearter med sterkest tilknytning til littoralsonen. Ved siden av dette er innvirkningen av flo og fjzre på antallet av de fire vanligste vadefuglartene og den vanligste måkcarten i fjæreområdet undersakt. Jeg takker vit. kons. G. Lid for verdifull kritikk av manuskriptet. Materiale og metoder Sola sjg (58' 23' N, 5' 38' q) omfatter fjxreområdet i den s@rligste delen av Hafrsfjordcn (Fig. 1). På fig. 2 er Sola sjgområdet fotografert fra sgr-vest. Forlengelsen av nord-syd runwayen strekker seg langt ut i området, og et militxrt jagerfly (Fj), som nettopp har tatt av fra runwayen, passerer som bildet viser i lav hgydc over Sola sj~. Ved hgyvann er hele denne flate, langgrunne sand- og mudderstranda overflgmt, bortsett fra et lite område i forgrunnen på fig. 2 og et felt på ~stsiden av utstikkeren. I disse områdene ble fuglene konsentrert ved flo. Fuglelivet i littoral-sonen ble taksert i perioden april til novcmber Området ble taksert både ved flo og fjære, tilsammen 5 1 ganger i 19pet av perioden. Bare resultatene fra takseringene ved fjzre ble benyttet for å vise sesongvariasjonene. Takscringene foregikk ukentlig i denne perioden, bortsett fra i april, hvor det bare ble taksert i månedens siste uke, og juli og november, hvor taksering foregikk i fgrstc halvdel av måneden. Scsongvaria Sterna 11 :

20 sjonene er vist grafisk (Fig. 4-7) for de enkelte arter ved det gjennomsnittlige antall fugl observert hver måned, dessuten er det stgrste antall fugl observert hver måned angitt med tall p3 figuren. Resultater Materialet omfatter data fra 24 av de arter som ble sett i området. Alle observerte vade- og måkefugler er medtatt, men bare to av andefuglene. Disse to artene var imidlertid de med sterkest Fig. 1. Kut over Hafrsfjorden som viser beliggcnhcten av Sola sjg og Sola flystasjon - Map of Hafrsfjordm showing Sola sea and Sola air base.

21 Fig. 2. Sola sjp sett fra syd-vest. Et militxrt jagerfly sees lavt over omridet under etake-off3 fra nord/syd-runwayen. - Sola sea from the south-west. A F-5 Freedutn figbter is shown taking off from the mrtb/ south runway. tilknytning til littoral-sonen (bortsett fra ett knoppsvanepar (Cygnirs olor) i juni og to par i september og oktober). Dessuten ble littoral-sonen av og til besgkt av arfugl, men hovedtyngden av disse holdt til lengre ute i fjorden. Det samme gjaldt for en rekke andre andearter på hfistparten som brunnakke, Anas penelope, stjertand, A. acnta, bergand, Aythya v~tarila, toppand, A. fuligula, kvinand, Bucephala clangula, havelle, Clangirla hyernalis, sjg-orre, Melanitta f usca og siland, Mmgus sewator. Av andre arter som.sporadisk ble sett i selve littoralsonen og ikke blir naermere omtalt her, kan nevnes ringdue, Columba palttmbtrs, tyrkerdue, Strrptopelia decaocto, lerke, Alauda arvertsis, kråke, Corvus c. cornix (begynte å opptre i st~rre antall i november), skjacre, Pica Pica, måltrost, Turdus philonlelos, svarttrost, T. memla, steinskvett, Oenanthe ornanthe, heipiplerke, Anthiis pratensis, skjarpiplerke, A. spinoletta, linerle, Motacilla alba, stær, Sttimus vulgaris, og gråspurv, Passer domcsticus. Den kvalitative variasjonen i Sola S~Ø-området var størst i hgstmånedene august og september (Fig. 3). I fig. 4 er det angitt det

22 gjennomsnittlige antall fugl pr. måned i perioden april til november for de to andeartene som hadde sterkest tilknytning til littoralsonen på Sola sjp. Stokkendene (Altas plat)lrh)~~tchos), som bare fåtallig ble sett i april, ankom i stprre antall i slutten av september (94 individer observert 28/9). I november var de imidlertid allerede i tilbakegang. Av gravand (Tadonta tadorna) ble det observert bare to par. Hettemåke (Larrrs ridiblcndtrs) var den vanligste måkefuglen (Fig. 5). Sildemåke (L. firscns) ble kun observert tre ganger i mai, og bare to svartbak (L. i~taritt~rs) kunne sies å holde til i området. Fiskemåke (L. canus) og til dels gråmåke (L. argcittat~cs) holdt derimot til i området i et relativt stort antall, spesielt tidlig på våren og sent på hosten. Av de observerte vadefuglene dominerte tjelden (Haematopus osfralcgtrs) om våren (100 individer ble sett 23/4) (Fig. 6). Figuren viser et markert fall i maksimumantall tjeld observert fra juli (64) til august (9). Det samme forholdet finner vi hos vipe (Vanellus vanelltrs) og rgdstilk (Trirtga tofarrus) (Fig. 6, 7). Sandlo (Charadrit~s hiatictrla) hadde i undersgjkelsesområdet en markert trekktopp i august, da hele 137 individer ble observert (25/8). Dverglo (C. d~rbius) ble bare sett i april, tundralo (Pluvialis sqlratarola) i juli og august. Av steinvender (Arenari<i Fig. 3. Sesongvariasjon i antall fuglearter observert på Sola s j ~ i perioden april til november Srasotrality iw ntrrnkr of bird speeies observrd a! Sola sea in the period April to November 1971.

23 Fig. 4. Scsongvariasjoner i antall gravender (Tadorna ladortru) og stokkender (Anus platyrhynehos) som ble observert i littoralsonen på Sola sjg i perioden april til november Variasjonene er vist'grafisk ved gjennomsnittsantallet observert hver måned, dessuten er sesongvariasjonene i det stgrste antaii fugl observert ved en taksering angitt med tall. - Srasotrality in number of sheldzrcks and mallards observed itt the littoral zone of Sola sea in the leriod April to Novenrber Variations arr shoiun by /hc mean nirtnber obsrrved rach ~trontb and the maximum ntrmber obsertvd. interpres) ble ett eksemplar sett i august og ett i september, det samme var tilfelle med enkeltbekkasin (Gallirtago gallittago). Storspove (Nu7rtcnitrs arq#ata) oppholdt seg i lite antall i Sola sjg-området sesongen gjennom. Noen få strandsniper (Tringa h~~poletrcos) gjestet omridet i april og de var dessuten fitallig tilstede i trekktiden juli til november. Polarsnipe (Calidris cantchs) ble observert en gang i april (6 individer 23/4), dessuten i august og september, hvorav det starste antaii (15 ind.) ble observert 25/9. Av lappspove (Liinosa lapportica) ble 2f individer sett 23/6. To lappspover som oversomret i området, fikk f~rst begk av artsfrender nordfra i september, da l8 individer ble ob-

24 servert (11/9). I samme måned ble også det stprste antallet av myrsnipe (CalidNs alpitta) registrert med 119 individer (7/9). En liten flokk på 5-6 individer holdt også til i omridet i juni og juli. Gluttsnipe (Tringn nebtclaria) og brushane (Philmnachtcs pugnax) ble sett i et lite antall i august og september, og dvergsnipe (Calidris?ninlita) ble sett i et maksimalt antall av 4 individer (7/9). For å se om antallet av fugleartene varierte ved flo og fjære, ble antall individer i 1 1 tilfeller i Ippet av undersøkelsesperioden opptalt både ved flo og fjzre samme dag. Dette ga som resultat et gjenomsnittsantall av hettemåker på henholdsvis 50,2 og J8,5, tjeld 20,3 og 32,1, r9dstilk 12,s og 11,1, vipe 7,3 og 23,s og sandlo 1,7 og 9,9. Diskxsjon Ut fra beliggenheten av Sola sjø i hovedtrekkruten langs vestkysten kan en vente en gkning i artsantallet om hpsten (Fig. 3). At ikke tilsvarende gkning ble påvist under vårtrekket, kan skyides at takseringene kom sent igang. Flere arter (myrsnipe, r&- stilk, vipe etc.) har imidlertid et mer spredt vårtrekk enn hgsttrekk (Norderhaug 1963). Tre individer av dverglo ble sett ved to takseringer i siste uken av april (23/4 og 24/4). Arten er tidligere bare registrert ved Levanger (juni 1967, hvor et par hekket), Stjgrdal (september 1967) og to ganger ved Bergen (august 1890, september 1902) utenfor sitt vanlige rugeomr5de i *r-pst Norge (Haftorn 1971). Iakttagclser tyder imidlertid på en bestandsøkning i de senere år etter den nedgangsperiode en har vært inne i etter midten av forrige århundre (Haftorn op. cit). Av de to andeartene, som ble sett i littoralsonen, dominerte strlig stokkanda, som ankom i større antall på h~stparten (Fig. 4). Økningen i antall gravender skyldes at det ene av de to par som holdt til i området fikk et kull på 10 unger, som f~rste gang ble observert 28/6. De anye:, artene som ankom til Sola sjø hlsten 1971 var steinvender, enkeltbekkasin, dvergsnipe, brushane og gluttsnipc (Fig. 6,7). Av disse fantes for~vrig brushane og enkeltbekkasin i større antall inne på selve flyplassområdet (40 brushaner sett 24/8 og 24 enkeltbekkasiner sett 25/10).

25 l;= Makrellterne ; j 1v v VI VII,VIII IX X XI MANED Fig. I. Sesongvariasjoner i antallet av de 6 arter i måkefamilien (Laridae) som ble observert i littoralsonen på Sola sjp i perioden april til november Seasonality in nilmbers of 6 species in the fanrily Laridae obswved in tbe littoral zone at Sola sea in the period April to November 1971.

26 Myrsnipa var den vanligste småvaderen og ble sett i et maksimalt antall av 119 individer i Sola sjp i september. Generelt er rnyrsnipa den mest tallrike vadefuglen under hpsttrekket på JXren, noe som f.eks. fremgår av Sømmes (1972) undersøkelser ved Bpraunen. Det samme gjelder for Revtangen hvor imidlertid flokkene kan komme opp i flere tusen individer (Bernhoft-Osa 1967). Hettemåken var den vanligste av måkefuglene i Sola sjgområdet i hele perioden, men den avtok i hyppighet utover høsten (Fig. 5). Av måkefuglene hekket fiskemåke og makrellterne inne på Sola flystasjon. På gressarealene inne på flystasjonsområdet var spesielt påmåke, fiskemåke og hettemåke tallrike, mens svartbak og sildemåke opptrådte i langt mindre antall. Ved siden av tjelden, som kommer til Jæren allerede i februar/ mars (Bernhoft-Osa 1967), raster lappspove, sandlo, polarsnipc og stokkand i omridet bide vår og hpst (Fig. 6, 7). Resultatene i fig. 4-7 viser at trekktoppene som begynner i juli varierer for de enkelte artene og medfgrer at det totale antall fugl holder seg relativt konstant over en lengre tidsperiode i denne lokaliteten. I Sola sjp var trekktoppene i 1971 hos arter som tjeld og rødstilk i juli, sandlo og tundralo i august, polarsnipe, lappspove og myrsnipe i september og stokkand i oktober. Vipa hadde to relativt markerte trekktopper i juli og september. (Fig. 4, 6, 7). Ser en høsttrekket under ett, strekker det seg fra juli til ut i oktober/november. Resultatene for myrsnipe (Fig. 7) med et trekk gjennom Sola sj@ fra juli til inn i oktober, stemmer overens med det som blir fremlagt av Norrevang (1955). Resultatene for sandlo fra Bod@ 1970 (Møllen, upubl.) skiller seg ut ved en noe senere trekktopp (september) enn på Sola i 1971 (august), ellers stemmer resultatene for spesielt myrsnipe og dvergsnipe godt overens med denne undersgkelsen. Slike variasjoner i trekktoppene fra år til dr er vanlige og skyldes trolig f~rst og fremst variasjoner i de klimatiske faktorene. Sola sjp synes ut fra artssammensetningen og individantallet å vzre et sekundzrt trekkområde uten spesielle konsentrasjoner av fugl. Resultatene fra Sola s j stemmer ~ bra overens med de fra Giske (ved Alesund) fra Der var imidlertid antallet av dvergsnipe, myrsnipe og brushane i 1971 bare 10% av antallet i 1970 (Folkestad, pcrs. medd.). Dette ved siden av beliggenheten

27 Fig. 6. Sesongvariasjoner i antall tjeld (Haertaatojris ostralegrrs) og 5 arter i lo-familien (Charadriidae) som ble observert i littoralsonen på Sola sjfi i perioden april til november Seasortality irc nxttrber of oysterratrhers and I speries in family Charadriidae observed it8 the littoral zone at Sola sea dirrmg the beriod April to November 1971.

28 i enden av en fjord, og den niulige skremseleffekten fra aktiviteten på flyplassen kan forklare at området utgjør et mer sekundzrt rasteområde. Unders9kelsen vcd flo og fjære viste at alle de undersakte artene (bortsett fra rgdstilk) var hyppigst i Sola sjo ved fjzre. Ved flo forlot bare vipa og tjelden området i noen stfirre utstrekning. De trakk da gjerne inn på Sola flystasjon, og spesielt til områdene ved nordenden av nord-syd stripa. Både vipe, tjeld, sandlo, rødstilk, storspove og enkeltbekkasin hekket inne på selve flystasjonsområdet. Fem arter ble observert i mer enn 100 individer ved in enkelt taksering i området (hettemåke, sandlo, vipe, myrsnipe, tjeld), to arter ble observert i et maksimalt antall mellom 50 og 100 individer (stokkand, fiskemåke), tre arter mellom individer (rgdstilk, gråmåke, lappspove), mens resten alltid opptrådte i ct mindre antall enn 2 5 i Sola sjø. Blant de hyppigste artene i Sola sjø utgjgr på grunn av st~rrelsen spesielt ender, tjeld, hettemåke, vipe og i noe mindre grad rpdstilk, sandlo og myrsnipc størst risiko ved overflyvninger av fly. Av.dissc artene har tjeld, vipe, gråmåke, fiskemåke, storspove og brushanc bevislig kollidert med fly på Sola, dessuten m:d stor sannsynlighet sandlo, enkeltbekkasin og myrsnipe. Stokkand, gråmåke, heilo og hettemåke er funnet dgde på flystasjonen. Dgds- Irsaken skyldes hoyst sannsynlig at de er drept av fly (G. Lid pers. medd.). Dette tyder på at de mest kollisjonsfarlige artene i Sola S~Ø-området i denne perioden er ut fra deres antall: Tjeld, vipe, sandlo og myrsnipe, ved siden av hettemåke, fiskemåkc og stokkand (Fig. 4-7). Hettemåke i hele periodcn, fiskemåke på vår- og høstparten, tjeld på forsommeren, vipe spesielt i juli og september, sandlo og myrsnipc i august og stokkender i september. Kollisjonsfrekvenser for de enkelte artene er for lite kjcnt til å kunne angi narmcre de perioder hvor kollisjonsrisikoen er stprst. Unders~kelsen av dette omådet burde fortsette over flere 3r for å fb et sikrere bilde av sesongvariasjonene og de årlige bestandssvingningene i trekket.

29 1 O r.- m I I I I 1 I 1 25 LAPPSPOVE m m i STORSPOVE l - - GLUTTSNIPE 4 4 O - - BRUSHANE J 2 O - u) DVERGSNIPE 4 O Il 0- ENKELTBEKKASIN I : - - O I I I I l I I IV v VI VII, vi11 IX x x1 MANED Fig. 7. Sesongvariasjoner i antallet av 10 arter i snipefamilicn (Scolopa- Ndae) som ble observert i littoralsonen på Sola sj@ i ~erioden april til november Seasonality in nrrnrber of 10 specks nr the family Scolopacidac observed in the littoral zone of Sola sea during the period ApNI to November

30 LITTERATUR Bcrnhoft-Osa, A. 1967: Fuglelivet på Jsren. Stavanger Tirristforenings Årbok 1967: Haftorn, S. 1971: Norges fligler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 pp. Mollen, G. U. (upubl.): Autumn migration of some plovers (Charadriidue) and waders (Scolopacidae) in Bodp, Norway Norderhaug, M. 1963: Prester~dkilens vadefuglfauna. Farrrra 16 (1): Norrevang, A. 1911: Rylcns (Calidris alpitla (L.)) trsk i Nordeuropa. Dansk Orn. Forcn. Tidsskr. 49: S~mmc, E. K. 1972: Fugl ved Bgrauncn. Stcrtu 11: SUM'vlARY: ORNITHOLOGICAL INVESTIGATIONS IN THE LITTORAL ZONE AT SOLA SEA, ROGALAND, NORWAY In conncction with ecological investigations of thc bird-strike problcms at Norwegian airports, the northern section of the north/south runway at Sola airbase, situated in an extensive littoral area callcd Sola Sn, was investigated ornithologically during the period April to November The seasonality in occurrence of the ducks, terns, gulls and snipes most commonly found during this perid in the tidal zonc at Sola Sca is figured. The tide especially seems to influence the number of oyscercatchcrs and lapwings, which move at high tide into the airbase area. The results of seasonality and maximum number observed rclatcd to the rcports of bird strike at Sola air-base, indicate that the most critical spccies in this arca are the oystercatcher, Iapwing, ringed plover and dunlin, together with the black-headed gulls and mallards. The most critical time for the different spccies within this pcriod is indicated.

31 KVANTITATIVE FUGLETAKSERINGER I FORRADALSOMRÅDET I NORD-TRONDELAG l97 1 Arne Mobles De ornitologiske undersøkelsene som ble startet i Forndalsområdet i 1970 (se Moksnes ), ble fortsatt etter samme mønster også i Undersøkelsene går nå inn som et eget delprosjekt i de tverrvitenskapelige undersøkelser som foregår i området, under ledelse av Universitetet i Trondheim. Da forskningen skjer i tilknytning til den planlagte regulering av Forravassdraget, blir den finansiert av Statskraftverkene og Nord-Trpndelag Elektrisitetsverk. Denne artikkelen omhandler resultatene fra de kvantitative takseringene i Under feltarbeidet har jeg i 1971 hatt verdifull assistanse av studentene Lars Løfaldli og Jon Suul. Jeg vil hermed gi dem min beste takk. Takserirtgsfelter, metoder og materiale Tettheten innenfor prøvefeltene ble i 1971, på samme måten som i 1970, estimert ved hjelp av prøvefeltmetoden (Enemar 1959). I tillegg ble artenes relative tetthet, dominansen, bestemt ved linjetakseringer. For beskrivelse av metodene henvises til Moksnes (1971). I 1971 ble imidlertid gjort visse forandringer med hensyn til prøvefeltenes st~rrelse. Felt I i granskog (100X2000 m) ble beholdt uforandret. Feltene I1 og 111 på myr var i 1970 henholdsvis 100X 3400 m og 100X 1700 m. Som påpekt av Moksnes (op cit.), synes bruk av så smale felter å vzre lite hensiktsmessig på åpne myrområder. Disse feltene ble derfor i 1971 utvidet med $0 m til hver side slik at de ble 200 m brede. Videre ble felt I1 redusert med 400 m i lengderetningen. Etter dette ble størrelsen av felt I1 0,6 km2 (200x3000 m) og felt I11 0,34 km2 (200X 1700 m). Vegetasjonen i feltene er beskrevet av Moksnes (op. cit.). Beskrivelsen av myrfeltene (I1 og 111) gjelder også etter utvidelsen i 1971.

32 Figur 1. Fra provefelt IV. Bakkemyr med spredte furutrær pii Hundskinnryggen. - From the stirdy area IV. Hilly marshes iuith sparse pine trees on Hiltrdskmnryggen. En stor del av Forradalsområdet er dekket av slakke bakkemyrer med glissen furuskog (se figur 1). I 1971 ble oppmerket et nytt ~r~vefelt i denne vegetasjonstypen. Feltet, som er 0,26 km2 (100X2600 m), går over den lave åsen, Hundskinnryggen sentralt i Forradalsområdet. Det vil heretter bli kalt felt IV. En stor del av feltet består av svakt skrånende bakkemyrer med et bunnskikt dominert av torvmose, Sphagnum sp., og et feltskikt hvor bj~nnskjegg, Scirfirts cacspitosrcs, og blåtopp, Molinia coeritlea er mest tallrike. Videre finnes tørrere myrpartier som for en stor del domineres av lyngbevokste torvtuer. Bunnskiktet består her for det meste av torvmose, gråmose, Rbacmnifrium lanuginosrim, og furumose, Pleurozi~tm scbreberi. Feltskiktet domineres av blokkebaer, Vaccirtiztm nligitlosum, rasslyng, Calluna vulgaris, og krekling, Enapetmm taigruin. Den overveiende del av feltet består av en mosaikk av disse to myrtypene.

33 Over nesten hele feltet vokser svært glissen furuskog med en trehgyde på opptil 10 m. Skogen er ofte avbrutt av åpne myrpartier. Det finnes også en del bjgrk, Betula j~ibescctas, foruten tre mindre granholt mcd opptil 15 m hgye trxr og ct feltskikt ' dominert av blåbzr, Vaccittixt~~ irtyrtilliis. Alt ta!<seringsarbcid ble utfgrt i tiden 25. mai-l. juli. I prflvefelt IV ble foretatt 9 takseringer, mens det i hvert av de gvrige feltene ble taks:rt 10 ganger. Takseringene ble lagt til de samme tider av dggnet som i 1970, altsi til morgen- og kveldstimene (se Moksnes op. cit.). Dctte gjelder også linjetakseringene. Til sammen ble det gitt linjetaksering i 4830 minutter fordelt med 1420 på granskog, 1715 på myr og 1695 bakkemyr/furuskog. Restiltater Granskog Antall territorier i prgvefelt I samt gjennomsnittlige tettheter er vist i tabell 1. Antall stasjonere arter i feltet har gkt fra 9 i 1970 til 15 i Mest tallrik av de nye arter i 1971, er gråsisik med 7 territorier. Videre ser vi at bestanden av bj~rkefink har gkt fra 1970 til -7 1, mens lpsanger, gråtrost og rgdvingetrost ligger på samme nivå. Måltrost og jernspurv viser markert nedgang. Den totale tetthet har gkt fra 360 territorier/km" 1970 til 425 i Resultatene fra linjetakseringene er vist i tabell 2. Tabellen viser at det i 1971 her ble registrert 13 arter i tillegg til de stasjonere artene i feltet. Disse observasjonene utgjgr imidlertid bare 5 O/o av det totale antill registreringer fra linjetakseringene. Til sammen ble det her i 1971 registrert 28 arter mot 43 i Tabell 2 viser ogd en sammenligning mellom den relative tetthet, dominansen, fra pr~vefeltet og linjetakseringene. For begge årene er det bra samsvar. De viktigste bestandscndringene fra 1970 til -71 som ble registrert i pr~vefeltet, har også kommet til uttrykk i resultatene fra linjetakseringene. Myr Tabell 3 viser antall territorier i prgvefeltene i I alt ble 12 arter registrert som stasjonære. Gråtrost og gulerle forekom ikke på feltene i 1970, mens de Øvrige artene var til stede (se Moksnes 1971 ). Dessuten ble i 1970 registrert ytterligere fire stasjonzre

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden

Detaljer

Observasjoner av fiskeørn

Observasjoner av fiskeørn Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer. Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 211 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen 211. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa.

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige.

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige. NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Nordhasselvika den 7.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

NOTAT. Brettseiling og fugl - Fuglevika,

NOTAT. Brettseiling og fugl - Fuglevika, NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl - Fuglevika, 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

VÅRTREKKET Av Rob Barrett

VÅRTREKKET Av Rob Barrett VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Den satelittbaserte Gps-en som var montert på surferen, logget en gang hvert 10 sekund.

Den satelittbaserte Gps-en som var montert på surferen, logget en gang hvert 10 sekund. NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Bølgesurfing og fugl - Havika, 7.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia

Detaljer

Ankomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra

Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 1 Målsetting Fugl- og viltkontroll (teoretisk del) Få innsikt i Avinors prinsipper for fugl- og viltkontroll Få spesifikk

Detaljer

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON. HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer