LEKKASJESØKINGSKURS 2.OG 3 NOVEMBER KRISTIANSUND. Sven Arvo Valdor Norconsult AS

Transkript

1 LEKKASJESØKINGSKURS 2.OG 3 NOVEMBER KRISTIANSUND Sven Arvo Valdor Norconsult AS

2 Hvorfor lekkasjesøking???? Rørene lekker!!! Hvorfor skal vi gjøre noe? Må vi opp fra den passive dvale til å gjøre noe aktivt? Håndteres vannforsyningen som en næringsbedrift?

3 Sette opp en vannbalanse Eks. Fra Trondheim viser at ledningsnettet har kun 30 % lekkasjer. Stikkledninger 9,3 %. ( unormalt lavt ) Hovedledninger 20 %. (tall fra 2008 TK v/ Svein Husby )

4 Vi har stort vannforbruk På landsnivå forsvinner 40% mellom kilden og tappekrana. Ikke uvanlig med at enkelte vannverk har over 60% svinn. Målinger viser at det lekker ut 225 l pr. normann, mens husholdningsforbruket ligger på 185 l. I avløpsnette er det tilsvarende problemer med innlekking av fremmedvann og utlekking av forurenset vann.

5 Store driftsutgifter Vi renser unødvendig mye vann. Må ha for stort renseanlegg. Vi må ha unødvendig store ledninger 50 % inn i avløpsnettet * Unødvendig store avløpsrenseutgifter. Overbelastet avløpsnett ( mye i overløp ), oppstuinger og oversvømmelser/erstatninger store pumpeutgifter. Store pumpeutgifter

6 Kapasitetsproblemer Vi får frem for lite vann. Ikke brannvannsdekning. Forlite til konsum, vi må rasjonere. Usikker vannforsyning. Undertrykk i nettet, innsuging. Dårlig vannkvalitet forårsaker til sykedager årlig.

7 Dårlig trykk Kanskje undertrykk??? (innsug av forurenset vann) Lufteventiler i åpen stilling, i mangel på trykk. Sprinkler anlegg virker dårlig/ikke (alarmer ). Abonnenter får for dårlig trykk til drift av utsyr (vaskemaskiner stopper ved trykk under 2 kg/cm2 hos næringsindustri som bryggerier, meierier, bakere, rensefirma og lignende).

8 Materielle skader ved lekkasjer Grøftemasse vaskes bort (skader på vei, terreng ) Vannskader på eiendommer, hus og byggninger. Påvirker grunnvannstanden og vegetasjon. Økt forurensning av natur, hvis i avløpsnettet med overløp.

9 Støy fra ledningsnettet Irriterende konstant støy/sus fra ledningsnettet, hvis rørnett av metall. Ikke merkbar lyd ved rørnett av lyddødt materiale. Kobber og stålrør er værst.

10 Utsette bygging av nyanlegg Bodø kommune kunne utsette nybygging av ny vannkilde i 15 år. Trondheim kunne utkoble en humusholdig vannkilde ved at lekkasesvinnet ble redusert og overføringsledningene makte å kompensere utkoblingen. (Byåsen)

11 Har lekkasjer også en positiv side? Vi får liten oppholdstid i basseng og ledninger, alltid friskt vann (hvis ikke innsug). Vi har god hastighet i rørsystemet; selvrens? Vi får kanskje spylt avløpsnette bedre.

12 Positivt med utførelse av lekkasjesøk Driftspersonellet blir godt kjent med ledningsnettet. Vi får ajourført ledningskartet. Vi ser tilstanden i kummer, materiell og ledninger. Abonnentene ser at noe gjøres.

13 Hvorfor er tilstanden så dårlig? Kommunene mangler penger ( for lav avgift, landssnitt kr. 6000,. Pr. år). For lav utskiftingstakt 2 %. Rør må ligge over 200 år før de kan skiftes ut (Tr.heim 278 år). Mangler planer for vedlikehold, bl.a. lav lekkasjesøkaktivitet. rutiner for drift m.m. Mangler personell og kunnskap. Nyanlegg forverret kvalitet siden (ny plan og byggningslov 1997 ). Feil materialvalg. ( nyanlegg som helsveisede systemer ).

14 Hva må til av planlegging og innsatsfaktor? Planlegging og innstasfaktor er avhengig av hvilke ambisjoner og ønsker en har. Passiv aktiv modus. Sitter og venter til det skjer noe. Kontinuerlig utførelse/ferdige planer for aksjonering.

15 Innsatsfaktor Lekkasjesøking bør være innarbeidet som en del drift av vannverket. Lekkasjesøking bør ikke være en engangsgjennomgang av nettet. Det er gjerne tre gjennomganger som må til med tilhørende, utbedringer før nettet blir stabilt. Helsveisede nett har normalt en lav/stabil lekkasjesøkingssekvens.

16 Oppbygging av modeller og systemer Alle modeller og systemer for lekkasjesøk bygger på hva en lekkasje gir og en kan avsløre/lokalisere denne med.

17 En lekkasje gir vibrasjoner og tar vann Tar vann: Benyttes normalt til grovsøk. Se VA Miljøblad nr 20. Hovedmåler, sone måler, abonnentmåler, mobil måler. Vi ser området hvor vannforbruket er stort. Gir vibrasjoner ( sus): Benyttes til å lokalisere eksakt lekkasjested. Se VA Miljøblad 21 Lytter etter sus/vibrasjoner.

18 Lekkasjesøking i praksis All utførelse av lekkasjesøk er avhengig av hvilket utstyr en har til rådighet.

19 Hvordan utføre lekkasjesøking Få kartlagt hva en skal søke på. Oversikts kart for grovsøk, detaljkart for finsøk Lag en plan for søk ut fra det utstyret en har til rådighet. Varsle, annonsere utførelsen. Utføre.

20 Aktuelle metoder og utstyr Vanlig metodikk er at grovsøking utføres først for å finne området, ledningstrekket som skal undersøkes. Når området/ledningstrengen er lokalisert utføres finsøk for eksakt stedbestemmelse for utbedring.

21 Overvåkingssystemet Skal vise klart forskjellen mellom dag og nattforbruk, da det er dette som er indikasjonen på tilstanden på vannverket. Den skal gi oss indikasjon på hvor i nettet vi skal aksjonere. Den skal gi oss indikasjon på størrelsen av lekkasjen. Være tilpasset det utsyr/arbeidsopplegg vi har for lekkasjepåvisning.

22 Grovsøking ( med overvåkingsanlegg ). Overvåkingsanlegget viser oss sonen med unormalt vannforbruk ( høyt nattforbruk). Hva gjør vi? Kan det være en naturlig forklaring og ikke lekkasje? Feil på vannmåler? Sende ut mannskaper for å se i kummer. Vente på at noen ringer. Overser det hele, vi har vann nok. Aksjonere etter en plan. Vi har et opplegg for utførelse.

23 Metoder for grovsøk Vi ønsker å finne området for lekkasjestedet Bruke mobil vannmåler for å finne ledningsstrengen uten utkobling. Sette ut lydloggere i sonen med høyt nattforbruk. Husk at plast/eternitt ikke leder lyd. Utstyr for støpejern passer ikke på rør av lyddødt materiele. Manuell lytting i kummer og stoppekraner. Ikke på lyddødt rørmateriale. Kjøre inteligentplugger som lokaliserer lyd. (SmartBall ) Trykkmåling. Ytterliggere inndeling av sonen, overføre fra en sone til en annen og bruker sonemåleren.

24 Utstyr for grovsøk. Vannmålere, sonemålere. Mobile målere, Clamp on i kummer, målere ved bypass og rigg. Lydloggere. Enten som lydregistrering og oversendelse til overvåkingsanlegg via samband. Lydloggere som settes ut og avleses med en patroler. Korelerende loggere som hentes inn og tøppes på PC. Konvensjonell lytting på stoppekraner og i kummer innen sonen. Bruk av inteligentplugger som kjøres gjennom ledningene i sonen.

25 Utførelse av grovsøk Grovsøk på lyddøde rørmaterialer må utføres mer finmasket enn på lydledende materialer. Utføres når en har minimale forstyrrelser på ledningsnettet ( nattarbeide). Utføre primært i den grønne årstid. Lettere å finne kummer og behageligere å jobbe. Sjekk at det en skal måle med gir korrekte verdier, OK? Feil/turbulens i målepunktet er ikke uvanlig.

26 Metoder Grovsøk etter lekkasjer: Vannmendemåling, stasjonær måler. Mobil vannmåler, rigg/clampon måler. Utsett av lydloggere. ( Ikke på plastrør) Konvensjonell lytting i kummer. (ikke pl.) Kjøre innteligentplugger. Inspeksjon av avløpskummer. Trykkmåling.

27 Resultat fra grovsøkingen Når området som var ønsket undersøkt er gjennomgått og lekkasjene grov lokalisert (mellom to kummer / ledningstrekk ) utføres finsøking. En vet at lekkasjen er mellom to punkter. Kanskje en også har indikasjon på størrelsen. Resultatet av grovsøken er grunnlaget for utførelse av finsøk (eksakt stedbestemmelse)

28 Metoder og utstyrsvalg Hvordan en skal utføre finsøking og med hvilket utstyr er avhengig av: Rørmateriale. Metall/Lyddødt Avstand mellom tilkoblingsmuligheter. Trykk på røret/ grunnvannstand. Størrelsen på lekkasjen. Dybde ned til røret/lekkasjen. Støy i røret ( red.ventil, begroing m.m.) Markoverflaten.

29 Finsøk etter lekkasjer: Metoder o Marklytting. (alle materialer) o Grafisk måling ved ventillytting. ( ikke plast/lyddødt rørmat.) o Korrelasjon. (alle typer) o Korrelerende loggere. ( ikke plast/lyddødt rørmat.) o Sporgass ( Hydrogen dedektering). (alle typer ) o El måling i aluminiumkappe ( PE100 RC med elkonduktivt aluminiumslag). Utf. som fjernvarmerør. (alle typer ) o Kjøring med inteligentplugger. ( SmartBall) (alle typer ) o Lytting i rør med stakeband/kabel. (alle typer ) o Seksjonsvis trykkmåling. (alle typer ) o Ønskekvist/vinkler (strenger bøyd i vinkel). (alle typer ) o Termokamera. (alle typer ). Ikke på leggedyp over 0,6m. o TV kontroll i avløpsledning. (alle typer ) o Isotop /radioaktivitets måling. (alle typer )

30 Utførelse av finsøk Fra grovsøken vet en hvor en skal lete og størrelsen. Valg av finsøkingsmetode er avhengig av hvilket utstyr en har til rådighet. De vanligste metodene for utførelse er: Korrelasjon, med påfølgende marklytting. Marklytting; Grafisk måling i kum hvis metallrør. Gass /røyksniffing (primært på stikkledninger). Ønskekvist

31 Grunnlag for systemer Vi må ha et AJOURFØRT ledningskart. Kartet må inneholde: Alle ledninger, med dimensjoner og materialer, gjerne også alder. Alle trykksoner og ventiler. Redukjsonsventiler, soneventiler. Alle bassenger og forsyninger. Høyder, volum, trykk. Gjerne også: Vannmålere og mengder. Vannkrevende abonnenter. Må ha vann! Utspylinger og brannventiler. VI MÅ VITE HVA VI SKAL JOBBE MED!