Riksrevisjonens undersøkelse av delingsmodellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Riksrevisjonens undersøkelse av delingsmodellen"

Transkript

1 Riksrevisjonens undersøkelse av delingsmodellen

2

3 Forord Rapporten fra Riksrevisjonens undersøkelse av delingsmodellen sendes ikke Stortinget som egen sak. Stortinget orienteres om resultatet av undersøkelsen i Dokument nr. 2. Riksrevisjonen, 18. juni For Riksrevisorkollegiet Bjarne Mørk-Eidem riksrevisor

4

5 Innhold Sammendrag Innledning Formål Problemstillinger Avgrensning Metoder og gjennomføring Undersøkelse av delingspliktige aksjeselskaper Undersøkelse av ikke-delingspliktige aksjeselskaper Spørreundersøkelse til ligningskontorene Revisjonskriterier Formålet med skattereformen i Regelverket for delingspliktige selskaper Hvem som omfattes av delingsreglene Beregning av personinntekt Struktur på skattesatser Regelverket for ikke-delingspliktige selskaper Tilpasninger til delingsreglene Skatteproveny Skatteetatens prioriteringer Faktabeskrivelse Delingspliktige aksjeselskaper Antall og fordeling av delingspliktige aksjeselskaper Lønn til aktive aksjonærer Utbytte til aksjonærer Ikke-delingspliktige aksjeselskaper Antall og fordeling av ikke-delingspliktige aksjeselskaper Lønn til aksjonærer Utbytte til aksjonærer Forholdet mellom lønn og aksjeutbytte i ikke-delingspliktige selskaper Omfanget av tilpasninger Omfanget av tilpasninger for enmannsforetak og ansvarlige selskaper Omfanget av tilpasninger for aksjeselskaper over tid Effekter på skatteproveny Effekt på skatteproveny ved reduksjon av antall ikke-delingspliktig aksjeselskaper Effekt på skatteprovenyet ved å beregne lønnsandelen først Effekt på skatteprovenyet ved å oppheve delingsreglene for aksjeselskaper Ligningskontorenes praktisering av delingsreglene Ligningskontorenes kontroll med omdannelser Ligningskontorenes kontroll med normal lønn Ligningskontorenes kompetanse Vurderinger Finansdepartementets svar Side

6

7 Sammendrag Hovedformålet med skattereformen i 1992 var å få til en mer rettferdig kapitalbeskatning ved at alle kapitalinntekter skulle behandles likt uavhengig av hvordan de var opptjent. Fordi arbeidsinntekter ble forutsatt skattlagt med høyere skattesatser enn kapitalinntekter, måtte næringsinntekter, hvor eieren deltar aktivt i virksomheten, deles i en kapitaldel og en arbeidsinntektsdel. I næringsvirksomhet hvor eier deltar aktivt i virksomheten, vil inntekten dels genereres av den arbeidsinnsatsen som er lagt ned, og dels av den kapitalen som er skutt inn. Regelverket som deler inntekten til aktive eiere i en kapitaldel og en arbeidsdel, omtales som delingsreglene. Delingsreglene ble tatt inn i skatteloven med virkning fra 1. januar Delingsreglene gjelder for personlig næringsdrivende som driver virksomhet i form av enmannsforetak, for deltakere i deltakerlignede selskaper og for aksjeselskaper hvor den/de aktive eier minst to tredjedeler av kapitalen eller har en tilsvarende rett til aksjeutbytte. Dette innebærer at delingsreglene ikke kommer til anvendelse på virksomheter hvor passive eiere eier mer enn en tredjedel. Passivitet foreligger når eierne ikke arbeider i eller kun arbeider sporadisk i virksomheten. Delingsreglene gjelder ikke for sameier, foreninger, stiftelser eller andelslag. I ikke-delingspliktige aksjeselskaper (aksjeselskaper som ikke kommer inn under delingsreglene) kan ligningsmyndighetene omklassifisere deler av aksjeutbyttet til lønn dersom den aktive eier ikke beregner seg normal lønn for arbeidsinnsatsen som er lagt ned. Dette regelsettet kan ses på som alternative regler til delingsreglene. Undersøkelsen har hatt som formål å avdekke under hvilke betingelser det kan være gunstig å foreta tilpasninger, og hvor mange virksomheter som anslagsvis har tilpasset seg bort fra delingsreglene. Det er videre anslått hvilke provenymessige konsekvenser tilpasningene har hatt. Undersøkelsen omfatter også ligningsforvaltningens praktisering av delingsreglene. Totalt var det i 1998 vel virksomheter i Norge, fordelt på enmannsforetak, deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper. Undersøkelsen viser at ca. 80 % av virksomhetene kommer inn under delingsreglene. Så godt som samtlige enmannsforetak og ansvarlige selskaper var omfattet av delingsreglene. Undersøkelsen har fokusert spesielt på aksjeselskaper, ettersom det er aksjeselskapene som i første rekke har mulighet til å tilpasse seg bort fra delingsreglene. I alt var det i 1998 ca delingspliktige aksjeselskaper. Beregninger viser at bare ca av disse kom skattemessig dårligere ut som følge av delingsreglene enn det de ville gjort under det andre regelsettet. Det har gjerne vært fokus på de skattemessig negative sidene ved delingsreglene. Undersøkelsen viser imidlertid at aksjeselskaper med lav eller negativ beregnet personinntekt skattemessig kommer likt eller bedre ut med delingsreglene. I 1998 gjaldt dette ca delingspliktige aksjeselskaper eller nærmere 40 % av alle aksjeselskaper i Norge. Forskjeller i skattesatser mellom kapital og arbeid og beregningsmåten for personinntekt fører til at aksjeselskaper med god lønnsomhet har incentiver til å tilpasse seg bort fra delingsreglene. I 1998 var det av i alt ikke-delingspliktige aksjeselskaper med aktive eiere som var i en skatteposisjon hvor de ville ha kommet dårligere ut med delingsreglene. Beregninger utført av Riksrevisjonen viser at skatteprovenyet på personinntekt ville utgjort i størrelsesorden to-tre mrd. kroner dersom delingsreglene hadde blitt gjort gjeldende for disse aksjeselskapene. Omfanget av tilpasninger til delingsreglene skyldes først og fremst regelverket og i liten grad ligningsmyndighetenes kontrollvirksomhet. En stor majoritet av ligningskontorene i undersøkelsen prioriterer delingsproblematikk likt eller høyere enn annet kontrollarbeid. De kontorene som prioriterer delingsproblematikk lavere, begrunner dette med at det er vanskelig eksempelvis å dokumentere proformatilpasninger. Undersøkelsen er forelagt Finansdepartementet, som i sitt svarbrev uttaler at undersøkelsen bidrar til å sannsynliggjøre at det skjer tilpasninger til delingsmodellen, særlig blant aksjeselskaper med høy lønnsomhet. I den grad Riksrevisjonens anslag kan tolkes som bortfall av skatteinntekter som følge av at arbeidsavkastning i praksis skattlegges som kapitalinntekter, er dette etter departementets vurdering en indikasjon på at reglene for delingsmodellen er for lempelige. De konkrete tallanslagene er imidlertid delvis basert på usikre forutsetninger, og det beregnede provenyanslaget er høyt i forhold til dagens skatteproveny fra aktive aksjonærer på om lag 600 mill. kroner. Departementet er videre enig i vurderingen av at eventuelle tilpasninger til delingsmodellen skyldes regelverket og ikke ligningsmyndighete-

8 nes praktisering av dette. I sitt brev viser departementet også til at regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som blant annet skal utrede muligheten for hel eller delvis opphevelse av delingsmodellen. Departementet vil oversende Riksrevisjonens rapport til utvalget til orientering og for eventuell bruk i deres videre arbeid med problemstillingen.

9 Innledning Det er bred enighet om at inntektsskattesystemet bør utformes slik at de som har de høyeste inntektene, betaler en større andel i skatt enn skattytere med lavere inntekter. 1 Dette omtales gjerne som inntektsskattesystemer med vertikal likhet. 2 Dette kan oppnås med progressive skattesatser og/eller bunnfradrag. Det er også et ønske om at økonomisk likestilte individer bør skattlegges likt, såkalt horisontal likhet. 3 Dette tilsier at alle inntekter beskattes likt uavhengig av kilde/type inntekt. Det er videre viktig at skattesystemet oppfattes som rettferdig og likebehandlende, og at skattesystemet er så enkelt at skattyterne forstår det. Hovedformålet med skattereformen i 1992 var å få til en mer rettferdig kapitalbeskatning ved at alle kapitalinntekter skulle behandles likt uavhengig av hvordan de var opptjent. Fordi arbeidsinntekter ble forutsatt skattlagt med høyere skattesatser enn kapitalinntekter, måtte næringsinntekter, hvor eieren deltar aktivt i virksomheten, deles i en kapitaldel og en arbeidsinntektsdel. I næringsvirksomhet hvor eier deltar aktivt i virksomheten, vil inntekten dels genereres av den arbeidsinnsatsen som er lagt ned, og dels av den kapitalen som er skutt inn. Regelverket som deler inntekten til aktive eiere i en kapitaldel og en arbeidsdel, omtales som delingsreglene. Delingsreglene ble tatt inn i skatteloven med virkning fra 1. januar I den nye skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 er delingsreglene innarbeidet i til Med hjemmel i ny skattelov har Finansdepartementet gitt nye forskrifter til delingsreglene. Disse er inntatt i samleforskriften av 19. november 1999 nr I tillegg kommer de årlige skatte- og avgiftsvedtakene hvor skattesatsene for det påfølgende år fastsettes. Delingsreglene gjelder for personlig næringsdrivende som driver virksomhet i form av enmannsforetak, for deltakere i deltakerlignede selskaper og for aksjeselskaper hvor den/de aktive eier minst to tredjedeler av kapitalen eller har en tilsvarende rett til aksjeutbytte. Dette innebærer at delingsreglene ikke kommer til anvendelse på virksomheter hvor passive eiere eier mer enn en tredjedel. Passivitet foreligger 1 Skatteevneprinsippet. 2 Vertikal likhet tilsier at skattytere med høy inntekt bør betale relativt mer skatt enn skattytere med lav inntekt. Dette kan begrunnes med nytteprinsippet/minste-offer-prinsipp og skatt etter evne. 3 Horisontal likhet tilsier at skattytere med samme inntektsnivå bør ha samme skattebyrde uavhengig av hvordan inntektene er sammensatt fra ulike kilder. når eierne ikke arbeider i eller kun arbeider sporadisk i virksomheten. Delingsreglene gjelder heller ikke for sameier, foreninger, stiftelser eller andelslag. I ikke-delingspliktige aksjeselskaper (aksjeselskaper som ikke kommer inn under delingsreglene) kan ligningsmyndighetene omklassifisere deler av aksjeutbyttet til lønn dersom den aktive eier ikke beregner seg normal lønn for arbeidsinnsatsen som er lagt ned. Dette regelsettet kan ses på som alternative regler. For aksjeselskaper reguleres grensen mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter dermed av to regelsett: for delingspliktige selskaper: av sjablonmessige delingsregler basert på skatteloven med tilhørende forskrifter for ikke-delingspliktige selskaper: av skjønnsmessige omklassifiseringsregler basert på ikkelovfestet ligningspraksis Dersom en virksomhet omfattes av delingsreglene, er det disse reglene som uttømmende regulerer fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter ved beskatningen. Omklassifiserings-reglene kommer kun til anvendelse på virksomheter som ikke omfattes av delingsreglene. 1.1 FORMÅL Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge omfanget av tilpasninger til delingsreglene og undersøke hvilken effekt dette har hatt på skatteprovenyet. Undersøkelsen omfatter også ligningsforvaltningens praktisering av og kompetanse på delingsreglene. 1.2 PROBLEMSTILLINGER For næringsdrivende oppfattes skatt som en kostnad på lik linje med andre kostnader 4. Næringsdrivende vil derfor i stor grad forsøke å minimalisere denne kostnaden ved å tilpasse seg til skattereglene. Slike tilpasninger er i utgangspunktet fullt ut lovlige. 5 4 I årsregnskapet behandles skatt som en kostnad på linje med andre kostnader. Se blant annet Jan Terje Tellefsen og John Christian Langli, Årsregnskapet 7. utgave, side Ernst Ravnaas, Skatteøkonomi, 3. utgave 1991, side 16.

10 I noen tilfeller er det også lovgivers hensikt med skattereglene at de skal stimulere til tilpasninger, for eksempel boligsparing for unge (BSU). Når det gjelder tilpasninger til delingsreglene, består disse i det vesentlige i endring av skattemessig status fra delingspliktige til ikke-delingspliktige selskaper eller omvendt. Hvilken effekt dette har på skatteprovenyet, har blant annet sammenheng med selskapenes næringsinntekt og eiernes uttak av lønn og utbytte fra selskapene. Omfanget av tilpasninger og virkninger på skatteprovenyet har også sammenheng med hvordan ligningsmyndighetene praktiserer regelverket. Basert på ovenstående har undersøkelsen følgende fire problemstillinger: 1 Hvordan er fordelingen av delingspliktige og ikke-delingspliktige aksjeselskaper, og hvordan er forholdet mellom lønn og aksjeutbytte til eierne i disse selskapene? 2 Hva er omfanget av tilpasninger til delingsmodellen over tid? 3 Hvilken effekt har tilpasningene på skatteprovenyet? 4 I hvilken grad prioriterer ligningskontorene kontroll med omdannelser fra delingspliktige til ik- ke-delingspliktige selskaper og omvendt, og har ligningskontorene tilstrekkelig kompetanse når det gjelder delingsreglene? Hovedfokuset i undersøkelsen har vært de tre første problemstillingene. 1.3 AVGRENSNING Det finnes også andre skatteregler som regulerer grensen mellom arbeid og kapital. Eksempler på dette er ansattes kjøp av aksjer til underkurs og opsjoner i arbeidsforhold mv. Disse reglene ligger utenfor undersøkelsen og er ikke nærmere omtalt. Undersøkelsen er konsentrert om aksjeselskaper. Grunnen til dette er at tilpasningene til delingsreglene først og fremst har funnet sted via denne selskapsformen. 6 Dette kan forklares med (det ubegrensede) ansvaret som passive deltakere får dersom de går inn som deltakere i ansvarlig selskap (ANS). Dessuten er det relativt enkelt å omdanne disse virksomhetene til aksjeselskaper uten at dette får skattemessige konsekvenser 7. 6 Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er innslaget av personlig næringsdrivende som ikke får beregnet personinntekt, så lavt at det ikke lar seg gjøre å gi noen anslag basert på SSBs årlige inntekts- og formuesundersøkelse for næringsdrivende. 7 Skatteloven

11 Metoder og gjennomføring 2.1 UNDERSØKELSE AV DELINGS- PLIKTIGE AKSJESELSKAPER Faktabeskrivelsen for delingspliktige aksjeselskaper og deres aksjonærer bygger i hovedsak på statistikk fra SSBs inntekts- og formuesundersøkelse for Riksrevisjonen fikk SSB til å foreta spesielle kjøringer av datagrunnlaget for å få fram tall for hvor mange aksjonærer som får beregnet positiv og negativ personinntekt 9. Aksjonærer med beregnet positiv personinntekt ble delt opp i gruppene over og under kroner i personinntekt. 10 Opplysninger om personinntekt er hentet fra skjema for beregning av personinntekt. 11 På bakgrunn av statistikken fra SSB er det anslått hvor mange aksjeselskaper som berøres av delingsreglene. 8 Dataene ble innhentet av SSB etter at ligningen var gjennomført i Deretter ble dataene behandlet av SSB og frigitt sommeren Personinntekt omfatter inntekter som nevnt i skatteloven 12 2, bl.a. arbeidsinntekter og pensjoner, og flg., som omhandler beregnet personinntekt fra foretak. Personinntekten er gjenstand for toppskatt og trygdeavgift. 10 Skatteberegninger utført av Riksrevisjonen viser at skattytere i praksis må ha en beregnet personinntekt over ca kroner for at delingsreglene skal bli ugunstige dersom en forutsetter en normal lønn rundt kroner i arbeidsgiveravgiftssone 1. Samme beløpsgrense er benyttet i revidert nasjonalbudsjett for 1998, St.meld. nr / Skjemaet sendes inn av aksjeselskaper som vedlegg til selvangivelsen, skjema RF UNDERSØKELSE AV IKKE- DELINGSPLIKTIGE AKSJE- SELSKAPER Det finnes i dag ikke noe sentralt register som kobler aksjeselskaper og aksjonærer sammen. For delingspliktige selskaper kan SSB koble aksjonærer og selskaper sammen via skjema for personinntekt. For ikke-delingspliktige aksjonærer og selskaper er dette ikke mulig. For ikke-delingspliktige aksjonærer og selskaper ble det innhentet data ved besøk på 15 utvalgte ligningskontorer 12. Kontorene og antall selskaper ved hvert kontor ble valgt ut på bakgrunn av geografisk spredning og antall aksjeselskaper som lignes i kommunene. For å få et representativt utvalg ble ligningskontorene inndelt i kategoriene store (ligner over aksjeselskaper) og mellomstore (ligner mellom 200 og aksjeselskaper). Små ligningskontorer som ligner færre enn 200 aksjeselskaper, er ikke med i datautvalget for ikke-delingspliktige aksjeselskaper. I tillegg ble aksjeselskapene som ble lignet ved kontorene, inndelt i fire grupper etter aksjekapitalens størrelse for å sikre en best mulig spredning i størrelse (målt ved aksjekapital). I forbindelse med utvelgelsen av ligningskontorer og antall aksjeselskaper fordelt etter størrelse har Riksrevisjonen fått bistand fra SSB. Ved de fem største ligningskontorene i undersøkelsen er det trukket ut 1 2 % av aksjeselskapene som kontorene ligner. Dette utgjorde 471 selskaper. For de øvrige ligningskontorene ligger utvalget på % av antall lignede aksjeselskaper. Dette utgjorde i alt selskaper. Til sammen ligner de 15 ligningskontorene i undersøkelsen ca aksjeselskaper. Selve utvelgelsen av det enkelte selskap foregikk ved tilfeldig utplukk utført av ligningskontorets personale eller av Riksrevisjonen. For at sammenligningen med delingspliktige aksjeselskaper skal bli så lik som mulig, omfatter undersøkelsen bare selskaper som har en eller flere personlige aksjonærer. Aksjeselskaper som er heleide datterselskaper 13, er derfor utelatt fra undersøkelsen. Tilsvarende gjelder børsnoterte selskaper fordi de ikke inngår i utvalget for delingspliktige aksjeselskaper. I alt ble det innhentet data for aksjeselskaper med til sammen aksjonærer. Utvalget av ikke-delingspliktige aksjeselskaper gjelder det samme inntektsåret (1998) som for de delingspliktige aksjeselskapene i undersøkelsen. På hvert ligningskontor ble aksjeselskapenes selvangivelser, næringsoppgaver og vedlegg for inntektsåret 1998 gjennomgått. Det ble registrert navn på aksjeselskapet, foretaksnummer, aksjekapital, omsetning, næringsinntekt, egenkapital, navn på aksjonærer, personnummer for disse og utbytte til aksjonærer. Riksrevisjonen har videre hatt tilgang til Skattedirektoratets GLD 14 for å kunne legge inn opplysninger om den enkelte aksjonærs lønn fra selskapet. Denne framgår ikke av selvangivelsen for aksjeselskapet. Dataene fra SSBs inntekts- og formuesundersøkelse og Riksrevisjonens egen utvalgsundersøkelse 12 Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Bodø, Molde, Harstad, Lier, Borre, Stjørdal, Flora og Sortland. (Kontorene er oppregnet i rekkefølge etter antall aksjeselskaper de ligner). 13 Disse selskapene vil indirekte bli fanget opp ved overføringer fra datterselskapet til morselskapet, som igjen foretar utdelinger til aksjonærene. 14 Grunnlagsdata, omfatter blant annet lønns- og trekkoppgaver.

12 er benyttet for å belyse omfanget av tilpasninger til delingsreglene og effekter på skatteprovenyet. Kriteriene for utvelgelsen og begrensningene i antall ligningskontorer og selskaper gjør det vanskelig å sette sammen et fullt ut representativt utvalg. Utvalget vurderes likevel å være tilstrekklig for å belyse omfanget av tilpasninger blant aksjeselskaper med aktive eiere. 2.3 SPØRREUNDERSØKELSE TIL LIGNINGSKONTORENE Riksrevisjonen har i tillegg gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge praktiseringen av delingsreglene i ligningsetaten. Det ble sendt ut like spørreskjemaer til 150 ligningskontorer fordelt etter størrelse og geografisk plassering (stratifisert utvalg). Det kom inn svar fra 140 ligningskontorer (93 %) som ligner til sammen vel (ca. 80 %) av landets aksjeselskaper. Utvalget omfatter de 58 største ligningskontorene 15 samt 82 av de øvrige. 15 Ligningskontorer i kommuner med mer enn innbyggere.

13 Revisjonskriterier 3.1 FORMÅLET MED SKATTEREFORMEN I 1992 Formålet med skattereformen i 1992 var, som skissert i Aarbakkeutvalgets utredning 16, å få til mer rettferdig kapitalbeskatning, mer effektiv ressursallokering, enklere skattesystem og stabilitet i skattereglene over tid. 17 For å nå disse målene la en størst mulig vekt på å få nøytrale og symmetriske skatteregler. Ifølge Aarbakkeutvalget kunne dette best oppnås med en flat skattesats for alle kapitalinntekter og -utgifter og lik beskatning av næringsvirksomhet uavhengig av eierform. I næringsvirksomhet hvor eier deltar aktivt i virksomheten, vil inntekten dels genereres av den arbeidsinnsaten som er lagt ned, dels av den kapitalen som er skutt inn. Fordi kapitalinntekter ble forutsatt skattlagt med en lavere skattesats enn arbeidsinntekter, måtte næringsinntekten for skatteformål deles i en kapitalinntektsdel og en arbeidsinntektsdel. Den lavere flate skattesatsen på kapitalinntekter og overskudd i virksomheter ble begrunnet ut fra hensynet til «effektiv kapitalforvaltning innenlands og hensynet til utlandet i en situasjon med stadig friere internasjonale kapitalmarkeder», jf. NOU 1989:14 side 244. Begrunnelsen for høyere skattesatser på arbeidsinntekter er i første rekke hensynet til skatteproveny, fordeling og at arbeidsinntekter gir trygderettigheter. I praksis er det umulig å skille de to delene av næringsinntekten på en eksakt måte. Heller ikke regnskapet kan benyttes til en slik deling. 18 Næringsinntekten må derfor ved ligningen fordeles etter bestemte kriterier. I praksis er det to alternative måter å beregne arbeidsinntekten på. Den ene er å fastsette arbeidsinntekten til det den aktive eieren/aksjonæren tar ut til eget forbruk (uttaksmodell), eller å splitte næringsinntekten opp etter kildene arbeid og kapital (kildemodell). Forslag til delingsregler ble lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 48 ( ) og finanskomiteens flertall sluttet seg til opplegget som ble skissert. I Innst. O. Nr. 80 ( ) heter det blant annet: «Flertallet slutter seg til proposisjonen om at kildemodellen legges til grunn for deling av næringsinntekten for personlig næringsdrivende.(...) Flertallet har i tillegg til hensynet til større likebehandling av personlig næringsdrivende og lønnstakere lagt vekt 16 NOU 1989:14 Bedrifts- og kapitalbeskatningen en skisse til reform. 17 NOU 1989:14 side Lars Fallan, Innføring i skatterett side 298. på at modellen sikrer symmetrisk behandling av kapitalinntekter og kapitalutgifter uavhengig av næringstilknytning og om de finansielle inntekter og kostnader er i eller utenfor næringen. Flertallet har videre lagt vekt på at kildemodellen gir nøytralitet i den skattemessige behandlingen av anvendelsen av kapitalinntekter, uavhengig av om det for eksempel blir i næringen, tas ut av næringen, eller benyttes til forbruk.(...) Flertallet viser til at alle modellene har innslag av praktiske problemer, og at fordelingen forutsetter bruk av sjablonregler. Flertallet er innforstått med at bruk av sjablonregler ikke kan gi millimeterrettferdighet mellom skattytere, og at den i enkelte tilfeller kan virke uheldig. Flertallet legger imidlertid vekt på at de nye delingsreglene skal gi en bedre og mer rettferdig ordning enn dagens system.» 3.2 REGELVERKET FOR DELINGSPLIKTIGE SELSKAPER Hvem som omfattes av delingsreglene Det er tre vilkår for at delingsreglene kommer til anvendelse: organisasjonsform aktivitet fra eiers side minstekrav til eierandel/utbytte Delingsreglene gjelder for personlig næringsdrivende som driver i form av enmannsforetak. I tillegg gjelder reglene for deltakere i deltakerlignede selskaper som ansvarlige selskaper (ANS), selskaper med delt ansvar (DA), kommandittselskaper (KS) og i aksjeselskaper hvor den/de aktive eier minst to tredjedeler av kapitalen eller har en tilsvarende rett til aksjeutbytte. Dette innebærer at delingsreglene ikke kommer til anvendelse på aksjeselskaper hvor passive eiere eier mer enn en tredjedel av aksjene. Delingsreglene gjelder ikke sameier, foreninger, stiftelser og andelslag. For at delingsreglene skal komme til anvendelse, må den enkelte eiers arbeidsinnsats være mer enn sporadisk. Delingsreglene skiller mellom liberale og ikke-liberale yrker. Liberale yrker omfatter ca. 25 bransjer som advokater, revisorer, tannleger, leger, konsulenter og meglere etc. For disse gjelder det strengere beskatningsregler. For liberale yrkesutøvere anses det å foreligge mer enn sporadisk aktivitet når den overstiger 40 timer i løpet av ett år. For ikke-

14 liberale yrker må den være på mer enn 300 timer per år Beregning av personinntekt For delingspliktige selskaper blir næringsinntekten sjablonmessig delt i en kapitalinntektsdel og en arbeidsinntektsdel. Ved deling valgte en å beregne kapitalinntekten først slik at den resterende delen blir ansett å komme fra arbeidsinnsatsen. Personinntekten (arbeidsinntektsdelen) framkommer som differansen mellom næringsinntekten korrigert for faktiske kapitalinntekter og kapitalkostnader og beregnet kapitalinntekt. Beregnet kapitalinntekt er den avkastningen som skyldes bruken av virksomhetens eiendeler, for eksempel bruken av en produksjonsmaskin eller et forretningslokale. Denne avkastningen kan normalt ikke konstateres og fastsettes derfor sjablonmessig ved at det årlig beregnes en avkastning av den kapital som har virket i næringen. Fordi delingsreglene bygger på en sjablonmessig og indirekte metode for å fastsette personinntekt, ble det innført et såkalt lønnsfradrag, og det ble satt et generelt tak for hvor høyt den beregnede personinntekten kunne fastsettes. Begrunnelsen for dette var at også andre forhold enn arbeid og kapital virker inn på virksomhetenes inntekter, som for eksempel konjunktursvingninger. For liberale yrker ble taket for beregnet personinntekt opphevet fra og med inntektsåret Beregnet personinntekt (BPI) er kun en beregningsteknisk størrelse for å kunne fastsette trygdeavgift og toppskatt på arbeidsdelen hos delingspliktige skattytere. Personer som har fått beregnet personinntekt fra aksjeselskap, kan kreve å få skatten på denne refundert fra selskapet. Normalt vil beregnet personinntekt følge skattepliktig årsresultat. Høyt skattepliktig årsresultat vil normalt gi høy beregnet personinntekt og motsatt. Grunnen er at fastsettelse av beregnet personinntekt tar utgangspunkt i skattepliktig årsresultat Struktur på skattesatser Beregnet personinntekt blir skattlagt med toppskatt og trygdeavgift. For inntektsåret 1998 var fribeløpet for toppskatt kroner i klasse 1. I intervallet kroner var satsen 9,5 % og for det overskytende 13,7 %. For å kompensere at det ikke påløp arbeidsgiveravgift på beregnet personinntekt, ble høy sats for trygdeavgift (10,7 %) benyttet opptil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) 19. For beregnet personinntekt over 12 G ble mellomsatsen for trygdeavgift (7,8 %) benyttet. Det ble ikke beregnet trygdeavgift når personinntekten var under kroner, og trygdeavgiften måtte ikke utgjøre mer enn 25 % av den delen av personinntekten som oversteg kroner. Dersom skattyterens samlede personinntekt oversteg 16 G, skulle personinntekten settes til null (begrenses). Dette gjaldt ikke for yrkesutøvere i liberale yrker og for inntekter i intervallet 75 til 134 G. Figur 1 Skjematisk framstilling av bruttoskattesatsene for liberale yrkesutøvere i skatteklasse 1 i 1998

15 Figur 2 Skjematisk framstilling av bruttoskattesatsene for ikke-liberale yrkesutøvere i skatteklasse 1 i 1998 I tillegg til skatt på beregnet personinntekt har aksjeselskaper fra skattereformen i 1992 blitt skattlagt med 28 % av alminnelig inntekt (selskapenes næringsinntekt). Høyeste marginalskatt for inntekter i 1998 var 49,5 % (28 % + 21,5 %). For inntektsåret 2002 er høyeste marginalskattesats 55,3 %. 3.3 REGELVERKET FOR IKKE- DELINGSPLIKTIGE SELSKAPER I ikke-delingspliktige aksjeselskaper kan ligningsmyndighetene omklassifisere deler av aksjeutbyttet til lønn dersom den aktive eier ikke beregner seg normal lønn. Det finnes få retningslinjer for hvordan normal lønn skal beregnes, og praktiseringen har derfor i stor grad vært overlatt til ligningskontorenes skjønn. Lignings-ABC for 1998 utarbeidet av Skattedirektoratet omtaler dette på side 984: «I tilfeller hvor aksjonær fyller en vanlig, lønnet stilling, men tar ut lav eller ingen lønn og tilsvarende stort utbytte, har det tidligere vært vanlig å omklassifisere utbyttet til lønn. Slik omklassifisering skal ikke foretas i aksjeselskap som er delingsforetak. Se FD-uttalelse inntatt i Utv. 1996/1263.» Delingspliktige aksjeselskaper Ikke-delingspliktige aksjeselskaper Regelverk Sjablonmessige regler (delingsreglene) Skjønnsmessige regler (omklassifisering) Skattleggingsmodell Kildemodell Uttaksmodell Figur 3 Regelsett og skattleggingsmodeller for delingspliktige og ikke-delingspliktige aksjeselskaper Omklassifisering kan kun skje dersom det faktisk utbetales aksjeutbytte. Dette gjør at omklassifiseringsreglene i praksis virker som uttaksregler. 19 I 1998 utgjorde gjennomsnittlig G kroner.

16 TILPASNINGER TIL DELINGSREGLENE Ut fra skatteøkonomiske betraktninger lønner det seg å være delingspliktig når en har lav eller negativ beregnet personinntekt, og ikke-delingspliktig dersom en ville ha fått en høy beregnet personinntekt. 20 Det er fordi alt overskudd ut over normal lønn da kan tas ut som aksjeutbytte i de ikke-delingspliktige selskapene. De som får en negativ beregnet personinntekt, kan på sin side ta ut hele selskapets overskudd som aksjeutbytte. Ligningsmyndighetene har ikke anledning til å omklassifisere aksjeutbytte til lønn for delingspliktige skattytere. 21 For å utnytte person-, minste- og lønnsfradrag og oppnå rettigheter i folketrygden vil ofte en mindre del av overskuddet likevel bli tatt ut som lønn. Hvor mye som tas ut, avhenger av vektleggingen av trygderettigheter og hvor store de øvrige inntektene er. Selv om en får beregnet positiv personinntekt, kan det lønne seg å være delingspliktig. Det er fordi det ikke skal beregnes arbeidsgiveravgift på beregnet personinntekt i motsetning til eventuelle lønnsutbetalinger. På den annen side skal det svares høy trygdeavgiftssats (10,7 %) opp til 12 G. 22 Skjematisk kan dette vises ved figuren nedenfor. Høy BPI (stort overskudd) Lav BPI (moderat overskudd) Negativ BPI (lavt overskudd eller underskudd) Delingspliktige aksjeselskaper Ugunstig alternativ, omfatter typisk liberale yrker som ikke har anledning til å organisere seg bort fra delingsreglene For å utnytte person-, minsteog lønnsfradrag og oppnå rettigheter i folketrygden tas en liten del av overskuddet ut som lønn. Resten blir skattlagt som BPI. Slipper arbeidgiveravgift. Ikke anledning til omklassifisering For å utnytte person-, minsteog lønnsfradrag og oppnå rettigheter i folketrygden tas en liten del av overskuddet ut som lønn. Resten tas ut som aksjeutbytte. Ikke anledning til omklassifisering Ikke-delingspliktige aksjeselskaper Alt overskudd utover normal lønn tas ut som utbytte. Ligningsmyndighetene har anledning til omklassifisering For selskaper med ansatte i Finnmark og Nord-Troms lønner det seg å ta ut lønn i stedet for skatt på BPI Lite å tape på å være her fordi det uansett er gunstig å ta ut noe lønn for å utnytte personfradrag og lønnsfradrag samt å oppnå rettigheter i folketrygden Grensen avhenger av hva som godtas som normal lønn og BPI Grensen positiv/negativ BPI Figur 4 Gunstigste skatteposisjoner for næringsdrivende. Gunstigste skatteposisjoner er farget med grått 20 NOU 1999: Flatere skatt, side 148 boks I NOU 1999:7 Flatere skatt 23 er det redegjort for mulige tilpasninger til delingsmodellen. Aktive som ønsker å unngå delingsreglene, må enten tilpasse seg eierkravet (selge seg ned under 2/3 av samlet eierandel), eller de må tilpasse seg aktivitetskravet (redusere arbeidsinnsatsen i virksomheten). Ikke-liberale yrkesutøvere kan for eksempel tilpasse seg bort fra delingsreglene ved å overdra 1/3 av aksjene til sine myndige barn. Dette kan skje som en ren gaveoverføring. I tillegg til å ha tilpasset seg bort fra delingsreglene vil en samtidig ha gjennomført 1/3 generasjonsskifte. For dette må det eventuelt betales arveavgift. Motsatt vil aktive eiere som får negativ beregnet personinntekt, finne det lønnsomt å bli delingspliktige. Disse må da øke enten eierandelen eller arbeidsinnsatsen slik at de blir delingspliktige. Siden delingsmodellen også gjelder for aktive aksjonærer, sikrer skattereformen gjennom delingsreglene i stor grad skattemessig likebehandling av personlig næringsvirksomhet og tilsvarende virksomhet organisert som aksjeselskap. I noen tilfeller lønner det seg likevel å omdanne personlig næringsvirksomhet til aksjeselskap når beregnet personinn- 21 NOU 1999: Flatere skatt, side 145 og Utv side Selskaper med ansatte i Finnmark og Nord-Troms som slipper å betale arbeidsgiveravgift, kan ikke utnytte dette. For disse vil det være mer lønnsomt å ta ut overskuddet som lønn siden skatt på overskudd/beregnet personinntekt er høyere (28 % + 10,7 % = 38,7 % skatt mot 24,5 % + 7,8 % = 32,3 % skatt på lønn).

17 tekt blir lav eller negativ, eller når den næringsdrivende blir passiv eier. Et eksempel på førstnevnte er når næringsvirksomheten selges til et nystiftet aksjeselskap og det beregnes goodwill på næringsvirksomheten som overdras. Er goodwillen satt høyt nok, kan dette bidra til å redusere de samlede skattene etter omdannelsen. I forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget for ble avskrivningssatsen for goodwill (ervervet forretningsverdi) satt ned fra 30 % til 20 %. Det ble gjort blant annet for å redusere de skattemessige tilpasninger ved omdannelser av personlig virksomhet til aksjeselskap. 3.5 SKATTEPROVENY Basert på opplysninger for inntektsåret 1995, gjengitt i NOU 1999:7 Flatere skatt, side 144, utgjorde skatt på beregnet personinntekt i aksjeselskaper om lag 600 mill. kroner. I tillegg kommer skatteprovenyet fra lønnsutbetalinger fra de delingspliktige aksjeselskapene til aktive eiere. Totalt skatteproveny fra arbeidsinntekter for aktive eiere i aksjeselskaper (skatt på lønnsinntekter og beregnet personinntekt) var om lag 5 mrd. kroner i På lønnsutbetalinger kommer i tillegg arbeidsgiveravgift som ikke er med i dette anslaget. Skatt på beregnet personinntekt utgjorde til sammenligning om lag 6 mrd. kroner for enmannsforetak og deltakerlignede selskaper samme år. 3.6 SKATTEETATENS PRIORITERINGER Skattedirektoratet har i sine prioriteringsmeldinger for skatteetatens virksomhet i 1998 og uttalt at verdiorientert kontrollarbeid (VO-arbeid) knyttet til delingsproblematikk er et av områdene det skal rettes fokus mot. Det er uttalt som et konkret resultatkrav for disse to årene at minst 15 % av ligningskontorenes samlede disponible ressurser skal benyttes til VO-arbeid overfor næringsdrivende og sentralt og lokalt prioriterte skattytergrupper. Ligningskontorenes kontrollarbeid når det gjelder delingsreglene, kommer inn under denne gruppen (prosentandelen). 23 Boks 11.4 Mulige tilpasninger til delingsreglene, side Ot.prp. nr. 1 ( ) side «Prioriteringer for skatteetatens virksomhet i 1998» og «Mål og prioriteringer for skatteetatens virksomhet i 1999», begge utgitt av Skattedirektoratet.

18 Faktabeskrivelse Ved å vise antall og fordeling av delingspliktige og ikke-delingspliktige aksjeselskaper synliggjøres omfanget av tilpasninger til delingsreglene. For å si noe om hvilke effekter tilpasningene har hatt på skatteprovenyet, er lønn, aksjeutbytte og næringsinntekt/ beregnet personinntekt i delingspliktige aksjeselskaper sammenlignet med tilsvarende poster i ikke-delingspliktige aksjeselskaper. 4.1 DELINGSPLIKTIGE AKSJESELSKAPER Antall og fordeling av delingspliktige aksjeselskaper For inntektsåret 1998 var det i underkant av delingspliktige aksjeselskaper med ca aktive eiere. Av disse eierne hadde ca en positiv beregnet personinntekt, hvorav ca eiere hadde en positiv beregnet personinntekt over kroner. Gjennomsnittlig beregnet personinntekt for gruppen over kroner var nesten 1,3 mill. kroner. Antall aktive eiere med null eller negativ beregnet personinntekt var om lag Tabell 1 Fordeling av eiere etter beregnet personinntekt og antatt fordeling av antall aksjeselskaper som de aktive eier, 1998-tall Delingspliktige aksjeselskaper og eiere... Antatt ca selskaper BPI over BPI mellom 0 og Negativ BPI SUM kroner kroner (mindre enn 0) aktive eiere aktive eiere aktive eiere aktive eiere Antatt ca selskaper Antatt ca selskaper Kilde: SSBs inntekts- og formuesundersøkelse. Dette gjelder ikke fordelingen av antall selskaper etter BPI selskaper Det har ikke vært mulig å framskaffe statistikk over delingspliktige aksjeselskaper fordelt etter størrelsen på beregnet personinntekt. Legges det til grunn at antall aktive eiere i de delingspliktige selskapene er likt uavhengig av om de har positiv eller negativ beregnet personinntekt, er det ca aksjeselskaper hvor eierne får en beregnet personinntekt over kroner. Dette utgjør i underkant av 4 % av alle delingspliktige aksjeselskaper. Tilsvarende vil det være ca delingspliktige aksjeselskaper hvor eierne får negativ beregnet personinntekt. Dette utgjør i underkant av 80 % av alle delingspliktige aksjeselskaper. Gjennomsnittlig næringsinntekt for de delingspliktige aksjeselskapene var på kroner i Lønn til aktive aksjonærer Aktive eiere i delingspliktige aksjeselskaper mottok i 1998 gjennomsnittlig ca kroner i lønn 27 fra selskapet. For aktive aksjonærer med negativ beregnet personinntekt utgjorde lønnen i gjennomsnitt ca kroner. Tilsvarende mottok aksjonærer med positiv beregnet personinntekt ca kroner i årlig lønn. 26 Næringsinntekten for de delingspliktige utgjorde i ,7 mrd. kroner ifølge SSBs inntektsstatistikk for aksjeselskaper, tabell 7. Fordelt på selskaper blir dette ca kroner i gjennomsnitt per selskap. 27 Omfatter kode 111 A i lønns- og trekkoppgaven.

19 Tabell 2 Gjennomsnittslønn fra delingspliktige aksjeselskaper til aktive aksjonærer Positiv BPI Negativ BPI Alle delingspliktige Gjennomsnittlig årlig lønn til aktive aksjonærer kroner kroner kroner Kilde: SSB Utbytte til aksjonærer Om lag delingspliktige aksjeselskaper 28 avsatte aksjeutbytte i regnskapet for Av disse var det ca som hadde positiv beregnet personinntekt 29, og ca som hadde negativ beregnet personinntekt 30. Gjennomsnittlig avsatt aksjeutbytte for de delingsselskapene som avsatte aksjeutbytte i 1998, var om lag kroner. Fordelt på samtlige delingspliktige aksjeselskaper utgjorde avsatt aksjeutbytte ca kroner. Tabell 3 Gjennomsnittlig aksjeutbytte til aksjonærer i delingspliktige aksjeselskaper i 1998 Gjennomsnittlig utbytte for alle Gjennomsnittlig utbytte for selskaper selskaper som har avsatt utbytte Delingspliktige aksjeselskaper kroner kroner Kilde: Gjennomsnittsverdier basert på SSB-tall % av alle delingsforetak % av selskapene hvor eierne hadde positiv beregnet personinntekt, avsatte aksjeutbytte % av selskapene hvor eierne hadde negativ beregnet personinntekt, avsatte aksjeutbytte. 4.2 IKKE-DELINGSPLIKTIGE AKSJESELSKAPER De ikke-delingspliktige aksjeselskapene som omfattes av undersøkelsen, ligner mye på de delingspliktige med hensyn til aktivitet, sysselsetning, eierstruktur, lønn og utbytte osv. I St.meld. nr. 2 ( ) Revidert nasjonalbudsjett 1997 er det redegjort for likheter og ulikheter mellom delingspliktige og ikke-delingspliktige aksjeselskaper. Gjennomgående er næringstilknytningen fordelt med om lag en halvpart på hver. Tilsvarende gjelder antall sysselsatte i intervallet 1 50 ansatte. Overvekten av ikke-delingspliktige aksjeselskaper med ingen sysselsatte kan forklares med at de ikke-delingspliktige aksjeselskapene omfatter selskaper som eier faste eiendommer uten øvrig aktivitet. En viktig forskjell er imidlertid gjennomsnittlig antall aksjonærer i selskapene. Undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt var ca. 2,8 aksjonærer i de ikkedelingspliktige aksjeselskapene mot gjennomsnittlig ca. 1,5 aktive aksjonærer som får beregnet personinntekt i de delingspliktige aksjeselskapene. I delingspliktige aksjeselskaper kan det i tillegg være passive aksjonærer som ikke får beregnet personinntekt, slik at antall aksjonærer blir noe høyere. En av forklaringene er at tilpasningene til delingsreglene i hovedsak finner sted via eierkravet og ikke via aktivitetskravet. De fleste aksjeselskapene i Norge er små familieforetak hvor aksjonærene selv jobber aktivt i virksomheten. Over 95 % av foretakene hadde færre enn 20 sysselsatte. Samlet anslås familiebedriftene å utgjøre om lag 2/3 av alle bedrifter i Norge Antall og fordeling av ikke-delingspliktige aksjeselskaper I 1998 var det om lag ikke-delingspliktige aksjeselskaper. Siden det ikke beregnes personinntekt i de ikke-delingspliktige selskapene, må en tilsvarende gruppering som for de delingspliktige måtte skje indirekte med utgangspunkt i næringsinntekten til selskapene. Beregnet personinntekt framkommer som differansen mellom næringsinntekten korrigert for faktiske kapitalinntekter og kapitalkostnader, fratrukket en beregnet kapitalinntekt. I en undersøkelse gjennomført for inntektsåret 1994 var det en korrelasjon på 0,6 mellom alminnelig inntekt og beregnet personinntekt. 32 Alminnelig inntekt er i hovedsak næringsinntekt korrigert for konsernbidrag, aksjonærbidrag og framførbart underskudd. Forutsettes en korrelasjon på 0,6 mellom næringsinntekt og beregnet personinntekt, vil det være ca ikke-delingspliktige aksjeselskaper hvor de aktive aksjonærene ville ha fått en beregnet personinntekt over kroner om de hadde vært delingspliktige. 33 Dette er ca. fem ganger flere enn antall delings- 31 NOU 2000:8 Arveavgift side Ole Gjems Onstad, Norsk bedriftsskatterett, 1998/1999 side Forutsettes en korrelasjon på 0,6 mellom næringsinntekt og beregnet personinntekt, vil kroner i næringsinntekt gi kroner i gjennomsnittlig beregnet personinntekt for selskapet. Fordeles denne på 1,8 aktive aksjonærer, kommer en til samme grense på kroner som for de delingspliktige. I undersøkelsen var det 190 av selskaper (12,7 %) som hadde en næringsinntekt på kroner eller mer. Overføres andelen på hele populasjonen av ikke-delingspliktige aksjeselskaper, blir dette ca selskaper (12,7 % av ).

20 pliktige aksjeselskaper i Utvalgsundersøkelsen omfatter ikke heleide datterselskaper. 34 Holdes disse utenfor, vil antallet ikke-delingspliktige aksjeselskaper med aktive eiere som ville ha fått minst kroner i beregnet personinntekt, bli noe lavere. Gjennomsnittlig næringsinntekt for ikke-delingspliktige aksjeselskaper i undersøkelsen var på kroner mot kroner for de delingspliktige. Gjennomsnittlig næringsinntekt i ikke-delingspliktige aksjeselskaper med en næringsinntekt over kroner 35 var på vel 3,2 mill. kroner Lønn til aksjonærer Undersøkelsen av ikke-delingspliktige aksjeselskaper viser at 28 % av alle aksjonærene mottok lønn i Gjennomsnittlig lønn til disse var kroner. Andelen aksjonærer som mottar lønn, inkluderer imidlertid også dem som kun mottar styrehonorar uten å være ansatt. Det er fordi det ikke har vært mulig å skille ut andelen styrehonorar fra ordinær lønn, siden begge innrapporteres under kode 111 A i lønns- og trekkoppgaven. Tabell 4 Andel aksjonærer som mottok lønn og gjennomsnittlig lønn til disse Lønn under kroner Lønn over kroner Alle med lønn Andel aksjonærer som mottok lønn 13 % 15 % 28 % Gjennomsnittlig årlig lønn til aksjonærer kroner kroner kroner Andelen aksjonærer som har en lønn på kroner eller høyere, var ca. 15 % 36 i de ikke-delingspliktige selskapene. Gjennomsnittlig lønn for denne gruppen var vel kroner. Andelen aksjonærer med lønn under kroner utgjorde 13 %. 37 Disse hadde i gjennomsnitt kroner i lønn. Gjennomsnittlig lønn til aksjonærer i ikke-delingspliktige aksjeselskaper er på samme nivå som det ligningskontorene i spørreundersøkelsen oppgir som nedre grense for hva som godtas som normal lønn. De fleste ligningskontorer svarte at normal lønn må vurderes konkret ved å sammenligne med lignende stilling i samme bransje innenfor samme distrikt. Likevel var det 50 ligningskontorer som oppgav en konkret tallstørrelse for hva som normalt blir akseptert. Der hvor ligningskontoret har oppgitt et intervall, er laveste verdi lagt til grunn. På denne måten får en fram hva som aksepteres som en nedre grense for lønn. I gjennomsnitt utgjør den nedre grensen kroner. Så godt som samtlige ligningskontorer i undersøkelsen ligger mellom kroner og kroner. Det er liten forskjell i gjennomsnittlig lønn til aktive aksjonærer i delingspliktige og ikke-delingspliktige aksjeselskaper. Forskjellen utgjør rundt kroner. Tabell 5 Gjennomsnittslønn for aktive aksjonærer i delingspliktige og ikke-delingspliktige aksjeselskaper Delingspliktige aksjeselskaper... Ikke-delingspliktige aksjeselskaper... Gjennomsnittslønn for alle aktive aksjonærer kroner kroner Utbytte til aksjonærer Av de ikke-delingspliktige aksjeselskapene i undersøkelsen var det 591 selskaper (ca. 40 %) som avsatte aksjeutbytte i 1998 for utbetaling i Samlet aksjeutbytte i disse selskapene var på 365 mill. kroner. Dette gir et gjennomsnittlig aksjeutbytte på vel kroner i de selskapene som avsatte utbytte. 38 I utvalget var det fem personer som mottok et utbytte på 5 mill. kroner eller høyere, hvorav det høyeste enkeltutbyttet var på 12 mill. kroner. For øvrig var det jevn spredning. Fordeles aksjeutbyttet på samtlige ikke-delingspliktige selskaper i utvalget, blir gjennomsnittet vel kroner. 34 Datterselskaper hvor det også finnes innslag av personlige aksjonærer, er derimot omfattet. 35 Se note av aksjonærer av aksjonærer. 38 Avsatt aksjeutbytte i næringsoppgaven for 1998 ble i undersøkelsen kontrollert mot faktisk utdelt utbytte oppgitt i aksjonærbeskatningsformular 2 for 1999 der hvor dette var tilgjengelig på ligningningskontorene (lå med i saksomslaget for selskapet). I noen få tilfeller hvor det var avvik, ble faktisk utbetalt utbytte lagt til grunn. Det er likevel valgt å beholde begrepet avsatt i stedet for faktisk utbetalt utbytte siden antallet som har fått endret beløpene, er få og ikke alle er kontrollert mot faktisk utbetalt utbytte.

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet . Lønnsutviklingen for toppledere Beregningsutvalget har siden 996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO)

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Uttaksutvalget NOU 2005: 2

Uttaksutvalget NOU 2005: 2 Pressekonferanse 12. januar 2005 NOU 2005: 2 Hovedelementene i utvalgets forslag Advokat Marianne Iversen, Wikborg Rein Mandat og forslag Utvalgets mandat: Utrede muligheten for uttaksbeskatning av personlig

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen UTVALGETS MANDAT Mål og prinsipper for skattesystemet Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen Er skattesystemet tilpasset økt internasjonalisering? Formuesskattens

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004 Regjeringens forslag til skattereform 26. mars 2004 1 Hvorfor skattereform? Styrke grunnlaget for vekst og velferd Mer rettferdig skattesystem Økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter Tilnærme skatt

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen

Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen Rapport 2017 06 23.11.2017 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Noen ordforklaringer. Avskrivningsgrunnlag. Kategori av (fysiske) gjenstander som skal avskrives under ett. Avskrivningsgruppe

Noen ordforklaringer. Avskrivningsgrunnlag. Kategori av (fysiske) gjenstander som skal avskrives under ett. Avskrivningsgruppe Noen ordforklaringer Dette er tenkt som et vedlegg til ny utgave av læreboken i skatterett til hjelp ved lesingen. Synspunkter er velkomne (frederik.zimmer@jus.uio.no) Fremstillingen bruker en del ord

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET 23 46 01 11 servicekontoret@nae.oslo.kommune.no AGENDA Om Servicekontoret Etablering generelt Valg av selskapsform Enkeltpersonforetak Ans/Da AS Registrering i Brønnøysundreg

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer.

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer. Selskapsguiden 2015 Alle gründere i Norge har som regel én ting til felles, sin egen bedrift. Det å kunne skape noe fra grunnen av er virkelig noe unikt og man har mange muligheter til og oppnå suksess.

Detaljer

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32 Vår dato Din dato Saksbehandler 19.05.2017 05.04.2017 Anna Lie 800 80 000 Din referanse Telefon Skatteetaten.no 46055-501-5460393 22077350 Org.nr Vår referanse Postadresse 2017/418932 Postboks 9200 Grønland

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra

Detaljer

Utbytte og arbeidsinntekt

Utbytte og arbeidsinntekt Utbytte og arbeidsinntekt Hvordan kan selskap og aksjonær med skatterettslig virkning disponere over lønn og utbytte? Kandidatnummer: 594 Leveringsfrist: 25.4.2015 Antall ord: 15 669 Innholdsfortegnelse

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Norsk økonomisk nasjonalrapport til NSFRs seminar om beskatning av småforetak, Lund 29-30 oktober 2003

Norsk økonomisk nasjonalrapport til NSFRs seminar om beskatning av småforetak, Lund 29-30 oktober 2003 9. oktober 2003 Norsk økonomisk nasjonalrapport til NSFRs seminar om beskatning av småforetak, Lund 29-30 oktober 2003 Av Bjart Holtsmark 1 Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo E-mail: bjj@ssb.no

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 regler 2018 2019 regler Endring 2018 2019 Skatt på alminnelig inntekt Personer 1 23 22 1 enhet Bedrifter 2 23 22 1 enhet Skatt på grunnrentenæringer

Detaljer

Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og Kommentar til byrådets saksframstilling

Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og Kommentar til byrådets saksframstilling Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og 2011 Kommentar til byrådets saksframstilling 1. Hele BKKs frie egenkapital per 31.12.2008 ble utbetalt som utbytte

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Ot.prp. nr. 50 ( )

Ot.prp. nr. 50 ( ) Ot.prp. nr. 50 (2000-2001) Om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 skatteloven (forhøyelse av avskrivningssats for landbruket) Tilråding fra Finansdepartementet av 23. mars 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Prop. 51 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2018 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Finansdepartementet (endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv.) Tilråding

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

NORSK JURIDISK NASJONALRAPPORT

NORSK JURIDISK NASJONALRAPPORT NORSK JURIDISK NASJONALRAPPORT Til: Nordisk Skattevitenskapelig Forskningsråd Fra: Wikborg, Rein & Co. Dato: 8. oktober 2003 Ansvarlig partner: Marianne Iversen Beskatning av små foretak - rettslige aspekter

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

Skattedirektoratet. Høring - rapport fra arbeidsgruppen for svalbardskatt. Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo

Skattedirektoratet. Høring - rapport fra arbeidsgruppen for svalbardskatt. Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Olav Ersland 04.05.2007 16.08.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 22 07 72 67 05/3591 2007/211512/RR- PK/OER/008 Finansdepartementet Skattelovavdelingen

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Høringsnotat endring i opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter mv. i a-ordningen

Høringsnotat endring i opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter mv. i a-ordningen Høringsnotat endring i opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter mv. i a-ordningen Forslag om å begrense a-opplysningslovens virkeområde for enkelte næringsinntekter og kapitalinntekter. Dette gjelder

Detaljer

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS Skatteetaten Skatt Øst Sentralskattekontoret for Storbedrifter Postboks 1073 Valaskjold, 1705 Sarpsborg Vår dato 30.03.2012 Vår referanse 2012/172773 Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske

Detaljer

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Vedlegg F Notat Dato: 19. september 2014 SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Dette notatet belyser årsaker til forskjeller i skatteinngangen for Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Oppløsning av deltakerlignede selskap uten realisasjonsbeskatning

Oppløsning av deltakerlignede selskap uten realisasjonsbeskatning 1 av 3 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Mari Cecilie Gjølstad 23.04.2018 18/00119-5 Deres dato Deres referanse Oppløsning av deltakerlignede selskap

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

Lån til og fra eget selskap. i små og mellomstore bedrifter

Lån til og fra eget selskap. i små og mellomstore bedrifter Lån til og fra eget selskap i små og mellomstore bedrifter Aktualitet Lån til og fra eget selskap er i utgangspunktet praktisk, men er gjenstand for en rekke særregler. Viktig å ha kontroll på enkelthetene

Detaljer

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Dato: Til: Høringsinstansene Saksnr.: 05/530. Saksbehandler:

Dato: Til: Høringsinstansene Saksnr.: 05/530. Saksbehandler: Høringsnotat Dato: 26.09.2005 Til: Høringsinstansene Saksnr.: 05/530 Saksbehandler: hj Fradrag for grunnrenteskatt og naturressursskatt i grunnlaget for tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra deltakerlignet

Detaljer

Ot.prp. nr. 19 ( )

Ot.prp. nr. 19 ( ) Ot.prp. nr. 19 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Tilråding fra Finans- og tolldepartementet av 17. desember 1999, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/137-2 57653/15 04.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 09.06.2015 Stavanger

Detaljer

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser 2017-2018 Prop. 1 LS 29 Skaner, avgifter og toll 2018 1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser Tabell 1.5 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2017 og med regjeringens forslag for 2018.

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 12.12.2017 nr. 2183 Stortingsvedtak

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

Formuesverdi av aksjer i andre selskaper

Formuesverdi av aksjer i andre selskaper Formuesverdi av aksjer i andre selskaper Årsoppgjørskurs 2014 Hermod Gundersen og Ola Odden 1 Formuesverdier for aksjer i andre selskaper FINALE Årsoppgjør har i 2014 fått en ny funksjon for registrering

Detaljer

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak)

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Utskriftsdato: 1.1.2018 02:21:58 Status: Gjeldende Dato: 27.11.2009 Nummer: 1493 Utgiver: Finansdepartementet

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_ Finansdepartementet, 16.12.2011 Høringsnotat Forslag til endringer i ligningsloven Side 0 \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_16122011.docx Høringsnotat om lovendringer i ligningsloven 1. Innledning

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA. Hvordan organisere din artistvirksomhet på beste måte - Velg riktig selskapsform

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA. Hvordan organisere din artistvirksomhet på beste måte - Velg riktig selskapsform Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA Hvordan organisere din artistvirksomhet på beste måte - Velg riktig selskapsform INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ENKELTPERSONSFORETAK (EPF) 2. SAMEIE 3. ANSVARLIG SELSKAP

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Akademikernes skattepolitiske dokument

Akademikernes skattepolitiske dokument Akademikernes skattepolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 10. februar 2010. Innledning Velferdsstaten kan bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping, samtidig

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

SKATTE- PLAN- LEGGING

SKATTE- PLAN- LEGGING E-bok 005 SKATTE- PLAN- LEGGING ABC FOR SMÅBEDRIFTEN 2012 Otto Risanger Otto Risanger Gå til innhold SKATTE- PLANLEGGING - ABC for småbedriften R!SANGERS E-BOK 005 - DrivBedre-pakken Utgitt av R!SANGER

Detaljer