MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE

Transkript

1 MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE 0 Y OLAF MOE Det er forst i det Nye Testan~ente (N.T.) vi finner en uttrykkelig misjonsbefaling, for n~isjon og evangelium hmer inti~nt sammen. Noen sendelse av budhrerere ti1 hedningefolkene er det en118 ikke tale om'i den galnle pakts tid. Men like fullt moter vi inisjonstanker allerede i de gaiilmeltestalilentlige skrifter, og det er disse vi her skal prove 5 trekke frain. Det forste soul da ma understrekes, er at synskretsen i det Gamle Testamente (G.T.) helt fra begynnelsen av er universalistisk. Israels Gud er ingen hlott og bar nasjonalguddom, men verdens skaper. Jahve er tillike Elahim, og prinsipielt Gud for alle folk. Faktisk er han riktignok bare anerkjent av det ene folk son1 han har utvalt ti1 brerer ar sin historiske Bpenbaring. hien nhr han har utvalt dette folk, er det ikke forat det skal forpakte sannheten for seg, men forat det skal forinidle den ti1 de andre folk som enna ikke kjenner den. En antydning derom ligger vel alt i de ord soin danner innledningen ti1 paktsslutningen med Israel: a1 skal vrere ineg et kongerike av prester~ (2. Mos. 19,6). Og liksom 1. hlosebok hegynner med den verdensride horisont som skapelseshistorien betegner, sb handler dets forste elleve kapitler jo om den hele menneskeslekt, og straks Abrahams utvelgelse konuner inn i bildet, peker Herrens forjettelse pb at alle jordens slekter skal hli velsignet ved ham (1. MOS. 12,3). Det er naturlig at det utralte folk forst og fremst matte konsentrere seg om sine indre oppgaver som Gutls folk, og at det i lange tider hadde iner enn nok med B verge seg selv mot smitten fra det oingivende hedenskap. Men jo lenger vi komnier ut i 5penbaringsIiistorien, dess mer bryter den bevissthet gjennom

2 at ogsr hedningefolkene mr vaere nied A dyrke Israels Gud istedenfor sine avguder. Nidkjzerheten for Herrens =re danner sh h si det fsrste misjonsmotiv: *Fortell hlant hedningene hans me. hlant alle folkene hans nndergjerninger!u (Ps. 96,3). alov Herren, alle hedninger, pris ham, alle folk!,, (Ps. 117, 1). Dette er tanker som igjen og igjen meter oss i Psalteret, og de hegrunnes n~ed at llerren i virkeligheten er konge over all jorden (Ps. 47, f.) eller at han er god og miskunnelig mot sitt folk (Ps. 117, 1 f.). Det er noe axr den tone vi kjenner fra omkvedet: ((Alle skal se den underfulle frelser vi eieru son1 klinger gjennom den galiimeltesta~ilentlige salmesang, bare at den frelse son1 Israel talk om, ennh ikke var den soni ogsh hedningefolkene trengtc mcst. Spsr vi nemlig hvorledes tlisse folk skulle komn~e ti1 3 acre Israels Gud, sh er svaret nzermest dette at de nihtte komme ti1 Jerusalem og tilhe i dets tempel, slik soin det cr antydet allcrede i den bwnn hvormed Salon10 etter 1. Kongebok kap. 8 vigslet tcmpelbygningen (v. 41 ff.). Tanken i G.T. er i det hele den at hedningene nir komne ti1 Israel, ikke at Israel skal sende hnd ti1 hedningene. Hedningene fir lov i bli proselytter - ordet cproselytoss (Matt. 23, 15 og fl. st.) betyr jo en som er kommet ti1 - men rnisjon forutsetter en sendelse av budbringere og er for s5 vidt noe helt annet enn proselytisme. De oven anfmte salmesteder oppfordrer riktignok de from~nc israclitter ti1 S. fortelle hedningene om Herren og hans herlighet, men m8let dermed var da S. vinne proselytter for Ismel. (Om forholdet melloln proselyttanken og misjonstanken se Sverre Aalen: <Die Begriffe 'Licht' nnd 'Finsternis' im Alten Testament etc.,, Oslo 1951, s. 86 ff.) Der finnes atskillige steder i G.T. hvor proselyttanken har en likefrem imperialistisk klang, for sr vidt der tales om hedningefolkenes underkastelse under Gndsfolk eller om at hedningenc skal vzere Israels ydinyke tjenere (jfr. Rileams-spRdonimen 4. Mos. 24, 17 f; Jes. 60, 9 ff; Dan. 7, 27) : ndet folk eller rike soni ikke vil tjene deg, skal gr ti1 grunne; hama ti1 den1 son1 har plaget deg, dial komnie hnyde ti1 deg, og alle de som har for-

