Espira Litlasund. Årsplan LITLASUND SOLKNATTEN

Transkript

1 Espira Litlasund SOLKNATTEN LITLASUND Årsplan

2 INNHOLD DEL 1 Fakta...3 Barnehagen vår...3 Kontaktinfo...4 Personalet...4 Barnehagens organisering...4 Danning, omsorg, lek og læring...5 Foreldresamarbeid...6 Barns rett til medvirkning og likestilling...7 Overgang barnehage - skole...7 Planarbeid, dokumentasjon og vurdering...8 Vurdering av barnehagens arbeid...9 Overgang barnehage-skole...10 Miljøfyrtårn...10 Kosthold...10 Hovedsatsingsområde 2015/ Presentasjon av delområdene vi har til vårt hovedsatsingsområde...12 Karmøy kommune sine prioriterte utviklingsområder...13 Kulturbegivenheter 2015/ Del 1 FAKTA Åpningstid Åpent 12 mnd i året Oppholdstid % Stort utelekeområdet Lavvo og grillhytte Skolespireavdeling 59 grader nord gruppe Fullkost Miljøfyrtårn DEL 2 Generell del Espira...16 INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den lokale delen beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsningsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Den generelle delen er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform. BARNEHAGEN VÅR Espira Litlasund åpnet I august Barnehagen vår ligger på Torvastad i Karmøy kommune. Vi har 5 avdelinger med plass til ca 125 barn i aldersgruppen 0-6 år. Avdelingene våre heter Skutevikjå ( ), Galtavikjå ( ), Kvednavikjå ( ), Klungervikjå ( ) og Kveitevikjå ( ). Espira Litlasund er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver rundt 80 barnehager med ca barn og over 2100 ansatte. Les mer på 2 3

3 KONTAKTINFO E-post: Hjemmeside: Telefon: / Besøksadresse: Fagervollvegen 4, 4260 Torvastad Postadresse: Pb. 74, 4298 Torvastad PERSONALET Styrer: Inger Lise Fostenes Pedagogiske ledere: Marianne Brakstad, Marit Kristin Halvorsen, Nina Marthe Østebøvik Sætre, Ruth Helene Høvring, Karoline Saur og Sigrid Heftleflåt Førskolelærere: Ørjan Reinertsen og Svanhild Oftedal Annen utdanning: Gunn Lillian Utvik - sykepleier Fagarbeidere: Merethe Erikson Klubben, Ingunn Eide Holmvik, Hilde Haugseth, Eli Reinertsen og Sissel Thorheim Pedagogiske medarbeidere: Tone Holgersen, Linda Merethe Sjøen Vea, Audhild Sandvik, Laila Vikshåland, Hege Fylkesnes og Tone Bentsen. Kjøkkenhjelp: Elisabeth Brekke Karlsen Permisjon: Katrine Bredal Sæter, Mona Ytreland (kommer tilbake i høst) Barnehagens organisering Espira Litlasund er en moderne barnehage med 5 avdelinger, henholdsvis to småbarnsavdelinger, to søskenavdelinger og en ren Skolespireavdeling. tilhører sin avdeling, med sine faste voksne. Antall barn og voksne varierer fra avdeling til avdeling, men skal til enhver tid ha rett antall voksne i fht antall barn. I tillegg til de 5 avdelingene har barnehagen to store fellesrom som kan disponeres fritt av avdelingene til enhver tid. Aktiviteter som fin og grov motorisk lek, drama, musikk, dans og matlaging er noe av det fellesrommene blir brukt til. Vi har også et eget spes.ped. rom med spill, bøker, snakkepakken, aktivitetskalendere, og andre hjelpemiddel som kan stimulere barn med spes. ped. behov. Dette rommet kan brukes fritt av alle når det er ledig. 59 grader nord Vi har organisert vår egen 59*N gruppe som er aldersbasert for 2010 og 2011 barna. Målet til 59*N er å utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utforskninger. Dette er en dagstur som vi gjennomfører en gang i måneden, hvor vi er på tur fra ca. 9:00-14:00. Vi har gått turer til Ryvarden, Visnes, Hodnafjellet, Alvanuten, Steinsfjellet, Bjørgene og flere andre plasser. Barnegruppene Vi har valgt å ha: 2 småbarnsavdelinger med barn fra 0-3 år 2 «søskenavdelinger» med barn fra 0-5 år 1 ren Skolespireavdeling med kun de eldste barna. Vi har valgt å ha 3 ulike tilbud, fordi vi ønsker å ha et tilbud til alle. Vi har prøvd ut forskjellige organiseringer, men har landet på det vi mener er best for vår barnehage. Småbarnsavdelingene våre er for barn fra 0-3 år, og hører til nede i første etasje. På våre småbarnsavdelinger skal