MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. I etterkant av saklista blir det en orientering om barnevernet ved leder av barnevernet Liv Haga. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 35/07 06/901 NY BU- OG BEHANDLINGSHEIM I SONE 2 - INNHOLD OG LOKALISERING 36/07 07/178 GODKJENNING AV TOMTEKJØPERE/TOMTEINNDELING NÆRINGSOMRÅDE STONG ÅRABROT 37/07 06/69 REFERATLISTA Utsatt sak. Vennligst ta med sakspapirer til møtet i formannskapet /07 06/74 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) sign.

2 Sak 35/07 NY BU- OG BEHANDLINGSHEIM I SONE 2 - INNHOLD OG LOKALISERING Saksbehandler: Alfred Sørbø Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 06/901 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/06 Eldrerådet /07 Eldrerådet /07 Hovedutvalg helse og sosial /07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er kjent med statens planer om å styrke omsorgstjenesten med blant annet investeringstilskudd og bemanningsvekst slik dette framgår av stortingsmelding nr Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer. 2. Ved etablering av ny bu- og behandlingsheim i sone 2 legger kommunestyret følgende forutsetninger til grunn for utbyggingen. - Bygget skal inneholde 45 heldøgnsplasser med tillegg av 15 dagplasser. - Den nye bu- og behandlingsheimen skal benyttes til følgende funksjoner: - Rehabiliteringsplasser (slag, brudd, traumer etc) som er kommuneomfattende funksjoner. - Korttidsplasser med store rom som er et godt tilpasset tjenestetilbud til yngre brukere. - Langtidsplasser til demente dagplasser. - Lokalitetene skal utformes slik at brukere som er under rehabilitering, samt andre yngre brukere også kan tilbys dagopphold. - Ny tomt skal ha et areal som gir mulighet for utbygging av totalt inntil 100 sykehjemsplasser. - Det legges vekt på arkitektoniske løsninger som muliggjør fleksibel bruk og effektiv drift. - Husbankens veileder legges til grunn når arealbruk og romstørrelse skal fastsettes. - Sak om valg av utbyggingsløsning fremmes for hovedutvalg helse og sosial for godkjenning. 3. Ny institusjon lokaliseres til Vedavågen. 4. Teknisk etat utarbeider oversikt over alternative tomter i Vedavågen som framlegges hovedutvalg helse og sosial til uttalelse. Side 2 av 22

3 Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 1/07 Behandling: Eli Vatland foreslo: 1. Kommunestyret er kjent med statens planer om å styrke omsorgstjenesten med blant annet investeringstilskudd og bemanningsvekst slik dette framgår av stortingsmelding nr Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer. 2. Ved etablering av ny bu- og behandlingsheim i sone 2 legger kommunestyret følgende forutsetninger til grunn for utbyggingen. - Bygget skal inneholde 35 heldøgnsplasser med tillegg av dagplasser. - Den nye bu- og behandlingsheimen skal benyttes til følgende funksjoner: - Rehabiliteringsplasser (slag, brudd, traumer etc) som er kommuneomfattende funksjoner ca. 10 plasser. - Korttidsplasser med store rom som er et godt tilpasset tjenestetilbud til yngre brukere plasser. - Langtidsplasser til demente plasser dagplasser. - Lokalitetene skal utformes slik at brukere som er under rehabilitering, samt andre yngre brukere også kan tilbys dagopphold. - Støttefunksjoner som kjøkken og vaskeri forutsettes ivaretatt av eksisterende enheter. - Ny tomt i Vedavågen skal ha et areal som gir mulighet for utbygging av sykehjem med minst 35 plasser og mulighet til utvidelse for omsorgsboliger med heldøgnspleie i samme området. Byggetrinn 2 kan med samme begrunnelse plasseres på en sentral tomt i Åkrehamn. - Det legges vekt på arkitektoniske løsninger som muliggjør fleksibel bruk og effektiv drift. - Husbankens veileder legges til grunn når arealbruk og romstørrelse skal fastsettes. 3. Teknisk etat utarbeider oversikt over alternative tomter i Vedavågen som framlegges hovedutvalg helse og sosial til uttalelse. Ingeborg Skoge foreslo: Eldrerådet har lenge etterlyst nye institusjonsplasser og ser fram til nybygg i sone 2. Innhold: Saksframstillingen gir en grundig beskrivelse av prosjektet, både når det gjelder brukerbehov og institusjonstjenester. Planlagte utbygginger i perioden vil gi en dekningsgrad på ca. 24 % i 2013, noe eldrerådet ser som positivt. Vårt ønske og anbefaling er 25 %, det samme som anbefales fra sentrale myndigheter. Men eldrerådet anser alternativ 2 som det mest realistiske og støtter det, selv om alternativ 3 er det som ville fått ventelistene mindre på kort sikt. Lokalisering: Side 3 av 22

4 Eldrerådet registrerer og beklager at rådmannen neglisjerer vedtaket om alternativ lokalisering. Hvis Vea-området har sentrale tomtetilbud som tilfredsstiller kravene til nybygg og senere utvidelser, bør det alternativet også vurderes. Åkra-området er allerede et pressområde når det gjelder tomter, og Vea kan ha andre kvaliteter når det gjelder utearealer for brukerne, noe som er viktig ved rehabilitering. Sone 2 bør ses som en helhet, og med dagens kommunikasjoner skulle lokaliseringen spille mindre rolle for brukerne. Det viktigste er at det beste alternativet velges, og eldrerådet ber derfor politikerne vurdere alternativ lokalisering. Votering: Innstillingen fikk 0 stemmer. Vatlands forslag vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer for Skoges forslag. Magne Sjursen foreslo som pkt. 4: Leder av eldrerådet vil bruke sin talerett i kommunestyret Sjursens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret er kjent med statens planer om å styrke omsorgstjenesten med blant annet investeringstilskudd og bemanningsvekst slik dette framgår av stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer. 2. Ved etablering av ny bu- og behandlingsheim i sone 2 legger kommunestyret følgende forutsetninger til grunn for utbyggingen. - Bygget skal inneholde 35 heldøgnsplasser med tillegg av dagplasser. - Den nye bu- og behandlingsheimen skal benyttes til følgende funksjoner: - Rehabiliteringsplasser (slag, brudd, traumer etc) som er kommuneomfattende funksjoner ca. 10 plasser. - Korttidsplasser med store rom som er et godt tilpasset tjenestetilbud til yngre brukere plasser. - Langtidsplasser til demente plasser dagplasser. - Lokalitetene skal utformes slik at brukere som er under rehabilitering, samt andre yngre brukere også kan tilbys dagopphold. - Støttefunksjoner som kjøkken og vaskeri forutsettes ivaretatt av eksisterende enheter. - Ny tomt i Vedavågen skal ha et areal som gir mulighet for utbygging av sykehjem med minst 35 plasser og mulighet til utvidelse for omsorgsboliger med heldøgnspleie i samme området. Byggetrinn 2 kan med samme begrunnelse plasseres på en sentral tomt i Åkrehamn. - Det legges vekt på arkitektoniske løsninger som muliggjør fleksibel bruk og effektiv drift. - Husbankens veileder legges til grunn når arealbruk og romstørrelse skal fastsettes. 3. Teknisk etat utarbeider oversikt over alternative tomter i Vedavågen som framlegges hovedutvalg helse og sosial til uttalelse. 4. Leder av eldrerådet vil bruke sin talerett i kommunestyret Side 4 av 22

5 Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 2/07 Behandling: Eldrerådets behandling av saken utlagt på bordet. Jan Birger Medhaug fremma følgende fellesforslag til nytt pkt. 2 sålydende: Ved etablering av ny bu- og behandlingsheim i sone 2 legger kommunestyret følgende forutsetninger til grunn for utbyggingen. - Bygget skal inneholde 45 heldøgnsplasser med tillegg av 15 dagplasser. - Den nye bu- og behandlingsheimen skal benyttes til følgende funksjoner: - Rehabiliteringsplasser (slag, brudd, traumer etc) som er kommuneomfattende funksjoner. - Korttidsplasser med store rom som er et godt tilpasset tjenestetilbud til yngre brukere. - Langtidsplasser til demente dagplasser. - Lokalitetene skal utformes slik at brukere som er under rehabilitering, samt andre yngre brukere også kan tilbys dagopphold. - Ny tomt skal ha et areal som gir mulighet for utbygging av totalt inntil 100 sykehjemsplasser. - Det legges vekt på arkitektoniske løsninger som muliggjør fleksibel bruk og effektiv drift. - Husbankens veileder legges til grunn når arealbruk og romstørrelse skal fastsettes. - Sak om valg av utbyggingsløsning fremmes for hovedutvalg helse og sosial for godkjenning. Trond Wisnes femma følgende utsettelsesforslag til pkt. 3 og 4: Forslag om at tomtealternativene på både Åkra og Vea avklares før det tas standpunkt til om hvor det nye sykehjemmet skal ligge. Saken blir ført opp igjen til neste møte. Wisnes utsettelsesforslag fikk 4 stemmer og falt. (3Frp, 1Ap) Grethe Fedøy foreslo, på vegne av Krf, Frp, H og SV, å endre pkt. 3 og 4 sålydende: 3. Ny institusjon lokaliseres i Vedavågen. 4. Teknisk etat utarbeider oversikt over alternative tomter i Vedavågen som framlegges hovedutvalg helse og sosial til uttalelse. Rådmannens innstilling i pkt. 1 enstemmig vedtatt. Fellesforslaget, fremma av Medhaug, vedr. pkt. 2 enstemmig vedtatt. Fedøys endringsforslag i pkt. 3 og 4 vedtatt med 6 stemmer mot 3 stemmer for rådmannens innstilling. (2Ap, 1 uavhengig) Side 5 av 22

6 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er kjent med statens planer om å styrke omsorgstjenesten med blant annet investeringstilskudd og bemanningsvekst slik dette framgår av stortingsmelding nr Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer. 2. Ved etablering av ny bu- og behandlingsheim i sone 2 legger kommunestyret følgende forutsetninger til grunn for utbyggingen. - Bygget skal inneholde 35 heldøgnsplasser med tillegg av dagplasser. - Den nye bu- og behandlingsheimen skal benyttes til følgende funksjoner: - Rehabiliteringsplasser (slag, brudd, traumer etc) som er kommuneomfattende funksjoner ca. 10 plasser. - Korttidsplasser med store rom som er et godt tilpasset tjenestetilbud til yngre brukere plasser. - Langtidsplasser til demente plasser dagplasser. - Lokalitetene skal utformes slik at brukere som er under rehabilitering, samt andre yngre brukere også kan tilbys dagopphold. - Støttefunksjoner som kjøkken og vaskeri forutsettes ivaretatt av eksisterende enheter. - Ny tomt skal ha et areal som gir mulighet for utbygging av totalt plasser, der framtidig utvidelsen også kan skje i form av bygging av omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. - Det legges vekt på arkitektoniske løsninger som muliggjør fleksibel bruk og effektiv drift. - Husbankens veileder legges til grunn når arealbruk og romstørrelse skal fastsettes. 3. Ny institusjon lokaliseres til Åkrehamn 4. Teknisk etat utarbeider oversikt over alternative tomter i Åkrehamn som framlegges hovedutvalg helse og sosial til uttalelse. Side 6 av 22

7 1.0 Sammendrag I økonomiplan for er det vedtatt bygging av nytt sykehjem i sone 2 i løpet av Bygging av nytt sykehjem i sone 2 kan ikke løses med påbygg av ny etasje på Åkra bu- og behandlingsheim. Nytt sykehjem i sone 2 bygges med 35 plasser fordelt med i størrelsesorden 10 plasser til rehabilitering, plasser til korttid og plasser til langtidsopphold med tillegg av dagplasser. Framtidig tomt må ha areal for utbygging av totalt plasser med heldøgns omsorg. Ut fra en total vurdering bør framtidig sykehjem lokaliseres til Åkrehamn. Alternative tomter i Åkrehamn framlegges hovedutvalg helse og sosial til uttalelse. 2.0 Bakgrunn for saken I vedtatt økonomiplan for er det lagt inn midler til investering for å realisere bygging av ny bu- og behandlingsheim med minimum 35 plasser i løpet av 2008 i sone Statlige føringer konsekvenser for sykehjemsutbygging 3.1 Stortingsmelding nr. 25 I stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer, drøftes viktige tema knyttet til framtidens utfordringer innen omsorgstjenestene. I denne sammenheng vektlegges de faktorer som har betydning for utbygging av sykehjem i sone 2. I det følgende gis en kort presentasjon av viktige tema. Omsorgsplan 2015 For å møte framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen utformet fem langsiktige strategier og en omsorgsplan med konkrete tiltak fram til De viktigste innsatsområdene er: Kapasitetsvekst og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Planlegging, forskning og kvalitetsutvikling Aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold Partnerskap med familie og lokalsamfunn Omsorgsplan 2015 inneholder blant annet følgende tiltak og delplaner: Nytt investeringstilskudd Regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet vil legge til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten. Tilskuddet skal gi flere korttidsplasser i sykehjem, samt sikre et trygt bo- og omsorgstilbud både for eldre og yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne som har behov for omfattende tjenester både i sykehjem og omsorgsboliger, herunder også personer med psykisk sykdom, utviklingshemming og rusproblemer. Tilskuddet skal også gis til tilpasning av egen bolig og atkomst til boligen (eksempelvis heis). Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål om investeringstilskudd i forbindelse med statsbudsjettet for Det er ikke anført størrelser på tilskudd. En kan imidlertid ut fra de foreliggende statlige signaler forvente at kommunen får delfinansiert byggingen av nytt sykehjem dersom dette bygges i slutten av kommende økonomiplan periode. Side 7 av 22

8 nye årsverk med helse- og sosialutdanning Gjennom å styrke kommuneøkonomien legger regjeringen til rette for nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 har som mål å skaffe tilstrekkelig personell og nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten. Økt vekt på aktivitet Regjeringen vil legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i en helhetlig omsorgstjeneste. Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem Det er nødvendig med en felles innsats fra kommunale og statlige myndigheter for å bedre legetjenesten. Demensplan 2015 En helhetlig plan for en styrket demensomsorg skal spesielt vektlegge tiltak som kan gis før det blir aktuelt med et heldøgnstilbud og sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde. Det tas sikte på å presentere en helhetlig plan i løpet av Omsorgsforskning Regjeringen vil styrke forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til omsorgstjenestene og eldres helse og levekår, med spesielt vekt på demens. 3.2 Konsekvenser for Karmøy kommunes utbygging av sykehjem. Bemanning. Statens satsing innebærer at kommunen kan forvente økte ressurser til bemanning. Veksten for Karmøy kommune vil bli nærmere avklart når regjeringen fremlegger budsjett for Investering. Staten vil gi investeringstilskudd til både omsorgsboliger og sykehjem. 4.0 Statusbeskrivelse brukerbehov og institusjonstjenester 4.1 Brukerbehov Senil demente brukere Samtlige sykehjem har egne skjermede avdelinger/avsnitt for brukere som er senil demente. For de fleste av brukerne i denne gruppen er dette er godt tilbud. Imidlertid viser erfaringene at det til enhver tid er en liten gruppe senil demente brukere som trenger ytterligere tilrettelagt tilbud på grunn av særlig urolig/ krevende atferd. Brukere med alderspsykiatriske lidelser Dagens institusjonstilbud er også et tilbud til eldre med psykiske lidelser. For mange brukere i denne gruppen er dette er godt tilbud, og en del av disse brukerne kunne nok også klart seg på et lavere omsorgsnivå. f.eks i omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Et mindre antall har på grunn av sin psykiske lidelse behov for bedre skjerming enn det som er mulig å få til i de sykehjemsavdelingene vi har i dag. Side 8 av 22

9 I forbindelse med ombygging av tidligere psykiatrisk senter på Bygnes planlegges det et bofellesskap for de to sistnevnte brukergruppene. Hjerneslagrammede / andre med rehabiliteringsbehov I 2003 ble det etablert en egen enhet med 4 sengeplasser på Kopervik bbh for slagrammede. Brukerne har her fått et tverrfaglig tjenestetilbud, og de ulike personalgruppene har opparbeidet seg en spesialisert kompetanse i forhold til hjerneslagrammede. Erfaringene er positive, og mange av de som har mottatt disse rehabiliteringstjenestene klarer seg helt eller delvis i egne hjem. Etterspørselen etter institusjonstjenester til denne brukergruppen varierer. I perioder har etterspørselen vært større enn det denne enheten har kunnet tatt hånd om. Dette har medført at en del hjerneslagrammede har blitt tilbudt opphold i andre sykehjem. Disse sykehjemmene har i mindre grad spesialisert seg i forhold til denne brukergruppen. Andre brukere som av ulike grunner har behov for opptrening (etter brudd, operasjoner, skader etc) vil også ha behov for opptrening i sykehjem. Tjenestetilbudet til disse brukergruppene må ha en tydeligere satsing på trening for å gjenvinne tidligere funksjonsnivå. Dette har også vært påpekt fra brukere selv og fra pårørende. Unge brukere i sykehjem Det er gjennomsnittlig 8-10 unge brukere som av ulike årsaker får tilbud om opphold i kommunenes sykehjem. For noen vil det være et midlertidig og tidsavgrenset opplegg, mens det for andre kan være opplegg som strekker seg over år. Det er innhentet synspunkter fra brukere og pårørende i denne gruppen. I de situasjonene der oppholdet har som hensikt å gi pleie, omsorg og behandling i en avsluttende fase i livet, uttales det klart at det er av stor betydning at kommunen har dette tilbudet i nærmiljøet. At det er kort avstand fra familiens hjem og til institusjonen. De som ble spurt i denne sammenheng gav uttrykk for at de var meget godt fornøyde med oppholdet i sykehjemmet. For de yngre som har et mer langvarig behov for sykehjemstjenester var synspunktene noe annerledes. Tilfredsheten med oppholdene i sin helhet synes å være noe lavere for denne gruppen yngre brukere. Det ble her klart uttalt at det var ønskelig å treffe andre på samme alder. I forhold til denne brukergruppen ble det uttalt at avstand til sykehjemmet var av mindre betydning. Videre var det et klart ønske om mer opptrening og generelt mer aktivitet. Dette behov er ikke dekket i dag. 4.2 Institusjonstjenester. Institusjonene gir i dag ulike former for tilbud. Som hovedregel innvilges det både korttid- og langtidsopphold til forskjellige brukergrupper ved alle institusjonene. Unntakene er Fredheim, Indre Eide og Løftentunet som er bofellesskap for senil demente. Tilbakemeldinger fra brukergrupper og deres pårørende tyder på at dagens inndeling er hensiktsmessige for de fleste. Korttidsplasser Korttidsplassene er en del av den ordinære driften av sykehjemmene. Det er satt måltall for andelen av korttidsplasser. Erfaringer gjort de siste årene viser at det er vanskelig å opprettholde sirkulasjon på korttidsplassene. Etterspørselen etter institusjonsplasser er stor og brukere som tildeles plass, er ofte så dårlige at det er vanskelig å skrive dem ut igjen til egne hjem. Kommunen har ikke tilstrekkelig omfang av korttidsplasser. Side 9 av 22

10 Langtidsplasser Langtidsplassene er i stor grad tildelt brukere som lider av senil demens, og til andre som av ulike grunner har omfattende hjelpebehov. De fleste som tildeles langtidsopphold har i hatt annen hjelp i forkant. Dvs hjemmehjelp, hjemmesykepleie og korttidsopphold. Venteliste på langtidsopphold kan bety at hjemmetjenestene i perioder må inn med et døgnkontinuerlig tjenestetilbud i brukerens eget hjem. Behovet for langtidsplasser er ikke dekket. Dagopphold Dagopphold er også en del av institusjonstilbudet. Det finnes dagavdelinger i tilknytning til de største sykehjemmene (Skudenes bbh, Åkra bbh, Kopervik bbh, Storesund bbh og Norheim bbh) Dagavdelingene tar imot brukere med ulike behov og i ulike å aldre. Dette fremstår som en svakhet spesielt i forhold til yngre brukere. I forhold til denne brukergruppen er det et klart uttalt ønske om å få et eget dagtilbud. Gruppen er ikke stor, og et kommuneomfattende tilbud vil inntil videre dekke behovet. Det kan også være utfordringer knyttet til senil demente brukere i dagens dagtilbudene. Spesielt gjelder dette for brukere som er urolige, eller der sykdommen er langt framskredet. I forhold til disse brukergruppene er det mange faglige begrunnelser som taler for at det bør etableres egne dagtilbud til en del av de demente. Dagens tilbud er ikke tilfredsstillende innenfor 3 områder: 1. Korttidsplassene er ikke i sirkulasjon i henhold til plantall 2. Rehabiliteringstilbud er ikke tilstrekkelig ivaretatt 3. Dagsenterfunksjonene er ikke differensiert i forhold til ulike målgrupper 5.0 Framtidig behov for heldøgnsomsorg i institusjon eller omsorgsbolig. 5.1 Om heldøgnsomsorg Eldre tilbys i dag to ulike boformer med heldøgnsomsorg. A)Omsorgsboliger med heldøgnsomsorg har større private areal og medfører at boligen får et mer hjemlig preg. Dette har vist seg å virke forsterkende på familienettverkets deltakelse i den eldres sosiale liv samtidig som dette er en trivselsfaktor for den eldre. Omsorgsbolig med heldøgnsomsorg har vist seg å være særlig vellykket i forhold til personer med senil demens. B) Institusjonene har mindre privat areal og har en utforming som i mindre grad har et hjemlig preg. Dagens institusjoner har sin styrke i lett tilgang på personale og egner seg godt for eldre som ikke har senil demens. Etaten ser behov for å foreta en ny vurdering med hensyn til bokvalitet, innhold og framtidig dimensjonering av kommunens heldøgnsomsorgstilbud sett i sammenheng med stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer. Arbeidstilsynets krav til ansattes arbeidsmiljø vil også bli vektlagt. Disse forhold vil bli vurdert i forbindelse med rullering av kommunens omsorgsplan i løpet av Mer omsorg i boliger. Statens ønske om å styrke omsorgen i omsorgsboligene samsvarer med behov vi finner i Karmøy kommune. Etterspørselen etter sykehjemsplasser kan reduseres dersom kommunen hadde styrket omsorgstilbudet med større omfang av heldøgnsomsorg i omsorgsboligene. Omsorgstjenesten har svært gode erfaringer med de heldøgns omsorgstilbud vi i dag tilbyr i omsorgsboliger på Eideveien og Løften. Side 10 av 22

11 5.2 Befolkningsutvikling og behov for heldøgnsomsorg i institusjon eller omsorgsbolig. Det er naturlig å benytte befolkningsdata som grunnlag for å dokumentere behov for nye plasser med heldøgnsomsorg. Tabell II: Befolkningsutvikling i aldersgruppene / år og 90 år og eldre. Aldersgr./ år 2006 *) Sum Her er brukt: 2006*) er SSB pr , deretter befolkningsprognose fra SSB (MM00). I forhold til aldersgruppen år viser prognosen en moderat økning fra 2006 tom 2010 med til sammen 28 flere i kommunen. Aldersgruppen over 90 år vil øke med 58 personer. Her er hjelpebehovet størst ca. 80 % trenger en eller annen form for tjeneste og vel 40 % trenger heldøgnstjenester. For perioden fra 2010 til 2020 viser prognosen for 80+ en ytterligere økning på 15 %. Nedenforstående tabell viser behovet for nye plasser med heldøgnsomsorg basert på kommunestyrets vedtak om minimums dekningsprosent på 22 % og statens veiledende norm på 25 %. Utgangspunktet for denne beregningen er 270 plasser som kommunen hadde til disposisjon i Midlertidige plasser er ikke tatt med. Behov for nye plasser og dekningsgrad til Dekning/År Dekning 22 % Dekning 25 % Planlagt utbygging i perioden : Vea 7 plasser (korttidsplasser ved Vea omsorgssenter) Bygnes 16 plasser (omsorgsboliger for aldersdemente/alderspsykiatri) Sone 2 35 plasser (institusjon) Nord-Karmøy 35 plasser (institusjon) Sum 93 plasser Planlagte utbygginger vil gi en dekningsgrad på ca. 24 % i Ut fra de foreliggende befolkningsdata, er sone 2 det område som vil få størst vekst i eldrebefolkningen i de kommende år. 6.0 Faktorer som har betydning ved bygging av og lokalisering av ny bu- og behandlingsheim. Side 11 av 22

12 6.1 Behov som bør dekkes av ny institusjon Bruk av plasser På bakrunn status og analyse konkluderes med nedenforstående behov med hensyn til dimensjonering og innhold. Behovene skal dekkes av nytt sykehjem. Kommunen har behov for: rehabiliteringsplasser (slag, brudd, traumer etc) som er kommuneomfattende funksjoner korttidsplasser med store rom. Sykehjemmet skal være godt tilpasset tjenestetilbud til yngre brukere. Videre er det særdeles viktig at vi her satser på korttidsplasser som skal sirkulere langtidsplasser gjerne fordelt på to grupper til demente dagplasser. Lokalitetene skal utformes slik at brukere som er under rehabilitering, samt andre yngre brukere også kan tilbys dagopphold. Sum antall plasser. Det kan ut fra behov lett argumenteres for at den nye institusjonen bør få 40 heldøgnsplasser med tillegg av dagplasser. Dette er 5 plasser mer enn minimumsstørrelsen som er satt i økonomiplanen. Sett i forhold til kommunestyrets vedtak i gjeldende økonomiplan skal det bygges 35 plasser. Det må i tillegg påregnes dagplasser. Dimensjoneringen bør sees i sammenheng med statlig satsing og justeres etter størrelsen på statstilskuddet. Utvidelsesmuligheter. Det bør sikres at nytt sykehjem har utvidelsesmuligheter. En utvidelse kan enten skje i form av bygging av heldøgns omsorgsboliger, ved å bygge flere sykehjemsplasser eller en kombinasjon av disse. Tomten bør ha areal til en utbygging på totalt plasser for institusjon/boliger med heldøgnsomsorg. Enhetsstørrelse, avdelinger, grupper. Etaten har hentet erfaringer fra Sintef (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved NTH), Ressurssenter for omstilling i kommunene, Husbanken samt Bergen, Trondheim og Stavanger kommune. Fagmiljø og kommuner som ble kontaktet kunne ikke gi noen dokumentasjon på stordriftsfordeler ved å bygge forholdsvis store driftsenheter. Institusjonsstørrelsen varierte imidlertid fra 15 til 147 plasser blant kommunene som ble spurt. Ved størrelser på plasser samordnet man enkelte steder natt-tjenesten for institusjon og hjemmetjenester. Sammenholdt med egne erfaringer anbefales ikke bygging av sykehjem med størrelse mindre enn 32 plasser. Kommunene pekte på at våken nattevakt/kveldsvakt krevde en viss størrelse. Det framkom synspunkter fra fagmiljø og fra kommuner på at gruppestørrelsen for sykehjemsbeboere bør være i størrelsesorden 6 8 beboere. Side 12 av 22

13 Dersom en legger til grunn en størrelse på 6 personer kreves betydelig omsorgsbehov hos beboerne for at enheten skal være rasjonell med hensyn til personalets ressursutnyttelse. Med gruppestørrelse på ca personer/beboere gis enheten større fleksibilitet med hensyn til utnyttelse av personale basert på variert funksjonsnivå. Ut fra egne erfaringer sammenholdt med kartlegging hos eksterne, anbefales at framtidig utbygging av sykehjem baseres på at gruppestørrelsen i størrelsesorden 7-10 beboere pr enhet. Støttefunksjoner kjøkken og vaskeri Kommunestyret vedtok i sak 31/06 at det skal bygges nytt kjøkken tilknyttet nytt sykehjem. Det er imidlertid ikke behov for å bygge ut nye støttefunksjoner i form av kjøkken og vaskeri. Ved ombygging av institusjonskjøkken er det tatt høyde for en utvidelse av produksjonskapasiteten. Det samme gjelder for vaskeri. For begge områder må imidlertid bemanningen tilpasses økt produksjon. Arkitektur og design for livskvalitet, helse og effektiv drift Det bør legges vekt på løsninger som fremmer effektiv utnyttelse av omsorgspersonell samtidig som bokvaliteten opprettholdes. Etaten har konsultert eksternt rådgivningsselskap Medvita A/S med tanke på å få innspill til hensiktsmessige bygningsmessige løsninger. Her framgår at det viktig å se sammenhenger mellom arkitektonisk løsning, utforming av rom med hensyn til krav om effektiv drift. Det er også etablert kontakt med Norskform som har dannet et nasjonalt nettverk innen sykehjemsarkitektur som kan bistå med veiledning med hensyn til bygningsmessige løsninger. Noen grunnleggende elementer er likevel viktige. Utbyggingen bør arkitektonisk utformes i selvstendige enheter med i størrelsesorden 7-10 beboere i hver enhet. Dette gir en fleksibel og funksjonell drift i forhold til evet. endringer i brukerbehov. Utformingen forutsetter en driftsmessig funksjonsinndeling med prioritering av brukergrupper med overveiende samme behov for tilrettelegging og omsorg i hver av enhetene. Med hensyn til romstørrelse og andre bygningsmessige krav, vil husbanken utforme revidert veileder som skal gjelde for framtidige utbygginger. Utvidelse av Åkra bu- og behandlingsheim. Muligheten for utvidelse av Åkra på grunnplanet er ikke mulig da tomten er forholdsvis liten, noe som vil gi en for høy utnyttelsesgrad ved en utvidelse. Teknisk etat ved eiendomsavdelingen har innhentet ekstern konsulent for å utrede mulighetene for påbygg i form av flere etasjer. Rapporten fra PROCON AS konkluderer med merkostnader på mellom 25 og 30 millioner kroner dersom dette alternativet skal gjennomføres. I notat fra eiendomsavdelingen heter det: Eiendomsavdelingen tiltrer de vurderinger og konklusjoner som fremkommer i rapporten fra PROCON AS, og finner det verken teknisk eller økonomisk fornuftig med påbygg av 2. etasje for nytt sykehjem ved Åkra Bu- og Behandlingsheim. Det vises til vedlagt kopi av notat fra konst. eiendomssjef og rapport fra PROCON AS. 6.2 Alternative framtidige løsninger. Alternativ 1. Bygg nytt sykehjem med 35 plasser med spesialistfunksjoner. Dette gir muligheter for å tilpasse bygningen spesielt til de målgrupper som beskrevet. Side 13 av 22

14 Ulempen er at forholdsvis små institusjonsrom ved dagens sykehjem i hovedsak vil bli benyttet til langtidsopphold de kommende år. Alternativ 2. Bygg nytt sykehjem med 35 plasser med spesialistfunksjoner med tillegg av tilstrekkelig tomteareal for byggetrinn 2 med utbygging av heldøgns omsorgsplasser i form av omsorgsboliger/institusjon basert på langtidsopphold. Dette gir muligheter for å tilpasse bygningen spesielt til de målgrupper som beskrevet. Samtidig gis mulighet for at eldre i framtiden kan få et tilbud om langtidsopphold i omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. Kommunen kan ved dette alternativet få et framtidsrettet fleksibelt botilbud og kan dra nytte av samspill med hjemmetjenesten med hensyn til døgnbemanning. Realisering av byggetrinn 2 vil bli vurdert i forbindelse med rullering av kommunens omsorgsplan. Alternativ 3. Bygg nytt sykehjem med 70 plasser med spesialistfunksjoner/langtidsopphold. Her forutsettes at Åkra bu- og behandlingsheim avhjemles som institusjon og gis endret innhold og benyttes til for eksempel bokollektiv for senil demente, lavterskeltilbud og forebyggende og trygghetsskapende tiltak både dag, kveld og natt. Kommunen får ved dette alternativ et nytt framtidsrettet fleksibelt institusjonstilbud. Fordelen er at forholdsvis små institusjonsrom ved Åkra bu- og behandlingsheim blir benyttet til målgrupper som kan dra nytte av denne boform. Det vil imidlertid bli svært vanskelig å kunne finansiere driften av en så omfattende utbygging. Det kan være hensiktsmessig å se på to byggetrinn, slik at bemanningen over tid kan styrkes. Ny bruk av Åkra bu- og behandlingsheim vil også måtte bli bygget opp over tid i takt med den bemanningsvekst som er nødvendig. Valg av alternativ. Rådmannen anbefaler en løsning basert på alternativ 2. Da kan en framtidig utbygging planlegges i takt med befolkningsutviklingen og framtidig bemanningsvekst. 6.3 Forslag til lokalisering ny bu- og behandlingsheim Område Rådmannen ser det ikke aktuelt med en utvidelse av Åkra bu og behandlingsheim. Med dette som utgangspunkt reises spørsmålet om lokalisering av et nytt frittstående sykehjem i sone 2. Aktuelle områder for framtidig utbygging er Vea sentrum eller Åkra sentrum. Når det gjelder grunnlaget for denne vurderingen vektlegges befolkningsutvikling, kommunikasjon, sentrumstilbud, kulturtilbud og nærhet til helse- og sosialsenter. Befolkning. I nedenforstående tabell er vist oversikt over eldrebefolkningen fordelt på Åkrehamn og Vea. Antall innb år Antall innb år Antall innb. 90 år og eldre Side 14 av 22

15 Vea Åkra Pr 2006 har Åkraområdet en betydelig større eldrebefolkning enn Vea. Vea omsorgssenter vil ved planlagt økning av bemanning, framstå med minimum 13 heldøgnsplasser. Et nytt sykehjem bør ut fra ovennevnte tabell legges i et område der senere utvidelse i størst mulig grad harmonerer med befolkningsgrunnlaget. Kommunikasjon Åkrehamn har hovedveien mellom Nord- og Sør-Karmøy gjennom sentrum og er gunstig med tanke på kommuneomfattende funksjoner. Kollektiv transporttilbud til Vea har ikke samme omfang som til Åkrehamn, men er imidlertid tilfredsstillende med tanke på bringe besøkende til sykehjemmet. Sentrumstilbud Åkra har et større omfang av sentrumstilbud enn Vea. Dette har særlig betydning med hensyn til yngre bruker som skal benytte rehabiliteringstilbud. Kulturtilbud Åkrehamn og Vea har et omfattende kulturtilbud som med stor sannsynlighet vil dekke de sykehjemmets behov. Tilbudene har totalt sett et større mangfold i Åkrehamn. Nærhet til helse- og sosialsenter Helse og sosialsenteret er lokalisert til Åkrehamn og samarbeidet vil bli enklere dersom sykehjemmet plasseres her. Konkret plassering i området Et nytt sykehjem må ha et tomteareal på minst 10 dekar. Ut fra erfaring vil det i et lengre tidsperspektiv, være nyttig å velge en tomt og en utforming av bygget som gir mulighet for senere utvidelse. På Åkra og på Vea er det i gjeldende kommuneplan ikke avsatt areal til offentlig formål. Det er også knapphet på arealer avsatt til sentrumsformål, og da særlig i Åkra. Etaten har når det gjelder Åkra, gitt innspill til reguleringsplan med tanke på nødvendig sikring av arealer. Ny kommuneplan hadde høringsfrist 20. september -06. Helse- og sosialetaten gav i den forbindelse innspill med tanke på framtidig behov for areal. Framtidig tomt må ha sentral beliggenhet og tilstrekkelig areal som gir rom for utvidelsesmuligheter utover sykehjemmet som bygges i Det vil være mulig å finne hensiktsmessige tomter både på Åkra og Vea. Henvendelser. Kommunen har mottatt brev fra Vea Pensjonistlag, Vedavågen Bygdeutval og Vea Kvinne og familieforbund. Begge henvendelsene argumenterer for at nytt sykehjem bør lokaliseres til Vea. Etaten har også mottatt brev fra Carl-Otto Lorck Berntzen som tilbyr tomt til nytt sykehjem på Vea. Det vises til vedlegg. 7.0 Rådmannens oppsummering og anbefaling Det bygges nytt sykehjem på ny tomt. Side 15 av 22

16 Sykehjemmet bygges med 35 plasser fordelt med i størrelsesorden 10 plasser til rehabilitering, 10 plasser til korttid og 15 plasser til langtidsopphold med tillegg av dagplasser. Tomten må ha areal for utvidelse til totalt plasser Ut fra en total vurdering bør framtidig sykehjem lokaliseres til Åkrehamn. Teknisk etat utarbeider oversikt over alternative tomter i Åkrehamn framlegges hovedutvalg helse og sosial til uttalelse. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 16 av 22

17 GODKJENNING AV TOMTEKJØPERE/TOMTEINNDELING NÆRINGSOMRÅDE STONG ÅRABROT Saksbehandler: Synnøve K. Medhaug Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 07/178 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/07 Formannskapet /07 Formannskapet Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner tomtetildelingen på næringsområdet Stong-Årabrot i henhold til vedlagte tomteliste nr.ii- m/kart datert 23.febr Tomteprisen er kr.250,00 pr.m2. Side 17 av 22

18 GODKJENNING AV TOMTEKJØPERE/TOMTETILDELING NÆRINGSOMRÅDET STONG-ÅRABROT SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken.: Næringsområdet Stong-Årabrot, etappe 3, er nå ferdig byggemodnet. Området ble utlyst for salg i desember Saken ble framlagt for formannskapet i møte den 29.jan. d.å. sak 22/07. Formannskapet fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Det ønskes en nærmere begrunnelse for innstillingen. Formannskapet ønsker at en går i dialog med søkerne om evt. å finne en løsning. Tildelingsgruppen hadde, sammen med Åkrehamn Vekst, fellesmøte med de aktuelle søkerne, den 06.febr.d.å. I tillegg har det vært møter med flere av søkerne i ettertid. Flere av søkerne har i tillegg hatt møter med hverandre og kommet fram til felles enighet. Begrunnelse for innstillingen: Område nr. 1: SP-Boligservice A/S G2-Solution A/S og Langåker Stillasutleie ANS, er i fellesskap blitt enige om felles etablering på dette området, med felles bygg. Område nr. 2: Håkonsen A/S sammen Åkra Elektriske tildeles ca m2 og Hansen Eiendom A/S (Fagmøbler) tildeles ca m2. Disse har signalisert at de ønsker å samarbeide om tomteutviklingen. Område nr. 3 : Her foreslås deling av tomteområdet med ca m2 til PBS A/S. Den andre halvparten av tomta foreslås ikke tildelt noen i denne omgangen. Område nr.4: Gustavsen Forskaling A/S tildeles området. Har i fellesmøtet signalisert at de er fornøyd med forslaget. Område nr. 5: Karmøy Dykkerservice A/S tildeles ca. 1,600m2 og Karmøy Glass A/S tildeles ca m2. Disse har også signalisert at de er fornøyd med forslaget. De endringene på plassering som har skjedd etter første forslag til tildeling, er foreslått av søkerne selv etter møter med hverandre. De som i denne omgangen ikke tildeles næringstomt er Stillasgruppen Produksjon AS, Åkra Bilimport AS og Marjohn Agenturer AS med følgende begrunnelser: Stillasgruppen Produksjon A/S er etablert på Vea-øst. I søknaden argumenterer de med at de er i stor vekst og i den forbindelse trenger større arealer og at de i dag leier lokaler. Selskapet de leier av Stillasutleie AS som er 100% eid av Stillasgruppen AS og som også har 100% eierandel i Stillasgruppen Produksjon AS. De solgte deler av sin tomt til nabo (ca.5.200m2) i 1998 og en nærliggende næringseiendom på ca m2 i Inntektsutviklingen i Side 18 av 22

19 selskapet viser en kraftig vekst med kr i 2005 og kr i 2001 (Ravninfo). Tallene taler for at de kan trenger mer plass, i søknaden oppgir de at de trenger m2. Det vil ikke være mulig å tildele areal av denne størrelsen på Stong. De har gitt uttrykk for at Vea Øst kan være et alternativ for dem. Marjohn Agenturer A/S sin henvendelse ble ikke registrert som søknad om tomtekjøp, men oppfattet som er prinsippforespørsel om bebyggelse på gnr. 15 bnr (vedlagt).søker tok kontakt etter at tildelingssaken ble kjent i Haugesunds Avis. Han ble innkalt og deltok på fornannevnte fellesmøte den 06.febr.d.å. Marjohn A/S er etablert på næringsområdet allerede. Søker ga på fellesmøtet uttrykk for at han ønsker å søke om omregulering av nåværende næringseiendom til boligformål, og deretter ønsker å etablere seg på nytt i omsøkte område. Åkra Bilimport AS har allerede en rekke arealer i Åkrehamn der denne type virksomhet kan etableres. I sin søknad uttrykker de at disse eiendommene er for små/lite egnet og ligger i sentrumsområde/boligområde og ønsker derfor heller å etablere denne virksomheten på Stong. Det gjenstående arealet på Stong er på ca 2.900m2 og de har planer om å bygge en hall på ca 1000m2 for klargjøring og lagring av båter og på sikt utvide med opptil 3000m2. Noe som vil være umulig på denne tomten. De har også uttrykt at det kan være aktuelt for dem å heller etablere virksomheten på Vea Øst eller Norheim. Rådmannens kommentarer: Rådmannen ser positivt på de foreslåtte etableringene i området. Stor pågang tyder på stor og positiv aktivitet. Det er viktig at kommunen tilstreber å legge til rette for nyetablerte og/eller bedrifter som har tilhold i leide lokaler. Disse er prioritert i forslaget til tildeling. Rådmannen ønsker å ha den siste tomten i reserve for nyetablerere eller bedrifter som i dag leier lokaler av andre. De som i denne omgangen ikke er tildelt tomt vil få nye muligheter allerede i løpet av sommeren på Vea øst som da vil stå klar med ca m2. Rådmannens konklusjon: Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at tomtetildelingen blir i tråd med vedlagte tomteliste/kart. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 19 av 22

20 Sak 38/07 REFERATLISTA Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/69 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/07 Formannskapet Rapport vedr. Karmøy kommunes finansforvaltning pr Formue/inntektsskatt fordelt til Karmøy pr. januar Full barnehagedekning i 2007 vurdering av måloppnåelse. 4. Notat vedr. farlige trafikkpunkter på Karmøy. 5. Vedtak i ungdomsrådet Karmøy kommune som fairtradekommune. 6. Vea. Kjøp av Rekkjevegen 10. Gnr. 3 bnr. 65 i Karmøy. Retur av underskrevet kjøpekontrakter. 7. Årsmelding 2006, boligtildelingsutvalget 8. Ferjesambandet Skudeneshavn Kvitsøy Mekjarvik 9. Notat sykehjemsplasser i syden. 10. Vedr. restaurering av smeltehytta. 11. St.meld nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål. 12. Partienes opplæring av de folkevalgte og KS Folkevalgtprogram gjennomføring av programmet for kommuner og fylkesting 13. Vedtak på sentralstyremøtet i KS Høringsvedtak på sentralstyremøtet i KS Søknad om støtte til Fylkesmesse for ungdomsbedrifter i Stavanger Forum 15. februar. 16. Kreftomsorg i Rogaland. Søknad om midler til opprettelse og drift. 17. Støtte til Haugaland VGS aksjon Sør Afrika. 18. FORUT Eventyrlig oppslutning.- Søknad om økonomisk støtte 19. ALF Offshore Søknad om økonomisk støtte. Side 20 av 22

21 Sak 38/07 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/74 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 38/07 Formannskapet Side 21 av 22

22 Side 22 av 22 Sak 38/07