3 aktet deg skal kaste seg ned for dine futterr (Jes. 60, 12, 14). Men disse fremtidsbilder mi sics vzrc tidshistorisk hetingede uttrykk for tanken 0111 at Guds folk er besten~t ti1 et Bndelig herredomme over hedningefolkene ved B formidle den Bpenbaring son1 var betrodd det utvalte folk, ti1 de andre. Det er dcnne tanke son1 hnr funnet et klassisk uttrykk i den lcjente sprdoin som er nttnlt bdde i biika 4 og i Jesaja 2: uhlange Colkeslag skal gb av sled og si: Koni la oss g& opp ti1 Herrcns berg, ti1 Jakobs Guds hus, sb han kan krc ass sine veier, og vi ferdes pk hans stier! For fr:a Sion skal lov utgr, og Herrens ord Era Jerusalem.>> Den Guds-kunnskap soin Israel hnr fbtt gjennom lov og profeter, skal ~neddeles hedningefolkene nbr tiden kommer. Men (let er karakteristisk for synskretsens begrensning at dct cr hedningene soul selv in& komlue ti1 Jerusalem og hentc den der. lnlidlertid finnes dcr dog steder i G.T. som peker videre og narmer seg en inisjonstanke i iner nytcstnmentlig forstand. Det er nodig i T1.ostehoken (Jes. 40 ff.) vi mnter forjettelser som likefranl peker pi hedningenes delaktighet i den ~ommende frclse. Allerede i bokens opptakt klinger en slih tone: aherrens lierlighet skal dpcnbares, og nlt kjod skal sainnlen se den, (40. 5). Og pd hakgrunn av overtydniugen om avgudenes vanmalit fnlger senere en innbydelse ti1 hedningefolkene om k sendc om ti1 Herren: <<Vend eder ti1 ineg, alle jordens cnder, og hli frclst. For jcg er Gud og ingen annen, (45,221. Israels menighet oppfordres ti1 B horc pr Herren, fordi ha11 vil sette sin rett ti1 lys ogsi for hedningene, og hans frelsende rettfcrdighet slial omfatk ogsd den1 ined sin lijclp (51, 47). Men [let er dog i de sikalte Bbzd-Jahvesanger, a~snittene om Herrens tjener, niisjonstanken finner sitt hoyeste uttrykk innenfor G.T. Straks i det ferste avsnitt heter det om han, at ha11 skal fore rett ut ti1 hedni~lgenc (42, I), og at han ibke skal ga trctt fer han har grunnlagt rettcn pa jordcn, likso~n kystlandenc venter pd hans lov (42,4). Er der i dissc fmrste yers nz!r~nest tale om loven, si peker det kjente ord i 42,6 at Herren vii gjurc tjeneren atil en pakt for folket, ti1 et lys for hedningeneu, %penhart videre. I begrepet lys ligger nemlig ikke bare tanken pd

4 opplysning men ogsb pb lykke og salighet. NBr det da sies at det er tjenerens kall B Bpne blinde 0yne og B fsre dem sol11 sitter i merke ut av fangehuset (v. 7), da kan det ikke bare gjelde israelitter, men mi ogsb oinfatte hedninger. Om mulig ennb tydeligere er profetien pa parallellstedet 49, 6: adet er for lite at du er niin tjener ti1 B gjenreise Jakobs stammer og fnre den frclste rest av Israel tilbake; sb vil jeg da gjere deg ti1 hedningelies lys, forat min frelse mi bli ti1 jordens endeu. Her cr det, som Sverre Aalen bemerker, ikke mer tale om at Isracls frelse skal vekke oppsikt ti1 jordens ende, men om at frelsen skal komme ti1 hedningene. (Anf. skrift s. 92 f.) Intet under at apostelen Paulus ifdge Ap. Gj. 13, 47 har paheropt seg nettopp dctte sted ti1 stette for sin hedningeniisjoii. I N.T. hentydes der ogsb pr et par steder ti1 Jes. 57, 19 hvor Herren lover B skape fred (lykke) for den1 soin er laugt horte sb vel so111 for dem som er ngr. Da Peter i sin pinsetale (AD Gj. 2, 39) kolnbinerer nde som er langt borteu nied Joel 3,5: ude son1 Herren kaller tilw, synes han B ha forstbtt Jesajastedet (dc langt horte) om hedningene, og dette er helt klart for Paulus' del n5r han i Ef. 2,17 nytter de samme uttrykk 0111 forkynnelsen av evangeliet for bade hedningcr og jnder. I det hele er det hetegnende at det just er i forbindelse ined de rnessiarzslce forjettelser utsikten ogsb ti1 hedningenes frelse gpnes. Vi har ovenfor alt nevnt lsftet ti1 Abraham (1 Mos. 12) soin ogsi Paulus anferer ti1 bevis for at hedningene skal bli frelst samnien ined den troende Abraham (Gal. 3, 8). I Jakobs \.elsignelse av Juda soin den vordende bongestamnie heter det at septeret ikke skal vike fra ham inntil Schilo (fredsfyrsten) koinmer og folkene blir ham lydige. Selv om man med mange nyere eksegeter tolker Schilo annerledes em vbr bibeloversettelse (ainntil han konlmer ti1 Schilo),), er hedningefolkenes underordning under Juda stillet i utsikt. Og i de messianske kongesalmer er synskretsen ennk klarere utstrakt ti1 hedningeverdenen: ~Begjrer av meg, sa oil jeg gi deg hedningene ti1 anr og jordens ender ti1 eiea (Ps. 2,8). PB det nzern~este parallellsted, Ps. 22,28, utdypes spbdomnien derhen at erindringen om

5 , den davidiske konges (Messias') lidelse og frelse skal gjere at alle jordens ender sltal vende om ti1 Herren og at alle folkeslekter skal tilbe ham. Et tilsvarende utsyn gir Ps. 72 son1 man gjerne kan kalle en Hellig-tre-Kongers-tekst: den messianske ltonge skal herske fra hav ti1 hav og fra elven inntil jordens ender (v. 8). akongene fra Tarsis og kystlandene skal komine lned gaver, kongene fra Saba og Seha frembare skatt. Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene hama (v. 10 f). Der kunne pekes pb flere steder i Psalteret soin Bpner den sanmle utsikt ti1 hedningefolkenes opptagelse i Messiasriltet. Men vi ma vende tilbake ti1 Ps. 22, fordi det her ikke bare er tale om deres underkastelse og tjeneste, men om deres omuertdelse son1 felge av det inntrykk som Messias' lidelse og frelse has gjort pb dem. Den skikkelse som fremstilles i denne salme, hvis begynnelsesord (v. 2) Jesus ropte heyt pb sitt kors, minner om Herrens tjener (Jes. 42 ff.), navnlig slik han er skildret son1 den lidende (52, 13-53,12). Soin Sverre Aalen gjer oppmerksom pi, er der utvilsomt en indre samrnenheng mellom 1Ebed-Jahve-sangenes misjonstanke og tjenerens ringhet. Visstnok ender hans lidelser med hans opphoyelse (52,13 ff; 53,9 ff.). Men nettopp fordi han els prevet i alt, er han saktmodig og ydmyk, og hans atferd slik som den sbildres i 42, 2 1.: ehan skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin rest here pb gaten. Det knekkede r0r skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke.~ Og nettopp derfor er han, som de fdgende vers sier, kalt ti1 B grunnlegge retten pb jorden og B vere hedningenes lys (v. 4-6). Men den dypeste grunn ti1 at han kan were dette lys avdekkes ferst i kap. 53, hvor IEhad-Jahves lidelse og dad skildres son1 stedfortredende. I de messianske forjettelser er der ellers mest tale om endetidens konge og hans verdensherredoinme. Men det saxegne ved Trmtebokens forjettelser er at all tanke pb et imperialistisk herredemme er fjern og at kongebronen sees som en lenn for atornekronenu, eller m. a. o. at det er pa" grunn av sin sonende lidelse og dad Herrens tjener skal fi de mange ti1 del - ogsa av hedningene (v. 11 f.).

6 1)et er ikkc tilfcldig at i Peters sitat av Joels profcti om Bndsutgytelsen Ap. Gj. 2, 15 ff. ogsi Joel 3,5: aog det skal skje at hver den son1 pbkaller Herrens navn skal bli frelsta er tatt med. Liksom apostelens slutningsord i v. 39 peker i retning av at ogsa hedningene skal kalles ti1 (ogsa her er Joel 3, 5 nyttet), sb vil vel denne anfarsel antyde, at det er pakallelsen ao Herren Jesu oavn som er nok ti1 frelsc, og at dermed ogs% hedningene har adgang ti1 den ved troen. I hrert fall amender Paulus dette Joel-ord som bevis for at der ikke er noen forskjcll melloin jode og greker i sr mate (Roin. 10, 12 f.). Vi har sett at hele G.T. peker i retning ac at det utvalte folk ti1 sist skal formidle alle folks tilbedelse av den Gud som bide er verdens skaper og Israels frelser, og at det er Messias' kall 5 virkeliggjare dctte 1nBI. Som oflest synes tanken B vare den at hedningene skal komme ti1 Israel elk tilbe i Jerusalem son1 proselytter. Bevegelsesretningen er m. a. o. ucentripetal)> (Aalen), og for si vidt foreligger der ennb ingen egentlig misjonstanke. Men vi finner i G.T. ved siden derav dog ogs% forjettelser om en virksomhet av Gud gjennom sill tjener Messias son1 synes B matte innebaere en utsendelse av budbringere ti1 folkeverdenen hvorvcd de forskjellige oppfordringer ti1 Israel om R' fortelle hans are blant hedningene ferst for alror hlir oppfylt. Det er, son1 ovenfor nevnt, saerlig i sp&doinmene on1 Herrcns lidendc tjener denne ucentrifugale~ bevegelsesretning gjor seg gjeldcnde. Noe hell klart og bntydig uttrykk liar tanken pb en hedningemisjon enni ikke,funnet i G.T. for sb aidt misjon ril si en saxskilt utsendelse av budharere ti1 hedningelandene. Dct er derfor forstielig at den senere jededonl er hlitt stiendc ved proselyttvervingen og ibke er skredet frain ti1 oirkelig misjon fariseernes ioer for i vinne proselytter har vi jo et vitnes- I~yrd av Jesus (Matt. 23,15), og om jcldiske proselytter er der oftere tale i N.T. (Ap. Gj. 2, 11 ; 6, 5; 13, 43 o. fl. st.). Gjennom jedenes atspredelse og de mange synagoger de reiste i diasporaen, fikk de en desto hedre anledning ti1 B vinne uye tilhengerc for sin religion - proselytter av forskjellige grader. MBlet var 5 gjere dem ti1 lovtro jader, men synagogen matte i de fleste

7 tilfcllc noye seg med en halvveis tilslutning, en bckjennclse ti1 monoteismen og iakttagelsen av visse jndiske skikker. Det er disse proselytter av annen grad (uomskarne menu) som sr ofte omtales i Apostelgjerningene under titelen agudfryktigeil hedninger. Men de var likevel i de strenge joders 0yne fremdelcs urcne og ikke verdige A omgaes. Det ser vi ogsr av dc forste jndckristncs holdning overfor dem, hva beretningen on1 Peters hesclk 110s den gudfryktige hedning Konlelius og den reaksjon dette vakte innen modermenigheten. I~est heviscr (Ap. Gj. 10, 1-11, 18). Hvor sterkt bundet den eldste inenighet i det hele var av den jndiske oppfatning ev G.T. pa dette punktet, deronl vitner dens nelendc innstilling like o~rerfor den direkte hedningemisjon. Jcsus Iiatlde visstnok bade tydelig pekt pr hedningenes vordendc opgtagelse i Guds rike og etterlatt disiplene en nttryltkclig hefaling 0111 forkynnelsen av evangcliet for alle folkeslag. Men dcn jodiskc proselyttanke var for inngrodd i den1 ti1 at de straks forstod at adgangen ti1 Guds nlenighct var uavhengig av 01)~tagelsen i Israel. Der utkrevdes en saxskilt Apenbaring fcnr en Peter \,&get A la det skritt son1 Ap. Gj. 10 forteller om, og en ny Andens opplysning far ~~~oderrt~eniglte~ uttrykkelig godkjcnlc de hedningekristnes fritagelse fm Moscloven (Ap. Gj. 15,28 f.). Men prinsipielt erkjente ogsa urapostlene nled Peter i spisscn at alle mennesker, ogs3 joder, var utc av stand ti1 A hli rettferdige for Cud ved noen lov, og at de alene kunnc hli det ved Guds nide tilegnet i tro. Derfor niattc urapostlene og nrmcnigheten ancrkjenne den lovfric hedningemisjon. Etterat soningen for hcle verdcns synd var fullhrakt vcd Jesus Kristus og den nye pakt opprettet vcd hans blod, var skilleveggen mellom Israel og hcdningererdcnen fjcmet, og hetlningene lamnc opplas direkte i Guds menighet, likcstillet med Guds ganile folk (Ef. 2, 14 f.). Dermed var da hedningemisjonens lid cndelig kommet, for 116 var dct ikke hare lov R forkynne, men eua~~geliorn!