Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29."

Transkript

1 Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/ /EØS/76/05 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 42 og 308, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, framlagt etter samråd med partene i arbeidslivet og Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere( 1 ), 3) Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet( 4 ) er endret og ajourført en rekke ganger for å ta hensyn både til utviklingen på fellesskapsplan, herunder dommer avsagt ved Domstolen, og til lovendringer på nasjonalt plan. Slike faktorer har bidratt til at Fellesskapets koordineringsregler er blitt kompliserte og omstendelige. For å nå målet om fri bevegelighet for personer er det derfor helt nødvendig at disse reglene erstattes og samtidig moderniseres og forenkles. under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 2 ), 4) Det er nødvendig å respektere særtrekkene i nasjonal trygdelovgivning og kun utarbeide et system for koordinering. etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 3 ) og ut fra følgende betraktninger: 1) Reglene om koordinering av nasjonale trygdeordninger faller innenfor rammen av den frie bevegelighet for personer og bør bidra til å forbedre menneskers levestandard og arbeidsvilkår. 5) Innenfor rammen av denne koordineringen må de berørte personer sikres likebehandling innenfor Fellesskapet etter de ulike nasjonale lovgivninger. 2) I traktaten er det bare artikkel 308 som gir myndighet til å iverksette egnede tiltak på trygdeområdet for andre personer enn arbeidstakere. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 166 av (rettet ved korrigendum i EUT L 200 av ), s. 1, er omhandlet i EØSkomiteens beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011 om endring av EØSavtalens vedlegg VI (Trygd) og protokoll 37, se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 54 av , s. 46. ( 1 ) EFT C 38 av , s. 10. ( 2 ) EFT C 75 av , s. 29. ( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 3. september 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådets felles holdning av 26. januar 2004 (EUT C 79 E av , s. 15) og Europaparlamentets holdning av 20. april 2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 26. april ) Den nære sammenhengen mellom trygdelovgivningen og de avtalebestemmelser som utfyller eller erstatter denne lovgivningen, og som ved offentlige myndigheters vedtak er blitt obligatoriske eller har fått utvidet sitt virkeområde, kan tilsi at det skal kreves samme beskyttelse med hensyn til anvendelsen av disse bestemmelser som den beskyttelse som gis ved denne forordning. Som et første skritt kan det foretas en evaluering av erfaringene fra medlemsstater som har gitt melding om slike ordninger. ( 4 ) EFT L 149 av , s. 2. Forordningen sist endret ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1386/2001 (EFT L 187 av , s. 1).

2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/41 7) Fordi det er betydelige forskjeller i nasjonal lovgivning med hensyn til hvilke personer som omfattes, vil det være best å legge til grunn et prinsipp om at denne forordning skal få anvendelse på statsborgere i en medlemsstat, på statsløse personer og flyktninger som er bosatt på en medlemsstats territorium og som er eller har vært undergitt en eller flere medlemsstaters trygdelovgivning, og på deres familiemedlemmer og etterlatte. 8) Det generelle prinsippet om likebehandling er særlig viktig for arbeidstakere som ikke er bosatt i medlemsstaten der de arbeider, herunder grensearbeidere. 15) Personer som flytter innenfor Fellesskapet, bør være undergitt trygdeordningen i bare én medlemsstat for å unngå samtidig anvendelse av flere nasjonale lovgivninger og de vanskeligheter som kan oppstå som en følge av dette. 16) Innenfor Fellesskapet kan det i prinsippet ikke forsvares at trygderettigheter skal gjøres avhengige av den berørte personens bosted. I enkelte tilfeller, særlig ved særlige ytelser knyttet til personens økonomiske og sosiale situasjon, kan bostedet likevel tas med i betraktningen. 9) Domstolen har ved flere anledninger uttalt seg om muligheten for likebehandling av ytelser, inntekter og faktiske forhold. Dette prinsippet bør uttrykkelig innføres og videreutvikles, samtidig som det tas hensyn til innholdet og intensjonen i rettsavgjørelser. 10) Prinsippet om å behandle bestemte faktiske forhold eller hendelser inntruffet på en annen medlemsstats territorium som om de hadde funnet sted på territoriet til den medlemsstat hvis lovgivning får anvendelse, må imidlertid ikke påvirke prinsippet om at trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, skal legges sammen med den tid som er tilbakelagt etter den kompetente medlemsstats lovgivning. Tid som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, bør derfor utelukkende tas med i betraktning ved anvendelse av prinsippet om sammenlegging av tid. 11) Sidestilling av faktiske forhold eller hendelser som har funnet sted i én medlemsstat, kan ikke på noen måte føre til at en annen medlemsstat blir ansvarlig, eller til at dens lovgivning skal anvendes. 12) I lys av forholdsmessighetsprinsippet bør det sørges for at prinsippet om sidestilling av faktiske forhold eller hendelser ikke gir resultater som objektivt sett er urettmessige, eller som fører til sammenfall av ytelser av samme art for samme tidsrom. 13) Koordineringsreglene må sikre at personer som flytter innenfor Fellesskapet, samt deres familiemedlemmer og etterlatte, beholder rettigheter og fordeler som er opptjent og under opptjening. 17) For best mulig å kunne sikre likebehandling av alle personer som er i arbeid på en medlemsstats territorium, bør det fastsettes at gjeldende lovgivning som en hovedregel skal være lovgivningen i medlemsstaten der den berørte personen utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet. 18) I bestemte situasjoner som berettiger andre anvendelseskriterier, må denne hovedregelen fravikes. 19) I enkelte tilfeller kan ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far oppebæres av moren eller faren, og ettersom disse ytelser for fars vedkommende er forskjellige fra foreldreytelser og kan sidestilles med mors ytelser ved svangerskap og fødsel i snever forstand, ved at de gis under de første månedene av det nyfødte barnets liv, bør ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far reguleres sammen. 20) Når det gjelder ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, bør medlemmer i trygdeordningen og deres familiemedlemmer som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, gis beskyttelse. 21) Bestemmelsene om ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, er utarbeidet i lys av Domstolens rettspraksis. Bestemmelsene om forhåndstillatelse er blitt bedre ved at de tar hensyn til Domstolens avgjørelser på området. 14) Disse målene må særlig nås ved å legge sammen all den tid som i henhold de ulike nasjonale lovgivninger tas i betraktning for å få og beholde retten til ytelser og for å beregne ytelsesbeløpet, og ved å gi ytelser til de persongrupper som omfattes av denne forordning. 22) Den spesielle situasjonen for pensjonister og personer som fremmer krav om pensjon, og medlemmer av deres familie, gjør det nødvendig med bestemmelser om syketrygd som er tilpasset denne situasjonen.

3 Nr. 76/42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23) Fordi det er forskjeller mellom de ulike nasjonale ordningene, bør medlemsstatene om mulig fastsette at medlemmer av grensearbeideres familie kan få medisinsk behandling i medlemsstaten der grensearbeideren utøver sin aktivitet. 24) Det må fastsettes særlige bestemmelser for å hindre sammenfall av natural- og kontantytelser ved sykdom når de er av samme art som de ytelser som er omhandlet i dommene avsagt av Domstolen i sak C-215/99 Jauch og i sak C-160/96 Molenaar, forutsatt at ytelsene dekker samme risiko. 25) Med hensyn til ytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer bør det, for å kunne gi beskyttelse, fastsettes bestemmelser som regulerer situasjonen for personer som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat. 26) Når det gjelder ytelser ved uførhet, bør det utarbeides et system for koordinering som respekterer særtrekkene i nasjonal lovgivning, særlig med hensyn til anerkjennelse av uførhet og forverret uførhet. 27) Det må utarbeides en ordning for tilståelse av ytelser ved alder og ytelser til etterlatte når den berørte personen har vært undergitt en eller flere medlemsstaters lovgivning. å fastsette grensene for anvendelsen av nasjonale bestemmelser om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall. 32) For å fremme arbeidstakernes mobilitet er det særlig på sin plass å gjøre det enklere å søke arbeid i de ulike medlemsstater. Det er derfor nødvendig å sikre en tettere og mer effektiv koordinering mellom ordningene for arbeidsløshetstrygd og arbeidsformidlingene i alle medlemsstater. 33) Lovfestede ordninger for tidligpensjonering må inngå som del av denne forordnings virkeområde for å sikre likebehandling og mulighet for eksport av ytelser ved tidligpensjonering samt tilståelse av familieytelser og helseytelser for den berørte personen, i med bestemmelsene i denne forordning. Regelen om sammenlegging av tid bør imidlertid ikke tas inn, ettersom svært få medlemsstater har lovfestede ordninger for tidligpensjonering. 34) Ettersom familieytelser dekker et svært bredt felt og gir beskyttelse både i såkalt klassiske situasjoner og i mer spesifikke situasjoner, og den sistnevnte typen er omhandlet i dommer avsagt av Domstolen i de forente sakene C-245/94 og C-312/94 Hoever og Zachow samt i sak C-275/96 Kuusijärvi, er det nødvendig å regulere alle slike ytelser. 28) Det er nødvendig å fastsette pensjonsbeløpet som er beregnet etter metoden med sammenlegging av tid og pro rata-beregning, og som er sikret ved fellesskapsretten, når anvendelsen av nasjonal lovgivning, herunder regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall av ytelser, er mindre gunstig enn ovennevnte metode. 29) For å beskytte vandrearbeidere og deres etterlatte mot en altfor streng anvendelse av nasjonale regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall av ytelser, må det tas inn bestemmelser som setter klare grenser for anvendelsen av disse reglene. 30) Som Domstolen gjentatte ganger har fastslått, anses Rådet ikke berettiget til å vedta regler som pålegger begrensninger ved sammenfall av to eller flere pensjoner som er opptjent i ulike medlemsstater, gjennom å redusere pensjonsbeløpet som utelukkende er opptjent i henhold til nasjonal lovgivning. 31) Ifølge Domstolen er det nasjonal lovgiver som skal vedta slike regler, og det er opp til fellesskapslovgiveren 35) For å unngå uberettiget sammenfall av ytelser må det fastsettes prioriteringsregler ved sammenfall av rett til familieytelser etter lovgivningen i den kompetente medlemsstat og etter lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat. 36) Bidragsforskudd er forskudd på underholdsbidrag som kan kreves tilbakebetalt, og som skal kompensere for at en forelder unnlater å oppfylle sin lovfestede plikt til å betale underhold for sitt eget barn, som er en plikt utledet av familieretten. Slike forskudd bør derfor ikke anses som en direkte ytelse som inngår i den samlede støtten til familien. Samordningsreglene bør på denne bakgrunn ikke få anvendelse på slike underholdsbidrag. 37) Som Domstolen gjentatte ganger har uttalt, må bestemmelser som fraviker prinsippet om at trygdeytelser kan eksporteres, gis en streng fortolkning. Dette innebærer at de får anvendelse bare på ytelser som oppfyller nærmere angitte vilkår. Det følger av dette at avdeling III kapittel 9 i denne forordning får anvendelse bare på ytelser som er både særytelser og ikke-avgiftsbaserte ytelser, og som er oppført i vedlegg X til denne forordning.

4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/43 38) Det må opprettes en administrativ kommisjon bestående av én regjeringsrepresentant for hver medlemsstat, som særlig har til oppgave å behandle alle administrative spørsmål eller fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i denne forordning, og å fremme det videre samarbeidet mellom medlemsstatene. 39) Det har vist seg at utviklingen og bruken av databehandlingstjenester for informasjonsutveksling krever at det opprettes en teknisk komité under Den administrative kommisjons ledelse, med et særlig ansvar for databehandling. 40) Bruken av databehandlingstjenester til utveksling av data mellom institusjonene krever bestemmelser som sikrer at dokumenter som utveksles eller leveres elektronisk, godtas som likeverdige med papirversjoner. Slik utveksling skal skje i med fellesskapsbestemmelsene om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling og fri utveksling av personopplysninger. 41) For å gjøre det lettere å anvende koordineringsreglene må det fastsettes særlige bestemmelser tilpasset særtrekkene i de nasjonale lovgivninger. 42) I tråd med forholdsmessighetsprinsippet og i med forutsetningen for å utvide denne forordning til å omfatte alle borgere i Den europeiske union, og for å finne en løsning som tar hensyn til enhver begrensning som kan være forbundet med særtrekk i ordninger basert på bosted, er det ansett som hensiktsmessig med et særlig unntak for Danmark ved å tilføye punktet «DANMARK» i vedlegg XI, som er begrenset til rett til sosialpensjon utelukkende for den nye kategorien av ikke-yrkesaktive personer som nå omfattes av denne forordning, ut fra særtrekkene i den danske ordningen og ut fra det faktum at disse pensjonene kan eksporteres etter ti års botid i henhold til gjeldende dansk lovgivning (pensjonsloven). 43) I tråd med prinsippet om likebehandling er det ansett som hensiktsmessig med et særlig unntak for Finland ved å tilføye punktet «FINLAND» i vedlegg XI, som er begrenset til bostedsbaserte nasjonale pensjoner, ut fra særtrekkene i finsk trygdelovgivning, som har som mål å sikre at den nasjonale pensjonen ikke kan være lavere enn den nasjonale pensjonen som ville blitt resultatet dersom all trygdetid tilbakelagt i en hvilken som helst medlemsstat, var tilbakelagt i Finland. imidlertid av hensyn til rettssikkerheten forbli i kraft og fortsatt ha rettsvirkning med hensyn til enkelte av Fellesskapets rettsakter og avtaler der Fellesskapet er part. 45) Ettersom målet for det foreslåtte tiltak, som er koordineringstiltak for å sikre at retten til fri bevegelighet for personer kan utøves på en effektiv måte, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet VEDTATT DENNE FORORDNING: AVDELING I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Artikkel 1 Definisjoner I denne forordning menes med: a) «lønnet arbeid» enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som lønnet arbeid etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted, b) «selvstendig virksomhet» enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som selvstendig virksomhet etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted, c) «medlem i trygdeordningen», i forbindelse med de deler av trygdesystemet som omfattes av avdeling III kapittel 1 og 3, en person som oppfyller vilkårene for rett til ytelser etter lovgivningen i den kompetente medlemsstat i henhold til avdeling II, idet det tas hensyn til bestemmelsene i denne forordning, 44) Det må innføres en ny forordning for å oppheve forordning (EØF) nr. 1408/71. Forordning (EØF) nr. 1408/71 må d) «tjenestemann» en person som anses som tjenestemann eller er sidestilt med tjenestemenn av medlemsstaten som forvaltningen han/hun er ansatt i, er underlagt,

5 Nr. 76/44 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende e) «særordning for tjenestemenn» en trygdeordning som skiller seg fra den generelle trygdeordningen for arbeidstakere i den berørte medlemsstat, og som omfatter alle eller bestemte kategorier av tjenestemenn, l) «lovgivning», for hver enkelt medlemsstat, lover, forskrifter og andre lovbestemmelser samt alle andre gjennomføringstiltak knyttet til de deler av trygdesystemet som omfattes av artikkel 3 nr. 1. f) «grensearbeider» en person som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en medlemsstat og er bosatt i en annen medlemsstat, som han/hun som regel reiser tilbake til daglig eller minst en gang i uken, g) «flyktning» en person som definert i artikkel 1 i konvensjonen om flyktningers stilling, undertegnet i Genève 28. juli 1951, Denne termen omfatter ikke andre avtalebestemmelser enn dem som skal oppfylle en forsikringsplikt etter de lover og forskrifter som er nevnt i foregående ledd, eller som ved offentlige myndigheters vedtak er blitt obligatoriske eller har fått utvidet sitt virkeområde, forutsatt at den berørte medlemsstat avgir en erklæring om dette som meddeles Europaparlamentets president og formannen for Rådet for Den europeiske union. Erklæringen skal kunngjøres i Den europeiske unions tidende, h) «statsløs» en person som definert i artikkel 1 i konvensjonen om statsløses stilling, undertegnet i New York 28. september 1954, i) «familiemedlem» 1. i) en person som defineres eller anerkjennes som familiemedlem eller betegnes som husholdningsmedlem etter lovgivningen som ligger til grunn for ytelsene, m) «kompetent myndighet», for hver enkelt medlemsstat, den eller de statsråder eller annen tilsvarende myndighet som har ansvar for trygdeordninger i hele eller deler av den berørte medlemsstat, n) «Den administrative kommisjon» den kommisjon som er omhandlet i artikkel 71, o) «gjennomføringsforordning» den forordning som er omhandlet i artikkel 89, ii) med hensyn til naturalytelser i henhold til avdeling III kapittel 1 om ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, en person som defineres eller anerkjennes som familiemedlem eller betegnes som husholdningsmedlem etter bostedsstatens lovgivning, 2. dersom den lovgivning som får anvendelse i henhold til nr. 1, ikke skiller mellom familiemedlemmer og andre som lovgivningen gjelder for, skal ektefelle, mindreårige barn og forsørgede barn som har nådd myndighetsalder, anses som familiemedlemmer, 3. dersom en person, etter lovgivningen som får anvendelse i henhold til nr. 1 og 2, anses som et familiemedlem eller et husholdningsmedlem bare dersom han/hun bor sammen med den som er medlem i trygdeordningen eller er pensjonist, skal dette vilkåret anses oppfylt dersom han/hun i hovedsak forsørges av medlemmet i trygdeordningen eller pensjonisten, j) «bosted» stedet der en person til vanlig er bosatt, p) «institusjon» for hver enkelt medlemsstat, det organ eller den myndighet som har ansvar for anvendelsen av hele eller deler av lovgivningen, q) «kompetent institusjon» i) institusjonen der den berørte personen har trygdedekning på det tidspunkt han/hun søker om en ytelse, eller ii) institusjonen der den berørte personen har rett til ytelser eller ville hatt rett til ytelser dersom han/hun eller ett eller flere medlemmer av hans/hennes familie var bosatt i medlemsstaten der institusjonen ligger, eller iii) institusjonen som er utpekt av den kompetente myndighet i den berørte medlemsstat, k) «opphold» midlertidig bosted, eller

6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/45 iv) dersom det gjelder en ordning som angår arbeidsgivers plikter med hensyn til ytelsene angitt i artikkel 3 nr. 1, enten arbeidsgiveren eller den berørte assurandør, eller om en slik ikke finnes, det organ eller den myndighet som er utpekt av den kompetente myndighet i den berørte medlemsstat, y) «gravferdshjelp» engangsutbetaling ved dødsfall, unntatt engangsytelser som omhandlet i bokstav w), z) «familieytelse» alle naturalytelser eller kontantytelser til dekning av familieutgifter, unntatt bidragsforskudd og særlige stønader ved fødsel og adopsjon nevnt i vedlegg I. r) «institusjonen på bostedet» og «institusjonen på oppholdsstedet» henholdsvis den institusjon som er ansvarlig for å gi ytelser på stedet der den berørte personen er bosatt, og den institusjon som er ansvarlig for å gi ytelser på stedet der den berørte personen oppholder seg, i med den lovgivning institusjonen anvender, eller dersom en slik institusjon ikke finnes, den institusjon som er utpekt av den kompetente myndighet i den berørte medlemsstat, s) «kompetent medlemsstat» medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger, t) «trygdetid» tid med avgiftsinnbetaling, med lønnet arbeid eller med selvstendig virksomhet definert eller anerkjent som trygdetid etter lovgivningen den er tilbakelagt eller anses som tilbakelagt under, og all tid som sidestilles med slik tid, når den etter nevnte lovgivning anses som sidestilt med trygdetid, Artikkel 2 Personer som omfattes 1. Denne forordning får anvendelse på statsborgere i en medlemsstat, på statsløse personer og flyktninger som er bosatt i en medlemsstat og som er eller har vært undergitt en eller flere medlemsstaters lovgivning, og på deres familiemedlemmer og etterlatte. 2. Den skal også få anvendelse på etterlatte etter personer som har vært undergitt en eller flere medlemsstaters lovgivning, uansett nasjonalitet, når de etterlatte er statsborgere i en medlemsstat eller statsløse eller flyktninger bosatt i en medlemsstat. Artikkel 3 Områder som omfattes u) «tid med lønnet arbeid» eller «tid med selvstendig virksomhet» tid definert eller anerkjent som slik tid etter lovgivningen den er tilbakelagt under, og all tid som sidestilles med slik tid, når den etter nevnte lovgivning anses som sidestilt med tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet, v) «botid» tid definert eller anerkjent som botid etter lovgivningen den er tilbakelagt eller anses som tilbakelagt under, 1. Denne forordning får anvendelse på all lovgivning om følgende deler av trygdesystemet: a) ytelser ved sykdom, b) ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, c) ytelser ved uførhet, w) «pensjon» ikke bare pensjoner, men også engangsytelser som kan utbetales i stedet for pensjoner, utbetalinger i form av refusjon av innbetalte avgifter og, med forbehold for bestemmelsene i avdeling III, forhøyelser gjennom reguleringer eller tilleggsbidrag, x) «ytelse ved tidligpensjonering» alle kontantytelser, bortsett fra ytelser ved arbeidsløshet eller førtidige ytelser ved alder, som fra en bestemt alder gis til arbeidstakere som har redusert, eller på permanent eller midlertidig basis innstilt, sin yrkesaktivitet, fram til tidspunktet da de har rett til alderspensjon eller førtidspensjon, og som ikke forutsetter at den berørte personen registreres som arbeidssøker i den kompetente stat. Med «førtidig ytelse ved alder» menes en ytelse som gis før vanlig pensjonsalder, og som enten utbetales også etter denne alder, eller erstattes med en annen ytelse ved alder, d) ytelser ved alder, e) ytelser til etterlatte, f) ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom, g) gravferdshjelp, h) ytelser ved arbeidsløshet, i) ytelser ved tidligpensjonering, j) familieytelser.

7 Nr. 76/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. Med mindre det er fastsatt noe annet i vedlegg XI, får denne forordning anvendelse på generelle og særlige trygdeordninger, enten de er avgiftsbaserte eller ikke, og på ordninger knyttet til arbeidsgivers eller skipsreders plikter. 3. Denne forordning får også anvendelse på særlige, ikkeavgiftsbaserte kontantytelser som omfattes av artikkel 70. Artikkel 6 Sammenlegging av tid Med mindre det er fastsatt noe annet i denne forordning, skal den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning setter tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som et vilkår for 4. Bestemmelsene i avdeling III i denne forordning skal imidlertid ikke berøre en medlemsstats lovbestemmelser om en skipsreders plikter. å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, eller for at denne rettighet skal ha en viss varighet, å få lovfestet trygdedekning, 5. Denne forordning får ikke anvendelse på sosialhjelp og medisinsk hjelp eller på ordninger med ytelser til ofre for krig eller følger av krig. Artikkel 4 Likebehandling Med mindre det er fastsatt noe annet i denne forordning, skal personer som omfattes av denne forordning, ha de samme rettigheter og plikter etter en medlemsstats lovgivning som denne medlemsstats borgere. eller å få adgang til eller fritak for pliktig trygd, frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd, i den utstrekning det er nødvendig ta hensyn til trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, som om dette var tid tilbakelagt etter lovgivningen den anvender. Artikkel 7 Opphevelse av bostedskrav Artikkel 5 Likebehandling med hensyn til ytelser, inntekter, faktiske forhold eller hendelser Med mindre det er bestemt noe annet i denne forordning, og på bakgrunn av de særlige gjennomføringsbestemmelser som er fastsatt, får følgende anvendelse: a) når mottak av trygdeytelser og andre inntekter har visse rettsvirkninger etter den kompetente medlemsstats lovgivning, skal de relevante bestemmelser i denne lovgivning også få anvendelse på mottak av tilsvarende ytelser etter en annen medlemsstats lovgivning eller på inntekter i en annen medlemsstat, b) når visse faktiske forhold eller hendelser gir rettsvirkninger etter den kompetente medlemsstats lovgivning, skal denne medlemsstat ta hensyn til tilsvarende faktiske forhold eller hendelser som inntreffer i en annen medlemsstat, som om de hadde funnet sted på dens eget territorium. Med mindre det er fastsatt noe annet i denne lovgivning, skal kontantytelser som utbetales etter en eller flere medlemsstaters lovgivning eller etter denne forordning, ikke reduseres, endres, midlertidig stanses, bortfalle eller beslaglegges som følge av at mottakeren eller medlemmer av hans/hennes familie er bosatt i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der institusjonen som har ansvar for å gi ytelsene, ligger. Artikkel 8 Forholdet mellom denne forordning og andre koordineringsinstrumenter 1. Innenfor sitt virkeområde skal denne forordning erstatte enhver trygdeavtale som gjelder mellom medlemsstatene. Visse bestemmelser i trygdeavtaler som medlemsstatene har inngått før tidspunktet for gjennomføring av denne forordning, får imidlertid fortsatt anvendelse, forutsatt at de er gunstigere for mottakerne eller skyldes konkrete historiske omstendigheter og har tidsbegrenset virkning. For at disse bestemmelsene fortsatt skal få anvendelse, skal de oppføres i vedlegg II. Dersom enkelte av disse bestemmelsene av objektive grunner ikke kan utvides til å gjelde alle personer som omfattes av denne forordning, skal dette oppgis.

8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/47 2. To eller flere medlemsstater kan, dersom det er behov for det, inngå avtaler med hverandre basert på prinsippene i denne forordning og i tråd med dens intensjoner. Artikkel 9 Erklæringer fra medlemsstatene om denne forordnings virkeområde 1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen for De europeiske fellesskap skriftlig om erklæringer som nevnt i artikkel 1 bokstav l), lovgivning og ordninger som nevnt i artikkel 3, inngåtte avtaler som nevnt i artikkel 8 nr. 2 og minsteytelser som nevnt i artikkel 58 samt om senere, vesentlige endringer. I underretningen skal det opplyses om hvilken dato de aktuelle lover og ordninger er trådt i kraft eller, ved erklæringer som nevnt i artikkel 1 bokstav l), hvilken dato denne forordning får anvendelse på de ordninger som er oppført i medlemsstatenes erklæringer. 2. Meldingene skal hvert år legges fram for Kommisjonen for De europeiske fellesskap og kunngjøres i Den europeiske unions tidende. 3. Med forbehold for artikkel a) skal en person som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en medlemsstat, være undergitt denne medlemsstats lovgivning, b) skal en tjenestemann være undergitt lovgivningen i medlemsstaten som forvaltningen han/hun er ansatt i, er underlagt, c) skal en person som i med artikkel 65 mottar ytelser ved arbeidsløshet etter bostedsstatens lovgivning, være undergitt den medlemsstatens lovgivning, d) skal en person som er innkalt eller gjeninnkalt til militærtjeneste eller sivilarbeidertjeneste i en medlemsstat, være undergitt den medlemsstatens lovgivning, Artikkel 10 Hindring av sammenfall av ytelser Med mindre det er angitt noe annet, skal denne forordning verken gi eller opprettholde en rett til flere ytelser av samme art for ett og samme tidsrom med pliktig trygd. AVDELING II Fastsettelse av hvilken lovgivning som får anvendelse Artikkel 11 Generelle regler 1. Personer som omfattes av denne forordning, skal være undergitt lovgivningen i bare én medlemsstat. Gjeldende lovgivning skal fastsettes i med bestemmelsene i denne avdeling. 2. I denne avdeling skal personer som mottar kontantytelser som følge av å ha utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet, anses å utøve en slik aktivitet. Dette får ikke anvendelse på uføre-, alders- eller etterlattepensjoner eller pensjoner i forbindelse med yrkesskader eller yrkessykdommer, eller på kontantytelser ved sykdom som dekker behandling i et ubegrenset tidsrom. e) skal enhver annen person som ikke omfattes av bokstav a) d), være undergitt bostedsstatens lovgivning, uten at det berører andre bestemmelser i denne forordning som sikrer ham/henne ytelser etter en eller flere andre medlemsstaters lovgivning. 4. I denne avdeling skal lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet som vanligvis utføres om bord på et skip til sjøs som seiler under en medlemsstats flagg, anses som en aktivitet som utføres i denne medlemsstat. En person som arbeider om bord på et skip som seiler under en medlemsstats flagg, og som lønnes for dette arbeidet av et foretak eller en person som har sitt forretningskontor i en annen medlemsstat, skal imidlertid være undergitt sistnevnte medlemsstats lovgivning dersom han/hun er bosatt i den staten. Det foretak eller den person som betaler lønnen, skal anses som arbeidsgiver ved anvendelse av nevnte lovgivning. Artikkel 12 Særregler 1. En person som utfører lønnet arbeid i en medlemsstat for en arbeidsgiver som vanligvis driver virksomhet der, og som sendes av arbeidsgiveren til en annen medlemsstat for å utføre arbeid for arbeidsgiveren, skal fortsatt være undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning, forutsatt at arbeidet ikke forventes å vare mer enn 24 måneder, og at han/hun ikke er utsendt for å erstatte en annen person.

9 Nr. 76/48 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. En person som vanligvis driver selvstendig virksomhet i en medlemsstat, og som reiser til en annen medlemsstat for å drive en liknende virksomhet, skal fortsatt være undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning, forutsatt at virksomheten ikke forventes å vare mer enn 24 måneder. 4. En person som er ansatt som tjenestemann i en medlemsstat, og som utfører lønnet arbeid og/eller driver selvstendig virksomhet i en eller flere medlemsstater, skal være undergitt lovgivningen i medlemsstaten som forvaltningen han/ hun er ansatt i, er underlagt. Artikkel 13 Aktiviteter i to eller flere medlemsstater 1. En person som vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere medlemsstater, skal være undergitt 5. De personer som er nevnt i nr. 1 4, skal, ved anvendelse av lovgivningen fastsatt i med disse bestemmelser, behandles som om de utførte alt sitt lønnede arbeid eller drev all sin selvstendige virksomhet og hadde alle sine inntekter i den berørte medlemsstat. a) bostedsstatens lovgivning dersom han/hun utfører en vesentlig del av sitt arbeid i den medlemsstaten, eller dersom han/hun er ansatt i flere foretak eller hos flere arbeidsgivere som har sitt forretningskontor i forskjellige medlemsstater, eller Artikkel 14 Frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd 1. Artikkel får ikke anvendelse på frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd, med mindre en medlemsstat kun har en frivillig trygdeordning i en av de deler av trygdesystemet som er nevnt i artikkel 3 nr. 1. b) lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret eller forretningsstedet til foretaket eller arbeidsgiveren som har ansatt ham/henne, befinner seg, dersom han/hun ikke utfører en vesentlig del av sitt arbeid i bostedsstaten. 2. En person som vanligvis driver selvstendig virksomhet i to eller flere medlemsstater, skal være undergitt 2. Når den berørte personen etter en medlemsstats lovgivning er undergitt pliktig trygd i den medlemsstaten, kan han/hun ikke omfattes av en frivillig trygdeordning eller en ordning for frivillig fortsatt trygd i en annen medlemsstat. I alle andre tilfeller der det i en bestemt del av trygdesystemet er mulig å velge mellom flere forskjellige frivillige trygdeordninger eller ordninger for frivillig fortsatt trygd, skal den berørte personen kun bli medlem i den ordningen som han/hun har valgt. a) bostedsstatens lovgivning dersom han/hun driver en vesentlig del av sin virksomhet i den medlemsstaten, eller b) lovgivningen i medlemsstaten der hovedtyngden av hans/ hennes virksomhet befinner seg, dersom han/hun ikke er bosatt i en av medlemsstatene der han/hun driver en vesentlig del av sin virksomhet. 3. Når det gjelder ytelser ved uførhet, ytelser ved alder og ytelser til etterlatte, kan imidlertid den berørte personen bli medlem av en frivillig trygdeordning eller en ordning for frivillig fortsatt trygd i en medlemsstat selv om han/hun er undergitt en annen medlemsstats lovgivning på pliktig grunnlag, forutsatt at han/hun på et tidspunkt i sitt yrkesliv har vært undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning som følge av å ha utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet, og dersom et slikt samtidig medlemskap er eksplisitt eller implisitt tillatt etter førstnevnte medlemsstats lovgivning. 3. En person som vanligvis utfører lønnet arbeid og driver selvstendig virksomhet i forskjellige medlemsstater, skal være undergitt lovgivningen i medlemsstaten der han/hun utfører lønnet arbeid eller, dersom han/hun utfører slikt arbeid i to eller flere medlemsstater, lovgivningen som fastsettes i med nr Dersom en medlemsstats lovgivning krever at mottakeren skal være bosatt i den medlemsstaten for å få rett til frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd, skal likebehandling av bosted i en annen medlemsstat som fastsatt i artikkel 5 bokstav b) få anvendelse bare på personer som på et tidligere tidspunkt har vært undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet.

10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/49 Artikkel 15 De europeiske fellesskaps hjelpepersonale De europeiske fellesskaps hjelpepersonale kan velge om de skal være undergitt lovgivningen i medlemsstaten der de er ansatt, den medlemsstats lovgivning de sist var undergitt, eller lovgivningen i medlemsstaten der de er statsborgere, unntatt når det gjelder bestemmelsene om familiebidrag, som er fastsatt i ansettelsesvilkårene for dette personalet. Retten til å velge, som kan utøves bare en gang, får anvendelse fra ansettelsestidspunktet. Artikkel 16 Unntak fra artikkel To eller flere medlemsstater, kompetente myndigheter i disse medlemsstater eller organer utpekt av disse myndigheter kan etter felles overenskomst gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel for visse personer eller persongrupper. 2. En person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning og er bosatt i en annen medlemsstat, kan etter egen anmodning unntas fra anvendelsen av sistnevnte stats lovgivning, forutsatt at han/hun ikke er undergitt dens lovgivning gjennom å utføre lønnet arbeid eller drive selvstendig virksomhet. Artikkel 18 Opphold i den kompetente medlemsstat når bostedet er i en annen medlemsstat særregler for grensearbeideres familiemedlemmer 1. Med mindre det er fastsatt noe annet i nr. 2, skal medlemmet i trygdeordningen og medlemmene av hans/hennes familie som er nevnt i artikkel 17, også ha rett til naturalytelser under opphold i den kompetente medlemsstat. Naturalytelsene skal gis av den kompetente institusjon og dekkes av den, i med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om de berørte personer var bosatt i den medlemsstaten. 2. En grensearbeiders familiemedlemmer skal ha rett til naturalytelser mens de oppholder seg i den kompetente medlemsstat, med mindre denne medlemsstat er oppført i vedlegg III. I så fall skal en grensearbeiders familiemedlemmer ha rett til naturalytelser i den kompetente medlemsstat på de vilkår som er fastsatt i artikkel 19 nr. 1. Artikkel 19 Opphold utenfor den kompetente medlemsstat AVDELING III SÆRlige BESTEMMELSER OM de ulike TYPER YTELSER KAPITTEL 1 Ytelser ved sykdom samt ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og de tilsvarende ytelser til far Avsnitt 1 Medlemmer i trygdeordningen og deres familiemedlemmer, unntatt pensjonister og deres familiemedlemmer Artikkel 17 Bosted i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat Et medlem i trygdeordningen eller medlemmer av hans/ hennes familie som er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal motta naturalytelser i bostedsstaten, som på vegne av den kompetente institusjon gis av institusjonen på bostedet i med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om de hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning. 1. Med mindre det er fastsatt noe annet i nr. 2, skal et medlem i trygdeordningen og medlemmer av hans/hennes familie som oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, ha rett til de naturalytelser som av medisinske grunner blir nødvendige under oppholdet, idet det tas hensyn til ytelsenes art og oppholdets forventede varighet. Disse ytelsene skal på vegne av den kompetente institusjon gis av institusjonen på oppholdsstedet i med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om de berørte personer hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning. 2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en liste over naturalytelser som, for å kunne gis under et opphold i en annen medlemsstat, av praktiske grunner forutsetter en forhåndsavtale mellom den berørte personen og behandlingsinstitusjonen. Artikkel 20 Reise for det formål å motta naturalytelser tillatelse til å motta nødvendig behandling utenfor bostedsstaten 1. Med mindre det er fastsatt noe annet i denne forordning, skal et medlem i trygdeordningen som reiser til en annen medlemsstat for det formål å motta naturalytelser under oppholdet, søke den kompetente institusjon om tillatelse.

11 Nr. 76/50 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. Et medlem i trygdeordningen som får tillatelse av den kompetente institusjon til å reise til en annen medlemsstat for å få nødvendig behandling for sin tilstand, skal motta naturalytelser, som på vegne av den kompetente institusjon gis av institusjonen på oppholdsstedet i med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om han/ hun hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning. Det skal gis tillatelse når den aktuelle behandling er blant de ytelser som tilbys etter lovgivningen i den berørte personens bostedsstat, og dersom han/hun ikke kan gis slik behandling innen en frist som er medisinsk forsvarlig, idet det tas hensyn til hans/ hennes nåværende helsetilstand og sykdommens sannsynlige utvikling. 3. Nr. 1 og 2 får tilsvarende anvendelse på familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen. 4. Dersom familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen er bosatt i en annen medlemsstat enn medlemmet i trygdeordningens bostedsstat, og denne medlemsstat har valgt refusjon på grunnlag av faste beløp, skal utgifter til naturalytelsene nevnt i nr. 2 dekkes av institusjonen på familiemedlemmenes bosted. I så fall skal institusjonen på familiemedlemmenes bosted ved anvendelse av nr. 1 anses som den kompetente institusjon. Artikkel Nr. 2 og 3 får tilsvarende anvendelse i tilfeller der lovgivningen som anvendes av den kompetente institusjon, fastsetter en bestemt referanseperiode som i det aktuelle tilfellet helt eller delvis svarer til den tid den berørte personen har tilbakelagt etter en eller flere andre medlemsstaters lovgivning. Artikkel 22 Personer som fremmer krav om pensjon 1. Et medlem i trygdeordningen som, når han/hun fremmer krav om pensjon, eller når et slikt krav er til behandling, mister retten til naturalytelser etter lovgivningen i den medlemsstat som sist var den kompetente medlemsstat, skal fortsatt ha rett til naturalytelser etter lovgivningen i bostedsstaten, forutsatt at den som fremmer krav om pensjon, oppfyller vilkårene for trygd etter lovgivningen i den medlemsstat som er nevnt i nr. 2. Familiemedlemmene til den som fremmer krav om pensjon, skal også ha rett til naturalytelser i bostedsstaten. 2. Naturalytelsene skal dekkes av den medlemsstats institusjon som ved tilstått pensjon ville bli den kompetente institusjon etter artikkel Kontantytelser Avsnitt 2 1. Et medlem i trygdeordningen og medlemmer av hans/ hennes familie som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal ha rett til kontantytelser fra den kompetente institusjon i med lovgivningen den anvender. Etter avtale mellom den kompetente institusjon og institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet kan imidlertid ytelsene gis av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet og dekkes av den kompetente institusjon i med den kompetente medlemsstats lovgivning. Pensjonister og medlemmer av deres familie Artikkel 23 Rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning 2. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skal foretas på grunnlag av gjennomsnittsinntekt eller gjennomsnittlig avgiftsgrunnlag, skal fastsette denne gjennomsnittsinntekt eller dette gjennomsnittlige avgiftsgrunnlag utelukkende på grunnlag av bekreftede inntekter eller anvendt avgiftsgrunnlag i den tid som er tilbakelagt etter nevnte lovgivning. En person som mottar en eller flere pensjoner etter to eller flere medlemsstaters lovgivning og er bosatt i en av dem, og som har rett til naturalytelser etter den medlemsstatens lovgivning, skal sammen med medlemmer av sin familie motta og få dekket slike naturalytelser fra institusjonen på bostedet, som om han/hun var en pensjonist hvis pensjon utelukkende kom til utbetaling etter den medlemsstatens lovgivning. 3. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skal foretas på grunnlag av en normert inntekt, skal utelukkende ta hensyn til normert inntekt eller, når det er hensiktsmessig, gjennomsnittlig normert inntekt i den tid som er tilbakelagt etter nevnte lovgivning. Artikkel 24 Ingen rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning 1. En person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning og ikke har rett til

12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/51 naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning, skal likevel motta slike ytelser for seg selv og medlemmer av sin familie i den utstrekning han/hun ville hatt rett til disse ytelsene etter lovgivningen i den medlemsstat, eller i minst en av de medlemsstater, som ville vært den kompetente medlemsstat med hensyn til hans/hennes pensjoner om han/hun var bosatt i den medlemsstaten. Naturalytelsene skal gis av institusjonen på bostedet, men dekkes av institusjonen nevnt i nr. 2, som om den berørte personen hadde rett til pensjon og naturalytelser etter den medlemsstatens lovgivning. 2. I tilfellene omhandlet i nr. 1 skal utgifter til naturalytelser dekkes av den institusjon som utpekes i med følgende regler: Artikkel 26 Familiemedlemmer som er bosatt i en annen medlemsstat enn pensjonistens bostedsstat Familiemedlemmene til en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, skal, selv om de er bosatt i en annen medlemsstat enn pensjonistens bostedsstat, ha rett til naturalytelser fra institusjonen på sitt bosted i med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, i den utstrekning pensjonisten har rett til naturalytelser etter en medlemsstats lovgivning. Utgiftene skal dekkes av den kompetente institusjon som har ansvar for utgiftene til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat. a) når pensjonisten har rett til naturalytelser etter én medlemsstats lovgivning, skal utgiftene dekkes av den kompetente institusjon i den medlemsstaten, Artikkel 27 Opphold for pensjonisten eller medlemmer av hans/ hennes familie i en annen medlemsstat enn bostedsstaten opphold i den kompetente medlemsstat tillatelse til nødvendig behandling utenfor bostedsstaten b) når pensjonisten har rett til naturalytelser etter to eller flere medlemsstats lovgivning, skal utgiftene dekkes av den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning pensjonisten har vært undergitt lengst. Skulle anvendelsen av denne regelen føre til at flere institusjoner har ansvar for utgiftene, skal utgiftene dekkes av den institusjon hvis lovgivning pensjonisten sist var undergitt. 1. Artikkel 19 får tilsvarende anvendelse på en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning og har rett til naturalytelser etter lovgivningen i en medlemsstat som gir ham/henne pensjon, eller for medlemmer av hans/hennes familie som oppholder seg i en annen medlemsstat enn sin bostedsstat. Artikkel 25 Pensjon etter lovgivningen i en eller flere medlemsstater som ikke er bostedsstaten, når det foreligger rett til naturalytelser i bostedsstaten 2. Artikkel 18 nr. 1 får tilsvarende anvendelse på de personer som er nevnt i nr. 1, når de oppholder seg i medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat, og nevnte medlemsstat har valgt dette og er oppført i vedlegg IV. Når den som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, er bosatt i en medlemsstat etter hvis lovgivning retten til naturalytelser ikke er undergitt vilkår om trygd, lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet, og ikke mottar pensjon fra den medlemsstaten, skal utgiftene til naturalytelser for ham/henne og medlemmer av hans/hennes familie dekkes av institusjonen i en av de medlemsstater som i henhold til artikkel 24 nr. 2 er den kompetente medlemsstat med hensyn til hans/hennes pensjon, i den utstrekning pensjonisten og medlemmene av hans/hennes familie ville hatt rett til slike ytelser om de var bosatt i den medlemsstaten. 3. Artikkel 20 får tilsvarende anvendelse på en pensjonist og/eller medlemmer av hans/hennes familie som oppholder seg i en annen medlemsstat enn bostedsstaten for å få hensiktsmessig behandling for sin tilstand. 4. Med mindre det er fastsatt noe annet i nr. 5, skal utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 1 3 dekkes av den kompetente institusjon som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat.

13 Nr. 76/52 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5. Utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 3 skal dekkes av institusjonen på bostedet til pensjonisten eller til medlemmene av hans/hennes familie, dersom de er bosatt i en medlemsstat som har valgt refusjon på grunnlag av faste beløp. I så fall skal institusjonen på bostedet til pensjonisten eller til medlemmene av hans/hennes familie ved anvendelse av nr. 3 anses som den kompetente institusjon. Artikkel 28 Særregler for pensjonerte grensearbeidere 1. En grensearbeider som går av med pensjon, har fortsatt rett til naturalytelser ved sykdom i medlemsstaten der han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet, i den utstrekning dette er fortsettelse av en behandling som begynte i den medlemsstaten. Med uttrykket «fortsettelse av en behandling» menes fortsatt undersøkelse, diagnostisering og behandling av en sykdom. 2. En pensjonist som i løpet av de siste fem årene før han/ hun går av med alders- eller uførepensjon har utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som grensearbeider i minst to år, skal ha rett til naturalytelser i medlemsstaten der han/hun har utøvet en slik aktivitet som grensearbeider, dersom den medlemsstaten og medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger som har ansvar for utgiftene til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat, har valgt dette, og begge er oppført i vedlegg V. Artikkel 29 Kontantytelser til pensjonister 1. Kontantytelser skal utbetales til en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, av den kompetente institusjon i medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat. Artikkel 21 får tilsvarende anvendelse. 2. Nr. 1 får også anvendelse på pensjonistens familiemedlemmer. Artikkel 30 Avgifter som skal innbetales av pensjonister 1. Den institusjon i en medlemsstat som etter lovgivningen den anvender, har ansvar for å foreta trekk for avgifter knyttet til ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, kan be om innbetaling av og innkreve slike avgifter, som beregnes i med lovgivningen den anvender, men bare i den utstrekning utgiftene til ytelser i henhold til artikkel skal dekkes av en institusjon i nevnte medlemsstat. 2. Når det i tilfellene nevnt i artikkel 25, etter lovgivningen i den berørte pensjonistens bostedsstat, skal innbetales avgifter eller tilsvarende beløp i forbindelse med ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, skal disse avgifter ikke innkreves på grunnlag av dette bostedet. 3. Nr. 2 får tilsvarende anvendelse på medlemmer av familien til en tidligere grensearbeider eller hans/hennes etterlatte dersom de, i de tidsrom som er nevnt i nr. 2, hadde rett til naturalytelser etter artikkel 18 nr. 2, selv om grensearbeideren døde før pensjoneringen, forutsatt at han/hun i løpet av de siste fem årene før sin død hadde utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som grensearbeider i minst to år. 4. Nr. 2 og 3 får anvendelse til den berørte personen blir undergitt en medlemsstats lovgivning på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet. Avsnitt 3 Felles bestemmelser Artikkel 31 Alminnelig bestemmelse Artikkel får ikke anvendelse på en pensjonist eller medlemmer av hans/hennes familie som har rett til ytelser etter en medlemsstats lovgivning på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet. I et slikt tilfelle skal den berørte personen, i dette kapittel, omfattes av artikkel Artikkel Utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 1 3 skal dekkes av den kompetente institusjon som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten eller til hans/hennes etterlatte i deres respektive bostedsstater. Prioritering av rett til naturalytelser særregel for familiemedlemmers rett til ytelser i bostedsstaten 1. En selvstendig rett til naturalytelser etter en medlemsstats lovgivning eller etter dette kapittel skal gå foran en avledet rett til ytelser for familiemedlemmer. En avledet rett til

14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/53 naturalytelser skal imidlertid gå foran en selvstendig rett når den selvstendige retten i bostedsstaten direkte og utelukkende skyldes at den berørte personen er bosatt i den medlemsstaten. 2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en liste over kontantytelser og naturalytelser som omfattes av nr Når familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen er bosatt i en medlemsstat etter hvis lovgivning retten til naturalytelser ikke er undergitt vilkår om trygd, lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet, skal naturalytelser dekkes av den kompetente institusjon i bostedsstaten dersom medlemmets ektefelle eller den som tar seg av hans/hennes barn, utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i nevnte medlemsstat eller mottar pensjon fra den medlemsstaten på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet. 3. To eller flere medlemsstater, eller deres kompetente myndigheter, kan bli enige om andre eller utfyllende tiltak, som ikke skal være mindre gunstige for de berørte personer enn prinsippene fastsatt i nr. 1. Artikkel 35 Refusjon mellom institusjoner Artikkel 33 Større naturalytelser 1. Naturalytelser som etter dette kapittel gis av en medlemsstats institusjon på vegne av en annen medlemsstats institusjon, skal refunderes fullt ut. 1. Et medlem i trygdeordningen eller et medlem av hans/ hennes familie som har fått rett til en protese, et større hjelpemiddel eller andre større naturalytelser av en medlemsstats institusjon før han/hun fikk trygdedekning etter lovgivningen som anvendes av en annen medlemsstats institusjon, skal få disse ytelsene dekket av førstnevnte institusjon, selv om de tilstås etter at han/hun allerede har fått trygdedekning etter sistnevnte institusjons lovgivning. 2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en liste over ytelser som omfattes av nr Refusjonene nevnt i nr. 1 skal fastsettes og foretas etter de regler som er angitt i gjennomføringsforordningen, enten mot dokumentasjon av faktiske utgifter eller, for medlemsstater hvis rettslige eller forvaltningsmessige struktur er slik at refusjon på grunnlag av faktiske utgifter ikke er hensiktsmessig, på grunnlag av faste beløp. 3. To eller flere medlemsstater og deres kompetente myndigheter kan avtale andre refusjonsmåter eller gi avkall på enhver refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet. Artikkel 34 Sammenfall av ytelser ved langvarig pleie KAPITTEL 2 Ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom Artikkel Dersom en mottaker av kontantytelser ved langvarig pleie, som må behandles som ytelser ved sykdom og derfor gis av den medlemsstat som er den kompetente medlemsstat med hensyn til kontantytelser etter artikkel 21 eller 29, samtidig og etter dette kapittel har rett til naturalytelser for det samme formål fra institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet i en annen medlemsstat, og en institusjon i førstnevnte medlemsstat etter artikkel 35 også skal refundere utgiftene til disse naturalytelsene, skal den alminnelige bestemmelsen i artikkel 10 om å hindre sammenfall av ytelser få anvendelse, men med følgende begrensning: dersom den berørte personen gjør krav på og mottar naturalytelsen, skal kontantytelsen reduseres med beløpet for den naturalytelse som kreves eller kan kreves fra institusjonen i førstnevnte medlemsstat som skal refundere utgiften. Rett til naturalytelser og kontantytelser 1. Uten at det berører eventuelle gunstigere bestemmelser i nr. 2 i denne artikkel får artikkel 17, artikkel 18 nr. 1, artikkel 19 nr. 1 og artikkel 20 nr. 1 også anvendelse på ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom. 2. En person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, og som er bosatt eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal ha rett til de særlige naturalytelser innenfor ordningen for yrkesskade og yrkessykdom, som på vegne av den kompetente institusjon

15 Nr. 76/54 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende gis av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet i med lovgivningen den anvender, som om han/hun hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning. 3. Artikkel 21 får også anvendelse på ytelser som kommer inn under dette kapittel. Artikkel 37 Transportutgifter 1. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter til transport av en person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, enten til hans/hennes bosted eller til sykehus, skal dekke slike utgifter til det tilsvarende sted i en annen medlemsstat der personen er bosatt, forutsatt at institusjonen på forhånd har gitt tillatelse til en slik transport, idet det tas behørig hensyn til de grunner som taler for dette. Det skal ikke kreves slik tillatelse for grensearbeidere. må antas å kunne forårsake eller forverre den aktuelle sykdommen, skal den kompetente institusjon i førstnevnte medlemsstat dekke utgiftene til ytelser etter bestemmelsene i lovgivningen den anvender, idet det tas hensyn til forverringen, b) dersom den berørte personen mens han/hun mottar ytelser, etter en annen medlemsstats lovgivning har utført slikt arbeid eller drevet slik virksomhet, skal den kompetente institusjon i førstnevnte medlemsstat dekke utgiftene til ytelsene etter lovgivningen den anvender, uten å ta hensyn til forverringen. Den kompetente institusjon i den andre medlemsstaten skal gi den berørte personen et tillegg som tilsvarer differansen mellom det ytelsesbeløp som den kompetente institusjon etter lovgivningen den anvender, skal utbetale etter forverringen, og det beløp som skulle vært utbetalt før forverringen, dersom sykdommen hadde inntruffet mens den berørte personen var undergitt denne medlemsstats lovgivning, 2. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter til transport til begravelsesstedet av en person som er død etter en arbeidsulykke, skal i med lovgivningen den anvender, dekke slike utgifter til det tilsvarende sted i en annen medlemsstat der personen var bosatt på ulykkestidspunktet. Artikkel 38 Ytelser ved yrkessykdom når den syke personen har vært utsatt for samme risiko i flere medlemsstater c) regler i en medlemsstats lovgivning om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall skal ikke gjøres gjeldende overfor personer som mottar ytelser fra institusjoner i to medlemsstater i med bokstav b). Artikkel 40 Regler for å ta hensyn til særlige bestemmelser i visse lovgivninger Når en person som har pådratt seg en yrkessykdom, etter to eller flere medlemsstaters lovgivning har utført arbeid som er av en slik art at det må antas å kunne forårsake denne sykdommen, skal ytelsene som han/hun eller hans/hennes etterlatte kan gjøre krav på, utelukkende gis etter lovgivningen i den siste staten hvis vilkår er oppfylt. 1. Dersom det ikke finnes noen trygdeordning for yrkesskade eller yrkessykdom i medlemsstaten der den berørte personen er bosatt eller oppholder seg, eller dersom det finnes en slik ordning, men ingen institusjon som har ansvar for å gi naturalytelser, skal disse ytelsene gis av den institusjon på bostedet eller oppholdsstedet som har ansvar for å gi naturalytelser ved sykdom. Artikkel 39 Forverring av en yrkessykdom Ved forverring av en yrkessykdom som den syke personen har mottatt eller mottar ytelser for etter en medlemsstats lovgivning, får følgende regler anvendelse: a) dersom den berørte personen mens han/hun mottar ytelser, etter en annen medlemsstats lovgivning ikke har utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som 2. Dersom det ikke finnes noen trygdeordning for yrkesskade eller yrkessykdom i den kompetente medlemsstat, skal bestemmelsene om naturalytelser i dette kapittel likevel få anvendelse på en person som har rett til slike ytelser ved sykdom og ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far etter den medlemsstatens lovgivning, dersom personen pådrar seg en yrkesskade eller en yrkessykdom mens han/ hun er bosatt eller oppholder seg i en annen medlemsstat. Utgiftene skal dekkes av den institusjon som er den kompetente institusjon med hensyn til naturalytelser etter den kompetente medlemsstats lovgivning.

16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/55 3. Artikkel 5 får anvendelse på den kompetente institusjon i en medlemsstat med hensyn til likestilling av yrkesskade og yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et senere tidspunkt etter en annen medlemsstats lovgivning, ved fastsettelse av graden av arbeidsudyktighet, retten til ytelser eller størrelsen på ytelsene, forutsatt at 3. Nr. 1 og 2 får også anvendelse når dødsfallet skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Artikkel 43 Utbetaling av ytelser når en pensjonist dør a) det for en yrkesskade eller en yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et tidligere tidspunkt, ikke gis erstatning etter lovgivningen den anvender, og b) det for en yrkesskade eller en yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et senere tidspunkt, ikke gis erstatning etter den andre medlemsstatens lovgivning, som var gjeldende da yrkesskaden eller yrkessykdommen inntraff eller ble påvist. 1. Når en pensjonist som har rett til en pensjon etter en medlemsstats lovgivning eller til flere pensjoner etter to eller flere medlemsstaters lovgivning, dør mens han/hun er bosatt i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der den institusjon ligger som har ansvar for utgifter til naturalytelser gitt etter artikkel 24 og 25, skal denne institusjon gi og dekke gravferdshjelp etter den lovgivning institusjonen anvender, som om pensjonisten da dødsfallet inntraff, var bosatt i medlemsstaten der institusjonen ligger. 2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på pensjonistens familiemedlemmer. Artikkel 41 Refusjon mellom institusjoner 1. Artikkel 35 får også anvendelse på ytelser som kommer inn under dette kapittel, og refusjon skal gis på grunnlag av faktiske utgifter. 2. To eller flere medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan avtale andre refusjonsmåter eller gi avkall på enhver refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet. KAPITTEL 3 Gravferdshjelp KAPITTEL 4 Ytelser ved uførhet Artikkel 44 Personer som bare er undergitt lovgivning av type A 1. I dette kapittel menes med «lovgivning av type A» lovgivning der størrelsen på ytelser ved uførhet ikke avhenger av trygdetidens eller botidens lengde, og som den kompetente medlemsstat uttrykkelig har oppført i vedlegg VI, og med «lovgivning av type B» menes all annen lovgivning. Artikkel 42 Rett til gravferdshjelp når dødsfallet inntreffer i eller mottakeren er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat 1. Når et medlem i trygdeordningen eller et medlem av hans/hennes familie dør i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal dødsfallet anses som inntruffet i den kompetente medlemsstat. 2. Den kompetente institusjon skal gi gravferdshjelp etter lovgivningen den anvender, selv om mottakeren er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat. 2. En person som fortløpende eller skiftevis har vært undergitt to eller flere medlemsstaters lovgivning, og som har tilbakelagt trygdetid eller botid utelukkende under lovgivning av type A, skal bare ha rett til ytelser fra institusjonen i den medlemsstat hvis lovgivning ble anvendt på tidspunktet da arbeidsudyktigheten med påfølgende uførhet inntraff, eventuelt etter at det er tatt hensyn til artikkel 45, og skal motta disse ytelser i med den lovgivningen. 3. En person som ikke har rett til ytelser etter nr. 2, skal motta de ytelser han/hun fremdeles har rett til etter en annen medlemsstats lovgivning, eventuelt etter at det er tatt hensyn til artikkel 45.

17 Nr. 76/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4. Dersom lovgivningen nevnt i nr. 2 eller 3 har regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall av ytelser ved uførhet når det foreligger andre, samtidige inntekter eller samtidige ytelser av forskjellig art som definert i artikkel 53 nr. 2, får artikkel 53 nr. 3 og artikkel 55 nr. 3 tilsvarende anvendelse. Artikkel 45 Særlige bestemmelser om sammenlegging av tid Dersom en medlemsstats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid eller botid som et vilkår for å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, skal den kompetente institusjon i denne medlemsstat om nødvendig anvende artikkel 51 nr. 1 tilsvarende. Artikkel 46 Personer som enten bare er undergitt lovgivning av type B eller av både type A og B 1. En person som fortløpende eller skiftevis har vært undergitt to eller flere medlemsstaters lovgivning, der minst én ikke er lovgivning av type A, skal ha rett til ytelser etter kapittel 5, som får tilsvarende anvendelse idet det tas hensyn til nr Dersom den berørte personen tidligere har vært undergitt lovgivning av type B og blir arbeidsudyktig med påfølgende uførhet mens han/hun er undergitt lovgivning av type A, skal han/hun imidlertid motta ytelser i med artikkel 44, forutsatt at Artikkel 47 Forverring av uførhet 1. Ved forverring av uførhet som en person mottar ytelser for etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, får følgende bestemmelser anvendelse, idet det tas hensyn til forverringen: a) ytelsene skal gis i med kapittel 5, som får tilsvarende anvendelse, b) når den berørte personen har vært undergitt to eller flere lovgivninger av type A, og etter å ha mottatt ytelse ikke har vært undergitt en annen medlemsstats lovgivning, skal imidlertid ytelsen gis i med artikkel 44 nr Dersom summen av den eller de ytelser som skal utbetales etter nr. 1, er lavere enn ytelsesbeløpet den berørte personen mottok fra den institusjon som tidligere var den kompetente institusjon med hensyn til utbetaling, skal den institusjonen utbetale et tillegg til ham/henne lik differansen mellom de to beløpene. 3. Dersom den berørte personen ikke har rett til å få ytelser dekket av en institusjon i en annen medlemsstat, skal den kompetente institusjon i den medlemsstat som tidligere var den kompetente medlemsstat, gi ytelsene i med lovgivningen den anvender, idet det tas hensyn til forverringen og eventuelt artikkel 45. han/hun utelukkende oppfyller vilkårene i den lovgivningen eller i annen lovgivning av samme type, eventuelt etter at det er tatt hensyn til artikkel 45, men uten at trygdetid eller botid som er tilbakelagt etter en lovgivning av type B, medregnes, og Artikkel 48 Overgang fra ytelser ved uførhet til ytelser ved alder 1. Ytelser ved uførhet skal, når det er hensiktsmessig, gå over til ytelser ved alder på de vilkår som er fastsatt i lovgivningen eller lovgivningene som ble lagt til grunn da ytelsene ble gitt, og i med kapittel 5. han/hun ikke gjør krav på ytelser ved alder, idet det tas hensyn til artikkel 50 nr Det vedtak en medlemsstats institusjon gjør om søkerens uførhetsgrad, skal være bindende for andre berørte medlemsstaters institusjoner, forutsatt at et mellom disse medlemsstaters lovgivning med hensyn til vilkårene for uførhetsgrad er bekreftet i vedlegg VII. 2. Når en person som mottar ytelser ved uførhet, kan fremme krav om ytelser ved alder etter en eller flere andre medlemsstaters lovgivning i med artikkel 50, skal en institusjon som har ansvar for å gi ytelser ved uførhet etter en medlemsstats lovgivning, fortsatt gi denne person de ytelser ved uførhet som han/hun har rett til etter lovgivningen den anvender, inntil nr. 1 får anvendelse på den institusjonen eller så lenge den berørte personen oppfyller vilkårene for slike ytelser.

18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/57 3. Når ytelser ved uførhet som gis etter en medlemsstats lovgivning i med artikkel 44, går over til ytelser ved alder, og den berørte personen ennå ikke oppfyller vilkårene fastsatt i en eller flere av de øvrige medlemsstaters lovgivning for å motta slike ytelser, skal den berørte personen motta ytelser ved uførhet fra denne eller disse medlemsstater fra overgangstidspunktet. Disse ytelser ved uførhet skal gis i med kapittel 5, som om kapittelet hadde anvendelse på tidspunktet da arbeidsudyktigheten med påfølgende uførhet inntraff, og til den berørte personen oppfyller vilkårene for ytelser ved alder etter de aktuelle nasjonale lovgivninger eller, når det ikke er fastsatt bestemmelser om en slik overgang, så lenge han/hun har rett til ytelser ved uførhet etter den eller de sistnevnte lovgivninger. 3. Nr. 2 får tilsvarende anvendelse når den berørte personen uttrykkelig har bedt om at tilståelse av ytelser ved alder utsettes. 4. Det skal automatisk foretas en ny beregning når vilkårene i de øvrige lovgivninger er oppfylt, eller når en person ber om å få tilstått en ytelse ved alder som har vært utsatt i med nr. 1, med mindre tilbakelagt tid etter de øvrige lovgivninger allerede er medregnet i med nr. 2 eller 3. Artikkel 51 Særlige bestemmelser om sammenlegging av tid 4. De ytelser ved uførhet som er omhandlet i artikkel 44, skal beregnes på nytt i med kapittel 5 så snart mottakeren oppfyller vilkårene for ytelser ved uførhet fastsatt i en lovgivning av type B, eller så snart han/hun mottar ytelser ved alder etter en annen medlemsstats lovgivning. Artikkel 49 Særlige bestemmelser for tjenestemenn 1. Når en medlemsstats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid i et bestemt lønnet arbeid eller en bestemt selvstendig virksomhet eller i et yrke som har en særordning for personer som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet, som et vilkår for å tilstå visse ytelser, skal den kompetente institusjon i den medlemsstaten ta hensyn til tid som er tilbakelagt etter andre medlemsstaters lovgivning bare dersom den er tilbakelagt under en tilsvarende ordning eller, i mangel av en slik ordning, i det samme yrket eller eventuelt i det samme lønnede arbeid eller den samme selvstendige virksomhet. Artikkel 6, artikkel 44, artikkel og artikkel 60 nr. 2 og 3 får tilsvarende anvendelse på personer som omfattes av en særordning for tjenestemenn. KAPITTEL 5 Alderspensjon og etterlattepensjon Dersom den berørte personen på grunnlag av slik tilbakelagt trygdetid ikke oppfyller vilkårene for å motta ytelser etter en særordning, skal denne tiden medregnes ved tilståelse av ytelser etter den alminnelige ordningen eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer, forutsatt av den berørte personen har vært omfattet av en eller flere slike ordninger. Artikkel 50 Alminnelige bestemmelser 1. Når det er søkt om ytelser, skal retten til ytelser fastsettes av alle kompetente institusjoner i de medlemsstater hvis lovgivning den berørte personen har vært undergitt, med mindre han/hun uttrykkelig ber om at tilståelse av ytelser ved alder etter en eller flere medlemsstaters lovgivning utsettes. 2. Den trygdetid som er tilbakelagt under en særordning i en medlemsstat, skal medregnes ved tilståelse av ytelser etter den alminnelige ordningen eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer i en annen medlemsstat, forutsatt at den berørte personen har vært omfattet av en eller flere slike ordninger, også om denne tiden allerede er medregnet etter en særordning i sistnevnte medlemsstat. 2. Dersom den berørte personen på et tidspunkt ikke, eller ikke lenger, oppfyller vilkårene i alle lovgivninger i medlemsstatene som han/hun har vært undergitt, skal institusjoner som anvender en lovgivning der vilkårene er oppfylt, ved beregning av ytelser i med artikkel 52 nr. 1 bokstav a) eller b), ikke ta hensyn til tid tilbakelagt etter lovgivninger der vilkårene ikke, eller ikke lenger, er oppfylt, når dette fører til et lavere ytelsesbeløp. 3. Når en medlemsstats lovgivning setter den berørte personens medlemskap i trygdeordningen da trygdetilfellet inntraff, som et vilkår for å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, skal dette vilkåret anses som oppfylt dersom personen var medlem i en trygdeordning etter en annen medlemsstats lovgivning, i med framgangsmåtene fastsatt i vedlegg XI for hver berørte medlemsstat.

19 Nr. 76/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 52 Tilståelse av ytelser Artikkel 53 Regler mot sammenfall 1. Den kompetente institusjon skal beregne ytelsesbeløpet som vil komme til utbetaling a) etter lovgivningen den anvender, men bare når vilkårene for rett til ytelser er oppfylt utelukkende etter nasjonal lovgivning (selvstendig ytelse), b) ved å beregne et teoretisk beløp og deretter et faktisk beløp (pro rata-ytelse), som følger: 1. Sammenfall av ytelser ved uførhet, ytelser ved alder og ytelser til etterlatte som beregnes eller gis på grunnlag av trygdetid og/eller botid tilbakelagt av samme person, skal anses som sammenfall av ytelser av samme art. 2. Sammenfall av ytelser som ikke kan anses å være av samme art som definert i nr. 1, skal anses som sammenfall av ytelser av forskjellig art. i) det teoretiske ytelsesbeløpet er lik ytelsen den berørte personen ville hatt rett til dersom all trygdetid og/eller botid som er tilbakelagt etter de øvrige medlemsstaters lovgivning, var tilbakelagt etter lovgivningen den anvender på det tidspunkt ytelsen tilstås. Dersom beløpet etter denne lovgivning ikke avhenger av den tilbakelagte tidens lengde, skal dette beløpet anses som det teoretiske beløpet, ii) den kompetente institusjon skal deretter fastsette det faktiske beløpet for pro rata-ytelsen basert på det teoretiske beløpet, på grunnlag av forholdet mellom den tilbakelagte trygdetidens lengde før trygdetilfellet inntraff etter lovgivningen den anvender, og samlet tilbakelagt trygdetid før trygdetilfellet inntraff etter alle berørte medlemsstaters lovgivning. 2. Den kompetente institusjon skal, når det er hensiktsmessig, anvende alle regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall etter lovgivningen den anvender, på det beløp som er beregnet i med nr. 1 bokstav a) og b), innenfor de grenser som er fastsatt i artikkel Den berørte personen skal ha rett til å motta det høyeste av de beløp som er beregnet i med nr. 1 bokstav a) og b), fra den kompetente institusjon i hver medlemsstat. 3. Ved anvendelsen av regler mot sammenfall i en medlemsstats lovgivning skal følgende bestemmelser få anvendelse når en ytelse ved uførhet eller alder eller en ytelse til etterlatte sammenfaller med en ytelse av samme art eller en ytelse av en annen art eller med andre inntekter: a) den kompetente institusjon skal ta hensyn til ytelser eller inntekter ervervet i en annen medlemsstat bare når lovgivningen den anvender, har bestemmelser om at det skal tas hensyn til ytelser eller inntekter som er ervervet i utlandet, b) den kompetente institusjon skal ta hensyn til det ytelsesbeløp som skal utbetales av en annen medlemsstat før fradrag av skatt, trygdeavgifter og andre individuelle avgifter eller fradrag, med mindre lovgivningen den anvender, fastsetter at reglene mot sammenfall skal anvendes etter slike fradrag, på de vilkår og etter de framgangsmåter som er fastsatt i gjennomføringsforordningen, c) den kompetente institusjon skal ikke ta hensyn til ytelsesbeløp som er ervervet etter en annen medlemsstats lovgivning på grunnlag av frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd, 4. Når beregning etter nr. 1 bokstav a) i en medlemsstat alltid fører til at den selvstendige ytelsen er lik eller høyere enn pro rata-ytelsen beregnet i med nr. 1 bokstav b), kan den kompetente institusjon unnlate å foreta en pro rata-beregning på de vilkår som er fastsatt i gjennomføringsforordningen. Slike situasjoner er oppført i vedlegg VIII. d) dersom en enkelt medlemsstat anvender regler mot sammenfall fordi den berørte personen mottar ytelser av samme eller forskjellig art etter andre medlemsstaters lovgivning eller inntekter ervervet i andre medlemsstater, kan ytelsen som skal utbetales, bare reduseres med et beløp tilsvarende disse ytelser eller inntekter.

20 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/59 Artikkel 54 Sammenfall av ytelser av samme art 1. Når ytelser av samme art etter to eller flere medlemsstaters lovgivning sammenfaller, skal reglene mot sammenfall som er fastsatt i en medlemsstats lovgivning, ikke få anvendelse på en pro rata-ytelse. 2. Reglene mot sammenfall får anvendelse på en selvstendig ytelse bare dersom ytelsen er Anvendelsen av denne bokstav kan imidlertid ikke frata den berørte personen hans/hennes status som pensjonist etter andre kapitler i denne avdeling, på de vilkår og etter de framgangsmåter som er fastsatt i gjennomføringsforordningen, b) en eller flere pro rata-ytelser, skal de kompetente institusjoner ved anvendelse av reglene mot sammenfall medregne ytelsen(e) eller den andre inntekten og alle andre faktorer på grunnlag av forholdet mellom trygdetid og/eller botid som er fastsatt for beregningen omhandlet i artikkel 52 nr. 1 bokstav b) ii), a) en ytelse der beløpet ikke avhenger av trygdetidens eller botidens lengde, eller b) en ytelse hvis beløp fastsettes på grunnlag av et godskrevet tidsrom som anses tilbakelagt mellom tidspunktet da trygdetilfellet inntraff, og et senere tidspunkt, og som sammenfaller med i) samme type ytelse, unntatt når det er inngått en avtale mellom to eller flere medlemsstater om ikke å medregne det samme godskrevne tidsrommet mer enn én gang, eller c) en eller flere selvstendige ytelser og en eller flere pro rataytelser, skal de kompetente institusjoner la bokstav a) få tilsvarende anvendelse på selvstendige ytelser og bokstav b) få tilsvarende anvendelse på pro rata-ytelser. 2. Den kompetente institusjon skal ikke foreta den foreskrevne delingen av selvstendige ytelser dersom lovgivningen den anvender, fastsetter at det skal tas hensyn til ytelser av forskjellig art og/eller annen inntekt og alle andre faktorer ved beregning av en del av beløpet, som skal fastsettes på grunnlag av forholdet mellom trygdetid og/eller botid som er omhandlet i artikkel 52 nr. 1 bokstav b) ii). 3. Nr. 1 og 2 får tilsvarende anvendelse når en eller flere medlemsstaters lovgivning fastsetter at det ikke foreligger rett til en ytelse når den berørte personen får utbetalt en ytelse av en annen art etter en annen medlemsstats lovgivning eller har annen inntekt. ii) en ytelse som nevnt i bokstav a). De ytelser og avtaler som er nevnt i bokstav a) og b), er oppført i vedlegg IX. Artikkel 55 Sammenfall av ytelser av forskjellig art 1. Dersom mottak av ytelser av forskjellig art eller av annen inntekt krever anvendelse av reglene mot sammenfall som er fastsatt i den berørte medlemsstats lovgivning, på a) to eller flere selvstendige ytelser, skal de kompetente institusjoner dividere ytelsesbeløpet eller -beløpene eller den andre inntekten som er medregnet, med antallet ytelser som kommer inn under disse regler. Artikkel 56 Tilleggsbestemmelser for beregning av ytelser 1. Følgende regler får anvendelse ved beregning av det teoretiske beløpet og pro rata-beløpet nevnt i artikkel 52 nr. 1 bokstav b): a) når samlet trygdetid og/eller botid som er tilbakelagt etter alle berørte medlemsstaters lovgivning før trygdetilfellet inntraff, overstiger den maksimumstid som kreves etter en av disse medlemsstaters lovgivning for å motta full ytelse, skal den kompetente institusjon i den medlemsstaten ta denne maksimumstid i betraktning i stedet for samlet tilbakelagt tid. Denne beregningsmåten skal ikke føre til at institusjonen må utbetale et høyere ytelsesbeløp enn det som er fastsatt for full ytelse i lovgivningen den anvender. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på ytelser der beløpet ikke avhenger av trygdetidens lengde,

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 465/2012. av 22. mai 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 465/2012. av 22. mai 2012 Nr. 6/337 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 465/2012 2017/EØS/6/38 av 22. mai 2012 om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004 Nr. 16/213 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004 2007/EØS/16/32 av 31. mars 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

BESLUTNING nr av 11. juni 1998

BESLUTNING nr av 11. juni 1998 Nr. 54/63 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 BESLUTNING nr. 170 av 11. juni 1998 om endring av beslutning nr. 141 av 17. oktober 1989 om utarbeiding av oversiktene fastsatt

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002

Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002 Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2005 BESLUTNING NR. 185 2005/EØS/58/35 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 av 7. oktober 1993 (blankett E 108) og beslutning

Detaljer

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011 2011/EØS/54/18 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3095/95. av 22. desember 1995

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3095/95. av 22. desember 1995 Nr.11/13 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3095/95 av 22. desember 1995 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer

Detaljer

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18.

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18. Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2012 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006 2012/EØS/5/41 av 18. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Detaljer

17.12.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 987/2009. av 16.

17.12.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 987/2009. av 16. 17.12.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/89 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 987/2009 2015/EØS/76/06 av 16. september 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 64/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

BESLUTNING nr av 11. juni om endring av blankett E 121 og E 127 og oppheving av blankett E 122(*) (98/443/EF)

BESLUTNING nr av 11. juni om endring av blankett E 121 og E 127 og oppheving av blankett E 122(*) (98/443/EF) Nr.46/107 BESLUTNING nr. 168 av 11. juni 1998 om endring av blankett E 121 og E 127 og oppheving av blankett E 122(*) (98/443/EF) DE EUROPEISKE FELLESSKAPS ADMINISTRATIVE KOMMISJON FOR TRYGD FOR VANDREARBEIDERE

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995 Nr. 11/22 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.3.1997 NORSK utgave RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*) 19.11.1998 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.48/261 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

Detaljer

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002 Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 10.6.2004 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002 2004/EØS/29/24 av 1. mars 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 881/92 og

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003 23.6.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/1135 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF 2016/EØS/35/55 av 26. mai 2003 om offentlighetens deltaking i utarbeidingen av visse planer

Detaljer

Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011

Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011 Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 15.3.2012 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011 2012/EØS/16/40 EØS-KOMITEEN HAR av 19. desember 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 102/2008. av 26. september om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 102/2008. av 26. september om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 102/2008 av 26. september 2008 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 10/2005. av 8. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 10/2005. av 8. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 10/2005 av 8. februar 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret

Detaljer

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002 Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002 2005/EØS/16/21 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

St.prp. nr. 36 (2003 2004) Om samtykke til godkjenning av Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003

St.prp. nr. 36 (2003 2004) Om samtykke til godkjenning av Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003 St.prp. nr. 36 (2003 2004) Om samtykke til godkjenning av Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003 Tilråding fra Utenriksdepartementet av 19. desember 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/70/EF. av 28. juni 1999

Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/70/EF. av 28. juni 1999 Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.5.2001 NORSK utgave RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964 364L0427.NOR Council Directive of 7 July 1964 laying down detailed provisions concerning transitional measures in respect of activities of self-employed persons in manufacturing and processing industries

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Wimi 2005 FK90010_003_G

Wimi 2005 FK90010_003_G Wimi 2005 FK90010_003_G Overenskomst mellom Styrelsen for Arbejdsmarked og Rekruttering og NAV om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner 1 Innledning

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 32 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 32 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 32 11. årgang 19.6.2004 MELDING TIL LESERNE.................................................

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 63/96 av 22. november om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 63/96 av 22. november om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 63/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

ADMINISTRASJONSAVTALE FOR GJENNOMFØRING AV AVTALE OM SOSIAL TRYGD MELLOM KONGERIKET NORGE OG REPUBLIKKEN INDIA

ADMINISTRASJONSAVTALE FOR GJENNOMFØRING AV AVTALE OM SOSIAL TRYGD MELLOM KONGERIKET NORGE OG REPUBLIKKEN INDIA ADMINISTRASJONSAVTALE FOR GJENNOMFØRING AV AVTALE OM SOSIAL TRYGD MELLOM KONGERIKET NORGE OG REPUBLIKKEN INDIA For gjennomføringen av avtalen om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Republikken India,

Detaljer

NOR/303R T OJ L 245/03, p

NOR/303R T OJ L 245/03, p NOR/303R1644.00T OJ L 245/03, p. 10-12 Regulation (EC) No 1644/2003 of the European Parliament and of the Council of 22 July 2003 amending Regulation (EC) No 1406/2002 establishing a European Maritime

Detaljer

19.10.2000 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.46/265 RÅDSDIREKTIV 96/34/EF av 3. juni 1996 om rammeavtalen om foreldrepermisjon inngått mellom UNICE, CEEP og EFF(*) RÅDET FOR DEN EUROPEISKE

Detaljer

17.12.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 988/2009. av 16.

17.12.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 988/2009. av 16. 17.12.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/131 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 988/2009 2015/EØS/76/07 av 16. september 2009 om endring av forordning (EF) nr. 883/2004

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002. av 5.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002. av 5. Nr. 16/301 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002 2005/EØS/16/29 av 5. november 2002 om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS) og om endring

Detaljer

Nr. 29/226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/14/EF. av 11. mars 2002

Nr. 29/226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/14/EF. av 11. mars 2002 Nr. 29/226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/14/EF 2004/EØS/29/27 av 11. mars 2002 om fastsettelse av en generell ramme for informasjon til og konsultasjon

Detaljer

Avtale om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Republikken India

Avtale om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Republikken India Avtale om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Republikken India Kongeriket Norge og Republikken India, som ønsker å regulere det gjensidige forhold mellom de to land på sosialtrygdens område, har besluttet

Detaljer

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/38/EF. av 29. april 2004

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/38/EF. av 29. april 2004 26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 5/243 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/38/EF 2012/EØS/5/39 av 29. april 2004 om unionsborgeres og deres familiemedlemmers rett til å

Detaljer

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN Konvensjon nr. 183 - konvensjon om revisjon av konvensjonen om mødrevern (revidert), 1952 Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, 25.06.2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009 av 9. juni 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg X (Audiovisuelle tjenester) og vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

Nr. 64/138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/104/EF. av 19. november 2008.

Nr. 64/138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/104/EF. av 19. november 2008. Nr. 64/138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2016 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/104/EF 2016/EØS/64/07 av 19. november 2008 om vikararbeid(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008 av 14. mars 2008 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om

Detaljer

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 4-6

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 4-6 NOR/303R1642.00T OJ L 245/03, p. 4-6 Regulation (EC) No 1642/2003 of the European Parliament and of the Council of 22 July 2003 amending Regulation (EC) No 178/2002 laying down the general principles and

Detaljer

Nr. 56/1168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 300/2008. av 11.

Nr. 56/1168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 300/2008. av 11. Nr. 56/1168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 300/2008 2014/EØS/56/38 av 11. mars 2008 om felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart og

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005 av 8. juli 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Nr. 56/866 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/96/EF. av 19. november 2008

Nr. 56/866 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/96/EF. av 19. november 2008 Nr. 56/866 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/96/EF 2014/EØS/56/33 av 19. november 2008 om sikkerhetsforvaltning av veiinfrastrukturen(*) EUROPEISKE

Detaljer

Overenskomst mellom Tryggingastofnun og NAV om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner

Overenskomst mellom Tryggingastofnun og NAV om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner Wimi 2005 FK90010_003_G Overenskomst mellom Tryggingastofnun og NAV om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner 1 Innledning Denne overenskomsten gjelder

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 47, 3. september 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

Det vises til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 5. mai 2010 m/vedlegg.

Det vises til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 5. mai 2010 m/vedlegg. 08/11/2010 09:40 08/11/2010 10:35 AD - > HOD NE I 849 1)01 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201000558 20100189011W 11.08.2010

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 204/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 204/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 204/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5.

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5. 19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 73/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2013/EØS/73/01 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF. av 26. oktober 1994

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF. av 26. oktober 1994 13.4.1995 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.13/00 35 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF av 26. oktober 1994 om beskyttelse av kjøperen i forbindelse med visse aspekter ved

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 121/98 av 18. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 121/98 av 18. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 121/98 av 18. desember 1998 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under

Detaljer

Wimi 2005 FK90010_003_G

Wimi 2005 FK90010_003_G Wimi 2005 FK90010_003_G Overenskomst mellom Folkpensionsanstalten/Pensionsskyddscentralen og NAV om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner 1 Innledning

Detaljer

Nr. 58/590 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2010/18/EU. av 8. mars 2010

Nr. 58/590 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2010/18/EU. av 8. mars 2010 Nr. 58/590 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.9.2015 RÅDSDIREKTIV 2010/18/EU 2015/EØS/58/72 av 8. mars 2010 om gjennomføring av den reviderte rammeavtalen om foreldrepermisjon inngått av

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 789/2004. av 21.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 789/2004. av 21. Nr. 31/151 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 789/2004 2007/EØS/31/36 av 21. april 2004 om overføring av lasteskip og passasjerskip mellom registre innenfor Fellesskapet og om oppheving av rådsforordning

Detaljer

Nr. 63/454 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/56/EF. av 26. oktober 2005

Nr. 63/454 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/56/EF. av 26. oktober 2005 Nr. 63/454 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/56/EF 2009/EØS/63/75 av 26. oktober 2005 om fusjoner over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar(*)

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 94/2009 av 8. juli 2009 om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. desember 2006

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. desember 2006 Nr. 16/565 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON 2012/EØS/16/44 av 18. desember 2006 om tverrnasjonal mobilitet innenfor Fellesskapet for utdannings- og opplæringsformål: Den europeiske kvalitetserklæring

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 15/2001 av 28. februar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008 Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF 2016/EØS/54/05 av 16. desember 2008 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF, 88/378/EØF, 1999/13/EF

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1217/2003. av 4. juli 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1217/2003. av 4. juli 2003 Nr. 58/1687 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1217/2003 2006/EØS/58/42 av 4. juli 2003 om fastsettelse av felles spesifikasjoner for nasjonale kvalitetskontrollprogrammer for sikkerhet i sivil luftfart(*)

Detaljer

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Regjeringene i Danmark, Finland, Island og Sverige, som merker seg at den nordiske konvensjon av 15. juni 1992 om trygd bare angår trygdeytelser

Detaljer

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010 Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010 av 26. januar 2010 2015/EØS/29/48 om fastsettelse av framgangsmåter for utføring av Kommisjonens inspeksjoner

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 213, under

Detaljer

23.3.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/36/EF. av 26. mai 2003

23.3.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/36/EF. av 26. mai 2003 Nr. 15/77 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/36/EF 2006/EØS/15/15 av 26. mai 2003 om 25. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring

Detaljer

Nr. 53/146 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 995/2001. av 22. mai 2001

Nr. 53/146 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 995/2001. av 22. mai 2001 Nr. 53/146 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 24.10.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

NOR/303R1643.00T OJ L 245/03, p. 7-9

NOR/303R1643.00T OJ L 245/03, p. 7-9 NOR/303R1643.00T OJ L 245/03, p. 7-9 Regulation (EC) No 1643/2003 of the European Parliament and of the Council of 22 July 2003 amending Regulation (EC) No 1592/2002 on common rules in the field of civil

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF. av 12. desember om villedende og sammenlignende reklame

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF. av 12. desember om villedende og sammenlignende reklame Nr. 18/574 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF 2015/EØS/18/59 av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon Page 1 of 7 31992r1768 392r1768 Engelsk versjon DOKNUM: 31992R1768 392R1768 TYPE: Rådsforordning DATO: 1992-06-18 NUMMER: EØF nr 1768/92 TITTEL: RÅDSFORORDNING (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0088.eltr OJ L 32/14, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 88/2014 of 31 January 2014 specifying a procedure for the amendment of Annex I to Regulation (EU) No 528/2012 of the European

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006 Nr. 67/77 KOMMISJONSVEDTAK 2010/EØS/67/13 av 14. november 2006 om minstekrav til innsamling av opplysninger ved inspeksjoner av produksjonssteder der visse dyr holdes for landbruksformål (produksjonsdyr)(*)

Detaljer

NOR/310R T OJ L 90/10, p. 1-3

NOR/310R T OJ L 90/10, p. 1-3 NOR/310R0297.00T OJ L 90/10, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 297/2010 of 9 April 2010 amending Regulation (EC) No 272/2009 supplementing the common basic standards on civil aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006 Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006 2010/EØS/23/48 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiserings

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF. av 29. juni 1995

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF. av 29. juni 1995 Nr.16/ 06 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

17.11.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003

17.11.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003 Nr. 58/183 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF 2005/EØS/58/38 av 8. april 2003 om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om obligatorisk bruk av bilbelter

Detaljer

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29.

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29. Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 15.6.2017 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672 2017/EØS/36/37 av 29. april 2016 om godkjenning av pereddiksyre som eksisterende

Detaljer

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003 Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF 2006/EØS/30/12 av 24. september 2003 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II, III og VI til rådsdirektiv

Detaljer

Nr. 13/42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2016. av 30. september 2016

Nr. 13/42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2016. av 30. september 2016 Nr. 13/42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.2.2017 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2016 2017/EØS/13/06 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

Nr. 23/468 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. februar 2006

Nr. 23/468 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. februar 2006 Nr. 23/468 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2010/EØS/23/57 av 20. februar 2006 om fastsettelse av et spørreskjema som skal brukes til å rapportere om gjennomføringen av

Detaljer

Nr. 26/768 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 670/2011

Nr. 26/768 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 670/2011 Nr. 26/768 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 27.4.2017 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 670/2011 av 12. juli 2011 om endring av rådsforordning (EF) nr. 607/2009 om fastsettelse

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 481/2010. av 1. juni 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 481/2010. av 1. juni 2010 24.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 58/461 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 481/2010 2015/EØS/58/57 av 1. juni 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 12. desember 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 12. desember 2007 30.1.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/175 KOMMISJONSVEDTAK 2014/EØS/6/23 av 12. desember 2007 om gjennomføring av informasjonssystemet for det indre marked (IMI) med hensyn til

Detaljer

Nr. 51/74 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/63/EF. av 21. juni 1999

Nr. 51/74 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/63/EF. av 21. juni 1999 Nr. 51/74 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 139 nr. 2, under

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1981/2003. av 21. oktober 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1981/2003. av 21. oktober 2003 22.2.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/401 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1981/2003 2007/EØS/9/18 av 21. oktober 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF)

Detaljer