FreIse i Det gamle testamente

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FreIse i Det gamle testamente"

Transkript

1 FreIse i Det gamle testamente AV MAGNE SA'OB0 1. Ordet «frelse» er et vclkjent teologisk begrep med rikt meningsinnhold. Det er et gammclt og i llilrste rekke bibelsk preget begrep. Kristendommen - sam j dedommen - er en frelsesreligion. Og «frelsc» blir derlor i s",rlig lorstand et grunnbegrep her, lor ~egge avhenger ogsa innholdet av «freisen» i h y grad av hva sam utgjorde og mentes med «frelse» i det gamle Israel, slik det kommer tiluttrykk i det gammeltestamentlige vitnesbyrd, som de begge er avhengige avo Men ordet «frelse» cr samtidig ct hlilyst aktuel! ord i var egcn tid hvor det brukes pa noe lorskjellig vis. Den lorskjellige bruk kan kanskje v"'re uttrykk lor lorskjellig lorstaelse av dets hovedinnhold eller dets sammenheng. Nar det gjelder denne aktuclle anvendelsc av ordet, kan det v",re bade nyttig og nlildvendig a splilrre hvordan den lorholder seg til det bibelske vitnesbyrd om «frelse». I modeme vekkelsespregel kristendom hal' ekscmpelvis ordet «frclst» ofte vrert en bctegnelse for del avrere en sann og retl kristen; ordet er da brukt entydig religi st (ellcr andelig) og om den enkeltes religi\ilse (andelige) status. I deler 3V moderne ekumcnisk tcologi, slik vi blant annet har kunllet se det i dokumcntcne til Bangkok-konferansen i begynnelsen av dette tiret l er forstaelsen av «frelse i dag» helt annerlcdes innrettet pa den almcnmenneskelige og aktuelle nlild og vellerd og pa samlunnet mellom mcllneskene i verden i dag. Enten ordel - sam i disse tilfelle - er brukt noe ensidig religililst eller ensidig sosialt, er anvendelsen i begge tillelle pa avgjprende vis orientert ut Ira mennesket med dets llilielser og kar; dcnnc antroposentriskc, menneske-sentrerte, bruksmate forbinder disse ellers meget forskjellige mater Atale om «frelse» pa. Hvorclan er sa den bibelske og i s(crdeleshet den gammeltestamentligc talc am «frelse» sam den aktucllc talc om «frelse» ma males pa fordi den ocr avhcngig av den? 205

2 2. A skulle tale om «frelse i Det gamle testamente» i et kort foredrag er fra en side sett en helt umulig oppgave; s~ omfattende og mangfoldig er her det bibelske stoffet at enhver fremstilling i denne form n~dvendigvis m~ bety en meget sterk begrensning og kan bare gi et lite utvalg av alt det som kunne og burde tas med. Man kan bare sp~rre etter det mest karakteristiske. Fannen og situasjoncn her tilsier ogs \ at vi ikke beh~ver ~ konsentrere behandl;ngen omkling enkelte ord og uttrykk i Det gamle testamente (GT) som direkte uttrykker «frelse», «red!ling», «forl~sning» og ligncnde, og sam naturlig vii vrere det f rste og faste orientcringspunkt i saken 2, men at vi straks kan ha et videre teologisk sikte for fremstillingen. II 1. Det gammeltestamentligc vitnesbyrd om «frelsc» er i overveiende grad et vitnesbyrd om Gilds frelse. Denne frelse gjelder fremfor alt Israel som Guds utvalgte folk. Det er hovedsaklig et tilbakeskuende vitnesbyrd; det vitner om frelse som har skjedd. a. Dette kommer p~ karakteristisk vis til uttrykk allerede i det dikt i Dom. 5 som Iittenert sett h~rer til det eldste i GT, og som kalles Debora-sangen. Her skildres med vekslende billeder en farefull krigssituasjon der Isracls stammer med deres fyrster ble kalt sammen til stiid. Diktct er et seierskvad cttef striden og scieren. Seierskvadet gjelder egentlig ikke fyrstene og stammene, men Jahve, Herren, sam har gitt sitt folk seier og dermed frelse. 100m. 5, 13 b h~rer vi noe av den b~nn som ble bedt f~r kampen: «Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene!» Lovprisningen og takken for seieren og ffelsen rn tcr vi s",rlig i innledningen (v. 2-3 og 4-5) og i V. I I, hvor Herrens frelsesgjerning - p~ en m~te som kanskje overrasker oss - betegnes som «Hcrrclls rcttferdige gjerningcr (sidqot jhwhj, hans styrelses rettferdige verk i Israel». Begrepet «rettferdig» kunne ogs~ ellers brukes i forbindelse med krig og refererer seg til seieren over og dermed frelsen fra fiendene 3. N:l.r det her sies «Herrens frelsesgjerninger» i f1ertall, betyr det at den seier/frelse som man sang om i dette spesielle tilfelle, settes inn i rckken av flere slike «frclscsgjcrningcf», Herren haddc f0r vrert virksom, og da i konkretc hendinger i folkets historic (sc den lignende uttrykksm~te i 5. Mos. 33, 20 f). I Samuels «avskjedstale» i I. Sam. 12 sammenfattes folkets historie likeledes under betegnelsen «Herrens frelscsgjerningcr»; den begynner mcd utvandringcn fra Egypt og rekker til livet i landet; kallelsen av Moses og Aron og opp- 206