barna oppleve gode og trygge rammer, med omsorgsfulle voksne som ser hvert enkelt barn. Hverdagen på våre småbarnsavdelinger består i omsorg, lek, stell, og gode rutiner som sikrer at hvert enkelt barn får den omsorgen de trenger. Utforskerne: Utforskerne er de eldste barna på småbarnsavdelingene. Målet med Utforskerne er at barna skal få en god tilvenningsperiode før de starter på søskenavdelingene. En dag i månden gjennom hele barneahageåret skal de eldste barna på småbarnsavdelingene Galtavikjå og Skutevikjå opp på avdelingene Klungervikjå og Kvednavikjå. På denne måten ønsker vi at barna skal føle seg trygge når de starter oppe på søskenavdelingene. Søskenavdelingene våre har barn fra 0-5 år og hører til oppe i 2. etasje. Her har foreldre muligheten til å ha sine barn på samme avdeling, og de barna som er for store til småbarnsavdelingen blir flyttet opp til disse avdelingene. Gi gode opplevelser og trygge rammer til barn er noe av det vi ønsker å gi søskenavdelingene våre, for å oppnå dette må vi være omsorgsfulle og trygge voksne. På søskenavdelingen lærer små og store barn å ta hensyn til hverandre. De lærer av hverandre i lek og aktiviteter og kan være gode språkmodeller for hverandre. går på samme avdeling helt til de skal på førskoleavdelingen. Vi har valgt å ha egen Skolespireavdeling for de eldste barna, dette for å forberede og sikre barna en god overgang fra barnehage til skole. For noen barn er overgangen fra barnehage til skole noe stort og skremmende, mens for andre barn skjer det ikke fort nok. Derfor ønsker vi i vår Skolespireavdeling å forberede og trygge de som er usikre på skolen, og gi de som er klare for skolen utfordringer og gode opplevelser det siste året i barnehagen. Vi legger opp til at Skolespirene våre skal få opplevelser litt utenom det vanlige det siste barnehageåret. Vi prøver å legge tilrette for 2-3 lengre bussturer i året (f.eks. Åkrasanden, Ryvarden fyr), besøke Vikingfestivalen, besøksdager til skolene, overnatting i barnehagen etc. Danning, omsorg, lek, læring Danning «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse, men barnehagen ser det som svært viktig med foreldresamarbeid for å kunne imøtekomme det enkelte barn i deres utvikling og behov. Gjennom oppdragelsen og danning vil vi at barna lærer seg regler og normer som gjelder i ulike områder av samfunnet. Vi voksne er rollemodeller for barna, og de observerer oss for å se hvordan vi gjør ting. De er raske til å oppfatte verdier og holdninger hos voksne og vi må derfor være bevisste på hvordan vi ter oss i ulike situasjoner. Vi vil vise at vi anerkjenner foreldrenes/familienes verdier og respekterer forskjellighet. Omsorg «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, 1. punktum) Barn har rett og krav på omsorg og de skal møtes med dette i hverdagen i barnehagen. Omsorg handler om relasjoner mellom barn og voksne, og barna seg imellom. Personalet skal behandle hvert enkelt barn på lik linje og alle skal få den omsorgen de trenger. En omsorgsfull relasjon mellom barn og voksne er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg hos oss skal prege hele barnehagehverdagen, og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. «Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.» (Rammeplanen, 2011) 4 5

4 Lek og læring «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, 1. punktum) Barn lærer og utvikler ulik type kompetanse gjennom leken, og får på denne måte bearbeidet sine inntrykk. Lek skal være en frivillig og lystbetont aktivitet. De voksne skal legge til rette for lek og være med i leken på barnas premisser. Dette innebærer å gi barn læring om hvordan de kan komme inn i leken og samtidig gi de erfaringer så de mestrer samspillet. Leken har en sentral plass i barnehagens hverdag, og det er en viktig aktivitet for barnet. Vi skal gi rikelig med rom for den frie leken, og legge til rette for at barn utvikler sitt lekerepertoar. Gjennom leken blir vi godt kjent med barna, og vi kan hjelpe dem å mestre utfordringer eller løse eventuelle konflikter. Barn lærer og utvikler både ferdigheter og kompetanse gjennom leken. Leken får ny næring i alt barnet opplever, derfor må vi sørge for at barna får varierte og allsidige opplevelser i barnehagen. Barnet skal få støtte og veiledning ut i fra alder og modning. Barnet skal kunne mestre å leke med ulike lekepartnere. Barnet skal kunne ta initiativ til lek De ansatte skal aktivt delta i barnas lek, både som deltaker og observatør. Gi veiledning og støtte ved behov. Sørge for rikelig med tid og rom for lek både inne og ute. Foreldresamarbeid «Foreldres rett til medvirkning gjelder uansett forutsetning, bakgrunn og tilhørighet.» (Temahefte til Rammeplanen) Denne setningen skal være utgangspunktet i samarbeid med foreldrene. Personalet skal i sin daglige kontakt med foreldrene, informere om hvordan dagen til barnet har vært. Foreldrene skal oppleve et personale som lytter til det de har å si, og som tar dem på alvor. Foreldrene skal føle seg trygge på å ta opp saker med personalet, både ris og ros. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget skal fremme fellesinteresse til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldremøte Vi vil ha et foreldremøte tidlig på sommeren for nye barn som har fått barnehageplass hos oss. Her vil det bli gitt praktisk informasjon om barnehagen, tilvenning og planer og lignende. Møtet blir rundet av med omvisning for de som ønsker det. I tillegg har vi et foreldremøte for alle på høsten, der vi blant annet velger nye SU (Samarbeidsutvalg) medlemmer. SU medlemmene finner dere på vår hjemmeside når de er valgt. Foreldresamtaler I løpet av barnehageåret vil alle få to tilbud om foreldresamtaler. En på sen høst og en i løpet av våren. Hvis det er behov/ønske om flere samtaler kan en kontakte pedagogisk leder for å avtale tid. Barns rett til medvirkning og likestilling Barns rett til medvirkning Barns rett til medvirkning ble lovfestet i 2006, i Lov om barnehager. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2011 med tilhørende temahefte, beskriver også emnet. Retten til medvirkning bygger på FNs barnekonvensjon, og handler om at barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle; opptre/spille er alle synonymer til medvirkning. Det som er viktig å tenke over, er at alle barn har rett til å medvirke, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Det enkelte barns ståsted må være utgangspunktet, og personalet må være spørrende og lyttende. Det skal ikke bare være de barna som er mest frempå som blir sett og hørt, de stille barna har den samme retten. Barnehagens visjon, verdigrunnlag, hverdagsrutiner og de voksnes syn på barn, ligger til grunn når vi lar barna være med å medvirke i hverdagen. Å medvirke kan forstås med ytringsfrihet; barna har lov til å si ifra om det de mener, og de skal møte voksne som lytter til dem. har også lovfestet rett til å være med å planlegge det som skal foregå i barnehagen, og si sin mening om hvordan ulike aktiviteter har vært. Barn trenger tydelige voksne, som tør å sette grenser. Medvirkning kan f. eks være å spørre barna hva de har lyst til å leke, hvor de liker å gå på tur eller hva de vil spise når de skal ha bursdag. Vi voksne må lage rammene som barna kan være med å bestemme innenfor. Likestilling Vi skal bygge vår pedagogikk på likestilling og likeverd. Alle barn i barnehagen uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn og funksjonsnivå skal ha de samme mulighetene til å delta i meningsfylte aktiviteter. skal ha de samme mulighetene til å bli sett og hørt, og vi skal oppmuntre dem til å delta i fellesskapet i barnehagen. Vi skal oppmuntre til vennskap på tvers av kjønn og alder. I Espira Litlasund vil vi jobbe for at jenter og gutter skal få like muligheter uavhengig av kjønn. De skal få velge aktiviteter, lek og venner ut fra interesser og ønsker. Vi vil jobbe for at holdningene til personalet skal bli bevisstgjort og synliggjort. Hvilket språk bruker vi når vi snakker til jenter og gutter, hvilke materiell tilbyr vi, hvilken lek motiverer vi til? På denne måten kan vi bidra til at jenter og gutter ikke blir hindret i å utfolde seg fordi de tilhører den ene eller det andre kjønn. 6 7

