Arbeidslivs- og tariffpolitikken Hovedtittelen for dette punktet i dagsorden er "Fordeling". Jeg vil legge til "rettferdig" fordeling.

Transkript

1 1 Dagsorden pkt. 8 - Fordeling Innledning v/ nestleder Anders Skattkjær Dirigenter og fagforeningskamerater, Arbeidslivs- og tariffpolitikken Hovedtittelen for dette punktet i dagsorden er "Fordeling". Jeg vil legge til "rettferdig" fordeling. Det betinger alles rett til arbeid, som etter norsk lovgivning skal være ordinære faste ansettelser. Med trygghet i arbeid og inntekt. Det betinger fordeling mellom arbeid og kapital, både i den direkte fordelingen av verdiskapningen i den enkelte bedrift og gjennom skattesystemet. At vi har en sterk og effektiv offentlig sektor og gode velferdsordninger. Det betinger at at vi har verdiskaping og produktivitetsutvikling. At vi har høy kompetanse og dyktige fagarbeidere. Norge ligger fremst iverden i å ha innfridd dette på en god måte på grunn av vår samfunnsorganisering gjennom tre-part samarbeidet mellom myndigheter, fagbevegelsen og arbeidsgiversiden. Og gjennom samarbeidet mellom partene på den enkelte virksomhet. Ikke noe varer evig og ikke noe er perfekt og vi står alltid overfor nye utfordringer som krever løsninger. Flere av grunnpillarene for et godt og seriøst arbeidsliv er under sterkt press, og jeg vil nevne noen eksempler: Vi har økende arbeidsledighet og vi har feil utvikling i arbeidsmarkedspolitikken. Vi har en regjering og et stortingsflertall som endrer arbeidsmiljølovgivningen i feil retning og foretar prioriteringer til fordel for de aller rikeste. Vi har NHO og en arbeidsgiverside som i gitte anledninger fremhever fagarbeidernes kompetanse som sentral i konkurransekraften, men i praktisk politikk står for en motsatt linje ved å erstatte fast ansatte fagarbeidere med billigst mulig innleie fra bemanningsbransjen. NHO har motarbeidet overenskomstenes likebehandlingsregler siden de kom inn i frontfagsløsningen i 2012 og de har motarbeidet allmenngjøringsordningen.

2 2 NHOs angrep på Høyesterett etter dommen i verftssaken om dekning av reise, kost og losji viser hvor langt de er villige til å gå. Etter å ha tapt enstemmig i alle rettsinstanser i Norge forsøker NHO å endre Høyesteretts dom ved å bruke EØS-avtalen og ESA. Det var riktig og nødvendig av regjeringa å avvise ESAs påstander om at Høyesteretts dom i verftssaken er i strid med EU-retten. Representantskapet slår ned på stortingsflertallets liberalisering av midlertidige tilsettinger, men den største trusselen mot faste ansettelser er framveksten av kontrakter med fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag. Til tross for at en samlet arbeids- og sosialkomite deler vår bekymring og uttrykker bred enighet om at lovens intensjon for faste ansettelser ikke ivaretas av disse kontraktsformene, har statsråden valgt å lukke øynene! Det er en alvorlig unnlatelsessynd av en arbeidsminister! Stortingets lovendringer må reverseres og arbeidsmiljøloven må styrkes slik at den bedre fanger opp de reelle problemene i arbeidslivet. Som ved tidligere landsmøter er Fellesforbundets oppdrag å meisle ut tiltak innen rammen av en helhetlig politikk. Det skal vi gjøre også på dette landsmøtet. Jeg vil først gå gjennom arbeidslivs- og tariffpolitikken deretter velferdspolitikken før min oppsummering. Arve har berørt noen av temaene i sin åpningstale og i sin innledning om næringslivspolitikken i går. Slik må det være da temaene henger sammen. Vi skal behandle et vidt spekter av temaer innen arbeidslivsområdet. Representantskapet innstiller på fortsatt prioritering av arbeidet for seriøsitet og mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Vi har fokus på tilsynenes og øvrige myndigheters roller i dette arbeidet. Det samme gjelder språkopplæring og arbeidet med HMS for å nevne andre viktige tema. Det er ikke til å komme bort fra at forholdene knyttet til bemanningsbransjen og utleie og innleie av arbeidskraft er et av de mest sentrale konfliktområdene innen arbeidslivspolitikken i dag, og det med rette. Vi opplever en utvikling som står klart i strid med formålet i loven som var (sitat) "å forhindre at det utvikler seg en praksis der bedriftene i tillegg til en fast kjernestab, har en stab som er løsere tilknyttet i ulike former for å løse de ordinære og løpende oppgaver". (Sitat slutt). Sitatet er hentet fra Blaalid-utvalgets innstilling som åpnet for bemanningsbransjen i sin tid.

3 3 Lovens formål på dette punktet er satt til side og vi opplever grov undergraving av elementere arbeidstakerrettigheter i et voksende marked for utleie og innleie av arbeidskraft. For å motvirke sosial dumping og undergraving av norske lønns- og arbeidsvilkår allmenngjør vi aktuelle tariffbestemmelser innen de mest utsatte områdene. Det har ført til konflikt med NHO om og hva som skal allmenngjøres. NHO mener det er i strid med EU-retten at vi har allmenngjort dekning av reise-, kost og losji for verftene. Det mener at de som går på minstelønn skal betale for reise, kost og losji selv. Når arbeidsgiverne ikke vant fram i rettssystemet bruker de kreativiteten til blant annet å lage nye selskapsstrukturer der arbeidstakerne ansettes på produksjonsstedet. På den måten forsøker de å omgå plikten til å dekke utgiftene til reise, kost og losji - samt 20%-tillegget i IO-VO. Arbeidsrettens dom i Brødrene Langset saken 7. mars i år var overraskende. Det er sterkt beklagelig at Arbeidsretten ikke slo ned på denne utviklingen. Norsk arbeidsliv er ikke tjent med den omfattende utleie og innleie av arbeidskraft som nå skjer. Representantskapet foreslår å stille godkjenningskrav til bemanningsbransjen for å luke ut de mest useriøse og at det iverksettes begrensninger slik at bemanningsbransjen ikke får operere ut over det som var forutsetningen da loven ble endret. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av regelverket rundt innleie som også omfatter adgangen til å etablere bemanningsforetak for å leie ut arbeidskraft til seg selv og dermed pulverisere arbeidsgiveransvaret. Det meste henger sammen med alt. Bemanningsbransjens utvikling i det norske arbeidsmarkedet er også en konsekvens av at mange virksomheter kjøper bemanningsselskapenes tjenester. Vi må derfor også ha fokus på innleiebedriftenes ansvar for det som skjer. Innleie fra bemanningsselskapene må begrenses. Representantskapet foreslår at adgangen til å avtale innleie heretter skal forbeholdes bedrifter bundet av landsomfattende tariffavtaler og de som er valgt som tillitsvalgte etter hovedavtalen. Ikke som i dag der kravet til tariffavtale og tillitsvalgte er mer å regne som formaliakrav og uten reelt innhold. Et slikt tiltak vil samtidig bygge opp under det organiserte arbeidslivet. Ved inngåelse av avtaler om innleie bør blant annet oppgis bakgrunn og varighet av innleie, samt avklaring på hvilke lønns- og arbeidstidsordninger som skal gjelde for innleide.

4 4 Gjennom tre dommer i Arbeidsretten hittil i år, der siste dommen ble avsagt 6. oktober, samt gjennom et utenrettslig forlik med NHO i september, har vi fått positive avklaringer av viktige sider av likebehandlingsreglene. Men NHOs påstander knyttet til hva som er likebehandling tilsier at vi må forberede oss på flere runder i rettsapparatet. Likebehandlingsprinsippet er at den innleide skal ha de lønns- og arbeidsvilkår en ville fått dersom en hadde blitt direkte ansatt i innleiebedriften. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt etter for press fra NHO og Norsk Industri for å få forskriftsadgang for unntak fra dette prinsippet dersom bemanningsselskapet har inngått landsomfattende tariffavtale. Ett er sikkert, da blir det ikke likebehandling, men lavest mulig lønn fastsatt i bemanningsselskapet. Representantskapet sier i sin innstilling nei til svekkelse av beskyttelsen til ansatte i bemanningsselskapene og det gjør vi ved å slå ring om våre tariffbestemmelser om likebehandling som vi fikk på plass i frontfagsforhandlingene Og at vi sier nei til å forhandle bort overenskomstenes likebehandlingsregler ved tariffrevisjonen 2016 slik departementet inviterer til i sin forskrift. Representantskapet viser til hvor krevende det er å få allmenngjort tariffavtaler og mener det er behov for en forenkling av allmenngjøringsordningen. At det ikke skal være krav til dokumentasjon og at tariffavtalenes lønnsbestemmelser, herunder bestemmelser om dekning av utgifter til reise, kost og losji, bør kunne allmenngjøres dersom en av partene krever det. At allmenngjøring av ytterligere bestemmelser kan skje dersom begge parter er enige om det. Dette har vi tatt opp med både arbeidsgivermotpart og med ulike regjeringer uten å få tilslutning til det. Det er derfor nødvendig også å se på andre måter å forenkle vedtak om allmenngjøring på og for å gjøre allmenngjøringa mer forutsigbar. Representantskapet mener at vedtak om allmenngjøring må gjelde så lenge en av partene krever det, og uansett minst i to avtaleperioder. Videre at solidaransvaret utvides til også å gjelde for byggherre. Det er sterke interesser knyttet til arbeidstid. Vi vil beholde normalarbeidsdagen som betyr at arbeidstida fordeles gjennom en daglig arbeidstid og normalt over 5 dager i uka. Som betyr at vi skal ha betalt for overtid dersom vi arbeider før eller etter den daglige arbeidstid. Og at vi skal ha kompensasjon ved skiftarbeid. Dette er ikke til hinder for at partene lokalt kan avtale ulike former for gjennomsnittsberegnet arbeidstid, men vi er uenige i at det skal være så vidtrekkende som de siste lovendringene legger opp til. Det vil gå på akkord med helse, miljø og sikkerhet og på bekostning av arbeidstakernes velferd og familieliv, og med tap av overtids- og ubekvemstillegg.

5 5 Vi lar oss ikke lure av argumentene om at den utvidede fleksibiliteten er til gunst for arbeidstakerne. Tvert om. Vi taler om en fleksibilitet tilrettelagt for bedriftenes behov, der ansatte skal arbeide lange dager når det er behov for det, og avspasering på de dager det passer bedriftene og det til flat lønn. Dette i en kontekst der arbeidsgiver er gitt økt makt. Mange eksempler på slike ordninger finner vi innen bemanningsbransjen der de innleide ofte ikke går på de arbeidstidsordninger som om de var direkte ansatt i innleiebedriften, men på innarbedingsordninger med flat lønn som de ansatte i innleiebedriften neppe selv ville gått på. Og til sist, men ikke minst må vi ha en klar holdning til bruken av de mer vidtrekkende innarbeidingsordningene, de med gjennomsnittlig arbeidstid på over 54 timer i uka, eksempelvis rotasjon, som fortsatt kun kan godkjennes av fagforening med innstillingsrett. Disse ordningene forutsetter at arbeidstakerne har oppdrag med overnatting utenfor hjemmet som igjen utløser dekning av utgifter til reise, kost og losji og annen kompensasjon. Her er det viktig å bruke tariffavtalene, og sunn fornuft, for å motvirke undergraving og uønsket utvikling. Fellesforbundet forholder seg til de tariffavtaler vi har inngått og skal ikke åpne for denne type innarbeidingsordnnger med mindre nevnte forutsetninger og betingelser er innfridd. Flere av de innsendte forslagene innebærer at uorganiserte arbeidstakere ikke skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår eller rett på AFP som de organiserte. Representantskapet har avvist dette på prinsipielt grunnlag under henvisning til overenskomstenes ufravikelighet som innebærer at arbeidsgiver ikke har adgang til å betale de uorganiserte verken mer eller mindre enn de organiserte. Når lønns- og arbeidsvilkår er under press, slik vi opplever i dag, er det viktigere enn noensinne å sikre at avtaler tillitsvalgte inngår gjelder alle arbeidstakere omfattet av en tariffavtale. Også for å sikre likebehandling for arbeidsakere som leies inn fra bemanningsselskapene. Vi har lite til overs for gratispassasjerer i alminnelighet og særlig på arbeidsplasser med tariffavtaler der de organiserte gjennom sitt medlemskap og sin fagforeningskontingent sørger for gode lønns- og arbeidsvilkår og AFP til alle. Vi har et botemiddel mot gratispassasjerer, og det er å stille krav om at de aller fleste på arbeidsplassen er organisert før vi krever opprettet tariffavtale. Derfor er Fellesforbundets alminnelige utgangspunkt å kreve minst 50% organisering før avtaleopprettelse. Og at vi stadig søker å organisere de uorganiserte i bedrifter der vi allerede har tariffavtale. Da bygger

6 6 vi organisatorisk styrke bak tariffavtalene og de lokale særavtalene, og da motvirker vi gratispassasjerproblematikken. Avtalestrukturen, som berører omfanget og partsforholdet i overenskomstene, er også denne gangen tema på landsmøtet. Dette er svært konfliktfylt tema internt i LO og representantskapet viser til vedtaket på LO-kongressen i 2013 som sier at LO skal ta opp med NHO spørsmålet om prøveordninger om vertikalisering i enkelte bedrifter. Det betyr prøveordninger gjennom samarbeid mellom berørte forbund. Lenger kom vi ikke i på LOsiden i denne omgangen. Fellesforbundets formål med vertikale tariffavtaler er å styrke de organiserte arbeidstakernes samlede innflytelse på bedriftsnivå og for å ivareta en solidarisk lønnspolitikk i bedriften. Etter å ha fulgt noen av tvistesakene vi har hatt overfor FLT den seneste tida, tvister som ofte går over flere år, ser jeg behovet for at klubbene våre, i enda større grad, ser viktigheten av en lønnspolitikk på bedriftene som tilrettelegger for at vi beholder medlemmer som kommer i skjæringsområder mellom oss og FLT. Der det er mulig må klubbene påvirke bedriftenes arbeidsorganisasjon slik at vi kan motvirke endringer som helt unødvendig fører medlemmer fra å være del av produksjonsmiljøene over i mer rendyrkede områder for kontroll og kvalitetssikring, der det fort kan bli tvister om organisasjonsrett og avtalevalg. Det er verdt å merke seg at pengene sitter mye løsere hos arbeidsgiverne når samme arbeid skal betales med høyere lønn ved overgang til FLTs overenskomst for tekniske funksjonærer. Hadde jeg vært klubbleder i disse bedriftene hadde jeg svart med høyere lønnskrav for de som går på våre overenskomster og særlig i de bedrifter der vi har dagsingsrett. LO har regler når det gjelder overføring av medlemskap mellom forbunda. Vi vil ikke aksetere at andre LO-forbund tar opp som medlemmer de som er organisert i Fellesforbundet, uten at vi på forhånd er varslet om det - slik LOs regler tilsier. Og vi må få reelle tvisteløsninger når det gjelder konflikter knyttet til organisasjons- og avtaleretten mellom oss og FLT. Vi har egne regler i Hovedavtalen mellom LO og NHO for behandling av tvister om valg av overenskomst. Men når det gjelder tvister som relateres til FLTs overenskomst for tekniske funksjonærer, er det i denne overenskomsten en egen tvistenemndsløsning mellom FLT og NHO uten at LO sitter i nemnda. Dette til tross for at LO er øverste part i overenskomsten.

7 7 Vi står foran en prosess knyttet til tariffoppgjøret i Vi vil ved snarlig anledning, både gjennom LO-sekretariatet og i LOs inntektspolitisk utvalg, ta opp behovet for at LO blir part i denne tvistenemnda, for å ivareta LO-fellesskapets interesser. Representantskapet er tydelige på at i norsk arbeidsliv skal alle arbeidstakere ha samme rettigheter etter lovverket. Vi kan ikke akseptere en utvikling med dårligere rettigheter for grupper som ungdom, innvandrere eller flyktninger så lenge de har rett til å arbeide i Norge. For fagbevegelsens felles styrke og for samfunnsutviklingen er det viktig med små forskjeller. Politisk kan en redusere forskjeller gjennom skattesystemet og universelle velferdsordninger, faglig kan en bruke tariffpolitikken til å minske forskjellene. Frontfagsmodellen er et viktig verktøy for å sikre at det tross alt er små lønnsforskjeller og at det er stor likhet i sosiale bestemmelser i overenskomstene. Det er ikke riktig om de som har de mest usikre jobbene også skal ha de dårligste lønnsvilkårene. Frontfaget må ha bredde og styrke for å løfte dette. Det er viktig at de store og representative arbeidstakergruppene omfattes av forhandlingsløsningene og at vi gjennom forhandlinger og konfliktberedskap, er i stand til å ivareta interessene til det mangfoldet som omfattes av forhandlingene. Og det er vi! Fellesforbundet og LO er garantistene for en solidarisk lønnspolitikk. De som er lavest betalt, og som ofte også får små eller ingen lokale tillegg, skal gis større tillegg i de sentrale forhandlingene. I tariffoppgjørene har vi gjennom heving av minstelønn, garantibestemmelser og lavlønnstillegg løftet de lavtlønte. Likevel ser vi at avstanden mellom de bedre betalte områdene og våre lavlønnsområder ikke minker. Til dette landsmøtet har vi utarbeidet et hefte med tittelen "Lønn, kjøpekraft, fordeling og velferd " Vi kan glede oss over at vi har hatt en positiv utvikling innen de områder vi tar opp i heftet. Vi har hatt en lønnsutvikling og en kjøpekraftsutvikling få eller ingen andre land kan vise til. Det samme gjelder universelle velferdsordninger. Gjennom allmenngjøringsinstituttet og reglene om likebehandling har vi begrenset sosial dumping og bidratt til å opprettholde standarden på lønns- og arbeidsvilkår selv om vi fortsatt har store utfordringer. Vi kan glede oss over denne framgangen, men vi kan ikke være tilfreds med en utvikling der forskjellene øker. Den må reduseres!

8 8 Omstendighetene bak denne utfordringen er sammensatte og vi må alltid vurdere hvilke virkemidler vi i den enkelte situasjon ser oss best tjent å benytte. Jeg forstår godt at våre medlemmer på lavlønnsområdene er utålmodige og vi må fortsatt ha et hovedfokus på lavlønnsutfordringene når krav og prioriteringer skal gjøres. Endringer i lovgivningen og styrking av tariffavtalene er viktig. Men vi kommer aldri unna at det hjelper lite med nye bestemmelser hvis vi ikke samtidig har en en sterk organisasjon og aktive tillitsvalgte på alle nivåer, spesielt på arbeidsplassene, som er skolert og motivert til å sloss for våre faglige rettigheter. At vi har klubbtillitsvalgte som har støtte blant sine arbeidskamerater og i organisasjonen for å stå mot det store presset de opplever i det daglige. Som dere vil se av representantskapets innstilling er det til situasjonen overfor bemanningsbransjen, som representerer særskilte utfordringer, pekt på viktigheten av tiltak for bedre skolering og holdningsskapende arbeid blant tillitsvalgte i forbindelse med innleie. Velferdspolitikk Innen velferdspolitikken er det kommet mange forslag som spenner vidt. Fra dagpenger ved ledighet til attføring og inkluderende arbeidsliv. Videre pensjon, skatt og barnetrygd for å nevne noen av de viktigse stikkordene. Jeg vil kommentere dagpenger, attføring og pensjon. Arbeidslivet gjennomgår raske endringer og omstillinger, i de siste månedene også mange oppsigelser som følger av nedgangen i oljepris og lavere aktiviteter innen petroleumsnæringa. Og de negative virkningene slår inn på flere områder. Da trenger vi rammer i arbeidslivspolitikken som gir trygghet for arbeid og inntekt og tiltak som fremmer sysselsetting og ordinære faste ansettelser. Som letter de arbeidslediges situasjon og samtidig ivaretar bedriftenes behov for kompetanse når situasjonen igjen snur til det bedre. Dagens regjering svikter her! Vi må aldri glemme den usikkerhet som berørte arbeidstakere og deres familier utsettes for når ledigheten slår inn og de står uten jobb. Representantskapet innstiller på at det ikke skal være egenandel i form av ventedager ved permittering og arbeidsledighet. De som har krav på dagpenger skal få dette fra første dag og nivået på dagpenger må økes fra dagens rundt 62% til 70% av tidligere inntekt. Alle som mottar trygdeytelser som erstatning for lønn skal ha feriepenger av ytelsene. Og vi krever at ferietillegget i dagpengeordningen gjeninnføres. Arbeidsformidling, attføring og tilrettelagt arbeid må styrkes og antall tiltaksplasser økes. Representantskapet vil ikke ha en utvikling der dette skal skje gjennom kommersielle aktører

9 9 og ikke gjennom bemanningsbransjen som den nye NAV-direktøren har tatt til orde for. Vi mener det er viktig og riktig at dette skjer gjennom forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som setter mennesket og ikke profitten i sentrum for sin virksomhet. VTA må fortsatt være en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Og det må fortsatt være statlig ansvar å skaffe jobb til de som er født uføre eller blitt uføre. Det må ikke skapes usikkerhet rundt finansiering av slike tiltak. Også til dette landsmøtet er det kommet inn mange forslag knyttet til pensjon og da først og fremst til AFP og tjenestepensjon. Folketrygden er bærebjelken, men tjenestepensjon er og blir en viktig del av arbeidstakernes samlede pensjon. I tillegg kommer AFP med et påslag livet ut for de som arbeider i bedrift med tariffavtale på det tidspunkt de tar ut pensjonen, forutsatt at de oppfyller ansiennitetsreglene. I større grad enn tidligere må arbeidstakerne forvente å skifte jobb gjennom livet. Da er det bedre med en tjenestepensjonskonto som følger arbeidstakeren gjennom jobbskiftene enn som i dag der det utstedes pensjonskapitalbevis ved jobbskiftene. Dette er også et av spørsmålene som inngår i utredningen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri som ble avtalt under frontfagsforhandlingene i Og som det fremgår av representantskapets innstilling mener vi at tjenestepensjonen må styrkes på flere områder. Representantskapet er imot alle forslag om heving av nedre grense for uttak av alderspensjon. Det vil ramme de som av ulike årsaker ikke klarer å stå lenger i arbeid, eller grunnet ledighet og andre forhold ikke får anledning til å arbeide etter 62 år. Det er dramatisk for de av våre medlemmer som uforskyldt mister retten til AFP ved slutten av sitt yrkesliv. Representantskapet er opptatt av å se nærmere på om ansiennitetsreglene eller andre sider av regelverket er for strenge med sikte på at vi bedre kan sikre AFP til denne gruppa. LOs utredningsarbeid knyttet til spørsmålet om en forsikringsordning for å sikre ytelser til organiserte arbeidstakere som faller utenfor AFP-ordningen må følges opp. Oppsummering Forslagene som gjelder krav til endringer i tariffavtalene foreslår representantskapet, i tråd med tidligere praksis, blir oversendt forbundsstyret for videre behandling i tilknytning til Tariffrevisjonen 2016 slik at disse blir vurdert sammen med forslagene vi har fått inn på bakgrunn av tariffdebatten ute i avdelinger og klubber. Sammen med tarifforslagene som er sendt inn til landsmøtet har vi i dag rundt 1700 innkomne forslag til tariffrevisjonen 2016 noe som bekrefter stor aktivitet ute i grunnorganisasjonen.

10 10 Representantskapet har på en offensiv måte oppstilt flere tiltak, som dersom de blir gjennomført, vil virke positivt for det overordnede målet om retten til fast ansettelse og et mer seriøst arbeidsliv med ordnede forhold. Med ordinære faste ansettelser, betalte høytids- og helligdager og betalte velferdspermisjoner. Ikke såkalte fast ansettelser uten lønn mellom oppdrag, som brer om seg. Flere av forslagene er avhengig av at vi har en regjering og et stortingsflertall med oss. Andre forslag må vi selv ta ansvaret for å søke løst gjennom tariffpolitikken. Og tiltakene må ses i en sammenheng og i et tidsperspektiv. Når landsmøtet på onsdag har gjort sine vedtak skal politikken følges opp. Vi står foran tariffoppgjøret til våren, vi har LO-kongressen på forsommeren 2017 og vi har stortingsvalget høsten Mange av tiltakene som representantskapet foreslår innen arbeidslivspolitikken henger sammen og må løses lovveien. Vi vil være tjent at disse tiltakene løftes inn i et videre helhetlig arbeid i LO-fellesskapet fram mot stortingsvalget Representantskapet viser til at vi fortsatt skal ha kontakt med alle politiske partier for å fremme forbundets interesser, samtidig som representantskapet anbefaler at vi skal videreføre og styrke det faglig-politiske samarbeidet med Arbeiderpartiet. Landsmøtet skal behandle viktige spørsmål knyttet til EØS-avtalen. Det har vi også gjort i tidligere landsmøter. EØS-avtalen har i de mer enn 20 årene vi har hatt den representert utfordringer for oss. Disse utfordringene har vi taklet og uansett er det slik at i vår internasjonaliserte økonomi må vi ha avtaler som regulerer forholdene mellom land. I det store bildet er det også slik, selv om vi har uenighet til EØS-avtalen - at vi i disse årene har fått vedtatt en rekke bestemmelser mot sosial dumping. Her har ikke EØS-avtalen vært et hinder. Den store utfordringen innen arbeidslivspolitikken nasjonalt finner vi hos arbeidsgiverne med NHO i spissen og i den blå politikken, noe sittende regjering og stortingsflertallet har demonstrert. Utviklingen internasjonalt, og spesielt i EU/EØS vil fortsatt ha stor påvirkning. Representantskapet innstiller på at Fellesforbundet fortsatt må jobbe aktivt for at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive

11 11 forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler. Jeg vil avslutningsvis kommentere en sak av stor viktighet for de vel 1000 medlemmene det gjelder og som er en sak av stor prinsipiell og politisk betydning for Fellesforbundet og LO. Det gjelder Forsvarsdepartementets uttalte ønske om å avvikle Verkstedoverenskomsten for Forsvaret som har regulert våre medlemmers lønn- og arbeidsvilkår i snart 100 år. Vi er uenige i begrunnelsene som Forsvarsdepartementet bruker. Vi kan ikke se at dette vil gagne forsvaret og ikke vil det gagne våre medlemmer. Vi reagerer på at Forsvarsdepartementet ikke vil møte oss i forhandlinger, men i stedet har meddelt at de vurderer avviklingen gjennom forskriftsendringer. Det som er i ferd med å skje representerer en skamplett på Forsvarsdepartementets personalpolitikk overfor verkstedarbeiderne. Vi ber politisk ledelse i Forsvarsdepartementet å innstille prosessen de har påbegynt. Jeg regner med at landsmøtet vil gi våre medlemmer innen forsvarets verksteder sin fulle støtte! Jeg tar med dette opp representantskapets innstillinger til dagsordens pkt. 8 slik de fremkommer i landsmøtehefte nr. 9. Videre tar jeg opp representantskapets forslag til uttalelser under dagsorden pkt. 8 og viser her til følgende innstillinger i landsmøtehefte nr. 2 som gjelder uttalelsen "Et seriøst og godt organisert arbeidsliv", uttalelsen "Trygghet og forutsigbarhet i hverdagen" og uttalelsen "Fagligpolitiske utfordringer". Takk for oppmerksomheten og god debatt!