SVELVIKSAND AS. Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 Utgave: 2 Dato:

2 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 Utgave/: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket - utgave 2 Oppdrag: Verket - Hurum Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan, støy-/støvmålinger, støyberegninger, vurdering av støy og støv Oppdragsleder: Christensen Petter Fag: Støy og støv Tema Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Janani Mylvaganam

3 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Innledning Støy Regelverk Forutsetninger og metode Beregninger og vurderinger Støv Generelt Regelverk Forutsetninger og metode Måleresultater og vurderinger Konklusjon Støy Støv...31

4 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave BAKGRUNN Asplan Viak startet i september 2011 opp arbeidet med å kartlegge støy og støvnedfall fra aktiviteter tilknyttet driften av sandtaket Svelviksand AS, avdeling Hurum på Verket. Hensikten med kartleggingen var i første omgang å vurdere støy- og støvbelastningen opp mot Forurensningsforskriften, deretter som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan. Dokumentasjon som er utarbeidet siden arbeidet med kartlegging av støy og støvnedfall ble startet opp høsten 2011: [1] Støy Svelviksand, Asplan Viak, [2] Støy Svelviksand rev 2, Asplan Viak, [3] Støy etter omorganisering og innbygging, Asplan Viak, [4] Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket, Asplan Viak, [5] Rapportering av måleresultater for støvnedfall, Asplan Viak, resultater for hver 30. dag foreligger, måleperiode: pågår Underveis i prosessen har det blitt utført tiltak som begrenser støy og støv fra bedriften. De viktigste tiltak av betydning for støy og støv er følgende: Innbygging av nytt sikte- og knuseverk Oppgradering av utlasteranlegg Utskifting av båter og mer effektive/forbedrede rutiner ved lasting i havn Oppgradering av vanningsanlegg Støymålinger fra september 2011 ligger til grunn for støyberegningene i [1], [2], [3] og [4]. For å fange opp de endrede forholdene etter utskifting/innbygging av utstyr i produksjonsområdet og utskifting av båtene ble det i oktober 2013 utført nye støymålinger. Måleprogram for kartlegging av støvnedfall ble igangsatt september 2011 og har pågått fortløpende med måleresultater hver 30. dag. Variasjoner i støvnedfall er fanget opp i et sett med utvalgte målepunkter og resultatene er presentert fortløpende i rapporten. Denne rapporten er en utgave 2 av rapport [4] der tiltakene som er utført underveis i prosessen er tatt med. Siden arbeidet med kartlegging av støy og støv startet opp i september 2011 har retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging gjennomgått en revisjon og heter nå T-1442/2012. De hittil utførte tiltakene og den nye T-1442/2012 er lagt til grunn for oppdaterte beregninger og vurderinger av støy fra sandtaket i denne rapporten. Rapportens hensikt er å belyse støvnedfall og avgitt støy som følge av den totale driftssituasjonen for sandtaket. Dette danner grunnlag for å vurdere behov for videre avbøtende tiltak mot støy og støv. Rapporten er todelt; kap. 3 omhandler støy og kap. 4 omhandler støv. Det er utført støyberegninger for den totale aktiviteten tilknyttet sandtaket. Beregnede støysonekart er vist i vedlegg. Støy ved nærliggende støyfølsom bebyggelse er beregnet og vurdert iht. gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Støvnedfall er vurdert opp mot grenseverdier gitt av forurensningsforskriften.

5 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave INNLEDNING Ferdig produserte produkter transporteres fra bedriften med båt og lastebil. I forbindelse med aktivitet på uttaks-/produksjonsområdet benyttes innebygd knuse- og sikteverk, hjullaster, gravemaskin, osv. En andel ferdige produkter (sand/singel/pukk) lastes inn i båt ved havneområdet i Vollebukta og en andel transporteres med lastebiler. Mellom produksjonsområdet og havneområdet benyttes transportbånd. Figur 1 nedenfor viser en oversikt over plassering av produksjonsområdet, nærliggende boliger i sør og havna i Vollebukta. Støyproblematikken for dagens situasjon knytter seg til støy fra behandling av pukk/singel/sand og generell drift av sandtaket innenfor rødt rektangel, lasting til/fra båter i havn innenfor grønt rektangel, samt lastebiltrafikk som følge av transport på Fjordveien. Figur 1: Oversiktsillustrasjon. Dominerende støykilder tilknyttet sandtakets produksjonsområde befinner seg i dag innenfor rødt rektangel. Fjordveien strekker seg langs området i sør. Nærliggende støyutsatte boliger i sør ligger innenfor blått rektangel. Havneområdet befinner seg innenfor grønt rektangel. Transportbånd mellom havneområdet i sør og sandtaket i nord knytter de to områdene sammen og skjærer omtrent gjennom midten av blått rektangel, like øst for innkjøringsvegen til sandtaket.

6 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave STØY 3.1 Regelverk T-1442/2012 anvendes ved planlegging av ny støyende virksomhet, samt ved reguleringsplanprosess for eksisterende virksomhet. Se kap for detaljer. Forurensningsforskriften, FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning gjelder for eksisterende bedrifter og angir grenseverdier for forurensninger ved produksjon av pukk, grus, sand og singel. Se kap for detaljer T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støykrav gitt av Forurensningsforskriften og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442/2012 gjelder fordi grunnlaget for støyvurderingen er en pågående reguleringsplanprosess. Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T-1442/2012 utdypes dette med: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

7 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 6 Øvrige områder (hvit sone), angir en sone med tilfredsstillende støynivå, avbøtende tiltak anses her ikke som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy og støy fra industri uten helkontinuerlig drift er gitt i henholdsvis tabell 1 og tabell 2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone veitrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Retningslinjen T-1442/2012 angir grenseverdier utendørs for støy fra industri uten helkontinuerlig drift, sandtaket faller inn under denne kategorien, kalt øvrig industri. Kriteriene for soneinndeling er gjengitt i tabell 2. Tabell 2: Kriterier for soneinndeling for støy fra industri uten helkontinuerlig drift. Utendørs støynivå (driftsdøgn) 1 Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) Gul sone øvrig industri Rød sone øvrig industri Uten Impulslyd: L DEN 55 db L evening 50 db lørdag: L DEN 50 db, søndag: L DEN 45 db Med Impulslyd: L DEN 50 db L evening 45 db lørdag: L DEN 45 db, søndag: L DEN 40 db Uten Impulslyd: L DEN 65 db L evening 60 db lørdag: L DEN 60 db, søndag: L DEN 55 db Med Impulslyd: L DEN 60 db L evening 55 db lørdag: L DEN 55 db, søndag: L DEN 50 db Med og uten impulslyd: L night 45 db L AFmax 60 db Med og uten impulslyd: L night 55 db L AFmax 80 db 1 = På grunn av stor variasjon i driftsmønster skal ekvivalentnivå beregnes som døgnmiddel (verste døgn). Anvendelse av retningslinjen T-1442/2012: Ved utarbeidelse eller revidering av reguleringsplan gjelder de samme støygrensene som ved planlegging av ny virksomhet. Iht. retningslinjen T-1442/2012 skal boliger og annen

8 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 7 støyfølsom bebyggelse ikke ha støynivåer som overstiger nedre grense for gul sone. For aktivitet tilknyttet masseuttaket som vurderes i dette notatet gjelder samme støykrav som for industri uten helkontinuerlig drift. Utdypninger: Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå over år, unntaket er kategorien øvrig industri som pga. stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn). For innendørs støy fra alle utendørs lydkilder gjelder krav i teknisk forskrift / NS8175:2012 klasse C, se kap Grenseverdien med impulslyd kommer til anvendelse når denne typen lyd opptrer med gjennomsnitt mer enn 10 ganger pr. time. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442/2012 kap. 6. Inndelingen for gul og rød sone i støysonekartene som er beregnet i dette notatet er definert ut fra tabell 1 og 2. Soneinndelingene uten impulslyd er lagt til grunn på bakgrunn av utstyrsparken som benyttes og støykarakteristikken som de ulike aktivitetene tilknyttet sandtaket genererer Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften, FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning, angir i 30-7 grenseverdiene for avgitt støy fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Grensene er gjengitt i tabell 3. Tabell 3: Grenseverdier for bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og barnehager. Grenseverdier angitt som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade. Mandag - Fredag Kveld mandag - fredag Lørdag Søn- /hellig Natt (kl ) Natt (kl ) L DEN 55 db L evening 50 db L DEN 50 db L DEN 45 db L night 45 db L AFmax 60 db L DEN er definert som døgnmiddel. Dersom impulslyd forekommer med mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn angitt i tabellen. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442/2012 kap. 6. L AFmax er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra industribedriften i nattperioden kl NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Tabell 4: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a24h, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 L p,afmax (db) 45 Natt, kl

9 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave Forutsetninger og metode Generelt Støy er beregnet og vurdert ved hjelp av programmene Cadna A, versjon og NoMeS, versjon 4.5. Beregningsmetoden som benyttes for industristøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale i 3D, informasjon innhentet på befaringer og møter, samt støy- og støvmålinger utført på stedet. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter. Kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Med hensyn på beregningshøyde skal man imidlertid ta praktiske hensyn til den aktuelle situasjonen og tilpasse beregningshøyden til denne. Eksempelvis bør beregning av støy på uteplasser foretas ved en høyde på 1,5 til 2 m over mark. 4 meter beregningshøyde er som regel representativt for en lav 2. etg. Det er beregnet støykoter samt støy i utvalgte beregningspunkter. Alle beregnede støyverdier presentert i dette notatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Støy utenfor mest støyutsatte fasader er beregnet og vurdert. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til regelverket er gjort i kap Figur 2 viser sammenheng mellom økt omfang av støyende aktivitet og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av støyende aktivitet før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % økning % i trafikkøkning støyende aktivitet Figur 2: Sammenheng mellom økning i støyende aktivitet i % og økningen i støynivå i db. Eksempelvis vil en dobling av driftstiden for alle støyende aktiviteter i et massetaksområde gi en økning av L DEN med ca. 3 db dersom øvrige forutsetninger (støykildetyper, plassering, osv.) holdes konstant. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå,

10 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 9 det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 5 for oversikt. Tabell 5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt Driftsituasjon Figur 3 viser et utsnitt av reguleringsplanen. For dagens situasjon befinner de dominerende stasjonære støykildene seg innenfor rødt rektangel, produksjonsområdet, der innbygd sikteog knuseverk er lokalisert. De mobile støykildene arbeider primært mellom bruddkanten og fyllkasse, samt i produksjonsområdet. Mellom fyllkasse og knusebygg er det etablert et ca. 250 meter langt transportbånd som vist på rapportens førsteside. Transportbåndet bringer massene fra fyllkasse til knusebygg. For fremtidig driftssituasjon planlegges plasseringen av de stasjonære støykildene i produksjonsområdet beholdt, dvs. knusebygget beholder dagens plassering. Forskjellen mellom dagens situasjon og fremtidig sitasjon blir da hovedsakelig at de mobile støykildene flytter seg lenger inn i bruddet mot nord, nordvest og nordøst. Transportbånd mellom fremtidig uttaksområde og produksjonsområdet er aktuelt, men er av liten betydning mht. avgitt støy. Figur 3: Utsnitt av forslag til reguleringsplan for sandtaket. Dominerende stasjonære støykilder befinner seg innenfor rødt rektangel, i produksjonsområdet.

11 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave Utstyrspark og støyende aktiviteter Tabell 6 viser en oversikt over utstyrspark og støyende aktiviteter som er lagt til grunn for støyberegningene. Informasjonen er innhentet på befaring og i møte med oppdragsgiver. Tabell 6: Utstyrspark og støyende aktiviteter Støyende aktivitet/utstyr Knusebygg Hjullaster, 4 stk Gravemaskin Minigraver (brukes lite) Transportbånd Plassering Produksjonsområdet Mobilt utstyr, flyttes med driftssituasjon Mobilt utstyr, flyttes med driftssituasjon Mobilt utstyr, flyttes med driftssituasjon Mellom produksjonsområdet og havn Mellom fyllkasse og knusebygg Internt på produksjonsområdet Lasting av løsmasser (sand/singel) i båt Lastebiltrafikk Havneområdet Mellom produksjonsområdet og Fjordveien Støymålingene som ligger til grunn for de støyende aktivitetenes lydeffektnivåer i beregningsmodellene ble utført under representativ drift. Det ble utført støymålinger av støykilder tilknyttet produksjonsområdet og Støymålinger ble utført ved lasting i havn kl og kl Målinger ved lasting av båtene Zuzanna og Torvåg ligger til grunn for lydeffektene i støyberegningsmodellene Driftstider Aktivitet som avgir støy foregår normalt i dagperioden. Normal driftstid er mandag til fredag kl (lasting av båt fra kl. 6). Overtidsarbeider forekommer i perioder, typisk i bolker på 2 uker eller noen innimellom. Drift frem til kl. 23 er da aktuelt på hverdagene. Drift på lør frem til kl. 18 er også aktuelt i perioder, avhengig av behov. På søn/hellig og nattestid foregår det ikke produksjon. Regelverket definerer at det skal beregnes støysoner for verste døgn. For sandtaket på Hurum blir det et døgn med overtidsarbeid og produksjon frem til kl. 23. Å belyse kun en slik situasjon vil si lite om støynivåene som normalt oppstår som følge av drift ved sandtaket. Det er følgelig valgt å belyse et utvalg aktuelle driftssituasjoner for å kunne gjøre en mer helhetlig vurdering av støysituasjonen og hvilke støynivåer eventuelle støyusatte naboer utsettes for ved de ulike situasjonene. På den måten er det enklere å vurdere behov for støyreduserende tiltak dersom dette viser seg å være nødvendig. Det er valgt å belyse følgende driftssitssituasjoner: Driftsdøgn med normale driftstider, drift til kl Driftsdøgn med overtidsarbeid, drift til kl. 23 (verste døgn). Lørdagsdrift, drift til kl. 18. For en normal driftssituasjon er grenseverdien for gul støysone L DEN 55 db. Ved overtidsarbeid inn i kveldsperioden gjelder L evening 50 db i tidsrommet kl For drift på

12 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 11 lør gjelder et 5 db skjerpet krav for L DEN, grenseverdien for gul støysone på lør er L DEN 50 db. Ved utregning av driftstider er det lagt til grunn at mobilt utstyr og sikte-/knuseverk er i aktivitet i tilnærmet hele driftsperioden, med unntak av lunsjpause. Mobilt utstyr (gravemaskin og hjullastere) antas å være i eksponert posisjon i 80 % av driftstiden. For lasting i havn er det lagt til grunn en varighet på 1 time og 15 minutter pr. båt som lastes. 3.3 Beregninger og vurderinger Vegtrafikkstøy Ferdig produserte produkter transporteres fra bedriften med båt og lastebil. Basert på innhentede opplysninger er andelen masser som fraktes ut fra produksjonsområdet med lastebil ca tonn pr. år. Gjennomsnittlig vekt pr. lass regnes til 20 tonn. Dette blir ca lastebillass, hvilket genererer lastebilkjøringer pr. år til/fra produksjonsområdet. Totalt gir dette en ÅDT på /365= ca. 27 tunge kjøretøy pr. døgn i gjennomsnitt. Ansatte og service genererer ca. 20 lette kjøretøy pr. døgn. Trafikktall for Fjordveien er hentet fra NVDB 1. Trafikktellinger fra år 2012 viser at Fjordveien har en ÅDT = 2050, 9 % tungtrafikkandel og hastighet 50 km/t forbi sandtaket i det aktuelle området som vurderes. Beregnet støysonekart for støy fra Fjordveien i 4 meter beregningshøyde over terreng uten og med bidrag fra sandtaket er vist i henholdsvis figur 4 og figur 5. Beregninger viser at den totale trafikken til/fra sandtaket isolert sett genererer et støybidrag på under 1 db L DEN relativt til om Fjordveien ikke hadde trafikkbidraget fra bedriften. Det fremgår av beregningsresultatene at forskjellen mellom beregnede støysonekart uten og med trafikkbidraget til/fra sandtaket er minimal. Trafikken som genereres av bedriften «maskeres» inn i den totale trafikken på Fjordveien og gir følgelig isolert sett et lite bidrag i forhold til den totale trafikkstøybelastningen. Det bemerkes at reguleringsplanen tidligere inneholdt utbygging av et boligfelt vest for den eksisterende inn-/utkjøringsveien til sandtaket. Dette er nå tatt ut av planen. Utbygger av evt. nye boliger som oppføres langs Fjordveien i fremtiden må selv sørge for å tilfredsstille retningslinje for støy i arealplanlegging, T- 1442/2012. Det bemerkes at støyberegningene legger til grunn nominell tillatt hastighet på Fjordveien, 50 km/t. Det er spesielt viktig at lastebiler overholder fartsgrensen og tilpasser hastigheten inn mot krysset mellom Fjordveien og inn-/utkjøringsveien for å redusere støy tilknyttet nedbremsing og akselerasjon. Dette er praktiske forhold som ikke hensynstas i beregningsmodellen. Avstanden mellom støyutsatt boligbebyggelse og krysset mellom Fjordveien og inn-/utkjøringsveien er kort og faren for støyplager øker dersom nevnte forhold ovenfor ikke overholdes. Spesielt viktig for tunge kjøretøy er at unødvendig rusing av motor i krysset og brå fartstilpasning for å klare 90 graders sving inn mot sandtaket må unngås for å ta hensyn til nærliggende naboer. Det bemerkes videre at inn-/utkjøringsveien bør holde en såpass god standard at unødvendig støy som følge av hull og dumper i vegdekket begrenses. Lastebiler som kjører på et vedlikeholdt vegdekke uten hull og dumper avgir mindre støy av typen metall mot metall, dunking, støt, osv. Dette er også et forhold som ikke hensynstas i beregningsmodellen, men som praktisk sett bør begrenses ved at vegdekket holder en tilfredsstillende standard og at sjåførene har en fornuftig fartstilpasning relativt 90 graders sving og eventuelle hull/humper i dekket. 1 Nasjonal vegdatabank

13 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 12 Figur 4: Beregnet støysonekart (L DEN) fra Fjordveien i 4 meter beregningshøyde over terreng uten trafikkbidrag til/fra sandtaket. Figur 5: Beregnet støysonekart (L DEN) fra Fjordveien i 4 meter beregningshøyde over terreng med trafikkbidrag til/fra sandtaket. Sammenlignet med figur 4 beregnes svært liten endring i støynivå for L DEN. Støy fra trafikken som genereres av sandtaket «maskeres» inn i den totale trafikken på Fjordveien og gir isolert sett et lite bidrag i forhold til den totale trafikkstøybelastningen Industristøy Det er utført støyberegninger for aktivitet tilknyttet sandtaket, med utgangspunkt i forutsetninger som beskrevet i kap Beregningsresultatene er vurdert opp mot gjeldende krav til støy fra slik type industri. Tabell 7 viser en oversikt over utførte støyberegninger.

14 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 13 Tabell 7: Oversikt over utførte støyberegninger. Driftssituasjon Grenseverdi gul støysone Beregningshøyde (relativt til terreng) Driftstid Støysonekart Driftsdøgn med normale driftstider Driftsdøgn med overtidsarbeid L DEN 55 db 4 meter Drift til kl Vedlegg A L DEN 55 db 4 meter Drift til kl. 23 Vedlegg B L evening 50 db 4 meter Drift kl Vedlegg C Lørdagsdrift L DEN 50 db 4 meter Drift til kl. 18 Vedlegg D Fremtidig driftssituasjon med mobile kilder i sørvest Fremtidig driftssituasjon med mobile kilder i nord L DEN 55 db 4 meter Drift til kl. 1530* Vedlegg E L DEN 55 db 4 meter Drift til kl. 1530* Vedlegg F *Ved drift frem til kl. 23 eller ved lørdagsdrift for fremtidig situasjon vil støysonene fra produksjonsområdet og havneområdet bli tilsvarende som for dagens situasjon da kildeplasseringer, type utstyr og aktivitetsomfang forutsettes uendret. Det er følgelig valgt å ikke presentere egne støysonekart for fremtidig driftssituasjon med drift frem til kl. 23 og lørdagsdrift da støysonenes utbredelse ved disse driftssituasjoner er presentert i støysonekartene for dagens situasjon. Produksjonsområdet I et sandtaksområde er det mange kilder til støy. Flere av støykildene er mobile og følgelig forflytter de seg i det aktuelle området der det er utført beregninger. Det er ikke mulig å simulere alle variasjoner, det er derfor en viss usikkerhet i beregningene, samt praktiske avvik i forhold til disse. Det skal imidlertid relativt store avvik til før disse påvirker beregningene av ekvivalentnivåene i nevneverdig grad. Eksempelvis vil et avvik i beregningene eller 30 % endring i driftstider utgjøre ca. 1 db i forandret støyverdi for L DEN. Plasseringene som er brukt i beregningsmodellene gjenspeiler representative driftsforhold. Innledende beregninger viser at det er de nærmeste boligene rett sør og sørøst for produksjonsområdet i sandtaket som er de mest støyutsatte slik drift og produksjon er i dag. Generelt er de dominerende støykildene tilknyttet produksjonsområdet godt skjermet av omkringliggende terreng, innbyggingen av det stasjonære produksjonsutstyret har resultert i en vesentlig reduksjon i avgitt støynivå. Støysonekart for et driftsdøgn med normale driftstider er vist i vedlegg A. Som det fremgår av beregningen er det for en slik representativ driftssituasjon god margin til grenseverdien for gul støysone for omkringliggende naboer. Vedlegg B og C viser beregnet støysonekart ved overtidsarbeider inn i kveldsperioden for en worst-case situasjon med drift frem til kl. 23. Som det fremgår av beregningene blir omkringliggende boliger liggende utenfor gul støysone for en slik situasjon, men med liten margin til grenseverdien for gul støysone L evening 50 db for mest støyutsatte naboer. Ved produksjon på lør gjelder et 5 db skjerpet krav for L DEN, ref. tabell 2. Før etablering av knusebygg med innbygging av knuse- og sikteverk ble boliger liggende innenfor gul støysone ved lørdagsdrift. Nå etter at dette tiltaket er utført viser beregningen i vedlegg D at det er mulig å ha drift på en lørdag uten at boliger blir liggende innenfor gul støysone. Selv

15 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 14 om støyberegningene viser at grenseverdien for ekvivalent støynivå overholdes bør det særlig ved drift på lør og i kveldsperioden vises praktiske hensyn mht. avgitt støy til omkringliggende naboer. Lasting i havn Normalt foregår ca. 8 lastinger med båten Zuzanna pr. uke og ca. 6-7 ganger pr. uke med båten Torvåg. Figur 6 og 7 viser bilde av lastesituasjon med bruk av henholdsvis båten Zuzanna og Torvåg. Figur 6: Lasting i havn med bruk av båten Zuzanna. Figur 7: Lasting i havn med bruk av båten Torvåg.

16 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 15 Transportbåndet mellom produksjonsområdet og havna er i drift i overkant av en time pr. båt som lastes. Lasting i havn skjer ikke før kl. 6 på morgenen og ikke etter kl. 22 på kvelden. For å begrense avgitt støy på morgenen lastes som regel alltid finere masser/sand først, deretter grovere masser. Noen ganger lastes det flere ganger i løpet av en dag, mens det andre ikke foregår lasting i havn. I beregningsmodellene er det lagt til grunn et døgn med 3 lastinger. Beregnede støysoner ved lasting i havn fremgår av vedlegg. Støyende aktivitet knyttet til lastingen er i beregningene fordelt ut over dag/kveld/natt. I nattperioden kl. 6-7 er det primært kun støy fra transportbånd. Transportbåndet mellom havneområdet og sandtaket er delvis innbygd og avgir en kontinuerlig sus ved drift. I dag- og kveldsperioden inngår også bruk av gravemaskin for fordeling av masser i båten. Gravemaskinen er plassert på travers. Flytting av travers og åpning/lukking av lasteluker er de støyende aktivitetene som avgir desidert mest støy, men disse aktivitetene foregår i en svært begrenset tidsperiode. Bidraget til ekvivalent støynivå er begrenset som følge av korte driftstider for de to sistnevnte støyende aktivitetene. Flytting av travers skjer ca. 3 ganger pr. lasting og har en varighet på rundt 10 sekunder pr. gang. Båten Zuzanna har hydraulikkstyrte lasteluker som avgir vesentlig mindre støy ved åpning/lukking sammenlignet med båten Torvåg. De gangene det lastes tidlig om morgenen, fra kl. 6, benyttes båten Zuzanna. T-1442s krav til maksimalnivå i nattperioden er til for å hindre at støyutsatte beboere våkner om natten som følge av støy fra nærliggende industrivirksomhet. I nattperioden er grensen for gul støysone L AFmax 60 db for maksimalnivå. I praksis medfører dette at aktiviteter som åpning av luker på båten Torvåg (som ikke har hydraulikkstyrte lasteluker) og flytting av travers (begge båtene) må unngås i nattperioden (kl. 23 til 07). Slik aktiviteten ved lasting i havn foregår med dagens metoder holdes disse aktivitetene utenfor nattperioden. Avstanden mellom støyutsatte boliger og havneområdet der støyende aktivitet foregår ved en lastesituasjon er ca meter og det er fri sikt mellom støykildene og naboene. Det er derfor gunstig at de gamle båtene nå er erstattet av nyere båter og mindre støyende rutiner slik at avgitt støy under lasting begrenses. Blant annet benyttes gravemaskin på travers vesentlig mindre nå sammenlignet med tidligere da påfyllingsbåndets utløp fjernstyres fra bryggehuset og det således er mindre behov for bruk av gravemaskin til fordeling av massene. I tillegg benyttes nå båt med hydraulikkstyrte lasteluker ved lasting tidlig på morgenen og dominerende støyende aktiviteter tilknyttet lasting (flytting av travers og bruk av gravemaskin) holdes utenfor nattperioden. Nye isolerte sandsiloer med frostfri sand gjør at lasting av båt nå kan gjennomføres raskere enn tidligere. Støyberegningene viser at naboer blir liggende utenfor gul støysone når det driftes slik som i dag. De innførte tiltakene medfører mindre støy i forbindelse med lasting i havn sammenlignet med rutiner og utstyr som tidligere ble benyttet.

17 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave Støy for fremtidig situasjon For fremtidig driftssituasjon forutsettes plasseringen av knusebygg beholdt. Forskjellen mellom dagens situasjon og fremtidig sitasjon blir da hovedsakelig at de mobile støykildene driftes lenger inn i bruddet mot nord, nordvest og nordøst. Bruk av transportbånd for å begrense transportveien for de mobile kildene er aktuelt. Figur 8 viser en enkel prinsippskisse for utvikling av driftssituasjonen over tid; knusebygget og øvrige aktiviteter i produksjonsområdet beholder sin plassering innenfor rødt rektangel og mobile støykilder (hjullaster, gravemaskin) driftes innover i bruddet, illustrert med røde piler. Figur 8: Enkel prinsippskisse for utvikling av driftssituasjonen over tid; knusebygget og øvrige aktiviteter beholder sin plassering innenfor rødt rektangel og mobile støykilder driftes innover i bruddet, illustrert med røde piler. Det er utført støyberegninger (L DEN, aktivt driftsdøgn) for to ulike fremtidige driftssituasjoner med plassering av mobile støykilder i sørvest og nord innenfor planområdets avgrensning. Beregningene er vist i vedlegg E og F. Det er benyttet tilsvarende driftstider for fremtidig situasjon som for dagens situasjon med normale driftstider. For fremtidig situasjon er støykildene plassert noe høyt i terrenget i beregningsmodellene i forhold til hvordan de faktisk vil være plassert størsteparten av tiden. Dette medfører konservative resultater for støysonenes utbredelse for beregningen med plasseringen av de mobile kildene i nord da skjerming fra terreng underestimeres noe. Under faktiske driftsforhold vil en som regel drifte seg etappevis innover i området, slik at man har terrengskjerming mellom de mobile støykildene og bebyggelsen i nord store deler av driftstiden. Beregningsresultatene i vedlegg E og F viser at naboer blir liggende utenfor gul støysone med margin for begge plasseringene/driftssituasjonene som er simulert. For å begrense avgitt støy når en nærmer seg bebyggelsen i nord er det viktig å opprettholde en driftssituasjon der de mobile kildene skjermes av foranliggende terreng. Bebyggelsen sør for produksjonsområdet vil ha en tilnærmet tilsvarende støybelastning for en fremtidig driftssituasjon som for dagens situasjon forutsatt at knusebygget og de øvrige aktivitetene i produksjonsområdet beholder sin plassering. Reduksjon i støynivå som følge

18 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 17 av at de mobile støykildene driftes lenger inn i bruddområdet blir liten, dette fremgår av beregnede støysonekart i vedlegg E og F. Grunnen til dette er at bidraget fra disse kildene sammenlignet med aktiviteter/støykilder i produksjonsområdet er lite relativt til det totale støybidraget fra produksjonsområdet. Det vises til tabell 8, eksempelvis gir logaritmisk summering av to støykilder med 8 db forskjell i avgitt støynivå et bidrag på 0,6 db relativt til om kilden som avgir lavest støynivå ikke var i drift. Tabell 8: Logaritmisk summering av støy fra kilder med ulikt støynivå.

19 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave STØV 4.1 Generelt Konsentrasjon av mineralsk andel svevestøv fra bedriftens totalvirksomhet avhenger blant annet av knuse- og bearbeidingsprosesser, transport som fører til oppvirvlet støv fra driftsveger/kjøreflater, bruddområdets størrelse/beliggenhet og påvirkning fra ytre faktorer (særlig vind og nedbør). Det er generelt i lengre tørre perioder med lite nedbør at høye konsentrasjoner av støvnedfall kan forekomme i områder ved støvende bedrifter. Støvnedfall kan begrenses blant annet ved bruk av vanningsanlegg, beplantning/vegetasjon, innbygging av kilder, endring av driftsrutiner, samt redusert drift. 4.2 Regelverk Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-s intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i 30-5 overholdes. Forurensningsforskriften 30-5 angir grenseverdi for støvnedfall, utdrag: «Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf » NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) benytter til sammenligning følgende inndeling for målt konsentrasjon av nedfallsstøv: < 5 g/m 2 /30 døgn: Lite forurenset > 5 g/m 2 /30 døgn: Forurenset > 15 g/m 2 /30 døgn: Meget forurenset. 4.3 Forutsetninger og metode Generelt Faktorer som påvirker målte nedfallsverdier er: Avstand til trær og bygninger Bakgrunnskilder som kan generere støv, f.eks. vegtrafikk Nedfall fra trær etc. Plassering av støvsamlere, behandling og analyser er utført etter standarden NS Målestasjoner Støvmålingene ble startet opp og er utført i fastsatte målepunkter med analyser av støvnedfall hver 30. dag. Tre av målepunktenes plassering ble bestemt av Forurensningstilsynet. Øvrige to målepunkter ble fastsatt av kontaktperson i Svelviksand AS, avdeling Hurum på Verket, i samråd med på felles befaring. Intensjonen med de ekstra målepunktene var å sikre mest mulig korrekte måleresultater, samt få et bedre grunnlag for å lokalisere hvor målt støvnedfallsverdi evt. var for høy.

20 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 19 Noen av de aktuelle målepunktenes lokalisering er av en slik karakter at det ikke er mulig å oppfylle perfekte forhold i forhold til påvirkning av ytre faktorer. Vegetasjonen er tett med til dels høye trær ved noen av målepunktene. Ideelt sett burde avstanden fra skogen til noen av målestasjonene vært noe lenger. Utstyret er plassert slik at måleresultatene i høyest mulig grad er representative. Oversikt over området og plassering av de 6 målepunktene er vist i figur 9. Måleprogrammet pågår fortsatt pr. i dag i målepunkt 3 og 6. I de øvrige målepunktene er målingene avsluttet. Se tabell 9 for oversikt over hvilken periode det er utført måling av støvnedfall i de ulike målepunktene. Oversikt over plassering av målestasjonene for støvnedfall: Figur 9: Oversikt over plassering av målepunktene for kartlegging av støvnedfall. Figuren er vendt mot nord. Bilde av hver av målestasjonenes plassering med gps-koordinater fremgår av figur 10 til 14. Kontrollmålestasjonen nr. 6 er ikke avbildet.

21 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 20 Tabell 9: Oversikt over hvilken periode det er utført måling av støvnedfall i de aktuelle målepunktene. Målepunkt Periode for analyse Merknad Målingene har pågått i ett år og er avsluttet. Resultater for hver 30. dag foreligger Målingene har pågått i ett år og er avsluttet. Resultater for hver 30. dag foreligger pågår Pga. perioder med høye registrerte verdier av støvnedfall pågår målingene fortsatt pr. i dag. Resultater for hver 30. dag foreligger Målingene har pågått i ett år og er avsluttet. Resultater for hver 30. dag foreligger Pga. svært lav målt konsentrasjon av støvnedfall ble målingen avsluttet i dette punktet etter én måleperiode pågår Kontrollmålestasjon for registrering av konsentrasjoner i sør. Målestasjonenes plassering: Figur 10: Plassering av målestasjon 1 med tilhørende gps-koordinater.

22 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 21 Figur 11: Plassering av målestasjon 2 med tilhørende gps-koordinater. Figur 12: Plassering av målestasjon 3 med tilhørende gps-koordinater.

23 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 22 Figur 13: Plassering av målestasjon 4 med tilhørende gps-koordinater. Figur 14: Plassering av målestasjon 5 med tilhørende gps-koordinater.

24 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave Måleresultater og vurderinger Måleresultater Måleresultatene som foreligger for målestasjonene pr. i dag er vist i tabell 10 til 32. For perioden ble det ikke utført målinger da det var ønske om at analyserte resultater fra den første måleperioden skulle foreligge før det ble bestemt hvilke målestasjoner der støvnedfall skulle kartlegges videre. Konsentrasjoner over 5 g/m2/30d er vist med røde tall i tabellene. Figur 15 viser en grafisk fremstilling av resultatene. Tabell 10: Måleperiode Målestasjon ,8 1,25 Målestasjon ,8 0,59 Målestasjon ,5 9,04 Målestasjon ,6 1,54 Målestasjon ,1 0,40 Tabell 11: Måleperiode Målestasjon ,3 1,39 Målestasjon ,7 1,93 Målestasjon ,8 14,69 Målestasjon ,6 2,56 Tabell 12: Måleperiode Målestasjon ,3 0,49 Målestasjon ,5 0,33 Målestasjon ,6 4,54 Målestasjon ,6 1,13 Tabell 13: Måleperiode Målestasjon ,2 0,99 Målestasjon ,1 0,86 Målestasjon ,4 5,12 Målestasjon ,3 0,24 Tabell 14: Måleperiode Målestasjon ,5 0,91 Målestasjon ,2 0,87 Målestasjon ,0 9,28 Målestasjon ,9 3,45

25 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 24 Tabell 15: Måleperiode Målestasjon ,5 0,91 Målestasjon ,3 10,93 Målestasjon ,6 22,73 Målestasjon ,9 5,25 Tabell 16: Måleperiode Målestasjon ,0 2,01 Målestasjon ,3 2,24 Målestasjon ,6 15,72 Målestasjon ,0 3,06 Tabell 17: Måleperiode Målestasjon ,7 6,06 Målestasjon ,5 4,42 Målestasjon ,0 230,69 Målestasjon ,0 2,31 Tabell 18: Måleperiode Målestasjon ,1 1,66 Målestasjon ,3 1,25 Målestasjon ,1 29,37 Målestasjon ,9 2,35 Tabell 19: Måleperiode Målestasjon ,3 1,00 Målestasjon ,7 1,49 Målestasjon ,6 24,86 Målestasjon ,5 3,36 Tabell 20: Måleperiode Målestasjon ,5 1,31 Målestasjon ,8 1,32 Målestasjon ,2 18,74 Målestasjon ,6 3,72

26 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 25 Tabell 21: Måleperiode Målestasjon ,8 2,79 Målestasjon ,8 1,15 Målestasjon ,0 21,19 Målestasjon ,5 2,82 Tabell 22: Måleperiode Målestasjon ,1 2,49 Målestasjon ,6 1,58 Målestasjon ,6 2,41 Målestasjon ,0 1,34 Tabell 23: Måleperiode Målestasjon ,7 1,74 Tabell 24: Måleperiode Målestasjon ,4 0,19 Tabell 25: Måleperiode Målestasjon ,6 0,85 Tabell 26: Måleperiode Målestasjon ,9 0,12 Tabell 27: Måleperiode Målestasjon ,8 3,85 Tabell 28: Måleperiode Målestasjon ,0 125,19

27 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 26 Tabell 29: Måleperiode Målestasjon ,0 2,39 Tabell 30: Måleperiode Målestasjon ,1 7,65 Tabell 31: Måleperiode Målestasjon ,5 1,22 Målestasjon ,45 5,41 Tabell 32: Måleperiode Målestasjon ,4 8,58 Målestasjon ,55 1,13 Grafisk fremstilling av måleresultatene: Figur 7: Måling av støvnedfall for Sveliksand AS, avd. Hurum, pr. september 2013 Grenseverdi (5 g/m2/30d) Målestasjon 1 Målestasjon 2 Målestasjon 3 Målestasjon 4 Målestasjon Konsentrasjon g/m2/30d ,5 0,25 0,125 Figur 15: Grafisk fremstilling av måleresultatene fra september 2011 til august Bemerkninger: * Resultatene er valgt presentert med logaritmisk skala for vertikal akse da det er stort spenn mellom laveste og høyeste målte konsentrasjon. ** Høyeste verdi for målestasjon 3 (registrert i mai 2012) er 230,69 g/m2/30d, ref. tabell

28 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave Denne konsentrasjonen er så høy at det kan tyde på at resultatet er påvirket av andre faktorer enn kun normalt støvnedfall. NILU (Norsk Institutt for luftforskning) flagget at dette resultatet viste en mistenkelig høy konsentrasjon da prøven var ferdig analysert. Det anbefales at dette enkeltstående måleresultatet ikke vektlegges i særlig stor grad ved totalvurdering av støvnedfall fra driften ved Svelviksand. *** I perioden ble det ikke utført støvmålinger. I den grafiske fremstillingen er måleresultatet fra og midlet for å gi oktober måned en verdi slik at grafen blir sammenhengende Vurderinger av måleresultatene for støvnedfall Målingene viser at det er desidert størst støvbelastning i området ved målestasjon 3, nord for sandtaket. Vesentlig lavere verdier registreres i boligområdet sør for produksjonsområdet. Generelt viser måleresultatene at støvbelastningen som registreres ved målestasjonene i sør for det meste ligger under grenseverdien gitt av forurensningsforskriften, < 5 g/m 2 i løpet av 30. Unntaket er måleperioden der det registreres overskridelse for målestasjon 2 og 4 (hhv. 10,93 g/m 2 og 5,25 g/m 2 ), samt måleperioden der det registreres overskridelse for målestasjon 1 (6,06 g/m 2 ). For kontrollmålestasjonen ble det registrert en marginal overskridelse i perioden (5,41 g/m 2 ). Videre viser måleresultatene at støvbelastningen som registreres ved målestasjonen i nord (målestasjon 3, plassering vist i figur 12) til tider er høy. Overskridelse av grenseverdien gitt av forurensningsforskriften registreres for nesten alle måleperiodene frem til og med september Det er et stort spenn mellom overskridelsene som registreres og til tider er målt støvnedfallskonsentrasjon å betrakte som meget forurenset, ref. NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) sin konsentrasjonsinndeling for støvnedfall. Laveste målte konsentrasjoner for støvnedfall registreres i vintermånedene; desember, januar og februar. oktober 2012 til mars 2013 viste alle måleresultatene konsentrasjon under grenseverdien ved målestasjon 3. overskridelsene som registreres ved målestasjon 3 i juni, juli og august er vesentlig lavere sammenlignet med målingene i de samme månedene året før. Dette kan tyde på at innførte tiltak, særlig oppgradering av vanningsanlegg har en god effekt. På grunn av at det til tider fortsatt registreres konsentrasjoner over grenseverdien pågår målingene fortsatt med fortløpende analyser hver 30. dag tak mot støvnedfall Høye registrerte verdier for støvnedfall i sommermånedene er en typisk tendens for støvende bedrifter og skyldes ofte tørre perioder med lite nedbør som gjerne oppstår i denne tiden. Bruk av vanningsanlegg er et tiltak som benyttes for å redusere støvnedfall. Spesielt for sommeren 2011 var at vanningsanlegget var ute av drift i lengre perioder. De høye registrerte konsentrasjonene kan skyldes dette. Store åpne driftsflater med løsmasser er utsatt for vind. En periode med lite vanning og noen kraftige vindkast kan føre til at «sandføyk» fra driftsflater/produksjonsområde/transportbånd/bruddkant resulterer i høye målte konsentrasjoner for støvnedfall. Aktuelle tiltak/rutiner for å begrense støvnedfall ytterligere kan være: Beplantning/revegetering. Beplantning langs uttaksområdenes avgrensning, samt revegetering av ikke aktive driftsflater, kan være effektivt for å begrense oppvirvling av støv og påfølgende støvnedfall.

29 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 28 Redusert driftsflate. Det bør tilstrebes at driftsflaten er så liten som mulig for å redusere støvnedfall. Vanningsanlegg og vanningsrutiner. Det eksisterer vanningsanlegg ved sandtaket i dag og det har blitt utført oppgraderinger/utvidelse av vanningsanlegget. Ytterligere optimalisering av anlegg og/eller vanningsrutiner kan være aktuelt. Feierutiner på adkomstvegen inn til sandtaket. Ved ut-/innkjøringsveien der lastebilene kjører kan det legge seg en del støv som følge av transporten. Oppvirvlet støv kan begrenses med feierutiner for den interne adkomstveien. Begrense hauger med finkornet sand som blir liggende under transportbånd. dekking av lastebillass og spyling av kjøretøy. Opprettholde rutiner som sikrer at man unngår overfylling av lastebiler og brå akselerasjon/sving/fartstilpasning da dette er forhold som kan medføre at sand faller av fra lasset. Særlig viktig er det å holde vanningsanlegget i drift ved en uttakssituasjon der støvføyken når over bruddkanten. Figur 16 viser en slik situasjon, bildet er tatt fra røysa ved bruddkanten mot Dramstad ca. 150 meter sør for målestasjon 3. Figur 16: Driftssituasjon der støvføyken når over bruddkanten Støvnedfall for fremtidig situasjon Utsnitt av reguleringsplanen er vist i figur 18. Grått område i figur 17 viser uttaksområdet for dagens situasjon. Det er viktig at tiltak for å begrense støvnedfall hensynstas også etter hvert som uttaksområdet utvides iht. reguleringsplanen i figur 17.

30 Støy og støv Svelviksand AS - avdeling Hurum på Verket utgave 2 29 Basert på måleresultatene forventes det at området i nord vil være mest utsatt for støvnedfall også for fremtidig situasjon. Det er viktig at tiltak for å begrense støvnedfall hensynstas, slik at grenseverdien gitt av forurensningsforskriften ikke overskrides hos utsatt bebyggelse. Den mest utsatte bebyggelsen er markert med rødt rektangel i figur 17 og 18. Basert på de hittil utførte måleresultatene for eksisterende bebyggelse i sør, forventes det at støvnedfallsproblematikken for bebyggelsen i sør ikke blir betydelig forverret for fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Måling av støvnedfall kan utføres for å avdekke de faktiske forhold etter hvert som dette evt. skulle være nødvendig/aktuelt. Figur 17: Dagens situasjon. Grått område viser uttaksområdet. Mest utsatt bebyggelse i nord befinner seg ved Dramstadbukta og er lokalisert innenfor rødt rektangel. Figur 18: Utsnitt av reguleringsplanen. Mest utsatt bebyggelse i nord befinner seg ved Dramstadbukta og er lokalisert innenfor rødt rektangel.