MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE"

Transkript

1 MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE 0 Y OLAF MOE Det er forst i det Nye Testan~ente (N.T.) vi finner en uttrykkelig misjonsbefaling, for n~isjon og evangelium hmer inti~nt sammen. Noen sendelse av budhrerere ti1 hedningefolkene er det en118 ikke tale om'i den galnle pakts tid. Men like fullt moter vi inisjonstanker allerede i de gaiilmeltestalilentlige skrifter, og det er disse vi her skal prove 5 trekke frain. Det forste soul da ma understrekes, er at synskretsen i det Gamle Testamente (G.T.) helt fra begynnelsen av er universalistisk. Israels Gud er ingen hlott og bar nasjonalguddom, men verdens skaper. Jahve er tillike Elahim, og prinsipielt Gud for alle folk. Faktisk er han riktignok bare anerkjent av det ene folk son1 han har utvalt ti1 brerer ar sin historiske Bpenbaring. hien nhr han har utvalt dette folk, er det ikke forat det skal forpakte sannheten for seg, men forat det skal forinidle den ti1 de andre folk som enna ikke kjenner den. En antydning derom ligger vel alt i de ord soin danner innledningen ti1 paktsslutningen med Israel: a1 skal vrere ineg et kongerike av prester~ (2. Mos. 19,6). Og liksom 1. hlosebok hegynner med den verdensride horisont som skapelseshistorien betegner, sb handler dets forste elleve kapitler jo om den hele menneskeslekt, og straks Abrahams utvelgelse konuner inn i bildet, peker Herrens forjettelse pb at alle jordens slekter skal hli velsignet ved ham (1. MOS. 12,3). Det er naturlig at det utralte folk forst og fremst matte konsentrere seg om sine indre oppgaver som Gutls folk, og at det i lange tider hadde iner enn nok med B verge seg selv mot smitten fra det oingivende hedenskap. Men jo lenger vi komnier ut i 5penbaringsIiistorien, dess mer bryter den bevissthet gjennom

2 at ogsr hedningefolkene mr vaere nied A dyrke Israels Gud istedenfor sine avguder. Nidkjzerheten for Herrens =re danner sh h si det fsrste misjonsmotiv: *Fortell hlant hedningene hans me. hlant alle folkene hans nndergjerninger!u (Ps. 96,3). alov Herren, alle hedninger, pris ham, alle folk!,, (Ps. 117, 1). Dette er tanker som igjen og igjen meter oss i Psalteret, og de hegrunnes n~ed at llerren i virkeligheten er konge over all jorden (Ps. 47, f.) eller at han er god og miskunnelig mot sitt folk (Ps. 117, 1 f.). Det er noe axr den tone vi kjenner fra omkvedet: ((Alle skal se den underfulle frelser vi eieru son1 klinger gjennom den galiimeltesta~ilentlige salmesang, bare at den frelse son1 Israel talk om, ennh ikke var den soni ogsh hedningefolkene trengtc mcst. Spsr vi nemlig hvorledes tlisse folk skulle komn~e ti1 3 acre Israels Gud, sh er svaret nzermest dette at de nihtte komme ti1 Jerusalem og tilhe i dets tempel, slik soin det cr antydet allcrede i den bwnn hvormed Salon10 etter 1. Kongebok kap. 8 vigslet tcmpelbygningen (v. 41 ff.). Tanken i G.T. er i det hele den at hedningene nir komne ti1 Israel, ikke at Israel skal sende hnd ti1 hedningene. Hedningene fir lov i bli proselytter - ordet cproselytoss (Matt. 23, 15 og fl. st.) betyr jo en som er kommet ti1 - men rnisjon forutsetter en sendelse av budbringere og er for s5 vidt noe helt annet enn proselytisme. De oven anfmte salmesteder oppfordrer riktignok de from~nc israclitter ti1 S. fortelle hedningene om Herren og hans herlighet, men m8let dermed var da S. vinne proselytter for Ismel. (Om forholdet melloln proselyttanken og misjonstanken se Sverre Aalen: <Die Begriffe 'Licht' nnd 'Finsternis' im Alten Testament etc.,, Oslo 1951, s. 86 ff.) Der finnes atskillige steder i G.T. hvor proselyttanken har en likefrem imperialistisk klang, for sr vidt der tales om hedningefolkenes underkastelse under Gndsfolk eller om at hedningenc skal vzere Israels ydinyke tjenere (jfr. Rileams-spRdonimen 4. Mos. 24, 17 f; Jes. 60, 9 ff; Dan. 7, 27) : ndet folk eller rike soni ikke vil tjene deg, skal gr ti1 grunne; hama ti1 den1 son1 har plaget deg, dial komnie hnyde ti1 deg, og alle de som har for-

3 aktet deg skal kaste seg ned for dine futterr (Jes. 60, 12, 14). Men disse fremtidsbilder mi sics vzrc tidshistorisk hetingede uttrykk for tanken 0111 at Guds folk er besten~t ti1 et Bndelig herredomme over hedningefolkene ved B formidle den Bpenbaring son1 var betrodd det utvalte folk, ti1 de andre. Det er dcnne tanke son1 hnr funnet et klassisk uttrykk i den lcjente sprdoin som er nttnlt bdde i biika 4 og i Jesaja 2: uhlange Colkeslag skal gb av sled og si: Koni la oss g& opp ti1 Herrcns berg, ti1 Jakobs Guds hus, sb han kan krc ass sine veier, og vi ferdes pk hans stier! For fr:a Sion skal lov utgr, og Herrens ord Era Jerusalem.>> Den Guds-kunnskap soin Israel hnr fbtt gjennom lov og profeter, skal ~neddeles hedningefolkene nbr tiden kommer. Men (let er karakteristisk for synskretsens begrensning at dct cr hedningene soul selv in& komlue ti1 Jerusalem og hentc den der. lnlidlertid finnes dcr dog steder i G.T. som peker videre og narmer seg en inisjonstanke i iner nytcstnmentlig forstand. Det er nodig i T1.ostehoken (Jes. 40 ff.) vi mnter forjettelser som likefranl peker pi hedningenes delaktighet i den ~ommende frclse. Allerede i bokens opptakt klinger en slih tone: aherrens lierlighet skal dpcnbares, og nlt kjod skal sainnlen se den, (40. 5). Og pd hakgrunn av overtydniugen om avgudenes vanmalit fnlger senere en innbydelse ti1 hedningefolkene om k sendc om ti1 Herren: <<Vend eder ti1 ineg, alle jordens cnder, og hli frclst. For jcg er Gud og ingen annen, (45,221. Israels menighet oppfordres ti1 B horc pr Herren, fordi ha11 vil sette sin rett ti1 lys ogsi for hedningene, og hans frelsende rettfcrdighet slial omfatk ogsd den1 ined sin lijclp (51, 47). Men [let er dog i de sikalte Bbzd-Jahvesanger, a~snittene om Herrens tjener, niisjonstanken finner sitt hoyeste uttrykk innenfor G.T. Straks i det ferste avsnitt heter det om han, at ha11 skal fore rett ut ti1 hedni~lgenc (42, I), og at han ibke skal ga trctt fer han har grunnlagt rettcn pa jordcn, likso~n kystlandenc venter pd hans lov (42,4). Er der i dissc fmrste yers nz!r~nest tale om loven, si peker det kjente ord i 42,6 at Herren vii gjurc tjeneren atil en pakt for folket, ti1 et lys for hedningeneu, %penhart videre. I begrepet lys ligger nemlig ikke bare tanken pd

