A g e n d a. TEMA: TEKNOLOGI & IT Teknologiracet. overføring og bruk av varmermerker i konsern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A g e n d a. TEMA: TEKNOLOGI & IT Teknologiracet. overføring og bruk av varmermerker i konsern"

Transkript

1 A g e n d a E t m a g a s i n f r a w i e r s h o l m N u m m e r 1, TEMA: TEKNOLOGI & IT Teknologiracet Tema it & teknologi: Følg utviklingen - kontroller risikoen Guide immaterialrett: nye toppdomener q&a: skatt og avgift overføring og bruk av varmermerker i konsern kronikk: produktplassering ekspertene: De viktigste trendene i it-markedet idag WIERSHOLM AGENDA 1

2 NYHETER Leder TEMA: TEKNOLOGI OG IT TEKNOLOGIRACET Teknologiutviklingen løper raskere enn rettsreglene. Men god jus er likevel en nødvendig forutsetning for god teknologiutvikling s stoppes årlig av Wiersholms spamfilter. Teknologi og immaterielle rettigheter knyttet til teknologi er drivende faktorer i veldig mange av oppdragene Wiersholm er involvert i. I denne utgaven av Wiersholm Agenda retter vi søkelyset på grenseflatene mellom teknologi, rettighetsbeskyttelse og jus. Immaterielle rettigheter eksisterer ikke som målbare fysiske størrelser, men utgjør likevel ofte mer enn halvparten av en gjennomsnittlig virksomhets verdier noen ganger vesentlig mer. Opphavsrett, retten til varemerke og domener, patenter, design og bedriftshemmeligheter, er stikkord i denne sammenheng. I takt med globaliseringen og den teknologiske utviklingen blir viktigheten av å beskytte sine immaterielle rettigheter større. Kompleksiteten rundt reguleringen av rettighetene øker tilsvarende, og her opplever Wiersholm at vi kan bidra til våre klienters verdiskapning. Det er i den daglige dialogen med våre klienter at vi bygger vår bransjekunnskap og øker verdien av våre juridiske råd, og i dette nummeret deler både kundesiden ved Statoil Fuel & Retail ASA, samt to representanter for leverandørindustrien, Embriq og Tieto, sin innsikt med våre lesere. Nettskyen, grenselandet mellom varemerker og skatt/mva, nye toppdomener, og produktplassering er noen av temaene for dette nummeret. I tillegg bringer vi som vanlig aktuell informasjon om Wiersholm og vår virksomhet. I denne utgaven sammenfatter vi virksomheten i Videre avsluttes nå en epoke, ved at Erik Thyness etter mer enn seks år i sjefsstolen overlater kapteinsbindet og rollen som Managing Partner til Nils H. Thommessen. God lesing! Odd-Harald Wasenden, redaktør Ekspertene Hva er de viktigste trendene i ITmarkedet i dag, og hvordan ser dere på markedsutsiktene fremover? Kolbjørn haarr Adm. Dir, Tieto I et makroperspektiv er dynamikken mot å levere IT som en tjeneste en viktig og økende trend. Drevet av kundenes behov og teknologiske nyvinninger som muliggjør nye forretningsmodeller, vil skytjenester i mange ulike varianter også fremover være den viktigste fanebærer for denne utviklingen. Consumerization er en annen stor trend som innebærer at man i de neste 3-5 årene vil se et paradigmeskifte innen hvilke grupper som driver utviklingen - hvor brukernes etterspørsel fremover vil drive innovasjonen og nye tjenester. En trend som er en følge av dette er Bring Your Own Device, som innebærer at brukeren selv velger sin arbeidsplattform og tar den med til jobben, i stedet for omvendt. I dag finnes det ca 8 milliarder enheter som er koblet til Internett, og innen 2015 regner man med at det tallet har steget til 50 milliarder. Da skjønner man raskt at det mye omtalte Internet of things ikke er noe som ligger langt inn i fremtiden, men et fenomen som allerede er her, og som vokser svært raskt. Når alt er kontinuerlig online utløses et behov for lagring og prosessering av enorme mengder data. I den sammenheng er Big Data betegnelsen på teknologien som skal skape gode analyser ut av datamengder av en størrelse verden aldri tidligere har sett. For Tietos del er markedsutsiktene veldig gode. Selv om markedet er preget av konkurranse og høyt kostnadsfokus, utgjør Tietos krystalliserte bransjekompetanse et markert konkurransefortrinn som gir grunnlag for optimisme. Tieto er et IT-tjenesteselskap som leverer IT-, FoU-, outsourcing- og konsulenttjenester. Med nærmere fagfolk er Tieto blant de ledende IT-tjenesteselskapene i Nord-Europa. Tieto Norway har hovedfokus innenfor Financial Services, Energy, Public og Telecom, selskapet har cirka 500 ansatte med hovedkontor på Skøyen i Oslo, og ledes av Kolbjørn Haarr. Thomas pettersen CEO, EMBRIQ Valg av sourcing-strategi vil også i de kommende år være den sentrale driveren for virksomhetens IT-avdeling; skal man bygge videre på egen IT drift eller sette bort? Dersom man velger å sette bort, hva gjør man i så fall med egen IKT? En slik vurdering har mange sider, som fokus på kjernevirksomhet, effektivisering, profesjonalisering og ikke minst kost/nytte-betraktninger. Vi tror dessuten at IT i større grad vil være en mer integrert tjeneste i fremtiden. Markedsaktørene vil i større grad fremstå som totalleverandører og således også ta et totalansvar for forvalting av IT for sine kunder. En sektorspesifikk trend som vil ha en betydelig innvirkning på manges hverdag er de nye bestemmelsene om AMS (Avanserte Måle Systemer). AMS innebærer at alle husstander får en såkalt smart måler som registrer og sender automatisk informasjonen om strømforbruket til nettselskapet. De nye bestemmelsene om AMS stiller som krav at kraftleverandører og andre tjenesteleverandører skal gis tilgang til å utveksle informasjon med alle strømkundene gjennom AMS-utstyret som skal installeres. Embriqs virksomhet innen energisektoren vil i de neste 3-5 årene være konsentrert rundt arbeidet med innføringen av AMS, og fordelt på 3 satsningsområder. Smart metering, Smart grid og Smart homes. I Embriq ser man lyst på fremtiden og opplever at selskapet er vel posisjonert for det markedet som ligger foran oss. Embriq er et av de mest fremgangsrike nordiske teknologiselskapene, og tilbyr hele bredden av leveranser innenfor IT- og AMS-tjenestemarkedet. Embriq har i dag 160 ansatte og omsatte for ca 300 millioner kroner i Hovedkontoret ligger i Bjørvika i Oslo. I tillegg har Embriq kontorer i Drammen, Halden og Gøteborg. INNHOLD: Leder...3 Ekspertene...3 Nyheter Tema - IT/teknologimarkedet Fra klientens side - SFR,IT-anskaffelser CEO har ordet: Wiersholm gjennom Tvisteavdelingen: Viktige saker gjennom året Transaksjonsåret Nyheter: MP bytte, intervju med Erik Thyness og Nils H.Thommessen Guide: Domene - nye toppdomener Guide: Beskatning og overdragelse av merkevare Kronikk: Produktplassering Nye ansatte og transaksjonsliste...27 UTGIVER: Advokatfirmaet Wiersholm AS MANAGING PARTNER: Nils H. Thommessen REDAKTØR: Odd-Harald Wasenden REDAKSJON: Markedsavd., Jonas Aartun DESIGN: Red kommunikasjon AS REDIGERER: Annett Aabel FOTO FORSIDE: Istock/feoris FOTO LEDER: Getty Images TRYKK: Vestfjorden Grafiske AS OPPLAG: WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 3

3 nyheter JOY fikk julegave fra Wiersholm De ansatte i Wiersholm gir hvert år kr ,- i støtte til en veldedig organisasjon i stedet for selv å motta julegave fra firmaet. I 2011 ble mottakeren av julegaven den frivillige organisasjonen JOY. Det er engasjerte personer blant de Wiersholm-ansatte som selv finner kandidater, foreslår og stemmer frem en verdig mottaker. Gaven ble derfor en svært kjærkommen overraskelse for de frivillige som jobber for JOY. JOY, hvis formål er å tilrettelegge for utvikling og læring for funksjonshemmede barn i tidligere Sovjetstater, er en liten aktør med liten administrasjon og mange frivillige. Med relativt små summer, sett med norske øyne, kan derfor mange barn hjelpes. Virksomheten er konsentrert rundt noen prioriterte områder hvor JOY kan bidra på mest mulig varig vis, og satsningsområder er: Dagsenter for psykisk utviklingshemmede Ansettelse og kompetanseheving av fagper sonell som jobber med funksjonshemmede Årlige sommerleire for funksjonshemmede barn bosatt på institusjoner Med støtten hadde JOY allerede i april økt sin innsats overfor de svakerestilte barna bl. a i FAKTA OM JOY JOY ble stiftet høsten 2005, og er en ideell og politisk uavhengig organisasjon hvis formål er å tilrettelegge for utvikling og læring for funksjonshemmede barn i tidligere Sovjetstater. JOY baserer sitt arbeid på fagmetodikk og tidligere forskning, hovedsakelig ved bruk av metoden Aktiv Læring. Aktiv Læring bygger på en filosofi om at alle mennesker er i stand til å lære og utvikle seg. Funksjonshemmede har en langsommere læringstakt og er avhengig av at miljøet blir tilrettelagt for dette. JOY har i dag prosjekter i Aserbajdsjan og Russland. I begge landene jobber JOY med kompetanseheving av fagpersonell og frivillige organisasjoner som jobber med funksjonshemmede barn. Aserbadjan betydelig. For privilgerte nordmenn kan fortellingene og bildene oppleves til dels hjerteskjærende, og de Wiersholm-ansatte har latt seg både røre og imponere av de frivillige nordmennene som hvert år reiser til disse til dels lukkede områdene, og som på forskjellig vis bidrar til å gjøre livene til mange barn litt bedre gjennom JOY. (Myndighetene i landene ønsker lite oppmerksomhet rundt forholdene ved institusjonene, og bildene fra institusjonene er tatt i smug av de JOY-ansatte selv). wiersholm summer school DET ER NÅ DET BEGYNNER august ønsker igjen Wiersholm nye studenter fra Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø velkommen til Wiersholm Summer School (WSS) WSS er for studenter som er ferdige med 3. studieår, og er et 4 dagers intensivt og skreddersydd program som skal gi et innblikk i hvordan en karriere som forretningsadvokat kan bli. Under programmet får studentene undervisning i eksamensrelevante temaer gjennom foredrag og interaktive praktiske gruppeøvelser. Kursprogrammet omfatter forhandlingsteknikk, tvisteløsning, prosedyretrening, vitnepsykologi og avhør. I tillegg til det faglige, arrangeres flere teambyggende og sosiale aktiviteter sammen med Wiersholms advokater. Studentene står ovenfor noen tøffe, men morsomme dager hos oss her i Wiersholm vi gleder oss! LUNSJSEMINAR Med en travel hverdag er det vanskelig å rekke over alt. Vi tilbyr derfor 90 minutter faglig oppdatering og lunsj med aktuelle temaer tilpasset en bedriftadvokats hverdag. Vårens siste lunsjseminar holdes: Onsdag 6. juni Foredragsholder: Kaare Sverdrup Tema: "Selskapsrettslig behandling i datterselskapet av garantier og kryssikkerhet til fordel for aksjeeier/morselskap - jf. asl 3-8". For mer informasjon og påmelding til våre lunsjseminarer se wiersholm.no/seminarer HOLD DEG OPPDATERT! Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre klienter og forbindelser oppdatert. Send en e-post til - så setter vi deg på listen. Foto: Ole Musken NYTT om ansatte SECONDMENTS OG UTPLASSERING inger skeimo lindtveit Advokatfullmektig Høsten 2011 hadde advokatfullmektig Inger Skeimo Lindtveit et secondmentopphold i Paris i regi av Barreau de Paris, som samarbeider med Advokatforeningen. Oppholdet var todelt: Den første tiden ble tilbrakt sammen med andre fransktalende advokater fra hele verden på et intensivkurs i fransk rett på l'ecole de Formation professionnelle des Barreaux de la Cour d'appel de Paris (EFB). I Frankrike må alle jurister som vil ha advokatbevilling gå to år på "advokatskole" og ta eksamen for å få lov til praktisere, i motsetning til i Norge, hvor vi har en fullmektigordning. Opplegget inneholdt spennende besøk og omvisninger i viktige samfunnsinstitusjoner som Nasjonalforsamlingen, Palais de Justice, ICC etc. Annen del var et opphold hos et fransk advokatfirma. Inger jobbet hos Clifford Chance Europe LLP i deres prosedyreavdeling, og arbeidet med ulike tvister for domstolene, samt gransking og løpende rådgivning. Inger uttaler at hun synes det var svært spennende å oppleve fransk rettsliv fra innsiden, og å jobbe i et internasjonalt firma med klienter og kontorer over hele verden. Både språklig og faglig gir dette verdifull erfaring i det videre arbeidet som advokatfullmektig i Wiersholm. Gunhild dugstad Advokatfullmektig Gunhild Dugstad er nettopp kommet hjem fra secondmentopphald i London hos advokatfirmaet Allen & Overy LLP: Allen & Overy LLP er eit internasjonalt forretningsadvokatfirma med hovudkontor i London og har rundt 5000 tilsette. Gunhild er tilknytta firmaets Nordic Desk med Lisa Göransson frå Sverige som sjef. Nordic Desk er underlagt firmaets corporate avdeling, og Gunhild arbeider hovudsakleg innanfor same fagområde som her heime. Gunhild rapporterer om mykje spanande oppgåver som kommersielle avtalar innanfor papirindustrien, børsnoteringar på London Stock Exchange og utarbeiding av pålagte kriseplanar for bankar i samsvar med ny engelsk lovgjeving for bankindustrien. Sistnevnte vil nok bli ei meir sentral oppgåve også for den norske advokatbransjen framover. Både fagleg, språkleg og relasjonsmessig er denne type secondment svært lærerikt. Gunhild uttaler vidare at bortsett frå skiføret er London også ein kjekk by å bu i. 4 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 5

4 tema IT/teknologi Følg utviklingen - kontroller risikoen Jusen løper ofte etter virkeligheten, og på få områder er det like sant som innenfor IT og teknologi. Hver gang man tror at avstanden er blitt redusert ved ny lovgivning, nye avgjørelser i norske og internasjonale domstoler eller ved nye standardkontrakter, så er den teknologiske utviklingen allerede på full fart videre. TEKST HANS ERIK JOHNSEN OG RAGNAR LINDEFJELD FOTO IStock og annett aabel 6 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 7

5 tema IT/teknologi Å fange opp, og ha oversikten over alt som skjer i en leveransekjede er både vanskelig og dyrt. Vi tror at kundene etter hvert vil kreve avtaler som er klarere enn det som er vanlig i dag. Advokater som arbeider med teknologi til daglig er klar over denne dynamikken. Imidlertid er de gledelig klar over at den samme dynamikken er det som gjør deres arbeidsfelt så utfordrende og spennende. Teknologien endrer jusen De siste årenes akselererende teknologiutvikling har understreket dette tydelig; Internetts fremvekst, teknologi for fildeling og et stadig mer softwareavhengig næringsliv er gode eksempler. I dag er enhver offentlig og privat virksomhet, og hver og en av oss i våre private liv, tilnærmet fullstendig avhengig av IT og annen teknologi i et utall varianter. At kjøleskapet snart kan sende handlelisten bort på din lokale Kiwi helt på egen hånd er ikke lenger noen fremmed tanke, men at vi har levd et liv uten Ipad - eller enda verre, uten mobiltelefon, er nærmest utenkelig. På noen områder kan man oppleve at omstillingen til ny teknologi nærmest omformer hele rettsområder. Et nærliggende eksempel på det er fildeling og ansvarsfordeling mellom de ulike aktører i markedet for audiovisuelle tjenester som muliggjør opphavsrettskrenkelser på nett. På andre områder er utviklingen mindre synlig, og skjer som et ledd i en stadig evolusjon av kontrakter og annen markedspraksis. Økende kompleksitet IT-avtaler utgjør en svært sammensatt gruppe avtaler, fra de helt enkle kjøpsavtalene, via mer omfattende lisensavtaler, til massive utviklingsavtaler. De sistnevnte sammenlignes gjerne med de mest komplekse entreprisekontraktene fra mer tradisjonelle industrier. Der avtalene har trekk av utvikling, lisens, drift, og spesialtilpasninger, står man som regel overfor et nokså komplekst prosjekt, og styring av kompleksitet er alltid krevende. Kompleksiteten i IT-prosjekter drives av en rekke forhold, og prosjektet skal typisk utformes og beskrives under tids- og kostnadspress. I tillegg vil det ofte være flere leverandører og underleverandører involvert. I de såkalte skytjenestene ser man dette klart, hvor en kunde for eksempel outsourcer deler av sin virksomhet til en leverandør. Denne leverandøren leverer kanskje en lisens til et regnskapssystem, som leverandøren igjen lisensierer fra eieren av programvaren. Tjenesten hostes av en annen leverandør, og lagringen skjer gjennom for eksempel Amazons sky, eller Microsoft Azure, som igjen kan ha en rekke underleverandører. Å fange opp, og ha oversikten over alt som skjer i en slik leveransekjede er både vanskelig og dyrt. Vi tror at kundene etter hvert vil kreve avtaler som er klarere enn det som er vanlig i dag når det gjelder å beskrive hele verdikjeden og plassere risiko der den hører hjemme, blant annet fordi større kunder ikke vil akseptere å ta den risikoen som noen skytjenester medfører. Leverandørene vil på sin side ønske en oversikt over verdikjeden for å kontrollere at vilkårene er back-to-back gjennom hele kjeden, slik at de ikke eksponeres for unødig risiko. En ønskelig utvikling hadde vært om store aktører gikk foran og utviklet en styringsmodell på områder som personvern, eierskap til data, datasikkerhet, relasjon til nasjonale politimyndigheter, med videre. En slik styringsmodell må selvsagt tilpasses fra prosjekt til prosjekt. Standardisering kan i så henseende utgjøre en risiko, siden det er så mange variabler i slike prosjekter at det innebærer en risiko i seg selv å legge til grunn at man kan klare seg med en standard i stedet for å gå inn i en vanskelig risikomaterie i komplekse IT-/teknologiprosjekter. Nye standardavtaler for økt smidighet Når det gjelder utviklingsavtalene har agile metoder, såkalt smidig systemutvikling, vært i bruk i en del år allerede. Ettersom IT er blitt mer og mer integrert med alle virksomhetens prosesser er det mindre og mindre hensiktsmessig å avgrense noe som et rent IT-prosjekt. I forlengelsen av dette, og i erkjennelsen av at virksomheters behov endrer seg raskere enn man kan si kravspesifikasjon, så flyttes tyngdepunktet stadig mer mot smidige prosjektløp. Det kontraktuelle rammeverket for slike prosjekter kan fortone seg som en regelbundet jurists mareritt når man tenker på at utgangspunktet er et mer eller mindre vagt formulert mål om at et system skal utføre noen løst definerte oppgaver, innen en ikke helt presist angitt tidsperiode, og for en muligens ikke klart fastsatt pengesum. Ikke desto mindre er det liten tvil om at varianter av smidige metoder fungerer godt, og de fungerer også i svært store og komplekse systemutviklingsløp. Tradisjonelle avtaler for systemutvikling er statiske, regelstyrte, og relativt formelle. Vi har derfor nokså ofte sett at arbeidsprosessene blir mer eller mindre fullstendig løsrevet fra kontraktens system, hvilket kan utløse betydelige utfordringer når prosjektet av en eller annen grunn begynner å halte. Det betyr at vi som juridiske rådgivere må tenke nytt og tilpasse oss prosjektløp som er kvalitativt gode for klientene. I Norge har man for slike avtalers vedkommende ofte brukt Dataforeningens PS-2000, som tilrettelegger for agil utviklingsmetodikk. I den senere tid har Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) arbeidet med en ny standardavtale for smidig systemutvikling, og Wiersholm hadde gleden og nytten av å delta i utviklingen av avtalen, i samarbeid med Difi, aktører i bransjen, og andre IT-advokater. Avtalen er nå ute på høring, og forventes ferdigstilt til høsten. Så skal man bare huske at næringslivet ikke stanser utviklingen i påvente av slike avtaler, men fortsetter å utvikle nye metoder som juristene må følge med på, tilpasse seg til og finne løsninger for. Problematiske standardvilkår En annen sentral problemstilling Wiersholms klienter opplever er hvordan man som kunde kan tilpasse store internasjonale leverandørers vilkår til en norsk virkelighet. Skytjenestenes inntog, standardisering, og tjenestefisering av IT-innkjøp gjør denne problemstillingen stadig mer aktuell. I utgangspunktet kan det være Fra venstre partner i Wiersholm Hans Erik Johnsen og senioradvokat i Wiersholm Ragnar Lindefjeld. krevende nok å regulere komplekse leveranser, og når avtaleverket som regulerer leveransen er skrevet på engelsk legalese, som kan fremstå som ugjennomtrengelig, endres uten varsel, og hvor SLA, vedlikehold og support er godt gjemt på leverandørens nettsider, er det ikke en trygg situasjon å være i. Det hører gjerne med at ansvarsbegrensningen er vanntett, og at avtaleverket reguleres av utenlandsk rett, og med voldgift i utlandet. Det er imidlertid vår erfaring at det nytter å forhandle på de vilkårene som ikke fungerer i en norsk virkelighet. I takt med globaliseringen har aktørene forstått at det ikke er hensiktsmessig å ha avtaler som ikke hensyntar forskjellene mellom rettskulturer. To typiske eksempler er når vilkårene strider mot lokale kontraktsrettlige bakgrunnsregler eller mot det lokale regulatoriske regime. Samtidig er noe så enkelt som å sørge for en klar oppsigelsesadgang et enkelt grep som kunne gjort risikoen ved øvrige vilkår vesentlig mindre. I samme retning er det å påse at man ikke aksepterer change-ofcontrol klausuler unødig. Et siste eksempel kan være å forhåndsavtale en exitprosess, slik at innlåsningseffekter reduseres. Et annet element er aksept for at avtalen reguleres av norsk rett med eventuell tvistebehandling i Norge. En utvikling som aktualiserer disse problemstillingene er trenden med outsourcing som fenomen, da den kan lede til at evnen til å identifisere utfordringer i leveransen, herunder om kontrakten er på noenlunde markedsmessige vilkår, reduseres i takt med at den interne IT-kompetansen hos kunden forsvinner. Hva skjer i markedet? Wiersholm opplever en økende aktivitet innenfor alle deler av sin teknologipraksis, ikke bare innen IT men også innen andre områder. I transaksjonssammenheng opplever vi en stadig økende bevissthet rundt virksomhetens egen teknologi og hvordan den er beskyttet, men også en bevissthet rundt virksomhetens leverandøravtaler innenfor IT-området. Vi opplever også en pågang fra SMB-markedet på leverandørsiden, hvor nisjeaktørene blir mer opptatt av å ha egne skreddersydde standardavtaler, i stedet for å bruke omfattende avtaleverk som ikke treffer de behov og den risikoprofil akkurat denne virksomheten har. I de større prosjektene ser vi at bevissthetsgraden har økt betydelig de siste årene, samtidig som vi ser at det tas mye risiko i forhold til bruk av ikke-tilpassede standardbetingelser. Det er en utfordring, for det er utvilsomt slik at med økt kompleksistet så øker behovet for tilpasning og dersom man ikke tar dette alvorlig vil risikobildet være et annet enn det man kanskje legger til grunn, både i det operasjonelle arbeidet og ved en tvist. De utfordringene en rivende utvikling medfører må både leverandører og kunder ta alvorlig. Det er et felles ansvar siden leverandøren selvsagt ønsker et fungerende kundeforhold samtidig som kunden i dag er avhengig av fungerende systemer der fokus skal være på funksjon og ikke juridiske forhold i det daglige. De bedriftene som tar dette alvorlig opplever at de er med i utviklingen, at usikkerheten redusereres og at kvaliteten på tjenestene øker. 8 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 9

6 tema IT FRA KLIENTENS SIDE IT - ANSKAFFELSER Statoil ASA besluttet i februar 2010 å skille ut og børsnotere sin detaljistvirksomhet i det nye selskapet Statoil Fuel & Retail ASA (SFR). I løpet av ni måneder ble fisjonen og børsnoteringen gjennomført. Omstillingen fra å være en operasjonelt og juridisk integrert del av Statoil til å bli et selvstendig børsnotert foretak er en kompleks prosess. I denne prosessen må blant annet virksomhetens IT-systemer separeres fra den tidligere organisasjonen og flyttes eller etableres på nytt. Selv om prosessen fortsatt ikke er helt avsluttet har IT- og innkjøpsledelsen hos Statoil Fuel & Retail tatt tid i sin hektiske hverdag til å dele noen av sine erfaringer med Agendas lesere. TEKST ragnar lindefjeld og jannicke bache-wiig foto annett aabel CIO Vegar Bøthun, Innkjøpssjef og jurist Aina Foss-Indrehus og seniorinnkjøper Andreas Bjerke, har alle vært sentrale personer for ulike områder i prosessen. Dere har vært igjennom en enorm omstillingsprosess de siste par årene - Hva ser dere som de tre største utfordringene ved utskillelsen? - Statoil ASA og Statoil Fuel & Retail ble bygget for å fungere sammen. Vi klarte likevel å gjennomføre en carve out av Statoil Fuel & Retail på bare 24 måneder, forteller Bøthun. Som en del av et større konsern, var Statoil Fuel & Retail mottaker av en rekke tjenester. - Vi har etter utskillelsen etablert mye på nytt - nye mennesker med både kapasitet og kompetanse og produktene og verktøyene som støtter prosessene. Vi valgte for eksempel å anskaffe en helt ny ERP-løsning, i stedet for å flytte løsningen til Statoil ASA. Som CIO, er min høyeste prioritet å opprettholde stabil og sikker drift når vi gjør store endringer i selskapet. Ved innkjøp av it-tjenester er det åpenbart en rekke hensyn å ta hva vil dere fremheve som de aller viktigste faktorene? - Det er to helt sentrale suksesskriterier, tid og konkurranse. Det er viktig å ta seg tid til å kvalitetssikre at leverandørenes vilkår matcher virksomhetens behov. Dette gjelder både de kommersielle vilkår, tjenesteomfang og tjenestenivåer, samt de juridiske vilkårene. Det er også vår erfaring at når vi har tilstrekkelig med tid og en god konkurransesituasjon mellom leverandører, så får vi tilpasset leverandørenes standardvilkår og lisensmodeller i langt større grad enn det som mange tror er mulig. I valg av leverandør fremstår tre forhold som særlig viktige: 1. Lisensmodellen for IT-systemet må passe virksomhetsmodellen. 2. Det må etableres riktig grunnlag for betaling av vedlikeholdsavgift. Dette påvirker bunnlinjen hvert år. 3. Praktiske forhold - som hvordan tjenestene skal etableres og driftes. Å etablere klare og rimelig enkle rutiner i svært kompliserte prosesser er ikke nødvendigvis enkelt. Etter vår erfaring er standardvilkårene fra en del utenlandske leverandører av og til en utfordring for norske virksomheter: Når det gjelder skytjenester har man i det siste observert både urimelige og uakseptable vilkår, som for eksempel har med personvern og datasikkerhet å gjøre. Dette kan skape vanskelige situasjoner hvis leverandøren er alene om nisje- eller spesialprodukter. Skytjenester er en outsourcingmodell mange er opptatt av om dagen, hvordan vurderer Statoil Fuel & Retail tradisjonell outsourcing vs. bruk av skytjenester? - Skytjenester er på mange måter ikke noe revolusjonerende nytt innholdsmessig, men mer et tilfelle av ny leveransemodell av ofte eksisterende tjenester, og Statoil Fuel & Retail benytter allerede noen. -Bank- og betalingstjenester hos bensinstasjonene er jo en form for dette. For driftstjenestene våre har vi imidlertid valgt en tradisjonell outsourcing sier Vegar Bøthun For en virksomhet av Statoil Fuel & Retails karakter er det stor forskjell på å outsource langsiktige driftstjenester, og det å kjøpe ad-hoc skytjenester på en leverandørs standardvilkår: Man får med en skytjeneste fordelen av lettere skalerbarhet, oppgraderinger og enkel exit. Kostnadsaspektet er en annen ting. Lave oppstartskostnader og liten egeninnsats er argumenter som ofte sees i Fra venstre CIO i SFR Vegar Bøthun, senioradvokat i Wiersholm Ragnar Lindefjeld og Aina Foss-Indrehus innkjøpssjef og jurist i SFR. Andreas Bjerke Seniorinnkjøper i SFR var ikke tilstede under fotograferingen. forbindelse med skytjenester. Det er derfor viktig å vurdere bedriftens totale kostnader for tjenesten i et livsløpsperspektiv og også sammenligne med andre lisensmodeller hvor dette er praktisk. Vi ser blant annet at skytjenester kan være lite egnet hvor det er bruk for flere integrasjonspunkter, kundetilpasninger og endring av plattform. Datasikkerhet er noe mange fremhever som et problem i nettskyen, mens andre nettopp mener det er et argument for å bruke skytjenester. Hvilke refleksjoner har dere rundt dette? - Sikker prosessering og lagring av data er et sentralt aspekt ved skytjenestene, og graden av utfordringer avhenger av driftskompetansen i egen virksomhet: Har man tro på at markedet som lever av å levere driftstjenester, er mer profesjonelle enn det man er selv til å drifte, så skal man sette det ut. Men det fjerner ikke ansvaret virksomheten selv har for å følge opp leverandøren, - man må ha kompetanse og kapasitet internt til å kontrollere at leverandøren etterlever kontraktsansvaret man har overført til dem. For å avslutte med en annen form for outsourcing, hva ser Statoil Fuel & Retail etter hos en leverandør av juridiske tjenester, og hva gjør et slikt samarbeid godt? - Statoil Fuel & Retail har god kompetanse både innen IT og jus. Juridisk kompetanse finnes både i innkjøpsavdelingen og i konsernjuridisk avdeling. Imidlertid kan det oppstå behov for ekstra bistand i situasjoner der man internt enten mangler kapasitet, og eventuelt den spisskompetansen som i visse faser kreves. Et eksempel på dette er ved innkjøp av nytt ERP-system i 2011, da Statoil Fuel & Retail fikk bistand av Wiersholm i å kvalitetssikre leverandørenes kontraktsvilkår. Gjennom rett miks av kompetanse og mennesker som har gjensidig respekt for hverandres kompetanse har vi bl.a. etablert mekanismer i avtaler som det ville ha vært krevende å få til på egen hånd med de ressursene vi har tilgjengelig i selskapet. Både IT-folk og jurister lever av å tolke tekster, og å skape klarhet og orden der det kan synes som om problemene har mest fokus men det å være på innsiden av en prosess som handler om å bygge en virksomhet fra bunnen av er først og fremst veldig gøy! Man bygger, optimaliserer og innoverer på samme tid, og det å drive nybrottsarbeid i et selskap med 100 års industrihistorie er en fascinerende og spennende reise for alle som er involvert. STATOIL FUEL & RETAIL Statoil Fuel & Retail er en ledende skandinavisk detaljist innen salg av drivstoff for veitransport med over 100 års erfaring. Selskapet er spredt utover Skandinavia, Polen, Baltikum og Russland, med om lag bensinstasjoner, inkludert full-service stasjoner (drivstoff og dagligvarer), og automatiserte stasjoner som kun selger drivstoff. Det arbeider over mennesker (inkludert ansatte på franchise-stasjoner med Statoilvaremerket) på Statoil Fuel & Retails anlegg i Europa, og rundt på selskapets europeiske og nasjonale hovedkontorer. Andre produkter som Statoil Fuel & Retail selger omfatter stasjonær energi, marinedrivstoff, flybensin, smøremidler og kjemikalier. I Europa har selskapet 12 hovedterminaler, om lag 400 tankbiler og 50 depoter i åtte land. Statoil Fuel & Retail leverer også flybensin på 85 flyplasser i ni land, og produserer og selger 750 forskjellige smøremidler. 10 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 11

7 tema IT pasientregister hos et legesenter. I så fall er personopplysningsloven en regulatorisk utfordring for kunde og leverandør. (Se egen sak om dette). personvern i skyen Selvom "skytjenester" blir mer og mer vanlig, er det fortsatt mange som er undrende til hva som egentlig kjennetegner slike tjenester, og som er usikre på hva de innebærer av fordeler og ulemper for virksomheten. Tradisjonelt har det vært to måter å drifte IT på. Den ene er å gjøre det selv, ved å eie utstyr og maskinvare, og lisensiere inn programvare, samt ha ansatte for å administrere og drifte systemene. Den andre har vært å sette ut ITdriften i større eller mindre grad til outsourcing-partnere. Det finnes ingen allmenn definisjon av nettskytjenester. Likevel er det vår oppfatning at de fleste aktører i dette markedet er enige om at for å fortjene betegnelsen skytjeneste bør følgende kriterier være oppfylt: Man kjøper en løpende tjeneste Tjenesten er skalerbar Tjenesten gjøres tilgjengelig over Internett Tjenesten innebærer ingen eller liten up-front investering Tjenesten er typisk standardisert, og data lagres og behandles der det til enhver tid er kapasitet (typisk i sentrale datasentre basert på virtualiseringsteknologi) Kunden betaler for faktisk bruk JUS i SKYEN Outsourcing av IT-tjenester i nettskyen, Cloud Computing, har vært en av de mest omtalte trender i IT-markedet de seneste årene. Mulighetene og lønnsomheten har blitt fremstilt som nærmest revolusjonerende. I dag er outsourcing i nettskyen kommet langt i å bli en etablert forretningsmodell med stor variasjonsbredde og en rekke aktører. Med det er nok mange av de mer luftige visjonene som har kommet ned fra skylaget og landet i en operasjonell virkelighet. TEKST RAGNAR LINDEFJELD foto getty images Risikofaktorer ved bruk av skytjenester Som ved kjøp av alle IT-tjenester er det risiko involvert, og jo mer virksomhetskritisk tjenesten er, jo større er risikoen. Det mangler heller ikke skeptikere til en skybasert modell. Datatilsynets nei til Narvik Kommunes bruk av Google Apps nylig er ikke en isolert hendelse. Umiddelbart kan det pekes på bekymringer knyttet til informasjonssikkerhet, personopplysninger, tilgang til data og tjenester (oppetid), konkurs hos leverandør, industrispionasje, osv. i et nettskymiljø. I en typisk nettskytjeneste vil du ikke vite hvor dine data er lagret. Det er åpenbart at dette medfører operasjonell, regulatorisk og juridisk risiko. Man bør imidlertid huske at disse potensielle katastrofene ikke nødvendigvis er begrenset til det nettskybaserte universet. Det er ikke gitt at interne ressurser hos kunden er bedre kvalifisert til å ivareta bedriftens sikkerhetsmessige behov. Faren for sikkerhetsbrudd er ikke bare et salgsargument for sikkerhetsindustrien og advokater. I april 2011 ble Sonys PlayStation Network (PSN) utsatt for et massivt eksternt datainnbrudd. Over 77 millioner registrerte kunder ble rammet. Fullt navn og adresse, fødselsnummer, e-postadresse, konto-id, brukernavn, passord samt kredittkortopplysninger var på uvedkommendes hender. Risikoanalyser Vi anbefaler virksomheter å foreta en risikoanalyse som sammenligner risikoen forbundet med selskapets IT-tjenester, slik de fremstår i dag, med den risikoen som oppstår ved en nettskybasert tjeneste. Typiske spørsmål advokaten vil stille er: Hvordan beskytter vi våre data i dag, og hvordan ville vi gjøre det samme dersom vi skulle oursource databehandlingen til en tilbyder av nettskytjenester? Hvordan håndterer vi nedetid, og hvordan ville vi håndtert det i et nettskymiljø? Har vi gjort en realistisk sammenligning mellom mulige tilbydere av nettskytjenester, og hva ble resultatet av den? Har vår eksisterende outsourcing-modell ført til en innlåsingseffekt hos eksisterende leverandør, og hvordan kan en nettskybasert modell eventuelt dempe disse innlåsningseffektene? Hva skjer egentlig dersom leverandøren blir kjøpt opp eller går konkurs? Hvor store besparelser kan vi faktisk oppnå over tid, og veier disse opp for eventuell risiko? Er virksomheten børsnotert er den underlagt regler om innsidehandel i verdipapirhandel- RAGNAR LINDEFJELD Senioradvokat Ragnar Lindefjeld arbeider med alminnelig forretningsjuridisk rådgivning, med fokus på immaterialrett, kontraktsrett, tvisteløsning og prosedyre innen IKT-sektoren. loven. Nesten enhver virksomhet er underlagt bokføringsloven, hvor hovedregelen er at årsregnskap og andre regnskapsopplysninger skal lagres i Norge i 10 år. De spørsmålene som må stilles av en kunde i slike sammenhenger er: Hvor i all verden - bokstavelig talt - lagres mine data? Hvordan lagres de? Har de en dedikert plass, eller samlagres de med andres data? Kan dataene flyttes, i så fall hvor? Hvilke mekanismer beskytter mine data? Hvem sørger for back-up, og hvordan sikres dataene mot uautorisert tilgang? Forretningssensitiv informasjon i det blå? Et like viktig aspekt som de rettslige krav, men som handler om mye av det samme i praksis, er beskyttelse av forretningssensitiv informasjon. Immaterielle rettigheter utgjør det mest sentrale økonomiske fundament for noen av de største selskapene i verden, og mange virksomheter beskytter og håndhever sine rettigheter med stor kraft. Å ikke vite hvor ens forretnings hemmeligheter befinner seg og hvem som kan ha tilgang til dem, kan by på en utfordring når man skal redegjøre for saken i styret. Dataene kan også være personopplysninger, som for eksempel data vedrørende ansattes helse, kunders betalingshistorikk, eller et Kontraktsmessige strategier for å møte legale utfordringer Den viktigste jobben er å gjøre den kommersielle due diligence av de aktuelle leverandører. Man bør være sikker på at den tjenesten man ønsker å anskaffe treffer virksomhetens behov. Videre må man ha foretatt en kommersiell vurdering av om det er riktig, og lønnsomt for virksomheten å ta skrittet ut i skyen. Når det er gjort er virkeligheten ofte slik at leverandørene har sine standardvilkår. Disse er ofte på engelsk, forhandlingsviljen hos leverandøren er begrenset, og det hører vel med til unntakene at vilkårene er lett tilgjengelige for den vanlige leser. Og selv om det er enkelt å hevde at siden tjenestene er så standardiserte må vilkårene også være det. Imidlertid er kundene forskjellige, og har forskjellige behov. Alle slike vurderinger må ta utgangspunkt i kundens konkrete behov, men noen sentrale spørsmål vil typisk være: Er beskrivelsen av tjenesten klar, og svarer den til behovet? Foreligger en forståelig SLA (service level agreement) med god rapportering og sanksjoner ved brudd? Har avtalen en transparent regulering av personvern? Er oppsigelsefristene korte og enkle å beregne? Foreligger det en betryggende Exitregulering? Er insolvens hos leverandøren regulert? Reguleres avtalen av norsk rett med domstolsbehandling i Norge (evt. nøytralt tredjeland og voldgift)? Å sørge for en forutsigbar og tydelig regulering er selvsagt viktig ut fra et operasjonelt ståsted, men i den grad dette er avtaler av sentral betydning for virksomheten vil det også kunne ha strategisk betydning den dagen virksomheten skal selges og det blir gjennomført en due diligence på selskapets avtaler. Dersom man finner en noenlunde forståelig avtale, regulert av norsk rett, uten change of control-rett for leverandøren, og med rimelig transparente vilkår for oppsigelse og leverandørskifte, så kan investeringen i å etablere et solid avtalegrunnlag for leveransen til og med bli ganske lønnsom. line coll Advokat En virksomhet som benytter nettskytjenester for behandling, lagring eller annen prosessering av personopplysninger i virksomheten, må overholde personopplysningslovens krav til behandling av opplysninger. Som kunde av nettskytjenester må man være oppmerksom på følgende: Det ligger alltid en økt personvernrettslig risiko i å overlate bedriftens data, det være seg opplysninger om ansatte eller kunder, til andre. Det rettslige ansvaret for behandlingen av opplysningene ligger hos den som kjøper nettskytjenesten. Tilbyderen vil normalt være å regne for databehandler etter personopplysningsloven. Etter norske personvernregler har den registrerte rett til innsyn i egne opplysninger, samt informasjon om behandlingen. For virksomheten kan det være en utfordring å gjennomføre slike forespørsler om innsyn og krav om informasjon om hvor, hvordan og av hvem opplysninger blir lageret, når opplysninger om de registrerte ligger i en nettskytjeneste. Standardkontrakter fra leverandører vil ikke nødvendigvis tilfredsstille kravene til behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet som følger av norsk lov. Overføring av opplysninger til tredjeland (land som ikke har gjennomført EUs personverndirektiv) forutsetter særskilt overføringsgrunnlag. Mest praktisk er at opplysninger overføres til USA eller til land som for eksempel India. Dersom tjenesteleverandøren benytter servere i tredjeland, må den behandlingsansvarlige sikre et særskilt overføringsgrunnlag før opplysningene lovlig kan lagres eller prosesseres utenfor EU og EØS. Dette sikres ved hjelp av egne overføringsavtaler. FORSLAG TIL NY PERSONLOVGIVNING: EU-kommisjonen offentliggjorde i januar 2012 forslag til nye personvernregler i EU. Forslaget styrker personvernet og den enkeltes rettigheter. Blir forslaget vedtatt, vil man få et strengere regelverk, men også et regelverk som er klarere og enklere. Forslaget ventes å møte motstand fra IT-bransjen. 12 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 13

8 ÅRSRAPPORT wiersholm 2011 VÅRT BESTE ÅR Wiersholm fortsatte sin organiske vekst i 2011, og med en omsetning på 589 millioner kroner, 7 % mer enn i 2010, hadde vi vårt beste år noensinne. tekst erik thyness Foto ole walter jacobsen Wiersholm ble etablert i 1991 gjennom en fusjon mellom tre firmaer. Siden oppstarten har timeproduksjonen i gjennomsnitt økt med ca. 6 % i året. Vi er ikke kjent med tall for advokatbransjen som helhet, men vi har utvilsomt jevnt og trutt tatt markedsandeler. Det handler om mennesker Advokatvirksomhet handler om mennesker, om å ha de dyktigste advokatene, om å få alle medarbeidere til virke sammen slik at helheten blir mer enn summen av individene og å kommunisere og samarbeide godt med klientene. Det begynner med rekruttering Vi arbeider planmessig i studentmiljøene i Oslo, Bergen og Tromsø for å bli kjent med mulige fremtidige medarbeidere. Dette arbeidet omfatter bl.a. undervisningsaktiviteter, sponsorater og stipender, veiledning i forbindelse med studentavhandlinger, Wiersholm Summer School og traineeopphold. Wiersholm Summer School avvikles over fire intense dager i august hvert år. Rundt 25 studenter får anledning til å være med på et tettpakket program som gir innblikk i det praktiske advokatarbeidet. Forhandlinger, vitneavhør, prosedyreteknikk og gjennomføring av transaksjoner er blant de sentrale temaene. Når det tettpakkede faglige opplegget kombineres med et svært aktivt sosialt program, er resultatet uteksaminasjon av et kull svært slitne, men enda mer fornøyde kandidater hvert år. I løpet av 2011 hadde vi 33 ordinære traineeopphold i Wiersholm. Dette er studenter som i en periode på fire til seks uker får prøve seg på ulike juridiske arbeidsoppgaver knyttet til løpende oppdrag som håndteres i den advokatgruppen de er knyttet til under oppholdet. I tillegg hadde vi 48 prosjekttraineer. Prosjekttraineene blir engasjert for at de i en gitt periode skal arbeide med et spesielt prosjekt, f.eks. en granskning eller en større rettssak. Vi opplever at prosjekttraineene gjør svært god nytte for seg, samtidig som de selv har stort utbytte av å få prøve seg på juridisk prosjektarbeid i sammensveisede team med svært godt arbeidsmiljø. Det fortsetter med opplæring Studentene er i dag vår viktigste rekrutteringsbase. Av de 18 advokatene og advokatfullmektigene vi ansatte i 2011, kom 14 rett fra undervisningsinstitusjonene. Vi opplever at de nyutdannede medarbeiderne har solid faglig bakgrunn og en imponerende vilje til å lære og bidra. Jusstudiene er imidlertid fremdeles meget teoretisk orientert. Dessuten er undervisningen først og fremst rettet mot arbeidet i domstolene og forvaltningen, mens næringslivets behov er lavt prioritert. Det obligatoriske advokatkurset, som går over seks fulle dager i tillegg til hjemmeoppgaver, har sin misjon, men det dekker på ingen måte behovet for opplæring av en forretningsadvokat. Vi legger derfor meget stor vekt på intern opplæring. Wiersholmskolens obligatoriske grunnprogram går over fire semestre og omfatter kurs i bl.a. økonomi, tvisteløsning, megling, etikk, due diligence, forhandlingsteknikk, virksomhetsovertagelse, teamarbeid og presentasjonsteknikk. I tillegg har vi omfattende løpende opplæringsvirksomhet som involverer alle medarbeidere, jurister såvel som stabsmedarbeidere på alle nivåer. Det må settes i system For å levere våre advokattjenester er vi avhengige av et stort støtteapparat som omfatter bl.a. økonomi, kunnskapsbank, IT, sekretærtjenester, møtesenter, HR og markedsavdeling. Mer enn 40 % av Wiersholmmedarbeidernes arbeidstid går med til oppgaver som ikke faktureres klientene. Det nedlegges stor innsats i stadig videreutvikling av våre kunnskapssystemer og våre medarbeideres kompetanse. Siden slikt arbeid utgiftsføres løpende, er det imidlertid ikke reflektert i vår sysselsatte kapital på bare 180 millioner kroner. Utviklingen de siste tiårene har vært rivende. Fra en situasjon der det å være forretningsadvokat var en spesialitet i seg selv, er det i dag en selvfølge med omfattende intern spesialisering og arbeidsdeling. Vår omfattende kunnskapsbank og våre søkesystemer er helt avgjørende for såvel kvaliteten på tjenestene som vår responstid. Utviklingen har medført at bare de største advokatfirmaene i landet kan tilby et noenlunde fullt tjenestespekter for næringslivet. I Wiersholm er vi stolte over å ha klart å opprettholde spisskompetanse over hele det forretningsjuridiske feltet, noe som bl.a. Vår oppgave er å hjelpe våre klienter til å skape verdier. For at det skal være mulig, må vi i tillegg til å være gode jurister forstå våre klienters virksomhet og behov. viser seg ved at vi er det eneste advokatfirmaet i landet som regelmessig rangeres helt på topp innen både transaksjoner og tvisteløsning. I samspill med klientene Vår oppgave er å hjelpe våre klienter til å skape verdier. For at det skal være mulig, må vi i tillegg til å være gode jurister forstå våre klienters virksomhet og behov. Vi nedlegger stadig større innsats på dette området, og vi opplever at vi på den måten får enda mer fornøyde klienter og samtidig en mer interessant hverdag selv. Men vi innser at vi bare såvidt har begynt. Dette er et område der vi vil måtte utvikle oss mye i tiden fremover. En rolle i samfunnet Samfunnsansvar er et begrep i tiden. Det mest grunnleggende innholdet i begrepet er forpliktelsen til ikke bare å overholde lovgivningen, men også å følge allmenne etiske krav. Slike krav er spesielt viktige for advokater, og vi har da også høye ambisjoner på dette området. I tillegg til ordinære tjenester til næringslivet omfatter vår virksomhet gratisarbeid for veldedige organisasjoner og enkeltpersoner som har et rettshjelpsbehov som de hverken har økonomisk evne til å dekke selv eller kan få dekket gjennom offentlig finansiert fri rettshjelp. Dette er arbeid vi gjør med stor glede. Veien videre Nils Thommessen tar i mai over rollen som managing partner, mens jeg igjen skal konsentrere meg fullt ut om klientarbeid. Nils Thommessen har i tillegg til høy kompetanse et usedvanlig stort engasjement for menneskene rundt seg. Jeg er derfor sikker på at han er rett person til å gjøre Wiersholm til et enda mer klientorientert firma og en enda mer attraktiv arbeidsgiver. Det lover godt for fremtiden. 14 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 15

9 ÅRSRAPPORT wiersholm 2011 Denne saken er senere brakt inn for Høyesterett, som i skrivende stund ikke har tatt stilling til om ankesaken skal fremmes. En rekke prinsipielle skatterettslige saker har vært ført på vegne av skatteytere i perioden. Mange har hatt stor økonomisk betydning, og flere er behandlet i Høyesterett og ESA. Prinsipielle saker bl.a om konvertible obligasjoner, tolkning av skatteavtaler, advokaters taushetsplikt, petroleumsskatt og omklassifisering av gjeld og egenkapital har vært ført for Høyesterett. I sistnevnte sak vant Telecomputing frem med krav om fradragsrett for over 300 millioner kroner. I en gjennomskjæringssak for Dyvi-gruppen i januar 2012, satte lagmannsretten ned inntekten med over 400 millioner kroner og skattekravet på over 200 millioner kroner ble opphevet. Vi er involvert i flere saker om utflytting av selskaper, hvor en av våre klagesaker til ESA medførte at hele skatteregelverket vedrørende utflytting av selskaper innen EØS-området måtte endres. PROSEDYRE OG TVISTELØSnING Perioden har vært aktiv for et av Norges største miljøer for tvisteløsning. Wiersholm bistår sine klienter med sikte på å få tvister forlikt før de når domstolene. Likevel har flere høyprofilsaker vært ført av advokater i avdelingen. En langvarig prosess ble rettskraftig avgjort i september 2010 da Høyesterett avviste en anke fra SAS mot Norwegian Air Shuttle. Borgarting lagmannsrett hadde i mars samme år dømt SAS til å betale NOK 160 mill. for industrispionasje. Wiersholm bistod Norwegian både under den forutgående straffesaken mot SAS der Norwegian hadde status som fornærmet, og som prosessfullmektig under erstatningssaken. Norwegian ble tilkjent over NOK 10 mill. i saksomkostninger. En annen omfattende lagmannsretts- og høyesterettsprosess utspant seg på vegne av TINE SA, som av Konkurransetilsynet ble ilagt et gebyr på opprinnelig NOK 45 mill. Tilsynet anførte at TINE hadde misbrukt sin dominerende stilling og inngått ulovlige eksklusivavtaler for visse osteslag. Wiersholm opptrådte som TINEs prosessfullmektig i saken TEKST ANDERS RYSSDAL FOTO Istock og ANNETT AABEL om gebyrets gyldighet. Etter en 8-ukers høring fra april til juni 2010 reduserte lagmannsretten gebyret til NOK 30 mill. TINE anket dommen til Høyesterett. Høyesterettsdommen falt i juni 2011, og Høyesterett underkjente vedtaket som ugyldig og tilkjente TINE NOK 25 mill. i saksomkostninger for alle instanser. Aktiv på prosedyreoppdrag innenfor entreprise og offshore På vegne av konsortiet i AF Gruppen Norge AS og Krüger AS har Wiersholm vært engasjert i en sak mot Oslo kommune angående prosjektering og bygging av Oslo kommunes nye vannrenseanlegg Oset. Saken er et typisk eksempel på en stor entreprisetvist, der det er blitt mer vanlig å bruke forutgående megling for å komme til enighet. Etter rettsmegling i november 2011 kom partene frem til et forlik av alle krav med unntak av ett. Wiersholm har til enhver tid en rekke tvister til behandling knyttet til shipping samt forsikringsvirksomhet både land- og sjøbasert. I 2010 og 2011 har vi innen dette feltet prosedert saker i Høyesterett som spenner vidt fra foretaksstraff for cruiseskip på Svalbard til forsikringsoppgjøret etter at Dombås hotell ble totalskadet ved brann. Vi har i voldgift representert et rederi i en større managementtvist hvor det var satt av 14 dager til hovedforhandling i november Saken ble forlikt ved at alle krav mot rederiet ble trukket. FPSO er er ombygde fartøyer som ligger permanent på feltene brukt i produksjonen av olje og gas. Fartøyene representerer betydelige verdier med høye dagsrater. Wiersholm har representert rederisiden i voldgift i tvist med assurandørene om forsikringsoppgjør etter havari og driftsavbrudd. Nye tvister står for domstolene i På vegne av store oljeselskap har Wiersholm ført flere voldgiftssaker i Norge og utlandet. Saker vedrørende petroleumsleveranser er gjengangere for de internasjonale voldgiftsinstituttene fordi avtalene er meget langsiktige, og åpner for prisrevisjon med årvisse mellomrom. Wiersholm har også ført Fra venstre, senioradvokat Camilla Selman, partner Ronny Lund, senioradvokat Christian Hauge og partner Olav F. Perland arbeider alle i Wiersholms avdeling for prosedyre og tvisteløsning. flere prinsipielle transfer pricing-saker for oljeselskapene. Etter finanskrisen i 2008 ble det anlagt en rekke søksmål om ugyldighet av investorer i såkalte strukturerte produkter. De saker som kom for domstolene, knytter seg naturlig nok til investeringer som slo feil da markedet tok en annen utvikling enn så vel investor som banken håpet. Wiersholm har representert bankene i disse sakene. Den første saken for Høyesterett er Lognvik-saken, der Wiersholm representerte Storebrand Bank. Både tingretten og lagmannsretten frifant banken. Det samme ble utfallet i Høyesterett i en dom av 28. februar Høyesterett fastslo at alle relevante vilkår knyttet til de strukturerte produktene var vel kjent for investorene, og at det ikke var grunnlag for tilsidesettelse på grunn av urimelighet. Wiersholm representerer også DnB i den sterkt profilerte Røeggen-saken. Røeggen vant frem i tingretten, men DnB ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett i september Wiersholm har en sterk stilling også på arbeidsrettens område. Det har bl.a. vært saker for norske domstoler på vegne av kabinforeningen i SAS, om oppsigelser av personale, organisasjonsfrihet og likestilling av kjønn i arbeidsforhold. Gjennom en årrekke har Wiersholm opparbeidet betydelig erfaring med granskinger innenfor en rekke rettsområder. Av offentlig kjente saker kan nevnes oppdrag for LNS med spørsmål om korrupsjon som endte med henleggelse. Av andre saker nevnes Adecco-saken vedrørende arbeidstid, og Yara og Unibuss som begge reiser spørsmål i forhold til ulike regelverk. Wiersholms advokater holder regelmessig klientseminarer om emner som saksforberedelse i sivile saker, strategi ved føring av retts- og voldgiftssaker, avhør av parter og vitner osv. Wiersholm er også representert i Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess, prosedyre og spesialiserte fagfora. FAKTA Wiersholms gruppe for tvisteløsning er den største blant norske advokatfirmaer. I alt 56 advokater arbeider helt eller delvis med prosedyre, gransking, voldgift, megling og representasjon overfor myndigheter som Konkurransetilsynet, Kredittilsynet, Økokrim m.fl. Avdelingen består av 14 partnere og 42 ansatte advokater/ advokatfullmektiger. 19 av Wiersholms advokater har møterett for Høyesterett. 16 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 17

10 ÅRSRAPPORT wiersholm 2011 transaksjonsåret 2011 Etter finanskrisen høsten 2008 var det nesten full stans i transaksjonsmarkedene. Bl.a. som følge av omfattende offentlige tiltak tok det imidlertid ikke veldig lang tid før markedet tok seg opp igjen. Markedet var likevel i 2011 fortsatt preget av usikkerhet, noe som ledet til ganske betydelige variasjoner i aktivitetsnivået gjennom året. TEKST ERIK THYNESS OG KNUT BERGO FOTO tom kelley archive/retrofile/getty images FUSJONER OG OPPKJØP Etter meget lavt aktivitetsnivå i markedet for fusjoner og oppkjøp i 2008, tok de europeiske markedene seg opp igjen i Aktiviteten i 2011 var omtrent på samme nivå som i Oppsvinget i Norden har vært enda sterkere enn i Europa som helhet, og aktiviteten i 2011 var nesten tilbake på nivået fra perioden Private oppkjøpsfond (private equity funds) har lenge vært store aktører i mange markeder, ikke minst i USA, men det er først det siste tiåret at de virkelig har gjort seg gjeldende i Norge. Nå er oppkjøpsfondene imidlertid godt etablert i Norge og svært viktige aktører på såvel kjøper- som selgersiden i markedet. Wiersholm har vært sterkt engasjert i bransjen siden starten og bistår jevnlig mange av de største aktørene. I 2011 sto vi også sammen med bransjeforeningen NVCA som arrangør av Norwegian Buy Out Forum som ble en suksess som vi tar sikte på å gjenta i Som eksempler på de mange private equity-transaksjoner vi var involvert i 2011, kan vi nevne vår bistand til Herkules Private Equity i forbindelse med deres salg av Nille og vårt arbeid for Altor i forbindelse med deres kjøp av Elixia. Den norske økonomien er sterkt preget av olje- og gassektoren. De siste par årene har det vært en trend at de integrerte oljeselskapene frigjør kapital ved å gå ut av infrastrukturinvesteringer. I 2011 solgte både Total og Statoil sine andeler i Gassled, rørledningssystemet for transport av gass fra norsk kontinentalsokkel til Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike. Wiersholm bisto Allianz i dets kjøp av Totals andel og et konsortium bestående av Allianz, Canadian Pension Plan og Abu Dhabi Investment Authority i deres kjøp av Statoils andel. Aktiviteten i leverandørindustrien er svært viktig for Norge, og det pågår kontinuerlig en betydelig om- og restrukturering, blant annet i form av fusjoner og oppkjøp. En stor transaksjon i bransjen som ble gjennomført i 2011, var sammenslåingen av Acergy og Subsea 7 der Wiersholm bisto den sistnevnte. Staten er den største investoren på Oslo Børs og kontrollerer også en rekke ikke-børsnoterte virksomheter. Wiersholm er en hyppig rådgiver for såvel staten som eier som statskontrollerte foretak. Blant de største transaksjonene der staten har vært involvert i den senere tid, kan nevnes Hydros kjøp av Vales aluminiumsvirksomhet med vederlag dels i aksjer og dels i kontanter, som i sin tur ble finansiert bl.a. gjennom en fortrinnsrettsemisjon. Wiersholm bisto staten v/næringsdepartmentet som hovedaksjonær i Hydro i forbindelse med denne transaksjonen. Også i eiendomsmarkedet var det et betydelig antall transaksjoner i Blant en rekke transaksjoner som Wiersholm var involvert i, kan nevnes vår bistand til Eiendomsspar i forbindelse med deres kjøp av Aberdeen Tjuvholmen og vårt arbeid for Storebrand Eiendom i forbindelse med deres salg av Claude Monets allé 25. EMISJONER OG BØRSNOTERINGER Egenkapitalmarkedet er mer volatilt enn markedet for fusjoner og oppkjøp, og svingningene er enda større for børsintroduksjoner (IPOs) enn for emisjoner, for i dårligere tider vil det normalt være en del foretak som må hente inn ny egenkapital selv om det må gjøres til lave kurser. Utviklingen i antall transaksjoner på Oslo Børs/Oslo Axxess illustrerer svingningene i markedet: Som grafen viser var det forholdsvis begrenset aktivitet i det norske egenkapitalmarkedet i Wiersholms kapitalmarkedsadvokater hadde likevel tilfredsstillende oppdragstilgang og var involvert i omtrent halvparten av årets tolv børsintroduksjoner og en rekke emisjoner. OBLIGASJONSMARKEDET Markedet for høyrenteobligasjoner styrket seg utover året, med flere større nyemisjoner. Dette er en trend som har fortsatt inn i Norske finansinstitusjoner spiller en sentral rolle i det internasjonale markedet som tilretteleggere for lånefinansieringer og refinansieringer av investeringer innenfor shipping, olje & energi og relaterte tjenester. Wiersholms kapitalmarkedsadvokater har en sentral rolle i dette markedet. 18 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 19

11 NYHETER WIERSHOLM NY MANAGING PARTNER I WIERSHOLM Erik Thyness har vært Wiersholms Managing Partner gjennom seks år. Fra mai 2012 overtar Nils H. Thommessen stafettpinnen i denne spennende, men krevende posisjonen. Wiersholm har hatt en fantastisk utvikling under Thyness ledelse. Perioden har likevel ikke vært uten utfordringer, ikke minst med utspring i finanskrisen som slo inn i TEKST ODD-HARALD WASENDEN FOTO ANNETT AABEL Hvordan oppsummerer Erik Thyness sine år som leder av Wiersholm? - Det har vært seks spennende og givende år. Hvis vi begynner med de ytre rammevilkårene, så ser vi jo nå at vi begynte denne perioden i det som viste seg å være en "moden" del av en veldig sterk oppgangsperiode. I årene 2006, 2007 og langt inn i 2008 var det et veldig aktivt transaksjonsmarked og en fortsatt betydelig vekst for advokatbransjen som helhet og også for Wiersholm. Så kom finanskrisen, og man må vel minst tilbake til slutten av jappetiden for å finne tilsvarende akutt motvind for advokater. I oktober 2008 ble markedet rett og slett bare skrudd av. Vi opplevde et dramatisk fall i vår timeproduksjon og omsetning. Fra september 2008 som jeg tror var en "all time high", var det på sentrale områder full stopp i aktiviteten. Da var det virkelig grunn til å være spent på hvordan dette skulle gå. Men så ble det jo gjort håndfaste grep som, i hvert fall på kort sikt, har fått verden på skinner igjen og gjør at vi har kommet over i en ny vekstfase, om enn mer moderat enn tidligere. Opplevde du konkrete ledelsesutfordringer knyttet til den akutte nedgangen? - Det er klart jeg kjente på lederansvaret, men Wiersholm er godt rustet til å takle skiftende markeder. Vi har jo opplevd betydelige svingninger i perioder, men totalt sett har vi klart oss bra gjennom alt sammen. Og det var vel også opplevelsen vår da det virkelig så ut til å kunne butte i finanskrisen. Nå kom vi aldri dit at vi behøvde å foreta betydelige grep for å håndtere utfordringene, men også det tror jeg at ville vi greid godt. Hvilke hovederfaringer sitter du igjen med mer generelt etter disse årene? - Det er vel beskrivende at jeg ble spurt av flere om de skulle gratulere eller kondolere da jeg ble utnevnt som Managing Partner, og jeg var jo litt spent. Det er jo en utbredt oppfatning at det er umulig å lede kompetansebedrifter, og da kanskje spesielt partnereide virksomheter. Jeg tror ikke at det grunnleggende sett er veldig forskjellig å lede et advokatfirma og f.eks et sykehus. Overalt hvor det er mange likestilte, høykompetente mennesker, vil det å være leder innebære utfordringer. I Wiersholm synes jeg dette har gått veldig fint. Jeg har opplevd en støttende holdning, et fint lagspill og en holdning til lederskap som noe nødvendig og viktig og ikke som en ulempe. Det synes jeg har vært en gledelig erfaring. Hva kan man si om Wiersholm før og etter Erik Thyness som Managing Partner? - Nå har det aldri vært behov for å foreta noen radikale grep. Men det er verdt å trekke frem at vi har gjennomført en betydelig profesjonalisering av hele støtteapparatet vårt. Vi har arbeidet mye med å legge forholdene best mulig til rette for at advokatene skal kunne være advokater og arbeide mest mulig effektivt som det. Videre har vi arbeidet mye og målbevisst med rekruttering og opplæring. Også disse helt avgjørende oppgavene er blitt lettere som følge av vår veldig solide stab. Det er fortsatt ting vi skal forbedre, men jeg føler at vi står sterkere og har en enda mer profesjonell bedrift i dag enn vi hadde for seks år siden. Nils H. Thommessen, hvordan beskriver du det Wiersholm som du nå overtar lederansvaret for? - Det er i alle fall en tall order å overta etter Erik! Han har gjort en fantastisk jobb med vårt firma i de seks årene. Vi har hatt en fantastisk vekst i disse årene, og vi står grunnsolid som et av de aller beste advokatfirmaene i Norge innenfor våre områder. Vi er det eneste firmaet som rangeres helt på topp i begge de to forretningsjuridiske hovedområdene tvist og transaksjoner. Internt er vi bunnsolide. Alle strukturer fungerer. Stabsapparatet som Erik snakket om er på plass. Hvilke hovedutfordringer ser du i tiden som kommer? - Vi har alle forutsetninger for å lykkes også i fortsettelsen. Men det er ingen tvil om at markedet blir mer krevende. Det er helt avgjørende at vi hele tiden setter våre klienter i fokus. Vi må forstå hva som er viktig for klientene våre og levere deretter. Vi må kort sagt sørge for at resultatet av det arbeidet vi gjør for våre klienter blir helt optimalt. For å få til det må vi sørge for at vårt rekrutteringsarbeid fremdeles er førsteklasses. Og vi må sørge for at våre advokater gjennom Wiersholmskolen og annen skolering er helt på topp i Norge. Det er målsetningen. Jeg synes også vi skal være enda mer bevisst det fortrinnet det gir oss at overskuddet deles basert på likedeling forutsatt lik ansiennitet som partner. Hos oss er det ingen som har noe fortrinn av at en sak blir T.v Erik Thyness og Nils H. Thommessen Mantraet fremover vil være å bli flinkere til å vise klientene våre at vi forstår og er interessert i virksomheten de driver, og at vi legger klientenes kommersielle forutsetninger til grunn for vår rådgivning. hos en selv, og forholdene ligger derfor til rette for at oppgavene blir kanalisert til de advokatene som har de beste forutsetningene for å gjøre en god og kostnadseffektiv jobb. Klientene våre skal hele tiden oppleve bransjemessig kunnskap og forretningsmessig forståelse i kombinasjon med den ytterste juridiske kompetanse. Mantraet fremover vil være å bli flinkere til å vise klientene våre at vi forstår og er interessert i virksomheten de driver, og at vi legger klientenes kommersielle forutsetninger til grunn for vår rådgivning. Slik skal vi skape enda større verdier for klientene. 20 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 21

12 guide immaterialrett Å søke om, og å få tildelt, et eget toppdomene, er langt fra det samme som å registrere et hoveddomene under et allerede eksisterende toppdomene. Domenenavn har funksjon som en adresse på Internett, og er oppbygget i toppdomener, hoveddomener og underdomener. INNTIL 100 DOMENENAVN UNDER.NO Også for.no-domener har det skjedd endringer den siste tiden. Fra 30. november 2011 åpnet Norid (registrerings enheten for.no-domenet) for at virksomheter kan få registrert inntil 100 domenenavn under.no. Vi går inn i en ny tid når det gjelder nettadresser. Nye regler innebærer at det i prinsippet blir mulig å registrere hva som helst som toppdomene. TEKST Hanna e. beyer olaussen foto istockphoto I domenenavnet maps.google.no utgjør "no" toppdomenet, "google" hoveddomenet og "maps" underdomenet. Toppdomenene kan deles i to grupper: Nasjonale toppdomener (.no,.se etc.) og generiske toppdomener (.com,.org etc.). Organisasjonen ICANN har det internasjonale ansvaret for delegering av toppdomener. ICANN åpnet fra 12. januar 2012 adgangen til å søke om toppdomener bestående av enhver kombinasjon av bokstaver og tall, inkludert ikkelatinske bokstaver. Vi vil nå kunne se domenenavn med endelser som.cocacola,.ipad,.canon og.bank. Domenenavn har vanligvis en kjennetegnsfunksjon, og det nye toppdomenesystemet vil kunne påvirke beskyttelsen av varemerker og foretaksnavn. I enda større grad enn tidligere blir det viktig for selskaper å ivareta sine domenerettigheter og å gripe inn mot domenepirater. Er du varemerkeinnehaver eller innehaver av foretaksnavn, bør du også vurdere hvorvidt din virksomhet skal søke om et eget toppdomene. Registrering åpner for forbedret merkevarebygging og markedsføring på nett. Innehavere av toppdomener kan selge domener under toppdomenet, og på den måten ha løpende inntekter gjennom årlige fornyelsesavgifter. Å søke om, og å få tildelt, et eget toppdomene, er imidlertid langt fra det samme som å registrere et hoveddomene under et allerede eksisterende toppdomene. Søknadsprosessen er både tids- og kostnadskrevende. Søknadsavgiften er $ , og den årlige avgiften er $ Behandlingstiden er forventet å kunne være på opptil to år. Ved å søke om et eget toppdomene, søker du om å få drive et helt domeneregister og påtar deg en rekke forpliktelser. Søknadsvinduet for de nye toppdomenene var åpent i tre måneder og stengte 20. april ICANN planla å offentliggjøre innkommende søknader den 30. april, men offentliggjøringen er utsatt. Etter offentliggjøringen følger en innsigelsesperiode på om lag syv måneder hvor det gis anledning til å protestere dersom man mener at en søknad ikke bør innvilges. I denne perioden bør innehavere av varemerker og foretaksnavn følge godt med og ta nødvendige skritt for å beskytte sine immaterielle verdier. Tidligere kunne en virksomhet bare registrere 20 domenenavn under.no. Mange har uttrykt behov for flere, blant annet som følge av mangeartet virksomhet, potensiell ekspansjon av virksomheten og beskyttelse mot feiltasting. Tidligere har vi sett at virksomheter har søkt å imøtekomme behovet ved å registrere domenenavn på andre selskap i konsernet enn på det som i realiteten er innehaver av domenenavnet. Økningen til 100 tillatte domener medfører at virksomheter kan sørge for tilstrekkelig bred domenedekning uten å foreta slike feilregistreringer. Wiersholm anbefaler sine klienter å sørge for at domenenavn er registrert på riktig enhet, og bistår jevnlig klienter i vurderingen av hvilke domenenavn selskapet bør registrere. TA VARE PÅ DINE RETTIGHETER! Hvis andre har registrert et domenenavn som du mener krenker dine rettigheter, kan saken klages inn for domeneklagenemnda eller via rettsapparatet. Domeneklagenemnda kan fatte vedtak om overføring av domenenavnet til klager. Slik klage vil vanligvis være kostnadseffektiv og avgjørelsen vil foreligge relativt raskt. Klagefristen er 3 år fra domenenavnet ble registrert. Etter dette må man gå veien om rettsapparatet. Wiersholm har ved flere anledninger bistått klienter i saker for domeneklagenemnda der motparten har registrert domener som kun i liten grad skiller seg fra klientens rettigheter. Blant annet bistod vi høsten 2011 ABC Startsiden AS der en abonnent hadde registrert domenene acbsiden.no og abc-siden.no. Tidligere har vi bistått der en abonnent hadde registrert domenene startside24.no og startsiden24.no. I samtlige saker har ABC Startsiden AS vunnet frem for domeneklagenemnda. Du behøver altså ikke å finne deg i at noen registrerer et domenenavn som er til forveksling likt din etablerte rettighet. På den andre siden må du sørge for å ikke registrere domenenavn som ligger for nærme andres rettigheter. Hanna E. Beyer Olaussen Advokat Hanna Beyer Olaussen arbeider bredt innen alminnelig forretningsjuridisk rådgivning og med tvisteløsninger. Hun har spesialkompetanse innen immaterialrett, markedsføringsrett og kontraktsrett, herunder IT-kontrakter. 22 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 23

13 Q&A skatt SKATT OG AVGIFT VED OVERFØRING OG BRUK AV VAREMERKER I KONSERN Transaksjoner knyttet til varemerker kan ha skattemessige konsekvenser. Overdragelse kan utløse gevinstbeskatning, mens royalty utgjør skattepliktig inntekt og fradragsberettiget utgift. Både overdragelse og bruk av varemerker kan dessuten utløse merverdiavgift. I konsern kan det oppstå særskilte skatte- og avgiftsspørsmål. TEKST EGIL STEFAN EILERTSEN, ANDREAS BULLEN, OG RUNE OPDAHL FOTO adam gault/ojo images/getty images SKATT 01 Hvilken skattemessig betydning har eierskap til varemerker i konsern? Det er eier som skal skattlegges for inntekter fra varemerket. Dersom et varemerke eiet av et konsernselskap brukes av andre konsernselskaper, krever skatteloven at brukerselskapene betaler en markedsmessig royalty til eierselskapet. Videre er det eierselskapet som kan skattlegges for salgsgevinster dersom varemerket for eksempel selges mellom konsernselskaper eller ut av konsernet. 02 Hvorfor kan det være vanskelig å avgjøre hvilket konsernselskap som eier et varemerke? I praksis kan det være vanskelig å avgjøre hvilket konsernselskap som eier konsernets varemerker i ulike jurisdiksjoner. En av årsakene til dette er at et og samme varemerke kan eksistere som en separat eiendel i kraft av nasjonal varemerkerett i hver enkel konsernjurisdiksjon og således ha forskjellige eiere i ulike jurisdiksjoner. 03 Hva menes med sentralisert eierskap? Konsernets morselskap vil typisk være det selskap som første gang registrerte varemerket i en jurisdiksjon. Morselskapets hjemstat vil derfor ofte kunne hevde at morselskapet eier varemerket i alle jurisdiksjoner hvor det er beskyttet ( sentralisert eierskap ). 04 Hva menes med lokalt eierskap? At morselskapet er eier av varemerket i sin jurisdiksjon er likevel ikke til hinder for at konsernets datterselskaper registrerer varemerket i sine respektive jurisdiksjoner. Datterselskaper kan dessuten etablere varemerkebeskyttelse i sine lokale jurisdiksjoner gjennom innarbeidelse. Datterselskapene kan pådra seg betydelige markedsføringskostnader for å promotere varemerket i sine lokale jurisdiksjoner. Datterselskapenes hjemstater vil derfor ofte kunne hevde at datterselskapene eier varemerket i sine lokale jurisdiksjoner ( lokalt eierskap ). 05 Bygger norsk skatterett på sentralisert eller lokalt eierskap? Et dilemma for konserner etablert i Norge er at norske skattemyndigheter både påberoper sentralisert og lokalt eierskap, alt ettersom konsernets morselskap er norsk eller utenlandsk. I saker hvor morselskapet er norsk og varemerket har blir solgt ut av konsernet har norske skattemyndigheter påberopt sentralisert eierskap og derfor forsøkt å skattlegge morselskapet for hele salgsgevinsten. I saker hvor morselskapet er utenlandsk og har belastet et norsk datterselskap med royalty har ligningsmyndighetene derimot påberopt lokalt eierskap og derfor nektet det norske datterselskapet fradrag for royaltybetalingene. Begge sakstyper norsk og utenlandsk morselskap er nå på vei oppover i klage- og domstolssystemet. I løpet av de kommende årene vil vi derfor kunne få en avklaring på om norske skattemyndigheter både kan påberope sentralisert og lokalt eierskap, eller om skattemyndighetene derimot må nøye seg med å velge én av de to alternative eierskapskonstruksjonene. MERVERDIAVGIFT 01 Utløser transaksjoner knyttet til varemerker merverdiavgift? I Norge er det generell avgiftsplikt ved omsetning av varer og tjenester. Etter merverdiavgiftslovens bestemmelser er alt som ikke er varer, definert som tjenester, herunder immaterielle rettigheter som varemerker. Salg av varemerker samt bruk av varemerker mot vederlag (royalty) kan således utløse merverdiavgift med 25 prosent. 02 Finnes det fritak? Det skal ikke betales merverdiavgift ved overdragelse av varemerke som er ledd i overdragelse av hel eller del av virksomhet. Etter avgiftspraksis må ny eier overta tidligere eiers driftsmidler, lokaler og varelager, og fortsette virksomheten i en viss tid etter overdragelsen, for at fritaket skal komme til anvendelse. Disse momentene må imidlertid tilpasses den konkrete bransje som virksomheten driver i. Hovedpoenget er å skille overdragelse av virksomhet fra overdragelse av enkeltstående driftsmidler. Det skal heller ikke betales merverdiavgift ved overdragelse av varemerker eller betaling av royalty til en næringsdrivende mottaker hjemmehørende i utlandet. Overdragelse av varemerke eller royaltybetaling mellom selskaper som inngår i en fellesregistrering skal heller ikke utløse merverdiavgift. Vilkårene for at to selskaper skal kunne fellesregistreres, er at det ene eier minst 85 prosent av kapitalen i det andre, og at selskapene er samarbeidende. Etter fellesregistreringen anses selskapene som et avgiftssubjekt, med felles rapportering av merverdiavgift og solidaransvar for innbetaling av avgiften. Motstykket er at transaksjoner mellom dem ikke anses som omsetning i avgiftslovens forstand, og avgift skal derfor ikke beregnes. 03 Når skal det beregnes avgift? Det skal beregnes merverdiavgift ved overdragelse og betaling for bruk i andre tilfeller enn fritakstilfellene, eller ved innførsel fra utlandet. 04 Blir avgiften en endelig kostnad? Dette beror på om kjøper eller mottaker er registrert i merverdiavgiftsregisteret, og om anskaffelsen har tilknytning til den avgiftspliktige delen av virksomheten. Ved kjøp av varemerker eller royaltybetaling knyttet til virksomhet som er unntatt fra merverdiavgift, slik som helsetjenester, undervisningstjenester, og finansielle tjenester, vil kjøper ikke ha fradragsrett for inngående avgift, og kostnaden blir endelig. 05 Hvilket beløp skal det beregnes avgift av? I en avgiftspliktig transaksjon er beregningsgrunnlaget for merverdiavgift vederlaget. Dersom transaksjonen skjer mellom parter med interessefellesskap, og prissettingen må antas å være påvirket av dette, kan beregningsgrunnlaget justeres opp til alminnelig omsetningsverdi. 24 WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA 25

14 kronikk immaterialrett siden sist wiersholm av rune opdahl nyansettelser 6 nye navn PRODUKTPLASSERING Produktplassering i mediene er som hovedregel ulovlig. Snart kommer regler som endrer dette. Reklame mellom program supplerer reklame i program og gir større kommersiell boltreplass for både annonsører, produsenter og kringkastere, skriver Rune Opdahl. M en er ikke produktplassering allerede tillatt? vil kanskje noen undre seg. Et av de første eksemplene er vissnok Jule Vernes Jorden Rundt på 80 dager fra 1873, hvor aktører innen transport og shipping ble behørig nevnt. BMW investerte millioner for å få sin Z3 eksponert i James Bond-filmen Goldeneye i At Hellstrøm kokkelerer med kjøkkenutstyr fra OBH Nordica på tv er neppe en tilfeldighet. Og dusjer Robinson-deltakerne med Sunsilk-såpe bare fordi de fortjener det? Produktplassering som fenomen er eldre enn fartsovertredelser, men har ikke nødvendigvis vært lovlig av den grunn. Et nytt EU-direktiv åpner for lovlig produktplassering i større grad enn tidligere. Produktplassering er eksponering av produkter eller tjenester i tv-program, filmer, musikkvideoer, bøker, dataspill, blogger og lignende medier i markedsføringsøyemed. Det er altså tale om kommersielle budskap i en ellers redaksjonell kontekst. I dagens norske lovgivning finnes ingen spesifikke regler om produktplassering. Kringkastingslovens påbud om at reklame skal sendes i blokker mellom programmene og forbud mot innslag som inneholder skjult reklame, samt markedsføringslovens påbud om at markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring, innebærer imidlertid i praksis at produktplassering er forbudt. Reglenes omfang, og håndhevingen av dem, har likevel gjort at produktplassering langt ifra har vært uvanlig i Norge. Skjult reklame i filmer faller utenfor kringkastingslovens regler, 26 WIERSHOLM AGENDA mens skjult reklame i innkjøpte ferdigproduserte tv-program, for eksempel Frustrerte Fruer, ikke har vært slått ned på. Samtidig har eksisterende sponsorregler under visse vilkår tillatt realsponsing i form av at gratis produkter og tjenester kan brukes i tv-produksjon. Gjennom direktiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester ( AMT-direktivet ), som konsoliderer to tidligere direktiv, gjør EU omfattende endringer i det tidligere fjernsynsdi- rektivet. Den mest grunnleggende endringen er at direktivets virkeområde utvides til å omfatte alle typer audiovisuelle medietjenester uavhengig av teknologisk plattform. I praksis betyr det at aktører som tilbyr nettbaserte on demand-sendinger, som VGTV, vil bli omfattet av regulering som tradisjonelt har vært forbeholdt direktesendt fjernsyn. Dette gjelder blant annet bestemmelsene om produktplassering. Norsk lovgiver har ved flere anledninger utvist skepsis til å innføre regler om produktplassering. I EFTA-landenes uttalelse til EU av 8. mars 2007 ble det gitt uttrykk for at det prinsipielle skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame er essensielt, og at innføring av regler om produktplassering vil kunne undergrave transaksjoner Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere: dette prinsippet. Uttalelsen hindret ikke EU i å vedta et AMT-direktiv med særskilte regler om produktplassering. I 2009 og 2010 sendte Kulturdepartementet på høring forslag til regler for å gjennomføre AMTdirektivet i norsk rett. Disse reglene er fremdeles ikke vedtatt. Årsaken til sendrektigheten er først og fremst den politiske prosessen mellom EFTA og EU med spørsmål om EFTA-landene ikke lenger skal kunne forhindre alkoholreklame i tv-sendinger som er særskilt rettet mot landene. I de fleste EU-land er AMT-direktivet allerede implementert. Dette gjør at kringkastere med kanaler som sender fra England, blant annet TV3 og TVNorges MAX, FEM og VOX, lovlig kan produsere norskspråklige program med produktplassering. NRK og TV 2, deri-mot, er foreløpig avskåret fra denne muligheten. Det fikk NRK nylig erfare, med den konsekvens at endringer måtte gjøres før dramaserien Lillyhammer kunne sendes. Det norske høringsforslaget tar utgangspunkt i at produktplassering er ulovlig. Fordi det foreslås unntak for spillefilm, film og serier, vil den praktiske hovedregelen likevel være at produktplassering er lovlig. Dette er i samsvar med EU-direktivets system. Lovlig produktplassering vil blant annet være betinget av at den ikke påvirker den redaksjonelle uavhengigheten og at seerne informeres før og etter programmet om at det inneholder plasserte produkter (som i praksis vil kunne gi ytterligere markedsføringseffekt). I sum vil implementeringen av direktivet innebære en liberalisering av dagens regelverk. De kommende reglene om produktplassering har flere fordeler. De vil avskaffe det parallelle systemet hvor produkter tillates plassert i TV3s Robinson, men forbys plassert i TVNorges 71 Nord. De vil stimulere norsk produksjon ved å gjøre det mer attraktivt for kringkasterne å kjøpe norskprodusert programinnhold. De vil gi annonsørene utvidet markedsføringsmulighet hvor produkter kan integreres i en mer naturlig kontekst. Og, hvem vet, kanskje vil de kunne føre til færre og kortere reklamepauser for seerne? Ellen Marie Belstad ble ansatt som advokatfullmektig i mars Hun kommer fra stilling som advokatfullmektig hos Ernst & Young, Advokatfirma og skal arbeide hovedsakelig med skatterett. June Marit Tangen ble ansatt som senioradvokat i april Hun kommer fra juridisk avdeling ved Oslo Børs, og er kvalifisert som barrister i England. Hun vil jobbe hovedsaklig med børs- og verdipapirrett, selskapsrett og corporate finance. Kristian Lindahl Brauti ble ansatt som senior HRkonsulent i mars Kristian har tidligere jobbet hos McKinsey & Company som Recruiter, Bjerke Luther som Research Manager og Korn/Ferry International som Research Associate. Lars Andreas S. Haugstvedt ble ansatt som advokatfullmektig i januar Lars Andreas er nyutdannet fra UiO, og arbeider hovedsaklig med prosedyre, tvisteløsning og rådgiving, spesielt innenfor arbeidsrett. Merete Nygaard ble ansatt som advokatfullmektig på tvisteløsning i mai Merete kommer fra stilling som advokat hos Advokatfirmaet Hjort DA, og har ført flere saker for domstolene, og fikk sin bevilling i My Muratori ble ansatt som advokatfullmektig i mars My kommer fra stilling som biträdande jurist hos Advokatfirman Vinge Stockholm AB, og har mastergrad fra Stockholms Universitet og Universitè d`aix-marseille III. WIERSHOLM OPEN august FOR påmelding: OPEN Utvalgte transaksjoner des EMBER april 2012 Her er et utvalg av transak sjoner Wiersholm bisto med siden forrige utgave av Wiersholm Agenda Hold deg oppdatert. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Send e-post til STATOIL ASA: Alimentation Couche-Tard Inc. sitt frivillge tilbud om å kjøpe Statoil Fuel & Retail ASA. ALTOR FUND II GP LIMITED: Schlumberger Norge AS sitt kjøp av SPT Group. EXPEDIA INC.: Expedia Inc. sitt kjøp av VIA Travel Group ASA. danaher corporation: Esko-Graphics Kongsberg AS kjøp av Salsnes Filter AS. MECOM europe AS/ MECOM PLC: Salg av aksjer i Mecom Europe AS (Edda Media). sector ALARM HOLDING AS: Sector Alarm Holding AS sitt kjøp av G4S alarm AS fra NOKAS AS. TINE AS: TINE AS salg av Salmon Brands til Bremnes Seashore AS. DNO INTERNATIONAL ASA: Fusjon av RAK Petroleum olje - og gasselskaper med DNO International AS. Nordic capital fund v: Nordic Capital Fund V sitt salg av Point International til VeriFore Systems Inc. Norske skogindustrier ASA. Norske Skogs salg av Norske Skog Bio Bio i Chile til Group BO. Se flere transaksjoner på wiersholm.no WIERSHOLM AGENDA 27

15 28 WIERSHOLM AGENDA advokatfirmaet wiersholm as RUSELØKKVEIEN 26. p.o. box 1400 vika, no-0115 oslo. t: f: wiersholm.no

Er du trygg i nettskyen 31. Mai 2011 Advokat Herman Valen

Er du trygg i nettskyen 31. Mai 2011 Advokat Herman Valen Er du trygg i nettskyen 31. Mai 2011 Advokat Herman Valen Innledning Hva er cloud computing? IaaS, PaaS, SaaS osv Skyen er en forretningsmodell som bygger på noen prinsipper: Standardisering (tjenester,

Detaljer

Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN

Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN STUDENT Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN VIL DU BLI EN AV OSS? Vil du jobbe med noen av de beste advokatene i Norge? Vil du løse problemer som ikke alle får til? Vil du lære av

Detaljer

Det finnes uendelig mange løsninger

Det finnes uendelig mange løsninger Det finnes uendelig mange løsninger Vi finner din FOTO OLE MUSKEN HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Vi hjelper deg med å øke lønnsomheten og konkurranseevnen til din bedrift. Vi jobber systematisk og kreativt,

Detaljer

Hvordan lage forespørsler for cloud-baserte tjenester og utarbeidelse av avtaler. 27.10.2011 Advokat Herman Valen

Hvordan lage forespørsler for cloud-baserte tjenester og utarbeidelse av avtaler. 27.10.2011 Advokat Herman Valen Hvordan lage forespørsler for cloud-baserte tjenester og utarbeidelse av avtaler 27.10.2011 Advokat Herman Valen 2 Innledning Regelverket for offentlige anskaffelser Kjennetegnet ved cloud-tjenester Standardiserte

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Personvernpolicy for forbrukerkunder

Personvernpolicy for forbrukerkunder Personvernpolicy for forbrukerkunder 1. Kontrollør av filer med personlige data Tikkurila Norge AS (heretter kalt Tikkurila) Stanseveien 25 0976 Oslo Tlf.: (+47) 22 80 32 90 Faks: (+47) 22 80 32 91 2.

Detaljer

Skytjenester. Forside og Databehandleravtale. Telenor Norge

Skytjenester. Forside og Databehandleravtale. Telenor Norge Skytjenester Forside og Databehandleravtale Telenor Norge FORSIDE TIL AVTALE Det bekreftes med dette at det i dag den er inngått avtale mellom Telenor Norge AS, Snarøyveien 30, 1331 Fornebu, orgnr. 976

Detaljer

Policy for etikk og forretningsatferd

Policy for etikk og forretningsatferd Åpen 1/ 6 Policy for etikk og forretningsatferd 1. Formål Dette dokumentet definerer Skandiabanken ASA ( Banken ), sine etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene er utformet på et overordnet nivå

Detaljer

KOMPETANSEOMRÅDER Entrepriserett, fast eiendom, kontraktsrett, forvaltningsrett, tvisteløsning og prosedyre.

KOMPETANSEOMRÅDER Entrepriserett, fast eiendom, kontraktsrett, forvaltningsrett, tvisteløsning og prosedyre. CV Belinda Taranger Ingebrigtsen Partner E-mail: bti@kluge.no UTDANNING 2004 Advokatbevilling 2002 Cand.jur. UIB ARBEIDSERFARING 2015 Partner Kluge Advokatfirma AS 2014-2015 Assosiert partner i Kluge Advokatfirma

Detaljer

Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket.

Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket. CLOUD COMPUTING En veiledning i bruk av skytjenester, 2014 Skytjenester Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket.

Detaljer

Public 360 Online Datasikkerhet

Public 360 Online Datasikkerhet Public 360 Online Datasikkerhet Ver. 1.0 Mars 2014 Public 360 Online er en tjeneste som leveres av Software Innovation og som driftes på Microsoft Windows Azure. Azure er valgt som skyplattform ettersom

Detaljer

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim Olav Sataslåtten Riksarkivet 1 Utfordringene Arkivloven pålegger offentlige organer å ha

Detaljer

Personvernpolicy for markedsføringsregister

Personvernpolicy for markedsføringsregister Personvernpolicy for markedsføringsregister 1. Kontrollør av filer med personlige data Tikkurila Norge AS (heretter kalt Tikkurila) Stanseveien 25 0976 Oslo Tlf.: (+47) 22 80 32 90 Faks: (+47) 22 80 32

Detaljer

Cloud computing og offshoring. Juridiske sjekkpunkter for overføring av data til utlandet. Espen Werring, 1. desember 2011

Cloud computing og offshoring. Juridiske sjekkpunkter for overføring av data til utlandet. Espen Werring, 1. desember 2011 Cloud computing og offshoring Juridiske sjekkpunkter for overføring av data til utlandet Espen Werring, 1. desember 2011 Er dette noe å bry seg om? Betydelig vekst innen offshoring de seneste årene Alle

Detaljer

Cloud computing. Bruk av skytjenester krever en klar strategi

Cloud computing. Bruk av skytjenester krever en klar strategi Cloud computing Bruk av skytjenester krever en klar strategi KORT OM SELSKAPET ASP Norge er et uavhengig rådgivingsselskap Vi har spisskompetanse på forretningstyrt og strategisk bruk av IT Selskapet ble

Detaljer

Lovgivningens krav til sikkerhet ved outsourcing - offshoring

Lovgivningens krav til sikkerhet ved outsourcing - offshoring Lovgivningens krav til sikkerhet ved outsourcing - offshoring Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA Introduksjon Et konglomerat av lovgivning stiller rammer for outsourcing og offshoring av IKT tjenester

Detaljer

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale Avtale om leveranse av IKT-tjenester Tjenesteavtale nr.: SUNHF-2011 Del II - Databehandleravtale Versjon: 0.1 Dato oppdatert : 22.03.11 Databehandleravtale mellom Sunnaas Sykehus HF Organisasjonsnr.:

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Helsedata i skyen og personvern på viddene? Helge Veum, avdelingsdirektør H-dir arbeidsseminar om skyteknologi Kongsvinger 10.

Helsedata i skyen og personvern på viddene? Helge Veum, avdelingsdirektør H-dir arbeidsseminar om skyteknologi Kongsvinger 10. Helsedata i skyen og personvern på viddene? Helge Veum, avdelingsdirektør H-dir arbeidsseminar om skyteknologi Kongsvinger 10. mars 2015 10.03.2015 Side 2 Utgangspunktet Det er Datatilsynets utgangspunkt

Detaljer

Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen. Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E.

Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen. Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E. BFlH R N OTAT Til: Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen Fra: Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E. Harris Dato: Oslo, 9. desember 2015 FJORD 1 I F1 HOLDING AKSJESALG:

Detaljer

Kontraktsstrategi. DNDs IT-kontraktsdag 10. september 2013. Thor Jusnes Haavinds IT & Outsourcing praksis T: 40 40 41 41 E: t.jusnes@haavind.

Kontraktsstrategi. DNDs IT-kontraktsdag 10. september 2013. Thor Jusnes Haavinds IT & Outsourcing praksis T: 40 40 41 41 E: t.jusnes@haavind. Kontraktsstrategi DNDs IT-kontraktsdag 10. september 2013 Thor Jusnes Haavinds IT & Outsourcing praksis T: 40 40 41 41 E: t.jusnes@haavind.no Kort om Haavind 120 advokater alle i Oslo Fullservice forretningsadvokatfirma

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Cloud og nettsky - IKT-kontrakter og anskaffelser/anbud. Mai 2014

Cloud og nettsky - IKT-kontrakter og anskaffelser/anbud. Mai 2014 Cloud og nettsky - IKT-kontrakter og anskaffelser/anbud Mai 2014 Evas «briller» Advokat, partner i Lynx Advokatfirma DA Arbeider for offentlig sektor og private leverandører Leder i Personvernnemnda Partner

Detaljer

Skytjenester bruk dem gjerne, men bruk dem riktig

Skytjenester bruk dem gjerne, men bruk dem riktig Skytjenester bruk dem gjerne, men bruk dem riktig 29.10.2014 Dagens tema Bruk av skytjenester, og bevisst(løs) bruk Skytjenester og informasjonssikkerhet Datatilsynets krav til skytjenester Hvor trykker

Detaljer

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hva er personvern? Personvern: Retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Datatilsynets

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen

Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen Mars 0 Enex AS www.enexcorp.no En salgsprosess er svært omfattende....og mange bedriftseiere tar høy risiko ved å styre prosessen på egenhånd

Detaljer

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark. www.svw.no

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark. www.svw.no Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Landets tredje største advokatfirma i antall advokater; 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

SIKRINGAVFORRETNINGSAVTALERISTAT ER MED SVAKTRETTSVERN TEKNIKKER OG ERFARINGER

SIKRINGAVFORRETNINGSAVTALERISTAT ER MED SVAKTRETTSVERN TEKNIKKER OG ERFARINGER SIKRINGAVFORRETNINGSAVTALERISTAT ER MED SVAKTRETTSVERN TEKNIKKER OG ERFARINGER Arne Didrik Kjørnæs og Egil Myklebust 1 1. TYPER AV FORRETNINGSAVTALER Løpende leveranseavtaler med fortløpende oppgjør Leveranse

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Å LYKKES HANDLER OM Å GJØRE DE RIKTIGE VALGENE

Å LYKKES HANDLER OM Å GJØRE DE RIKTIGE VALGENE Å LYKKES HANDLER OM Å GJØRE DE RIKTIGE VALGENE 1 2 HVORFOR WIERSHOLM? Wiersholm er et av landets største advokatfirmaer med 130 advokater og 50 stabsmedarbeidere samlet under ett tak i Oslo. Firmaet har

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Skytjenester i skolen

Skytjenester i skolen Skytjenester i skolen NKUL 2012 Tommy Tranvik og Harald Torbjørnsen Agenda 1. Skytjenester fordeler og ulemper 2. Rettslige reguleringer personopplysningsloven med forskrift 3. Praktiske eksempel fra skolesektoren

Detaljer

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Frokostseminar, 17. februar 2016 Hva er temaet? Kjøp av "virksomhet" Aksjer eller andre selskapsandeler "Innmat" Børsnoterte selskaper (public-to-private)

Detaljer

Overdragelse av virksomhet

Overdragelse av virksomhet Overdragelse av virksomhet Juridiske forberedelser Ved Roger Sporsheim og Erik Wold Presentasjon Wold & Co Advokatkontor i Molde med røtter tilbake til 1938 Fire erfarne advokater med variert bakgrunn

Detaljer

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 2013 Bergvall Marine OPPGAVE 3 Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 Innhold Oppgave 1.... 2 Oppgave 2.... 7 Oppgave 3.... 9 Oppgave 4.... 10 Kilder:...

Detaljer

fokus på operasjonell versus strategisk risiko

fokus på operasjonell versus strategisk risiko Risikovurderinger ved bruk av SaaS; fokus på operasjonell versus strategisk risiko 18. februar 2015 Bo Hjort Christensen Sivilingeniør/Bedriftsøkonom Høyskolelektor; Handelshøyskolen BI Institutt for ledelse

Detaljer

Arkivloven og skyen. Senioradvokat, Malin Tønseth 17. Mars 2015 www.svw.no

Arkivloven og skyen. Senioradvokat, Malin Tønseth 17. Mars 2015 www.svw.no Arkivloven og skyen Senioradvokat, Malin Tønseth 17. Mars 2015 www.svw.no Arkivloven Arkivloven 9 offentlige arkiv "Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av 12 i denne lova eller etter særskilt

Detaljer

Hvordan velge en leverandør for cloud backup

Hvordan velge en leverandør for cloud backup Hvordan velge en leverandør for cloud backup WHITEPAPER Hvorfor bør du beskytte dine data? Før eller senere via skade, uhell eller feil er det statistisk sannsynlig at du vil miste verdifull data. Flere

Detaljer

Advokat Arve Føyen Advokatfirmaet FØYEN Torkildsen

Advokat Arve Føyen Advokatfirmaet FØYEN Torkildsen 1_Tittellysbilde Advokat Arve Føyen Advokatfirmaet FØYEN Torkildsen 1 Tema - bakgrunnsteppe Behovet for global sourcing og bruk av Skytjenester Rollene ved bruk av Skytjenester Krav til internkontroll

Detaljer

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder

Detaljer

Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie. Advokat Arve Føyen Advokatfirma Føyen Torkildsen AS

Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie. Advokat Arve Føyen Advokatfirma Føyen Torkildsen AS Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie Advokat Arve Føyen Advokatfirma Føyen Torkildsen AS 1 Tema - bakgrunnsteppe Behovet for global sourcing og bruk av

Detaljer

IKT-reglement for NMBU

IKT-reglement for NMBU IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Jusfrokost: Aksjonæravtaler

Jusfrokost: Aksjonæravtaler Jusfrokost: Aksjonæravtaler Tore Holtan John Aksel Stav 2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY

TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY Mellom UNINETT AS ("UNINETT") og ("Virksomheten") heretter samlet omtalt som "Partene", er det i dag inngått følgende avtale ("Avtalen"): 1/6

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Tjenester i skyen hva må vi tenke på?

Tjenester i skyen hva må vi tenke på? Tjenester i skyen hva må vi tenke på? Renate Thoreid, senioringeniør Datatilsynet, Tilsyn og sikkerhetsavdeling Side 1 Visjon: Datatilsynet i front for retten til selvbestemmelse, integritet og verdighet

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Systemleverandører anno 2011

Systemleverandører anno 2011 Systemleverandører anno 2011 Er de klare for skyen? M.Sc. Bo Hjort Christensen Industrial Professor/Associate Dean BI Business School Institutt for ledelse og organisasjon Bedriftsrådgiver BHC A/S bo.h.christensen@bi.no

Detaljer

Bruk av skytjenester Sikkerhet, personvern og juridiske forhold i skyen. Hallstein Husand, fagdirektør IKA Trøndelag Trondheim 24.

Bruk av skytjenester Sikkerhet, personvern og juridiske forhold i skyen. Hallstein Husand, fagdirektør IKA Trøndelag Trondheim 24. Bruk av skytjenester Sikkerhet, personvern og juridiske forhold i skyen Hallstein Husand, fagdirektør IKA Trøndelag Trondheim 24. mars 2015 Utgangspunktet Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Personvernombud Støttedokument Faktaark nr. 35 Versjon: 2.1 Dato: 15.12.2010 Målgruppe Dette faktaarket er spesielt relevant for: Ansvar

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring?

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? 22. januar 2015 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no 2010 2012 21. januar 2015 Side 2 www.inventura.no Utfordring nr

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt.

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. Vi er forpliktet til å sikre

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

Olje-, Gass- og Leverandørindustri

Olje-, Gass- og Leverandørindustri Olje-, Gass- og Leverandørindustri OLJE-, GASS- OG LEVERANDØRINDUSTRI Forsikring Bank og finans Olje og Gass Arbeidsrett Skatt og avgift M&A og kapitalforvaltning Energi IKT og Telekommunikasjon Bygg og

Detaljer

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv?

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Per Morten Hoff, IKT-Norge Den teknologiske utviklinga vil halde fram i raskt tempo, i minst 10

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

Stian Estil IT TRENDER 2011

Stian Estil IT TRENDER 2011 Stian Estil IT TRENDER 2011 Cloud Computing/Nettskyen Cloud computing Cloud Computing definisjon Nettskyen Fra Wikipedia, den frie encyklopedi (Omdirigert fra Cloud computing) Gå til: navigasjon, søk

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede utlyste en åpen anbudskonkurranse, der et av tildelingskriteriene var kjennskap til SiteEd og OFGs øvrige løsninger. SiteEd viste seg å være et rammeverk

Detaljer

E-post hosting betingelser

E-post hosting betingelser E-post hosting betingelser AVTALE MELLOM KUNDE OG SMART IT & SECURE SYSTEMS Smart IT & Secure Systems tilbyr kunden tilgang til en epost-tjeneste i henhold til brukerbetingelsene nedenfor. Har dere en

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

Service Level Agreements

Service Level Agreements Service Level Agreements - Hensikt, innhold og skråblikk på case Dagfinn Sæther, fagsjef ASP Norge Vi gjør en avtale (Service Level Agreement) Åpningstid: Torsdag 12 mars 2009 13.15 13.50 Foredragsholders

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring AnskaffelseXperten har utvidet Den 20. august 2015 utvidet Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS med å ansette en advokatfullmektig. I dag arbeider både advokat Marianne H. Dragsten og advokatfullmektig

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

ITS, IoT, Big Data og personvern

ITS, IoT, Big Data og personvern ITS, IoT, Big Data og personvern 2015-12-03, ITS-Forum 2015 Lars F. Giske og Kirill Miazine ITS, IoT, Big Data og personvern 2 Juss-nytt om ITS Lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

IT-kontraktsdagen 2014

IT-kontraktsdagen 2014 Velkommen til IT-kontraktsdagen 2014 Heldagsseminar 9. september 2013 i Oslo Vi takker vår sponsor: Den Norske Dataforening Over 60 spesialiserte faggrupper over hele landet Anerkjente seminar, kurs og

Detaljer