5 Planarbeid, dokumentasjon og vurdering Planarbeid Alt som foregår i barnehagen tar utgangspunkt i Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med tilhørende temahefter. Årsplanen lages med utgangspunkt i loven, Rammeplanen og barn, foreldre og personalets interesser og synspunkter. Den skal være et arbeidsredskap når avdelingene skriver sine månedsplaner, og planlegger hverdagen og aktiviteter som skal foregå. Vi har jevnlige personalmøter på kveldstid, og alle avdelingene har egne avdelingsmøter en gang i måneden (eller mer etter behov). Barnehageåret 2015/16 vil barnehagen holde stengt 5 planleggingsdager. Dokumentasjon I barnehagen dokumenterer vi arbeidet vårt på flere måter. Noe dokumentasjon er unntatt offentlighet, og oppbevares i låsbart arkiv. Eksempler på denne type dokumentasjon er for eksempel referat fra foreldresamtaler, resultater av ulike tester som er gjennomført, dokumentasjon som følger barn med spesielle behov. All dokumentasjon som utarbeides og oppbevares skal foreldrene ha kjennskap om, og gitt sin tillatelse til. Dokumentasjon som beskriver barnehagedagen, og som er tilgjengelig for alle er for eksempel: Årsplan, ukeplan/månedsplan (på spireportalen), dagstavle, foto, arbeider utført av barna. Høsten 2012 startet vi opp med Spireportalen som er et web basert program som forenkler og forbedrer både de daglige rutinene og kommunikasjonen med foresatte ved bruk av moderne teknologi som berøringsskjerm, håndholdte enheter og web. Samtidig dokumenteres hendelsene slik at de er sporbare i ettertid. Både de ansatte i barnehagen og barnas foresatte er brukere av systemet. Spireportalen erstatter det som før var barnas permer/bøker. Vurdering I forkant av arbeidet med ny årsplan og etter alle arrangement og felles aktiviteter, vurderes det arbeidet som er gjort tidligere. Alle de ansatte er med på dette arbeidet. Brukerundersøkelse, medarbeiderundersøkelse, bli kjent samtale, barnesamtaler, foreldresamtaler og vurderingsdelen i månedsplanen, er også eksempler på hvordan vi vurderer arbeidet vårt. Vurderingen skal alltid ta utgangspunkt i hvordan barna har hatt det i de ulike aktivitetene. Området som skal vurderes Barnehagens pedagogiske grunnsyn Voksenrollen Det fysiske miljøet Temaarbeid/ satsingsområdet Omsorg til enkeltbarn Samling Måltid VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Hensikt med vurdering Hvem skal vurdere? Hvordan skal vurderingen foregå? Gjør vi det vi vil? Alle Gruppearbeid i personalgruppen Er de voksne tilstede for barna? Endring i forhold til behov og alder Ryddighet og orden Inntrykk utad Se hva som var bra og hva som må forbedres Se om alle barn får oppfylt sine behov. Vi ønsker at alle skal bli sett. Kvalitetssikre at samlingene fungerer for alle aldersgrupper Kvalitetssikre at måltidet er preget av glede og hygge Organisering Vurdere innhold og variasjon Alle Alle på avd. Vurdering av hver avd. Alle på avd. Foreldre Alle Alle på avd. Gruppearbeid Medarb.samtaler Drøfting av enkeltsituasjon En gang pr. mnd. avdelingsvis En gang pr. år Spørre barn og foreldre om tilbakemeld. Diskutere situasjoner Kontaktbarometer Daglig foreldrekontakt/- samtaler Samtaler med barna Diskutere samlingens innhold På avd.møtene Samtale med barna Når vurderingen skal skje? Avd.møter og personalmøter 1 gang pr. år Avd.møter og personalmøter 1 gang pr. år Avd.møter og personalmøter Tur Kvalitetssikre innholdet i turene. Hvor ofte, hvor, hvordan? Alle på avd. På avd.møtene Samtale med barna Vennskap Kvalitetssikre at barna har venner i bhg. Alle på avd. Observere barna Samtale med barna Foreldresamtale I foreldresamtalen Barnegruppen Se behov for forandr. Forventninger fra foreldrene Trivsel i barnegruppen De minste og de største barna Forventninger til førskolebarna Personalet Foreldrene selv På avd.møtene Brukerundersøkelser Observasjone og samtaler med barna 1 gang pr. år 8 9