4 opplysning men ogsb pb lykke og salighet. NBr det da sies at det er tjenerens kall B Bpne blinde 0yne og B fsre dem sol11 sitter i merke ut av fangehuset (v. 7), da kan det ikke bare gjelde israelitter, men mi ogsb oinfatte hedninger. Om mulig ennb tydeligere er profetien pa parallellstedet 49, 6: adet er for lite at du er niin tjener ti1 B gjenreise Jakobs stammer og fnre den frclste rest av Israel tilbake; sb vil jeg da gjere deg ti1 hedningelies lys, forat min frelse mi bli ti1 jordens endeu. Her cr det, som Sverre Aalen bemerker, ikke mer tale om at Isracls frelse skal vekke oppsikt ti1 jordens ende, men om at frelsen skal komme ti1 hedningene. (Anf. skrift s. 92 f.) Intet under at apostelen Paulus ifdge Ap. Gj. 13, 47 har paheropt seg nettopp dctte sted ti1 stette for sin hedningeniisjoii. I N.T. hentydes der ogsb pr et par steder ti1 Jes. 57, 19 hvor Herren lover B skape fred (lykke) for den1 soin er laugt horte sb vel so111 for dem som er ngr. Da Peter i sin pinsetale (AD Gj. 2, 39) kolnbinerer nde som er langt borteu nied Joel 3,5: ude son1 Herren kaller tilw, synes han B ha forstbtt Jesajastedet (dc langt horte) om hedningene, og dette er helt klart for Paulus' del n5r han i Ef. 2,17 nytter de samme uttrykk 0111 forkynnelsen av evangeliet for bade hedningcr og jnder. I det hele er det hetegnende at det just er i forbindelse ined de rnessiarzslce forjettelser utsikten ogsb ti1 hedningenes frelse gpnes. Vi har ovenfor alt nevnt lsftet ti1 Abraham (1 Mos. 12) soin ogsi Paulus anferer ti1 bevis for at hedningene skal bli frelst samnien ined den troende Abraham (Gal. 3, 8). I Jakobs \.elsignelse av Juda soin den vordende bongestamnie heter det at septeret ikke skal vike fra ham inntil Schilo (fredsfyrsten) koinmer og folkene blir ham lydige. Selv om man med mange nyere eksegeter tolker Schilo annerledes em vbr bibeloversettelse (ainntil han konlmer ti1 Schilo),), er hedningefolkenes underordning under Juda stillet i utsikt. Og i de messianske kongesalmer er synskretsen ennk klarere utstrakt ti1 hedningeverdenen: ~Begjrer av meg, sa oil jeg gi deg hedningene ti1 anr og jordens ender ti1 eiea (Ps. 2,8). PB det nzern~este parallellsted, Ps. 22,28, utdypes spbdomnien derhen at erindringen om

5 , den davidiske konges (Messias') lidelse og frelse skal gjere at alle jordens ender sltal vende om ti1 Herren og at alle folkeslekter skal tilbe ham. Et tilsvarende utsyn gir Ps. 72 son1 man gjerne kan kalle en Hellig-tre-Kongers-tekst: den messianske ltonge skal herske fra hav ti1 hav og fra elven inntil jordens ender (v. 8). akongene fra Tarsis og kystlandene skal komine lned gaver, kongene fra Saba og Seha frembare skatt. Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene hama (v. 10 f). Der kunne pekes pb flere steder i Psalteret soin Bpner den sanmle utsikt ti1 hedningefolkenes opptagelse i Messiasriltet. Men vi ma vende tilbake ti1 Ps. 22, fordi det her ikke bare er tale om deres underkastelse og tjeneste, men om deres omuertdelse son1 felge av det inntrykk som Messias' lidelse og frelse has gjort pb dem. Den skikkelse som fremstilles i denne salme, hvis begynnelsesord (v. 2) Jesus ropte heyt pb sitt kors, minner om Herrens tjener (Jes. 42 ff.), navnlig slik han er skildret son1 den lidende (52, 13-53,12). Soin Sverre Aalen gjer oppmerksom pi, er der utvilsomt en indre samrnenheng mellom 1Ebed-Jahve-sangenes misjonstanke og tjenerens ringhet. Visstnok ender hans lidelser med hans opphoyelse (52,13 ff; 53,9 ff.). Men nettopp fordi han els prevet i alt, er han saktmodig og ydmyk, og hans atferd slik som den sbildres i 42, 2 1.: ehan skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin rest here pb gaten. Det knekkede r0r skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke.~ Og nettopp derfor er han, som de fdgende vers sier, kalt ti1 B grunnlegge retten pb jorden og B vere hedningenes lys (v. 4-6). Men den dypeste grunn ti1 at han kan were dette lys avdekkes ferst i kap. 53, hvor IEhad-Jahves lidelse og dad skildres son1 stedfortredende. I de messianske forjettelser er der ellers mest tale om endetidens konge og hans verdensherredoinme. Men det saxegne ved Trmtebokens forjettelser er at all tanke pb et imperialistisk herredemme er fjern og at kongebronen sees som en lenn for atornekronenu, eller m. a. o. at det er pa" grunn av sin sonende lidelse og dad Herrens tjener skal fi de mange ti1 del - ogsa av hedningene (v. 11 f.).

