Det gamle testamente og vi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det gamle testamente og vi"

Transkript

1 Det gamle testamente og vi Testamente er et latinsk ord. På norsk heter det pakt. Vi deler Skriften i to hoveddeler: Det gamle testamente og Det nye testamente. Det vil si: Den gamle pakts bok og Den nye pakts bok. Av gammel vane tenker vi at Det gamle testamente begynner med første kapittel i Første Mosebok. Men la oss tenke oss litt om. Hvor begynner egentlig den gamle pakt? Den begynner i Første Mosebok kapittel 12. Den gamle pakt (Gal 3,17) er Guds pakt med Abraham og hans ætt. Før Abraham finnes ikke det paktsforholdet mellom Gud og mennesker som vi kaller Den gamle pakt. Det finnes riktignok en som er enda eldre: Noah-pakten, «den evige pakt mellom Gud og hver levende skapning, alt kjød som er på jorden» (1 Mos 9,16). De elleve første kapitlene i Bibelen står på en måte for seg selv. Historien er universell i disse kapitlene. Interessen og adressen er menneskeheten. Slik ligner de mer på Det nye testamente enn Den gamle pakt. De står i Skriften som et mektig forspill til misjonsbefalingen, en bibelhistorisk analyse av hele menneskehetens situasjon frem til evangeliets gjennombrudd. Hva skal vi kalle den? I mangel av noe bedre vil jeg foreslå: Ur-testamentet. Det forelå jo også ferdig ikke skriftlig, men virkelig da Abraham fikk Guds kall i Ur! Dette Ur-testamentet er vår allmenn-menneskelige arv og eiendom, fordi Adam og Eva er våre felles stamforeldre, fordi vi alle dypest sett ble berget sammen med Noah og hans familie i Arken, og fordi hver og en av oss stammer fra det mektige Babel som ble gjort til et kommunikasjons-kaos av Gud. En av våre slektninger het Abraham, men hans videre familiehistorie er ikke vår. I alle fall ikke før vi får del i den velsignelse Gud lover ham: «i deg skal alle jordens slekter velsignes» (1 Mos 12,3). Det skjer når vi kommer til dåp og tro. Da kaller også vi Abraham vår far. Ur-testamentet ender med den brede folkeveien ut i den vide verden. 20

2 Den gamle pakt derimot, er en smal vei gjennom historien for et lite folk i et ubetydelig land en vei fra Ur i Kaldea til Golgata ved Jerusalem. Mens Gud går denne veien med sitt utvalgte folk, får verden gå sin skjeve gang i ettervirkningen av Ur-testamentets kjensgjerninger. Imens forbereder Gud seg på å samle alle våre tråder igjen. Han legger opp til å møte alle folkeslag med evangeliet. Hver og en av oss fikk oppleve dette i vår dåp. Gud grep da en liten, landflyktig Noah-ætling fra Babel og sa: Takk for sist! Her har du meg igjen. Nå tar vi opp tråden der vi slapp den i Første Mosebok 11. Da dette skjedde, fikk lille jeg et helt nytt forhold til Skriften. Ikke bare til Ur-testamentet, men til hele den skriftsamlingen som vi kaller Det gamle testamente. For fra da av handlet disse skriftene om Guds vei til meg i min situasjon! Jeg var ikke lenger «fremmed for paktene med deres løfter». De var blitt mine til odel og eie. Paulus sier noe om dette: Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. (Ef 2,11 13) Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk. (Ef 2,19) Som Guds husfolk (familie) har vi fått Det gamle testamente i dåpsgave. Alle disse skriftene angår oss fordi vi er født på ny inn i Guds familie ved dåpen, født på ny ved vann og ånd (Joh 3). Fra det øyeblikket begynner vi et liv som nye skapninger, og vi befinner oss faktisk helt i begynnelsen av Første Mosebok hvor det står: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Da sa Gud: Bli lys! Og det ble 21

3 lys» (1 Mos 1,1 3). Det er denne hemmeligheten vår dåp griper tilbake til. Derfor kalles den en fødsel av vann og ånd. Vi er døpt inn i Skriftens dype sammenheng. Den blir vår egen hemmelige historie. Skriftens egen historie La oss først se litt på Skriftens egen historie slik den for noen år siden ble betraktet gjennom såkalt vitenskapelige briller. Som kjent fantes det da noe som kaltes «forutsetningsløs vitenskap». Denne vitenskapen hadde en viktig dobbel forutsetning: 1) Alt er naturlig, og 2) Under er umulig. Derfor kunne ikke vitenskapen se Skriften som noe annet enn resultat av rent menneskelig kulturell og religiøs virksomhet. Vitenskapen var blitt enig om at Mosebøkene opprinnelig ikke er ett skrift av én forfatter, men tre, kanskje fire skrifter som er blitt redigert sammen til et historieverk med forskjellige litterære stilarter, tendenser og uttrykksmåter, og med sammenføyninger som til dels lyser lang vei. Én forfatter kaller de Jahivisten fordi han fortrinnsvis bruker gudsnavnet Jahve. En annen kaller de Elohisten fordi han kaller Gud Elohim. En tredje kilde kalles Presteskriftet. Dette er mest opptatt av ættetavler og kultus, men skal også ha bidratt med hele første kapittel i Første Mosebok. Dessuten har vi en bidragsyter som kalles Deutronomisten fordi han skal ha hovedansvaret for Femte Mosebok (Deutronomium). Og så til slutt må vi regne med den viktige personen R, redaktøren, han som har sydd sammen alle de forskjellige kildene og skapt det store verket som vi har i hendene i dag; de fem Mosebøkene. Slik forsøkte de å sondre og skille og finne ut hvem som kan ha skrevet hva, og hvordan det er sydd sammen slik og slik og hva som til syvende og sist er Redaktørens hensikt og budskap. Og mens vi forsøkte å sette oss inn i alt dette, forsvant liksom Skriften for oss som Guds ord. Det ble bare historie. Det ble bare filologi. Og det ble fryktelig vanskelig å finne Gud i det. Jeg har selv arbeidet med dette og følt noe av den forferdelige mistrøstigheten som kommer over deg når Bibelen bare blir menneskeverk, bare arkeologi. Men sånn må det gå når man leser Guds ord med briller på. For Skriften er Åndens 22

4 verk, «Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til» (1 Kor 2,14). Selvsagt er det riktig at Skriften er blitt til gjennom en lang prosess. I den prosessen har mange mennesker vært med som forfattere, redaktører og avskrivere. Vi har jo en Gud som arbeider tålmodig gjennom historien med syndere som sine redskaper. Bare tenk på den lange veien og alle omveiene! Gud måtte gå med sitt folk før Jesus kunne stå frem. Det tok lengre tid å bygge Skriften enn Jerusalems tempel. Både Skriften og tempelet er helligdommer for Guds nærvær og møte med oss. Tempelet ble bygget etter Guds egen plan og forbilde i himmelen. Men steinene og bjelkene ble hentet i Israels fjell og Libanons skoger. Stilelementene ble hentet ut av samtidens kultur der og da. Og selvsagt fantes det en arkitekt av kjøtt og blod som ordnet alle elementene til et sammenhengende hele. Gud brukte mange mennesker både da han bygde tempelet og da han forfattet Skriften. Enkelthetene bærer spor av enkeltmennesker som har hatt dem mellom hendene. Men helheten er et tempel hvor Gud taler til alle mennesker gjennom alle tider. I det ferdige tempelet hører alle detaljene med i et stort, meningsfullt hele. De klinger sammen, bekrefter og forklarer hverandre på nytt og på nytt i Åndens lys. Men dette er noe som går høyt over hodet på vitenskapen. For den ser ikke skogen for bare trær. Én har sagt det slik: «Det har gått med Det gamle testamente som når en mann med historisk interesse har tatt et gammelt byggverk fra hverandre inntil han kunne forestille seg stenene stykke for stykke tilbake i steinbruddet og bjelkene som trær oppe i åsene. Først da var han fornøyd, når han kunne vise hvor hver enkelt stein kom fra, og kunne plassere dem tilbake i steinbruddet og fortelle hvor bjelkene kom fra og kunne plassere dem oppe i åsen som trær igjen. Men da hadde han jo samtidig oppløst hele bygningen. Der var ingenting igjen. Slik kunnskap kan øke kunnskapen om tre og stein. Men for oss gjelder det å forstå bygningen slik den står der. Forstå dens stil og dens formål.» 1 1 S.F.H.J. Berkelbach van der Srenkel: Handboek voor de Prediking I, s. 37 (1948) 23

5 Så skal vi da merke oss hva tekstene går ut på. «De taler med den aller høyeste konsentrasjon om Gud. Det er Gud som er hovedpersonen. Det er ikke de andre detaljene i stykket som er interessante, men det er Gud: Gud talte, Gud skapte, Gud skilte, Gud gjorde og Gud velsignet. Det er det som er hovedsaken i historien. Det er hele tiden Gud som står bak. Vi skal merke oss hva teksten sier om Gud. Den sier til oss at han var før verden. Han skapte verden ut fra sin frie vilje. Han er ikke ett med verden. Han er noe helt annet enn verden, men han er heller ikke skilt fra verden. Han vender seg skapende og velsignende mot verden. Alt dette er trossetninger som ikke stammer fra de gamles verdensbilde. Det verdensbildet som forfatterne hadde på den tiden da dette skriftet ble til, og vårt verdensbilde er vidt forskjellige. Disse trossetningene stammer ikke fra dette gamle verdensbildet, men de har sin fulle gyldighet også i vårt verdensbilde. Disse trossetningene om Gud bryter ikke sammen selv om verdensbildet forandrer seg. De blir stående. Og det er disse trossetningene som er hovedsaken i disse tekstene vi nå skal lese.» 2 Derfor ser vi det slik: Jerusalems tempel var hugget ut av Orientens geografi og historie og kultur der og da. Det var bygget av datidens mennesker, og allikevel: Dette tempelet ble en helligdom, tilblitt på Guds befaling og fullkomment innrettet etter Guds formål. Slik er det også med Den hellige skrift. Alt i den er menneskelig. Den er blitt til her på jorden. Og samtidig er den guddommelig fordi den er et tempel for Guds ånd. Her kommer Gud oss i møte og taler til oss like tydelig i dag som for tre tusen år siden. Når vi nå skal inn i denne helligdommen, bør vi gjøre det med ydmykt sinn. Vi bør høre hva Luther sier om hvordan vi skal forholde oss når vi leser Den hellige skrift: 2 Fritt etter Gerh. von Rath: Genesis 24

6 «Be og advar enhver from kristen at han ikke støter seg på den enfoldige tale og historie som ofte vil møte ham, ikke tviler på at hvor dårlig det enn kan ses, er det dog alt sammen den høye guddommelige majestets makts og visdoms ord, gjerning, dom og historie. Thi dette er det skrift som gjør alle vise og kloke til narrer og som alene står åpen for de små og tåpelige, som Kristus sier i Matteus 11. La derfor ditt hovmod og dine følelser fare og se på denne skrift som den aller høyeste, edleste helligdom, som den aller rikeste funngruve som aldri tilstrekkelig kan utgrunnes, for at du kan finne den guddommelig visdom som Gud her fremlegger så tåpelig og slett at han demper alt hovmod. Her vil du finne de svøp og den krybbe hvori Kristus ligger, hvor hen også englene viser hyrdene. Dårlige og ringe svøp er de, men kostbare er den skatt, Kristus, som ligger deri.» 3 3 Erlangenutgaven av Luthers verker, bind 63, s. 8 25

7 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dagen. Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannene, den skal skille vann fra vann. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, andre dagen. Og Gud sa: La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne. Og det ble slik. Og Gud kalte det tørre land jord, vannet som var samlet, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Og Gud sa: Jorden skal la gress spire fram, og planter som sår seg, og frukttrær som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. Jorden lot gress gro fram, planter som sår seg, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen. Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen og lyse over jorden. Og det ble slik. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde over dagen, det mindre til å råde over natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å råde om dagen og om natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dagen. Og Gud sa: La vannet vrimle med et mylder av levende skapninger, og la fugler fly over jorden, under himmelhvelvingen. Og Gud skapte de store sjødyrene og alt levende som rører seg, som vrimler i vannet, 26

8 hvert etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet, og fuglene bli mange på jorden! Og det ble aften, og det ble morgen, femte dagen. Og Gud sa: Jorden skal la levende skapninger gå fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. Og Gud gjorde de ville dyr på jorden, hvert etter sitt slag, kveget etter sitt slag, alt jordens kryp etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen. Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort. (1 Mos 1,1 2,3) Skapelsens tidsskjema Da denne teksten ble skrevet, lå Israel som en liten øy midt i et veldig, hedensk folkehav. Der rådet de sterke, gamle planetgudene over jord og 27

9 hav og himmel: solguden, måneguden, krigsguden, kjøpmannsguden, tordenguden, fruktbarhetsgudinnen og dødsgudinnen. Deres samspill og konstellasjon avgjorde naturens gang og menneskenes skjebne. Både rom og tid lå under deres lunefulle herredømme. Alle dager var i disse gudenes vold, de delte dagene mellom seg og hersket over hele uken, over hele tidens dimensjon. Sju dominerende viljer, som ofte var i strid med hverandre, bestemte verdens forvirrede mangfold av mål og mening. Hver av dem hadde erobret sin egen dag som sin trone i tidens univers. Denne situasjonen burde ikke klinge svært fremmedartet i våre ører. For hvilke dag er det i dag? Ganske riktig: onsdag. Hvem er den dagen kalt opp etter? Den enøyde gud Odin. Hvilken dag er det i morgen? Hva forbinder du med den guden? Hvem er gud over dagen i går? Tyr, krigens gud. Og søndagen er solens dag, mandagen er månens. Fredagen er elskovsgudinnen Freyas dag. Ja, selv lørdagen, laugardagen vaskedagen har en gud man ikke tør nevne ved navn. Hun er Hel, selve døden og dødsriket. Litt av en hviledag! Gudenavnene er forskjellige, men gudemaktene er de samme både hos babylonske og nordiske hedninger. Våre egne dagnavn hører med til våre aller eldste kulturtradisjoner. De forteller ennå med all tydelighet hvilke makter som hersker i denne verden. Disse maktene måtte menneskene innrette seg etter om det skulle gå dem godt. Her kom astrologien til hjelp. Gjennom å tyde stjernetegnene slik de sto over de forskjellige dager, kunne man finne ut hva denne dagen inneholdt, hva det var for en ond eller god vilje denne dagens gud hadde med meg. Menneskene gikk som treller under dette tidsskjemaet, under denne tidsalderens guder, bøyd under hedenskapets og astrologiens åk. Her fantes ikke noen sann frihet. De sju dagene var verdens sju søyler, men på toppen av hver av dem satt en mektig tyrann og slet i tømmene. Det ble vanskelig å være menneske når det var sju som ville ha sin vilje. Sju? Rundt foten til disse søylene vrimlet det av mindre guder som måtte nøye seg med mindre biter av virkeligheten. Og i samspillet mellom alle disse maktene ble menneskets hverdag til. Her vandret menneskene 28

10 uten virkelig mål og mening med sine liv, uten syn for annet enn det hensiktsmessige, uendelig manipulert og uendelig manipulerende omtrent som i vår egen etterkristne sivilisasjon. Israel hadde det samme fysiske verdensbilde som babylonerne. Også i Israel var de sju dagene tilværelsens sju søyler. Men inn i dette kosmos, inn i dette bildet av verden, er det at Israel forkynner den ene Gud. Det er ingen urimelighet at Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den sjuende. Det finnes jo ikke flere dager. Hadde det vært flere av dem, la oss si tolv dager i uken, så hadde Gud Herren skapt verden på elleve dager og hvilt på den tolvte. Men nå finnes det bare sju (som alltid vender tilbake), og Gud fylte hver av dem med sin skapergjerning. Ikke en av dem står ledig for noen annen gud og noe annet innhold enn Guds mening. Himmelen og jorden er dermed i sin rom- og tidsstruktur fylt av Herrens herlighet. For det finnes ingen gud ved siden av ham. Dette er Israels tro. Skapelsesberetningen er en revolusjonerende trosbekjennelse. Den ene Gud som har skapt alle ting, fordi han har sin bestemte mening med dem. Han er suveren. Ingen andre guddomsmakter har noe de skulle ha sagt. Legg merke til hvordan solen og månen og stjernene omtales når de skapes. Solen nevnes ikke ved navn! Månen navnes ikke med navn! Hvorfor? Fordi solen og månen den gangen var navn på guddommer. Sa du navnet på solen, hadde du sagt navnet på en gud. Men nå skulle disse gudemaktene styrtes fra sine troner og gjøres til ydmyke skapninger med en tjenerrolle i forhold til jorden. Derfor blir de jaget bort fra solens og månens dag og blir først skapt på den fjerde dag etter jorden og gresset og trærne. De må nøye seg med å være lamper som er hengt opp på himmelen for å gi lys til jorden. De har ingen egen makt. Det står riktignok at de skal råde om natten og om dagen, men det er bare for at de skal være til tegn for tider og måneder og år. De gamle, store gudemaktene er altså redusert til kalenderfenomener. De har bare én oppgave: å fortelle hvor langt vi er kommet på året eller i tiden. De er blitt fullstendig sekulariserte kan vi si, og hengt opp på himmelen for å gjøre oss en tjeneste. Så suverent er det omsnudd. Fra at vi var solens og månens og stjernenes tjenere, er rollene omsnudd. De er 29

11 blitt våre tjenere. De er fullstendig avmytologisert. Vi har ikke noe med dem å gjøre. Vi skylder dem ingenting. Vi skylder Gud alt. Guds mening «Bli lys!» sa Gud. Han ropte sitt lysord inn i mørket, inn i kaos. Og vi kan si at hele denne skapelsesberetningen forteller om hvordan dette lyset stråler gjennom det gamle hedenske kaos hvor mennesker gikk i mørke og følte seg utlevert til kaosmaktene. Livet hadde ikke virkelig mening. Det var ikke noen virkelig sammenheng i tilværelsen. Mitt liv var bare en sum av kamp mellom forskjellige krefter i meg og omkring meg. Jeg var bare som en flis på det store hav utlevert til disse maktene og kreftene. Det er kaos. Det er kamp. Inn i dette mørket roper Gud lyset. Han roper lyset inn i kaos og frir mennesket ut av disse maktenes vold. Når du hører dette og tar imot det, brer lyset seg. Og til slutt står du der og får høre at du er skapt i Guds bilde. Du skylder ikke disse maktene noe som helst. Du skylder bare Gud din lydighet og din kjærlighet han som har skapt deg i sitt bilde. Han har satt deg som en krone på alt skaperverk. Det var du som var meningen med det hele, menneske. Hele skaperverket er snudd opp ned. Mennesket får se seg selv som kronen på skaperverket. Det frie mennesket som skylder bare Gud sin lydighet og sin kjærlighet. Alt det som før var guder og skjulte makter og krefter, er blitt avmytologisert. Verden er blitt virkelighet på en helt annen måte, noe Gud legger i hendene på mennesket som en oppgave. Og plutselig blir verden gjennomsiktig og meningsfull, og du føler deg verdifull. Jeg tror dette er noe av kjernen i budskapet. Ja, det er selve lyset som faller inn. Lyset fra Gud over verden som forklarer verden på nytt og setter meg inn i en meningsfull sammenheng med denne verden. Den er min. Den er Guds. Hvis vi forstår dagene på denne måten, opphører noen av våre intellektuelle problemer. Vi tenker: Hvordan kan verden være skapt på sju dager? Den er jo skapt over millioner av år. Det forteller i alle fall geologene oss. Det er ikke dét skapelsesberetningen er opptatt av. Den er 30

12 opptatt av å forkynne Gud. Og den er opptatt av å forkynne din plass i denne verden som Gud har skapt. Den forkynner et frigjørende ord inn i noe som også for oss er blitt kaos. For etter at vi begynte å miste troen på Gud, har vi begynt å tro at også vi er en tilfeldighet, vi mennesker, resultatet av tusen millioner tilfeldigheter som vi kaller for utviklingen. Vi slutter å tro at det finnes én mening i tilværelsen. Det finnes kanskje millioner av meninger. Så var det kollisjon mellom alle disse forskjellige kreftene og disse forskjellige meningene i verden som skapte utviklingen, kampen for tilværelsen, «the survival of the fittest». Maktvilje, seksualitet, alle de forskjellige kreftene vi har i oss og omkring oss alle disse kreftene i samspill har skapt den verden som vi lever i i dag, og vi er bare produkt av det. Her er vi tilbake i det gamle hedenskapet. Alt blir kaos. Vi mister oss selv. Vi mister vår identitet. Vi vet ikke hvem vi er. Vi vet ikke hvor vi går. Vi må bare forsøke å innrette oss på en eller annen måte. Forsøke å skape mening, sier vi, for det finnes ingen virkelig mening. VI må skape vårt menneskeverd. For det finnes ikke et virkelig menneskeverd. Alt er tilfeldig, men vi kan jo forsøke å gjøre det til noe. Og nå raser astrologien inn på oss igjen. Selvfølgelig! Vi kunne ikke makte å leve i et slikt sekulært tomrom. Det måtte bli religiøst igjen. Dette utviklingslære-verdensbildet som vitenskapen har skapt i oss, er på nytt blitt religiøst. Og så er vi plutselig tilbake til de gamle gudene. Vi er midt oppe i det nå. Det er stjernene som styrer igjen. Det er forskjellige guder og makter over de forskjellige dagene i vårt liv. Det gjelder å innrette seg. Og noen dager gjelder det å holde seg hjemme. Mytologien stiger igjen opp fra dypet, fra vårt eget sjelsdyp. Det har bildekraft i seg. Vi er blitt veldig opptatt av religionshistorie og dybdepsykologi og finner dypt nede i oss selv de samme tingene fra langt tilbake i tiden. Vi blir utlevert til disse maktene og vet verken opp eller ned lenger vet verken kvinne eller mann lenger. Det kommer bare an på hva vi gjør av det, egentlig. Stjernene hersker. I en slik situasjon kan skapelsesberetningen i all sin enkelthet virke som et lysord. Jeg har opplevd hvordan det kan virke slik, i en gitt situa- 31

13 sjon, når det er åpenhet for det: Lysord som ordner kaos igjen, skaper sammenheng igjen, gir meg Gud tilbake og gir meg meg selv tilbake. Tidløse bilder Vi kan like godt se i øynene med en gang at det bildet av verden som ligger til grunn for skapelsesberetningen, paletten og fargene som brukes, er hentet fra en annen kultur enn vår. Et kaos av mørke vann dype hav. Det er mulig at dette skal oppfattes symbolsk. Det står i alle fall slik. I dette mørke, dype havet bryter lyset inn. Det står der som en kile, begynnelsen på noe nytt. Det kan minne om moderne vitenskap, for lyset må jo være det første, den rene energi. Men alt er fremdeles bare vann og mørke. Så skaper Gud hvelvingen, rakiah som det heter på hebraisk. Det betyr en hamret hvelving av metall. Og den setter han midt i dette store kaos. Vi må tenke oss det som en halvhvelving. Omtrent slik vi ser regnbuen går ned i kaos et eller annet sted. Den står i dypet. Men fremdeles er det kaos på oversiden og på undersiden av hvelvingen. Så begynner Gud å skille det vann som er over hvelvingen det kaos der ingenting kan leve fra det vann som er under hvelvingen. Han lar dette vannet gå tilbake i dypet slik at det tørre land stiger frem. Dermed skaper Gud et livsrom for planter, dyr og mennesker midt i et kaos hvor ingen kan leve, og hvor ikke noe liv kan bestå. Det blir som en slags ark, om du vil, en slags Noahs ark. Gud bygger den første Noahs ark. Med hvelvingen stenger han kaosmaktene ute, og så lar han jorden stige frem av dypet. Havet synker tilbake til sin rettmessige plass. Det blir balanse. Innenfor disse veggene, innen denne runde sirkelen går det an å leve. Her er luft. Her er hav. Her er land. Gud skaper vårt livsrom, og Gud oppholder vårt livsrom. Det er et sterkt bilde, dette her. Jeg tror ikke vi kunne lage et bedre bilde ved å snakke om ozonlaget som beskytter oss, eller noe slikt. Det er ikke ozonlaget det er snakk om her. Her gjelder det himmelhvelvingen slik menneskene så den når de så opp. Men selvfølgelig er det ozonlaget vi ser opp i. Gud har skapt den strukturen i verden som gjør at liv kan leve. Det er han som står bak det. Det er hans gode vilje og mening. Det utsagnet gjelder for alle 32

14 tider uansett hvordan vi tenker oss denne strukturen. Det kan jo være at rakiah (hvelvingen) går igjen i hvert eneste atom. Det som holder tingene sammen, hva er det? Det som gjør at ikke alt sammen raser tilbake i kaos, hva er det? Vi kan kalle det for hvelvingen. Bildet er enkelt og tydelig og lett forståelig. Et barn kan forstå det. Mennesker fra alle kulturer kan forstå det til alle tider. Vårt vitenskapelige verdensbilde, hva er nå det egentlig? Det forandrer seg hvert tiende år. Hvem ville forstå noe av det? Det er bare x og y og z i ulike potenser. Slik må vi si det hvis vi skulle bruke virkelig vitenskapelig språk. For for vitenskapen fortaper jo materien seg i bare energi. Ingenting er i virkeligheten til. Det vi synes vi ser, det ser vi ikke i virkeligheten. Det er bare en fiksjon. Alt løser seg opp. Så mister vi virkeligheten. Det bibelske verdensbildet er konkret. Det er nært. Det er allmennmenneskelig og umiddelbart. Slik vil Gud at det skal være. Dersom dere ikke blir som barn, kommer dere aldri inn i himmelens rike. Vi lever nå under en hvelving, under Guds beskyttelse. Hvis den beskyttelsen bryter sammen, omkommer vi alle sammen. Det er Gud som har skapt det livsrommet vi lever i. Det er hvelvingen. Vi skulle prise Gud for hvelvingen. La menigheten prise Gud for hvelvingen, den som Gud har smidd og satt over oss slik at vi kan leve. Er det vanskelig å akseptere at Gud kan fortelle oss viktige ting på den måten? Burde han ha laget noe som lignet på en vitenskapelig verdensforklaring i Første Mosebok? Eller må vi ikke innse at hvis Gud i det hele tatt skal kommunisere med oss, må han være temmelig enkel. Det Gud sier til oss, er: Tar du poenget i min historie? Tror du at jeg har en mening med ditt liv? Tror du at tilværelsen er meningsfull? Tror du at du er noe, at du er viktig, at du har verdi? Tror du på meg, den ene sanne Gud som står bak alle ting, og vet best. Eller tror du på alle disse stjernegudene? Tror du på skjebnen? Tror du på tilfellet? Har du utlevert deg til tilfeldigheten? Lever du i kaos og mørke? Skapelsesberetningen er enkel. Den er veldig gjennomtenkt. Den er klar, bruker nesten ingen unødige ord. Men når den sier noe, bør vi 33

15 lytte oss inn på det. I en slik tekst er ikke noe tilfeldig. Når det sies slik, så er det fordi det skal sies slik, og ikke på en annen måte. Vi bør kanskje merke oss at Gud gir sine befalinger på litt forskjellig måte. Det står at Gud skaper ved sitt ord. Gud nevner det, og så står det der. Gud uttrykker sin mening, og meningen tar form i verden. Det er et uttrykk for Guds allmakt. Men noen ganger står det, for eksempel i det ellevte vers: «Og Gud sa: Jorden skal la gress spire fram, og planter som sår seg, og frukttrær som bærer frukt med frø i» (1 Mos 1,11). Og jorden bar frem gress. Det ser ut til at den jorden Gud har skapt, og som han har latt stige frem av kaos, den har på en måte en egen kraft i seg. Gud sier ikke: Det bli planter, men han sier: Jorden skal bære frem planter. Han befaler jorden at jorden skal bære frem planter. Verden er skapt av Gud, den ropes frem av ingenting av Gud, men den fortsetter også å være med på skaperprosessen. Det samme gjelder dyrene på jorden. Jorden frembringer dyrene. Det er tydelig at her er nyanser. Gud er nok skaperen som skaper allting direkte, men samtidig er det også noe i naturen som samarbeider med Gud. Naturen så å si føder ut fra de anlegg som Gud har lagt ned i den. Mennesket Guds mål Vi må merke oss hva som er målet for hele denne mektige prosessen. Målet er mennesket, målet er deg og meg. Det sies helt klart og kompromissløst at det er mennesket som er kronen på skaperverket. Mennesket var det målet Gud arbeidet seg frem imot. Først skapte han livsrommet, så skapte han plantene, så skapte han dyrene som kunne leve av plantene. Og til slutt, da verden sto ferdig, førte han mennesket inn i en verden som det kunne leve i, og som det skulle styre. Så kan vi si at mennesket får høre denne skapelsesberetningen for å finne sin plass i verden, være et fritt menneske med selvrespekt som ikke bøyer seg for «maktene» i tilværelsen, for stjerner og guder, men som står oppreist fremfor sin Gud. Det får være et menneske som ser mening og sammenheng i tilværelsen, og som vet at Gud er Herre over alle tider og dager. Det er det bibelske verdensbildet og det bibelske 34

16 menneskebildet. Som det står: «Men jeg jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud! I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere!» (Sal 31,15 16) I din hånd er mine tider. I din hånd er hver eneste dag. I din hånd er hele min verden og hele mitt liv. Du, og du alene, er Gud. Dette er det viktigste av alt for oss å vite. Vi kan på en måte si at hvis vi hadde hatt dette ubrutte forholdet til Gud, så hadde vi ikke behøvd å vite mer enn det som står i Første Mosebok, kapittel 1. Det er hele den store sammenheng vi lever i, enkelt fortalt som til et barn. At vi trenger noe mer, skyldes at vi er falt fra denne Gud. Vi har snudd oss bort fra meningen med livet vårt. Vi har begynt å spille på lag med dem og late som om Gud ikke er Gud, som om vi selv var Gud. Og dermed er vi kommet i et grunnleggende galt forhold til alt sammen. Derfor er det nødvendig med alt det andre som følger etter dette første kapittelet i Første Mosebok. Alt det som følger etter, er historien om Guds møysommelige vei med oss ut av kaos igjen, for at vi skal komme tilbake i lyset og til meningen, inn i hans skaperverk igjen på den rette måten. Det begynte med oss i dåpen: vann og ånd og lys skapelsens første symbol. 35

Skapelsesberetningen. Foredrag av Børre Knudsen:

Skapelsesberetningen. Foredrag av Børre Knudsen: Foredrag av Børre Knudsen: Skapelsesberetningen Børre Knudsen er en meget kjent prest og folketaler bosatt i Nord-Norge. Han er mest berømt for sitt brennende engasjement for menneskeverdet, spesielt for

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A

Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A 1. lesning 1 Mos 11,1 9 Den ble kalt Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål. Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Dåp ImF-Bryne Mars 2007

Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Bakgrunn a) Utgangspunkt i skapelsen: o Ved Ånden og Ordet skaper Faderen mennesket i Guds bilde. 1.Mos.1-2 o Adam og Eva blir skapt til fellesskap med Gud og hverandre. o Mennesket

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Adresse ved reisens slutt

Adresse ved reisens slutt Adresse ved reisens slutt 1 O store Gud, når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved ditt ord, ser universet med de mange baner, og vet alt liv oppholdes ved ditt ord, 84 sktonstad@llu.edu da

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Fridd ut fra mørkets makt

Fridd ut fra mørkets makt Fridd ut fra mørkets makt Denne undervisningen er hentet fra to forskjellige serier jeg har på nettet: Dr Jekyll og herr Hyde kristen og Helbredelse for ånd sjel og legemet, som du finner på www.bibelundervisning.com.

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst! 2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att

Detaljer

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden.

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. 8 Vi tror på èn Gud, den allmektige Far Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017

Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017 Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017 1. lesning 5 Mos 8,2 3.14b 16a Han gav deg en mat som hverken du eller dine fedre kjente til Moses talte til folket og sa: Kom ihu

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017

Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017 Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 1. kapitlet Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din Tekst og preken, Treenighets søndag 2013 Høymesse, 26. mai 2013, Kirkenes (to dåp). S-97, 194: Halleluja! Dette hellige ev. står hos ev. Lukas, i det 24. kapitel: 45 Jesus åpnet deres forstand så de kunne

Detaljer

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim 15.02.2015 Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Vi har nå i to søndager tatt for oss jordsmonnet som fruktbærende

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Noen svar: Få komme til Himmelen. (Gå på gater av gull og veive med palmegr.) Slippe å komme til fortapelsen. (Hvem vil ikke slippe det.

Noen svar: Få komme til Himmelen. (Gå på gater av gull og veive med palmegr.) Slippe å komme til fortapelsen. (Hvem vil ikke slippe det. Den evige hensikt Tekst: Gal 4:1-7 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. Han står under formyndere og forvaltere til

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. ISRAEL HVOR GÅR DU? 2 GUDS OPPRINNELIGE PLAN OG HENSIKT MED ISRAEL DEL II. Israel skulle være Guds tjener. Deres tjeneste skulle bestå i å bringe den kunnskap Gud hadde gitt dem i Sitt Ord ut til alle

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Dåp Skaunmenighetene

Dåp Skaunmenighetene Dåp Skaunmenighetene Revidert dåpsliturgi 2015 Revidert dåpsliturgi 2015 1 1 Mottakelse til dåp I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. I dag skal NN/(antall) barn bli døpt. I tillit og glede bringer

Detaljer

30. oktober - 6. november. Bøn og fasteveke 2016

30. oktober - 6. november. Bøn og fasteveke 2016 30. oktober - 6. november Bøn og fasteveke 2016 I bønne og fasteuka setter vi oss som menigheten og som enkeltindivider til side for å søke Gud og Hans hensikt, vilje og plan med menigheten - og våre liv.

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer