SLUTTRAPPORT. Gruppe 3. Tjenester og ressursbruk Teknisk, Kultur og administrative tjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT. Gruppe 3. Tjenester og ressursbruk Teknisk, Kultur og administrative tjenester"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Gruppe 3 Tjenester og ressursbruk Teknisk, Kultur og administrative tjenester 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side 3 Kostra analyse generelt side 4 Teknisk side 10 Enhet Eiendom side 10 Enhet Byggservice side 11 Enhet Byggesak,landbruk og kart side 18 Enhet Kommunalteknikk side 20 Brann side 25 Kultur side 28 Kirke side34 Administrative tjenester side 36 Administrative tjenester i S.borg kommune side 38 Kommuneområde HR side 40 Kommuneområde Oppvekst side 41 Dagens status, årsaker og forklaringer, trender og mønster side 42 Hvordan er kommunens administrative tjenester i forhold til andre kommuner? side 45 Hva er godt nok når det gjelder administrative tjenester? side 48 Sammendrag og konklusjon side 48 Vedlegg: Vedlegg 1 Rapport fra Agenda Kaupang Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger. ( sept.2011) Vedlegg 2 Rapport fra Visma HRM ansatte som er lønnet på 120 funksjonen. 2

3 Innledning: Prosjektgruppe 3 fikk i oppgave å analysere tjenester og ressursbruk i områdene teknisk, kultur og administrative tjenester. Underveis i arbeidet fant arbeidsgruppen det naturlig å dele oppgaven i to, med en del for kostra-analyser av områdene teknisk og kultur samt en egen analysedel for administrative tjenester. For administrative tjenester ble det fra prosjektledelsen gitt grønt lys for å benytte tilbud fra Agenda Kaupang med sammenligning av 57 kommuner. Rapport forelå 1. september

4 KOSTRA ANALYSER gruppe 13 Kommunegruppe 13; Store kommuner utenom de fire største byene Innbyggere per Bærum Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Asker Sarpsborg Skien Skedsmo Bodø Ålesund Sandefjord Larvik Arendal Karmøy Tønsberg Porsgrunn Haugesund Lørenskog Ringsaker Moss Ullensaker Halden Gjøvik Hamar Ski Lillehammer Horten Askøy Rana Kongsberg Ringerike Molde Oppegård Lier Harstad Nedre Eiker Steinkjer Gj.snitt kommunegruppe *De kommunene som er merket med gult har vi sammenlignet oss med i de forskjellige sammenheng. 4

5 Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Frie inntekter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter totalt og på funksjon/tjenesteområde Brutto driftsinntekter omfatter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Diagrammene under viser brutto driftsinntekter i perioden , samt årlig vekst Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger

6 14 % årlig vekst i brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Bodø Sarpsborg Gj.snitt kommunegruppe 13 Fredrikstad Bruttoinntekt i % av bruttoutgift Brutto driftsutgifter viser de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som blant annet fordelte utgifter og interne overføringer. Bruttoinntekt i % av bruttoutgiften viser derfor hvor stor andel av kommunenes inntekter som ikke fant sin utgift. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0 Bruttoinntekt i % av bruttoutgift 1804 Bodø 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad KG13 Gj.snitt 1102 Sandnes kommunegruppe Skien 0602 Drammen 6

7 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld i denne sammenhengen inngår ikke pensjonsforpliktelser. Prosentvis vekst i bruttoinntekt prosentvis vekst i netto lånegjeld gir en indikasjon på hvor mye av nye investeringer som kan finansieres av økte brutto driftsinntekter uavhengig av rentekostnaden. Norges bank forventede rentebane med usikkerhets vifte kommer frem av tabell XX. Forventet rente i 2015 vil med over 80% sannsynlighet ifølge Norges bank ligge over dagens nivå. Ved utgangen av 1. tertial 2011 viser en sensitivitetsanalyse at en renteendring med 1% på eksisterende lån vil føre til ca. 18 mill. kr i økt rentekostnad årlig for Sarpsborg kommune. Med en forventet styringsrente på ca. 5% i 2014 vil dette føre til økte årlige rentekostnader på ca. 50 mill. kr i forhold til dagens rentenivå. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter

8 30 % vekst i bruttoinntekt - % vekst i netto lånegjeld

9 Netto driftsresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultatet av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak. I tillegg er det korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. KS opererer med ett måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3% av brutto driftsinntekter. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og også konjunktursvingninger ellers, på en måte at man kan opprettholde et jevnt og forutsigbart tjenestenivå. Det kan også være greit å merke seg at Skien hadde et nettodriftsresultat på -2,5%, uten å vite/spekulere i grunn til det negative driftsresultatet kan det være greit å merke seg at dette kan gjenspeiles i relativt høyere KOSTRA indikatorer for kommunen Brutto/Netto driftsresultat 2010 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 9

10 Teknisk Kommuneområde Teknisk består av enhetene: Eiendom, Byggservice, Byggesak, landbruk og kart og Kommunalteknikk. Enhet Eiendom Består av 2 team med til sammen 15 årsverk og har kontorer i Markveien på Borgenhaugen. Enheten forvalter kommunens eiendommer ved kjøp og salg og har ansvaret for anbudsinnhenting og gjennomføring av utbyggings prosjekter. Enhetens vurderinger har stor innvirkning på utgifter til kommunale eiendomsinvesteringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Gj.snitt Økonomisk konsekvens ved å endre nivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg (Bodø) Sarpsborg 2527 KOSTRA tallene for Drammen er utelatt i tabellen, grunnet at de ikke er fullstendige. 10

11 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Forvaltning av kommunens eiendommer skjer hovedsakelig i BNE Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg 4 Sarpsborg 4 Enhet Byggservice Består av 7 team med til sammen 120 ansatte og har ansvar for teknisk drift, renhold, service og vedlikehold.av alle kommunenes bygninger, i alt ca. 100 stk. I tillegg har enheten ansvar for å drifte vaskeritjenesten fra dagens 3 vaskerier. Administrasjonen har kontorer i Markveien på Borgenhaugen. Enhetens økonomi baserer seg på vedtatte bevilgninger og driftsutgifter til dagens standard på tjenestene. Det foretas kontinuerlig vurderinger av tiltak for å redusere utgiftene totalt sett. Investeringer i enøktiltak og effektivisering av driften er gjentagene temaer. Driftsresultatene er også sterkt påvirket av strømprisene i markedet. I 2009 bevilget stortinget 34,5 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold i Sarpsborg som tiltak i forbindelse med finanskrisen. Det er hovedforklaringen til at Sarpsborg hadde et høyere økonomisk aktivitetsnivå i 2009 enn i Dette kommer spesielt frem av tabell under som viser utgifter til vedlikehold. Det kan virke som Drammen og Sandnes først har gjennomført/brukt statsmidlene til vedlikeholdet i 2010, og av den grunn har et høyere økonomisk aktivitetsnivå i 2010 enn de normalt ville hatt. 11

12 Tabellen viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, og tar dermed ikke hensyn til mengden areal Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitets nivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg Sarpsborg

13 Fordeling av netto driftsutgifter per byggtype Sarp. 2010(tusen Kommunale idrettsbygg % Kommunale kulturbygg; % kr.) Administrasjonslokaler ; % Førskolelokaler % Institusjonslokaler, konsern; % Skolelokaler % Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratme ter Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg Sarpsborg

14 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg Sarpsborg Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter

15 Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg (Bodø) KG Lavest i utvalg (Skien) Sarpsborg 118 Sandnes og Fredrikstad er holdt utenfor i tabellen over, dette fordi vedlikeholdsnivå anses å være urealistisk over tid. I Sarpsborg som i andre kommuner kan de totale driftskostnader påvirkes vesentlig, ved en enda strengere arealøkonomisering. Hver eneste kvadratmeter har sin pris. Finne årsaker og forklaringer til dagens situasjon. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter Sarpsborg i tusen kr kulturbygg kommunale idrettsbygg institusjonslokaler skolelokaler førskolelokaler administrasjonslokaler Byggservice opplever stadige endringer av bygningene som påvirker enhetens arbeidssituasjon og omfang. Dersom slike behov kunne planlegges bedre og i god tid før de skal gjennomføres ville enhetens arbeidssituasjon blitt mer forutsigbar og forutsetningen for en mer optimal drift bedre. 15

16 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg (Bodø) Sarpsborg 132 KOSTRA tallene for Drammen er utelatt i tabellen, grunnet at de ikke er fullstendige. 16

17 Energikostnader per byggtype- per m2 Idrettsbygg; % Kulturbygg % Administrasjons lokaler % Førskolelokaler; % Institusjonslokaler; % Skolelokaler ; % Energikostnader pr. kv.meter henger nøye sammen med byggenes kvalitet og bruk. Det ligger allerede forslag til vesentlige investeringer i Enøk tiltak i HP for Sarpsborg Avdekke trender og mønster. Nye bygg er av bedre kvalitet også med hensyn til det som påvirker driftskostnadene. Å kjøpe opp eksisterende bygninger som ikke er opprinnelig bygget for ønsket formål viser seg å være kostnadsdrivende på driftssiden. Hvordan er kommunens inntekter og utgifter i forhold til andre kommuner? Som det fremgår av kostra tabellene over ligger kommunens utgiftsnivå for eiendomsforvaltning på et gjennomsnitt av sammenlignbare kommuner. Hvordan er kommunens tjenester i forhold til andre kommuner? Kvaliteten på tjenestene oppfattes som god i følge tilbakemeldinger fra brukerne. Tjenesteytingen innenfor teknisk og kultur er beskrevet i kostra-analyser som vedlegg til denne rapport. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feiing er ikke behandlet i rapporten. Hva er godt nok? Er det mulig å sette en standard for hva som er godt nok? Forventningsavklaring med tidsrammer, sier noe om hva kan forventes og det vil da finnes en mal på hva er godt nok. Interne og eksterne brukerundersøkelser, kan gi svar på hva som er godt nok. 17

18 Er det mulig å investere for å spare? Investering i etablering av jordvarme til erstatning for eller isteden for fjernvarme gir erfaringsmessig store gevinster i driftsfasen for større bygg, spesielt i bygg hvor det er behov for kjøling i sommerhalvåret. Det vises for øvrig til investeringsforslagene i HP vedrørende Enøk-tiltak. Enhet Byggesak, landbruk og kart Består av 3 team og tilsammen 34,2 årsverk og har kontorer 1. og 3. etasje i Sarpsborg rådhus. Enhetens hovedarbeidsområde er lovforvaltning innen: Plan- og bygningsloven, landbrukslovgivningen, forurensningsloven, matrikkelloven samt ansvarlig for kommunens kartprogrammer som er publisert på intranett og på kommunens hjemmeside. Enhetens inntekter baseres på fakturering av tjenester i henhold til vedtatte gebyrreglement. Enheten har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å overholde alle lovpålagte frister eller utføre lovpålagt tilsynsaktivitet Finne årsaker og forklaringer til dagens situasjon. Lovforvaltning er i dag mye mer omfattende enn den var for bare 10 år siden. Kravene til dokumentasjon i regelverket har økt. Innbyggernes forventninger til den offentlige forvaltningen er også stadig økende og gjør at tidsforbruket til nødvendig publikumskontakt går på bekostning av direkte saksbehandlingskapasitet. Kommunens behov for å redusere driftsutgiftene har gitt redusert bemanning over tid også sett i forhold til den økende arbeidsmengden, som det bare delvis er kompensert for innen lovforvaltningen. Avdekke trender og mønster. Statlige bestemmelser setter stadig større krav til omfanget og til kvaliteten på enhetens forvaltningsområder. Dokumentasjon og rapporteringsomfanget øker. I vårt flerkulturelle samfunn er det en utfordring at ikke alle har tilstrekkelig kunnskap om det norske lovverket og det oppdages derfor stadig oftere aktivitet som ikke forholder seg til for eksempel byggebestemmelser. Manglende tilsyn i kommunen bidrar i tillegg til at det er en økende trend til ulovlig byggevirksomhet og ulovlig bruk av eiendommer. Nye elektroniske systemer gir muligheter for større datafangst som gir høyre kvalitet på sluttprodukter, men som også krever sin tid. Behovene for oppdatert kartgrunnlag er økende. Kartbasene viser seg å være til nytte for flere og flere interne og eksterne brukere. Et godt forvaltningsapparat med tilstrekkelig kapasitet til å utføre lovpålagte arbeidsoppgaver og et oppdatert kart, lett tilgjengelig på internett, er vesentlige bidrag til kommunens omdømme. Hvordan er kommunens inntekter og utgifter i forhold til andre kommuner? 18

19 Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a I 2010 er det 540 behandlede byggesøknader. Lovverk regulerer at det ikke er anledning til å ta en høyere pris enn selvkost. Uten påslag for indirekte kostnader ville selvkost i 2010 vært for Sarpsborg kommune. Dette ville utgjort ca. 1 mill. kr. I budsjett 2011 ble prisen på byggesaker prisjustert med hele 10% fra 2010 nivå Standardgebyr for kombinert kart- og delingsforetn., tilsvarende en boligtomt

20 Slik det kommer frem i diagrammet over har Sarpsborg den høyeste prisen på denne tjenesten. I budsjett 2011 ble satsen økt med 4% fra 2010 nivå. Gebyrnivået i 2011 er tilnærmet likt som i sammenlignbare kommuner i Østfold Hvordan er kommunens tjenester i forhold til andre kommuner? Vi anser at enheten har rimelig høy kvalitet på tjenestene, men har for liten kapasitet til å utføre alle tjeneste så raskt som ønskelig og i henhold til lovkrav. Hva er godt nok? En standard som er god nok vil kunne etableres på flere områder, erfaringsmessig er enheten på de fleste områdene i nærheten av et nedre akseptabelt nivå i følge tilbakemeldinger fra innbyggerne og brukerne av enhetens tjenester. Er det mulig å investere for å spare? Det vil være mulighet for økt eiendomsskatt ved å iverksette et prosjekt for gjennomgang og ajourføring av bygningsinformasjonen i matrikkelen etter siste eiendomstaksering. Et miljø og effektiviserings tiltak vil det være om elektronisk signatur innføres og ferdigtrykkede logobrevark ble erstattet med brevmaler som inneholdt kommunens logo m.m. i svart/ hvitt. Dette ville også være omdømmebyggende da mottakere med e-post adresse ville få kommunens svar raskere enn ved dagens B-post ordning. Enhet kommunalteknikk Bbestår av område fellestjenester og 6 team med til sammen 159 personer (155 årsverk). Enhetens hovedoppgaver består av teknisk forvaltning samt drift og vedlikehold innenfor feltene: Ledningsnett for vann og avløp Vannverk og avløpsrenseanlegg Veier og grøntanlegg, inkl parkering og stadion Avfallshåndtering Brann- og feievesen, inkl forebyggende og trygghetsalarmer Verksted og transport Arbeidsgruppa har valgt å se bort fra selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feiing da disse områdene ikke skaper frie inntekter. Det skal likevel ikke underslås at gebyrene for disse tjenestene hos mange oppfattes som skatter og kommer i tillegg til belastningen fra eiendomsskatten. I det lyset vil det være politisk korrekt å holde gebyrene så lave som mulig. Sarpsborg kommune er i kostra-analysene målt opp mot gjennomsnittet for kommunegruppe 13 pluss kommunene Fredrikstad, Drammen, Skien, Sandnes og Bodø. Generelt kan det sies at kostra-tallene er gode for Sarpsborg s vedkommende. Det er få tjenester hvor Sarpsborg er blant de dårligste i klassen. Et utvalg tjenester er vist i rapporten med diagrammer og tabeller hvor forskjellen i pris/kostnad enkelt kan leses ut av tabellene. 20

21 Samferdsel Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Økonomisk konsekvens ved å endre nivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg K Lavest i utvalg Sarpsborg 330 Driftsutgifter I tallgrunnlaget over er dette inkludert inntekter ved blant annet parkering. I de to diagrammene under er disse korrigert ut. Ved sammenligning mellom kommuner er det vesentlig å ta hensyn til andel veier som skal vedlikeholdes, og ikke i utgift per. innbygger Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt, Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: 21 Verdi Endring i 1000kr

22 Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg Sarpsborg Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunale veier og gater i alt, konsern

23 Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg Sarpsborg Investering Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Økonomisk konsekvens ved å endre nivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg 494 Sarpsborg

24 Kvalitet Gatelyspunkter 2010 Antall km kommunale veier og gater med belysning pr innb. Antall lyspunkter pr. km kommunal vei og gate med belysning Antall lyspunkter langs kommunal vei og gate pr. kvadratkilometer 100 Andel kommunale veier og gater med fast dekke Prosent

25 Brann Driftsutgifter Kjøp av tjenester som erstatter kommunalt tjenesteproduksjon er i all hovedsak 2,1 mill. kr til Alarmsentralen brann øst as. Det driftes med en bemanning som tilfredsstiller forskrift. Kjøp av tjenester som erstatter kommunalt tjenesteproduksjon; kr % Kjøp av varer og tjenester kr % Driftsutgifter brann, regnskap 2010 Overføringsutgifter kr % Lønn kr % Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, brann

26 Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg(skien)* KG Lavest i utvalg 542 Sarpsborg 542 * Det kan være rimelig å anta at Sandnes og Bodø kan ha beredskap i forbindelse med olje og fiskeindustri. Noe som ikke er like aktuelt i Sarpsborg. Driftsinntekter Sarpsborg brannvesen hadde i 2010 salgsinntekter på ca. 7,5 mill. kr. Hvorav ca. 4,8 mill. kr er årsgebyr for feiing og tilsyn, prisen er fastsatt ved selvkost. 2,7 mill. kr er salgsinntekter ved tilfeldig oppdrag i 2010 hvorav 1,1 mill. kr er betaling i forbindelse med oljelekkasje ved rv. 111 Inntekter brann, Regnskap 2010 Salgsinntekter kr % Kommunal finnansiering; kr % Refusjoner; kr % 26

27 Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) ,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Antall boligbranner pr innbyggere

28 Kultur Enhet kultur er en del av kommuneområde samfunn, økonomi og kultur (SØK). Enheten har ansvar for plan og utviklingsarbeid innen kulturområdet, arbeid med saker som skal til politisk behandling, generell saksbehandling samt å levere tjenester til enhetens målgruppe som er hele befolkningen med hovedvekt på barn og unge. Enheten skal planlegge og utvikle kulturlivet i dialog og samarbeid med Sarpsborgsamfunnet. Enheten leverer tjenester innen: kulturformidling/ kulturproduksjon, tilskudd til lag og foreninger, arrangement og idretts- og kulturanlegg, bibliotek, kultur- og fritidstilbud for barn og unge, kulturskole og Aktivitetshuset EPA. Tjenestetilbudet baserer seg på politisk vedtatt budsjett. Enhet kultur disponerer for tiden 46 årsverk, fordelt på 90 ansatte. I tillegg kommer årsverk/ansatte i tidsbegrensede arbeidsavtaler knyttet til prosjekt og arrangementer/tiltak. Det kjøpes også inn konsulenttjenester fra selvstendig næringsdrivende og organisasjoner. Driftsbudsjett for Enhet kultur i 2011 er 46,89 mill kr. Beløpet omfatter enhetens egen drift av kultursenter, fritidsklubber, bibliotek, tilskuddsmidler, museene, kulturpriser, egne arrangement og enhetens driftskostnader. Inkludert i rammen er et investeringstilskudd på 6 mill kr. til KRAKA (Borgarsyssel museum). Den økonomiske rammen er justert i forhold til de økonomiske reduksjoner som ble vedtatt i tilknytning til budsjettet for Sarpsborg kommune for Eksterne tilskuddsmidler, sponsing samt salgs- og billettinntekter ut over det som er budsjettert vil kunne bidra til å øke aktivitetsnivået. Enheten har et investeringsbudsjett i 2011 på 12,2 mill kr. Tallene fordeler seg på: - Nytt moderne bibliotek og kulturhus 1,5 mill - Parker og plasser 1,5 mill - Sparta Amfi (planlagt opprusting) 1,2 mill - Folkets Hus (utbedring) 5,0 mill - Nytt friidrettsanlegg 3,0 mill De siste årene har kultur gjennomgått flere organisasjonsendringer, både mht. organisasjonsmessig tilhørighet og internt. Kulturområdet er i liten grad regulert ved lov. Lokale politiske prioriteringer har derfor vært styrende for tjenstetilbudets innhold og nivå. 28

29 Gjennomsnittelig investering kultursektoren siste 4 år, per innbygger MGP i 2010 og 2011 er ikke inkludert i tallmaterialet. Er ført på egen funksjon. Dette utgjør 30 kr per innbygger. Økonomisk konsekvens ved å endre nivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg Sarpsborg

30 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Skien Drammen Sandnes Bodø 1700 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Østfold Sarpsborg Fredrikstad Økonomisk konsekvens ved å endre nivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg Sarpsborg 1254 Ut ifra tabellen ser vi at Østfold generelt bruker vesentlig mindre på kultur en resten av kommune- Norge. En av forklaringene kan være den relativt korte avstanden til hovedstaden. Det er nedenfor derfor fokusert på de forskjellige kulturtilbudene i Sarpsborg og Fredrikstad. 30

31 Prioritering av kulturtilbudet i Fredrikstad og Sarpsborg Kakediagrammene illustrerer forskjellen i kultursatsingen i de to byene og inneholder driftsutgifter og inntekter forbundet med aktiviteter. Kinodrift i Fredrikstad har en nettoinntekt på kr 28 per innbygger. Dette utgjør ca. 2 mill. kr og er den eneste kulturaktiviteten med et positivt resultat. kunstformidling 1 % kultur- og musikkskoler 7 % Netto driftsutgifter kultur per innbygger, Sarpsborg 2010 kulturaktiviteter 15 % muséer 2 % aktivitetstilbud barn 12 % idrettsbygg 33 % idrett 9 % kino 0 % folkebibliotek 16 % kulturbygg 5 % Netto driftsutgifter kultur per innbygger, Fredrikstad 2010 kunstformidling 5 % muséer 4 % kulturaktiviteter 14 % idrettsbygg 27 % kultur- og musikkskoler 5 % aktivitetstilbud barn 11 % kulturbygg 13 % idrett 7 % folkebibliotek 14 % 31

32 Økonomisk aktivitet uttrykt i kr per innbygger. Økonomisk prioriteringssammenligning per aktivitet Sarpsborg Fredrikstad Differanse i kr. per innbygger (Sarpsborg- Fredriksstad) I Sarpsborg kr(tusen) Idrettsbygg Kulturbygg/Kino Folkebibliotek Idrett Aktivitetstilbud barn Kultur- og musikkskoler Muséer Kunstformidling Kulturaktiviteter Sum Rapportene viser bl.a.: - Investeringsnivået i Sarpsborg for de siste 4 år ligger lavere enn gj.snitt i gruppe 13. Høyere enn i Fredrikstad. - Rapporten viser at Sarpsborg bruker kr ,- per innbygger til kultur. Gj.snitt i gruppe 13 er kr og i Fredrikstad brukes kr ,-. Forskjellen mellom Sarpsborg og Fredrikstad er 26,- per innbygger. Reduksjon til nivå Fredrikstad gir en besparelse på ca 1,3 mill. Økning til nivå gj.snitt gruppe 13 gir en utgiftsøkning på ca 21 mill. - Sammenligninger med Fredrikstad viser forskjell i kultursatsing/prioriteringen. Noen kommentarer - Forskjell i kultursatsing/prioriteringer mellom Sarpsborg og Fredrikstad I Sarpsborg er det de siste årene investert forholdsvis mye i idrettsbygg. Dette gir høyere utgifter til avskrivninger. Generelt: I Sarpsborg bruker man mer utgifter per innbygger enn i Fredrikstad på idrettsbygg, folkebibliotek, idrett, aktivitetstilbud barn, kultur og musikkskoler og kulturaktiviteter. I Fredrikstad har man høyere driftsutgifter per innbygger enn i Sarpsborg på kulturbygg, museer og kunstformidling. Det kan se ut som om Sarpsborg har en sterkere prioritering ift. barn og unge. Idrett/idrettsbygg: Her utgjør forskjellen mellom Sarpsborg og Fredrikstad hele kr. 96 per innbygger. Forklaringen her er at man de siste årene har investert forholdsvis mye i idrettsbygg og at tilskuddsposter mv til idretten har blitt prioritert. Musikk og kulturskoler: Sarpsborg kr. 90,- per innbygger. Fredrikstad kr. 57,- per innbygger. Forskjell kr. 33,-. 32

33 Netto driftsutgifter Sarpsborg 4,8 mill. kroner, Fredrikstad 4,3 mill. kroner. Brutto driftsutgifter Sarpsborg 6.6 mill. kroner, Fredrikstad 11 mill. kroner Sarpsborg kulturskole har flere elever og dermed høyere dekningsgrad ift. grunnskoleelever. Utgifter per bruker/elev ligger lavere i Sarpsborg. Nettoutgift per elev Sarpsborg kr ,-, Fredrikstad kr ,-. Bruttoutgifter per elev Sarpsborg kr ,-, Fredrikstad kr ,- Årsaken til at utgiften per bruker er lavere i Sarpsborg kan være størrelse på grupper, utgifter til arrangementer/prosjekter, avskrivninger/husleie blir regnskapsføres ulikt osv. Sammenligning mellom nettoutgifter og bruttoutgifter viser at Fredrikstad har høyere inndekning. Dagens elevavgifter (2011): Fredrikstad kr ,-, Sarpsborg kr ,-. Dette alene kan imidlertid ikke forklare den forholdsvis store forskjellen i inndekning. Folkebibliotek: Sarpsborg kr. 206,- per innbygger. Fredrikstad kr. 179 per innbygger. Forskjell kr. 27,-. Tilsvarende tall for gj.snitt gruppe 13 og hele landet (uten Olso) er kr. 243 respektive kr Netto driftutgifter Sarpsborg 10,9 mill. kroner, Fredrikstad 13,4 mill. kroner. Lønnsutgifter/årsverk Sarpsborg 8,9 mill./15,4 årsverk, Fredrikstad 11,5 mill./23,6 årsverk. Medieutgifter Sarpsborg 1,2 mill. kroner, Fredrikstad 1 mill. kroner Sarpsborg har 4 bibliotek. I Fredrikstad er det 2 bibliotek. Dette kan være forklaring på høyere utgifter per innbygger. Kulturbygg: I Fredrikstad har man et forholdsvis nytt kommunalt kulturhus (Blå grotte) og en moderne flerkino. Dette gir forklaring på større driftutgifter (drift og avskrivninger). Selve kinodriften har en nettoinntekt på kr. 28 per innbygger ca 2 mill. kroner. I Sarpsborg har man en leieavtale med privat drifter (Norsk kinodrift) som ikke gir noen inntekter. I disse dager foregår forhandlinger om ny tjenestekonsesjonsavtale for Sarpsborg kino. Det kan se ut som om forhandlingene kan gi kommunen økte inntekter. Dette vil bli avklart i løpet av september. 33

34 Kirke Netto driftsutgifter kirke, per innbygger Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg 454 KG Lavest i utvalg Sarpsborg 454 I sammenligningen er det også sett på drift- og investeringsutgifter til Kirke. Her ser man at driftsutgifter per innbygger ligger høyere enn både gj.snitt gruppe 13 og i Fredrikstad. Nedjustering av driftsnivået vil gi en besparelse på henholdsvis 1,7 mill og 4,6 mill. 34

35 Gjennomsnittlig årlig investering siste 10 år, per innbygger Kirken i Sarpsborg hadde ved utgangen av 2010 en ubenyttet nettobevilgning på 22,8 mill. kr (431 kr per innbygger) Økonomisk konsekvens ved å endre aktivitetsnivå til: Verdi Endring i 1000kr Høyest i utvalg KG Lavest i utvalg 38 Sarpsborg 38 35

36 Administrative tjenester Hva er administrative tjenester/oppgaver i en kommune? Gruppe 3 har i prosjektperioden gjort henvendelser til prosjektledelse og kommuneledelse og stilt spørsmål om : Hva er administrative tjenester? Vi har ikke fått noe definisjon på hva som regnes som administrative tjenester. Gruppe 3 har da tatt utgangspunkt i hva som er definert som 120-funksjon - Administrasjon. Regnskapsrapporteringen i KOSTRA Veiledning Regnskapsåret 2011/KRD: Administrative lederstillinger som hører inn under funksjon 120 er lederstillinger som leder andre ledere og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. Det betyr at laveste ledernivå (ledere av tjenestesteder) defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Som administrative ledere defineres i denne sammenhengen stillinger med omfattende økonomiske og administrative fullmakter, men ikke arbeidsledere med faglige koordinerings-, veilednings- og oppfølgingsoppgaver. På samme måte som for andre stillinger forutsettes det imidlertid at administrative lederes ressursbruk fordeles på aktuelle funksjoner, dersom deler av arbeidstiden er knyttet til konkret utadrettet tjenesteyting som hører inn under en annen funksjon enn 120. Dette kan eksempelvis dreie seg om en teknisk sjef som i deler av sin arbeidstid arbeider med reguleringsplanlegging eller lignende som hører inn under funksjon 301. Se forøvrig avsnitt 2.3 om fordeling av lønnsutgifter 1) se under (2) Støtte- og stabsfunksjoner: Støttefunksjoner for styring og utvikling av hele kommunen er en del av funksjon 120. Dette omfatter oppgaver knyttet til sekretariat for politisk ledelse, økonomiforvaltning, overordnede personalfunksjoner, informasjon som ikke gjelder bestemte tjenesteområder og organisasjon/organisasjonsutvikling. Planarbeid som er mer enn interne planer for den virksomhet det gjelder, og som er en del av den overordnete strategiske ledelse, føres på funksjon 120. Unntak fra dette er arbeid med kommuneplan som skal føres på funksjon 301. Faglige og merkantile støtte- og stabsfunksjoner som er knyttet til administrative ledere (jf. punkt 1 ovenfor) følger i utgangspunkt sin leder og plasseres på funksjon 120. Den andelen av arbeidstiden som er knyttet til støtte til bestemte tjenester og tjenestesteder plasseres imidlertid på de respektive funksjonene som tjenestene/tjenestestedene ivaretar. Det betyr at faglige stabsstillinger som bidrar til utvikling, koordinering og direkte brukerrettede oppgaver av bestemte tjenester, knyttes til de funksjonene som de aktuelle tjenestene sorterer under. Innsats til oppfølging, kontroll og forvaltningsoppgaver iht. lovverk knyttes til funksjon 120. Dette har bl.a. betydning for føring av utgiftene til kommunale bestillerenheter: Oppgavene som er knyttet til vurdering av behovsutvikling og innspill til budsjettarbeidet, innhenting av anbud og inngåelse/oppfølging av kontrakter med aktuelle leverandører knyttes til funksjon

37 Bestillerenhetens arbeid med vurdering av søknader, tildeling og oppfølging av tjenester til enkeltbrukere derimot knyttes til de funksjonene som tjenestene sorterer under. Tilsvarende fordeles ressursinnsatsen til merkantile støttefunksjoner: Den andelen av arbeidstiden som går med til å betjene en administrativ leder (jf. punkt 1 ovenfor) i forbindelse med forværelsesoppgaver, skriving av saksframlegg, brev osv, knyttes til funksjon 120. Arbeid som er knyttet til betjening av tjenester/tjenestesteder i forbindelse med registrering av brukere, beregning og oppfølging av brukerbetaling og andre merkantile oppgaver føres på de funksjonene som de aktuelle tjenestestedene ivaretar. Forutsetningen om fordeling av ressursinnsatsen gjelder bl.a. for kommunale servicekontor/servicetorg som ivaretar merkantile støttefunksjoner i forbindelse med sentralbord, informasjon og mottak av søknader osv. for flere tjenester 1) Fordeling av lønnsutgifter I merknadene til rapporteringsforskriften er det angitt prinsipper for fordeling av lønnsutgifter: 1. En stillingsandel (funksjonsandel) kan unnlates å fordeles dersom den utgjør mindre enn 20%. 2. Stillingsandeler med en varighet på mindre enn 3 måneder kan unnlates å fordeles. Kravene i punkt 1 og 2 er å oppfatte som minimumskrav, og utover dette er det frivillig med fordeling. Kommuner og fylkeskommuner kan derfor henføre også stillingsandeler mindre enn 20%, når en slik stillingsandel er identifiserbar. Alle kommuner og fylkeskommuner skal imidlertid henføre stillingsandeler større eller lik 20%. Stillingsandeler på 3 måneder eller mer skal fordeles. Det er antatt at fordelinger utover minstekravene som regel vil ha marginal effekt på sammenlignbarheten, men dette kan variere mellom tjenesteområdene. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere kost/nytte ved fordeling utover minimumskravene. Rutiner Gode rutiner for kvalitetssikring og oppdatering kan være vel så viktige som rent kvantitative krav til fordeling. Spørsmålet om hvordan lønnsutgifter skal fordeles på funksjoner bør ivaretas når: En nyansatt meldes inn i lønns- og personalsystemet. Når det foretas endringer som har med stillingen til den ansatte å gjøre (altså ikke persondata). Ved årlig eller halvårig kontroll. For hver ansatt hvor fordeling er aktuelt, bør stillingsandeler avgjøres av den faglige/administrative leder. Unntaket kan være de tilfeller hvor en ansatt har søkt og fått to eller flere helt adskilte stillinger. Det bør minimum en gang i året foretas en kontroll av fordelingen (kan i praksis gjøres ved budsjettoppfølgingen). 37

38 Administrative tjenester i Sarpsborg kommune. I Sarpsborg kommune utgiftsføres lønn til ansatte på 120-funksjon på følgende enheter, team og områder: Kommuneledelsen Rådmann og kommunesjefer Kommuneområde SØK: Enhet Økonomi, område og økonomi og team regnskap Enhet Kemner Enhet kultur, enkelte ansatte Kommuneområde Helse og sosial: Enhet bolig og omsorg, område plan og utvikling Enhet Helse, helsesjef og 1 saksbehandler Enhet kjøkken og kantine, kantine Sborg rådhus Enhet NAV, enhetsleder Kommuneområde HR Enhet arbeidsgiver, alle ansatte Enhet kommunikasjon og service, alle ansatte Kommuneområde Oppvekst: Enhet utvikling Oppvekst, område utvikling Kommuneområde Teknisk Enhetsleder byggservice og Enhetsleder bygg/prosjkter Driftsutgifter ved de overnevnte enheter, team og områder føres som følge av lønn på 120 funksjon, også på 120 funksjon. 38

39 Kommuneområde SØK: Enhet økonomi og regnskap Lokalisering: 4 etg. i Sarpsborg rådhus Bemanning: 20,5 årsverk Oppgaver: Årsrapport, Tertialrapportering, HP/budsjettprosesen, KOSTRA/kontoplan, controllerfunksjon, regnskapsføring kommunens regnskap og i tillegg særregnskap, økonomioppfølging/rådgivning, Innkjøp, rammeavtaler, e-handel, rådgivning bistand i anbudsprosesser Systemansvar: Visma Økonomi, Visma budsjett, Visma e-handel, Visma Fakturabehandling Enhet kemner: Lokalisering: 2., 3. og 4.etg i tidligere Sarpsborg rådhus/brannstasjon i Sigvat Skaldsgt. Bemanning: 28 årsverk Oppgaver: Skatteregnskap, innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift og arbeidsgiverkontroll. Innfordring av alle kommunale krav. Forvaltning av utlån, fakturering av barnehageutgifter, SFO, husleier m.m. Oppholdsberegning ved kommunale institusjoner og fakturering av hjemmebaserte tjenester. Vedlikehold av alle data vedr. alle eiendommer, og fakturering av alle kommunale eiendomsgebyr. Systemansvar: Skatteregnskap, Visma fakturering, Procasso innfordring, KomTek (kommunal eiendomsbase) og Felix lånesystem. Kommuneområde helse og sosial Enhet bolig og omsorg Lokalisering: Enhetsleder, Område plan og strategi helse og sosial er i 2. i Sarpsborg rådhus Bemanning: 6,3 årsverk Oppgaver: Enhet bolig og omsorg har ansvar for plan, strategi og utviklingsarbeid innenfor sitt område og har følgende oppgaver: utarbeide og følge opp budsjett og handlingsplan rapportering og analysearbeid innenfor området sekretariatfunksjon for ulike politiske utvalg 39

40 Kommuneområde HR: Enhet arbeidsgiver (minus overformynderi): Lokalisering: Enhetsleder, Team lederstøtte, område advokatene, område fellestjenester i 1. og 2.etg i Sarpsborg rådhus Team Lønn og personal er lokalisert til Skjeberg administrasjonsbygg 2.etg. Bemanning: 34 årsverk Oppgaver: Lønn, pensjon, fraværsadministrasjon, strategisk lønns- og personalarbeid, HMS, IA, lønnsforhandlinger, råd og veiledning i juridiske spørsmål, kompetanse, rekruttering, opplæring, lærlingeordningen, personalsaker, råd og veiledning til ledere, ansettelser, overtallighet og omstilling Systemansvar: Visma HRM (lønns- og personalsystem), turnussystem GAT, Enhet kommunikasjon og service Lokalisering: Enhetsleder, område informasjon, område IKT strategi, område prosjekt i 2. etg. Sarpsborg rådhus. Team ressurs i 2. og 3 etg. i Sarpsborg rådhus. Team service i 1. etg. i Sarpsborg rådhus. Team IKT-drift er lokalisert i 2.etg. i Tune adm. Bygg. Bemanning: 54,9 årsverk Oppgaver: Sekretariat for rådmann og ordfører, plan og økonomiutvalg, bystyret, råd og utvalg. Journalføring av post til kommunen, arkivering, bevilling skjenkesaker. Servicetorgtjenester til innbyggerne. Drift, utvikling og support av IKT- tjenester. Strategi og utviklingsarbeid innen IKT/kommunikasjon og service. Informasjonstjenester, strategi og utvikling av kommunenes omdømme. Prosjektstyring og oppdragsstyring for egne prosjekt. Vi nevner noen pågående prosjekter det jobbes med i enheten for eksempel: Dokumenthåndtering Portal m/ elektroniske tjenester Fiberutbygging Ansatte og brukeradministrasjon Skoledomene og Feide Fjernarkiv Papirløse politiker Finne årsaker og forklaringer til dagens situasjon. Enhet kommunikasjon og service har fokus på å skape gode og effektive arbeidsmetoder for ansatte. Det jobbes strategisk med å forenkle arbeidsmetoder, for å spare ressurser og kostnader, samtidig som vi må ha fokus på datasikkerhet. 40

41 Stadig under utvikling på nye elektroniske tjenester som også forenkler kontakten for publikum ved å bruke våre nettbaserte tjenester. Noe av lovverket som enhet kommunikasjon og service må forholde seg til: Offentlegloven Kommuneloven Personopplysningslover m/ forskrifter Arkivloven Forvaltningsloven Barnevernsloven Kommunenhelsetjenesteloven Alkoholloven Post og teletilsyn forskrifter E-kom loven Kommuneområde oppvekst: Enhet utvikling og oppvekst Lokalisering: Enhetsleder, Område utvikling og oppvekst er i 2.etg i Sarpsborg rådhus. Bemanning: 10,2 årsverk Oppgaver: Saksbehandling og utredningsoppgaver innen oppvekstområdet med særlig fokus på barnevern, barnehage og skole Faglig utvikling og kvalitetssikring av det samlede tjenestetilbudet Ressursfordeling til de enheter som tilhører kommuneområdet Koordinering av rapportering og vurderingsoppgaver gitt av statlige myndigheter Forvaltningsoppgaver innenfor kommuneområdets ulike tjenester Tilsynsoppgaver gitt av statlig myndighet overfor private tjenesteytere innen barnehage og grunnskole Støttefunksjoner for kommunesjef oppvekst 41

42 Dagens status, årsaker og forklaringer, trender og mønster: Kort historikk Sarpsborg kommune har siden 1992, kommunesammenslåingen, hatt et vedvarende fokus på hvordan kommunen har organisert sin administrasjon.. Det er vært en løpende vurdering og et mål å ha en effektiv organisasjon og organisering sett i forhold til de tjenester og oppgaver som skal leveres. Bestiller- Utførermodellen I 2001 gjennomførte kommunen en omfattende omorganisering, idet kommunen ble organisert som en bestiller- og utførerorganisasjon, kommuneområder og virksomheter. Kommuneområdene definerte og bestilte tjenestene og virksomhetene leverte/utførte oppgavene. Virksomhetene/utfører var samlet i et eget kommuneområde, kommuneområdet drift. Denne form for organisering bestod, med noen endringer ut året Handlingsrom 2016 I 2009 gjennomførte kommunen prosjektet Handlingsrom Som en del av prosjektet ble kommunens organisering vurdert og det kom forslag om ny organisering som ble vedtatt høsten Antall virksomheter ble redusert og virksomheter/seksjoner ble til enheter. Kommuneområde drift ble lagt ned og enhetene ble lagt direkte under det kommuneområde de tilhørte i forhold til sitt fagfelt. Bestiller- og utførermodellen ble erklært avviklet. Endringene i organiseringen ble gjennomført fra De største organisasjonsendringene ble gjennomført innenfor kommuneområde Helse og sosial, kommuneområde HR og kommuneområde SØK (PLØK). Det ble i tillegg fremmet en del forslag til innsparinger og effektivisering. Disse forslag er overført til linjen og gjennomført der eller de er videreført i prosjektform. S ERP - prosjektet Parallelt med omorganiseringen i HR 2016 gjennomførte Sarpsborg kommune i 2009 og 2010 et av de største prosjekt i kommuneadministrasjonens historie. Sarpsborg kommune valgte i 2009 et nytt ERP-system (Enterprise Resource planning) Visma Unique Enterprise. Det vil si at de gikk til innkjøp av nytt økonomi og regnskapssystem, nytt lønns- og personalsystem, nytt faktureringssystem, nytt budsjetteringssystem, nytt ledelsesstyringssystem. Administrasjonens hjerte, lunger og nyrer ble byttet ut med helt nye organer, helt nye system. Innføringen av nytt ERP - system har vært og er en kjempeutfordring for administrasjonen og alle ansatte i Sarpsborg kommune. 42

43 Bytte av bank, nye bankkonti I tillegg til omorganisering og innføring av nytt ERP system, velger kommunen samtidig å bytte bank. Kommunen går fra DnBNor til Fokusbank. Dette ble også en ekstra utfordring for administrasjonen i Strategi, plan og utvikling, dagens status Kommuneledelsen har de siste årene fokusert på strategi, planer og utvikling. Dette kommer særlig til uttrykk i sluttrapporten i Handlingsrom 2016 der en rekke utviklings- og forbedringsforslag blir fremmet. Mange av disse forslag er gjennomført i linjen. Det er vært en forrykende utvikling og innføring av diverse e-verktøy og e-system som både skal være ressursbesparende og gi effektiviseringsgevinst. Det har de to siste årene vært disharmoni mellom strategi, plan og utvikling på den ene siden og drift på den andre siden. Når man samtidig med denne utvikling gjennomfører til dels tunge omorganiseringer, fører dette til en opphopning av oppgaver. Dette er som bilkøen til påske og fellesferien, det er flere biler på veien enn det trafikksystemet klarer å ta unna. Dette fenomen kan i vår organisasjon også beskrives som pukkel-effekt, flere oppgaver på kort sikt krever mer ressurser. Pukkel-effekten krever ressurser, utfordrer og stresser organisasjonen. Det er for tiden behov for å styrke driftsavdelingene, slik at de kan ta unna for oppgavene, arbeide strukturert med prosedyrer, rutiner og tilpassing til nye system. Denne utviklingen, innføring av ny e-everktøy og e-system pluss omorganisering, er blitt en kjempeutfordring for driftsavdelingene innenfor kommuneområde SØK og kommuneområde HR. Dagens utvikling fører til flere IT-brukere, da det etableres flere elektroniske system som etter hvert berører alle ansatte i kommunen, f.eks selvbetjeningsportal og timeregistering. Ved ny teknologi kreves det oppdaterte, nyere og mer moderne utstyr og programvarer. Det berører alle offentlige bygg, et eksempel er utbygging av trådløst nettverk. Sikkerheten ved bruk av systemer og utstyr må ivaretas og er stadig under utvikling. E-verktøy og e-system legger til rette for at kommunens innbyggere kan kommunisere og ha en dialog med administrasjon på en helt annen måte, kommunen er blitt lettere tilgjengelig. Vi åpner for lavere terskel for å kontakte kommunen og gi raskere responstid. Kravene fra publikum øker, tilgjengeligheten skal være større og mer elektronisk. ( e-post, e-dialog, facebook) Opplæring. Det er for tiden et nesten umettelig behov for opplæring av ansatte ute i enhetene innenfor fagområdene økonomi, regnskap, lønn,personal, HMS, saksbehandling/360, Risk Manager Denne mangel på kompetanse ute i enhetene blir en belastning for driften i fagavdelingene, da deres tid går til opplæring/rådgivning i grunnleggende oppgaver innenfor deres fagfelt. 43

44 For å kunne yte god service internt i administrasjonen og mot publikum, kreves det mer utvikling, forståelse og kompetanse fra de ansatte. Suksessfaktoren her går også på opplæring og veiledning for de ansatte og for at kommunen skal få et godt omdømme. Enhet kemner: Innenfor kemnerområdet har det vært noe bemanningsreduksjon de siste årene. Dette har resultert i tapte inntekter. Arbeid med kontroll og systematisk etterkontroll av fakturerte tjenester eller mangel på fakturering har blitt skadelidende. Det blir stadig oppdaget at tjenester ikke blir fakturert, for eksempel innenfor vann og avløpssektoren. Det er ca eiendommer (ikke bebygde) som ikke er taksert i forhold til eiendomsskatt. Det er også avdekket mangelfulle rutiner i forbindelse med refusjonskrav mot NAV noe som har resultert i store tap. Økt innsats på arbeidsgiverkontroll vil gi økte inntekter og forhåpentligvis mindre trygdemissbruk. Strategi, veivalg og løsninger på kort sikt som kan innarbeides i HP Det må foretas en gjennomgang av 120-funksjon og bruk av denne i administrasjonen. På kort sikt er det vanskelig å se tiltak av som kan innarbeides i budsjett/ HP som kan redusere utgifter innenfor administrative tjenester på kort sikt.. Tiltak for å avlaste administrasjon for pukkel effekten av omorganiseringer og innføringen av e-system og e- verktøy vil ha positiv effekt på sikt. Dette betyr imidlertid økte ressurser på kort sikt. Innspill til budsjett/hp bør komme fra enhetene selv. Opplæring. Opplæring er som tidligere nevnt i sluttrapporten en suksessfaktor. Det er i dag et underdekket behov for opplæring i våre sentrale kjernesystem. Kostrarapportering, kontoplan, budsjett og regnskapsforståelse, saksbehandling, lønn, sykefravær, personal, hovedavtale og tariff, HMS, dette er alfa og omega for en leder og hans sentrale ansatte. En heving av kompetansen innenfor disse fagområder vil kunne gi effekt på kort sikt. Det vil blant annet avlaste fagavdelingene slik at de kan konsentrere og innrette sin drift på de oppgaver de må løse. Lokalisering. Et moment som kan ha positiv effekt på kort sikt kan være lokalisering, samlokalisering. En mer samlet lokalisering av de administrative tjenester, lønn, regnskap,personal vil kunne gi en effekt og kan på kort sikt styrke ressursene samlet sett. Gruppe 3 har tro på at resultatet av den gjennomførte omorganisering og innføring av nye e- system og e-verktøy vil ha en positiv effekt på administrasjon og vil kunne gi effektiviseringsgevinst på slutten av HP perioden. 44

45 Strategi, veivalg og løsninger på lang sikt som kan videreføres i linjen eller som prosjekt i fase 2. Det bør gjennomføres en brukerundersøkelse og forventningsavklaring internt i kommunen for de administrative tjenester. Dette bør inn som en oppgave i fase 2 i prosjektet.hvordan oppleves de tjenester som i dag leveres fra de tradisjonelle støttetjenestene, i kommuneområde SØK og kommuneområde HR? Er det godt nok? Lokalisering Samlokalisering vil kunne gi effekt og vil på sikt kunne redusere behovet for økte ressurser et samhandlingen vil ha flette-eeffekt i forhold til støtte-tjenstene og deers oppgaver. Hvordan er kommunens administrative tjenester sett i forhold til andre kommuner? Bemanning Bemanning i denne del av rapporten tar utgangspunkt i rapport fra Agenda Kaupang, se vedlegg til sluttrapporten, og sentrale Kostra tall fra SSB-statistikken. Sarpsborg kommune er organisert etter tonivåmodellen hvor 53 virksomheter er direkte underlagt og rapporterer til rådmannen. Rådmannen har fem kommunesjefer i sin ledergruppe. Sarpsborg kommune Bodø Tønsberg Moss Ringerik e Nøkkeltall Innbyggere pr Samlet bemanning - årsverk Administrative årsverk - til sammen ,3 101,9 72,4 92,28 Herav årsverk til administrativ ledelse Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner ,3 97,9 65,4 75,28 Administrativ andel 4,91 5,63 4,06 3,97 5,07 Lønnsutgifter adm. i % av samlet lønn 6,6 7,6 5,2 6,0 7,8 Administrative stillinger pr ,68 3,36 2,55 2,39 3,19 innbyggere Antall resultatenheter 53,00 17,00 37,00 32,00 14 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 26,55 93,50 27,35 11,30 32,90 45

46 Bemanning, årsverk, administrative tjenester, Agenda Kaupang: Sarpsborg Bodø Tønsberg Moss Ringerike Adm stø. adm ledelse 1 0,5 1,25 2,6 1 Sekr. pol. ledelse 2,5 6,5 1,5 2,5 1,8 Økonomi 10,3 10 7,5 3 7 Regnskap 8,5 10 7,8 7,8 5,48 Skatteoppkreving ,7 9,2 8 Innkrev komm.avg 11, ,1 3 Lønn 15, ,5 6 Personal 9 21,8 4, IKT drift og utvikling ,9 11,8 Innkjøp Post / arkiv 4,2 11,5 5 6,3 5 Servicetorg/sentr.bord 12,8 15 6,6 2 3,8 Informasjon 3, ,5 Juridisk bistand 2, Analysene som er presentert tidligere i Agenda Kaupang rapporten tyder på at Sarpsborg har en administrativ bemanning tilpasset kommunens størrelse og aktivitetsnivå (Agenda Kaupang). Kostra tall Netto driftsutgifter pr.innb. i kr adm., styring og fellesutg Serie2 46

47 Lønnsutgifter pr. innbygger adm. styring og fellesutgifter Serie Brutto driftsutgifter 120- funksjon pr Innbygger Serie

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER Rådmannen viser

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 14.01.2014 Utviklingsplan Eiendom 1 Mandatet > Ref FSK-sak 157/12 Utvikling av eiendomsfunksjonene Rådmannens redegjørelse

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/1520-5 Grethe Lassemo,35067109 200 17.02.2014 Kostra tal - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Rådmannens svar til Høyre

Rådmannens svar til Høyre Rådmannens svar til Høyre Spørsmålene Det ser som om vi bruker veldig mye mer enn andre på både hjemmehjelp og institusjon. o Hvorfor? o Hva er døgnpris pr pasient på LOS? Ex renter og avskrivninger Hva

Detaljer

estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015

estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015 estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015 Vedtak sak 41/14: 1. Forslag til budsjett tatt til orientering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Administrativ organisering av Berg kommune

Administrativ organisering av Berg kommune Administrativ organisering av Berg kommune Berg kommune gjør en midlertidig endring av den administrative organiseringen fra og med dags dato januar 2013. Berg kommune ønsker med dette å forbedre administrasjonens

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/443 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL FOR OPPVEKST OG KULTUR 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/443 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL FOR OPPVEKST OG KULTUR 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/443 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 3 oppvekst

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER

NY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER NY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER TJENESTENE: VANN, AVLØP, SAMFERDSEL, BYGGESAKSBEHANDLING, PLAN OG REGULERING, KART OG MATRIKKEL OG EIENDOM Rådhus Plan, byggesak, geodata Kommunalteknikk

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer