Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg"

Transkript

1 Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015

2 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra som er knyttet til WTO, EU/EØS, GSP, SACU og MUL. Det pekes i denne sammenheng særlig på endringer som har kommet til etter forrige Grunnlagsdokument, dvs. endringer i preferansereglene for GSP- landene og omlegging til prosenttoll for visse kjøttprodukter av storfe og sau/lam, samt for visse oster. Et velfungerende importvern omlegging til prosenttoll for visse landbruksvarer Et velfungerende importvern er grunnlaget for den nasjonale prisdannelsen og prisuttaket, og dermed helt avgjørende for et landbruk med det produksjonsomfang og den geografiske utbredelsen det har i dag. I tidligere Grunnlagsdokument er det fastslått at importvernet for biffer og fileter (storfe) ikke har vært tilstrekkelig til å beskytte de norske prisene. Dette har medført at viktige deler av slaktet ikke har vært i stand til å bære sin del av prisutviklingen. I samsvar med WTO-avtalen fra 1995 kan Norge velge mellom å ha kronetoll eller prosenttoll for omlag 48 % av toll-linjene. Disse omfatter alle viktige landbruksvarer. Stortinget valgte i hovedsak bruk av kronetoll fra starten i 1995, men sa samtidig at det senere kunne bli aktuelt med overgang til prosenttoll dersom dette ga bedre beskyttelse. I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 2010 ble det bestemt omlegging fra kronetoll til prosenttoll for tre toll-linjer for drikkemelk og fløte med virkning fra 1. januar Ved framlegging av statsbudsjettet for 2013 foreslo Regjeringen prosenttoll istedenfor kronetoll på seks toll-linjer for storfekjøtt, lammekjøtt og ost fra 1. januar Stortinget gav sin tilslutning til denne omleggingen ved behandlingen av Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll Stortingets vedtak innebærer at det fra 1. jan skal anvendes prosenttoll på import av biffer og fileter av storfekjøtt. Dette sikrer grunnlaget for en normal prisutvikling og prisfordeling for storfekjøtt framover. Vedtaket omfatter også hele og halve skrotter av lam. WTO avtalen Landbruksavtalen fra Uruguay-runden i WTO (World Trade Organisation) legger føringer for den nasjonale landbrukspolitikken på områdene markedsadgang (importvern), internstøtte og eksportsubsidier. Rammene for intern-støtten var som tidligere beskrevet hovedbegrunnelsen for etableringen av en ny markedsordning for storfekjøtt. Forhandlingene om en ny WTOavtale var nær ved å bli sluttført sommeren I Genève-møter i desember 2008 ble det lagt fram rapporter om resultatet av arbeidet så langt, og status for hovedelementene synes å være: Utfasing av eksportsubsidier innen utgangen av 2013 Kraftig reduksjon i gul og blå internstøtte (52,5 % reduksjon for Norge) 70 % tollkutt for norske tollsatser, og et generelt tolltak på 100 % Mulighet for et redusert krav om tollkutt og tolltak for et lite utvalg tollinjer, såkalte sensitive produkter. De som velger å benytte seg av dette unntaket, må tilby motytelse i form av utvida importkvoter med lav eller ingen toll. 1 Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll 2013

3 WTO-forhandlingene har vist liten framdrift siden 2008, men det ble gjort visse framskritt på Ministerkonferansen på Bali i desember Det ble bl.a. enighet om tiltak for forenkling av handelsprosedyrer, og medlemslandene erklærte at de skal utvise tilbakeholdenhet i bruken av eksportsubsidier. Utviklingslandene fikk gjennomslag for å kunne benytte virkemidler for å ivareta matsikkerheten (offentlige matvarelagre) for egen befolkning, uten at det skal føre til brudd på forpliktelsene for gul støtte. Fram mot Ministerrådsmøtet i Nairobi i desember 2015 skal det arbeides med et konkret Arbeidsprogram for prosessen videre for sentrale deler av Doha-mandatet. SPS-avtalen i WTO trådte i kraft 1. januar 1995 samtidig med landbruksavtalen. Avtalens formål er å regulere tiltak som påvirker internasjonal handel og som iverksettes for å beskytte folke-, dyre- og plantehelse. Tilstanden for den norske plante- og dyrehelsa er på et unikt og høyt nivå. SPS-avtalen slår fast at hvert medlemsland skal ha rett til fritt å fastsette sine beskyttelsesnivå ut fra sin helsesituasjon, og så iverksette de veterinære og plantesanitære tiltak som landet anser som nødvendig, for å ivareta beskyttelsesnivået. Viktige krav til de tiltak som anvendes, er at de baseres på et vitenskapelig grunnlag, at de baseres på særskilte risikovurderinger og at de ikke er mer handelshindrende enn nødvendig for å sikre det aktuelle beskyttelsesnivået. WTO-kvoter for reguleringseksport Reguleringseksport har historisk vært benyttet i alle produksjoner og spilt en viktig rolle når lagervolumet og/eller den løpende produksjonen har vært så stor at det ikke forelå framtidig avsetning i det norske markedet. Etter WTO-avtalen i 1995 ble reguleringseksporten kraftig begrenset av kvoter for eksport, og det ble satt tak for både volum og verdi. Reglene sier at storfe, sau/lam og gris skal eksporteres som frosne hele, slakt (eller halve/kvarte) og egg skal eksporteres som eggprodukter (eggehvite) eller helegg. Mulighetene for tradisjonell reguleringseksport er fra 2009 strammet ytterligere inn i den volumbaserte markedsordningen (storfe, sau/lam og egg). For disse varene kan reguleringseksport bare benyttes unntaksvis ved meget alvorlig markedsuro, og bare etter vedtak i Omsetningsrådet. Eksportkvoter under gjeldende WTO-avtale: Vare Volum Verdi Storfe tonn 35 mill kr Sau/lam 681 tonn 17,7 mill kr Gris tonn 86,7 mill kr Egg/eggprodukter tonn 17,2 mill kr * felles kvote for egg og eggprodukter

4 EU/EØS EØS-avtalen omfatter ikke jordbruk og jordbruksvarer, men det er to viktige unntak fra dette: Artikkel 19 i EØS- avtalen og Protokoll 3. I tillegg har Norge og EU hatt felles regelverk for mattrygghet og veterinære forhold etter at Veterinæravtalen ble en del av EØS-avtalen i Artikkel 19 i EØS-avtalen I Artikkel 19 avtaler partene at de med to års mellomrom skal gå gjennom vilkåra for handel med basis jordbruksprodukter med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal foregå innenfor eksisterende landbrukspolitikk, og videre reduksjoner i handelshindringene skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Den første Artikkel 19 - avtalen ble godtatt av Stortinget i juni 2003, og det ble da åpnet for gjensidige tollfrie kvoter på 800 tonn kjøtt, fordelt på flere produkter. Forhandlinger om revisjon av avtalen startet i 2006, og på forhandlingsmøte i Brussel den 29/ ble partene enige om en ny avtale. Avtalen trådte i kraft fra 1. januar For kjøtt innebærer avtalen at EU (eksklusivt fram til DOHA-runden blir avsluttet) får tilgang til de såkalte Single pocket-kvotene (den delen av de nye WTO-kvotene som Norge har fått tilordnet helt slakt). De nye kvotene er: - tollfri kvote på ferskt storfekjøtt, helt slakt: 900 t - tollfri kvote på ferskt svinekjøtt, helt slakt: 600 t - tollfri kvote på ferskt fjørfekjøtt, helt slakt: 800 t I tillegg: - utvida tollfri kvote for skinke med bein med 200 t (2003: 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote for pølser med 200 t (2003: 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote på kjøttboller med 50 t (2003: 150 t), i alt 200 t - utvida tollfri kvote på baconcrisp med 100 t (2003: 250 t), i alt 350 t - utvida tollfri kvote på blod med 50 t (2003: 300 t), i alt 350 t - utvida kvote med 100 t og toll 5 kr/kg for svinelever (2003: kvote på 250 t fryst svinelever), til sammen 350 t og alt med toll 5 kr/kg - ny kvote for fersk and/andebryst med 100 t og toll på 30 % (ca 30 kr/kg). - tollsatsen på svinefett blir bundet til kr 10,50 per kg Alle importkvotene for kjøttvarer fordeles på nytt hvert år ved auksjon. Eksportkvotene som er forhandlet fram med EU gjennom EØS-avtalen er tollfrie kvoter. Disse har hittil vært utnyttet i meget beskjedent omfang, og er begrenset til følgende varer og volumer: Vare Sau/lam/geit Spekeskinke Pølser Volum 300 tonn 200 tonn 300 tonn

5 EØS rådsmøtet 2012 og nye forhandlinger av Artikkel 19 I forbindelse med at Norge bestemte omlegging til prosenttoll for visse landbruksvarer høsten 2013, har det vært omfattende kontakt med EU, både på politisk og faglig nivå. Fra norsk side er det lagt til grunn at endringene fullt ut er i samsvar med våre internasjonale handelspolitiske forpliktelser. Som en konklusjon fra EØS-rådsmøtet høsten 2012 er det enighet om at Norge og EU skal gå gjennom vilkårene for handel med landbruksvarer i 2013/14 (Artikkel 19). Forhandlingene startet opp i februar Protokoll 3 Protokoll 3 til EØS-avtalen regulerer handelen mellom Norge og EU med bearbeidede landbruks-produkter (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv). Disse varene er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll og prisnedskrivning på råvarene for å utjevne prisforskjeller på landbruksvarer som inngår i ferdig- varene. På norsk side har en i samsvar med dette utformet en Råvarekompensasjonsordning (RÅK). Denne ordningen består av tre hovedelementer: - Toll på import av bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) - Prisnedskrivning ved bruk av norske råvarer i innenlands produksjon av RÅK-varer - Eksportstøtte ved bruk av norske råvarer i innenlandsk produksjon av RÅK-varer. Den norske RÅK-industrien er en betydelig avtaker av norske jordbruksprodukter, særlig av melk og korn. Ferdigvarer som inneholder mer enn 20 % kjøtt klassifiseres i tollsammenheng ikke som bearbeidede landbruksprodukter, men som kjøttvarer. De faller da utenfor virkeområdet for Proto-koll 3 og klassifisering som RÅK-produkter. RÅK-ordningen finansieres over Jordbruksavtalen, og har en ramme på 179 mill. kr for Gjeldende Protokoll 3 avtale ble iverksatt med virkning fra 1. nov EU har de siste årene bedt om at det tas nye runder med forhandlinger av Protokoll 3. Ved behandlingen av Meld. St. 9 ( ), uttalte en samlet komite: Komiteen er opptatt av å sikre næringsmiddelindustriens konkurranseevne. Det vises spesielt til den bearbeidende industrien, den såkalte RÅK-industrien, som har lavere tollsatser og omfattes av ordningen med råvarekompensasjon. Betydelige deler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denne industrien. 2 Import fra GSP-land herunder SACU (Southern African Customs Union) I 1964 etablerte FN en organisasjon for handel og utvikling, UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development), og fra da av kom handel for alvor inn i utviklingsarbeidet, både i FN og i medlemslandene. Mange industriland etablerte i ettertid et system med generelle tollpreferanser for import fra utviklingsland. I 1971 gjorde Norge vedtak om å opprette en tollpreferanseordning, som omtales som GSP (General system of preferences). GSP er et akseptert unntak fra prinsippet om bestevilkårsbehandling i WTO, og innebærer at utviklingslandene får bedre markedsadgang enn andre land. Det er opp til hvert enkelt land selv å fastsette hvilke utviklingsland som skal omfattes av ordningen, hvilke produkter som skal omfattes av systemet, og hvilke preferansetollsatser 2 Innst. 234 S , s 48

6 som skal brukes. Hvert land står derfor i prinsippet også fritt til ensidig å trekke tilbake eller endre GSP-bestemmelser. Alle utviklingsland som befinner seg på OECDs DAC-liste (DAC = Development Assistance Committee), omfattes i utgangspunktet av de norske preferansene for handel med utviklingsland. DAC-listen er en liste over land som er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. De fattigste utviklingslandene (MUL= Minst Utvikla Land) har fått bedre vilkår enn de andre, og som omtalt nedenfor har Norge gitt toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra MUL og noen Lavinntektsland. Videre er det etablert tollfrie kvoter for en del Mellom-inntektsland, nemlig Namibia, Botswana og Swaziland. De resterende landa på listen er ordinære GSP-land, så sant de ikke omfattes av mer gunstige handelsavtaler med Norge. Norske GSP-bestemmelser tilbyr reduserte tollsatser til de ordinære GSP-landa. Visse GSPvarer, bla. svært mange kjøttvarer, med opprinnelse i et ordinært GSP-land, oppnår 10 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare. For andre varer kan tollreduksjonen være større. Visse GSP-varer fra et ordinært GSP-land kan eksempelvis oppnå 30 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare, når import skjer ved bruk av gjeldende WTO-kvoter, jfr. tabell nedenfor. De norske GSP-bestemmelsene har blitt forandret en rekke ganger, sist ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2013, jfr. nedenfor. Nedenfor gis en kort oppsummering av hovedtrekkene i utviklingen av norske GSP-regler fram til dagens bestemmelser I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 1998, St.prp.nr 67 ( ), ble det innført indikative tak for utløsning av sikkerhetsmekanismen for storfekjøtt hvis importen kom over 4100 t kjøtt m/bein. Dette volumet var satt som en sum innenfor GSP- og WTO-kvoten, og utgjorde 3375 t kjøtt m/bein fra MUL. Omregnet til beinfritt kjøtt blei det indikative taket for storfekjøtt fra MUL dermed 2700 t I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 2001, St.prp.nr 92 ( ), vedtok Stortinget at det fra 2002 skal innføres toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra de landa som til enhver tid er oppført som MUL på OECDs DAC-liste over ODA mottakere. (ODA = Official Development Assistance). Samtidig ble det etablert særlige regler for Botswana og Namibia, som på OECDs DAC-liste var klassifisert som Mellominntektsland I DOHA-runden i WTO ble det på Ministermøtet i Hong Kong 2005 full enighet om toll- og kvotefri markedsadgang for 97 % av alle varer fra MUL-land. Dette har Norge støttet, og norsk politikk på området går lengre enn dette, jfr. ovenfor (2001) EFTA og SACU ble enige om en frihandelsavtale i 2006, og som en del av denne, avtalte Norge en bilateral landbruksavtale med Botswana og Namibia. I denne avtalen ble de eksisterende tollfrie importvolumene på storfekjøtt på 2700 tonn uten bein ført videre, og i frihandelsavtalen ble det etablert en ny kvote på 500 tonn beinfritt storfekjøtt (665 tonn kjøtt med bein).

7 2008 I Statsbudsjettet for 2008, St.prp.nr 1 ( ), foreslo Regjeringen å utvide ordningen med toll- og kvotefri markedsadgang fra å omfatte de 50 minst utvikla landa (MUL), til også å omfatte 14 andre låginntektsland (Other Low Income Countries) som befinner seg på den til enhver tid gjeldende DAC-liste og har mindre enn 75 millioner innbyggere. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dermed ble det da 64 land med toll- og kvotefri markedsadgang for bl.a. kjøtt til Norge I Statsbudsjettet for 2009, St.prp.nr 1 ( ), foreslo Regjeringen å utvide særordningen som gjelder for Botswana og Namibia, til også å omfatte Swaziland. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dette betyr at det er tollfri import for alle varer fra Swaziland, med unntak for visse landbruksvarer. Det ble samtidig opprettet et eget indikativt tak på 500 t for beinfritt storfekjøtt fra Swaziland. Samlet utgjør de tollfrie importvolumene fra SACU-landene etter dette 3700 t beinfritt storfekjøtt, noe som tilsvarer 4921 tonn omregnet til storfekjøtt med bein Ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2011 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å etablere et indikativt tak for tollfri import av lam på 400 tonn fra Namibia, Botswana og Swaziland. Dette tilsvarer 532 tonn lam med bein. Stortinget sluttet seg til forslaget i Innst. nr. 3 S ( ) I Meld. St. 9 ( ) viser Regjeringen til at Stortinget har sluttet seg til at en fra norsk side for toll- og kvotefri markedsadgang skal følge den til enhver tid gjeldende DAC-liste, slik at de minst utviklede land og land i kategorien andre lavinntektsland som har mindre enn 75 mill. innbyggere er omfattet. Den norske listen over såkalte nulltoll-land vil bli oppdatert Som en del av Statsbudsjettet for 2013 foreslo Regjeringen noen endringer i GSP-ordningen. Toll- og kvotefri markedsadgang for produkter fra land som står på FNs offisielle MUL-liste og alle lavinntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere, blir imidlertid videreført. Dette er nå 59 land. Forslaget fra Meld. St.9 ( ) om at den norske MUL-listen skal følge den til enhver tid gjeldende DAC-listen, blir nå gjennomført. Dette innebærer at når et land etter to etterfølgende revisjoner av DAC-listen har rykket opp til en høyere inntektsklasse, fra da av skal landet ha samme GSP-regler som de andre utviklingslandene i den inntektsklassen. For 26 andre u-land (GSP+land) ble det gitt tollfri markedsadgang for 51 nye tollinjer og redusert tollsats med 50 % for 15 tollinjer. Disse endringene omfatter blomster, grønnsaker, oljer og konserverte grønnsaker og frukter. Det ble videre iverksatt en ny importkvote for melasse og utnyttelsen av enkelte eksisterende GSP-kvoter ble gjort mer fleksible. 3 Meld. St. 9 ( ), s. 83

8 Den eksisterende særordningen for Namibia, Botswana og Swaziland ble fjernet, slik at disse landene blir behandlet på linje med andre u-land på samme inntektsnivå. De indikative takene for tollfri import av storfekjøtt og sauekjøtt fra disse landene blir likevel videreført, og Norge foreslår å flytte disse konsesjonene over i frihandelsavtalen med SACU ved reforhandling av den. Samtidig med omlegging til prosenttoll for visse landbruksvarer i 2013, ble det etablert en ny importkvote med kronetoll og GSP-rabatt for 500 tonn biffer og fileter fra GSP-land. Dette ble gjort for å sikre dagens handel med U-land og gi rom for en økning de nærmeste årene Importkvoter I tabellen nedenfor vises de forskjellige importkvoter som er aktive nå. Opprinnelse Storfe tonn Gris tonn Lam tonn Fjørfe tonn Egg tonn WTO (1995) GSP (2013) 665* SACU (GSP+FTA) 4 921* 532* Island 600 EU (ART 19) Sum importkvoter Tabell 3.5 Gjeldende og potensielle importkvoter for kjøtt og egg tollfri eller redusert toll *Omregnet til kjøtt m/ben

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Tollvernet for animalske produkter

Tollvernet for animalske produkter En kortfattet innføring i det norske tollvernet for animalske produkter Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Norge har et tollvern, men ikke for alle animalske produkter Noen animalske produkter gis tollnedsettelse

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke l Norge har et tollvern, men ikke for alle landbruksvarer l Noen landbruksvarer

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk

Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk NOTAT 2010 12 Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk Klaus Mittenzwei Mads Svennerud Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk

Detaljer

DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Ekspedisjonskontoret Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref Vår ref 201201320-/KJS Dato 04.10.2012 Svar på spm nr 2025 fra stortingsrepresentant

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Tollvernet for vegetabilske produkter

Tollvernet for vegetabilske produkter Tollvernet for vegetabilske produkter En kortfattet innføring i det norske tollvernet for vegetabilske produkter Temahefte fra Tollvernet for vegetabilske produkter Norge har et tollvern, men ikke for

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 3. oktober 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

Detaljer

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007)

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innst. S. nr. 209 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 1. halvår 2014

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 1. halvår 2014 1 SAMMENDRAG... 4 PRISVURDERING STORFE - UNG OKSE... 5 PRISVURDERING SAU/LAM... 6 PRISVURDERING EGG... 6 1 I GRUNNLAGSDOKUMENTET GJENNOMGÅS FORHOLD SOM HAR BETYDNING FOR FASTSETTING AV GJENNOMSNITTLIG

Detaljer

Grønn næring - muligheter for grønn vekst!

Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Departementsråd Leif Forsell 19. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Grensevern under press I -EU/EØS

Grensevern under press I -EU/EØS Grensevern under press I -EU/EØS ECN260 LANDBRUKSPOLITIKK, 29.9.2015 Ivar Pettersen, NMBU og NIBIO Grensevern under press EU og EØS Hvorfor er grensevernet under press fra EU? Hvor omfattende er dette

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1 Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1 Ivar Gaasland, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen Artikkelen drøfter sammenhenger mellom norsk jordbrukspolitikk og de priser og det vareutvalg

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

CAP2013: Hva betyr det for norsk matindustri?

CAP2013: Hva betyr det for norsk matindustri? EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Klaus Mittenzwei CAP2013: Hva betyr det for norsk matindustri? Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 20, 22, JANUAR

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import IMPORT AV LANDBRUKSVARER 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import Agenda del 1: import Kl. 8.30 10.00 Basis landbruksvarer RÅK-varer

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet XX.XX 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

Detaljer

Handel med landbruksvarer 12

Handel med landbruksvarer 12 Handel med landbruksvarer 12 Forbruk, produksjon og import Tabell 24 Utviklingstrend forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet 2001-2011 13 Vare Forbruksutvikling

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Prognose 2014 januar 14

Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE Vedlegg KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE - prosjektskisse 1 Innledning Nye forhandlinger på landbruksområdet

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Import fra utviklingsland

Import fra utviklingsland Rapport Import fra utviklingsland Gjennomgang av ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (GSP-ordningen) Rapport Import fra utviklingsland Gjennomgang av ordningen

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012 1 1. GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 2 2. HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 4 2.1 MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT RAMMER OG REGELVERK... 4 2.2 MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR...

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015

Jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNHOLD 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2015 - overordna forhold 2 1.2 Jordbrukets

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 01.08.11 Deres dato: Saksbehandler: Silje Gjerp Solstad Vår ref: 2010/29550 Deres ref: t: 22 86 08 24 f: 22 86 02

Detaljer

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør Norge handler mest med Vest-Europa Store deler av Norges utenrikshandel er rettet mot EU og søkerlandene: All gassen, mesteparten av råoljen og halvparten av fisken går til dette markedet. Vi henter dessuten

Detaljer

Melding til Stortinget om landbruk og mat. Norturas innspill til meldingsarbeidet :

Melding til Stortinget om landbruk og mat. Norturas innspill til meldingsarbeidet : Vedtatt i Norturas styremøte 2. Juni 2010 Melding til Stortinget om landbruk og mat Norturas innspill til meldingsarbeidet : Landbruks- og Matdepartementet arbeider med Melding til Stortinget om landbruk

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Utviklingslandenes markedsadgang til Norge

Utviklingslandenes markedsadgang til Norge Høringsnotater Utgitt av: Utenriksdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Departementenes servicesenter Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no

Detaljer

Tollvernet forvitrar. Landbrukets Utredningskontor. Norsk landbruksvarehandel i lys av EØS og tredjeland. Landbrukets Utredningskontor.

Tollvernet forvitrar. Landbrukets Utredningskontor. Norsk landbruksvarehandel i lys av EØS og tredjeland. Landbrukets Utredningskontor. Utgivelser 2011 Rapport 6 2011 CAP-reform og langtidsbudsjettet Landbrukets Utredningskontor Rapport 5 2011 Eierundersøkelse for TINE 2011 Rapport 4 2011 God drift viktigere enn antall sau? Rapport 3-2011

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 PROGRAM 09:00 Introduksjon ved Marit Jerven Mye av det meste. Norske landbruksmarkeder i 2015, Runa Himle Kyllingens vekst og fall, Julie Kilde Mjelva

Detaljer

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Rapport: Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger for sentrale norske

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Prognose 2011 jan 11

Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128

Detaljer

Utviklingslandenes markedsadgang til Norge

Utviklingslandenes markedsadgang til Norge Rapport Utgitt av: Utenriksdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197

Saksframlegg. UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197 Saksframlegg UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet ser at den inngåtte rammeavtale gir en situasjon med nye utfordringer i videre

Detaljer

DET LØNNER SEG Å HANDLE MED UTLANDET 2015

DET LØNNER SEG Å HANDLE MED UTLANDET 2015 DET LØNNER SEG Å HANDLE MED UTLANDET 2015 Innholdsfortegnelse 1 Hvorfor handel? 2 Vi er avhengige av internasjonal handel 3 Handel med landbruksvarer 4 EØS- avtalen 5 Fra GATT til WTO 6 Nærmere om WTO

Detaljer

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre Foredrag på Valle og Gjøvik tirsdag 13.. januar 2014 Per Harald Grue Disposisjon Norsk landbrukspolitikk i perspektiv Internasjonale

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

Prognose 2015 juni 15

Prognose 2015 juni 15 Prognose 2015 juni 15 Prognose 2015 juni 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 97 600 104-10 900 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 350 99-400 Gris

Detaljer

Rapport 2006-070. Norsk kjøttindustri etter 2008 er vi forberedt på ny WTO-avtale?

Rapport 2006-070. Norsk kjøttindustri etter 2008 er vi forberedt på ny WTO-avtale? Rapport 2006-070 Norsk kjøttindustri etter 2008 er vi forberedt på ny WTO-avtale? ECON-rapport nr. 2006-070, Prosjekt nr. 48760b ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-875-0 ROS/FWI/LJA/pil, RAR, 1. september 2006

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 09.03.2012 1 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter Hvorfor markedsordninger?

Detaljer

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr 119 om

Detaljer

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Norsk landbruks utfordringer- hvilke kompetansebehov innebærer disse? Innledning på seminar på NMBU tirsdag 24. november 2015 Per Harald Grue

Norsk landbruks utfordringer- hvilke kompetansebehov innebærer disse? Innledning på seminar på NMBU tirsdag 24. november 2015 Per Harald Grue Norsk landbruks utfordringer- hvilke kompetansebehov innebærer disse? Innledning på seminar på NMBU tirsdag 24. november 2015 Per Harald Grue Min konklusjon -Det er ingen krise i norsk landbruk og matindustri

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/1001.11.2012 Fastsettelse av endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Møte torsdag den 22. november 2012 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n. D a g s o r d e n (nr. 19):

Møte torsdag den 22. november 2012 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n. D a g s o r d e n (nr. 19): 2012 22. nov. Dagsorden 571 Møte torsdag den 22. november 2012 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 19): 1. Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Søreide til

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Hong Kong, Kina. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Hong Kong, Kina. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.10.2012 Deres dato: Saksbehandler: Svein Olav Grønlie Vår ref: 2010/00589 Deres ref: t: 22 86 04 27 f: 22 86 02

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 10.10.12 Deres dato: Saksbehandler: Leif-O. Pettersen Vår ref: 2011/46459 Deres ref: t: 22 86 07 90 f: 22 86 02 24

Detaljer

[698] Paper. WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA) Arne Melchior. No. 698 2006

[698] Paper. WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA) Arne Melchior. No. 698 2006 [698] Paper WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA) Arne Melchior No. 698 2006 Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright:

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Rapport: Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Veiledning Hvordan finne nedsatt tollsats/råvaretoll for en bearbeidet vare?

Veiledning Hvordan finne nedsatt tollsats/råvaretoll for en bearbeidet vare? Veiledning Hvordan finne nedsatt tollsats/råvaretoll for en bearbeidet vare? Før du starter trenger du følgende opplysninger: - Gjeldene rundskriv Tollsatser ved import av bearbeidede landbruksvarer med

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2013

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2013 1 1 INNLEDNING, OPPS UMMERINGER OG PRIS FASTS ETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENT ASJON OG VURDERINGER... 7 1.2.1 Volumbaserte markedsordninger vedtak

Detaljer

produsere mat i Norge?

produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i norge? 1 Hvorfor 15 minutter om mat og landbruk produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i norge? 3 Hvorfor ikke importere all maten? Vi er heldige som bor i Norge - verdens

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge

En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 15. januar 2006 En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge Rannveig Nygård Eriksen Veileder: Professor Hans Jarle Kind Siviløkonomutredning i fordypningsområdet

Detaljer

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel

Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel Utenriksdepartementet Postboks 8129 Dep, Oslo, 15 august 2014 0032 Oslo Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel Handelskampanjen takkar for høvet til å kome med innspel til Stortingsmeldinga

Detaljer