6 Overgang barnehage skole Karmøy kommune har utarbeidet en egen plan for overgang barnehageskole. Planen er utarbeidet for å gjøre overgangen barnehage-skole lettere for barn og foreldre. I august/september innhenter barnehagen samtykke fra foreldre/foresatte. Ved å gi samtykke gir foreldre/foresatte barnehagen klarsignal til å formidle informasjon om barnet/ barna til skolen. På den måten kan skolen være bedre rystet til å ta i mot barnet/barna deres. Dette kan være barn som er veldig rolige/ beskjedne som trenger litt ekstra tid, det kan være barn med spesielle behov eller det kan være barn som trenger trygge rammer og lignende. Når det er nødvendig har vi overføringssamtaler med skolen sammen med foreldre og PPT/ barnevern i løpet av november. Når sommeren og skolestart nærmer seg har vi et møte med rektor og den læreren som skal ha første klasse, der vi informerer skolen om de barna som skal begynne på skolen. I tillegg legger vi opp til besøksdager på de ulike skolene. Vi opprettet høsten 2010 vår egen førskoleavdeling. Målet med en førskoleavdeling er; å gi barna ekstra utfordringer, trene ekstra basiskunnskap og skolerelaterte oppgaver før skolestart. Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn har for Espira Litlasund vært et satsningsområde i flere år. Espira har som målsetning at alle barnehagene skal bli miljøfyrtårnsertifiserte, og 24. mai 2011 ble Espira Litlasund miljøfyrtårnsertifisert. Ved å bli en miljøfyrtårnbarnehage forplikter vi oss til å jobbe systematisk med arbeidet rundt miljø, derfor var det naturlig for oss å velge miljøfyrtårn som et satsningsområde også i år. De ansatte skal gi barna kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter knyttet til miljøvern. Barnehagen har etablert en egen miljøgruppe med Merethe Erikson Klubben som miljøsjef. Den enkelte avdeling har sin representant i miljøgruppa, og denne er således pådriver på sin avdeling. Barnehagen har en egen miljøkontakt (Ruth, styrer i Espira Solkroken) som skal være pådriver og ha oppfølgingsansvar. Noen av de oppgavene vi gjør knyttet til miljøfyrtårn: tar del i kildesortering. Det utarbeides pedagogiske opplegg med tanke på miljølære. Avdelingene har turdager med fokus på miljø. Rusken aksjoner (fjerne søppel). Vi prioriterer gjenbruk, reparerer leker og materiell. Ansatte har vært på miljøkurs. Kosthold Matvaner etableres tidlig, og innholdet i måltidene som serveres i barnehagene er av stor betydning for barnas kosthold og helse. Aktive barn som vokser, trenger sunn og næringsrik mat. Henviser til helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. I Espira Litlasund arbeider vi pedagogisk med barns holdning til ernæring og kosthold, og de skal få muligheten til å spise og drikke variert og sunt hos oss. Derfor har vi laget vår egen ukeplan som sier noe om hvilken dag det skal serveres hvilket pålegg. Gode matvaner har man med seg hele livet. I Espira Litlasund har vi fullkost. Det vil si at vi serverer frokost, lunsj og ettermiddagsmåltid hver dag. En dag i uken serverer vi middag, i tillegg lager vi gjerne varmmat ute på tur. Vi ønsker ikke matbokser i barnehagen, da vi har barn med sterke allergier. Vi er en fiskesprellbarnehage, og har forpliktet oss til å tilby mer fisk til måltidene. Tallene forskning viser, tilsier at barn får i seg alt for lite omega 3 (fiskeprodukter), og dette har vi som mål å gjøre noe med. Vi skal derfor tilby minst to varmmåltider i måneden med fisk/fiskeprodukter. Vi ønsker å lære barna til å smake på all mat, men vi skal ikke tvinge dem til å spise noe de ikke liker. Hovedsatsningsområde barnehageåret 2015/16 Sosial kompetanse «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Vi forsetter i år med hovedsatsningsområdet sosial kompetanse. Glede, humor og estetiske opplevelser skal gjenspeile barnas tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjoner og viser medfølelse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Derfor må vi som voksne arbeide med å støtte og fremme enkelt barns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Vi voksne i Espira Litlasund må være rollemodeller og bidra gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Vårt mål er å være aktive og tydelige for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. For å nå målene våre må vi ha et personal som deler på sin kunnskap, utviser engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interessen hos barna. Ved utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barnet/barna undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barnet/barna kan være tilfredse med. Planene til de ulike avdelingene vil ta utgangspunkt i hovedtema og de ulike delmål til enhver tid. Planene (ukeplaner/månedsplaner) skal være tilpasset alle barn uavhengig av alder og modning. Fagområdene Vi har progresjonsstiger til de ulike fagområdene i Rammeplanen. Dette skal være et arbeidsredskap for personalet, for å sikre alle barna god utvikling. Progresjonsstigene finner dere på vår hjemmeside 10 11

7 PRESENTASJON AV DELOMRÅDENE VI HAR TIL VÅRT HOVEDSATSNINGSOMRÅDE Måned Delområder Mål Innhold Metode Evaluering August Bli kjent Etablere trygghet Knytte vennskap Imøtekommende, tilstedeværende og trygge voksne Samarbeid og åpenhet mellom bhg. og hjem Etablere faste rutiner Dele barna inn i mindre grupper Tilbakemelding fra foreldre Oppstartssamtaler September Oktober Meg selv Få kjennskap til mangfoldet i barnehagen Få relasjon til seg selv, men også relasjon mellom barn/barn og barn/voksne Gi barna utfordringer som kan bidra til mestring og trygghet Lære å vise omsorg og respekt for hverandre Legge til rette for relasjonsbygging Barns medvirkning Møte hvert enkelt barn ut i fra barnets eget behov Positiv grensesetting Være imøtekommende og trygge voksne Skape et godt inne miljø Gruppe aktiviteter Legge tilrette for barns medvirkning, deltakelse og filosofering Bøker og IKT Dele barn inn i mindre grupper Samling Tumleplassen, Skattekista, Språklabben, Tallbingen Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via Spireportalen Observasjon av barns opplevelser November Desember Høytid Få kjennskap til den kristne høytidstradisjonen Høytidsmarkering Høytids forberedelser Høytids budskap Torvastad kirke «julevandring» barn f Høytidssamlinger Høytidsaktiviteter Barns medvirkning Filosofus, Språklabben Observasjoner av barns opplevelser Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via Spireportalen Samtale med barna Bøker Januar Februar Mine interesser Trigge barns fantasi Nå barns interesse Barns medvirkning Lekende og engasjerte voksne Legge til rette for at prosjektet blir etter barns interesser Barns medbestemmelse Barneintrevju/ samtaler Samlinger Gruppeaktiviteter Observasjoner Det som måtte passe til de forskjellige prosjektene Observasjon av barns opplevelser Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via Spireportalen Samtale med barna Bruk av litteratur og IKT Barneintervju Mars April Fysikk Erfare hvordan teknikk/fysikk kan brukes i leken og i hverdagen Lære barna å iaktta, undre seg, eksperimentere, systimatisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden Ulike materialer fra våre 4 elementer ( vann, ild, jord og luft.) Bøker og IKT Barns medvirkning Fysiske aktiviteter Miljøspira, Samfunnspira, Skattekista, Tallbingen Observasjon av barns opplevelser Samtale med barna Barneintervju Tilbakemeldinger fra foreldre Dokumentasjon via Spireportalen Mai Juni Sirkus Gi barna fysiske utfordringer Gi barn mulighet til å skape et godt selvbilde Øve og forberede seg til sirkus forestilling Øve på å bruke kroppen motorisk Bevege seg utenfor komfortsonen Være trygge og gode rollemodeller Legge til rette for mangfoldige aktiviteter Barns medbestemmelse Lekende, kreative og engasjerte voksne Gruppeaktiviteter Observasjoner Samlinger Tumleplassen, Skattekista, Språklabben, Filosofus, Tallbingen Estetiske aktiviteter Observasjon av barns opplevelser Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via Spireportalen Samtale med barna. Bruk av litteratur og IKT Barneintervju Vi avslutter temaene med å ha en fellessamlingsstund felles oppe og en samlingsstund felles nede. Når vi skal ha temaet Sirkus i mai og juni skal vi avslutte temaet men en Sirkus forestilling. Karmøy kommune sine prioriterte utviklingsområder I tillegg til våre egne satsningsområder har Karmøy Kommune satsningsområder som alle barnehagene 12 i Karmøy Kommune skal ha fokus på. Det er disse satsningsområdene: Samarbeid og forståelse med hjemmet Pedagogisk ledelse Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Tidlig innsats/haugalandsløftet Lek 0-2 åringen Gruppeledelse Vennskap og deltagelse Mangfold 13

8 Kulturbegivenheter 2015/16 Juni 2016 Overnatting (Skolespirene) Vikingfestival (Skolespirene) Sommeravslutning Foreldremøte nye barn Juli 2016 Ferieavvikling August Planleggingsdag Nytt barnehageår m/tilvenning September 2015 Foreldremøte Fotografering Mai Planleggingsdag Espira Cup (Skolespirene) Mai fest April 2016 Hovedopptak Foreldresamtaler i løpet av april Sol u te Sol inne Oktober 2015 Uke 41 Skolens høstferie November 2015 Foreldresamtaler i løpet av nov Planleggingsdag Mars Planleggingsdag Påskefrokost Skolens påskeferie Påskevandring (Skolespirene) Desember Lucia feiring Nissefest Julevandring Februar Karneval Uke 7 Skolens vinterferie Januar Tilvenning nye barn Planleggingsdag Vi skal ha to planleggingsdager på våren men de er ikke fastsatt

9 Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Espira vil gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagen skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek, læring og glede. For å oppnå dette, kreves det høy kompetanse, god planlegging og kontinuerlig dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnehagen. Espira har utviklet et eget, helhetlig, pedagogisk konsept, LekEspira, som ivaretar dette, bl.a. gjennom gode verktøy, rutiner, standarder og kompetansehevingstiltak i tråd med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. For å sikre at vi er på riktig vei har Espira omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet. Espira består pr av 78 barnehager i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest- Agder, Vestfold og Østfold. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig VÅR FILOSOFI OG VÅRT BARNESYN Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverdenen. i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vår filosofi og vårt barnesyn er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espirabarnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evne til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode danningsprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I lek og allsidig aktivitet er barn i stadig bevegelse. Slik opplever de mestring og erfarer glede ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. PEDAGOGISKE VERKTØY Espira mener nøkkelen til kvalitet i barnehagen er ansatte med kompetanse og verktøy til å jobbe godt med å omsette Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til god praksis. Espira har utviklet en egen samling pedagogiske verktøy til barnehagene våre. De pedagogiske verktøyene består bl.a. av: Kunnskapsområder og fagkort De sju fagområdene fra Rammeplanen illustreres i Espira ved hjelp av sju «spirer». Vi kaller de sju spirene for kunnskapsområder. Espira arbeider aktivt med kompetanseheving innenfor kunnskapsområdene. Espira har også fått utviklet egne fagkort til alle kunnskapsområdene. Fagkortene er et viktig verktøy i arbeidet med omsetting av rammeplanens føringer til god praksis i den enkelte barnehage. Veiledningshefter Espira har alderstilpassede satsinger for de eldste barna, Skolespirene, og for de yngste barna, Småspirene. Vi har bl.a utviklet egne veiledningshefter for arbeidet med de yngste barna og for arbeidet med de eldste barna. Veiledningsheftene bygger på rammeplanen, samt nyere forskningsbasert kunnskap, og er bl.a. ment å inspirere til aktiv refleksjon rundt eget arbeid for den enkelte ansatte. Skolespirene Gjennom meningsfulle aktiviteter skal Skolespirene få et fantastisk siste år i barnehagen. De skal få de beste forutsetningene for livslang læring og oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. Arbeidet med SkolEspira skal være kunnskaps- og forskningsbasert. I Skolespira jobber vi prosjektbasert med hele rammeplanen, inkludert de sju kunnskapsområdene. Småspirene Espira skal drive barnehager med høy kvalitet. Da er det viktig at vi gir barn og foreldre et barnehagetilbud som er godt tilpasset alle aldersgrupper. Med Espiras filosofi og barnesyn som solid grunnmur skal våre ansatte gi de yngste barna i barnehagen en hverdag som er fylt av trygghet og omsorg, men også lek, læring og utforskning. Småbarnstiden er en viktig epoke i menneskets liv. Dette tar vi i Espira på alvor. I løpet av de tre første leveårene tilegner barn seg kunnskaper og ferdigheter i et tempo som overgår det meste som skjer senere i livet. Våre ansatte skal gjennom kunnskap om barns utvikling og refleksjon over egen praksis, sørge for å gi de yngste barna et pedagogisk tilbud som stimulerer det enkelte barns utvikling på best mulig måte. For å øke bevisstheten og sensitiviteten når det gjelder arbeidet med de yngste barna i barnehagen har vi valgt å gi denne satsingen navnet Småspirene. Standarder Espira har utviklet enkelte standarder for å sikre best mulig praksis på utvalgte områder i alle våre barnehager. Standardene omhandler rutinesituasjoner som ankomst/avskjed, samt for mer spesielle situasjoner som å ta i mot nye barn/ bytte avdeling. I tillegg er det laget en egen standard for rammene rundt arbeidet med de eldste barna, Skolespirene. Spireportalen Gjennom det digitale verktøyet Spireportalen har Espira en digital plattform for planlegging og dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten, samt for allsidig kommunikasjon med foreldre. Foreldre kan bl.a. få tilgang til bilder og «gullkorn» fra eget barns barnehageliv i Spireportalen. Spireportalen er tilgjengelig på ulike enheter, bl.a. med egen mobil-app. Vi har svært høyt fokus på personvern i denne forbindelse

10 SPIRENE/KUNNSKAPSOMRÅDENE Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For å sikre et variert og allsidig pedagogisk tilbud inneholder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring i barnehagen. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. I Espira blir fagområdene illustrert ved hjelp av sju spirer/ kunnskapsområder: Språklabben, Tumleplassen, Skattekista, Samfunnspira, Miljøspira, Filosofus og Tallbingen. Språklabben Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. Tumleplassen Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. Skattekista Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. Samfunnspira Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente. Ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst. Miljøspira Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. Filosofus De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. Tallbingen Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv. PROGRESJON Espiras barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon innenfor de ulike kunnskapsområdene. Barnehagene planlegger, dokumenterer og vurderer dette arbeidet på ulike måter. ESPIRA AKADEMIET For å sikre god kompetanseutvikling hos våre ansatte har Espira etablert sitt eget opplæringstilbud for alle ansatte Espira Akademiet. Kursene i Espira Akademiet er svært varierte. Det tilbys kurs innenfor hovedkategoriene: Pedagogisk kompetanseutvikling Lederutvikling 18 19

11 ESPIRA LITLASUND Fagervollvegen 4, 4260 Torvastad Telefon: Epost: