Everyday I have the blues

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Everyday I have the blues"

Transkript

1 Everyday I have the blues Pilotprosjektet Blues Behind Bars i Telemark Fengsel Aktivitetsrapport for 2010 Bjørn Andersen Foto: NRK Østafjells Det bor nok en liten manjakk i oss alle Vidar Busk

2 Innhold: Innledning... 3 Målsettinger... 3 Organisering av prosjektaktiviteter... 4 Husbandaktiviteter... 5 Bluesgitarkurset... 7 Den nye bluesmestringsenheten... 8 Finansiering... 9 Hva ble de økonomiske tilskuddene brukt til? Mediedekning Samarbeidspartnere og nye kontakter Noen viktige erfaringer Hvordan har Bluesmestringsboenheten fungert? Hvilke problemer har vi støtt på underveis? Bluesfestival i et lukket fengsel? Utfordringer for videreføring av prosjektet i Blues og rock som kulturelt tilbakeføringsverktøy Referanser:

3 Innledning * Målsettingen med dette notatet er primært å oppsummere noen erfaringer etter at første år med pilotprosjektet Blues Behind Bars nå er fullført. I tillegg antydes noen konkrete forslag til hvordan prosjektet, med referanse til de erfaringene som er gjort så langt, kan videreføres og eventuelt videreutvikles i Notatet er ment som et faktaorientert bidrag til dokumentasjon av gjennomførte prosjektaktiviteter, både til ledelsen i Telemark Fengsel og eksterne bidragsytere. Som en del av dokumentasjonen av prosjektaktiviteter har vi også tatt med Trond Ytterbøs kommentarer til de ulike kurskveldene som et eget vedlegg (Vedlegg 1). Målsettinger Målsettingen med pilotprosjektet var (i) at det skulle være en del av det generelle tilbudet av fritidsaktiviteter i Telemark Fengsel og (ii) at det skulle benyttes som et verktøy i fengselets habiliterings- og tilbakeføringsarbeid. Prosjektet er basert på en ide om at nye holdninger av og til kan oppstå som et resultat av at man har tilegnet seg reelle ferdigheter og ny kompetanse, som kan benyttes hvis det er det man virkelig ønsker til å skape noen nye rammebetingelser for sitt eget liv. Et vesentlig poeng er da at økt selvtillit og mestringsevne neppe kan oppnås hvis det er selve målsettingen med tiltaket, men at slike ting alltid vil være et biprodukt av noe annet, det være seg en ferdighet eller kompetanse som andre er villig til å benytte, lytte til eller betale for. Blues Behind Bars er inspirert av erfaringene til prosjektet Musikk i fengsel og frihet (MIFF) som ble startet av musikkpedagogen Venja Ruud Nilsen ved Bredtveit kvinnefengsel for mer enn 20 år siden, basert på en ide om at aktiv deltakelse i kulturaktiviteter bak murene kan anspore til fortsatt kulturell deltakelse etter endt soning. Blues Behind Bars bygger på den samme tankegangen, men kobler i motsetning til MIFF, den kulturelle deltakelsen direkte til et allerede etablert og meget godt organisert miljø av frivillige organisasjoner det organiserte bluesklubbmiljøet i Telemark. * Denne aktivitetsrapporten bygger på en tidligere oppsummering som ble skrevet i august ( Half time feel Blues Behind Bars ved halvgått løp ), men dokumenterer i tillegg aktiviteter som er gjennomført høsten Aktivitetsrapporten dokumenterer således gjennomførte aktiviteter for hele 2010, som er den perioden prosjektet var ment å være et pilotprosjekt i Telemark Fengsel. 3

4 Den grunnleggende ideen bak Blues Behind Bars er at deltakelse i kulturaktiviteter er et mål i seg selv, men også at kulturarbeid kan spille en like viktig, eller endog viktigere rolle, for habiliterings- og tilbakeføringsarbeid i fengsel enn tiltak hvor habilitering er den erklærte målsettingen med tiltaket. For det andre at blues er en musikkform som kan læres og mestres opp til et visst nivå og innen en rimelig tidshorisont, uten at ambisjonsnivået må legges altfor høyt. I denne sammenheng er det også et vesentlig poeng at Norge i ordets rette forstand er et annerledesland på bluesens område. Ingen andre land har like mange bluesklubber og medlemmer, festivaler og bluesmusikere relativt til antall innbyggere som Norge. Bluesklubbenes organiserte klubb- og festivalvirksomhet er antakelig et av de mest aktive musikkmiljøene i landet, samtidig som bluesklubbmiljøet er et tolerant og lite snobbete miljø. Alt i alt tilsier dette at samarbeid med det organiserte bluesklubbmiljøet kan være en fruktbar og realistisk ramme for positivt tilbakeføringsarbeid både innenfor og utenfor murene. Organisering av prosjektaktiviteter I Telemark Fengsel er Blues Behind Bars forankret i husbandets aktiviteter, og består i tillegg av et bluesgitarkurs som arrangeres både vår og høst med Trond Ytterbø (Notodden Bluesband) og andre profesjonelle bluesmusikere fra Telemark som instruktører. I tillegg er det nå etablert en egen bluesmestringsboenhet hvor de innsatte har tilgang til akustiske og elektriske gitarer, et dataprogram som gjør at PC-en på cella kan benyttes som øvingsforsterker og sist, men ikke minst, reelle muligheter til å øve sammen på kveldstid hele uken. Bluesgitarkurs med profesjonelle bluesmusikere som instruktører Husbandaktiviteter Bluesmestringsboenhet med øvingsprogram på PC og mulighet til felles øvinger hele uken At prosjektet er forankret i tre hovedpilarer med utgangspunkt i husbandets aktiviteter, bidrar til å løse det vanskelige problemet med kontinuitet, som alltid kjennetegner denne typen aktiviteter i et lukket fengsel. I tillegg åpner det for at deltakere kan tilegne seg reelle musikalske ferdigheter på en helt annen måte enn hva som ville ha vært mulig gjennom deltakelse på et ordinært gitarkurs med oppmøte en gang i uken. Innsatte som tidligere har spilt, eller til en vis grad behersker et instrument, har fått bli med i husbandet. Innsatte fra 4

5 bluesmestringsenheten og deltakere på bluesgitarkurset loses inn i husbandet etter hvert som de tilegner seg grunnleggende musikalske ferdigheter fra kurs/felles øvinger og gjennom praktisk spilleerfaring fra liveopptredener for medfanger i fengselet. Husbandaktiviteter Det første husbandet ble opprinnelig startet i februar 2009 og hadde sin første opptreden på 17. mai samme år. Høsten 2009 etter at flere av de opprinnelige medlemmene hadde blitt overført til åpen soning - ble dette bandet reorganisert som Milo & The Maniacs med nye medlemmer som aldri tidligere hadde spilt, men som hadde lyst til å lære å spille blues. Ved oppstart av pilotprosjektet i 2010 hadde dette nye bandet allerede hatt tre opptredener i fengselet og representerte et utgangspunkt for organisering nye prosjektaktiviteter. Etter at to av bandets medlemmer ble sendt videre til åpen soning, ble bandet reorganisert nok en gang under navnet Prison Maniacs. Foto: NRK Østafjells Bluesmusikeren Jon Ultvedt (Reverend John Bluesband) har deltatt på husbandets øvinger en gang i måneden siden september 2009 og har hatt en avgjørende musikalsk og ikke minst sosial betydning for begge disse bandenes utvikling. Andre bluesnotabiliteter som 5

6 slidegitarvirtuosen Daniel Eriksen fra Langesund, Morten Omlid og Jostein Forsberg fra Spoonful of Blues og Vidar Busk, har deltatt en eller flere ganger ved ulike arrangementer i løpet av 2010, og har også deltatt på øvinger med husbandet i forkant av ulike opptredener i fengselet Det første husbandet spiller på 17.mai arrangement i fengselet Den 5. juli spiller Milo & The Maniacs med Evy og Linda fra Arendal som vanligvis opptrer på søndagsgudstjenestene den første søndagen i måneden Milo & The Maniacs forsterket med fengselsaspiranten Thomas på gitar, spiller for de innsatte på fengselets aktivitetsdag 22.september Milo & The Maniacs spiller julesanger med Jon Ultvedt julaften Foto: NRK - Østafjells 6

7 2010 Milo & The Maniacs spiller med Vidar Busk og Daniel Eriksen på påskekonserten 31. mars Milo & The Maniacs spiller med Trond Ytterbø, Jon Ultvedt, Morten Omlid og Jostein Forsberg på skoleavslutning 24. juni, hvor også de første kursdeltakerne får sine kursbevis Prison Maniacs spiller for Lady Edwina Grosvenor og andre prominente gjester fra Storbritannia 16. september Prison Maniacs spiller på Blues Behind Bars minifestival 16. november Foto: NRK Østafjells Prison Maniacs spiller på morgengudstjenesten julaften Prison maniacs spiller på romjulsjam med Trond Ytterbø og Jon Ultvedt 29. desember Bluesgitarkurset Kurset var opprinnelig tenkt som et innføringskurs i elementær bluesgitar basert på øvingsboka Beginning Blues Guitar. I praksis ble det gjennomført som et gitarkurs for nybegynnere, basert på Trond Ytterbøs opplegg fra hans mangeårige undervisningsopplegg på Kulturskolen i Telemark og andre fora. Dette var en viktig og helt riktig justering, da det opprinnelige opplegget ville ha passet for de som kunne spille litt fra før og som ønsket å lære 7

8 noen grunnleggende blues/rock teknikker, men som antakelig ville ha vært for ambisiøst for de av kursdeltakerne som var helt blanke. Trond Ytterbø har vært instruktør og inspirator på bluesgitarkurset i hele 2010, mens Jan Sigurd Pettersen (Notodden Bluesband) har hatt opplæring på trommer for to av kursets deltakere underveis. Det første gitarkurset ble gjennomført i perioden mars til juni, på tirsdager med avsluttende eksamen på fengselets skoleavslutning torsdags 24. juni. Det andre gitarkurset ble gjennomført i perioden september til desember. Husbandet hadde i denne perioden regelmessige øvinger på torsdager. 21 kurskvelder med Trond Ytterbø som instruktør 2 kurskvelder med Jan Sigurd Pettersen som trommeinstruktør 8 kurskvelder med B. Andersen som instruktør 15 deltakere totalt i 2010 Kursdeltakerne fikk øvingsboka Beginning Blues Guitar med øvings DVD Alle deltakere fikk kursbevis, T Skjorte (Musikk i fengsel og frihet) og CD Alle kursdeltakerne har fått egne eksemplarer av Blues News underveis 4 kursdeltaker permanent overført til husbandet Den nye bluesmestringsenheten Den nye bluesmestringsenheten ved avdeling C er nå det tredje forankringspunktet for prosjektet i tillegg til husbandvirksomheten og gitarkurset. Musikkboenheten fungerer som en vanlig boenhet for seks innsatte. Forskjellen er at de innsatte har faste felles øvinger på boenheten de ukedagene det ikke er gitarkurs eller husbandøving i G-Bygg. Foto: NRK - Østafjells 8

9 Alle de innsatte har akustisk og elektrisk gitar på cella. I tillegg er det installert et dataprogram som gjør at samtlige kan benytte PC-ene som gitarforsterkere på cellene (med hodetelefoner). Innføring i elementært gitarspill og grunnleggende blues/rock gitarteknikker er hovedvirksomheten på boenheten. Dette foregår dels som korte teoretiske gjennomganger med bruk av whiteboard basert på øvingsboka Beginning Blues Guitar, og dels som praktiske øvinger i fellesskapet i henhold til følgende ukeplan: UKEPLAN FOR FELLESØVINGER C2 MANDAG The blues had a baby and they named it Rock n Roll Muddy Waters INGEN FELLES ØVING TIRSDAG 15:30 18:00 GITARKURS (G-BYGG) 18:30 19:30 ( FELLES ØVING C2 ) ONSDAG 15:30 18:00 GITARKURS (G-BYGG) 18:00 19:00 ( FELLES ØVING C2 ) TORSDAG 15:30 18:00 HUSBAND (G-BYGG) FREDAG 18:30 19:30 FELLES ØVING C2 LØRDAG 14: FELLES ØVING C2 SØNDAG 17:30 19:00 FELLES ØVING C2 Gitarkurset veksler mellom tirsdag den ene uka og onsdag uka etter. Når gitarkurset er på tirsdag har vi felles øving på boenheten onsdag og på tirsdager når gitarkurset er på onsdag. Ingen fellesøving på boenheten mandager (vasking, ringetid, bibliotek) eller torsdager (husbandøving). Poenget med dette er å sikre kontinuiteten i husbandvirksomheten, da det er en forutsetning for deltakelse der at den enkelte har fått et visst grep på instrumentet. Da det også er noe overlapp mellom bandmedlemmer og deltakere på musikkboenheten, benyttes noe av tiden til konkrete forberedelser av nye låter som skal øves inn med husbandet. Boenheten fungerer for øvrig også som ressursenhet for fengselspresten, som benytter innsatte derfra til spilling/opptredener på de månedlige søndagsgudstjenestene og de regelmessige samlingene med presten i biblioteket, i tillegg til husbandets ordinære opptredener. Totalt er det holdt 85 undervisningstimer av en innsatt på boenheten høsten Finansiering Prosjektet er finansiert med midler fra Musikkens Studieforbund i Telemark som også omfatter voksenopplæringsmidler, fengselets skole- og fritidsavdeling, samt noe så sjeldent som øremerkede midler fra Justisdepartementet. I tillegg sørget økonomisk støtte fra det såkalte Sangløftet for at det ble mulig å gjennomføre en minifestival med eksterne gjester i november. 9

10 Hva ble de økonomiske tilskuddene brukt til? En betydelig del av de økonomiske tilskuddene har gått til betaling for undervisning på bluesgitarkurset og for deltakelse på ulike arrangement og møtevirksomhet i fengselet. Dette gjelder Trond Ytterbø (21 kurskvelder), Jan Sigurd Pettersen (2 kurskvelder) og Jon Ultvedt som har deltatt på husbandets øvinger en gang i måneden i hele prosjektperioden, og ved deltakelse og forberedelser i forbindelse med ulike arrangement. I tillegg har deler av midlene blitt benyttet til honorar for andre profesjonelle bluesmusikere som har deltatt på ulike arrangement i fengselet. Det var også en målsetting at prosjektet skulle foreta en engangsinvestering i nødvendig musikkutstyr. Dette ble fulgt opp ved at følgende utstyr ble kjøpt inn: 2 stk Epiphone/Gibson Les Paul elgitarer med kabel og stropp 1 stk Epiphone/Gibson SG elgitar med kabel og stropp 1 stk Cruiser venstrehendt elgitar med kabel og stropp 1 stk Yamaha elbass med kabel og stropp 5 stk gitarstøtter 4 stk Gigbag (gitarfutteral) 2 stk Djember (afrikanske trommer) 1 stk dobbel bongotromme Diverse rytmeinstrumenter (tamburin og rytmeegg) 2 stk sangmikrofoner m/mikrofonkabler 2 stk mikrofonstativ 4 stk notestativ 2 stk scenemonitorer og diverse kabler Fritidsavdelingen har finansiert innkjøp av en håndholdt video/lyd opptaker (Zoom Q3), forbruk av gitar/bass strenger og reparasjon av tidligere innkjøpt elbass, elgitar og to akustiske gitarer. Programverktøyet Ableton Live Lite 7 er finansiert av fengselets skoleavdeling og tatt i bruk av de seks innsatte på den nye musikkboenheten. Skoleavdelingen har dessuten betalt abonnement på Blues News til prosjektdeltakerne i perioden. I tillegg er det bygget en modulbasert scene i fengselets snekkerverksted. 10

11 Mediedekning Det var en målsetting at pilotprosjektet og prosjektaktivitetene skulle få mediedekning. Dette er fulgt opp på følgende måte: To siders presentasjon av Blues Behind Bars i Telemark Fengsel i Varden 13. februar Tre siders presentasjon av prosjektet i februarutgaven av Blues News Omtale av Påskekonserten med husbandet (Milo & The Maniacs), Jon Ultvedt, Daniel Eriksen og Vidar Busk i Varden 15. april To siders omtale av kursavslutning/eksamen med Milo & The Maniacs, Trond Ytterbø, Jon Ultvedt, Morten Omlid og Jostein Forsberg (Spoonful of Blues) i Varden 25. juni Omtale av kursavslutning/eksamen i nettutgaven av Blues News (www.bluesnews.no) Videopresentasjon laget av to elever ved medielinjen på Hjalmar Johansens Videregående Skole presentert av avdelingsinspektør Magnar Haugen på Bergenskonferansen til Musikk i fengsel og frihet i april Foto: NRK - Østafjells To siders presentasjon av Blues Behind Bars minifestival med det gamle husbandet (Milo & The Maniacs), det nye husbandet (Prison Maniacs), deltakere fra gitarkurset, Venjas Harem, Trond Ytterbø, Jon Ultvedt og Vidar Busk i Varden 17. november. 11

12 En sides presentasjon av minifestivalen i Telemarksavisa 17. november TV innslag om minifestivalen på NRK Østafjells 16. november TV innslag om minifestivalen på TV Telemark 16. november Omtale i forbindelse med Vidar Busk portrett i Dagbladet 22. november En sides portrettintervju med avdelingsinspektør Magnar Haugen og pilotprosjektet i lokalavisen Kanalen 1. desember Omtale av minifestivalen i desemberutgaven av Blues News Mediedekning er viktig av flere grunner, ikke minst fordi den kan bidra til å nyansere det bildet folk utenfor murene ofte har av fengselet og kriminalomsorgens arbeid. Fengselsnyheter er ofte negative nyheter. Reportasjene fra Blues Behind Bars prosjektet viser en annen side av fengselsvirksomheten, som ikke bare handler om innesperring, overvåking og utøvelse av makt, men som like fullt er en viktig del av fengselshverdagen og det arbeidet som foregår innenfor murene. Når det gjelder pilotprosjektet har mediedekningen hatt betydning også i den forstand at den har gjort folk i det lokale bluesmiljøet oppmerksom på prosjektet. Noen av disse har tatt kontakt og tilbudt seg å bidra, rett og slet fordi de synes prosjektet er en god ide. Sist, men ikke minst, skal en ikke undervurdere den betydning medieeksponering har for innsatte som har deltatt i prosjektet, noe som kanskje bedre enn noe annet ble anskueliggjort i forbindelse med forberedelsene til, og selve gjennomføringen av minifestivalen i november. Det er grunn til å minne om at vi med et par unntak her snakker om folk som for noen måneder siden knapt kunne spille en tone eller noen gang hadde tatt i et instrument. At de nå har stått på en scene og spilt for medfanger og inviterte gjester sammen med noen av de beste bluesmusikerne i landet foran TV kameraer fra både NRK og TV-Telemark samt journalister fra Dagbladet, Varden, Kanalen og Telemarksavisa er en prestasjon i seg selv. Dette er folk som av ulike grunner ikke akkurat er bortskjemt med positive tilbakemeldinger på det de tidligere har gjort. For noen av dem var dette en ny, helt annerledes og temmelig spesiell opplevelse. Samarbeidspartnere og nye kontakter En av antakelsene som lå til grunn for pilotprosjektet var at det organiserte bluesklubbmiljøet er et relativt usnobbete og tolerant miljø, som det ville være mulig å få til å stille opp for prosjektet. Disse antakelsene har slått til over all forventning, noe følgende liste med bluesnotabiliteter vitner om: 12

13 Trond Ytterbø (Notodden Bluesband/Trond Ytterbø Band): Her snakker vi om en av de virkelige veteranene i bluesklubbmiljøet, en av landets dyktigste bluesmusikere, profesjonell musikkinstruktør og en av de opprinnelige initiativtakerne til Notodden Bluesfestival. Vinner av Notodden Bluesfestivals ærespris. Har vært kursinstruktør i hele perioden, bidratt til videopresentasjonen og er generelt meget positiv til prosjektet. Jon Ultvedt (Reverend John Bluesband): Har spilt fast en torsdag i måneden med husbandet siden september 2009 og har deltatt under liveopptredener i G-bygg. Har spilt en meget viktig musikalsk, og ikke minst sosial rolle i husbandet i hele perioden, og er i likhet med Trond Ytterbø meget positiv til prosjektet. Jan Sigurd Pettersen (Notodden Bluesband/Reverend John Bluesband): Trommeslager med lang erfaring fra det norske bluesmiljøet Daniel Eriksen (Soloartist og blant annet Pzydeco Sisters): Meget dyktig slidegitarist fra Langesund med flere CD utgivelser bak seg. Spiller også fast med bl.a. Vidar Busk. Spilte med husbandet i forbindelse med påskekonserten 31. mars og på øving i forkant av konserten sammen med Jon Ultvedt. Vidar Busk: En av landets aller beste bluesgitarister. Vinner av Notodden Bluesfestivals ærespris. Spilte med husbandet i forbindelse med påskekonserten 31. mars og på minifestivalen i november. Meget positiv til prosjektet. Jostein Forsberg (Spoonful og Blues): Kunstnerisk leder for Notodden Bluesfestival. Spiller munnspill og er vokalist i et av landets beste bluesband. Vinner av Notodden Bluesfestivals ærespris. Meget positiv til prosjektet og åpen for fortsatt samarbeid. Morten Omlid (Spoonful of Blues): En av landets desidert råeste bluesgitarister. Gitarist i Spoonful of Blues og i Rita Engedalen & Backbones. Gitarlærer ved kulturskolen i Telemark. Vinner av Notodden Bluesfestivals ærespris. Meget positiv til prosjektet. Når det gjelder andre samarbeidspartnere, har pilotprosjektet etablert et samarbeid med Musikkens Studieforbund i Telemark, som vil fortsette ved videreføring av prosjektet i I perioden er det også opprettet formel kontakt Venja Ruud Nilsen som har drevet prosjektet Musikk i fengsel og frihet i mer enn 20 år, samtidig som støtte fra det såkalte Sangløftet gjorde det mulig å gjennomføre minifestivalen i november. 13

14 Noen viktige erfaringer En viktig side ved pilotprosjektet Blues Behind Bars er at det ikke bare har involvert innsatte og fritidsavdelingen, men også skoleleder, ansatte på ulike nivåer og profesjonelle musikere fra bluesklubbmiljøet i Telemark. I tillegg har fengselspresten bidratt, både når det gjelder selve gjennomføringen av prosjektaktiviteter, og ved å engasjere prosjektdeltakere og husbandmedlemmer til musikalske innslag på gudstjenester. Når det gjelder husbandaktiviteter og gjennomføringen av bluesgitarkurset, er følgende erfaringer antakelig viktige å ta med seg videre i prosjektet: Antakelsen om at blues kan være en fruktbar læringsplattform for tilegnelse av musikalske ferdigheter ser ut til å være riktig. Med unntak av forfatteren av dette notatet, hadde ingen av husbandets medlemmer noe tidligere spilleerfaring. En kunne spille litt gitar fra før, mens resten i realiteten var helt blanke. I løpet av perioden har samtlige tilegnet seg musikalske ferdigheter som har medført at de i dag faktisk låter som et band. Medlemmer av husbandet som aldri tidligere hadde tatt i et instrument, har nå ikke bare spilt live for medfanger i fengselet ved ulike anledninger, men har også spilt live sammen med noen av de beste bluesmusikerne i landet. Erfaringsmessig er det en stor utfordring å spille i band, også utenfor fengselsmurene. I et fengsel ikke minst i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kommer andre utfordringer i tillegg, som ikke primært er av musikalsk karakter. Stikkord her er ulike former for atferdsproblemer, rusproblematikk og alle bekymringer som generelt følger av selve fengselstilværelsen. Når husbandet i dette prosjektet har fått til såpass mye som de faktisk har, er det nok blant annet fordi slike problemstillinger i veldig liten grad har preget husbandaktivitetene. Musikalsk har vi profitert på at samtlige deltakere har godtatt å bli diktert både med hensyn til valg av låter og øvingsopplegg. På den måten har vi unngått evinnelige krangler om hva som skal spilles og hvordan det skal gjøres. Deltakerne har i realiteten sagt; OK la oss spille blues i første omgang og se om det fungerer, så kan vi prøve andre ting etter hvert. At dette var mulig er ingen selvfølge, men viser i det minste at den enkle bluesformen faktisk kan fungere som læringsplattform. Deltakernes sosiale kompetanse har spilt en avgjørende rolle. Husbandet har vært kjennetegnet av en veldig hyggelig, avslappet og jovial stemning. Det har vært få uenigheter og nesten ingen krangling. Det eneste unntaket var en periode hvor vi hadde med en meget entusiastisk og musikalsk dyktig innsatt, som også hadde en ADHD diagnose. Når dette ikke skapte større problemer enn det faktisk gjorde, skyltes det primært at alle de andre medlemmene av husbandet løste problemene på en saklig og rolig måte. 14

15 Prosjekter trenger ildsjeler. Dette gjelder i like stor grad utenfor som innenfor murene, men er særlig kritisk i et fengsel fordi innsatte (heldigvis) både kommer og går, ofte på kort varsel og av uforutsette årsaker. Stikkordet her er forberedelser, planlegging og kontinuitet, og at noen har ansvaret for å sikre dette. Det er likevel ingen overdrivelse å si at en av grunnene til at prosjektet ble gjennomførbart, var at det fantes ildsjeler både blant de innsatte og ansatte. På den annen side er det også slik at prosjekter trenger ambisjoner. Filosofien til Ytterbø er å starte med enkle ting som gir folk en umiddelbar følelse av mestring. Dette er også filosofien som ligger til grunn for Musikk i fengsel og frihet. På den annen side er det antakelig viktig at deltakerne faktisk opplever en viss musikalsk progresjon. Vi spiller ikke i husbandet bare for å slå i hjel tid, men fordi vi også har noen musikalske ambisjoner. Opplegget for husbandet var i utgangspunktet relativt ambisiøst, men fungerte fordi det har vært en kontinuerlig musikalsk progresjon underveis. Samarbeidet med eksterne, profesjonelle bluesmusikere var viktig, både av musikalske og sosiale grunner. For det første fordi det antakelig gjorde at det har vært mer interessant å være med. For det andre fordi det har bidratt til en god stemning. For det tredje fordi deltakerne har fått masse positive tilbakemeldinger og fått oppleve å spille med folk som opererer i en helt annen musikalsk divisjon. Endelig må det sies at Trond Ytterbøs opplegg fungerte veldig bra, ikke bare av musikkpedagogiske grunner, men også fordi han, i likhet med Jon Ultvedt, er en utrolig hyggelig og inspirerende person. Foto: NRK - Østafjells 15

16 Hvordan har Bluesmestringsboenheten fungert? Den nye musikkboenheten med seks innsatte har hatt stor betydning for prosjektdeltakernes musikalske ferdigheter. Først og fremst fordi muligheten til felles øvinger har vært en helt annen enn den en tidligere hadde, da prosjektdeltakerne var spredt på ulike boenheter og avdelinger. Undervisning og øving har foregått etter en ukeplan som til sammen har gitt over 80 timers felles øving i perioden august til desember. I tillegg har denne formen for samlokalisering betydd at det har vært mulig å få til individuell veiledning inne på cellene. Foto: NRK - Østafjells Som med det meste av det som foregår i et lukket fengsel, har dette vært en prosess av typen to skritt fram og ett tilbake. Musikkboenheten er i utgangspunktet underlagt de samme regler og sikkerhetsbestemmelser som andre boenheter i fengselet, noe som blant annet betyr at bruk av rusmidler ikke blir tolerert. Innsatte på musikkboenheten ble imidlertid ikke valgt ut på bakgrunn av rusproblematikk, men med referanse til musikalske interesser. Da rusavhengighet som kjent ikke er en moralsk, men en fysisk avhengighet, var det ingen overraskelse at rusproblematikken ga opphav til noen oppstartsproblemer og rokering av deltakere. Dette løste seg imidlertid raskt og har ikke representert noe problem for boenheten i tiden etter. 16

17 Den viktigste indikatoren på at boenheten har vært en suksess, er vel egentlig at innsatte som i tidligere ikke hadde tatt i en gitar, nå spiller i et band og har opptrådt for medfanger og inviterte gjester foran TV kameraer fra både TV Telemark og NRK sammen med noen av de beste bluesartistene i landet. Hvilke problemer har vi støtt på underveis? Sikkerhetsrutiner og bemanning har i perioder gjort det vanskelig å få til separate øvinger med enkeltmedlemmer (kurs og husband) utenom øvings- og kurstider. Dette har imidlertid blitt langt enklere etter at musikkboenheten ble etablert, noe som ikke bare har sammenheng med at det har blitt enklere å få til felles øvinger, men også fordi logistikken knyttet til gjennomføringen av ulike aktiviteter har blitt enklere. Manglende regularitet for husbandøvinger virker demotiverende for deltakerne. For folk som ikke sitter i fengsel 24 timer i døgnet er antakelig ikke en avlysning eller tre et stort problem. For innsatte som ikke har noen mulighet til å ta igjen slike avlyste øvinger på andre ukedager, oppleves dette helt annerledes. Kontinuitet er derfor viktig både av musikalske og sosiale grunner. Kontinuerlig motivasjonsarbeid er viktig. Motstanden deltakerne møter ligger ikke nødvendigvis i de musikalske utfordringene, men oppstår i forbindelse med ulike typer negative hendelser og tilbakemeldinger som ikke har noe med kursdeltakelse og husbandaktivitet å gjøre. Når folk får negative og bekymringsfulle nyheter eller for eksempel avslag på søknader er det lett å gå i kjelleren og svare med tilbaketrekning fra aktiviteter. På samme måte som det ikke er gitt at en dyktig bluesmusiker vil klare å rane en bank på en effektiv måte, er det ikke gitt at en tidligere bankraner vil bli en dyktig bluesgitarist! Sagt på en annen måte er det nok viktig å oppsummere at denne typen kurs ikke passer for alle kategorier innsatte. For å få utbytte av kurset må man være relativt motivert og forberedt på og faktisk villig til en viss egeninnsats i form av øving på cella. Dette ble kommunisert enda klarere før oppstart av det andre gitarkurset i september. I et fengsel er imidlertid motivasjon noe som kommer og går med hyppigere frekvens enn utenfor murene, noe som betyr at slike problemer ikke helt kan unngås. Bluesfestival i et lukket fengsel? Tanken om en årlig blues/rock festival ved Bastøy Fengsel var opprinnelig tenkt som en del av en eventuell videreføring av Blues Behind Bars til andre anstalter etter at selve pilotperioden var gjennomført i Telemark Fengsel. Da ideen første gang ble lansert, ble 17

18 forslaget karakterisert som en vill og kanskje ikke-gjennomførbar ide. 1 Nærmere undersøkelser viste imidlertid at dette ikke nødvendigvis var et urealistisk prosjekt, noe som ble klart da nestleder ved Bastøy Fengsel stilte seg positiv til ideen. Kontaktutvalget (KU) på Bastøy behandlet saken og konkluderte med at mann ønsket enn slik festival allerede i 2010, og konkrete forberedelser ble derfor gjort for gjennomføring av festival før jul. At Bastøy opprinnelig ble foreslått som et egnet sted for en årlig festival, var basert på en ide om at dette ville være enklere å få til i et åpent fengsel, samt det faktum at vi her snakker om et fengsel med beliggenhet på en idyllisk øy. Nærmere undersøkelser viste imidlertid at det kanskje ikke var det mest egnede stedet for et slikt arrangement, noe som ble ytterligere forsterket av følgende forhold: (i) det er enklere å få innsatte fra åpne anstalter inn i et lukket fengsel enn omvendt, (ii) av rent logistikkmessige grunner er det enklere å få til et slikt arrangement i et fengsel som allerede har nødvendig musikk- og lydutstyr på plass. Siden prosjektet i utgangspunktet var lokalisert til Telemark Fengsel, var det også en viss logikk i at en slik festival ble lagt til dette fengselet. Foto: NRK - Østafjells 1 Blues Behind Bars bluesmusikk som kulturelt tilbakeføringsverktøy i norske fengsler (Andersen 2009) 18

19 Blues Behind Bars aller første minifestival ble derfor gjennomført i Telemark Fengsel den 16. november. Med 130 deltakere bestående av innsatte, ansatte, inviterte lokalpolitikere, kulturarbeidere, eksterne musikere, pressefolk, representanter fra regionalt nivå og Justisdepartementet, er dette det største enkeltarrangement av denne typen som noen gang er gjennomført i fengselets historie. På tross av en viss skepsis med hensyn til hvilke sikkerhetsmessige utfordringer et slikt arrangement ville medføre, ble det ikke registrert et eneste sikkerhetsbrudd eller andre negative hendelser i forbindelse med selve festivalen. Arrangementet må derfor kunne karakteriseres som en stor suksess, både musikalsk og på alle andre måter. Til tross for noen få negative tilbakemeldinger, var de ansatte i fengselet i all hovedsak positive i etterkant av arrangementet. At selve gjennomføringen gikk mer eller mindre knirkefritt og ble en stor suksess, er viktig nok. I tillegg kan det være grunn til å minne om noen andre sider ved denne typen arrangement, som ikke framgår direkte av selve gjennomføringen. For det første krever et arrangement av denne typen grundige forberedelser, noe som ikke minst gjelder avklaring relatert til sikkerhetsmessige aspekter. For det andre er det relativt mange som blir involvert utover de som skal stå for de rent musikalske innslagene. Prosjektdeltakerne var naturligvis sterkt involvert, men forberedelsene inkluderte også fengselspresten, lederen av skoleavdelingen, fritidslederen og andre innsatte som stilte opp som roadis i forbindelse med rigging før og rydding etter arrangementet. En av de ansatte som selv spiller i band, gjorde en glimrende innsats som lydtekniker under selve arrangementet. En av de ansattes tillitsvalgte gjorde en kjempejobb som presseansvarlig, samtidig som avdelingsleder ved en av fengselets avdelinger som har bakket opp prosjektet fra første stund, ikke bare spilte en avgjørende rolle i forberedelsene, men også spilte med husbandet under selve gjennomføringen. Et viktig poeng ble illustrert da to tidligere innsatte som nå soner i åpne anstalter, spilte tre klassiske blueslåter med den opprinnelige besetningen i det gamle husbandet Milo & The Maniacs. Pilotprosjektet har som nevnt tilegnelse av reelle musikalske ferdigheter som et viktig mål, noe som betyr at folk ikke slutter å spille selv om de overføres fra Telemark Fengsel til åpne anstalter. Tillit er ikke en juridisk, men primært en sosial kategori. Kriminalomsorgen kan forlange, og har også makt til å sørge for, at de innsatte etterlever fengslets statiske sikkerhetstiltak og formelle autoritetsrelasjoner. Tillit er på den annen side først og fremst et resultat av fengslets dynamiske sikkerhetstiltak og måten de gjennomføres. Det er med andre ord en relasjon som ikke kan dikteres som ønsket sosial relasjon mellom innsatte og fengselsansatte, men som bare kan være et resultat av disse samhandlingsrelasjonenes 19

20 konkrete sosiale struktur og aktørenes praksis. Som tidligere påpekt er erfaringene fra Musikk i fengsel og frihet at deltakerne utvikler både musikalske og sosiale ferdigheter. De føler tilhørighet og tillit samtidig som øvinger og opptredener skaper en samhørighet mellom innsatte og ansatte som ikke er vanlig på andre arenaer. Det nye med Blues Behind Bars er at arenaen for denne typen tillitskapende arbeid utvides til også å omfatte sosiale relasjoner mellom innsatte, fengselsansatte og eksterne aktører. Utfordringer for videreføring av prosjektet i 2011 Det følgende er antakelig noen av de viktigste utfordringene for videre gjennomføring av prosjektet i 2011: Finansiering av prosjektet: Lærdommen fra Musikk i fengsel og frihet er at arbeidet med å finne nødvendig finansiering tar mye tid. 2 Engangsinvesteringen i utstyr er nå unnagjort. Hovedutfordringen nå er derfor å finne forutsigbare og stabile økonomiske rammer for prosjektaktiviteter. Pilotprosjektets legitimitet blant innsatte: Bemanningssituasjonen med en fritidsleder som kun kan bruke 20 prosent av sin arbeidstid på avdeling B og C representerer en utfordring, ikke bare for selve gjennomføringen av prosjektet, men også for prosjektets legitimitet i fangebefolkningen. Prosjektets legitimitet blant ansatte: Pilotprosjektet har i all hovedsak blitt positivt mottatt av de ansatte i fengselet. Det representerer likevel noen nye utfordringer for de daglige arbeids- og sikkerhetsrutinene i et lukket fengsel, noe som betyr at de ansatte uansett må ha betydelig innflytelse på prosjektaktivitetene. Problemet med kontinuitet: Prosjekter som Blues Behind Bars vil alltid være utsatt for manglende kontinuitet. At ildsjeler blant de innsatte forsvinner er en naturlig del av straffegjennomføringens form. På den annen side er ildsjeler blant de ansatte i fengselet avhengig av en viss kontinuitet og forutsigbarhet for å kunne legitimere og ikke minst orke å fortsette arbeidet. 2 For en nærmere beskrivelse av utfordringer knyttet til finansiering, se blant annet Sæve, Nesset, Kjersti (2004): En evaluering av prosjektet Musikk i Fengsel og Fritid, Hovedfagsoppgave i sosiologi, Universitetet i Bergen, Gotaas, Nora (2006): Rocka stabilitet En evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet. Et tilbud til kvinner i Oslo, NIBR-rapport Nr. 8 og Ruud Nilsen, Venja (2007): Musikk i fengsel og frihet et samfunnsmusikkterapeutisk tilbud, Hovedfagsoppgave i musikkterapi, Norges Musikkhøgskole 20

21 Blues og rock som kulturelt tilbakeføringsverktøy Å leve i et lukket fengsel er å leve et liv i mollstemt modus. Det er bokstavelig talt living the blues, slik dette er beskrevet i utallige bluestekster med jordnære eksempler fra ulike sider av samfunnslivet. Bluesens vokabular er fjernt fra den kommersielle populærmusikkens glorifiserende språkbruk, og skildrer ofte hendelser og personer fra livets skyggesider. Mange av bluesens store sønner og døtre har selv erfaring fra lange fengselsopphold, og mange bluestekster er jordnære beskrivelser av slike erfaringer. Å tilbringe år etter år i et lukket fengsel, innelåst i en celle store deler av døgnet, er i seg selv en form for blues. Når det tidligere ble sagt at Blues Behind Bars bygger på forutsetningen om at deltakelse i kulturaktiviteter er et mål i seg selv, var det også fordi det å delta i kulturaktiviteter for mange innsatte kan være en måte å takle fengselshverdagen og selve straffegjennomføringen Foto: NRK - Østafjells I Stortingsmelding nr. 37 (Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn) framheves betydningen av kulturtilbud som verktøy i tilbakeføringsarbeidet. Kulturaktiviteter skal være en del av hverdagen i fengsel på samme måte som de er det i samfunnet ellers. Det understrekes at kultur gir den enkelte mulighet til å erfare nye og positive sider av livet og ved seg selv og at et godt kulturtilbud derfor er viktig i arbeidet med rehabilitering av domfelte, både med tanke på den enkeltes personlige utvikling og fordi det kan være en vei inn i positive sosiale miljøer. 21

22 Foto: NRK - Østafjells Blues Behind Bars bygger i likhet med Musikk i fengsel og frihet (MIFF) på den samme tankegangen, men samarbeid med medlemmer og musikere fra det organiserte bluesklubbmiljøet har vært av avgjørende betydning for vellykket gjennomføring av Blues Behind Bars innenfor fengselsmurene. På den annen side får fanger som har deltatt i prosjektet medlemskap i sin lokale bluesklubb når de overføres til åpen soning eller løslates, noe som innebærer tilgang til et sosialt nettverk og tilbud om deltakelse i praktisk arbeid knyttet til klubbvirksomhet, praktisk festivalarbeid, spillemuligheter og ulike former for opplæring. I motsetning til MIFF finnes det derfor ikke noe Trinn 2 utenfor murene, men snarere en antakelse om at innsatte som ønsker det, kan benytte tilegnede musikalske ferdigheter som inngangsbillett til et allerede etablert musikkmiljø, hvor musikere som har deltatt i prosjektet også kan fungere som viktige døråpnere. Prosjektet er i likhet med MIFF et lavterskeltilbud, men stiller antakelig litt strengere krav til den enkelte deltakers egeninnsats. En annen måte å si dette på er at Blues Behind Bars ikke nødvendigvis passer for alle innsatte, i den forstand at deltakelse ikke bare forutsetter vilje, men også evne til å følge opp og gjennomføre ulike prosjektaktiviteter. Tilsynelatende bryter dette med den type likebehandlingsnorm som står meget sterkt i kriminalomsorgen. Det er likevel vår oppfatning at egeninnsatskravet og målsettingen om tilegnelse av reelle musikalske ferdigheter, fortsatt bør være en bærende ide i prosjektet. 22

23 Et avgjørende poeng er at de frivillige organisasjonene faktisk får noe igjen for et samarbeid. Det organiserte bluesklubbmiljøet har som en av sine målsettinger å øke interessen for bluesmusikk i alle deler av samfunnet. Samarbeidsprosjekter som Blues Behind Bars representerer en potensiell rekrutteringskanal for nye bluesklubbmedlemmer, en spillearena for bluesband og konkrete arbeidsoppdrag for musikkinstruktører fra bluesklubbmiljøet. Bluesklubbene og musikere får dermed tilgang til deler av de offentlige kulturbudsjettene de ellers ikke ville hatt, samt økt goodwill i offentligheten og hos politiske myndigheter. På den annen side kan prosjekter som Blues Behind Bars også fungere som opplæringsarena for nye framtidige bluesmusikere. Kanskje kan det også vise seg å bli en god investering. Strange things happen, og ingen vet som kjent hvor bluesharen hopper. Hvis Ytterbø holder sitt løfte om å gjøre bluesgitarister av hele banden han nå regjerer over hvem vet kanskje det lurer en ny Kid Andersen, Amund Maarud eller til og med en liten Busk i en fengselscelle et eller annet sted i en av kriminalomsorgens mange kriker og kroker. Foto: NRK - Østafjells 23

24 Referanser: Andersen, Bjørn (2009): Blues Behind Bars bluesmusikk som kulturelt tilbakeføringsverktøy i norske fengsler (upublisert notat) Gotaas, Nora (2006): Rocka stabilitet En evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet. Et tilbud til kvinner i Oslo, NIBR-rapport Nr. 8 Ruud Nilsen, Venja (2007): Musikk i fengsel og frihet et samfunnsmusikkterapeutisk tilbud, Hovedfagsoppgave i musikkterapi, Norges Musikkhøgskole St. meld. Nr 37 ( ): Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn, kriminalomsorgsmelding, Det kongelige Justis- og Politidepartement Sæve, Nesset, Kjersti (2004): En evaluering av prosjektet Musikk i Fengsel og Fritid, Hovedfagsoppgave i sosiologi, Universitetet i Bergen 24

Blues og rock som egenhabilitering under og etter soning Blues Factory AS

Blues og rock som egenhabilitering under og etter soning Blues Factory AS Fra Blues Behind Bars og Blueshus til Jailhouse Stage Blues og rock som egenhabilitering under og etter soning Blues Factory AS Utgangspunktet for Blues Behind Bars At deltakelse i kulturaktiviteter er

Detaljer

Blues og rock som egenhabilitering under og etter soning BLUES FACTORY AS

Blues og rock som egenhabilitering under og etter soning BLUES FACTORY AS Fra Blues Behind Bars til Blueshus og Jailhouse Stage Blues og rock som egenhabilitering under og etter soning BLUES FACTORY AS BLUES FACTORY AS Kriminalomsorgen - Fengsel med høyt sikkerhetsnivå (Trinn

Detaljer

The blues had a baby and they named it rock n roll

The blues had a baby and they named it rock n roll 2012 The blues had a baby and they named it rock n roll Aktivitetsrapport 2012 Blues Factory AS «The blues is a healer» - Jostein Forsberg (Daglig leder Notodden Bluesfestival) 1 Innhold Forord... 2 Innledning...

Detaljer

Blues in open tuning

Blues in open tuning Blues in open tuning Blues & Rock Prosjektet i Bastøy Fengsel Aktivitetsrapport for 2011 Bjørn Andersen Foto: Lars Væring Foto: KSF Fortsetter dem i detta tempoet blir vi andre snart arbeidslause Trond

Detaljer

Rollin and tumblin. Aktivitetsrapport 2013 Blues Factory AS. «It s a long way to the top if you want to rock n roll»

Rollin and tumblin. Aktivitetsrapport 2013 Blues Factory AS. «It s a long way to the top if you want to rock n roll» 2013 Rollin and tumblin Aktivitetsrapport 2013 Blues Factory AS «It s a long way to the top if you want to rock n roll» Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Målsettinger... 4 Blues Factorys opplæringsmodell...

Detaljer

Still got the blues. Aktivitetsrapport. Blues Factory AS. «Detta er knalltøft, rett fram og dønn ærlig»

Still got the blues. Aktivitetsrapport. Blues Factory AS. «Detta er knalltøft, rett fram og dønn ærlig» 2014 Still got the blues «Detta er knalltøft, rett fram og dønn ærlig» Bookingsjef Ingar Johannesen Skedsmo Bluesklubb Aktivitetsrapport Blues Factory AS Innhold Innledning 2 Målsettinger 3 Blues Factorys

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

KURS VÅREN 2014 TRIKKEHALLEN L Æ R Å S P I L L E! KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER E L.

KURS VÅREN 2014 TRIKKEHALLEN L Æ R Å S P I L L E! KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER E L. KURS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER VÅREN 2014 TRIKKEHALLEN KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS L Æ R Å D A N S E B A L L E T T! K U N S T H Å N DV E R K D A N S T E AT E R L Æ R Å S P I L L E! E L. B

Detaljer

Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen

Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen Jusstudentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, fredag, 15. februar 2013 Vår ref.:

Detaljer

Sluttrapport Bridge for Livet

Sluttrapport Bridge for Livet Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

KURS VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN B A L L E T T PÅ TÅ H E V KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER

KURS VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN B A L L E T T PÅ TÅ H E V KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER KURS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS foto: stian schioldborg / www.magentastudios.no B A S S /G I TA R / T R O M M E R B A N D Ø V I N G R O

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Blues for barna Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Blues for barna programmet - Dette er en sang om sånne dager da du aldri skulle

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Prosjekt: Familiestyrkende tiltak under soning Prosjektnummer 2013/FBM9309 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende

Prosjekt: Familiestyrkende tiltak under soning Prosjektnummer 2013/FBM9309 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende Prosjekt: Familiestyrkende tiltak under soning Prosjektnummer 2013/FBM9309 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende (FFP) 1 Forord Fengsling av et nært familiemedlem kan

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP

Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP Prosjektnummer: 2008/3/0255 Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund Virksomhetsområde: Rehabilitering Forord Hensikten med rapporten er å gi en beskrivelse av prosjektet

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender

Sluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender Sluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender Tredreiing var populært. Prosjektleder: Helena B. Redding Dette prosjektet er finansiert med midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering FORORD

Detaljer

Musikklivets eget studieforbund

Musikklivets eget studieforbund Musikklivets eget studieforbund Velkommen til oss! Vi er musikklivets studieforbund. Gjennom våre organisasjoner kan vi tilby opplæring innenfor hele musikkfeltet for eksempel Kor Rock Trekkspill Visesang

Detaljer

Informasjon fra Olsvik menighet

Informasjon fra Olsvik menighet Informasjon fra Olsvik menighet Velkommen! Vi i Olsvik menighet vil med dette invitere alle som skal opp i 9. klasse, og som bor innenfor Olsvik menighet sine grenser, til konfirmasjon. I løpet av konfirmasjonstiden

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet

Sluttrapport fra prosjektet Sluttrapport fra prosjektet Vi tar styringa Prosjektleder: Karin Hanson Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering FORORD Denne sluttrapporten skal beskrive arbeidet med

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Rapport: kursrekke for ungdom i Songdalen 2016

Rapport: kursrekke for ungdom i Songdalen 2016 Rapport: kursrekke for ungdom i Songdalen 2016 Kursrekke i tekst og formidling: skape, skrive og dele Songdalen bibliotek / Songdalen kommune Prosjektansvarlige Ingunn Greibesland og Ane Andersen Seljeseth

Detaljer

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Prosjektnummer: 2011/1/0561 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn Prosjekttema: Besteforeldre opplever en dobbel sorg:

Detaljer

Verdens beste musikkvideo er en praktisk filmproduksjon, der elevene får delta i alle prosessene med å lage en musikkvideo.

Verdens beste musikkvideo er en praktisk filmproduksjon, der elevene får delta i alle prosessene med å lage en musikkvideo. Kompendium Verdens beste musikkvideo er en praktisk filmproduksjon, der elevene får delta i alle prosessene med å lage en musikkvideo. Målet med opplegget er å gi økt innsikt i en filmproduksjon, gjennom

Detaljer

Ny GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no

Ny GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no Ny GIV Akershus Fylkeskommune Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no 6.1.2012 Kl. 12.15-15.15 Praktisk bruk av verktøy i skriving som grunnleggende ferdighet Utarbeide undervisningsopplegg

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 VIL DU VÆRE MED PÅ KURS SKOLEÅRET 2015-2016? Kursene er spesielt tilrettelagt for voksne med psykisk utviklingshemming og

Detaljer

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP KORT OM PROSJEKTET Målet med dette undervisningsopplegget er å vise en av mange muligheter med hvordan vi kan bruke digitale verktøy aktivt i musikkundervisningen.

Detaljer

KULTURSKOLEN I SØRFOLD 2017/2018

KULTURSKOLEN I SØRFOLD 2017/2018 KULTURSKOLEN I SØRFOLD 2017/2018 Kulturskolen i Sørfold ønsker alle elever Vel møtt til nytt skoleår! Alt du trenger å vite om kulturskolen i Sørfold. I Sørfold tilbyr vi undervisning på sang, fløyte,

Detaljer

: Frevo. Produksjonsnummer: 109H112 Oslo

: Frevo. Produksjonsnummer: 109H112 Oslo : Frevo Produksjonsnummer: 109H112 Oslo SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnèplanlegger Ole-Henrik Holøs Pettersen Kultur- og idrettsetaten Oslo kommune E-post: ole.henrik.holos.pettersen@kul.oslo.kommune.no Tlf:

Detaljer

ÅRSPLAN/ KVALITETSPLAN LADE SFO

ÅRSPLAN/ KVALITETSPLAN LADE SFO ÅRSPLAN/ KVALITETSPLAN LADE SFO 2017-2018 Nye vedtekter, vedtatt i bystyret 18.mai 2017 Gjeldende fra 21.08.17 Skolefritidsordningen har som mål å gi barna i grunnskolens fire første årstrinn og barn med

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien Mars 2015 I Bodø går voksne på kurs for å lære av ungdommen. FRUKT står det med store bokstaver. Gul skrift på rød bakgrunn. Man ser det på hettegensere, bærenett,

Detaljer

Frevo. gitarhelter. Artist - instrument. Konsert for 8. - 10. årstrinn. Utdanningsetaten. Oslo kommune

Frevo. gitarhelter. Artist - instrument. Konsert for 8. - 10. årstrinn. Utdanningsetaten. Oslo kommune 2010 2011 Frevo gitarhelter Artist - instrument Konsert for 8. - 10. årstrinn Oslo kommune Utdanningsetaten : Frevo programmet Hva kjennetegner en gitarhelt? Et kjent riff? Må man være en god gitarist

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

Månedsbrev Newton Oktober 2014

Månedsbrev Newton Oktober 2014 Månedsbrev Newton Oktober 2014 Hei alle foreldre! Vi har hatt en fin måned med masse artige ting. Været har oftest vart greit og vi har kost oss. Som jeg skrev i tidligere brev så jobber vi mye med å skape

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Lydbilder. Kurs i å produsere lyd

Lydbilder. Kurs i å produsere lyd Lydbilder Kurs i å produsere lyd Forord Prosjektnavn: Lydbilder. Referansenummer: 2VS3X7 Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte i 2013 kurs i å lage og produsere lyd. Prosjektet var finansiert

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Da er Lederkurs for ungdom midt i blinken for deg!

Da er Lederkurs for ungdom midt i blinken for deg! Er du mellom 15 og 19 år og har eller ønsker å ha oppgaver i klubben (styreverv, utvalg etc.) eller ønsker å videreutvikle seg selv som instruktør, trener eller dommer? Da er Lederkurs for ungdom midt

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Resten av verden bryr den oss? Levva Livet! Bestum skole, vår og høst 2006. www.bestum.gs.oslo.no 2. Deltakere i prosjektet Det har vært tanken at flest

Detaljer

Prosjektrapport. «Kulturnatta i Bodø/Rytmen av Salten»

Prosjektrapport. «Kulturnatta i Bodø/Rytmen av Salten» Prosjektrapport «Kulturnatta i Bodø/Rytmen av Salten» Målsetting: Målgruppen for prosjektet var ungdom fra alle kommunene i Salten. Vi ønsket at de skulle bli kjent med hverandre på tvers av kommunegrensene

Detaljer

Skolens målformuleringer er nedfelt i vedtektene for Lierne kulturskole, fastsatt av kommunestyremøte 7. mai 2013 som sak 13/469. Kulturskolen skal:

Skolens målformuleringer er nedfelt i vedtektene for Lierne kulturskole, fastsatt av kommunestyremøte 7. mai 2013 som sak 13/469. Kulturskolen skal: LIERNE KULTURSKOLE Rektor Ingela Landén Skogmo ÅRSPLAN 2014-2015 INNHOLD: 1. Grunnlaget. Visjoner og mål 2. Skoleåret 2014 2015. Planer 3. Rammer og pedagogikk 4. Ressurser og tall 5. Økonomi 6. Kulturskolen

Detaljer

Velkommen til. "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli)

Velkommen til. Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg (Hans Børli) Velkommen til KULTURSKOLEN i eidskog "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli) Det du lærer hos oss kan du få brukt i mange sammenhenger. Foruten

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT «Hurtigtaster og andre lure tips og triks» Virksomhetsområde Rehabilitering Prosjektnummer 2011/3/0180 Prosjektnavn Hurtigtaster og andre lure tips og triks. Søkerorganisasjon

Detaljer

Etablererskolen i Orkdalsregionen

Etablererskolen i Orkdalsregionen Orkladal BedriftsUtvikling AS Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs våren 2010 (På kveldstid kl 18.00 kl 21.10) påmelding til OBU, v/ Frode Langeng telefon 994 76 222 eller e-post fl@orkladal.no

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn Foto John Hughes/Rikskonsertene Ila Auto En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto Konsert for 1. - 7. årstrinn : Ila Auto Om programmet Elevene får en livekonsert med fem musikere som gir

Detaljer

TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011

TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011 Fra plansmia i Evje, januar 2010 TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011 Etter vellykte plansmier i Gjerstad, Evje, Åfjord og Rissa 2009 og 2010 er det nå klart for den femte plansmia,

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet. Jeg vil også være trendy!

Sluttrapport fra prosjektet. Jeg vil også være trendy! Sluttrapport fra prosjektet Jeg vil også være trendy! Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2009/1/0347 Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund Prosjektleder: Helena Björnsdóttir Dette prosjektet

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Bruk av treningsstudio. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Bruk av treningsstudio. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Bruk av treningsstudio Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

FRISKT LIV OG MESTRING-SOMMERLEIR

FRISKT LIV OG MESTRING-SOMMERLEIR Prosjekt nr.: 2016/FB81027 Friskt liv og Mestring. AKTIVITETER PÅ OG FRA LEIRSKOLE / KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER. Et prosjekt i regi av Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt Norge/

Detaljer

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjekt nr.: 2011/3/0199 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Prosjekt «Astmadilten» Norges Astma- og Allergiforbund

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Mine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede

Mine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede Mine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Mine øyne, ikke min tjener! Referansenummer: 4QIMBW Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD

Detaljer

Norsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012

Norsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012 s innspill til Kulturutredningen 2014 15. mai 2012 Om Norsk musikkråd Norsk musikkråds medlemmer 33 norske musikkorganisasjoner utgjør Norsk musikkråds medlemmer. Til sammen har disse organisasjonene ca.

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Didaktikk Hva, hvorfor, hvordan? + Når og hvem? Klasseledelse og relasjoner og alt det der

Didaktikk Hva, hvorfor, hvordan? + Når og hvem? Klasseledelse og relasjoner og alt det der Tilpasset musikkundervisning 1 med teknologi 2 Didaktikk Hva, hvorfor, hvordan? + Når og hvem? Klasseledelse og relasjoner og alt det der 3 og teknologi, bl.a. digital Tilpasset musikkundervisning - med

Detaljer

Vi er her for deg! KULTUR OG VELFERD

Vi er her for deg! KULTUR OG VELFERD UNGDOMSKONTORET ONTO ORET KIRKEGATA 2B KRONA 4. ETASJE Fritidsklubber Kongsberg vitensenter devoteket Utekontakten UngInfo Kongsberg Arrangementer og aktiviteter Vi er her for deg! KULTUR OG VELFERD FRITIDSKLUBBER

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa VEDLEGG 1 PLAN FOR EKSTERNVURDERING RØYKEN VGS Dag/dato Tidspunkt Innhold Deltakere Mandag 4. november 0900-1030 Møte med ledelsen, orientering og Laila, Jan Helge, Lene Tirsdag 5. november Onsdag 6. november

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Informasjon fra Olsvik menighet

Informasjon fra Olsvik menighet Informasjon fra Olsvik menighet Velkommen! Vi i Olsvik menighet vil med dette invitere alle som skal opp i 9. klasse, og som bor innenfor Olsvik menighet sine grenser, til konfirmasjon. I løpet av konfirmasjonstiden

Detaljer

Sluttrapport. Sammen om MS. Prosjektnummer: 2009/1/0426. Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt. Virksomhetsområde: Forebygging

Sluttrapport. Sammen om MS. Prosjektnummer: 2009/1/0426. Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt. Virksomhetsområde: Forebygging 1 Sluttrapport Sammen om MS Prosjektnummer: 2009/1/0426 Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Multippel Sklerose forbundet i Norge

Detaljer

Informasjon fra Olsvik menighet

Informasjon fra Olsvik menighet Informasjon fra Olsvik menighet Velkommen! Vi i Olsvik menighet vil med dette invitere alle som skal opp i 9. klasse, og som bor innenfor Olsvik menighet sine grenser, til konfirmasjon. I løpet av konfirmasjonstiden

Detaljer