Markedsrapport juni 2013

Transkript

1 Markedsrapport juni 2013 Oslo, 3. juli 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Langsiktige statsrenter steg globalt i juni. Flere råvarepriser fortsatte å falle, og prisfallet var særlig stort for metaller. Internasjonale aksjemarkeder falt. Etter at Norges Bank antydet at sentralbankrenten kan bli satt ned, ble verdien av NOK kraftig svekket. Konjunkturer og råvarer På aggregert basis synes forventningene til den økonomiske veksten i verden å være omtrent uendret, med i overkant av 3% vekst i inneværende år. Imidlertid har det i løpet av juni skjedd noen mindre endringer i forventningene til veksten i de forskjellige landene. Amerikansk økonomi synes fortsatt å være i en god vekstfase, selv om indikatorene til dels spriker. En indeks som måler optimismen til amerikanske forbrukere (US consumer confidence) steg ved siste måling til det høyeste nivået siden januar Den amerikanske sentralbanksjefen, Ben Bernanke, har nylig også uttalt at den omfattende tilførselen av likviditet (QE= quantitative easing») må reduseres, og vil bli avsluttet om ikke alt for lenge. Årsaken er at arbeidsledigheten i USA går ned, og at likviditetstilførselen bør avsluttes før den amerikanske økonomien blir opphetet. Varselet om en reduksjon i den amerikanske sentralbankens tilførsel av likviditet har sammen med den relativt gode utviklingen i økonomien bidratt til at de lange amerikanske statsrentene steg videre i juni.

2 20 % 10 % 0 % 10 % 20 % 14 % 12 % 10 % 10 % 4 % 4 % 3 % Landbruksprodukter Prisendring i USD Juni Hittil i år 6 % 0 % 3 % 2 % 3 % 1 % 6 % 8 % 16 % 17 % 17 % 5 % 30 % 40 % 30 % Metaller & Energi Prisendring i USD Jui Hittil i år 20 % 10 % 0 % 6 % 5 % 2 % 10 % 20 % 30 % 11 % 5 % 3 % 7 % 9 % 11 % 11 % 7 % 8 % 8 % 14 % 15 % 20 % 12 % 13 % 27 % 40 % 36 % De lave og til dels negative forventningene til veksten i europeisk økonomi synes også å bunne ut. Underskuddene i europeiske statsfinanser går ned. Samtidig har EU landene i sum et overskudd i driftsbalansen mot andre land. Arbeidsledigheten er fortsatt høy i store deler av Europa, men synes ikke lenger å øke. Indeksen som viser stemningen og forventningene blant industribedriftene i eurosonen (PMI) har vært bedre enn forventet i 6 måneder på rad, og begynner nå å nærme seg den magiske 50 grensen hvor bedriftene igjen forventer framtidig vekst. Vi fikk ingen signaler om nye stimuleringstiltak fra ECB i juni. Den japanske økonomien fortsetter å vise oppgang, godt stimulert av pengepolitiske tiltak og en konkurransedyktig (lav) verdi av JPY. I motsetning til de forannevnte noe bedrede vekstutsiktene for flere industrialiserte land, har det i juni vært en økende bekymring for at veksten i noen land med fremvoksende økonomi vil bli mindre enn tidligere antatt. I særdeleshet har det skapt bekymring at den kinesiske veksten kan bli lavere. De lavere vekstforventningene skyldes bl.a. at den nye kinesiske regjeringen tar grep for å redusere gjeldsgraden i finansnæringen i landet, og derved strammer inn på likviditetstilførselen. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 2

3 Samtidig forsøker Kina å få til en dreining i etterspørselen i økonomien mot en større grad av privat konsum og lavere investeringer. Nedgangen i kinesisk vekst kommer imidlertid fra vekstnivåer som ikke sannsynlig kan opprettholdes i årevis fremover. Nye kinesiske vekstforventninger for 2013 er dog fortsatt over 7%. Kinesisk økonomisk vekst vil derfor opprettholdes som en svært viktig drivkraft for den globale etterspørselen etter varer og tjenester. Videre antas veksten i Brasil og Russland å være relativt moderat i tiden fremover, og endog lavere enn gjennomsnittet for global økonomisk vekst. Befolkningsrike land som Tyrkia og Egypt har nå også fått lavere vekstanslag, dels etter den siste tidens politiske uro og protester mot styresmaktene. Veksten i India antas å være på et globalt sett høyt nivå, selv om økonomien har betydelige «flaskehalsproblemer». Generelt fortsatte råvareprisene å falle i juni. Dels kan prisnedgangen begrunnes i forventet mindre etterspørsel pga. lavere vekst i kinesisk økonomi. Dessuten er det grunn til å anta at de historisk høye råvarepriser har bidratt til at produsentene av flere råvarer nå har økt produksjonskapasiteten. Rogers internasjonale råvareindeks falt med 2,3% (USD). Fra årsskiftet er denne råvareindeksen negativ med 7,2%(USD). På grunn av den svake utviklingen for NOK har det likevel vært en positiv utvikling i denne råvareindeksen i 1. halvår i år på +1,7% i NOK. I motsetning til den generelle råvareindeksen steg oljeprisene i juni. Brent oljen ble ved utgangen av halvåret omsatt til 102 USD, som var en oppgang på 2,1%. I løpet av måneden ble denne oljeprisen dog periodisk handlet under 100 USD. Fra årsskiftet har oljeprisen falt med 8,7% i USD. Regnet i NOK er oljeprisen ved halvårsskiftet omlag som ved årets start. Prisene på industrimetaller som kobber og aluminium svekket seg i juni. Siden årsskiftet har prisnedgangen for de to metallene vært i underkant av 15% i USD. Prisene på såkalte edle metaller som gull og sølv falt sterkt i juni. Gullprisen var ved halvårsskiftet 27% lavere enn ved årets start. Denne prisnedgangen kan også dels forklares med at langsiktige amerikanske statsrenter har steget og gir positiv realavkastning. Alternativkostnaden ved å eie gull er derved blitt høyere. Fortsatt er gullprisen høyere enn marginalkostnadene ved å utvikle nye gullfelt, og gullprisene kan derfor fortsette å falle ytterligere. Innenfor matvarer var prisutviklingen noe mer blandet, dels avhengig av forventningene til årets avlinger. De globalt svært skiftende vær og klimaforholdene, med tilhørende flom og tørkeproblemer, vil også i år påvirke tilbudssiden for jordbruksprodukter. Renter og valuta Den oppgangen i langsiktige statsrenter som begynte i mai, fortsatte videre i juni. Avkastningen på 10 års statspapirer i USA og Norge økte begge med omkring 0.35% poeng. Den 3. mai ble 10 års amerikanske statsrenter på det laveste handlet til 1.61%. Ved halvårsskiftet var tilsvarende rente 2.48%. I forhold til de beskjedene bevegelsene i amerikanske renter i de siste 2 årene er denne rentestigningen betydelig. Katalysatoren for renteoppgangen har vært at den amerikanske sentralbanksjefen har signalisert at de kvantitative lettelsene (QE) snart vil kunne bli redusert. Konkret er det sagt at nedtrappingen vil bli iverksatt når arbeidsledigheten når 7%, og at den amerikanske sentralbankrenten vil bli satt opp ved 6.5% arbeidsledighet. Den amerikanske arbeidsledigheten nådde en topp på rundt 10% i begynnelsen av Deretter har det vært en trend nedover med et fall i ledigheten på rundt 0.7% i året. I juni var tallet på amerikanske arbeidsledige 7.6%. Om trenden fortsetter, vil arbeidsledigheten nå 7% innen et år. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 3

