DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FOTO: MARINE HARVEST NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN BLI EN INNOVATØR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FOTO: MARINE HARVEST NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN BLI EN INNOVATØR"

Transkript

1 Logistikk Sørg for bedre kvalitet med globale standarder DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FOTO: MARINE HARVEST Teknologi Øk mattryggheten med sporingsløsninger Nr. 2 / Oktober 2009 NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN 5TIPS TIL INNOVASJON I NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN BLI EN INNOVATØR Nytt regelverk for mattrygghet: I kjølvannet av regelverket oppstår innovasjonen fordi det er en mulighet til kreativitet og løsningsfokus, sier Atle Wold, seksjonssjef i Mattilsynet. Nyvinninger Øk lønnsomheten med optimal bruk av emballasje IDA BJERKE OLSEN, RIEBER & SØN Kunnskap Forbrukernes krav bidrar til økt konkurransekraft ROALD GULBRANDSEN, NHO Prosesslinjer Forenkle arbeidet med automatisert produksjon FOTO: KATRINE SVILAND Man gambler ikke med valg av gulv på kvadratmeter... Snu avisen og les mer >>

2 2 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER De av oss som har levd en stund, har sett mange oppskrifter på hva som skal til for at en virksomhet skal lykkes. Mye å tenke på for å bli vellykket VI ANBEFALER SIDE 08 Dag Henning Reksnes Administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Vi trenger avklaring på en rekke spørsmål om reelle utfordringer bransjen står overfor, som kostnader, markeder, internasjonale rammvilkår, mattrygghet og forbrukere. I grenselandet mellom kvalitet og ledelse har utviklingen gått fra QC (Quality Control) til QA (Quality Assurance) til den antatte endestasjonen TQM (Total Quality Management). Til dette kommer kvalitetsstandardene i ISO-serien, samt for matindustrien den mer tilpassede BRC (British Retail Consortium s Global Standard for Food) og nøkkelordene benchmarking, empowerment og Business Process Re-engineering, mens risikomomenter skal finnes gjennom HACCP-metoden. Engelskspråklig terminologi er en del av vår vidunderlige nye kvalitetsverden, hvor det også er viktig å bruke balansert målstyring (Balanced Score Card). Matsektoren må dessuten etterleve omfattende ny systemtenking, der kravet er at hver virksomhet skal ha full innsikt i alle kvalitetsvariabler, mens tilsynsmyndighetene skal drive ren systemrevisjon snarere enn prøvetaking og veiledning. En vei ut av begrepsjungelen Det er forståelig at de mange! kan synes at det er blitt mye å forholde seg til. Men la oss nå la de formelle krav ligge, i antatt enighet om at myndighetskrav om kvalitetssystemer er kommet for å bli og at det er rimelig at de finnes. Hvordan skal man så tenke praktisk om den utfordringen det er å sikre effektivitet, hygiene og kvalitetssikring i alle ledd? En måte er å ta utgangspunkt i hva alle disse kvalitets-, ledelses-, kontroll-, oppfølgings- og innovasjonssystemene har som underliggende mål. Og dét er at det skal være mulig å få til effektiv fremstilling av matprodukter som oppfyller de forhåndsoppsatte kvalitetskrav, samt at det skal være praktisk mulig å utvikle nye produkter til et marked preget av krevende og litt uforutsigbare kunder. Om det å måle kvalitet Da kvalitetsfilosofien dukket! opp for alvor, foregikk det også en viss debatt om det å måle. Men den av kvalitetsguruene som kanskje kunne mest om statistisk prosesskontroll W. Edwards Deming advarte mot å være for opptatt av kvantitative mål. Han hevdet at man må ha så god prosessforståelse at man vet hva som er den naturgitte variabilitet, slik at man ikke tuller seg bort for å få Med langsgående samordnet kvalitetssikring er man vel rustet til å håndtere en rekke utfordringer. Trygve Eklund Styremedlem Teknologisk Matforum denne ned til null. En illustrasjon er blinkskyting: Hvis man justerer siktet hver gang man ikke treffer en innertier, treffer man dårligere. Ingen bør være mot fornuftig måling og registrering. Men ensidig konsentrasjon om tallfestet dokumentasjon kan ta oppmerksomheten vekk fra selve jobben. Skulle hver fotballspiller dokumentere hvert minutt på banen, ville spillet neppe bli mer interessant. For den som kan jobben sin godt, virker byråkratisk utformede tilleggsverktøy mer forstyrrende enn forbedrende. Hva er fasiten? For noen år siden lanserte en! nederlandsk næringsmiddelforsker systemet LISA for å håndtere kvalitetsutfordringer i matsektoren. LISA sto for Longitudinal Integrated Safety Assurance. Med langsgående samordnet kvalitetssikring er man vel rustet til å håndtere en rekke utfordringer. Da må man ha grunnleggende og samordnet forståelse av alle ledd i prosessen fra jord til bord, hvilket krever kunnskap, opplæring og gjennomføringsvilje. Det er nok å ta tak i! Manglende regelverk s Uklar produktmerking skaper forvirring hos allergikere Ekspertene svarer s Slik sørger du for at maten som når frem til forbrukerne er trygg Vi hjelper våre lesere å lykkes! INNOVASJON I NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN, 2. UTGAVE, OKTOBER 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redigerer: Erlend Lans Pedersen / Merete Askildsen Prosjektleder: Anders Westin Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv oktober 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Transportbånd og remmer Transmeca leverer Siegling høykvalitets transportbånd og remmer, og produserer det meste selv i Norge. Eneste leverandør med HAACP-bånd i blå og hvit kvalitet, som minimerer problemet med bakterier. For kunder med spesielle behov har vi i tillegg andre leverandører. Som kunde hos Transmeca får du gleden av god teknisk rådgivning og et godt utbygget serviceapparat over hele landet. Vi yter 24 timers service 365 dager i året. Strømsveien 228, 0668 Oslo Tlf: Fax:

3 I våre hender holder dine varer riktig temperatur. André Lunner, Bring Frigoscandia Vi i Bring Frigoscandia er spesialister på trygg mat vare håndtering. Vi er blant de aller beste på presise leveringer og sikker lagring av fersk-, kjøl- og fryse varer fra produsent til matfatet, i Norden og ut i verden. Vi vet hvor viktig det er at matvarene blir håndtert på riktig måte. Ikke i noen annen bransje er det mer avg jørende med for ut sig barhet, presisjon og riktig temperatur hele veien. Vår erfaring og kunnskap g jør at vi er ekstra gode til å holde hodet kaldt når det g jelder. Har du lagt merke til at det står Finding New Ways på bilene våre? Det er for å minne oss selv på at vi skal bli litt bedre for hver dag. Litt mer effektive på logistikken vår. Enda litt bedre på å bruke tog og innføre miljø tiltak som reduserer vår påvirkning på miljøet. Vi kan love deg en ubrutt kjøle kjede hele veien. Vil du vite mer: bring.no/frigoscandia Tel: 04051

4 4 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER SE MULIGHETER MED NYTT REGELVERK 1TIPS Spørsmål: Hvilke utfordringer og muligheter ligger i det nye hygieneregelverket for mattrygghet? Svar: Utfordringen om å ta standpunkt i egne problemstillinger og muligheten til å påvirke. NYTT HYGIENE- REGELVERK Etter tre år med nytt hygieneregelverk i EU-landene, har EU vurdert resultatet overveiende positivt. Den store omleggingen skyldes de store matskandalene i Europa på begynnelsen av 2000-tallet, som fikk EU til å legge om det pragmentariske regelverket til å bli mer målrettet, mindre detaljert og med større forpliktelse til virksomhetsutøveren. Ifølge Atle Wold, seksjonssjef for omsetning til forbruker i Mattilsynet, betyr regelverket mer handlingsrom for næringsmiddelindustrien og en mulighet til å påvirke. De får muligheten til å velge løsninger selv, innenfor en ramme som er relativt tydelig. Men utfordringen er jo at det handlingsrommet også vil innebære et regimeskifte. Tidligere har det ofte vært kontrollmyndighetene som har forelest eller gitt løsningene. Nå må de i større grad finne de løsningene selv, begrunne hvorfor de velger akkurat de løsningene og dokumentere at det fungerer i forhold til mattrygghet. Og det er en utfordring for bransjen, som har vært vant til å ta de direktivene de har fått. Nå må de styre fra førersetet selv, sier han. Et eksempel på den nye fleksibiliteten er at i dagens regelverk kan det være beskrevet detaljert hvordan for eksempel overflater på benker skal være. I det nye regelverket vil det være opp til virksomheten å bestemme hvordan den overflaten skal utformes, hvilke materialer de bruker, bare de klarer å holde den ren og at den er hygienisk betryggende, forklarer Nina Krefting Aas, seksjonssjef for mattrygghet. Påvirkning og medvirkning Det ligger jo i det nye regelverket en invitasjon til bransjen om å lage såkalte bransjestandarder eller nasjonale retningslinjer. Disse bransjestandardene blir bransjens uttrykte beskrivelse av hvordan de forstår regelverket og hvilke løsninger de velger innenfor det konkrete regelverket, sier Wold. I Norge har allerede 7 8 bransjer kommet regelverket i møte med slike standarder, men ifølge Wold ligger utfordringen i at bransjen ikke har vært vant til å ta standpunkt i sine problemstillinger. I kjølvannet av regelverket oppstår innovasjonen fordi det er en mulighet til kreativitet og løsningsfokus. Man legger ikke bare hodet på blokka og venter på Mattilsynets dom man reflekterer selv, sier han Revidering av pakken EUs hygienepakke for mattrygghet trådte i kraft i januar 2006, blant annet med bestemmelsen om at all produksjon av fisk skulle foregå med ferskvann et krav som ville hatt ødeleggende virkning for næringslivet i Distrikts- Norge. Som EØS-medlem må Norge innfinne seg med nedfelte bestemmelser gitt av EU, men med Mattilsynets nettverk og kompetanse på regelverk fikk Norge raskt kommet i dialog med miljøer i EU som kunne påvirke til endring. Med faglig innsats fra også Fiskeri- og kystdepartementet og FHL vedtok EU til slutt en endring av regelverket, og sikret dermed de norske interessene ved at det fortsatt vil være lov til å produsere fisk ved hjelp av friskt sjøvann. Det at de klarte å snu EU-regelverket, sparte næringen for flere hundre millioner kroner. Så det er viktig å påpeke at disse regelverkene kan gi en begrensning, og da er det viktig å påvirke ved å forandre regelverket; det er det som heter revisjon. Da er det dette med å være tidlig ute og påvirke og finne alliansepartnere for det er medlemslandene som bestemmer, ikke kommisjonen. Kommisjonen er bare et verktøy for medlemslandene, sier Geir Valset, veterinær og seniorrådgiver for mattrygghet. KATRINE SVILAND Din partner for hygienisk lagring 3650 Tinn Austbygd - Tel

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET OKTOBER H jelp allergikere med gode hygienetiltak SPØRSMÅL & SVAR Helle S. Grøttum Rådgiver og sykepleier i Norges Astma- og Allergiforbund FÅ STØRRE HANDLINGSROM De nye reglene gir større fleksibilitet og mulighet til å påvirke, tror Atle Wold (t.v.), Nina Krefting Aas og Geir Valset fra Mattilsynet. FOTO: KATRINE SVILAND I påvente av nytt EU-direktiv, må matvareprodusenter fortsette med produktmerking som skaper forvirring hos allergikere. Forpakninger med merkingen kan inneholde spor av kan fortsette å være et problem for matallergikere som av redsel for å få et allergisk anfall lar være å kjøpe maten. Det foregår for tiden forskning på EU-nivå for å fastsette hvor stort et spor er, men regelverket som allerede skulle ha vært på plass lar vente på seg, ifølge Per Einar Granum, professor ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges Veterinærhøyskole. Hvor mange PPM som kan kalles et spor, er så vidt jeg vet ikke fastlagt ennå, og det er vel årsaken til at regelverket ikke er kommet; dette er opp til EU. Det vil kunne påvise langt mindre enn det som gir allergier eller sjokkreaksjoner, sier han. Etterlyser grenseverdier Etter EU-direktivet fra 2005, som påla matvareprodusenter å opplyse om ingredienser som kan påkalle allergiske reaksjoner, dukket merkingen kan inneholde spor av opp på flere varer. Ettersom det ikke ble definert en nedre grenseverdi for hvor stort sporet må være for at det skal oppgis som ingrediens, ble produsenter som brukte samme produksjonsutstyr for forskjellig mat nødt til å merke varen. Ifølge Helle Stordrange Grøttum, rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), har rundt 5 prosent av Norges befolkning en eller annen form for matoverfølsomhet. NAAF håper det vil defineres grenseverdier for hvor stort eller lite et spor er. Det er store forskjeller på hvor mye av et allergen som skal til for å skape en reaksjon hos en allergiker. Den enkelte allergiker må derfor i samråd med sin lege finne sitt reaksjonsnivå. Ut fra dette kan man da avgjøre om man tåler litt eller overhodet ingenting av den maten man er allergisk overfor. Listeriabakterien I motsetning til matvarer som kan inneholde allergener, har produkter som kan inneholde listeriabakterier (Listeria monocytogenes) ikke blitt merket. Folk med lavt immunforsvar kan bli syke av bakterien, men de er ikke allergiske, sier professor Per Einar Granum. Vi har hatt nulltoleranse på Listeria monocytogenes i mat, men dette vil i mange matvarer bli erstattet med under 100/gram ved siste holdbarhetsdag, sier han. Listeriabakterien finnes naturlig i jordsmonn og miljø, og både mennesker og dyr kan være friske smittebærere. Listeria monocytogenes kan danne biofilm på produksjonsutstyr og dermed kontaminere næringsmidler under produksjonsprosessen. I Norge blir det registrert få tilfeller av listeriose hos mennesker, men sykdommen er alvorlig når den blir oppdaget. Det registreres generelt 2 8 sporadiske tilfeller per million innbyggere i året. KATRINE SVILAND Hvilke allergier er vanligst i Norge? Den vanligste allergien i Norge er pollen. Pollen er jo over hele landet, og alle utsettes for det. De vanligste matallergiene for barn i Norge er egg, melk og fisk, mens hos eldre barn og voksne er allergi mot nøtter, rå gulrot, epler, pærer og andre steinfrukter og skalldyr det vanligste. Hva er grunnen til dette? Det er fordi det er disse matvarene som er mest vanlig i Norge, og man blir jo allergisk mot de matvarene man spiser ofte. For barn er det da gjerne melk og egg, og for voksne er det ofte nøtter, blant annet fordi det kryssreagerer med pollen. I andre land er andre allergier mer vanlig, f.eks. er det fersken som er på topp i Spania. Hva kan bedrifter i næringsmiddelindustrien gjøre for å unngå spor av uvedkommende stoffer i produktlinjer? Da er det særlig nøtter jeg vil slå et slag for. Nøtteallergi er det som er vanligst blant voksne i Norge, og man ønsker seg flere produkter uten spor av nøtter. Så tipset til bedrifter vil da være å unngå nøtter i hele produksjonen sin man må altså ta et standpunkt på om man vil ha nøtter i produksjonen eller ei. I forhold til spor, bør man gjennomgå rutinene sine og se om man kan ha rene produksjonslinjer der det ikke produseres produkter med nøtter i det hele tatt. Enkle, raske og sikre tester til HACCP listeria salmonella kimtall koli/e.coli mugg & gjær.no FOOD SAFETY SOLUTIONS DIREKTE RENHOLDSKONTROLL -Hva koster det å vente på svaret? SystemSURE er Norges mest solgte ATP instrument for renholdskontroll, med flere hundre solgte instrumenter. SystemSURE gjør renholdskontrollen på 15 sekunder. Kan også brukes av de som ikke har lab-erfaring. Kontakt oss for mer info. INTERFARM AS Tel: Har du råd l å produsere flere tonn med varer mens du venter på svaret fra en tradisjonell metode? Telefon: E-post: c.no - c.no

6 6 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Øk mattryggheten med sporingsløsninger Spørsmål: Hvorfor er det viktig å oppdatere seg på nye sporingsløsninger? Svar: Fordi ny teknologi lover økt mattrygghet og økonomisk gevinst for bedrifter i næringsmiddelindustrien. Ny teknologi for sporing av matvarer vil nå gjøre det mulig å enklere fastslå sykdommer, virus og bakterier og kilden til disse, ifølge seniorforsker i SINTEF, dr. Ovidiu Vermesan. Han sier at produktsporbarhet å spore en matvare fra butikken til opphavsstedet og finne ut hva den består av er avgjørende for dagens globale økonomi og for å kontrollere kvaliteten på produkter og sørge for sikkerhet og helse for forbrukerne. Det kreves at menneskene som jobber i de forskjellige sektorene må vite hva de skal gjøre for å oppnå sporbarhet og hvordan man skal utveksle informasjon. Med bruk av RFID og trådløse sensorer integrert i fremtidens Internett og Internet of Things infrastruktur, vil sporing ikke bare oppnå økt matvaretrygghet, men man vil også få en bedre internkontroll og vareflyt som kan føre til økonomisk gevinst, sier han. Han mener at det å ha oversikt, vil gi store konkurransefortrinn for bedrifter i næringsmiddelindustrien. Avansert teknologi RFID, eller radiofrekvensidentifikasjon, og et trådløst sensornettverk er teknologien som skal benyttes. Denne formen for maskin-til-maskin-kommunikasjon skaper det Vermesan kaller Internet of Things, der mennesker og AVGJØRENDE TEKNOLOGI. Produktsporbarhet er avgjørende for dagens globale økonomi, sier dr. Ovidiu Vermesan, seniorforsker hos SINTEF. enheter er tilkoblet. I sporing av matvarer blir objekter som meieriprodukter, fisk, kjøtt, korn, frukt og grønnsaker merket med RFIDbrikker og sensorer. FAKTA Sett på som et nettverk av kommunikasjonsenheter og er basert på fire grader av kompleksitet: Rene passive RFID-enheter 1 som er kapable til å sende faste data ved forespørsel. 2 Aktive RFID-enheter med moderat prosesseringskraft som gir muligheter til å modulere bærebølgen med informasjon i henhold til tid og sted. RFID-sensorenheter som 3 kan generere og sende informasjon om brikkens tilstand og Fremtidens Internet of Things vil kreve utvikling av smarte og mer robuste systemer med lang levetid. De skal være pålitelige selv ved bruk i røffe omgivelser, og vil Effektiv matsporing kan redde liv: I USA er bakterielle patogener overført i mat årsaken til rundt 76 millioner sykdomstilfeller og 5000 dødsfall hvert år. Samfunnskostnadene er beregnet til mellom 2,9 og 6,7 milliarder dollar i året. Dette er Internet of Things : ulike miljøparametre ved forespørsel. Fremtidens RFID-enheter 4 med kraftig prosesseringskraft som gir muligheter for situasjonsbestemte valg og kommunikasjon enhetene imellom (uten menneskelig innblanding), med andre ord inkluderer en viss grad av kunstig intelligens i nettverksystemene. 2TIPS SPOR MATVARENE produseres i materialer tilpasset miljø og bruksområde. Hovedvekten skal legges på feiltolerante arkitekturer som støtter adaptive sensorsystemer med hensyn til endringer i måleparametre, for eksempel innen biokompatible systemer. I tillegg skal vi adressere systemer som tåler ekstreme fysiske, kjemiske og arkitekturmessige forhold, som for eksempel temperatur, vibrasjon og mekaniske sjokk, sier Vermesan. Den virkelige gevinsten med RFID ligger i økt synlighet og at verdikjeden fra grossist til leverandør til mottaker blir så gjennomsiktig som mulig. RFID vil gi en kraftig økning i effektivitet, tyveri av varer vil gå ned og tilgjengeligheten på varene vil øke betraktelig, sier Vermesan. Tryggere mat Den svenske kyllingprodusenten Kronfågel ble tidligere i år nødt til å trekke tilbake all fryst kylling etter at det ble funnet glassbiter i kjøttproduktene som var blitt levert fra flere produksjonsanlegg. Av hensyn til forbrukernes sikkerhet, ble dermed alle produktene trukket tilbake fra butikkene. Ifølge Vermesan vil elektronisk sporing av produkter kunne begrense hendelser som kan påvirke forbrukerne negativt. Maten blir ikke tryggere av sporbarhet, men i tilfeller der det oppstår problemer omkring mattrygghet, kan disse være enklere å løse hvis man har en høy grad av sporbarhet, sier han. KATRINE SVILAND BEST FØR Ha kontroll på kjølekjeden For å ta høyde for en ikkeoptimal kjølekjede, settes ofte best før -datoen ned. Hvert år kastes det tonnevis med fullgod mat i Norge. Alle biologiske produkter vil degradere over tid, og prosessen går fortere desto høyere temperatur maten utsettes for. For varm kjølekjede kan føre til at maten har dårlig kvalitet selv om best før -datoen ikke er nådd. Dermed settes ofte datoen ned, sier professor Brit Salbu ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) i Ås. Dette innebærer at matvarer som lagres under gode forhold blir kastet mens den fremdeles er god. Det er derfor to problemer: Lagres varen for varmt, er kvaliteten dårlig ved best før -datoen; lagres varen slik den skal, kaster vi god mat, sier hun. Innovasjon for industrien En gruppe forskere ved UMB har nå utviklet en ferdskriver for matvarer en døgngradindikator som viser lagringsforhold som tid og temperatur en vare utsettes for fra produksjon til forbruker. En slik indikator er en strip som endrer farge sakte hvis det er kjølig og fort hvis det er varmt og vil tilpasses de ulike produktgruppene. Industrien bør kjenne holdbarheten på produktene sine for å kunne få en egnet indikator. Industrien bør også se på det økonomiske aspektet, hvor bedre ressursutnyttelse og redusert kassasjon, økt liggetid i butikker og økt tillit fra forbrukere bør representere en oppside, sier Salbu. KATRINE SVILAND Norsk Synergi AS er et konsulentog programvarehus som tilbyr løsninger for: Varemottak Utekspedering Elektronisk datautveksling Produksjonsstyring CRM Sporing fra varemottak og kunde Integrerte løsninger for skannere og printere Standard programvare som tilpasses den enkeltes behov Komplette ERP-løsninger for den enkelte bedrift ASP-/leieløsninger Prosjektledelse Rådgivning Webbasert prognosesystem Norsk Synergi Vi bruker Microsoft produkter med skalerbare løsninger for små og større bedrifter. Vi har lang erfaring med tverrfaglige IT-prosjekter gjennom en hel verdikjede. Ring oss for en uformell prat og spør etter Sverre Fremsæter. Boks 95 Vinderen 0319 Oslo Tlf: Mob:

7 Et tryggere valg! Riktige løsninger gir tryggere mat, bedre økonomi og omdømme. Reduser unødvendig risiko med rett fokus på forbedring og effektivitet, hygiene og kvalitet. PRODUKTER FOR VASK OG DESINFEKSJON AUTOMATISERING: Automatisering av renholdsprosessen gir bedre kvalitet og lavere kostnader. Kvaliteten blir stabil og forutsigbar (f.eks vask av kritiske områder som transportband) VANN & ENERGI: Ved å senke temperatur og vannmengde vil operatør jobbe nærmere objektet. Dette gir renere utstyr, og vil samtidig bidra til vann- og energi besparelse KJEMI: Sentral dosering av kjemi vil redusere kjemiforbruk med ca 30% sammenlignet med desentrale anlegg med injektorer PRODUKTER FOR VASK OG DESINFEKSJON Vi søker den beste løsningen for våre kunder! Ring for ytterligere informasjon: Aquatic AS, Hovemovegen 1, 2624 Lillehammer Telefon:

8 8 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS LØSNINGER FOR LOGISTIKK Dag Henning Reksnes, adm. dir. i KLF Matindustrien trenger ny politikk Landbruksbasert næringsmiddelindustri roper etter en ny politikk. Norsk matindustri trenger fornyelse, sier Dag Henning Reksnes, administrerende direktør i Kjøttog fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Få full kontroll på fi sken med bedre logistikk Spørsmål: Hvordan forbereder næringen seg på strengere krav til merking og sporing av fi sk fra 2010? Svar: Effektivisering av logistikk med globale standarder sikrer mindre feil, raskere leveranser og bedre kvalitet. TRENDER I samsvar med EUs lovverk, innfører Norge strengere regler for merking av fisk mot forbruker fra I Norge har man allerede kommet langt når det gjelder merking av fiskekasser og paller for eksport. Her har man ganske god kontroll, sier utviklingssjef Knut Vala i GS1 Norway. I det norske markedet blir derimot fersk fisk levert mer direkte fra fiskemottak og ut til butikkene. Næringsmiddelindustrien med dagligvarebransjen i spissen er en sektor med stort fokus på effektivisering av logistikk, konstaterer han. Det er store omlegginger i hele bransjen innen systemer for bestilling, innkjøp og logistikk. Sampakking skal effektivisere distribusjon. Det er for så vidt en lang verdikjede, og varer med kort holdbarhet krever raskere levering, sier han. Stiller strengere krav For fisk er temperatur ytterst viktig, og for kjøle- og frysevarer stilles det stadig større krav til en uavbrutt kjølekjede. Temperatur må derfor kunne dokumenteres gjennom hele leverandørkjeden. Det er krav til full sporbarhet i hele verdikjeden, sier Vala. Ellers er det unikt for næringen at fisk ofte selges under transport. Fisk sendes gjerne i kasser fra slakteri til varehoteller inntil den kjøpes. Med unik identifikasjon kan man lett plukke ut riktige kasser. FAKTA Bedre utnyttelse av transportkapasitet, transport av mindre luft gir miljøbesparelser Raskere leveranser, ferskere varer Temperaturovervåkning og dokumentasjon av ubrutt kjølekjede forbedrer kvalitet Bedre service produktutvalg, mer kundespesifikke varer Enklere håndtering inn og ut av lagre og butikker Reduksjon av feil i hele verdikjeden Bedre sporbarhet og dermed bedre matsikkerhet Effektivisering i hele verdikjeden, enklere forsendelser og Det er for så vidt en lang verdikjede, og varer med kort holdbarhet krever rask levering. Knut Vala Utviklingssjef i GS1 Norway Fordeler med logistikkeffektivisering i hele verdikjeden raskere varemottak, informasjon om hvilke varer som kommer når gir bedre planlegging Et felles, globalt språk for distribusjon worldwide (nummersystem/strekkoder) Noen definisjoner Identifikasjon: produkter, lokasjoner og unike kolli-identer Datafangst: mulighet for å lese identifikatorene strekkoder mest utbredt; RFID ventes å overta Datautveksling: elektroniske handelsmeldinger (bestilling, ordrebekreftelse, pakkseddel, faktura) STRENGERE KRAV For fisk er temperatur ytterst viktig, og for kjøle- og frysevarer stilles det stadig større krav til en uavbrutt kjølekjede. FOTO: MARINE HARVEST Skal snakke samme språk GS1 er en global standard for informasjons- og vareflyt som omfatter identifisering, datafangst, merking og elektronisk handel. Identifikasjonssystemet består av artikkelnumre, lokasjonsnumre og kolli-ident. Det gjør at alle har samme type ID-koder, det vil si at de snakker samme språk, sier Vala. Med dette kan transportplanlegging effektiviseres og optimaliseres verden rundt. Videre forbedringer oppnås med elektroniske meldinger som ordre/ bestilling, pakksedler og faktura. Pakkseddelen er sentral. Kunden får automatisk melding om hva de får tilsendt og når. Leveranser blir enklere å planlegge og kontrollere. Distribusjonslagre kan jobbe raskere og feil minimeres. Feilhåndtering krever nemlig mye tid og ressurser, spesielt for distributører med mange leveranselinjer. Spennende fremtid Vi sørger for internasjonale standarder som skal gjøre at alle ledd i verdikjeden snakker samme språk. Det gir raskere og mer effektiv logistikk, konstaterer Vala. Etter hvert forventer han at RFID-brikker erstatter strekkodene. Det er en ny plattform for informasjonsutveksling, sier han. Her registreres informasjon automatisk. Han forventer også økt sporing av gods under transport. Dette kan knyttes sammen med temperaturobservasjoner i sanntid ved hjelp av RFID-brikker. Man får dermed full kontroll med hvorvidt kjøle- og frysevarer har vært tilstrekkelig nedkjølt i hele transportkjeden. RFID-teknologi vil helt klart forbedre logistikk og sporbarhet enda mer, sier Vala. GUNN IREN KLEPPE Mens politikerne har snakket seg varm om norsk matproduksjon, er det blitt taust når temaet har vært norsk næringsmiddelindustri. Vi trenger avklaring på en rekke spørsmål om reelle utfordringer bransjen står overfor, som struktur, kostnader, markeder, internasjonale rammevilkår, mattrygghet og forbrukere, sier Dag Henning Reksnes. Han oppfordrer regjeringen til å legge ny politikk på bordet gjennom en ny stortingsmelding som omfatter både norsk landbruk og landbruksbasert næringsmiddelindustri. Nye virkemidler Landbruk og landbruksbasert industri er en stor næring i Norge, og omfatter nær årsverk med en årlig produksjonsverdi på over 120 milliarder kroner. Dagens politikk legger opp til forskjellsbehandling mellom samvirke og private, og er lite tilpasset de utfordringer vi står overfor. Den private kjøttbransjen ber om en gjennomgang av virkemidlene regjeringen vil bruke for å opprettholde matindustrien i Norge samt for likebehandling av aktørene, understreker Reksnes. Må tjene penger Skal vi ha en matindustri, må den tjene penger. Vi har vesentlig høyere råvarekostnader enn våre naboland, som blant annet skyldes småskalalandbruk. Vi er opptatt av at det norske landbruket skal få rammevilkår som gjør det mulig å leve av å produsere gode landbruksprodukter og som gir rom for bøndene å investere for fremtiden. Men da må regjeringen vise at de er villige til å bruke rammevilkår som gjør det mulig, sier Reksnes. Han viser til at småskalalandbruk gjør at industrien ikke får utnyttet reelt potensial i det norske markedet. Det gjør stordriftsfordeler vanskeligere, at grensehandelen øker og at eksportmulighetene er lik null. Næringsmiddelindustrien kan ikke fortsette å betale regningen for et politisk valgt småskalalandbruk. HULDA TRONSTAD NYDAL

9 BEDRE RESULTATER MED BRANSJELØSNING FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Trygg mat betyr effektiv og pålitelig varehåndtering fra råvareleverandør til sluttkunde. Hands har lang fartstid innen næringsmiddel og prosessindustri, og har i de siste 25 årene hjulpet våre kunder med å utvikle et enhetlig forretningssystem som støtter oppunder deres unike prosesser i verdikjeden. Se hvordan Hands har hjulpet Isklar: Microsoft Dynamics AX tilbyr bransjeløsninger som gir god innsikt og kontroll i din bransje uten mange tilpasninger. Konkurransefordeler oppnås ved å bruke innsikt til å forbedre egne prosesser. Er du interessert i mer informasjon? Ta kontakt med Truls Berntsen på telefon eller e-post: naering

10 10 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan gjør man emballasje kommersielt attraktiv, logistikkmessig praktisk og samtidig miljøvennlig? Svar: Emballasjeoptimering krever innovasjon, investeringer og en balansering av mange hensyn. Få bedre lønnsomhet med optimal bruk av emballasje I PRAKSIS Optimaliserte emballasjeløsninger satt i system med pakkemaskiner gir ofte overraskende god lønnsomhet for den enkelte produsent, kan man lese på Den Norske Emballasjeforenings (DNE) nettsted. Emballasjesystemet må fungere hele verdikjeden igjennom. Med en verdikjede bestående av mange ledd med forskjellige krav, er det en utfordring å utarbeide løsninger som fungerer optimalt for alle. Helhetstenking er derfor nødvendig. Den reviderte standarden STAND 009 gir aktørene en felles plattform. Standarden er utviklet av Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje. Miljøhensyn ivaretas gjennom avtaler mellom emballasjekjedene og Miljøverndepartementet. Her er det enighet om å redusere ressursbruk og miljøbelastninger og å tilpasse emballasjen til gjenvinning. Mange hensyn mye å hente Når emballasje brukes optimalt, vil man redusere matavfall, muliggjøre god distribusjon og ivareta kvalitet, sier miljøsjef Ida Bjerke Olsen ved Rieber & Søn. Optimalisering er målet, men Olsen mener begrepet kan tolkes forskjellig. Det som er optimalt for handel, er ikke nødvendigvis optimalt for produsent. Mye investeringer skal til for å effektivisere alle ledd. Effektivisering og automatisering i ett ledd påvirker de andre. Til sist er det sluttbrukeren som betaler. Det er mange hensyn å ta, sier Olsen. Det viktige er å bli enig om hva som er bærekraftig måte for å få produktet frem til forbruker. Det er absolutt mye å hente; det er mye rart ute i butikkene. Olsen påpeker samtidig at det ikke er et ønske å overemballere. Overemballasje koster! Emballasje av glass, kartong, metall og plast kan dessuten kildesorteres og gjenvinnes. Veldig mye emballasje kan resirkuleres, sier Olsen. Emballasje som ikke passer inn i de fire gjenvinningsstrømmene, går til forbrenning på steder med forbrenningsanlegg. Dette gir energigjenvinning, noe Olsen ser som en annen viktig funksjon for emballasje. Pakker og frakter mye luft Paller har standardstørrelser tilpasset mest mulig effektiv transport. All emballasje må derfor tilpasses. Det er et Vi må sitte igjen med en bærekraftig industri. Ida Bjerke Olsen Miljøsjef Rieber & Søn puslespill som skal passe ihop, synes Olsen. Optimalisering innebærer reduksjon av luftmengden som pakkes og fraktes, noe som fører til energibesparelse og mindre utslipp av klimagasser. Samtidig må man ta hensyn til at luft kan beskytte og at kvaliteten i noen tilfeller forringes uten. Man må hele tiden foreta en avveining i forhold til ivaretakelse av kvalitet. I prosessen tror Olsen at man vil oppdage at noen produkter ikke har livets rett. Vi må sitte igjen med en bærekraftig industri, understreker hun imidlertid. Myndighetenes krav om merking må også ivaretas. Emballasjen skal dessuten tilpasses forbruker. Forbrukerpakning skal være både attraktiv og enkel å åpne. Man må også ta hensyn til at det i dag er mange enkeltpersons husholdninger. Forbruker vil dessuten gjerne ha mest mulig ferdig og enkelt. Derfor selges kits med flere poser i en kartong. Her må man tenke mest mulig hensiktsmessig utforming slik at man ikke transporterer for mye luft. Dramatiske resultater Det fokuseres nå på sampakking og automatplukking, der man setter sammen paller med produkter fra ulike produsenter før disse sendes ut til butikk. Prosessen automatiseres med sugekopparrangementer. Produsentene må derfor revurdere egen emballasje slik at den tåler å sampakkes med andre produsenters varer. Det vil si at utvikling som skjer i handelsleddet kan få konsekvenser og utløse krav til produsentene, sier Olsen. Nye utfordringer og nye investeringer er selvfølgelig med på å fordyre produktet. Små endringer kan imidlertid gi dramatiske resultater. Olsen forteller at ved å fullpakke poser med ertestuing, har man økt antall poser i kartong og oppnådd en reduksjon i paller. Bare på dette produktet alene har man klart å redusere med 556 paller i løpet av et år. Ellers er det gjerne en fordel å frakte tørt, ved at varens volum da holdes til et minimum. Olsen ser emballasjeoptimering som en naturlig del av Rieber & Søns energiøkonomisering. Det vi gjør på emballasjesiden, er å sørge for energireduksjon fra vår dør frem til vår kunde. GUNN IREN KLEPPE Sunpack Isolasjonsemballasje for fi sk og skalldyr. Sunpack leverer isolasjonsemballasje og emballasjeløsninger utviklet i tett samarbeid med fi skerinæringen og transportører. Emballasjens konstruk sjon og EPS-materialets høye isolasjonsevne ivaretar kvaliteten på dine produkter. I tillegg er emballasjen lett, enkel å håndtere og transportere. EPS-emballasje er med andre ord det suverene førstevalg for transport av fersk fi sk.

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET OKTOBER FAKTA Løsninger som bidrar til optimaliserte logistikkostnader og bedre salgseffekt: BRUK RIKTIG LØSNING Når emballasje brukes optimalt, vil man redusere matavfall, muliggjøre god distribusjon og ivareta kvalitet, sier miljøsjef Ida Bjerke Olsen ved Rieber & Søn. FOTO: JØRUND RASDAL UNNELAND Wrap around Wrap-around pakkeprinsipp gir gunstigst forhold 1 mellom stablestyrke og materialforbruk. Traupakking Egner seg der man ønsker 2 åpen emballasje. Innvendig forsterking kan være nødvendig for stableegenskaper. Pakkesystem for trau/lokk 3 Automatisert med pakkemaskiner etter forhåndsbestemt mønster ut fra hensyn til butikkhylleoptimalisering, lager og transport. Gir gevinst i alle ledd pga. lavere emballasjekostnader og forbedret logistikk. Engangspall av bølgepapp 4 I standardstørrelser 1/2 eller 1/3 pall, ev. spesialmål innenfor formatområdene. Kvalitet og bæreevne kan skreddersys. Standardutgaver med trau eller enkel eller dobbel plate. Paller stables i hverandre, dvs. man sparer plass ved lagring og transport. Småpakker Større fleksibilitet ved at 5 helautomatisk pakkemaskin pakker inn produkter i ulik størrelse og antall i bølgepapp. Flerforpakninger Flerforpakninger for drikkevarer (glass, PET-flasker, kar- 6 tong) er et fleksibelt og komplett system for flerpakking. Manuell eller helautomatisk pakking. KILDE: OPTIMALISERT PAKKETEKNIKK FRA DNE Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité Erik Tanche Nilssen AS

12 12 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 4TIPS Per Olav Skjærvold Avdelingsdirektør i innovasjonsavdelningen, Forskningsrådet AUTOMASJONS- LØSNINGER SPØRSMÅL & SVAR ENKLERE ARBEIDSHVERDAG De ansatte på TINE Meieriet Øst Brumunddal er godt fornøyd med de nye helautomatiske løsningene og deres betjeningsvennlighet. Her er Arne Haave (f.v.), Stein Sletten, Espen Olsen, Jo Vegard Lierhagen. FOTO: OTTAR OLDEN Øk kapasiteten med automatiserte løsninger Spørsmål: Hvordan øke kapasiteten og forenkle arbeidet på meierier? Svar: Invester i nye automasjonsløsninger. TRENDER BRUMUNDDAL TINE Meieriet Øst Brumunddal er et meieri som spesialiserer seg på produksjon av melkepulver og langtidsholdbare flytende produkter. I løpet av de siste fem årene har TINE foretatt betydelig fornying og utvidelse av både lokaler og produksjonsprosessen for langtidsholdbare produkter ved meieriet i Brumunddal. Nye, helautomatiske linjer flettet sammen med gammelt utstyr har økt meieriets kapasitet og presisjon betraktelig, og ifølge meierisjef Ottar Olden forenklet hverdagen til de ansatte. Hemmeligheten bak meieriets positive utvikling, sier han er sammensetning av de ulike løsningene samt styringen av prosessen. Det er de ansatte på meieriet som i stor grad har bidratt til utviklingen av prosesslinjene, og nettopp det er vårt konkurransefortrinn, sier Olden. Tryggere og bedre mat Produksjon av langtidsholdbare produkter er komplekse prosesslinjer som krever god styring og prosessovervåkning. Meieriet har blitt en høyteknologisk produksjonsbedrift med høy automasjonsgrad; totalt på meieriet håndterer styringssystemene daglig over signaler per sekund! Takket være investeringene på prosessiden, har vi fått en produksjonsprosess med høyere presisjon og kvalitet, sier Olden. I og med at alle nye linjer er helautomatiske og nøye overvåket av diverse instrumentering, er det mindre rom for menneskelig svikt og mer presisjon i produksjone FAKTA TINEs anlegg i Brumunddal: Tre nye sterilisatorer sikrer varmebehandling av produkter slik at de kan bli langtidsholdbare. Ny linje for laktosefjerning. Syv nye liters blandetanker. Fire nye liters steriltanker (produkttanker etter varmebehandling) i tillegg til Syv gamle med kapasitet på liter Ottar Olden om fornyelsen: Nyere produksjonsutstyr er bedre overvåket enn gammelt, og det fører til at vår produksjon Det er de ansatte på meieriet som i stor grad har bidratt til utviklingen av prosesslinjene. Ottar Olden Meierisjef ved TINE Merieriet Øst Brumunddal FOTO:MARIT H. SOLBERG er enda mer sikker enn før. Mer data logget enklere å gå tilbake for å søke opp eventuelle feil. Nye ventilløsninger fører til sikrere skiller mellom produksjonslinjer og mer fleksible produksjoner mellom utstyr (vask på tanker og maskiner). Svake og usikre punkter kan det forrigles mot, slik at operatører ikke får tilgang til å gjøre noe uklokt. Operatører har en nøkkelrolle i å foreslå forbedringer og trimme våre prosesser. Dette gjør at vår prosess hele tiden vurderes og optimaliseres på en systematisk måte. ne. Det vil si tryggere mat. De nye sterilisatorene er mer stabile, noe som igjen fører til et bedre sluttprodukt. Transporter mellom tanker og maskiner stiller også høye krav til presisjon, ettersom avstandene tidvis er veldig store. Da er det viktig at vi får glede av hver dråpe melk som kua melker, og dette føler jeg at vi har klart på en tilfredsstillende måte, sier prosjektleder Jo Vegard Lierhagen, som har hatt en nøkkelrolle i utviklingen av prosesslinjene. Fornøyde ansatte Mer avansert utstyr har ført til økt press på vedlikeholdsavdelingen grunnet flere avanserte komponenter, og for operatørene er manuelle kraner erstattet med styrerom med flerskjermsløsninger og modernisert datateknologi. Dette virket skremmende for mange i starten, men det gikk ikke lang tid før operatørene vennet seg til det nye operatørgrensesnittet, og ingen vil vel gå tilbake til de gamle løsningene i dag, sier Lierhagen, som også nevner at manuelle kraner ville ha krevd langt flere ansatte i prosessavdelingen. Øk produksjonen De nye linjene i meieriet er mer fleksible enn de gamle og har dermed forbedret kapasiteten, noe som trengs ettersom produksjonen fortsetter å øke. Større batcher har også ført til mindre svinn, som ofte relateres til oppstart og avslutning av produksjonene. I sum har dette medført økt presisjon på vår produksjon, og vi har relativt sett redusert svinnog vrakkostnader per produsert liter i forhold til tidligere i tillegg til at meieriet har nok kapasitet til å kunne foreta produktlanseringer i henhold til TINEs utviklingsstrategi, sier Olden. KATRINE SVILAND Hva er prerigor filetering? Pre- betyr før og rigor! betyr stivhet. Så prerigor filetering vil si filetering før dødsstivhet inntrer. Dødsstivhet er en tilstand alle muskler (kjøtt) havner i etter at de normale livsprosesser stanser. En levende muskel trekker seg sammen og strekker seg ut igjen basert på nervesignaler som lokalt i muskelcellene overføres ved hjelp av kalsium. Ved død starter naturlige nedbrytningsprosesser, og kalsium lekker ut i muskelen slik at denne trekker seg sammen. Ettersom de vanlige livsprosessene er opphørt, virker ikke den andre delen av systemet som kan trekke muskelen tilbake, og musklene forblir sammentrekt. Når dette skjer med fisk, fremstår fisken som stiv og ikke bøyelig. For fisk inntreffer dette bare timer etter død. Hvilke segmenter i næringsmiddelindustrien har mest bruk for dette?! Akvakultur. Kvaliteten på fiskekjøtt er best rett etter slakting, og blir gradvis dårligere. Dette er ikke tilfelle for eksempelvis oksekjøtt, som trenger uker for å bli mørt. Prerigor filetering av fisk er derfor å foretrekke for å få god kvalitet. Å filetere en fisk mens den er i rigor er ikke praktisk mulig, så derfor ble f.eks. laks tidligere filetert først etter 3 5 dager. Redusert stress og lav temperatur bidrar til å utsette tiden før fisken blir dødsstiv. Teknologiutvikling gjør at dette nå er praktisk mulig. Finnes det noen negative effekter ved prerigor filetering? Nei, ikke hva jeg kjenner! til. Kan prerigor filetering kombineres med andre metoder for å forbedre holdbarheten ytterligere?! Lav temperatur er viktigste faktor for å beholde god kvalitet. Superkjøling, altså delvis frysing, eller frysing er svært god konservering for god kvalitet. Frosne matvarer har et image som annenrangs, men for fisk er det den suverent beste metoden dersom produktet fryses superferskt og det er en kontrollert og riktig tineprosess.

13 God håndhygiene er den enkleste måten å redusere smittespredning av mageinfeksjoner, forkjølelse og influensa. Initial Hygoform leverer helhetlige løsninger. Vi kombinerer utmerket design med den nyeste teknologien. God hygienestandard gir økt trivsel, produktivitet og styrket image. Ditt toalettrom er ditt visittkort. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle miljøvennlige løsninger, og kan tilby: svanemerket papir, såper og håndkrem. såper og kremer med allergenkontrollert parfyme. Vår hånddesinfeksjon og toalettseterens har ingen skadelige kjemikalier og er biologisk nedbrytbar. Vi hjelper deg med å velge en tilpasset løsning og det beste økonomiske alternativet for din bedrift. Textile and washroom services a Rentokil Initial company Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tlf

14 14 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 5TIPS BLI MER MILJØ- VENNLIG BYTTE TIL PLASTPALL? Ifølge Østfoldforsknings miljøanalyse vil et bytte til plastpall bidra til følgende: Bedre arbeidsmiljø Et bytte til plastpall vil være gunstig for arbeidsmiljøet. De som normalt håndterer pallen vil få en lettere hverdag ettersom pallen er 30 prosent lettere enn en trepall, samt at plastpallen vil kreve mindre kontroll og reparasjon samt mindre destruksjon og dermed redusert transportbehov på grunn av sin styrke og kvalitet. Den vil bidra til et bedre inneklima siden man slipper fliser, støv og spiker. Østfoldforskning AS ble engasjert for å gjøre en sammenlignende miljøvurdering av de to retursystemene trepall mot plastpall. Et av ankepunktene mot å erstatte trepallen med plast, har vært miljøkonsekvensene. Man har alltid ment at tre er mer miljøvennlig enn plast, forteller Mie Vold, seniorforsker ved Østfoldforskning. Men alt til sitt bruk, og faktum er at det nå er dokumentert at plastpallen kommer bedre ut miljømessig enn den gamle trepallen i det norske retursystemet, legger hun til. Mer miljøvennlige paller Resultatet av Østfoldforsknings miljøanalyse viser at plastpallen er mer miljøvennlig både i bruk og i forhold til utslipp av klimagasser. Den lange levetiden til en plastpall i forhold til en trepall gir rom for mange flere gangers bruk av hver pall, sier Vold. Det er en av grunnene til at trepallen, gjennom livsløpet, vil komme dårligere ut. Og tar vi med vektreduksjonen og mer effektiv drift, så vil plastpallen være mer miljøvennlig i forhold til CO 2 -utslipp ved transport, fortsetter hun. Et genialt trekk ved plastpallen er at den er 100 prosent resirkulerbar og at den inneholder nesten bare resirkulert materiale, sier Vold. En plastpall kan males opp (granuleres) etter eksempelvis 10 til 15 års bruk, og plastmaterialet kan brukes til nye plastprodukter eller paller. Den er minst åtte kilo lettere enn trepallen, og dermed mer funksjonell og bedre for arbeidsmiljøet, og den slipper varmebehandlingen som er et krav fra helsemyndighetene når det gjelder trepaller fra utlandet. LENGRE LEVETID Et genialt trekk ved plastpallen er at den er 100 prosent resirkulerbar og at den inneholder nesten bare resirkulert materiale, sier Mie Vold, seniorforsker ved Østfoldforskning. FOTO: NORSK LASTBÆRER POOL Spar miljøet med bruk av plastpaller Spørsmål: Hvordan forbedre miljøvennlighet, økonomi og arbeidsmiljø? Svar: Invester i plastpaller med gode sporingsmuligheter. Når det gjelder hygiene og matsikkerhet, er plastpallen et tryggere alternativ som lastbærer og den kan rengjøres. Den har en utforming som gjør at den kan brukes i produksjonsanlegg for næringsmidler, og i tillegg finnes det muligheter for sporing av produkter gjennom hele verdikjeden ved hjelp av RFID-merking i pallen. Plastpallen vil rett og slett være et viktig hjelpemiddel for den siden av matsikkerheten for bransjen, avslutter Vold. ANDERS WESTIN Forbedre hygienen Byttet vil forbedre hygienen fordi pallen er vaskbar. Alle pallene vil bli merket med RFID-brikker, slik at pallene bli registrert automatisk og produkter som er på pallen automatisk kan komme opp på skjerm og sjekkes mot bestilt vare. Minske CO 2 -utslippet Byttet vil totalt sett bidra positivt til bedriftens miljøregnskap. Pallen vil bidra til ca. 50 prosent mindre CO 2 -utslipp per år, ettersom den har minst ni år lengre levetid, er 100 prosent resirkulerbar og kan males opp og brukes til nye plastprodukter eller nye paller. Økonomisk investering Byttet vil være en økonomisk lønnsom investering Fra november / desember 2009 vil noen av våre industrikunder og de fleste av våre grossistkunder teste plastpallene i normal vareflyt. Dette er et pilotprosjekt for dagligvarebransjen som fortsetter inn i I løpet av 2010 blir plastpallen tilgjengelig for et bredere marked. En overgang fra trepall til plastpall vil kunne bidra til ca 50 prosent mindre utslipp av CO2 per år, ved at pallen har minst ni år lengre levetid, den har 30 prosent lettere vekt og plast pallen vil kreve mindre kontroll, reparasjon samt mindre destruksjon og dermed redusert transportbehov på grunn av pallens styrke og kvalitet. For mer informasjon om plastpallen, se vår hjemmeside: Plastpallen gir: Bedre miljøregnskap Bedre arbeidsmiljø Bedre matvaresikkerhet Bedre sporingsmuligheter med RFID Bedre økonomi for kunden

15 Velg riktig gulv Ting du bør forholde deg til ved valg av gulv: Har gulvet et fullverdig antibakterielt system med dokumentert effekt? I områder hvor renslighet er essensielt, vil Acrylicon industrigulvsystemer være det reneste gulvet du kan velge. Velger man i tillegg Acrylicon med Microban teknologi, vil gulvet forbli rent også mellom rengjøringsintervallene 24 timer i døgnet, 7dager i uken. Avgir gulvet giftige gasser som kan skade produkter og ansatte? En ISEGA-sertifisering garanterer at du har et avgassfritt og sunt gulv som er kjemisk dødt. Hvordan oppfører gulvebelegget seg ved etappevis legging og eventuelle reparasjoner? Skulle det bli nødvendig å foreta reparasjoner, gjør de unike, kjemiske bindeegenskapene i Acrylicon at gamle og nye lag smelter sammen til et nytt, homogent og kompakt belegg, uten lagdeling og uten fare for avskalling, selv ikke etter mange års bruk. Gir det valgte gulvbelegget deg fleksibilitet og utvidelsesmuligheter? Den kjemiske bindingen gir deg frihet til å ta alle operasjoner og utvidelser i etapper tilpasset anleggets drift, uten at det går utover kvaliteten. Hvor lang tid tar det å herde gulvet du har valgt? Markedets ledende gulvløsninger herder på en time og kan brukes med en gang. Er det porefritt? Dette, samt god vaskbarhet er viktig med tanke på dagens høye hygienkrav. Hvor er vi? Acrylicon Industrigulv AS Scheitlies gate 14, 3045 Drammen AcryliCon Nord-Norge AS Jernbaneveien 30, 8012 Bodø Acrylicon Rogaland AS Frakkagjerdvegen 254, 5563 Førresfjorden Acrylicon Midt- og Vest- Norge AS Skarpetegvegen 31, 6012 Ålesund Acrylicon Midt- og Vest-Norge AS Øvre Flatås veg 16, 7079 Flatåsen Acrylicon Norge AS, Hovedkontor Gildheims vei 1, 7044 Trondheim

16 16 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Geir Elvestad Direktør for forretningsutvikling, ABC-Group AS Sverre Olav Fremsæter Administrerende direktør, Norsk Synergi AS Roar Lorvik Daglig leder, RFID Innovasjonssenter AS Spørsmål 1: Forbrukere og myndigheter blir stadig mer opptatt av miljøvennlig mat. Hvordan mener du at moderne ERPløsninger kan støtte næringsmiddelprodusenter i å produsere mat miljøvennlig og forbrukere å velge miljøvennlig mat? Spørsmål 2: Elektronisk sporing av mat og drikke er i skuddet som aldri før; ikke minst knytter det seg stor spenning til den nye RFID-teknologien. Hvordan mener du at næringsmiddelprodusenter, forbrukere og kontrollmyndigheter kan dra nytte av denne teknologien for å sikre trygg og sunn mat til forbrukerne? Reduksjon i transport av mat er viktig, slik at flytting av mat forurenser minst mulig på sin vei i verdikjeden. ERP-systemer som er designet for å følge produksjon av mat gjennom hele verdikjeden, vil kunne lagre informasjon om alle typer hendelser en vare utsettes for på sin vei fra jord til bord. Slike systemer kan hjelpe produsenter til å merke sine produkter med eksakte verdier for klimagassutslipp, f.eks. per pakningsenhet. Med slik merking blir det lett for forbruker å ta stilling til hvilke produkter man skal velge dersom man vil være mest mulig miljøvennlig. Det er en kjent sak, særlig for produsenter av mat, at det koster penger å etablere kvalitetssystemer som kan gi fullverdig sikkerhet for sporing av opprinnelse og spredning av matvarer. Om man forutsetter at man har ERP-systemer som kan lagre sporingsinformasjon, og som har innebygget kvalitetssystemer med støtte for BRC og ISO 22000, vil RFIDteknologien kunne bidra til en langt mer tids- og kostnadseffektiv innsamling av sporingsdata. I tillegg vil teknologien bidra til at informasjon om sporing kan gjøres mer tilgjengelig for forbrukere, myndigheter og markedsaktører. Et moderne ERP-system må kunne understøtte sporing bakover og fremover gjennom hele kjeden fra leverandør og ut til kunden. Videre må systemet kunne understøtte elektronisk samhandling og strekkodemerking/rfid. Vareflyten må kunne understøttes med registreringer via skanning for å unngå manuelle rutiner som kan gi feil og forsinke informasjonsflyten. Ekspertene svarer! RFID-teknologien gir en helt annen mulighet som informasjonsbærer enn en strekkode. Man kan tenke seg at en vare skal gres innen gitte temperaturnivå. turnivå. la- Ved å måle dette under hele veien en vare har fra produsent til forbruker, vil det være mulig å se om det har vært situasjoner/ tidsrom hvor det har vært målt temperaturer som ligger utenfor det angitte intervallet og som påvirker kvalitet/holdbarhet. Man kan også logge informasjon om hvor varen har vært innom. Dersom moderne ERP-systemer inneholder funksjonalitet for å registrere miljødata, eksempelvis CO2-forbruk for en vare, opprinnelse osv., kan systemene benyttes for dette formål. I England kan du kjøpe produkter med CO2-angivelse hvor mye et bestemt produkt har medført i CO2-forbruk i verdikjeden fra råvare til ferdig produkt. En rekke miljøfaktorer må snart bli tatt hensyn til. Slike løsninger i ERP-systemene er ofte knyttet til objektidentifisering og knyttet til bruk av RFID (Radio Frequency Identification) og EPC (Electronic Product Code). Forutsetningen for sporing på individnivå er bruk av RFID-teknologi og GS1 sine glo- bale standarder for identifika- sjon, datafangst og informasjons- deling i verdikjeden. Produsenter, distributører t og detaljhandel må ta i bruk tib RFID-/EPC-teknologi for å kunne oppnå individsporing. Norsk Lastebærerpool vil introdusere nye plastpaller med RFIDbrikker i november Dette er et skritt på veien frem til individsporing når pallen knyttes til pallens innhold. Alle aktører i verdikjeden kan dra nytte av informasjonsdelingen som gjennomføres ved bruk av EPC. Spørsmål 3: Mange matprodusenter er bekymret for at økt fokus på dokumentert kvalitet og dokumentert trygg mat kan bli et kostnadssluk for de norske matprodusentene. Ser du for deg at det kan være mulig å kombinere både krav til kostnadseffektiv produksjon og økt fokus på produksjon av trygg og miljøvennlig mat? Helt klart. Det er på dette området at ERP-systemer som er tilpasset formålet med innsamling av kvalitets- og sporingsdata sammen med den nye RFIDteknologien virkelig kan gi gevinster. Fremtidens leverandører av ERP-løsninger vil tilby løsninger som virkelig setter TRYGG MAT og EFFEKTIV LOGISTIKK i høysetet. Når aktører i næringsmiddelverdikjeden som både vil tjene penger og lage god og trygg mat møter slike leverandører, tror jeg at verden vil se løsninger som man i dag ikke trodde var mulig. Dette blir spennende. I dag er det slik at mange innfører kvalitetssikring, sporing og merking fordi kundene krever det. Det blir gjerne sett på som byråkratisk og ressurskrevende på personal- og økonomisiden. Man bør snu fokus fra at det er et krav fra kundene til å være i forkant med utviklingen ved å ha fokus på å bygge et miljø og en kultur med forståelse for viktigheten av kvalitetssikring, sporing og riktig merking i alle ledd. Klarer man å omstille tankegangen, vil man også gjøre seg interessant for nye og mer kresne kunder. RFID-/EPC-teknologi er i dag i bruk i mange varehandelskjeder i Europa, USA og Asia. RFID-merking er i hovedsak på pall og D-pak, og kun i enkelte tilfeller på individnivå. Dette gjelder eksempelvis noe klesbutikker, og hos Metro Future Store merkes kjøttforpakninger som legges ut i kjøledisk i butikken. Det er dokumentert fra mange prosjekter at bruk av RFID/EPC gir økonomiske resultater i form av lavere kostnader, bedre oversikt, økt kontroll og økt salg. Bruk av RFID/EPC gir økonomisk gevinst og mulighet for økt kontroll med produktkvalitet. har du et forhold til mat, har du et forhold til oss et av Nordens største fagmiljøer innen næringsmiddelteknologi og -automatisering En stor del av maten som du finner i din lokale matvarebutikk er foredlet ved hjelp av teknologi og kompetanse fra Landteknikk. Enten det er melk, øl, vin, vann, ost, kjøttprodukter, fisk, fjærfe eller grønnsaker det gjelder, er dette ofte behandlet av prosessutstyr levert av oss. Landteknikk representerer et av Nordens største fagmiljøer innen næringsmiddelteknologi, prosessdesign og prosesstyring. I LT-Gruppen finner du også Optimove AS norsk agent for Motoman roboter og leverandør av robotsystemer og internlogistikkløsninger til de fleste typer industri. Maskon AS er også en del av LT-Gruppen og spesialutvikler maskiner og automatiseringsløsninger basert på et bredt spekter av teknologier. Hver for oss representerer vi en betydelig spisskompetanse. Sammen kan vi tilby en unik totalkompetanse! Har du et.indd

17 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET OKTOBER TIPS 2 3 GODE LØSNINGER Ta hygiene på alvor når du velger gulv Høye krav til renslighet og hygiene legger mange føringer for hvilke løsninger man skal velge når det gjelder industrigulv i næringsmiddelindustrien. Gulvet bør være porefritt og lett å rengjøre. Samtidig må man ta estetiske hensyn. Det bør også være slitesterkt og ha lang levetid. Særlig må gulv i industrianlegg tåle å bli utsatt for ytre påkjenninger i form av traller og tunge gjenstander, sterke vaskemidler, olje, næringsmidler og kjemikalier. HØYE KRAV TIL GULV 1. Det må være slitesterkt, og tåle friksjon og tunge gjenstander. 2. Gulvet må ha gode avrenningsmuligheter. 3. Hygienekrav legger føringer for hvilke egenskaper gulvet må ha i form av å tåle kjemikalier og sterke vaskemidler. FOTO 1: DIPLOM IS PÅ GJELLERÅSEN FOTO 2: FISKEBEDRIFTEN LEIF A. LARSEN I TRONDHEIM 1 FOTO 3: HARTWALL BRYGGERIER, HELSINKI FINLAND

18 18 OKTOBER 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Forbrukernes krav er blitt mer komplekse. Maten skal hjelpe oss til å spare tid, skape fellesskap, være trygg og ikke minst bidra til god helse. På samme tid har konkurransetrykket økt. Kunnskap på tallerkenen Forbrukerne krever stadig lavere priser og bredere utvalg. Industriens svar er innovasjon som bidrar til økt effektivitet og mer mangfold kort og godt økt konkurransekraft. Utviklingen gjør det nødvendig å bygge mer kunnskap inn i produktene. Kunnskap og forskning blir derfor enda viktigere enn tidligere for norsk matproduksjon. Matindustrien har flere nye forskningsbehov. Temaene er mer sammensatte og avanserte enn tidligere, som følge av økt oppmerksomhet rundt klima og miljø, helse og ernæring samt forbrukeratferd og åpnere konkurranse. Nasjonal teknologiplattform Bedriftene opplever det krevende å orientere seg i en relativt uoversiktlig forskningsverden. Forskningsbehovene nødvendiggjør større grad av samarbeid innen bransjen mellom ulike forskningsmiljøer, på tvers av landegrensene og ikke minst på tvers av sektorinndelingene blant norske myndigheter. Det er i denne forbindelse positivt at norsk mat- og drikkeindustri nå samler seg for å delta i en nasjonal teknologiplattform, Food for Life. Hensikten er blant annet å påvirke forskningsprioriteringer i Norge og EU. I tillegg skapes en unik nettverksmulighet for kontakt mellom industri, forskningsinstitutt, myndigheter og virkemiddelapparatet. Plattformen er i første omgang et treårig prosjekt finansiert i samarbeid mellom bransjen og Norges forskningsråd. FORSKNING Det er ikke nok med ideer og strategier; det er helt nødvendig å ha evne til å kommersialisere forskningsresultater. Roald Guldbrandsen Direktør i NHO Mat og drikke Europeisk samarbeid Den norske matindustrien må i økende grad finne løsninger på sine konkurransekraftutfordringer gjennom økt forskningsdeltakelse og deltakelse i EU-samarbeid. Det er i mange sammenhenger ikke nok å tenke Norge hvis målet er å oppnå økt konkurransekraft. Det EU-finansierte prosjektet Lowjuice er et godt eksempel. I dette prosjektet har Lerum fabrikker AS fra Sogndal sammen med ulike forskningsinstitutter og industripartnere i Europa kommet frem til en metode for å redusere det naturlige sukkerinnholdet i eplejuice. Forskningsresultatene legger et godt grunnlag for interessante gjennomgripende innovasjoner i juicemarkedet. Barleybread er et annet slikt prosjekt. Her har bedriften Tor Sevaldsen AS fra Kristiansund arbeidet sammen med ulike partnere for å komme frem til et brød med høyt innhold av bygg. Bygg er sunnere enn havre, fastslår forskerne, og det skal ha positive helsemessige effekter mot diabetes 2, kreft og andre livsstilssykdommer. Tilgang til finansieringskilder for forskning er en annen viktig begrunnelse for å delta i EU-prosjekter. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs forskningsprogram, som har egne satsinger for bl.a. matforskning og små og mellomstore bedrifter. Skal norsk næringsliv få glede av dette, kreves kompetanse og et godt europeisk nettverk slik at man kan delta i konkurransen om midlene. Den norske forskningsinnsatsen inkludert brukerstyrt forskning må styrkes for at norske miljøer skal kunne hevde seg på den internasjonale FoU-arenaen. Kommersialisering av forskningsresultater Flere undersøkelser viser at det ikke alltid er like enkelt eller opplagt at industrien tar i bruk ny teknologi eller klarer å anvende forskning som et ledd i nye innovasjoner. Erfaringsmessig avsluttes forskningsprosjekter uten en godt gjennomtenkt plan for kommersialisering. Det er ikke nok med ideer og strategier; det er helt nødvendig å ha evne til å kommersialisere forskningsresultater. Prototyper som utvikles i forskningsprosjekter er sjelden egnet for markedsføring. Ofte er prosessene for kommersialisering svært tunge og kanskje uoverkommelige for mindre bedrifter. Det er derfor nødvendig for industrien å påvirke prosjektutformingen slik at også kommersialiseringsfasen defineres inn som en naturlig del av arbeidet. 5 GULDBRANDSENS BESTE TIPS Prioriter riktig 1 Sørg for at det er en klar sammenheng mellom bedriftens mål og strategier på den ene siden og bedriftens forskningsmessige engasjement på den andre. Den næringsrettede forskningen må ha bedret konkurransekraft som ledestjerne, enten det gjelder effektivitet, mattrygghet eller helse og miljø. Forankring i ledelsen 2 Forskning og utviklingsarbeid i bedriftene er ofte tungt. God topplederforankring er derfor svært viktig. I tillegg må bedriftene ha egne ansatte eller ha knyttet til seg ressurser med mottakskompetanse, evne og vilje til god styring internt. Engasjer deg 3 Bredt engasjement er det tredje grunnleggende kriteriet. Prosjektet kan ikke bare være for ledelse og forskere; det må engasjere bedriften bredt og på tvers av avdelingsgrenser. Det er en jungel der ute. Sørg for at bedriften har et godt nettverk. Et godt råd for mange kan være medlemskap i den nasjonale teknologiplattformen Food for Life. Legg mye arbeid i kontraktsutformingen 4 Deltakelse i EU-prosjekter er krevende og barrierene er mange språk, kultur og fag kan være noen eksempler. I denne typen prosjekter er det spesielt viktig med gode kontrakter og kvalitet og kapasitet i ledelsen av prosjektene. donna design Merking Sammensetning Import Kvalitetssikring Hygiene Bred kompetanse og lang erfaring med regelverket innen næringsmidler Når mikrobene stormer på......er da bruk av engangshansker nødvendig? Ved håndtering av næringsmidler stilles det krav til ansattes grunnleggende kunnskaper og til virksomhetens IK-Mat system! abc hygiene tilbyr opplæring & trening i næringsmiddelhygiene - viktig læring på enkel måte Norge Sverige Finland Danmark

19 Med spesialkompetanse bemanner vi næringsmiddelindustrien Din BemanningsPartner sine medarbeidere har en faglig utdanning og bred praktisk erfaring innen forskjellige deler og nivåer av matindustrien. Når vi kombinerer dette med lang erfaring innen bemanning og et åpent samarbeidsforhold med våre kunder, danner vi en sterk plattform for de kvalitetssikrede leveransene selskapet alltid skal levere. Fagpersonell Pølsemakere Kjøttskjærere Slaktere - kjøtt/fisk Filteringspersonell Støttefunksjoner Pakkere Lagermedarbeidere Industrielt renhold Vedlikehold Nøkkelstillinger Produksjonsledere Ferskvareledere Kvalitetsledere Vedlikeholdsledere Engasjementer langvarige volumbaserte oppdrag rekruttering En del av tlf

20 - Alle våre kunder har til felles at de stiller ekstremt høye krav, og driver industri med strenge krav til renhet og kvalitet. Men, det er stor forskjell på gulv i et bakeri eller meieri kontra produksjon av super-rent silisium, og det er nettopp denne kunnskapen vi har valgt å spesialisere oss på, forteller Hegstad. - Det eneste våre kunder har til felles, er at de er kvalitetsbevisste og setter pris på forutsigbarhet og langsiktighet. Acrylicon ble etablert i 1977 og er nå representert i 32 land. Selskapet arbeider kun med industrigulvbelegg, og har 70 % markedsandel innen næringsmiddelindustri og 95 % av markedsandelen innen fiskerelatert industri. Mekanisk og kjemisk industri er også store kundegrupper, men Acrylicon System legges i alle typer industrier. Acrylicon omsetter i Norge alene for 140 millioner kroner og nesten det tidobbelte samlet internasjonalt. - Fordi Microban teknologien tilbyr en usynlig, giftfri og tilnærmet evigvarende beskyt telse mot bakterier, mugg og sopp er det helt ideelt for næringsmiddelindustrien. De eldste Microban-løsningene våre er nå over tretten år. Det betyr at den anti-bakterielle beskyttelsen er aktiv så lenge gulvet er inntakt. Det betyr ikke at du slipper vaske gulvet, men det holder seg bakteriefritt mellom hver gang og kan ikke slites vekk, opplyser Hegstad. UUS Ullevål sykehus sentralkjøkken valgte Acrylicon på 3600m2 da kjøkkenet ble bygd tilbake i Gulvet er den dag i dag fremdeles godkjent som et hygienisk næringsmiddelgulv til tross for over 20 års tøff bruk. Et godt produkt sammen med en kunde med en kunde som har meget gode rutiner og krav til sine løsninger gir UUS brukere ren og trygg mat. Gjennom selskapets historie har Acrylicon levert til en rekke betydelige aktører innen industri, sykehus og annen offentlig forvaltning, verden over. Industrigulv blir utsatt for meget tøffe belastninger som termiske-, mekaniske- og kjemiskebelastninger. Ufrivillig driftsstans på grunn av at gulvet har feilet, medfører store kostnader og inntektstap. Acrylicons unike kjemiske egenskaper gjør at det lett lar seg reparere dersom det mot formodning skulle oppstå slike behov. Acrylicon System binder seg nemlig kjemisk til bestående gulv, og er bruksklart etter kun to timer. Dette gjelder for alle Acrylicons produkter og løsninger. Vi lar alltid uavhengige kilder kjøre produktester. SINTEF, Institutt for Husbyggingsteknikk og Matforsk gjør jevnlig beregninger av levetid, trykkfasthet, slitasje og bøye- dragfasthet. Våre produkter har også en ISEGA-godkjenning for ikke emitterende material, noe som kombinert med den høye styrken gjør oss til et godt alternativ for alle rene miljøer poengterer Hegstad. Myndighetenes krav til løsning og HMS blir bare strengere for alle industrier. Vår kombinasjon av et sterkt og ikke-giftig produkt sammen et meget grundig HMS-system gjør Acrylicon i stand til å utføre oppdrag for privat og offentlige oppdragsgivere hvor andre ikke slipper til. Acrylicon har en unik kjemisk konstruksjon, som ingen andre gulvssystemer tilbyr. Det unike er at konstruksjonen ikke endrer seg, og gulvet forblir like porefritt som en teflonpanne, helstøpt og uforandret i sin styrke år etter år. Farger kommer i et utall varianter, og produktfinesser kan skreddersys avhengig av bedriftens produksjon. - Når Acrylicon makter å tilfredsstille de strenge krav som råder innen næringsmiddelindustrien, er det klart vi enkelt kan overføre kompetansen til andre industrier. Målet er å selge bekymringsfrie løsninger, og det er hyggelig at våre kunder gjerne står frem som referanser for å bekrefte at vi holder mål, smiler Hegstad.

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Transportbånd og drivelementer for optimal vareflyt. transmeca.no

Transportbånd og drivelementer for optimal vareflyt. transmeca.no Transportbånd og drivelementer for optimal vareflyt transmeca.no kvalitetsorientert fornøyde kunder kommer igjen Transmeca leverer høykvalitets transportbånd og drivelementer fra verdens ledende produsenter.

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og matsikkerhet i den europeiske forsyningskjeden 17 partnere

Detaljer

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss?

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss? Logistikk for fremtiden Konkurransekraft og bærekraft Kan teknologien redde oss? Trondheim 24. september 2009 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF www.smartlog.no 1 40 % 2 3 4 .ja klart, men ikke alene,. teknologisk

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

Packaging solutions close to you

Packaging solutions close to you Packaging solutions close to you INNHOLD Om oss side 04 Kvalitet side 06 MILJØ side 08 PRODUKSJON side 10 PRODUKTER HANDEL side 12 PRODUKTER INDUSTRI side 13 HVA STENQVIST STÅR FOR side 14 Kontakt side

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne

Ikke utgått på dato: Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne "Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne Terje Bye Leder Metode & Utvikling, Verdikjedestyring TINE SA Anita Romsdal PhD-stipendiat,

Detaljer

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 05 MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 20 Tillit gjennom trygge produkter I Orkla har vi en kompromissløs holdning til mattrygghet. Vi stiller samme krav til produktkvalitet og produktsikkerhet, uavhengig

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT!

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! GODMAT- HVERDAG! EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! Storhusholdningsmarkedet er i stadig utvikling og det stilles stadig høyere forventninger til både sortimentsomfang, leveringspresisjon, priser, service

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør

Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør Coop Norge SA Konkurransen er tøff 1 Coop litt ditt

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM PRODUKTOVERSIKT Produkt EOS Scada2Report Varslingssystem Geodata Funksjonsområde Energioppfølgingssystem - Inneholder alle grunnleggende data om bygg, som m 2, pris på energikildene,

Detaljer

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 RFID i praksis RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 NLP fakta NLP driftsmodell NLP lastbærere m/rfid NLP øker intern effektivitet med RFID NLP s RFID-pakke Identifiserte muligheter

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Støtdemping og skånsom lagring

Støtdemping og skånsom lagring Støtdemping og skånsom lagring Semek leverer spesialtilpassede, støpte plastprodukter i polyuretan til plattformer, komponenter for undervannsinstallasjoner og slitasjeutsatte områder. Markedet ligger

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Teknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri

Teknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri Teknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri FHF-prosjekt 2009/2010 Stein Ove Østvik SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Bakgrunn og målsetting Forprosjektet har som

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

The Optimizer - Hvor gode er dere?

The Optimizer - Hvor gode er dere? The Optimizer - Hvor gode er dere? Ville det ikke vært fint om noen analyserte dokumentbehandlingen i ditt firma og fant løsninger for effektivisering og reduserte kostnader? 2 3 Det er akkurat det Konica

Detaljer

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIELL MATPRODUKSJON

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIELL MATPRODUKSJON Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIELL MATPRODUKSJON FMO - Foreningen for Matfagenes Opplæringskontorer Side 1 av 40 Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift

Detaljer

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER DET FINNES TO TYPER VANN PURE er ikke bare vann, det er en tanke Det langreiste, som er fraktet på kryss og tvers i verden. Som har økt CO² utslippet og mistet den friske

Detaljer

Fisk. Forskjellen ligger i teknologien

Fisk. Forskjellen ligger i teknologien Fisk Forskjellen ligger i teknologien Superkjøling av fersk fisk Superkjøling Superkjøling er lagring og transport av hel fisk og filet under produktets frysepunkt. Det vil si at man underkjøler produktet

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

UNIL inngår ny kontrakt med Swisslog og bygger Skandinavias høyeste frysevarelager

UNIL inngår ny kontrakt med Swisslog og bygger Skandinavias høyeste frysevarelager Swisslog AS Østre Akervei 19 Pb 120 Økern 0581 Oslo Tel. +47 22 78 95 00 Info.no@swisslog.com Pressemelding 29. oktober 2014 UNIL inngår ny kontrakt med Swisslog og bygger Skandinavias høyeste frysevarelager

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL Medlemmer DNE har 200 medlemsbedrifter i 2014 Medlemmene er fordelt på hele verdikjeden Utviklingen innen dagligvarehandelen

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

DIN PASIENT Vårt felles ansvar

DIN PASIENT Vårt felles ansvar DIN PASIENT Vårt felles ansvar Din pasient vårt felles ansvar CrediCare skal skape bedre løsninger for mennesker. Det gjør vi ved å smelte sammen teknologi og brukeropplevelse. Nå har CrediCare, sammen

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

innovative velger Noca

innovative velger Noca De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. coolfacts for ferskere mat. siemens-home.no Siemens. Fremtiden flytter inn. Hold hodet kaldt og senk energikostnadene dine. Det var med stor undring folk stirret inn i det første kjøleskapet i 1923. De

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Halvor Nassvik, direktør logistikk Coop Norge Handel AS Coop litt ditt Tema: 1. Coop 2. Styringstrender

Detaljer

Intek Engineering. av INTEK. v/erling Hovde

Intek Engineering. av INTEK. v/erling Hovde Intek Engineering Møt fremtiden Presentasjon med ny teknologi og et tilgjengelig kompetansemiljø av INTEK v/erling Hovde Visjon INTEK skal være et ledende kunnskapssenter innen industriell automasjon og

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Vil du ha en god STANDing?

Vil du ha en god STANDing? Vil du ha en god STANDing? Ved å etterleve STAND-standardene bidrar du til å redusere kostnader i hele verdikjeden skape trygg mat for forbruker tilfredsstille myndighetenes krav til emballasjeoptimering

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com ENKLERE E-HANDEL symbrio.com Vi gjør det enklere Symbrio forenkler innkjøpene og effektiviserer fakturahåndteringen. Vi hjelper våre kunder med å senke sine kostnader og minske tiden til administrasjon.

Detaljer

Klimaplanmøte 11.11.2015. Frode Eggan

Klimaplanmøte 11.11.2015. Frode Eggan Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse Klimaplanmøte 11.11.2015 Frode Eggan Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR:

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: Versjon 2, februar 2011 MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: TEMAHEFTER Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge BFSN har utarbeidet flere temahefter. Disse kan bestilles hos BFSN sine medlemsbedrifter.

Detaljer

PROMARK WORKFORCE MANAGEMENT ProJob

PROMARK WORKFORCE MANAGEMENT ProJob er løsningen for optimalisering av bedriftens produksjonsprosesser og kostnader ved hjelp av innsamling av produksjonskritiske jobbdata, effektiv rapportering og integrasjon med ERP-systemet. OPPSAMLING

Detaljer

ledende på gjenvinning og miljøtjenester

ledende på gjenvinning og miljøtjenester istockphoto ledende på gjenvinning og miljøtjenester I spennet mellom visjonære tanker og nære handlinger Norsk Gjenvinning-konsernet er landets ledende aktør innenfor gjenvinning og miljøtjenester. Vi

Detaljer

MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme 2015. Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan

MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme 2015. Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan MILJØMASKINENE Norge 6.0 Your Extreme 2015 Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan Lagsammensetningen Miljømaskinene består av 5 andreklassinger på

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 «Effektivitet og bærekraft kostnadsfokus i hele verdikjeden sett fra ASKO`s ståsted» Torbjørn Johannson ASKO/NorgesGruppen ASA 1 Transportkostnadenes betydning

Detaljer

1. PRINT & MFP LØSNINGER 2. DOKUMENTHÅNDTERING 3. IT-SERVICES 4. DIGITAL SIGNAGE & AV

1. PRINT & MFP LØSNINGER 2. DOKUMENTHÅNDTERING 3. IT-SERVICES 4. DIGITAL SIGNAGE & AV 1. PRINT & MFP LØSNINGER 2. DOKUMENTHÅNDTERING 3. IT-SERVICES 4. DIGITAL SIGNAGE & AV 1. JOBBER MED DE STØRSTE GLOBALE LØSNINGENE ELLER ET LITE KONTORMILJØ SÅ ER HVERT PROSJEKT NØYE GJENNOMFØRT MED KUNDENS

Detaljer

Effektivt produksjonsplanlegging gir mer lønnsom drift

Effektivt produksjonsplanlegging gir mer lønnsom drift Effektivt produksjonsplanlegging gir mer lønnsom drift Skreddersydd it-verktøy for produksjonsbedrifter Med bransjeløsningen Pilaro ProPlanner kan du automatisere rutinepregede, manuelle prosesser og redusere

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012 Distribusjon av matspesialiteter Kick-off i LogiMat 12. juni 2012 TINEs visjon «Vi skal være Norges viktigste verdiskaper» TINEs retning TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Ny mal Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Per Ola Drøpping, ASKO Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008 10.

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Microsoft Dynamics CRM 2011

Microsoft Dynamics CRM 2011 Microsoft Dynamics CRM 2011 Totalleverandør som leverer integrerte løsninger fra Microsoft Dynamics CRM til ERP system og portal Tidligere WM Data Global partner representert i 36 land Norske Skog: 140

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

forholde seg til løsningen

forholde seg til løsningen Realiserer potensialet for elektronisk samhandling esporingsløsningen Hvordan skal aktørene i matkjeden forholde seg til løsningen GS1-seminar 3.desember 2009 Are Berg, Consulting Basert på: Aktørveiledning

Detaljer

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg «Avgift på bæreposer gir 1 milliard til staten» Ifølge tall fra Miljødirektoratet ble det i 2012 brukt rundt 900 millioner bæreposer av plast i Norge. sirkulærøkonomi Nye

Detaljer

Byggevarestandardisering

Byggevarestandardisering Byggevarestandardisering Mål og gevinster, status og utfordringer Det er dette det dreier seg om 1 Standardiseringsprosjektet fra A til nå Mål Veien videre Gevinster Prosessen Under arbeid Status Utfordringer

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Nye funksjoner kombinert med enkel oppgradering

Nye funksjoner kombinert med enkel oppgradering Norgeslansering under brukermøtet 25. - 26. mars 2014 på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen. (Bildetekst) Infor har investert kraftig i oppgradering av ERP-løsningen M3, programvare mange store norske

Detaljer

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Vi er et lite firma og har spesialisert oss på levering av mobile bo-enheter primært til bruk innen reiseliv/turisme og ferie/fritid. Alt vi leverer

Detaljer

Totalløsningen for et behagelig inneklima. Bensinstasjoner

Totalløsningen for et behagelig inneklima. Bensinstasjoner Totalløsningen for et behagelig inneklima Bensinstasjoner Frico tilbyr totalløsninger for et behagelig inneklima på bensinstasjoner, så vel i butikken som i bilvaskehallen, i skap for luftkompressorer

Detaljer