6 1)et er ikkc tilfcldig at i Peters sitat av Joels profcti om Bndsutgytelsen Ap. Gj. 2, 15 ff. ogsi Joel 3,5: aog det skal skje at hver den son1 pbkaller Herrens navn skal bli frelsta er tatt med. Liksom apostelens slutningsord i v. 39 peker i retning av at ogsa hedningene skal kalles ti1 (ogsa her er Joel 3, 5 nyttet), sb vil vel denne anfarsel antyde, at det er pakallelsen ao Herren Jesu oavn som er nok ti1 frelsc, og at dermed ogs% hedningene har adgang ti1 den ved troen. I hrert fall amender Paulus dette Joel-ord som bevis for at der ikke er noen forskjcll melloin jode og greker i sr mate (Roin. 10, 12 f.). Vi har sett at hele G.T. peker i retning ac at det utvalte folk ti1 sist skal formidle alle folks tilbedelse av den Gud som bide er verdens skaper og Israels frelser, og at det er Messias' kall 5 virkeliggjare dctte 1nBI. Som oflest synes tanken B vare den at hedningene skal komme ti1 Israel elk tilbe i Jerusalem son1 proselytter. Bevegelsesretningen er m. a. o. ucentripetal)> (Aalen), og for si vidt foreligger der ennb ingen egentlig misjonstanke. Men vi finner i G.T. ved siden derav dog ogs% forjettelser om en virksomhet av Gud gjennom sill tjener Messias son1 synes B matte innebaere en utsendelse av budbringere ti1 folkeverdenen hvorvcd de forskjellige oppfordringer ti1 Israel om R' fortelle hans are blant hedningene ferst for alror hlir oppfylt. Det er, son1 ovenfor nevnt, saerlig i sp&doinmene on1 Herrcns lidendc tjener denne ucentrifugale~ bevegelsesretning gjor seg gjeldcnde. Noe hell klart og bntydig uttrykk liar tanken pb en hedningemisjon enni ikke,funnet i G.T. for sb aidt misjon ril si en saxskilt utsendelse av budharere ti1 hedningelandene. Dct er derfor forstielig at den senere jededonl er hlitt stiendc ved proselyttvervingen og ibke er skredet frain ti1 oirkelig misjon fariseernes ioer for i vinne proselytter har vi jo et vitnes- I~yrd av Jesus (Matt. 23,15), og om jcldiske proselytter er der oftere tale i N.T. (Ap. Gj. 2, 11 ; 6, 5; 13, 43 o. fl. st.). Gjennom jedenes atspredelse og de mange synagoger de reiste i diasporaen, fikk de en desto hedre anledning ti1 B vinne uye tilhengerc for sin religion - proselytter av forskjellige grader. MBlet var 5 gjere dem ti1 lovtro jader, men synagogen matte i de fleste

7 tilfcllc noye seg med en halvveis tilslutning, en bckjennclse ti1 monoteismen og iakttagelsen av visse jndiske skikker. Det er disse proselytter av annen grad (uomskarne menu) som sr ofte omtales i Apostelgjerningene under titelen agudfryktigeil hedninger. Men de var likevel i de strenge joders 0yne fremdelcs urcne og ikke verdige A omgaes. Det ser vi ogsr av dc forste jndckristncs holdning overfor dem, hva beretningen on1 Peters hesclk 110s den gudfryktige hedning Konlelius og den reaksjon dette vakte innen modermenigheten. I~est heviscr (Ap. Gj. 10, 1-11, 18). Hvor sterkt bundet den eldste inenighet i det hele var av den jndiske oppfatning ev G.T. pa dette punktet, deronl vitner dens nelendc innstilling like o~rerfor den direkte hedningemisjon. Jcsus Iiatlde visstnok bade tydelig pekt pr hedningenes vordendc opgtagelse i Guds rike og etterlatt disiplene en nttryltkclig hefaling 0111 forkynnelsen av evangcliet for alle folkeslag. Men dcn jodiskc proselyttanke var for inngrodd i den1 ti1 at de straks forstod at adgangen ti1 Guds nlenighct var uavhengig av 01)~tagelsen i Israel. Der utkrevdes en saxskilt Apenbaring fcnr en Peter \,&get A la det skritt son1 Ap. Gj. 10 forteller om, og en ny Andens opplysning far ~~~oderrt~eniglte~ uttrykkelig godkjcnlc de hedningekristnes fritagelse fm Moscloven (Ap. Gj. 15,28 f.). Men prinsipielt erkjente ogsa urapostlene nled Peter i spisscn at alle mennesker, ogs3 joder, var utc av stand ti1 A hli rettferdige for Cud ved noen lov, og at de alene kunnc hli det ved Guds nide tilegnet i tro. Derfor niattc urapostlene og nrmcnigheten ancrkjenne den lovfric hedningemisjon. Etterat soningen for hcle verdcns synd var fullhrakt vcd Jesus Kristus og den nye pakt opprettet vcd hans blod, var skilleveggen mellom Israel og hcdningererdcnen fjcmet, og hetlningene lamnc opplas direkte i Guds menighet, likcstillet med Guds ganile folk (Ef. 2, 14 f.). Dermed var da hedningemisjonens lid cndelig kommet, for 116 var dct ikke hare lov R forkynne, men eua~~geliorn!

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. ISRAEL HVOR GÅR DU? 2 GUDS OPPRINNELIGE PLAN OG HENSIKT MED ISRAEL DEL II. Israel skulle være Guds tjener. Deres tjeneste skulle bestå i å bringe den kunnskap Gud hadde gitt dem i Sitt Ord ut til alle

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

HVOR ER ISRAEL I ENDETIDEN?

HVOR ER ISRAEL I ENDETIDEN? HVOR ER ISRAEL I ENDETIDEN? Det er forskjellige meninger om hvordan vi skal forstå de gammeltestamentlige profetier om Israel. De får sitt ja i Jesus, sier Paulus. Har han rett? Det fortolkningssystem

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING!

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 140 ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 22.06 Mens det i den nye bibeloversettelse brukes ordet Engel, på den som nå taler til Johannes, så er det i den gamle oversettelse brukt ordet Han. Dette har gjort at

Detaljer

Noe nytt er skjedd. Noe nytt er skjedd 04.03.2014. Guds kjærlighet i våre hjerter

Noe nytt er skjedd. Noe nytt er skjedd 04.03.2014. Guds kjærlighet i våre hjerter Guds kjærlighet i våre hjerter Noe nytt er skjedd Ef 1,13: «I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse.i ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Børre Knudsen. Nåden og sannheten. Lunde

Børre Knudsen. Nåden og sannheten. Lunde Børre Knudsen Nåden og sannheten Lunde Copyright 2005 Lunde Forlag AS Sinsenveien 25, 0572 Oslo, Norway www.lunde-forlag.no Omslag: Helge Kjølberg Grafisk utforming: Reidun Lindheim Trykk og innbinding:

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

1-A ÅPENBARINGEN I FOKUS HVEM KAN FORSTÅ ÅPENBARINGEN

1-A ÅPENBARINGEN I FOKUS HVEM KAN FORSTÅ ÅPENBARINGEN ÅPENBARINGEN I FOKUS 1-A HVEM KAN FORSTÅ ÅPENBARINGENS BOK? Velkommen til et kurs som mange sier er et givende og interessant studie i Bibelens siste bok, Johannes' Åpenbaring. Alt tyder på at denne boken

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 2.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 2. Side 9. 4. Leserne av brevet er Paulus håp og glede og ære, v. 19-20. Dette er egentlig merkelige ord om ikke helt enestående, se Fil. 4, 1. De kristne hadde lidd mye ondt av motstanderne og kunne lett

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Å lese og forstå Det gamle testamentet 1

Å lese og forstå Det gamle testamentet 1 Å lese og forstå Det gamle testamentet 1 1.A Å lese GT helbibelsk Den store fortellingsbuen fra skapelse til forløsning GT ikke punktum, men kolon. GT åpner seg mot oppfyllelsen 1.B Å lese GT helbibelsk

Detaljer

FAKTA OM ROMERBREVET

FAKTA OM ROMERBREVET ROMERBREVET FAKTA OM ROMERBREVET Har hatt en enorm innflytelse på kristen teologi - sannsynligvis det viktigste kristne skriftet noensinne. Lengste brevet vi har fra oldtiden. Mer enn 7000 ord. Kanskje

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Kap. 47 Lytt til lyden fra basunen!

Kap. 47 Lytt til lyden fra basunen! Kap. 47 Lytt til lyden fra basunen! Vi har nå sett noen få eksempler på hvordan Det gamle testamentets profeter har beskrevet Herrens dag. Det finnes mange tilsvarende beskrivelser (se f.eks. Hab. 3, 3-16;

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Kap. 49 Den levende Guds segl

Kap. 49 Den levende Guds segl Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 49 Den levende Guds segl For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå? (Åp. 6, 17) Dette spørsmålet blir stilt under det sjette segl, etter at Johannes

Detaljer

Kap. 9 Påskelammet og de usyrede brød

Kap. 9 Påskelammet og de usyrede brød Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 9 Påskelammet og de usyrede brød På den tiende i denne måneden skal hver mann ta seg ut et lam for sin fars hus, et lam for hver husstand.... Lammet skal være

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

KRISTI KAMP OG SEIER

KRISTI KAMP OG SEIER 77 KRISTI KAMP OG SEIER De tre bildene! Om Johannes, etter presentasjonen av det Sataniske trekløveret, hadde fortalt oss om sin sinnstilstand, da hadde han nok avslørt både sjokk og forferdelse. Før han

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy 5. søndag i faste, langfredags tilleggstekster Undervisningsgudstjeneste i Teie kirke 6. april 2003 kl 11.

Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy 5. søndag i faste, langfredags tilleggstekster Undervisningsgudstjeneste i Teie kirke 6. april 2003 kl 11. Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy 5. søndag i faste, langfredags tilleggstekster Undervisningsgudstjeneste i Teie kirke 6. april 2003 kl 11.00 SALMER Preludium Klokkerbønn Herre, jeg er kommet inn

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Paulus - den eneste apostel Gud sendte til oss hedninger

Paulus - den eneste apostel Gud sendte til oss hedninger Paulus - den eneste apostel Gud sendte til oss hedninger FORORD Jeg har tidligere skrevet tjue bøker i Pdf og Word som jeg har lagt ut på min nettside gracepano.com. Ønsket med boken er at alle kristne,

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Kap. 29 Førstegrødens høytid

Kap. 29 Førstegrødens høytid Kap. 29 Førstegrødens høytid Da Jesus drog opp til Jerusalem, tok Han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til ypperste-prestene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

De 70 ukene. Kap. 22 De 70 ukene

De 70 ukene. Kap. 22 De 70 ukene De 70 ukene Kap. 22 De 70 ukene Guds frelsesplan ble utformet før vår verden ble til og før de første menneskene hadde falt i synd (jf. Kap. 6 og 1. Pet. 1, 18-20). I frelsesplanen var det ikke bare bestemt

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Første Peters brev. Kapitel II. Vers 11-25.

Første Peters brev. Kapitel II. Vers 11-25. Side 13. En hensikt med Jesu død for våre synder, er at vi skal dø bort fra våre synder og leve for rettferdigheten. Igjen viser Peter til vårt liv i forhold til Jesus. De henger så nøye sammen. Siste

Detaljer

ISRAELS KONGETRONE SKAL ETABLERES.

ISRAELS KONGETRONE SKAL ETABLERES. ISRAELS KONGETRONE SKAL ETABLERES. Profeten Sakarja hadde et syn som han skriver om i kapittel 4: Sak4:1 Engelen som talte med meg, kom så tilbake. 2 Og han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser

Detaljer

Åndelig vekst - Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene Side 1.

Åndelig vekst - Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene Side 1. Åndelig vekst - Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene Side 1. Guds navn I det gamle testamentets tid var navnet ikke bare et navn. Navnet var også en beskrivelse av menneskets identitet, en erklæring

Detaljer

Kap. 13 Den rette ordningen

Kap. 13 Den rette ordningen Kap. 13 Den rette ordningen En stor del av Hebreerbrevet handler om den rette ordningen som helligdomstjenesten fra Sinai-fjellet skulle illustrere. Vi har sett hvordan dyreofringene var et symbol på Guds

Detaljer

Et helliget folk misjonal tenkning

Et helliget folk misjonal tenkning Et helliget folk misjonal tenkning Et helliget folk Hilsen til «de hellige» «Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus.» Ef 1,1 (+ 2 Kor 1,1;

Detaljer

Navnet over alle navn er ALLE GUDS NAVN...

Navnet over alle navn er ALLE GUDS NAVN... Navnet over alle navn er ALLE GUDS NAVN... Gud er så veldig at himmelen ikke kan romme Ham. Hans personlighet er så sammensatt at det ikke finnes et enkelt navn som fullt ut kan beskrive hans karakter

Detaljer

1-B ÅPENBARINGEN I FOKUS JOHANNES INNLEDER SITT VITNESBYRD TIL DE SJU MENIGHETENE I DEN ROMERSKE PROVINSEN ASIA

1-B ÅPENBARINGEN I FOKUS JOHANNES INNLEDER SITT VITNESBYRD TIL DE SJU MENIGHETENE I DEN ROMERSKE PROVINSEN ASIA ÅPENBARINGEN I FOKUS 1-B JOHANNES INNLEDER SITT VITNESBYRD TIL DE SJU MENIGHETENE I DEN ROMERSKE PROVINSEN ASIA Johannes, apostelen som Jesus hadde kjær var blitt en gammel mann. Ofte hadde han nok lengtet

Detaljer

11.02.2010. : Når Seierherren drar ut for å seire

11.02.2010. : Når Seierherren drar ut for å seire Åpenbaringen del 3 (De syv seglene) : Når Seierherren drar ut for å seire De syv seglene fører oss inn Johannes framtid Deretter så jeg, og se! -en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

TEGN OG UNDER I FOKUS

TEGN OG UNDER I FOKUS TEGN OG UNDER I FOKUS 1 PRØV ÅNDENE OM DE ER AV GUD Vi lever i en forvirret, urolig, og komplisert verden. Mange skulle ønske at det kunne være enklere å leve her. Det faktum at vår klode ligner mer og

Detaljer

Vredens dag. Kap. 46 Vredens dag

Vredens dag. Kap. 46 Vredens dag Vredens dag Kap. 46 Vredens dag Blås i basunen på Sion, og la alarmen lyde på Mitt hellige berg! Alle som bor i landet skal skjelve. For Herrens dag kommer, for den er nær. En dag med mulm og mørke, en

Detaljer

Bibelen. Guds Ord? Troverdig?

Bibelen. Guds Ord? Troverdig? Bibelen Guds Ord? Troverdig? Apg 17:11 Og disse (i Berøa) var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

EVANGELISERING F0R OG NA

EVANGELISERING F0R OG NA EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del III av III.

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Første Peters brev. Kapitel II. Vers 1-10.

Første Peters brev. Kapitel II. Vers 1-10. Side 13. Vi skal ikke tale mye om oss selv, og slett ikke om vår udyder, som en sa. Vi skal aldri legge skjult på at vi er syndere hver eneste dag. Men vi skal ikke la det smake av selvskryt. Synden skal

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

VÅR TRO OG BEKJENNELSE

VÅR TRO OG BEKJENNELSE VÅR TRO OG BEKJENNELSE På denne siden vil du finne vår tro og bekjennelse. Det som er viktig for oss er at vår tro er den samme som den Bibelen representerer. Den Hellige Skrift (2 Tim 3:16, 2 Pet 1:20-21)

Detaljer

DE PERSISKE KONGENE. Kyros: 559-530 f.kr. Kambyses: 530-522 f.kr. Gaumata (Pseudo- Smerdis): 522 f.kr. Dareios I: 522-486 f-kr.

DE PERSISKE KONGENE. Kyros: 559-530 f.kr. Kambyses: 530-522 f.kr. Gaumata (Pseudo- Smerdis): 522 f.kr. Dareios I: 522-486 f-kr. SAKARJA HISTORISK SITUASJON Esra 5,1-2: Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønnesønn til Iddo, talte til jødene i Judea og Jerusalem; i Israels Guds navn talte de til dem. Da gikk Serubabel, sønn av

Detaljer

OBJEKTIV OG SUBJEKTIV FORSONING

OBJEKTIV OG SUBJEKTIV FORSONING OBJEKTIV OG SUBJEKTIV FORSONING Innholdsfortegnelse OBJEKTIV OG SUBJEKTIV FORSONING 1 Forsoningsverkets rettsspråk - Den Hellige Ånds sakralspråk 1 Uttrykket han forlater misgjerning osv. 2 Den objektive

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Årsak og virkning. Skjematiske oppsett. Gud sa: Bli lys - Fra Syndefall til utvelgelse. Berit Pakt Testamente Nådepakt Fire pakter

Årsak og virkning. Skjematiske oppsett. Gud sa: Bli lys - Fra Syndefall til utvelgelse. Berit Pakt Testamente Nådepakt Fire pakter Årsak og virkning Skjematiske oppsett Gud sa: Bli lys - Fra Syndefall til utvelgelse Berit Pakt Testamente Nådepakt Fire pakter Salt pakt Diaspora Den gamle og Den nye Pakten Ordet som ble kjød av Vagn

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Spesiell Shavuot utgave 2016/5776 TORAH OG ÅND

Spesiell Shavuot utgave 2016/5776 TORAH OG ÅND Torah lesing SHAVUOT Bamidbar (4.Mosebok) 1:1-4:30, 28:26-31; (2.Mosebok) 19:1-20:23 Spesiell Shavuot utgave 2016/5776 1 Tess5,19 Utslokk ikke Ånden! TORAH OG ÅND Shabbat shalom og Chag Shavuot Sameach

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

EN HEMMELIGHET OM ISRAEL-FOLKETS IDENTITET

EN HEMMELIGHET OM ISRAEL-FOLKETS IDENTITET ISRAEL HVOR GÅR DU? 1 7 EN HEMMELIGHET OM ISRAEL-FOLKETS IDENTITET Før vi tar for oss temaet for dette studie, skal vi ta opp en løs tråd fra studie nr. 4. som på en måte er relatert til Israel folkets

Detaljer