4 % 10 års statsobligasjonsrenter 2,8 2,6 Norge USA Tyskland 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 des. 12 jan. 13 feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 % 2,8 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 2,50 Endringer rentekurven i juni US Tysk 2,00 Nor 1,50 US 28/6 US 31/5 1,00 0,50 0,00 0,06 0,38 0,29 0,36 0,25 0,28 0,22 0, ,35 Tysk 28/6 Tysk 31/5 Nor 28/6 Nor 31/5 Sentrale rentenivåer (pr ) Sentralbankrente 3 mnd. rente 10 års statsobl. USA 0,25 0,27 2,49 Euro 0,50 0,22 1,73 Norge 1,50 1,66 2,56 Det er grunn til å anta at nedgangstakten for arbeidsledigheten vil kunne bli noe slappere. I så fall vil QE ikke bli nedtrappet før til høsten neste år. Dette vil i så fall være senere enn markedskonsensus, som synes å være første kvartal neste år. En videre renteoppgang, for langsiktige amerikanske statsrenter, i den nærmeste tiden, er derfor kanskje mindre sannsynlig. Det er normalt grenser for hvor bratt rentekurven pleier å bli, og den korte enden i rentekurven holdes fortsatt nede av de lave sentralbankrentene. Vi ser av grafen på neste side at hele renteoppgangen for 10 års statsobligasjoner i USA er realrentedrevet. For de korte obligasjonene økte de implisitte realrentene betydelig mer enn de nominelle rentene. Amerikanske inflasjonsforventninger er altså uendret for en 10 års horisont, men blitt lavere for de kommende årene. Denne kombinasjonen av økte realrenter og lavere inflasjonsforventninger er naturlig når sentralbanken signaliserer en reduksjon i pengepolitiske stimulansetiltak. Realrentene har vært holdt kunstig lave av FED, nettopp med mål om å sette fart i økonomien. Mange har vært redd for at effekten av QE vil være økt inflasjon. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 4

5 Endringer i realrentekurven i juni 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 0,50 1,00 0,48 0,56 0, ,18 0,15 0,12 US Ger US 28/6 US 31/5 Tysk 28/6 Tysk 31/5 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Endringer i rentekurven i Italia & Spania i juni 0,49 0,42 0,39 0,32 0,36 0, It Chg Sp Chg It 28/6 It 31/5 Sp 28/6 Sp 31/5 Statsrentene i Italia og Spania steg igjen i juni, men kun litt mer enn de tyske. Rentene er fortsatt lave i forhold til tidligere krisenivåer, og er på nivåer som synes håndterbare. Sentrale valutaer mot NOK Pr % endring i juni % endring YTD USD 6,09 3,6 % 9,6 % EURO 7,92 3,9 % 8,0 % SEK 0,91 2,3 % 6,1 % GBP 9,25 3,6 % 2,4 % JPY 6,13 5,2 % 4,4 % CHF 6,44 5,0 % 6,0 % Det mest påfallende med valutamarkedet i juni var at valutaer i land med en høy andel av økonomien rettet mot eksport av råvarer hadde en svak utvikling. Den australske dollaren var aller svakest. Australsk økonomi har i 10 år vært en råvaredrevet fest, basert i stor grad på etterspørselen etter jernmalm og kull til Kina. Investeringstakten i den australske gruvesektoren har vært veldig høy de siste årene. Når råvareprisene nå faller, blir den australske økonomien og valutaen svært utsatt. Styrkelsen av den Sør Afrikanske valutaen kan vi ikke finne annen forklaring på enn at valutaen har falt mye tidligere i år. Gullprisen var kraftig ned i juni, hvilket normalt skulle ha ført til en svakere verdi for Rand. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 5

6 Hittil i år Juni Syd Afrikanske Rand Japanske Yen Australske Dollar Brasilianske Real Syd Koreanske Won New Zealandske Dollar Britiske Pund Canadiske Dollar Singapore Dollar Sveitsiske Franc Svenske Kroner Taiwanske Dollar Euro Danske Kroner Mexikanske Peso US Dollar Valutakurser Endring mot NOK 6,5 % 4,4 % 3,7 % 1,5 % 0,4 % 1,1 % 2,1 % 2,5 2,3 % 0,4 % 2,4 % 3,6 % 3,6 % 1,9 % 5,5 % 3,2 % 6,1 % 2,3 % 6,2 % 3,5 % 8,0 % 3,9 % 8,0 % 3,8 % 1,5 % 5,2 % 5,2 % 6,0 % 5,0 % 3,6 % 8,8 % 9,6 % 15 % 10 % 5 % 0 % 5 % 10 % 15 % Råvarevalutaen norske kroner utviklet seg meget svakt i juni, til tross for en oppgang i oljeprisen. I særdeleshet var valutasvekkelsen stor etter fremleggelsen av Norges Banks pressemelding den 20. juni, dagen etter møtet i hovedstyret til den norske sentralbanken. Protestaksjonene synes i utgangspunktet å ha utspring i forskjellige hendelser internt i de enkelte land. I realiteten har kanskje protestaksjonene en felles kjerne av politiske problemer. Etter de siste årenes økonomiske vekst og politiske utvikling er de indre politiske spenningene blitt stadig større. Den politiske eliten har ved sin aktive politikk kommet på kollisjonskurs med store deler av befolkningen. Ikke minst har den voksende middelklassen følt at den blir stadig mer politisk neglisjert og undertrykt. I Tyrkia og Egypt er ytringsfriheten begrenset, og politikken er i ferd med å bli stadig mer religiøst (muslimsk) påvirket. Demokratiet synes skjørt. Den egyptiske presidenten, Morsi, har ved hjelp av Det muslimske brorskap klart å føre det egyptiske rettsvesenet mot en betydelig sterkere religiøs tilnærming bare i løpet av et års regjeringsmakt. I tillegg til det religiøse elementet i egyptisk politikk er landets økonomi blitt svakere. Dette er dels en følge av lavere inntekter fra turister. I Egypt har arbeidsløsheten økt, valutaen svekket seg, og det er mangel på bensin og strømforsyningen bryter hyppig sammen. I Brasil er de økonomiske ulikhetene i befolkningen svært store, og landet har til dels omfattende korrupsjon. Brasils store prosjekter som VM i fotball i 2014 og sommer OL i 2016 blir sett på som unødvendig sløsing av fellesskapets midler. Protestaksjonene i Sao Paulo, med mennesker i gatene, var i første omgang rettet mot en økning i bussbilletter og krav om bedre utdanning. Det er grunn til å tro at de tre store folkelige protestaksjonene i Brasil, Tyrkia og Egypt i juni vil kunne føre til endringer i den økonomiske og politiske utviklingen. Geopolitiske forhold I juni var det omfattende protestaksjoner mot styresmaktenes politikk i tre av verdens store og befolkningsrike land; Brasil (201 mill.), Egypt (85 mill.) og Tyrkia (81 mill.). Alle landene er antatt å skulle ha demokratiske styreformer. Protestene er blitt forsøkt bagatellisert av de folkevalgte, og er til dels blitt slått ned med voldelig maktbruk. Mobiliseringen av folkelige protester har i alle landene kunnet skje som følge av utstrakt bruk av internett og mobilnettverk. Et åpent internett fremstår som en trussel for alle politiske ledere som ikke har basert sin makt på en fullverdig demokratisk plattform. Dette er årsaken til at bl.a. kinesiske og russiske myndigheter stadig forsøker å begrense internettbruken, og får samtidig kritikk for dette av vestlige politikere. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 6

7 Det er derfor grunn til å tro at de kinesiske og russiske lederne har moret seg over lekkasjene om den amerikanske sikkerhetstjenestens omfattende avlytting og kontroll av internasjonale og amerikanske informasjonssystemer. Den ansvarlige for lekkasjene, Edward Snowden, har befunnet seg i Hong Kong og på flyplassen i Moskva etter avsløringene. USA har tiltalt Snowden for spionasje, og det er fortsatt åpent hvor han vil kunne få politisk asyl. Lekkasjene synes å ha tatt den spesielle etterretningsenheten NSA (National Security Agency) med buksene nede. I den grad det elektroniske etterretningsarbeidet og avlyttingen har skjedd mot amerikanske borgere vil dette kunne ha vært i strid med amerikanske rettsregler. Den svært omfattende og avanserte elektroniske avlyttingen gjør at George Orwells bok «1984» kanskje vil bli amerikanernes sommerlektyre i år. At det samtidig er blitt avslørt at USA har avlyttet EUs kontorer har også medført at den planlagte handelsavtalen mellom USA og EU nå risikerer å bli lagt på is I juni ble det første møtet mellom president Obama og Kinas president Xi Jinping avholdt i California. Det ble ikke annonsert noen spesielle avtaler som følge av møtet, men det er kjent at problemet med Nord Korea ble diskutert. Det er grunn til å tro at Kim Jong Il blir stadig mer ensom. Dessuten ble det i juni avholdt et såkalt G 8 møte i Nord Irland med et stort sikkerhetsopplegg. Den blodige borgerkrigen i Syria, med antatt nærmere drepte, sto visstnok på agendaen. Syria er et vepsebol som ingen land antagelig ønsker å overta ansvaret for. I både Irak og Afghanistan fortsetter det å skje terrorhandlinger, til tross for de betydelige vestlige militære intervensjonene i det siste tiåret. Samtidig som Taliban for tiden angriper CIA s kontor i Kabul, pågår det samtaler med sikte på å bringe Taliban på nytt inn i styringen av Afghanistan. Det er naturlig å spørre seg om det var denne løsningen som vestens politikere ofret soldaters liv og skattebetalernes penger for? Allerede i første valgrunde i presidentvalget i Iran ble Hassan Rohani valgt til ny president i landet. Han oppfattes i utgangspunktet som noe mer politisk moderat enn de andre kandidatene. Rohani har tidligere vært sjefsforhandler i de internasjonale diskusjonene om «atomenergi». Den nye presidenten er forhåndsgodkjent (og styrt) av det fanatiske muslimske presteskapet, og det bør ikke være for store forhåpninger til at en ny president medfører store endringer i Irans innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Således vil nok den persiske befolkningens forventninger om mer frihet og bedret økonomi antagelig bare være drømmer i flere år fremover. En skal dessuten merke seg at befolkningsrike Iran (80 mill.) fortsatt har store politiske ambisjoner i forhold til både Syria og nabolandet Irak. Irans atomvåpenprogram blir antagelig ikke avsluttet før atomvåpen er produsert eller ødelagt av fremmede makter. Alternativt kan Irans befolkning gjør opprør mot regimets politikk. En slik revolusjon vil antagelig bli blodig og synes for tiden lite sannsynlig. Men CIA var heller ikke i stand til å forutse kuppet mot sjahen av Persia i 1979 som bragte geistlige ledere til makten, så politiske spådommer er usikre. Internasjonale aksjemarkeder Målt i USD var de globale aksjemarkedene lavere i juni. Det japanske aksjemarkedet var det eneste aksjemarkedet med positiv avkastning. Spesielt falt aksjemarkedene i Kina og Brasil mye. Som følge av den kraftige kronesvekkelsen var det likevel noen markeder med positiv utvikling målt i NOK. Morgan Stanleys Verdens Indeks falt 2,4% i USD (+1,1% i NOK) i juni. Regnet fra årets start har verdensindeksen steget akseptable 8,8% i USD (+19,2 i NOK). Globalt var det i hovedsak telekom og strømforsyningsbedrifter som var sektorer med positiv aksjeavkastning i juni (i USD). Sentiment indikatorene er negative og signaliserer et «risk off» landskap globalt sett. Svingningstakten (volatiliteten) i aksjekursene økte i juni. Aksjeomsetningen steg, men er fortsatt på lave nivåer historisk sett. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 7

8 Prosentvis endring i aksjemarkedene hittil i år (regnet i NOK) des. 31. jan. 28. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. 30. jun. Morgan Stanley Verdensindeks Morgan Stanley Emerging Markets OSEFX Norge Prosentvis endring i aksjemarkedene hittil i år (regnet i NOK) des. 31. jan. 28. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. 30. jun. BE500 Europa NKY Japan S&P 500 USA Internasjonalt har aksjeinvestorene vist en tendens til sektorrotasjon fra risikable til mer defensive og inntjeningsstabile sektorer. I modne økonomier leverte store selskaper dårligst verdiutvikling, mens små selskaper viste svakest verdiutvikling i fremvoksende økonomier. De fremvoksende økonomiene falt på lavere vekstforventninger samt økt makroøkonomisk risiko. Lavere råvarepriser reflekteres ikke bare i lavere inflasjonsforventninger, men også i lavere etterspørsel fra fremvoksende økonomier. Dette gjenspeiler seg også i aksjekursene der Morgan Stanleys Emerging Market Indeks viser en nedgang på 6,3% i juni ( 3,0% i NOK). For året er avkastningen negativ med 9,5% i USD ( 0,9% i NOK). Kinesiske aksjer falt kraftig på vekstbekymringer. Kinesiske aksjer ble handlet lavere etter at myndighetenes politikk for å redusere gjeldsgraden i banksektoren er blitt mer synbar. Hang Seng Indeksen var i juni ned 12,2% i lokal valuta ( 8,9% i NOK). For året er avkastningen negativ 18,6% i lokal valuta ( 10,8% i NOK). Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 8

9 I Brasil har aksjemarkedet falt kraftig i år. Den brasilianske indeksen IBOVESPA var i juni ned 11,3% ( 11,6% i NOK), og for året har fallet vært hele 22,1% ( 21,3% i NOK). Industriproduksjonen i Brasil har skuffet siden Også det russiske aksjemarkedet har vært dårlig og viser en nedgang på 4,2% i juni ( 0,8% i NOK) og 16,5% i første halvår 2013 ( 8,5% i NOK). Det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500 indeks) holdt seg relativt godt med en nedgang på 1,3% i USD ( +2,2% i NOK) i juni. Oppgangen for året er respektable 13,8 i USD (+24,7% i NOK). Den amerikanske økonomien viser sine dynamiske egenskaper med god omstillingsevne. Boligmarkedet har igjen begynt å skyte fart og makroindikatorene er oppmuntrende. Det europeiske aksjemarkedet utviklet seg svakere enn det amerikanske i juni, og befester dermed trenden så langt i De 500 høyest kapitaliserte selskapene i Europa (Bloomberg European 500 Index) viste en negativ avkastning på 5% i euro ( 1,3% i NOK). I 2013 har oppgangen for disse selskapene vært 4,9% i euro (13,3% i NOK). Det var de sydligste landene (Spania og Italia) som viste dårligst utvikling, mens Tyskland viste en relativt bedre utvikling. MSCI Emerging Markets Oslo Børs Fondsindeks Avkastning aksjeindekser Lokal valuta I NOK Juni YTD Juni YTD MSCI World 2,4 % 8,8 % 1,1 % 19,2% S&P 500 Index 1,3 % 13,8 % 2,2 % 24,7 % Bloomberg European 500 5,0 % 4,9 % 1,3 % 13,3 % Nikkei 225 0,6 % 32,8 % 4,6 % 25,5 % 6,3 % 9,5 % 3,0 % 0,9 % 4,5 % 6,3 % 4,5 % 6,3 % Inntjeningsestimatene for selskapene fortsetter å falle, dog har estimatene for selskaper i USA stabilisert seg. Verdsettelsen av aksjer har nå kommet ned fra tidligere relativt høye nivåer i de modne markedene. Til tross for stigende obligasjonsrenter er aksjeinvesteringer fortsatt relativt sett mer attraktivt enn investeringer i statsobligasjoner. Med den store nedgangen i aksjekurser i selskaper i fremvoksende økonomier synes også slike investeringer å ha blitt relativt sett mer gunstige, men er fortsatt risikable. Norsk økonomi I den første pengepolitiske rapporten til Norges Bank fra mars i år var analysen at den norske sentralbankrenten (styringsrenten) skulle være omlag 1,5% frem til våren 2014 for deretter å stige gradvis mot mer normale (høyere) nivåer. Norges Bank fremla i juni sin andre pengepolitiske rapport for For de fleste var konklusjonene i den nye rapporten relativt overraskende, ettersom det kom nye toner fra Norges Bank. Sentralbankens analyse er nå at den norske styringsrenten skal holdes lav lenger enn tidligere antatt, og at det er utsikter til at styringsrenten blir liggende på dagens nivå eller endog lavere i det nærmeste året. På sitt møte den 19. juni vedtok derfor Norges Banks hovedstyre, som ventet, å holde sentralbankrenten uendret på 1,5%. Sentralbanksjef Olsens hentydninger om at det er sannsynlig at sentralbankrenten vil kunne bli satt ned ved neste rentemøte kom imidlertid som en stor overraskelse på aktørene i valutamarkedet. Følgelig ble verdien av NOK svekket mot andre valutaer den 20. juni, og denne kronesvekkelsen ble ikke reversert i løpet av måneden. Grunnlaget for Norges Banks vurderinger om rentesettingen ligger i følgende utsagn i tilknytning til den pengepolitiske rapporten: «Styringsrenten er lav fordi inflasjonen er lav, og fordi rentene ute er svært lave. Samtidig er det stor forskjell mellom styringsrenten og de rentene publikum står overfor. Hovedstyret merket seg at analysene nå tilsier en styringsrente som blir liggende lavere enn prognosen fra mars gjennom hele fremskrivningsperioden, og at det tar lengre tid før inflasjonene kommer opp mot inflasjonsmålet». Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 9

10 I henhold til argumentasjonen i den pengepolitiske rapporten synes vi derimot at det er vanskelig å trekke noen skråsikker konklusjon om at sentralbankrenten bør settes lavere ved neste rentemøte i september. Norges Banks argumentasjonsrekke for rentefastsettelsen er dels basert på noen relativt små endringer i enkelte målte økonomiske parametre for den økonomiske aktiviteten i Norge, med tillegg av sentralbanksynsing om forventningsestimatene. Norges Banks argumentasjonsrekke har følgende variabler som skal tilsi endringer i styringsrenten: Forhold som skal tilsi høyere styringsrente: 1. Kronen har svekket seg siden årsskiftet. En svakere krone bidrar isolert sett til høyere prisvekst og høyere aktivitet i økonomien. 2. Veksten i konsumprisene har vært høyere enn ventet. 3. Påslagene i pengemarkedet har falt. Forhold som skal tilsi lavere styringsrente: 4. Noe svekkelse i utenlandsk vekst. 5. Kapasitetsutnyttingen i økonomien vurderes å være litt lavere enn ventet. 6. Antagelse om lavere norsk lønnsvekst enn tidligere anslått. 7. Antar at bankenes utlånsmarginer er høyere enn tidligere anslått. Det har samtidig i en årrekke vært en betydelig underinvestering i offentlige infrastrukturprosjekter. En rentenedsettelse vil være et unødvendig pengepolitisk stimulansetiltak for norsk økonomi. Den største trusselen for norsk økonomi et betydelig fall i olje og gassprisene. I så fall vil det kanskje tvert i mot bli et visst behov for å understøtte kronens verdi ved å sette opp rentene? Samme dag som fremleggelsen av referatet fra Norges Bank hovedstyremøte fulgte statsminister Stoltenberg beleilig opp med en pressekonferanse hvor hovedbudskapet var at «trekk ved norsk økonomi gir grunn til uro». Vi tolker statsministerens bekymringer som et innlegg i valgkampen, hvor budskapet skal være at hans regjering står for ansvarlig økonomisk styring. Ut fra nylig publiserte økonomiske data for juni kan det se ut som om veksten i norske boligpriser har stoppet opp. I forhold til samme måned i fjor har boligprisene likevel økt med 5,7%. Prisoppgangen for boliger er blitt oppfattet som en trussel mot stabiliteten i økonomien. For å bygge opp robustheten i bankvesenet mener Norges Bank nå at norske banker bør bygge opp en motsyklisk kapitalbuffer i tillegg til de nye økte egenkapitalkravene som skal oppfylles. Økninger/ innstramminger i bankenes kapitaldekning vil i realiteten være en pengepolitisk tilstramning for aktiviteten i norsk økonomi, og vil ha en motsatt effekt av en mulig nedsettelse av sentralbankrenten. Basert på dagens forhold i norsk økonomi tilsier ikke denne vage argumentasjonsrekken noen konklusjon om en lavere norsk sentralbankrente. I tillegg bør en ha sterkt i mente at verdien av NOK nå har svekket seg ytterligere mot USD og valutaene til våre viktigste konkurrentland i Europa. Den økonomiske aktiviteten og lønnsveksten i Norge er i internasjonal sammenheng svært høy. Norsk økonomi og verdiskapning har aldri vært større. Oljeinvesteringene er på rekordhøye nivåer, og det er kapasitetsproblemer innen deler av olje og oljeservicenæringen. Det er et stort overskudd i det norske statsregnskapet og «Oljefondet» fortsetter å vokse og gir politikerne stor handlefrihet. Det norske aksjemarkedet I mai måned var verdiene i det norske aksjemarkedet høyest notert hittil i år. Kursutviklingen for norske aksjer i juni måned var derimot skuffende svak. Mellom månedsskiftene falt den norske hovedindeksen med 4,7% og fondsindeksen med 4,5%. Regnet i felles valuta var verdiutviklingen for de generelle indeksene på Oslo Børs i juni av de svakeste i verden. For 1.halvår er oppgangen 5,6% for hovedindeksen og 6,3% for fondsindeksen. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 10

11 Selskap Verdiutvikling Fondsindeksen Aksjer med indeksvekt > 1% OSEFX % vis Indeks vekt Verdiutvikling i % i juni Verdiutvikling i % hittil i år Pr. 30. juni Telenor 9,2 2,7 12,4 Statoil 8,8 6,3 5,2 DNB 8,7 7,9 27,7 Yara International 7,9 8,0 7,1 Seadrill 4,8 4,3 23,3 Orkla 4,7 0,2 7,8 Norsk Hydro 4,0 9,3 10,6 Subsea 7 3,9 18,1 19,4 Schibsted 3,8 5,8 13,0 TGS Nopec Geophysical Gjensidige Forsikring 3,2 11,0 1,3 3,2 0,4 20,8 Marine Harvest 3,1 0,7 22,2 Royal Caribbean Cruises Petroleum Geo Services 2,9 1,4 11,1 2,9 15,7 20,9 Aker Solutions 2,4 5,1 24,0 Prosafe 2,3 3,5 16,3 Storebrand 1,9 5,1 9,2 Algeta 1,6 0,8 49,4 Fred Olsen Energy Norwegian Air Shuttle DNO International 1,4 3,2 7,2 1,3 10,5 84,4 1,2 5,3 19,2 Tomra Systems 1,2 1,9 4,8 Det Norske Oljeselskap Kongsberg Gruppen 1,2 10,1 1,0 1,1 2,8 8,6 Cermaq 1,1 2,8 27,7 Opera Software 1,0 6,9 49,5 Siden årsskiftet er det i hovedsak bare noen indekser for aksjer i land med fremvoksende økonomi som har hatt en svakere utvikling enn det norske aksjemarkedet. Nedgangen for norske aksjeverdier synes dels å være påvirket av svakere råvarepriser, herunder kan nevnes store kursnedganger for Yara og Norsk Hydro. En skal imidlertid merke seg at oljeprisen steg i juni måned. Likevel falt kursen på Statoil mer enn 6% i juni. Videre var det betydelige fall i kursene for noen store oljeserviceselskaper. Herunder kan nevnes Subsea7 som kom med en «profit warning» og seismikkselskapene TGS og PGS. Videre var det en betydelig kursnedgang for DNB i juni, men siden årsskiftet har kursoppgangen likevel vært stor for Norges største bank. Ved årets start la vi til grunn som vårt hovedsyn for det norske aksjemarkedets utvikling i 2013 at endringen for fondsindeksen ville være i intervallet +10% til +20%. I så måte er verdiutviklingen på Oslo Børs ved halvårsskiftet i den lave enden av våre opprinnelige forventninger. I forhold til aksjeanalytikernes forventninger til inntjeningen i norske selskaper i 2013 har det skjedd betydelige nedjusteringer for flere selskaper. I henhold til investeringsbanken SEBs siste anslag er de norske inntjeningsestimatene nedjustert med over 10%. Med slike lavere inntjeningsforventninger kan det bli vanskelig å nå vårt øvre del av kursstigningsintervallet uten at investorene reduserer avkastningskravet dvs. at Pris/inntjeningsmultiplene kommer til å øke. Utbytteavkastningen av norske aksjer gjør at norske aksjer fortsatt fremstår som et godt alternativ, til tross for stigningen i norske statsobligasjonsrenter. Vurdert ut i fra pris/bok multipler fremstår dessuten norske aksjer som vesentlig mer attraktive nå enn ved forrige månedsskifte. Med den store svekkelsen av verdien av NOK i de siste månedene bør flere norske eksportbedrifter nå være mer konkurransedyktige og attraktive investeringsobjekter enn ved årets start. Det er grunn til å tro at selskapsanalytikerne ikke fullt ut har lagt inn i sine modeller en økt inntjening som følge av den norske valutasvekkelsen. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 11

12 En mulig tolkning av det svake norske aksjemarkedet kan også være at investorene ikke tror at svekkelsen av den norske kronen vil være særlig langvarig. Etter en helhetsvurdering velger vi fortsatt å opprettholde vår antagelse om at det norske aksjemarkedet ved årsskiftet vil være 10% til 20% høyere enn ved årets start. Den kurssvekkelsen som vi har sett i juni var i så fall bare en (naturlig) kortvarig markedskorreksjon i et stigende aksjemarked. I så fall vil dagens aksjekurser være gode kjøpsnivåer som vil kunne gi investorene en god avkastning. Den svært volatile kursutviklingen for enkeltselskaper på Oslo Børs hittil i år understreker nytten av å sette samme en diversifisert portefølje. I så måte bør aksjefondsinvesteringer være det prefererte valg for de fleste investorer. Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Avkastning juni 2013 Årsavkastning 2013 Fondsfinans Spar 5,0% 4,0% Fondsfinans Aktiv 4,0% 2,4% Fondsfinans Farmasi 2,1% 23,1% Fondsfinans Alt. Energi 1,4% 13,9% OSEFX 4,5% 6,3% MSWI (i NOK) 1,1% 19,2% Årsavkastning % 15% 12% 4% 21% 9% Årsavkastning % 14% 4% 32% 19% 3% Årsavkastning % 17% 9% 14% 22% 14% Årsavkastning % 55% 19% 2% 70% 9% Årsavkastning % 42% 8% 51% 57% 23% Avkastning siste 5 år 25% 12% 96% 64% 2% 42% Gjsn. årlig avkastning siste 5 år * 5% 2% 14% 19% 0% 7% Avkastning siste 10 år 391% 294% 123% 243% 81% Gjsn. årlig avkastning siste 10 år * 17% 15% 8% 13% 6% Avkastning siden oppstart 474% 210% 57% 67% Standardavvik siste år 9% 7% 9% 8% 9% 7% Standardavvik siste 5 år 27% 22% 11% 26% 29% 21% Standardavvik siste 10 år 24% 21% 13% 25% 16% Fondets størrelse (mill.kr.) Netto andelsverdi pr , , , ,8369 * Geometrisk beregnet Redaktør og ansvarlig for innholdet i våre markedsrapporter er Odd Hellem Investeringsdirektør Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 12

13 Fondsfinans Spar Juni 2013 I juni måned var verdiutviklingen i det norske aksjemarkedet svak, til tross for en stigning i oljeprisene. løpet av måneden falt hovedindeksen relativt kraftig med 4,7% og fondsindeksen med 4,5%. Etter første halvår er oppgangen for de to norske indeksene hhv. 5,6% og 6,3%. Fondsfinans Spar hadde også en svak verdiutvikling i juni, og fondet falt med 5% i verdi. Hittil i år er verdioppgangen for fondet 4%. Dette anser vi som tilfredsstillende. Verdiutviklingen for porteføljen i første halvår har likevel vært noe lavere enn våre forventninger ved inngangen til året. Av fondsindeksens 54 verdipapirer hadde om lag 60% en verdinedgang i juni. Sterkest negativ indekspåvirkning i juni hadde de store og indekstunge selskapene: Subsea7 ( 18%%), DNB ( 10%), Yara ( 8%), Statoil ( 6%), TGS ( 17%), PGS ( 18%), Norsk Hydro ( 9%) og Telenor ( 6%). Av selskaper med positiv indekspåvirkning kom det vesentligste bidraget fra en kursoppgang for Schibsted (+5%), Seadrill (+2%) og Storebrand (+9%). Kursutviklingen for norske aksjer i juni var særlig svak for olje og oljeserviceselskaper, råvareprodusenter og banker. Prosentvis sterkest nedgang hadde Subsea7 som kom med en «profit warning», og seismikkselskapene PGS ( 18%), TGS ( 17%) og Polarcus ( 16%). Mer enn 2/3 deler av fondets aksjeinvesteringer hadde en negativ verdiutvikling i juni. Særlig var kursutviklingen svak for noen av olje og oljeservicebedriftene; Subsea7 ( 18%), Noreco ( 16%), Kværner ( 12%), Detnor ( 10%), Aker ( 8%), råvarebedriftene; Norsk Hydro ( 9%), Yara ( 8%) og finansinvesteringene; Norwegian Property ( 9%),Sparebanken Midt Norge ( 9%), SRBank ( 9%), DNB ( 8%). Fondet var ikke investert i noen av de tre nevnte seismikkselskapene som hadde et stort verdifall i juni. Av investeringer med positivt bidrag til porteføljen kan nevnes Schibsted (+6%), Storebrand (+5%), Atea (+4%) og WWASA (+3%). For avkastningen i 1. halvår har følgende investeringer gitt størst positivt bidrag til fondet: DNB, Sparebanken Midt Norge, SRBank, (danske) AlmBrand, Borregaard, REC, Storebrand, Sparebanken Vest, Schibsted, Cermaq (solgt) og Marine Harvest (solgt). Størst negativt resultat har kommet fra følgende investeringer: Northland Res (solgt), Kværner, Subsea7, Yara, Aker, Songa, og Norsk Hydro. Investeringen i Statoil ble økt kraftig i løpet av juni. Denne økte investeringen ble i hovedsak finansiert ved en reduksjon av investeringene i DNB, WWASA, Noreco, Orkla, Atea, REC, Storebrand og Sparebanken Midt Norge. Gjennom måneden er derved fondets betydelige investering mot den norske finanssektoren noe redusert til fordel for en økt investeringsgrad i olje/energisektoren. Egenkapitalinvesteringene var ved kvartalets utgang fordelt på 33 selskaper, hvorav 31 er notert på Oslo Børs og 2 på utenlandske børser (3% av fondet). Ved halvårsskiftet var fondet nesten fullt investert i egenkapitalinstrumenter. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Yara 8,4% DNB 6,9% Statoil 5,8% Storebrand 5,6% Norsk Hydro 4,5% Schibsted 4,1% Orkla 4,1% Aker 4,0% Subsea 7 3,9% SpareBank 1 SMN 3,9% (Til sammen 51,3% av porteføljen) Andelsverdi: 5 729,1679 Materialer & Industri 29,6 % Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 13,1 % IT/Telecom 2,7 % Bankinnskudd 0,4 % Finans 27,1 % Energi 27,3 % Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 13

14 Fondsfinans Aktiv Juni 2013 I juni måned var verdiutviklingen i det norske aksjemarkedet svak, til tross for en stigning i oljeprisene. løpet av måneden falt hovedindeksen relativt kraftig med 4,7% og fondsindeksen med 4,5%. Etter første halvår er oppgangen for de to norske indeksene hhv. 5,6% og 6,3%. Fondsfinans Aktiv hadde en svak verdiutvikling i juni, og fondet falt med 4% i verdi. Hittil i år er verdioppgangen for fondet 2,4%. Fondsfinans Aktiv er et kombinasjonsfond. Vi oppfatter at verdiutviklingen for porteføljen i første halvår har vært lavere enn våre forventninger ved inngangen til året. Av fondsindeksens 54 verdipapirer hadde om lag 60% en verdinedgang i juni. Sterkest negativ indekspåvirkning i juni hadde de store og indekstunge selskapene: Subsea7 ( 18%%), DNB ( 10%), Yara ( 8%), Statoil ( 6%), TGS ( 17%), PGS ( 18%), Norsk Hydro ( 9%) og Telenor ( 6%). Av selskaper med positiv indekspåvirkning kom det vesentligste bidraget fra en kursoppgang for Schibsted (+5%), Seadrill (+2%) og Storebrand (+9%). Kursutviklingen for norske aksjer i juni var særlig svak for olje og oljeserviceselskaper, råvareprodusenter og banker. Prosentvis sterkest nedgang hadde Subsea7 som kom med en «profit warning», og seismikkselskapene PGS ( 18%), TGS ( 17%) og Polarcus ( 16%). Mer enn 2/3 deler av fondets aksjeinvesteringer hadde en negativ verdiutvikling i juni. Særlig var kursutviklingen svak for noen av olje og oljeservicebedriftene; Subsea7 ( 18%), Noreco ( 16%), Kværner ( 12%), Detnor ( 10%), Aker ( 8%), råvarebedriftene; Norsk Hydro ( 9%), Yara ( 8%) og finansinvesteringene; Norwegian Property ( 9%),Sparebanken Midt Norge ( 9%), SRBank ( 9%), DNB ( 8%). Fondet var ikke investert i noen av de tre nevnte seismikkselskapene som hadde et stort verdifall i juni. Av investeringer med positivt bidrag til porteføljen kan nevnes Schibsted (+6%), Storebrand (+5%), Atea (+4%) og WWASA (+3%). For avkastningen i 1. halvår har følgende investeringer gitt størst positivt bidrag til fondet: DNB, REC, SRBank, Sparebanken Midt Norge, Sparebanken Vest, Borregaard, Storebrand, Marine Harvest (solgt), Cermaq (solgt) og Schibsted. Størst negativt resultat har kommet fra følgende investeringer: Northland Res (solgt), Kværner, Subsea7, Songa, Aker, Norsk Hydro og Yara. Investeringene i Statoil, Aker og Yara ble økt i løpet av juni. De økte investeringene ble i hovedsak finansiert ved en reduksjon i investeringene i DNB, REC, Orkla, WWASA, Atea og Noreco. Gjennom måneden er fondets egenkapitalinvestering mot den norske finanssektoren noe redusert til fordel for en økt investeringsgrad i olje/energisektoren. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 32 selskaper som alle er notert på Oslo Børs. Ved utgangen av måneden var 81% av fondet investert i aksjer og egenkapitalbevis. Likviditetspostene er i form av bankinnskudd og norske bankobligasjoner med renteløpetid under et år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: DNB 5,0% Yara 4,9% Statoil 4,8% Storebrand 4,3% Norsk Hydro 3,7% SpareBank 1 SMN 3,5% Siem Offshore 3,4% Subsea 7 3,4% Aker 3,2% Orkla 3,2% (Til sammen 39,5% av porteføljen) Andelsverdi: ,354 Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 13,7 % IT/Telecom 2,9 % Fordeling på undergrupper: Materialer & Industri 22,3 % Finans 20,3 % Sertifikater og obligasjoner 9,0 % Bankinnskudd 9,9 % Energi 21,9 % Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 14

15 Fondsfinans Farmasi Bioteknologi Juni 2013 Etter en svært sterk stigning i den internasjonale helseaksjeindeksen (MSCI World Health Care Index) i årets fem første måneder ble juni en måned med en indeksnedgang på 1,3% i USD, men det tilsvarte en oppgang på 2,3% i NOK. I 1. halvår har denne indeksen for høyt kapitaliserte internasjonale helse og farmasiaksjer steget med 17,8% i USD tilsvarende 29,1% i NOK. Fondsfinans Farmasi Bioteknologi hadde i juni en god verdiutvikling, på linje med den internasjonale helseindeksen. Fondet steg med +2,1%. Ved utgangen av 1.halvår var verdistigningen for fondet 23,1 %. Dette anser vi som meget tilfredsstillende, og avkastningen har vært høyere enn vi forventet ved årets start. Verdsettelsen av fondet ved utgangen av juni er den høyeste månedsverdsettelsen siden fondet ble etablert i juni Regnet i USD var det en svak nedgang i kursene for de internasjonale helseaksjene. Nedgangen var imidlertid mindre enn nedgangen for den generelle verdensindeksen. Amerikanske helseaksjer utviklet seg igjen noe bedre enn øvrige internasjonale helseaksjene. Indeksen for de amerikanske helseaksjene (50 selskaper) som inngår i S&P indeksen (500 selskaper) hadde også en bedre utvikling enn S &P indeksen. Flere av selskapene i helsesektoren har i 1.halvår vært delaktige i aktiviteter med oppkjøp og fusjoner. Dette har bidratt til å drive opp selskapsverdiene. Aksjer i helsesektoren har i de siste årene blitt betraktet som et godt alternativ til renteplasseringer på grunn av selskapenes relativt gode og stabile inntjening. Med en stigning i de langsiktige amerikanske statsobligasjonsrentene blir denne attraksjonen noe mindre. Investeringer i selskaper i helsesektoren vil likevel fortsatt kunne være interessant på grunn av sektorens gode posisjonering mot megatrenden at befolkningen i verden blir stadig rikere og lever lenger. I de siste årene har store befolkningsgrupper i land med fremvoksende økonomi nådd en levestandard hvor helsetjenester i større grad blir oppnåelig. Det synes likevel ikke sannsynlig at verdistigningen for helseaksjer i 2. halvår vil være like sterk hittil i år. I fondets portefølje har omlag 75% av aksjene steget i verdi i juni. Fondets portefølje ble positivt påvirket av kronesvekkelsen i juni, ettersom fondet er utsatt for valutaeksponeringen ved investeringene. Av investeringene steg 4 selskaper mer enn 10%, og kun et selskap falt mer enn 10%. Vi har i løpet av juni solgt oss helt ut av investeringen i det svenske selskapet Meda. Det er i måneden blitt investert i to nye selskaper; det store sveitsiske farmasikonsernet Roche Holding og et dansk bioteknologiselskap Genmab. Dessuten har vi økt investeringsgraden i (svenske) Medivir, (svenske) Swedish Orphan Biovitrum og (danske) Bavarian Nordic. Av fondets 34 investeringer er 3 selskaper notert på Oslo Børs, og de utgjør 7% av porteføljen. Øvrige investeringer er i utenlandske selskaper, herav er 15 amerikanske og 16 er europeiske. I løpet av juni er investeringsgraden i fondet økt, og kontantandelen var ved halvårsskiftet drøye 3%. Våre 10 største aksjeinvesteringer Fordeling på undergrupper: Bayer 5,8% Sanofi 5,6% UCB 4,9% Stada Arzneimittel 4,7% Mylan 4,3% Humana 3,8% Quest Diagnostics 3,7% Photocure 3,4% Zimmer Holdings 3,3% Roche Holding 3,1% (Til sammen 42,5% av porteføljen) Andelsverdi: ,1716 Bankinnskudd 3,4 % Medisinsk utstyr og Diagnostika 17,4 % Farmasi 45,1 % Helsetjenester 23,7 % Bioteknologi 14,0 % Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 15

16 Fondsfinans Alternativ Energi Juni 2013 I likhet med det generelle aksjemarkedet falt Internasjonale aksjeindekser for selskaper innenfor alternativ energi i juni. Den amerikanske Wilderhill NEX indeksen falt 4,9% i USD ( 1,5% i NOK), mens europeiske Renewable Energy Industrial Index (RENIXX) falt 5,0% i EUR ( 1,3% i NOK). S&P Global Clean Energy Index var negativ 2,4% i USD (men +1,2% i NOK). Regnet fra årets start er verdioppgangen fortsatt meget sterkt for sektoren, der Wilderhill NEX indeksen er opp 25,4% i USD (37,4% i NOK), RENIXX indeksen er opp 41,3% i EUR (52,6% i NOK), mens S&P Global Cleen Energy Indeksen har steget 23,1% i USD (34,8% i NOK). Utviklingen til Fondsfinans Alternativ Energi var i juni som for markedsindeksene, med en negativ avkastning på 1,4%. Fondet har steget 13,9% i første halvår. Dette anser vi som tilfredsstillende gitt den risikoprofilen fondet har. Den 25. juni la USAs president Barack Obama frem en tiltakspakke som skal begrense klimaendringer. Planen inkluderer utslippsbegrensninger på kraftverk som i dag står for 40% av USAs CO2 utslipp. Obama fokuserte på at klimatiltakene vil skape jobber i USA, og at en økonomi basert på ren energi kan være en vekstmotor i flere tiår. Han gjentok sine løfter fra 2009 om å redusere klimagassutslippene med 17 prosent under 2005 nivået innen utgangen av Obama ønsker også mer sol og vindenergi, med målsetning om at seks millioner husholdninger skal bli forsynet av sol og vindenergi innen Samtidig sier han at Forsvarsdepartementet vil installere 3 gigawatt med fornybar energi på sine baser. Obama trekker også frem avtalen med Kinas president Xi om nedfasing av produksjon og forbruk av hydrofluor karboner, og sier de har intensjoner om flere viktige steg i kommende måneder. Det blir spennende å se om planene blir gjennomført. I fondets portefølje var det i juni 13 aksjer som steg 1 som var uendret og 15 aksjer som falt i verdi. Fondets verdi be i juni positivt påvirket av svekkelsen av verdien av NOK. Aksjene som falt i verdi falt imidlertid mer enn de som steg i verdi. Regnet i NOK var selskapene som steg mest: 5NPlus (+25%) og Ameresco (+13%). Investeringene med svakest kursutvikling var Electrobras ( 15%), Nexans ( 12%), Cosan ( 12%) og Alstom ( 10%). Fondet var ved hålvårsskiftet investert i 29 selskaper. Kontantandelen var 8,7%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Cree 9,9% Cosan 7,6% Arendals Fossekompani 7,5% Myr Group 5,5% ABB 4,1% General Cable Corp 3,8% Siemens 3,8% Covanta Holding 3,7% Hafslund 3,6% Renewable Energy Corp 3,4% (Til sammen 52,9% av porteføljen) Andelsverdi: 2 417,7755 Smart Grid, kabler og transmisjon 36,8 % Energiproduksjon 24,8 % Geothermal 2,9 % Bio 7,6 % Sol 5,7 % Vind 1,0 % Lagring 0,6 % Bankinnskudd 8,7 % Diverse 11,8 % Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 16

17 40 % 20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Avkastning siste 5 år Fondsfinans Spar vs OSEFX Fondsfinans Spar OSEFX Fondsindeksen jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12 okt. 12 feb. 13 jun % Avkastning siste 5 år Fondsfinans Aktiv vs OSEFX 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Fondsfinans Aktiv OSEFX Fondsindeksen jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12 okt. 12 feb. 13 jun % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 20 % Avkastning siste 5 år Fondsfinans Farmasi Bioteknologi jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12 okt. 12 feb. 13 jun % Avkastning siste 3 år Fondsfinans Alternativ Energi 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12 okt. 12 feb. 13 jun. 13 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 17