3 reisningen av de s~kalte «dommere» nevnes srerskilt. De store «dommere» var kjarismatisk utrustede ledere som i krisesituasjoner «frelste» Guds lolk og som derlor ogs~ direkte kunne kalles «Irelsere» (Dom. 3, 9.15; se ellers sreriig Dom. 6-7). Ved srerlig utvalgte menneskelige rormidlere hadde Gud gitt stammene og sitt lolk - historisk og konkret - seier og Irelse. Det tilbakeskuende historiske vitnesbyrd gjelder derlor ikke bare en nasjonal historie, men en lolkehistorie der Guds utlrielse, redning og hjelp er et stadig gjenvendende tema, slik at den fra denne side sett med rette er blitt kalt en «frelseshistorie». b. Denne Israels eldste historie er ikke bare etter sitt 10rll'P en Irelseshistorie, men Iremlor alt i sin begynnelse, nemlig ved Guds Il'rSle storgjerning da stammene ble utlriet Ira trellelivel under de Iremmede herrer i Egypt; denne hending var ikke bare Guds svar p~ deres nl'drop og innledningen til lelles vandringer og nytt rettsgrunnlag, Iii senere landn~m og bosetning, men her kommer p~ sreriig vis Gilds eget initialiv og vilje Iii Irelsesinngrep og selv~penbaring til uttrykk. B~de ~penbarte Gud seg da overlor Moses under et nytt navn som lorkynner hans suverene og Irie herkerstilling: «Jeg er dell jeg en) (2. Mos. 3, 14, jlf. 6, 21), og gay Gud her Il'lter om Irelse, om hjelp og bistand - srerlig til ham som utvelges til lolkets leder og til ~ utll're hans vilje og plan. For I'vrig st~r utlerden - exodus - i hl'y grad under maktens tegn: Guds makt seiret over den egyptiske konges makt; det visle seg srerlig ved det store Herrens under at lolket kom Irelst over Sivhavet mens ficndehreren gikk til grunne i havet. Fremfor noen anncn syncs dcnne enkelth.ending ~ ha preget det Irelseshistoriske tilbakeblikk. Den er blitt skildret p~ flere sleder og m~ter: bredesl i rortellingens lorm i 2. Mos. 14, kortest i del s~kalte Mirjam-kvad i 2. Mos. 15,21 som Iyder: «Lovsyng Herren, lor han er hl'yt opphl'yet. / Hest og mann styrtet han i havet», og som ogs::\ er ::\ finne i rammen av den st lrre Sivhavssangen som g~r lorut i kapitlel (2. Mos. 15, 16-18). Med bred hymnisk stil skildres her Herren som den sterke og veldige stridsmann som har vunnet en lullstendig seier over lolkets liende og dermed Irelsl det Ira den nl'ld og lare som del var i. Sangen er et seierskvad p~ linje med den Il'lr omtalte Debora-sangen i Dom. 5. Freise betl'ld ogs~ her - om enn p~ en mer indirekte m~te - krig; Irelse betl'd Irihet Ira liender og trellekar. Men et annet moment som srerlig kommer til uttrykk i prosa-bcretningen i 2. Mos. l-l, 111ft da samtidig nevnes fordi det viser en annen side enn den rent ytre, malerielle. Det heter i v : «Moses sa Iii lolkel: 207

4 'Frykt ikke! St~ n~ her ag se Herrens [relse sam han vii skape far dere i dag! (...) Herren skal stride far dere ag dere skal vcere stille'.» Og til slutt i kapitlet sies det: «Slik frelste Herren den dag Israel av egyptemes h~nd. (...) Da Israel s~ den veldige gjerning Herren hadde gjart med egypterne, da [ryklel falket Herren; ag de trodde pd Herren ag p~ hans tjener Mases» (v ). Mer fremtredende enn i de eldre seierskvad skildres frelsen her sam Cuds verk alene. Israelittene appfardres til ~ vrere stille tilskllere; i det ligger det egentlig ikke nae passivt, sam vi gjerne skulle tra; men dermed littrykkes den samme trygge ra midt i faren sam i sllltten av kapitlet uttrykkes med det d 11'0, ag sam besth i ~ utvise den reservasjansl se tillit til Glid at han hal' evnen ag makten til ~ gjennamf re sin frelseshandling far dem, til ~ gj re det han hal' sagt og lovet. Freise og 11'0 h~rer sammen; ja, det er tfoen sam se,. Cuds [relse i frelsen; ag det er den sam prisei' Gud far hans veldige «tegn» ag «underfulle gjerninger» (5. Mas. 4, 34; 6, 22; 29, 2 If; Salme 78,42 43; Neh. 9, 9-11 ag en rekke f1ere steder). c. Naen av de sist nevnte steder h rer til en bestemt type tekster sam p::1. en summarisk mate sammcnfatter frelseshistorien cller deler av den ved ~ regne app visse, sreriig viktige enkelthendelser fra den; de kammer i s~ m~te nrer v~r apastaliske lrosbekjenne/se sam kart regner app viktige frelseshistariske data. Den kanskje viktigste av disse tckstcr, i nyere tid kalt «del lille, historiske credo»4, leser vi i 5. Mos. 26,5b-9: «Min far val' en amflakkende arameer; han dra ned til Egypt ag badde del' sam en fremmed med en liten f1akk; del' ble han til et start, sterkt ag tallrikt falk. Men egypterne far ille med ass ag piaget ass ag la hhdt trellearbeid p~ ass. Da rapte vi til Herren, v~re fedres GlId; ag Herren h rte v~r r sl ag s~ v~r n d, v~r m ye ag v~r trengse!. Herren f rte ass ut av Egypt med sterk h~nd ag med utrakt arm ag med store, farferdelige gjerninger ag med tegn ag linder. Han f rste ass til dette sted ag gay ass delte land, et land sam fly tel' med melk ag hanning.» Liknende tekster finner vi i 5. Mos. 6, ag losva 24, 2b-13 (jfr. ags~ v ) saml i de s~kalte «historiesalmer» sam i hymnisk form hal' de samme oppregninger av viktige frelseshistoriske hendinger, (slike «histariesalmer» er: Sim. 77,16-21; 78; 105; 106; 114; 135 og 136). Den lilbake/agle [relseshislol'ie /llgjol'de [l'ell1[ol' noe Israels 11'05 grtlfllliag. 208

5 d. I de flesle av disse «trosbekjennende hymner» begynner Israels frelseshistorie med utfrielsen fra Egypt; srerlig lydelig kommer det frem i begynnelsen av Sim. 114, hvordet heter: «Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungem~l, da ble Juda hans helligdom, Israel hans rike.» Men forut for denne folkets tilblivelse ved Guds grunnleggende frelsesgjerning i exodus (jfr. ogs~ Hos. 11, I: «Da Israel var ung, fikk jeg ham kjrer, / jeg kalte min s nn fra Egypt»), g~r det en forhistorie ved fedrene, Abraham, lsak og Jakob. Den kan omtales ganske kort slik det gj res i det omtalte «Iille, historiske credo» (<<min far var en omflakkende arameer»), eller den kan berettes noe ulf rligere og med st ne teologisk profil som i Josva 24, 2-4; her sies det f rst om den eldste tid da forfedrene enda bodde stenfor «elven» (Eufrat), at «de dyrket fremmede gude,,> (v. 2); dette st~r kontrasterende til det neste punkt p~ den historiske linje, nemlig at Gud «10k» Abraham, d.v.s. kalte og utvalgte ham - slik ogs~ Fedrehistorien begynner i 1. Mos. 12. Dermed vii det vrere klan sagt at frelseshistorien ikke begynner med folkets I rste frelseshistorie i og med befrielsen og utvandringen fra Egypt, men den begynner med kallelsen av Abraham ut Ira hedenske omgivclser. Fedrcncs frelseshistorie er av en noe annen karakter enn den senere folkets frelseshistorie. Dens srerpreg er ikke s~ mye de enkellvise Guds storgjerninger, ikke krig og seier, men derimol p~ stillere vis Guds bistand, hans I ite om hjelp og beskyttelse ved at han «er med». Gud er her den sam kaller og f~rer, sam «gar med» og velsigner, slik del kommer frem ved kallelsen av Abraham (I. Mos. 12, 1-3) og srerlig klan sies til Jakob p~ hans vandring stover: «Se, jeg er med deg og vii bevare deg hvor du s~ g~r, og jeg vii f re deg lilbake til dette landet; jeg vii ikke lorlate deg f r jeg har gjon det jeg har lovt deg» (I. Mos. 28, 15; jfr. v )5 G uds frelse er hans beskyttelse og vern, srerlig under farefulle vandringer. Annerledes enn den senere folkets frelses: historic cr dcni1c frelscshistorie ikke bare fredcligere con den senefe, men ogs~ mer individuelt preget; her dreier det seg om Gud og dell ellkelle som han taler til og leder og verner. Fedrenes historie utgj r ikke bare folkets forhistorie n~r det gjelder rettesammenhengen, men ogs~ med henblikk p~ lalldel som var deres frcl11stc matericllc frelscsgode, grunnlagct for deres cksistens sam folk. Landet ble fllrsl forjettet Abraham ved hans kallelse (I. Mos. 12, 1) og 209

6 senere p~ forskjellig vis tilsagt ham (jfr. 12,7; 13, 14-17; 15, ; 17,8; 24,7), Isak (26, 2-4) og Jakob (28, 4.13; 35, 12). De bodde i landet, men l!'lftet om landet ble likevel stadig fornyel i nye situasjoner, samtidig som det pekle fram mot den kommende etterslekt; ide yngste Iradisjonslag kan det om fed rene selv ogs~ heie at de bodde «som fremmede» i landel (I. Mos. 17,8; 28,4; 36,7; 37,1; 2. Mos. 6,4). Den egentlige oppfyllelse av landl!'lftet skulk f!'lrst komme til ~ skje med stammenes landn.lm; s~ heter det ogsa karakteristisk nok i Josefs avskjedstale, i det tredje-siste vers i I. Mosebok: «jeg d!'lr, men Gud skal forvisst se til dere og f!'lre dere opp fra dette landet til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob» (50, 24). Samtidig som dette utsagn peker tilbake, viser det fremover mot beretningene am utferden fra Egypt som 2. Mosebok begynner med, og over l'lrkenvandringen med paktslutning og rettsforkynnelse fram mot selve landnamet som berettes i Josvabokens f!'lrste del og landfordelingen som forlelles i dens annen del. Dermed kommer Israels eldste frelseshistoriske vitnesbyrd til sitt forel!'lpige mal: stammefolkets eksistens i landet. Med orienteringspunkt i landel, Kanaans land, reises det en spenningsbuc me 110m fedrenes historie og delle mal, en spenningsbue som rekker fra lefte til appfyllelse. For landet de er kommet inn i, har de vel tatt pa skiftende vis, men det er ikke desto mindre Guds gave; det er lildelt dem av Gud og er n~ pantet pa hans frelse og bistand. Der har han lall dem «komme til ro» oggill dem fred og Irygghet (jfr. 5. Mos. 12, 9f; 25,19; Jos. 21, 43 ff og flere steder)- Israels frelse var ikke bare ulfrielse fra trellekar og seier over fiender, men ogsa Guds tildeling av land som grunnlag for nytt liv. Lande! ble frelsesgaven fremfor noen annen. Og senere, eller al David hadde inntall jebusillenes Sions-borg (2. Sam. 5, 6f) og Salomo hadde bygget templet der (I. Kong. 6--8), ble Sion (og hele Jerusalem) det hellige sentrum i landet. Det synges sanger til Sions pris - som Guds urokkelige bolig (se Sim. 84; 87; 122 og 46; 48; 76), eller som det sted som han har "utvalgt for ala sitt navnl bo der» (se I. Kong. 8, 27ff blant mange andre steder). Nrer forbundet med ulvelgelsen av Sion som stedet for Guds herlighet, for hans hellige nrervrer i folkel, var tradisjonen sam utvelgelsen av David og hans rett til a vrere «Herrens salvede», til ~ vrere «fyrster» over hans folk (jfr. srerlig 2. Sam. 7 ogslm. 132). e. Ved a minnes denne lange frelseshistorie fra Abrahams oppbrudd til Herrens aktuelle nrervrer pa Sion gjorde generasjon etter generasjon i Israel Herrcns frelse nrervrerende for seg. Den samlct dem sam stam- 210

7 mer og folk. Ved den mertes dercs lro p~ ham sam hadde ulvalgl dem til sitt folk og sliftet pakt med dem og sam derved hadde skapl dem sam folk og siden vemet dem og holdt dem i live sam folk. Ily av denne «hellige historic» Ievde de sitt religi se Iiv og hadde de ogs~ en trygg forvissning og et fasl h~p for fremtiden. p~ karakleristisk vis kommer deres frelsesvisshet Iii uttrykk i den hymniske bekjennelse som Psalterels korleste salme, Sim. 117, gir: «Lovsyng Herren, aile folk, pris ham, aile Slammer! For stor er hans godhel mot oss, hans trofasthet yarer evig. Halleluja.» Frelseshistoriens Herre var fremfor all «en nmig Gud», «Iangmodig og rik p~ miskunn», som del heler i den kjenle hymnen Shn N~ gjelder den gammelteslamentlige laic om Guds frelse imidlertid ikke bare forholdel mellom Gud og folkel, hans ulvalgle folk Israel, selv om dette kollektive synspunkl dominerer, men den gjelder selvf lgelig ogs~ den enkelle i folkel. Likevel er del belegnende for GTs vitnesbyrd om frelsen al den enkeltes frelseserfaring i vesenllig grad er pregel av den kollektive frelseserfaring - for s~ vidl som man kan tale om en s~dan, likeledes som omvendl den individuelle frelseserfaring har bidratt til ~ forme den kollektive eller andre ganger generelle talc om Guds [relse - i klage og b nn, i takk og bekjennende lovprisning. Dette har for endel sin grunn i al israelitten p~ en ganske annen m~te enn vi i v~r lid og kullurkrels levde sitt religi se Iiv og formet sine erfaringer i folkefellesskapels sammenheng og i lilknylning Iii de sakrale institusjoner i folkel. a. Dette kan sees p~ en rekke ulike m~ler. Man kan eksempelvis se p~ hvilken m~le del f r omtalte «Iille, hisloriske credo» ble fremf rl. Denne folkels - menighelens - lrosbekjennelse ble fremf rl av den enkellc n~r han skullc fremb.,re f rslegr den av det han hadde innh Slel. Del er gitt en detaljert forskrift for hvordan del skal gjl'lres (5. Mos. 26, I-II). Han skulle la f rslegr deofferet og legge del i en kurv og g~ til presten og si: «Jeg vilner i dag for Herren din Gud al jeg cr kommet inn i det land Herren har svoret vc1.re fedre A ville gi OSS»; og presten skullc ta kurven og sette den for Herrens alter og den ofrendc skullc fremsi den trosbekjennelse som ble gjengitt ovenfor, og s~ slutte med a si: «Og her kommer jeg n~ med f rslegr den av del lands frukter som du, Herre, har gitt meg.» Sa skullc han legge det ned for Herrens asyn og tilbe der - og glede seg over alt det gode sam 211

8 Herren hadde gilt ham ag hans hus. N~r alts~ den enkelte kam med sin affergave ag skulle tilbe far Herrens ~syn p~ helligsledet, gikk han inn under ag resiterle falkels frelseshistarie, fardi han tilh\'lrte gudsfalket ag hadde h\'lstel inn av den jard sam delte falket hadde f~lt i gave av Gud. Det er kankretisert frelse ag aklualisert frelseshislorie, far ag ved den enkelte. Av en nae annen karakter er beretningen am Hanna (1.Sam. I). p~ grunn av sin ufruktbarhel er hun ulsall far krenkelser ag en viss farm far farf\'llgelse fra sine amgivelser. Under den ~rlige valfart til helligsledet i Sila legger hun sin n\'ld fram far Gud: «i sin hjerlesarg bad hun til Herren ag gr~t s~rt» (v. 10), ag ved presten Eli f~r hun svar p~ sin b\'lnn: «G~ bar! i fred, ag Israels Gud skal gi deg det du har bedt am» (v. 17). Hun bad am en s\'lnn ag fikk det; hun applevde en persanlig Guds frelse fra sin lidelsefylle situasjan. Hennes b\'lnn skjedde i rammen av en ~rlig ag tradisjanell afferfest; ag da hun gay Gud S\'lnnen Samuel tilbake, skjedde del i rammen av et beslemt rituale (v ), hvar hennes persanlige tilbedeise ags~ fant rom. b. Del samvirke sam vi finner her mellam persanlig frelseserfaring ag averpersanlige Ultrykksfamler i gudsdyrkelsen, ser vi enda bredere ag klarere i Salmene. De er breddfulle av persanlige freiseserfaringer, men samtidig cr formuleringene av dem gjeni1omg~ei1de s~ avslepnc ag generelle at de f\'lrer ut aver den apprinnelige situasjan sam skapte dem, ag de kan bli anvendelige far andre i Iignende situasjaner. Den personligc tone er - sam man bare kan vente - mest fremtrcdendc ide individuelle klage- ag takkesalmer; men ags~ i hymnene kan en mer persanlig takkestil bryle inn, slik vi ser det i den f\'lr nevnte Sim. 103: «Min sjel, min sjel lav Herren, ag glem ikke aile hans velgjeminger». En lang rekke eksempler kunile vreft nevnt her hvor en personlig referanse til Guds frelse kammer til Ultrykk med varierende styrke, men bare naen vers fra Sim. 27 skal tas med (v. 1,3,5, 8b--lO ag 13 14): «Herren cr mitt Iys og min freise, hvem skal jeg da frykte? Herren cr ct vern am mitt liv, hvem skal jeg da skjelve far' Samler en h<er scg mot meg, ermilt hjerte uten frykt. Om krig brytcr ut mot meg, er jeg enda trygg.

9 Han gjemmer meg under sill tak p~ den ande dag. Han skjuler meg i Sill skjermende telt ag tar meg app p~ klippen. Herre, n~ sllker jeg dill ~syn. Skjul ikke dill ~syn for meg! Vis ikke din tjener bart i harme! Du har vrerl min hjelp. Slipp meg ikke ag farlat meg ikke, du Gud, som er min frelscr! am far ag mar farlater meg, vii Herren ta imot meg. Jeg lror for visst at jeg skal f~ se Guds gadhet i de levendes land. Sell dill h~p til Herren, vrer frimodig og sterk, ag vent pii Herren! Her er persanlig trosbekjennelse ag glad tillitserklrering farbundet med intens bllnn am hjelp ag redning. Del er faktisk en kjempende frelsesvisshet vi mllter her - sam s~ afte i Salmene. Man var trygg p~ Guds frelse - ag dog anfektet usikker. Det gir bakgrunn for n~ ~ drllfte en helt annen side ved det gammeltestamentlige frelsesvitnesbyrd. III Til trass for aile religillse averleveringer, ag deres frelseshistariske lilbakeblikk, trass aile lillitsfulle trosbekjennelser ag alt fast h~p for fremtiden var Guds frelse ingen selvflligelighel for Israel, ikke nae de kunne farfl'lye frill over. Den farble i Guds h~nd ag var illgell {relse {or ellilver pris. Den var p~ ulik vis belinget. l. Dette kammer til uttrykk p~ mange farskjellige m~ter, ags~ den m~le sam vi ser demanstrerl i de netlopp siterle vers fra Sim. 27: al frelses- ag trosvissheten bygger app under enny bllnn i enny ag usikker ag enn~ uavklaret situasjan, dessuten avsluttes hele salmen med en generell farmaning am ~ vente p~ Herren ag selle sill h~p til ham. 213

10 Formallillgslale Iyder i GT der hvor det er avvik og ulydighet eller dette kan ventes, og den kaller positivt til det som er sant og rett i forholdet til Gud; forrnaningstalen korresponderer med betingelsene for Guds frelse. Den er fremfor alt karakteristisk for talene i 5. Mosebok og gir dem preg av inntrengende og utfordrende forkynnelse, slik det eksempelvis Iyder i en ler.gre tale i 5. Mos. 8 (v. 7,9,10,11-14 og i utdrag): «Nar Herren din Gud f0rer deg inn i et godt land, (...) et land hvor du ikke skal ete ditt br0d i armod, hvor du intet skal mangle, (...) og nar du sa eter og blir mett og lover Herren for det gode land han har gitt deg, da vokt deg for a glemme Herren din Gud, sa du ikke tar yare pa hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg palegger deg i dag. - Yokt deg at du ikke, nar du eter og blir mett og bygger gode hus og bor idem, og ditt storfe og ditt smare 0kes, og ditt s01v og ditt gull 0kes, og all din eiendom 0kes, at du da ikke opph0yer deg i ditt hjerte, sa du glemmer Herren din Gud som f0fte deg ut av Egyptens land, av trellehuset, (...) 5i da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hand som har vunnet meg denne rikdom, men kom Herren din Gud i hut For det er han som gir deg kraft til a vinne deg rikdom, fordi han vii holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, s:lledes som det kan sees pa denne dag.» Landet er altsa intet selvf01gelig frelsesgode for Israel; og i den senere sakalte Hellighetslov (3. Mos ) kan det i en lovbegrunnelse sies av Gud: «Landet h0rer meg til, dere er fremmede og gjester hos meg» (25, 23). Livet i landet, folkets konkret-materielle frelsesstatus, var avhengig av at de levde etter Guds lover og i paktssamfunn med ham. Foraktet de dette og glemte de Gud, giveren selv, midt i all sin velferd og rikdom, da foraktet de ikke bare hans stadige velsignelse, men da opphevet de frelseshistoriens gyldighet for seg selv, da kunne de ikke rose seg av Guds storverk til folkets og deres egen frelse. Da f rer Gud tvertom over dem «et sverd sam hevner pakten», sam det heter i 3. Mos. 26 (v. 25), hvor for0vrig Guds nadige n",rv",r og velsignelse, hans fortsatte freise, forbindes med Iydighet overfor ham og hans lover, mens deres ulydighet leder til forbannelse og ulykker. Enda bredere forkynnes forbannelsens og velsignelsens, livets og d0dens vei i 5. Mos ; denne dobbelte vei og utgang er de to muligheter som Gud stiller folket overfor, og bare pi! dell elle vei filliles hails frelse i velsigllelsells form. 214

11 Dette er i sak det samme som n~r Josva p~ «Ianddagen i Sikem» stiller stammene p~ valg og utfordrer dem til ~ velge mellom Gud Herren og «de fremmede guder» (Jos. 24, 14-24). Freise og avgji1lrende valgsituasjon hi1lrer sammen, for Guds frelse er eksklusiv og utelukker andre frelsesveier, likesom Gud er «nidkj",r» og krever ~ f~ v",re Herre alene. Freise er ikke bare gave, men ogs~ krav - p~ paktens grunn; den er frelse Iii glldssamfllnn i form av forpliklende paklssam JUlin. 2. Oct som i de n~ nevnte formaningstaler nevnes som muligheter: enten Iydighet-velsignelse-liv eller ulydighet-forbannelse-di1ld, det li1ises hos de stor domsprofeter opp i et enkelt domsbudskap som ikke bare forkynner en konkret straff over det samtidige Israel, men som ogs~ begrunner dommen med varierte anklager over folkets synd og troli1lshet. Mulighetene best~r ikke lenger som alternative muligheter; med sin onde ferd har folket selv valgt den ene, undergangens, vei. Som et negativt motstykke til trosbeskjennelsens frelseshistoriske tilbakeblikk gji1lr Amos i 4, 1>-11 et anklagende tilbakeblikk p~ folkets stadige avvisninger av Guds forsi1lk p~ ~ vekke og vinne dem; den ri1lde tdid er omkvedec «Men dere vendle ikke om til meg, sier Herren}); og til slutt (v. 12) fi1llger domsordet: «Derfor... gjn deg rede, Israel, til ~ mi1lte din Gud!" Dette mi1lte vii bety delmolsalle av Gilds freise, nemlig tap og undergang ved hans h~nd som fi1lr hadde seiret og berget og slik gitt dem frelse. Oct h~rde domsbudskap som Amos ble kalt til ~ g~ med, kan samles i Guds tydeord i hans tredje visjon (8, 3): «Efl{lell er kommet for mitt folk Israel, jeg vii ikke lenger b",re over med dets synd.» Her trekkes sluttstreken for den hittidige frelseshistorie. Oct samme gji1lr Hosea n~r han gir sine to siste barn de symbolske navn: «Uten miskunn» og «Ikke mitt folk» (Hos. 1,1>-9), og det siste begrunnes med: «For dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud». Pakten er oppsagt av ham som stiftet den, fordi folket har V"'rl som en troli1ls og utuktig kvinne; sin rette ektemann Gud Herren har hun sveket med sine elskere, avgudene. Det samme gjentas senere av Jeremia (se srerlig kap. 2-3), likesom Esekiel forlsetter den ende-forkynnelse som Amos hadde begynt (Esek. 7, 2ff). Dette var noe nytt og uhi1lrl i Israel: her var mer enn formaning, ja, trusel; her forkyntes dom og straff, ugjenkallelig, og det ikke bare over enkeltpersoner, men over et helt folk, et u(valgt Guds folk. Gild er ai/sa ikke bare frelsens Gild, men ogsa dommens - n~r hans frelse ikke blir tatt imot og han selv ikke blir ",ret og dyrket som den ene Gud og Herre." 215

12 I Jes. 7, 3-17 berelles del kort om et viktig m~te som Jesaja hadde med Juda-kongen Akas, og det midt i en politisk og militrert sell spent situasjon for Jerusalem (7, 1-2). Profeten som kommer i Herrens rerend, taler f~rst tr~st og formaning til kongen som jo var av Davids rell og demled Guds «s~nn» (jfr. 2. Sam 7, 14; Sim. 2, 7) og «salvede». Formaningsordene til kongen og hans folk sluller med den absolutte og ubetingede utfordringen: «Vii dere ikke Ira, skal dere heller ikke trygt bo» (v. 9). Det som saken egentlig dreide seg om for profeten, var ~ styrke kongens tro og tillit til Herren, slik at han fikk mot til ~ stole p~ Guds hjelp og redning alene - i stedet for ~ sikre seg ved ~ slulle seg til utenlandske allianser. Profeten salle troen - i betydning av Iydig underkastelse og tillitsfull hengivenhet til Gud - som betingelse for en fortsatt eksistens i trygge kk Men kong Akas avslo bme dette og et spesielt tegn p~ Herrens hjelp (Jes. 7, 10-12; jfr. Dom 6, og 36-40). I stedet sendte han bud til den assyriske storkongen Tiglatpileser og lot si til ham: «Jeg er din tjener og din s~nn. Kom og frels meg Ira Syrias konge og Israels (d.e. Nordrikets) konge som har overfait meg!» (2. Kong. 16, 7). Kongen valgte assyrerkongens frelse fremfor Guds hjelp og frelse. Han fikk den, men samtidig var Guds forkastelsesdom blitt talt over ham, hans hus og hans folk (les. 7, 17 og 18f!). Og dommen kom. Lenge kunne det synes sam am domsprofetene bare var tapere. Men deres h~rde strafletaler fikk sine bekreftelserf~rst da Nordriket Israel, senere da Sydriket Juda gikk under (722 og 587 f.kr.), da de folk gikk til grunne som nasjoner som hadde slik en stolt og herlig frelseshistorie ~ se tilbake p~. Da hadde de ikke den frelsende Gud «med seg», men mot seg. IV Profetene forkynte imidlertid ikke bare Guds dom og straf!, men ogs~ liye Gilds frelseshalldlillger. Ogs~ dette skjedde p~ mange, forskjellige m~ter. 1. Da Jesaja vendle seg mot kong Akas med anklage (7, 13), fulgte det ikke direkte et domsord p~ anklagen, slik det ellers gjerne skjedde, men f~rst en forjettelse: et barn skulle f~des og det skulle f~ det bemerkelsesverdigc, symbolske navn Inll11nflll-el som med betydningcn «Gud er med oss» ville komme til ~ representere det «program» sam kong Akas unndro seg fra; det sam p~ lengre sikt var forjellelse, var for Akas selv en dom. Idet den nrervrerende konge p~ Davids trone 216

13 glir ul av Guds plan og frelsesverk fordi han velger en annen herre enn Herren Gud, skaper Gud med dellille barn en ny frelsesvei. Her forjetter profeten ikke bare en ny Guds freise, men en ny frelser, slik lesaja ogs~ senere forkynner om el barn som f;jdes (9, 2-7) og om el nytt skudd p~ det davidiske retletre (II, 1-5). Da lesaja m;jtle kong Akas, hadde han sin s;jnn Sjear-jasjllb med seg; i delle symbolnavn ligger det ogs~ en forjellelse skjult, nemlig den at midt i n;jden og undergangen er del en «rest sam omvender seg»; i Israel under dommen er det en spire til el nyn Israel. 2. I forhold Iii del eldre frelseshistoriske vitnesbyrd, hvor det I~ s~ stor vekl p~ landel og de ;Jvrige materielle frelsesgoder, er det i lesajas frelsesforkynnelse en markert forskyvning i reining av det personlige og de ~ndelige frelsesgoder. Oct lokale trer i bakgrunnen og knyner seg vesentlig til Sion som for ;Jvrig st~r sentrait i hans skildring av Guds kommende frelse; men ogs~ n~r del gjelder hans forkynnelse om Sion som skal renses og fornyes (1, 21-26), «forl;jses ved retl» (1, 27), ja, opph;jyes og herliggj;jres (2, 2-4), s~ er det ikke s~ mye selve helligstedet som menigheten p~ Sion - kanskje som inkorporasjon av heie gudsfolket - som skal renses og fomyes; og n~r det opph;jyes og herliggj;jres, er del for ~ vrere samlingspunkt for folkeslagene som samles for ~ bli lrert av Gud, «for fra Sion uig~r lov, og Herrens ord fra Jerusalem». Her er ikke bare landet milt i bakgrunnen, men perspektivet for Gilds frelse er IItvidet IIniverselt; den gjelder folkeslagene pi! Jorden med Sian som jordells midtplinkt. Senere da landet var g~ll tapt, kom del imidlertid til ~ f~ en noe sl;jrre plass i fremtidsbildet og frelsesforkynnelsen, men heller ikke da i langt nrer samme grad som i den eldre lid; det fremg~r av yngre deler av Jeremias forkynnelse (jfr. blanl annet 33, 10 ff) og av det s~kalte «!orfatningsutkast» i Esek For ogs~ her ligger hovedvekten p~ fornyelsen av folkel og det nye religi;jse liv som del vesentlige i Guds nyc frclsesgjeminger. Guds nyc storgjerninger sikter p~ nyn samfunn og fellesskap med menneskene. Oct vii komme en ny pakt (ler. 3 I, 31ff); folkel skal renses og gis en ny And (Esek. 36) og gjenreises til nyn liv og Iii ~ vrere Guds folk (Esek. 37, Iff); hans «bolig skal vrere over dem» (Esek. 37,27). N~r Israel igjen drar ut fra folkene som de dro ut fra Egypt engang, og vender tilbake til Sion (Jes. 40, 3ff; 43, 1-7), da er det samtidig Herren, Israels Gud, som «kommer med velde» (les. 40, 10), Sions konge vender Iilbake; da avdekker han sin arm for aile folkenes ;Jyne, og aile jordens ender f~r «se v~r Guds frelse» (les. 52, 7-10). Da skal 217

14 man glemme fortiden og «de forrige ting», for Herren lar noe nytt spire fram (les. 43, 18f), som er herligere. Gjennom disse og andre profetiske skildringer av den kommende frelsestid gar det en sterk understr;jm av intens forventning og glede. Malet for forventningen er Guds herlighetsapenbaring, hans nadige og frelsende nrervrer (jfr. srerlig les. 60, Iff). Hans frelse kan og,a knyttes til spesielle formidlere, fremfor alt den kongelige messianske hersker (utenom de nevnte steder i les jfr. srerlig Mi. 5, Iff; ler. 3v, 9; 33, 15f!; Esek. 34,23; 37,24; Sak. 9, 9-10), men ogsa en mer profetisk skildret «Herrens tjenen> (les. 42, 1-4i 49, 1-6; 50, 4--9; 52,13-53, 12), som er en lidende, ja, stedfonredende lidende tjener (les. 53) i Guds frelsesverk; det gjelder Israel f;jrst, men sa ogsa folkene, slik det heter i den annen «sang» om «Herrens lidende tjener» (49, 6): «Det er for lite at du er min tjener til a gjenreise lakobs stammer og f;jre den frebte rest av Israel tilbake; jeg vii gj;jre deg til folkeslagenes Iys, forat min frelse rna na til jordens ender.» Nar han frembrerer sonofferet og utt;jmmer sin sjel til d;jden, skal han, den rettferdige, gj;jre «de mange» rettferdige for Gud (53, 10-12). v 1. Med dette profetiske fremskue til ham som virkeliggj;jr Guds frelsesverk for «de mange», skal vi shltte denne fremstillingen av det gammeltestamentlige frelsesvitnesbyrd. Det er et mangeartet vitnesbyrd, forskjellig til forskjellige tider. Det vitner om Guds vei i historien, bade nar det ser tilbake og nar det profetisk skuer fremover. Det gnll1ner seg pa historisk frelseserfaring og skilter med dens skiftende gang, men er ikke desto mindre fra ende til annen teoselltrisk, samlet am Gud: frelsen er i f rste rekke hans verk - bade nar det gjelder folkets nasjonale og enkeltindividers sosiale utfrielse, redning og «seier» og nar talen er am hans forl sende verk for a ha paktssamfunn med sitt folk og med folkene, nrervrerende og fremtidig. Dette siste blir etterhvert det helt dominerende,,lik at 218

15 linjene Iwper fra de malerielle Iii de ~ndelige og renl religiwse frelsesgoder, fra del nasjonale Iii del universelle, fra Israel blant folkene Iii Israel og folkene - sam let i el nytt gudsfolk under et kommende, fullslendig gudsherredwmme, virkeliggjort ved en frelsersskikkelse som kommer. P~ denne m~le blir del gammeltestamenllige frelsesvilnesbyrd i sin yngste form sladig mer forvenlningspregel og ~pent mol fremliden: N~r kommer han som skal komme, og hvem er han? 2. Det nye testamenle svarer med el mangeslemmig bekjennende kor: Jesus fra Nasaret er han som skulle komme - slik blanl andre Peler bekjenle (Matt. 16, 13-17) og siden forkynte det: «Det er ikke frelse i nocn annen; for det er heller ikke nae an net navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilkel vi skal bli frelst» (Ap.gj. 4, 12). Han samler i el nytt gudsfolk b~de «Israels resl» og folkene og er den rettferdige som gjwr «de mange» rettferdige for Gud - tilnytt gudssamfunn og gudsherredwmme. ANMERKNINGER Foredrag vcd det nordiske Isracls-k.urs som Israclsmisjonene i Norden arrangerte ~.-8. juli 1973 i Grankulla vcd Helsinki. Forcdragcl ble nac forkonct vcd fremforelsen; del cr her utvidet mcd anmerkninger. 1fr. Gunnar Stlllsctl, Studieprosjcktcl «Freise idag», Norsk lidsskrift for Misjon (NOTM) 26 (1972) , mcd orienlering am studiedokumenlct _Freise idag og samlidcns erfaringer» og am det norske arbeidet; en del av det siste er: Edvin Larsson, Fdilsningcn i bibliskt perspcktiv, NOTM 26 (1972) Jfr. videre Gunnar Lislerud. Fra Mexico Iii Bangkok. Salvation To-day, Tidsskrift for Tcologi og Kirke (TIK) -U (1972) 26'> , med bred dokumenlasjon, bl.a. «En kommentar fra ell norsk studiegrllppc» (s ; ogs. som kronikker i V.rt Land, janliar 1973); Andreas Aarflot, Dangkok-konferansen om «FreIse i dag». Rcflekscr og brennpllnkter, NOTrv1 27 (1973) I samme hefte av NOTM (2-1973) finncs noen dokumetller fra konferansen: Brc,' til kirkcne om «Freise i dag», s. 117~1 19, (gjengitt i forelobig overscllelse i VArt Land, januar 1973); Verdenskonferansen om «Freise i dag» Bangkok Utdragav rapportene, s Jfr. folgende artikler i teol. ordboker: J. J. Stamm i Theologisches Handworterbuch zum Allen Testament (THAT), I, sp ; F. Stolz, THAT I, sp ; G. Fahrer, i Thco10gisches Worterbuch zum Neuen Testament (Th\VNT), VII, s ; O. Procksch, ThWNT, IV, s ; G. von Rad, ThWNT, II, s..j Jfr. ogsa Claus Westermann, Ocr Scgen in dcr Bibel und im Handeln der Kirche, Miinchen 1968, s

16 3 Jfr. Hans Heinrich Schmid, Gerechtigkeit als Weltordnung, Tubingen 1968, s Se Gerhard von Rad i: Das formgeschichtliche Problem des Hexatellch, Stuttgart 1938,11<'1. i: Gesammclte Studien zum Allen Testament, Munchen 1958, s. 9-86, srerlig s ; jfr. ogsii hans Theologie des Alten Testaments, I, Munchen 1957, s. 127 ff: «Die altesten Darstellungcn der Hcilsgcschichle». 5 Hr. H. D. Preuss, «. ieh will mit dir sein», Zcitschrih fur die alttestamentliehe Wissensehaft 80 (1968) ; D. Vetter, Jahwes Mit-Sein ein Ausdruck des Segens, Stuttgart Hr. G. von Rad, verheissenes Land und Jahwcs Land im Hcsatcuch, Ges. Stud., s ; samme: Es ist noch eine Ruhe vorhanden dem volkc Gottes. Eine biblische Begriffsuntersuchung, Ges. Stud., s Dessuten sammenfattcnde og med hcnvisning Iii disse og andre arbeider: F.-W. Marquardt, Die Bedeutung der biblischen Landverheissungen fur die Christen, Munchen Hr. ogsa Chr. Barth, Salvation according to Psalm 30, i: Biblical Essays on Salvation, WCClCommission on World Mission and Evangelism paper no , s. 1-7 (tilh rende materialet foran Bangkok-konferansen). 8 Hr. M. Srebp, Israels fremtid ifolge Det gamic testamente, i: Israel, kirken og verden. Utstcin Idoster 1971, Oslo 1972, s , srerlig s. 58ff. 220

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Derfor er det viktig at man setter seg litt inn i stoffet og kommer til klarhet om hva Bibelen faktisk lærer om dette temaet.

Derfor er det viktig at man setter seg litt inn i stoffet og kommer til klarhet om hva Bibelen faktisk lærer om dette temaet. Erstatningsteologi Av Eva Olsvold Sundar For eller imot Erstatningsteologi er to kjente fronter når det gjelder det jødiske folks nåværende stilling mht. løftene som er gitt dem i Det Gamle Testamentet

Detaljer

Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017

Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017 Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017 1. lesning 5 Mos 8,2 3.14b 16a Han gav deg en mat som hverken du eller dine fedre kjente til Moses talte til folket og sa: Kom ihu

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. ISRAEL HVOR GÅR DU? 2 GUDS OPPRINNELIGE PLAN OG HENSIKT MED ISRAEL DEL II. Israel skulle være Guds tjener. Deres tjeneste skulle bestå i å bringe den kunnskap Gud hadde gitt dem i Sitt Ord ut til alle

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

11.02.2010. : Når Seierherren drar ut for å seire

11.02.2010. : Når Seierherren drar ut for å seire Åpenbaringen del 3 (De syv seglene) : Når Seierherren drar ut for å seire De syv seglene fører oss inn Johannes framtid Deretter så jeg, og se! -en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

ISRAELS KONGETRONE SKAL ETABLERES.

ISRAELS KONGETRONE SKAL ETABLERES. ISRAELS KONGETRONE SKAL ETABLERES. Profeten Sakarja hadde et syn som han skriver om i kapittel 4: Sak4:1 Engelen som talte med meg, kom så tilbake. 2 Og han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.» Emmausvandrerne Passer godt: I påsketiden Bakgrunn: Evangelisten Lukas forteller at den oppstandne Jesus underviste to disipler som var på vei til Emmaus på den aller første påskedagen, men sier lite om

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. Rom 11, 26-27 26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. 27: For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

DE PERSISKE KONGENE. Kyros: 559-530 f.kr. Kambyses: 530-522 f.kr. Gaumata (Pseudo- Smerdis): 522 f.kr. Dareios I: 522-486 f-kr.

DE PERSISKE KONGENE. Kyros: 559-530 f.kr. Kambyses: 530-522 f.kr. Gaumata (Pseudo- Smerdis): 522 f.kr. Dareios I: 522-486 f-kr. SAKARJA HISTORISK SITUASJON Esra 5,1-2: Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønnesønn til Iddo, talte til jødene i Judea og Jerusalem; i Israels Guds navn talte de til dem. Da gikk Serubabel, sønn av

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Parasha 16 Torah. Andre Mosebok /Exodus / Shmot. Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 13

Parasha 16 Torah. Andre Mosebok /Exodus / Shmot. Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 13 Parasha 16 Torah Andre Mosebok /Exodus / Shmot Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 13 17 Da farao lot folket fare, skjedde det at Gud ikke ledet dem langs veien til filistrenes

Detaljer

VS. Et positivt anliggende : Finne ut hva som står og se om vi finner noe forståelig grunnlag for dem

VS. Et positivt anliggende : Finne ut hva som står og se om vi finner noe forståelig grunnlag for dem KRIGENE I GT: 5 ULIKE TOLKNINGSSTRATEGIER negativt/bortforklaringer: i) ikke å bry seg ii) Betvile det som står iii) Se det som analogier iv) Ulike guder (J. Gardell) v) Avfeie det som trøblete greier

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer