Rådgiver i NOKUT, Andreas Hed Larsen, var komiteens sekretær.

Transkript

1 Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedsj økr i gsskol en ( +ut t al el sef r ai nst i t usj onen) Sept ember2010

2 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. Det er NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring, og det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjon får sitt system evaluert. Sjøkrigsskolen fikk sitt kvalitetssikringssystem godkjent første gang i Våren 2010 ble kvalitetssikringssystemet ved Sjøkrigsskolen evaluert for andre gang. Den sakkyndige komiteen som gjennomførte evalueringen av kvalitetssikringssystemet ved Sjøkrigsskolen ble oppnevnt i fullmaktssak 8. desember 2009 og hadde følgende sammensetning: - Madeleine Leijonhufvud (leder), professor emerita i strafferett, Stockholms universitet - Kjetil Solvik, studiesjef, Norges Musikkhøyskole - Marte Hafr, masterstudent, Høgskolen i Oslo Rådgiver i NOKUT, Andreas Hed Larsen, var komiteens sekretær. Komiteen besøkte institusjonen 4. mars, og april 2010, og avla sin rapport 12. mai NOKUT mottok Sjøkrigsskolens uttalelse til rapporten 17. juni NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid, og Sjøkrigsskolen som tilrettela for komiteens besøk. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen, og Sjøkrigsskolens uttalelse til denne. Til sammen utgjorde dette grunnlaget for NOKUTs styrebehandling 16. september I styrets behandling av evalueringer i andre syklus berører vedtaket kun godkjenningsspørsmålet. Institusjonen vurderer selv hvordan komiteens anbefalinger skal anvendes i det videre arbeidet med utdanningskvalitet. Følgende vedtak ble fattet: Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen godkjennes. Oslo, september 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen Rapport fra sakkyndig komité Avlagt Madeleine Leijonhufvud, leder Kjetil Solvik Marte Hafr 1

4 1. Innledning Evaluering av universiteter og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningen Om evalueringen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen Om Sjøkrigsskolen Utdanningstilbudet ved Sjøkrigsskolen System for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen Vurdering i lys av lov, forskrift og NOKUTs kriterier Komiteens fokusområder under institusjonsbesøket Relevanskvalitet Kadettenes og befalselevenes medvirkning Komiteens konklusjon Komiteens synspunkter på Sjøkrigsskolens videre utvikling av kvaliteten i utdanningen Vedlegg Sjøkrigsskolens organisasjonskart Skjematisk framstilling, Bachelor i militære studier Komiteens sammensetning og mandat Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Komiteens program under hovedbesøket Dokumentasjon

5 1. Innledning 1.1. Evaluering av universiteter og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningen I forskrift til 1-6 i Lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Sjøkrigsskolen er i henhold til forskrift om delvis innlemmelse av Forsvarets høyskoler under lov om universitet og høyskoler underlagt denne bestemmelsen. Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen, bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre syklus av evalueringer. Evalueringskriteriene er noe endret i forhold til første syklus. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og opplegg for hovedbesøket, basert på dokumentasjon som er oversendt komiteen på forhånd. Hovedbesøket vil være konsentrert om videre studier av dokumentasjon i tillegg til intervjuer. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid Om evalueringen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen I forbindelse med evalueringen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen besøkte den sakkyndige komiteen institusjonen to ganger. Etter et innledende møte med institusjonens ledelse 4. mars 2010, kom komiteen fram til at den i den videre prosessen ønsket å se nærmere på relevanskvalitet, og kadettenes og befalselevenes medvirkning. I den anledning hadde komiteen under sitt hovedbesøk 12. og 13. april 2010 samtaler med Sjøkrigsskolens kvalitetsgruppe, avdelingsledere, fagrådsledere, eksterne representanter i fagrådene, faglærere uten tillitsverv, faglærere representert i fagrådene, kadetter og befalselever uten tillitsverv, kadetter og befalselever med tillitsverv, og kadettråd og elevråd. Utover nevnte samtaler er evalueringen av system for kvalitetssikring basert på dokumentasjon oversendt NOKUT i forkant av innledende besøk, og dokumentasjon gjort tilgjengelig for komiteen i løpet av evalueringen (se detaljert liste i kapittel 7.6). 3

6 2. Om Sjøkrigsskolen Sjøkrigsskolen ble etablert i 1817 og har siden 1960 vært lokalisert på Ytre Laksevåg i Bergen. Skolen har ca. 270 studenter. Sjøkrigsskolen er delvis underlagt lov om universiteter og høyskoler og har status som akkreditert høyskole. Lovens bestemmelser om styring av institusjonen gjelder imidlertid ikke for skolen som også har status som militær avdeling og er underlagt Forsvarets styringssystem. Sjøkrigsskolen består av fire fagavdelinger organisert etter fagområde, og en administrativ avdeling. Hver fagavdeling bidrar til utdanningen på alle programmer. Skoleledelsen består av Sjef Sjøkrigsskolen, nestkommanderende, dekan og de fem avdelingslederne. Sjøkrigsskolens organisasjonskart er vedlagt i kapittel 7.1. For å bli kadett ved Sjøkrigsskolen må man tilfredsstille teoretiske, fysiske og psykiske krav til opptak. Som kadett mottar man lønn i utdanningsperioden, og er således formelt både student og ansatt. 2.1 Utdanningstilbudet ved Sjøkrigsskolen Sjøkrigsskolens hovedoppdrag er å gi kadetter grunnleggende offisersutdanning (GOU). Innholdet i utdanningen hviler på tre grunnpilarer; felles offisersfag, lederutvikling og bransjefag. Sjøkrigsskolen utdanner offiserer til å bekle stillinger innen bransjene operativ, teknisk, og forvaltning. Denne utdanningen leder fram til tittelen Bachelor i militære studier. En skjematisk oversikt over Bachelor i militære studier er vedlagt i kapittel 7.2. Innenfor rammene av grunnleggende befalsutdanning (GBU) gir Sjøkrigsskolen fagutdanning i elektronikk/data og elektro/automasjon som leder fram til tittelen Bachelor i ingeniørfag. Denne utdanningen er åpen for personell med relevant fagbrev. Studentene ved denne utdanningen omtales som befalselever, og er personellmessig underlagt sjefen for befalsskolen, men studiemessig underlagt Sjef Sjøkrigsskolen. Sjøkrigsskolen tilbyr også en 30 studiepoengs videreutdanning innen logistikk (Nasjonalt Logistikkurs) for militært og sivilt personell fra alle forsvarsgrener. I tillegg til overnevnte utdanningstilbud tilbyr Sjøkrigsskolen kvalifiseringskurs, bestående av felles offisersfag og det meste av lederutviklingsprogrammet, som sammen med en sivil høgskoleutdanning på bachelornivå kvalifiserer til yrkestilsetting som offiser. Dette kurset, sammen med forkurs for ingeniørskoler og maritime høgskoler ligger imidlertid utenfor universitets- og høyskolelovens myndighetsområde. Utdanningsprogrammene ved Sjøkrigsskolen skal være tilpasset Sjøforsvarets og Forsvarets behov. Følgende rammer er lagt til grunn: - Rammeplan for krigsskoleutdanningen - Nasjonal rammeplan for ingeniørutdanningen (tekniske programmer) - Høyeste sertifikat M1 for maskin - Høyeste sertifikat D1 for operativ marine Som en følge av dette er utdanningsvolumet og arbeidsbelastningen på den enkelte kadett og befalselev stor. Sjøkrigsskolen har derfor etablert et ekstra semester (0-te semester) før fellesfagåret på de tekniske programmene og operativ marine. 4

7 2.2 System for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen System for kvalitetssikring av utdanningen ved Sjøkrigsskolen ble første gang godkjent av NOKUT i Den gang konkluderte den sakkyndige komiteen med at skolen var en veldrevet og velfungerende utdanningsinstitusjon som tett fulgte opp studentene, og at alle deler av kvalitetsarbeidet fungerte godt i praksis. Blant komiteens anbefalinger for det videre arbeidet med studiekvalitet var blant annet å lage eksplisitte målformuleringer for institusjonens kvalitetsarbeid, og definere hva Sjøkrigsskolen forstår med kvalitet i relasjon til utdanningsvirksomheten. Fordi Sjøkrigsskolen utdanner til høyeste maritime sertifikater innenfor navigasjon og skipsteknisk drift er et kvalitetsstyringssystem 1 etter standarden NS-EN ISO 9001:2008, og STCW-95 med tilhørende prosedyrer etablert. Sjøfartsdirektoratet er her tilsynsmyndighet. Med utgangspunkt i denne standarden, og universitets- og høyskolelovens krav om kvalitetssikringssystemer har Sjøkrigsskolen en kvalitetshåndbok i tre deler hvor del 1 er en beskrivelse av skolens mål, organisasjon, aktiviteter, evaluering og utvikling av studiekvalitet. Del 2 består av prosedyrer, dokumenter og planverk som brukes i den daglige virksomheten, mens del 3 inneholder timeplaner, klasselister, klasseoversikter, oversikter over råd og utvalg med mer. Sjøkrigsskolen har en kvalitetsgruppe bestående av kvalitetsleder, dekan og leder for studieadministrasjonen. Gruppen kan utvides med kvalitetskoordinatorer for Sjøkrigsskolens avdelinger i fast stab. Kvalitetsgruppens hovedoppgave er å måle, overvåke og analysere kvaliteten på virksomheten. Kvalitetsleder er ansvarlig for den daglige driften av kvalitetsstyringssystemet. Kvalitetskoordinatorer er avdelingenes programoffiserer, og bistår avdelingsleder og kvalitetsleder ved ekstern eller intern kvalitetsrevisjon. Programutvalget er Sjef Sjøkrigsskolens rådgivende og koordinerende organ vedrørende kvalitetsstyring av utdanningen og kompetanseutvikling/fou. Utvalget drøfter og behandler saker innenfor sitt ansvarsområde som fremmes av Sjef Sjøkrigsskolen, skoleråd, fagrådene, undervisningskontorene, kadettråd eller enkeltpersoner. Programutvalget kan selv ta opp saker innenfor sitt ansvarsområde, og avgir årlig en skriftlig rapport til Sjef Sjøkrigsskolen. Rapporten inngår i årsrapporten for kvalitetsarbeidet. I programutvalget sitter ledergruppen (sjef, nestkommanderende, dekan og avdelingsledere), fagrådsledere, samt representanter for kadetter og befalselever. 1 Komiteen vil i resten av rapporten benytte Sjøkrigsskolens egen betegnelse, kvalitetsstyringssystem, i omtalen av institusjonens kvalitetssikringssystem. 5

8 Sjøkrigsskolen har fire fagråd (sjømakt og ledelse, logistikk, operativ, og teknisk). Fagrådene ledes av programoffiserer 2 og består av representanter fra brukerne, kadettene og befalselevene, og faglærere. Fagrådene holder kontakt med Sjøforsvarets faggruppe, brukere og fagmiljøer, og vurderer helhet og progresjon i utdanningen innenfor bransjen. Rådene behandler forslag til Programutvalget om endringer i bachelorprogrammer og fagplaner, og overvåker elevbelastningen og studiekvalitet generelt. Fagrådene har et selvstendig ansvar for å ta opp saker innenfor sitt fagområde. Ved avslutning av hvert skoleår avgir fagrådene rapport til Sjef Sjøkrigsskolen med gjenpart til programutvalget. 3. Vurdering i lys av lov, forskrift og NOKUTs kriterier I tråd med Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning har komiteen vurdert den strukturelle oppbygging av Sjøkrigsskolens kvalitetsstyringssystem, den dokumentasjon det frambringer, og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. Sett i lys av NOKUTs kriterier har komiteen følgende betraktninger vedrørende Sjøkrigsskolens kvalitetsstyringssystem: Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Å kunne kritisere, men også å bli kritisert er en del av offisersutdanningen. Kadetter og befalselever har nær kontakt med undervisningspersonalet og har en løpende dialog vedrørende kvaliteten i utdanningen. Fagråd og programutvalg er bredt sammensatt, og komiteen opplever kadettene som meget engasjerte og reflekterte. Sjøkrigsskolen er preget av åpenhet og forbedringsvilje, og komiteen konstaterer at institusjonen har en sterk kvalitetskultur. Mål, plan og ledelsesforankring ISO-standard og STCW-95 krav med tilhørende prosedyrer gjør kvalitetsstyringssystemet ved Sjøkrigsskolen mer omfattende og detaljert enn hva det er ved mange sivile institusjoner. Systembeskrivelsen er imidlertid ryddig og vel oppdatert, arbeids- og ansvarsfordelingen tydelig, og komiteens inntrykk er at systemet er godt kjent blant alle ansatte. I kvalitetshåndbokens del 1 kapittel 2 vies mye plass til kvalitetsmål i utdanningen og den enkelte prosess. Målsettingen for kvalitetsstyringssystemet viser et tydelig hovedfokus på å videreutvikle systemet. Videre framgår det at systemet også skal avdekke avvik eller svikt i kvaliteten, og foreskrive saksgang og utpeke ansvarlige for å bedre kvaliteten. Komiteen etterlyser et sterkere fokus på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningsvirksomheten ved Sjøkrigsskolen, og mener at dette aspektet generelt sett er noe underkommunisert i systembeskrivelsen og den øvrige dokumentasjonen. Imidlertid er det komiteens oppfatning at Sjøkrigsskolen i det praktiske kvalitetsarbeidet jobber aktivt med å videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Sjøkrigsskolen har en kvalitetskultur preget av åpenhet og god dialog mellom kadetter og befalselever, og skolens undervisningspersonale og ledelse. I fora som klassens time foregår en kontinuerlig evaluering fra uke til uke. Klassevis gjennomføres også mer formelle, anonyme evalueringer av studiekvaliteten, og denne informasjonen diskuteres og vurderes i de bredt sammensatte fagrådene. Hva angår studentevalueringene er komiteens hovedinntrykk at det er noe ulik praksis på gjennomføringen fra fag til fag og klasse til klasse. Sjøkrigsskolen kan med fordel vurdere en mer helhetlig systematikk for gjennomføring av evalueringsarbeidet. Komiteen har også registrert at kadettene og befalselevene har 2 Fagråd teknisk ledes av avdelingsleder. 6

9 understreket behovet for at det settes av tilstrekkelig med tid til grundige evalueringer i løpet av skoleåret. Det er viktig at ledelsen har fokus på dette, særlig med tanke på den høye arbeidsbelastningen som ligger til kadettene og befalselevene i hverdagen. Blir evalueringsarbeidet lidende under mangelfull tid vil dette negativt kunne påvirke kvalitetsarbeidet, og på sikt kvaliteten i utdanningen. Sjøkrigsskolen har vært gjennom mange endringsprosesser de siste årene, og tilbakemeldinger fra tidligere kadetter vil kunne peke tilbake på en annen utdanning enn den institusjonen tilbyr i dag. Likevel mener komiteen at det for framtiden kan være nyttig for Sjøkrigsskolen å vurdere et opplegg for å samle inn informasjon fra tidligere kadetter og befalselever om relevansen av utdanningen. Sjøkrigsskolen har allerede gode forutsetninger for å samle tilbakemeldinger om relevanskvalitet gjennom brukernes representasjon i fagrådene. Relevanskvalitet behandles nærmere i kapittel 4.1. Analyse, vurdering og rapportering Informasjonen som kvalitetsstyringssystemet genererer, analyseres og vurderes i fagrådene. Fagrådenes sammensetning sikrer at problemstillinger som oppstår belyses fra flere sider før forslag til endringer drøftes og utarbeides. Sjøkrigsskolen har en ambisjon om å løse problemer på lavest mulig nivå. Fagrådene kan derfor gjøre endringer i sine fag så lenge det ikke får konsekvenser for fag som faller inn under andre fagråds ansvarsområde. I så tilfelle løftes saken opp til Programutvalget. Komiteen har et generelt inntrykk av at det i fagråd og programutvalg jobbes godt med å vurdere informasjonen som kvalitetsstyringssystemet genererer, og at man har god kontroll på de utfordringene man står ovenfor vedrørende kvaliteten i utdanningen. Sjøkrigsskolen kan imidlertid bli bedre på å synliggjøre hvordan problemer og utfordringer har blitt analysert, og hvilke vurderinger som ligger til grunn for valgt tiltak. Årsrapportene fra fagrådene er ujevne på dette området, og komiteen etterlyser derfor en mer enhetlig form på rapportene. På sikt vil dette også bedre forutsetningene for sammenligning over tid. Bruk av kunnskapen til kvalitetsforbedring Gjennom samtaler med kadetter, faglærere, og representanter for programutvalg og fagråd har komiteen fått beskrevet flere konkrete eksempler på hvordan kunnskap generert i kvalitetsstyringssystemet har blitt brukt til å fatte tiltak som forbedrer kvaliteten i utdanningen. Også årsrapporter om kvalitetsarbeidet med tilhørende rapporter fra fagrådene gir uttrykk for at det kontinuerlig gjøres nødvendige endringer for å opprettholde og utvikle kvaliteten i utdanningen ved Sjøkrigsskolen. Imidlertid mener komiteen at rapportene fra fagrådene har et forbedringspotensial i å konkretisere og beskrive tiltak som er gjennomført, eller planlegges gjennomført. Forbedring på dette punktet vil sikre allmenn tilgjengelighet over tid, uavhengig av utskiftninger i personell. 4. Komiteens fokusområder under institusjonsbesøket Komiteen har i evalueringen valgt å fokusere på relevanskvalitet og kadettenes og befalselevenes medvirkning. Sjøkrigsskolen utdanner personell som tar avgjørelser og utøver sitt yrke i krise- og krigssituasjoner, så vel som i fred. At utdanningen er i tråd med Sjøforsvaret og Forsvarets behov er derfor særdeles viktig. Derfor ønsket komiteen å se hvordan Sjøkrigsskolen kvalitetssikrer relevansen av egen utdanning. Komiteen ønsket også å se hvordan institusjonen inngår som en del av et internasjonalt akademisk miljø. Videre ønsket komiteen å se nærmere på hvordan kadetter og befalselever ved Sjøkrigsskolen medvirker i kvalitetssikringsarbeidet. Arbeidsbelastningen på kadetter og befalselever er stor, 7

10 og ved siden av å være studenter har disse også status som ansatte. Komiteen ønsket å se nærmere på hvordan dette innvirker på deres medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. 4.1 Relevanskvalitet Forsvaret påvirkes av, og må ofte respondere på eksterne trender og hendelser på den internasjonale arena. Dette, sammen med en generell teknologisk utvikling, er med på å påvirke krav og forventninger til personell som utdannes ved Sjøkrigsskolen. En rekke mekanismer bidrar til å sikre relevansen av utdanningen ved Sjøkrigsskolen. Fagrådene overvåker kvaliteten i utdanningen, fanger opp endringsbehov, og spiller en viktig rolle i å sikre relevansen av utdanningen ved Sjøkrigsskolen. Opptil fire ganger i året møtes kadetter og befalselever, lærere fra ulike fag, og eksterne representanter fra brukerne til diskusjon om relevans og kvalitet i utdanningen. Graden av ekstern representasjon varierer noe fra fagråd til fagråd, noe som speiler antallet brukere som berøres av de ulike fagutdanningene. Komiteen mener ordningen med ekstern representasjon i fagrådene er en stor styrke for Sjøkrigsskolen i arbeidet med å sikre relevansen i utdanningen. Det foreligger ingen spesifisering av hvilke eksterne som skal representeres i de ulike fagrådene, og hva slags kompetanse disse skal ha. Den enkelte fagrådsleder har således stor fleksibilitet til å endre sammensetningen av eksterne i sitt fagråd i takt med behovene. Sjøkrigsskolen generelt, og lederne for fagrådene spesielt, jobber aktivt med å sikre relevant representasjon. Likevel mener komiteen at Sjøkrigsskolen kan vurdere å systematisere innhentingen av eksterne representanter noe, slik at denne meget viktige komponenten i kvalitetssikringen ikke avhenger av den enkelte fagrådleders oversikt og evne til å orientere seg i markedet. Komiteen mener det er viktig at Sjøkrigsskolen til enhver tid har en klart kommunisert oppfatning av hva slags ekstern kompetanse man ønsker å trekke inn i fagrådene. Like viktig som at riktig kompetanse fra de eksterne er representert i fagrådene er det at innspillene de kommer med vurderes og tas med videre i utviklingen av fagplaner spesielt, og utdanningen som helhet mer generelt. Komiteen har snakket med eksterne representanter i fagrådene og har fått bekreftet at deres innspill får innvirkning på fagplanene. For eksempel kom det fram at Sjøkrigsskolen har økt vekten på nettverksforståelse i våpenteknisk utdanning, blant annet med bakgrunn i innspill fra ekstern representant i Teknisk Fagråd. Gjennom engasjementer i øvrige deler av Forsvaret, for eksempel i forbindelse med internasjonale operasjoner, får Sjøkrigsskolens faste personell praktisk erfaring med bransjene skolen utdanner kadetter til. I henhold til Forsvarets og Sjøforsvarets utdanningsplaner er skolens ansatte forpliktet til å føre slike erfaringer tilbake til undervisningen. I enkelte fag benyttes også eksterne forelesere med frisk erfaring fra internasjonale operasjoner for å gi kadettene oppdaterte inntrykk fra arbeidslivet. Forsvarets fokus på internasjonale operasjoner er også med på å påvirke kadettene og befalselevenes forhåndskompetanse, samt krav til utdanningen. I følge institusjonens ledelse er det ikke uvanlig at kadetter og befalselever nå har erfaring fra flere kontingenter i internasjonale operasjoner før de påbegynner utdanningen ved Sjøkrigsskolen. Gjennom samtaler med Sjøkrigsskolens faglig ansatte har komiteen fått inntrykk av at man bevisst forsøker å ta inn, og bruke studentenes erfaringsbakgrunn i undervisningen. Komiteen mener Sjøkrigsskolen er bevisst på å nyttiggjøre seg erfaringene som gjøres av Forsvarets personell generelt, og skolens ansatte mer spesielt i forbindelse med Forsvarets løpende oppgaveløsing. At Sjøkrigsskolen bevisst benytter seg av den erfaringen som ansatte har fått i forbindelse med utveksling eller oppdragsløsing ved andre avdelinger, er med på å 8

11 gjøre utdanningen erfaringsbasert, tidsriktig og relevant i henhold til den virkeligheten som møter kadettene og befalselevene etter endte studier. Sjøkrigsskolen har en egen strategi for kompetanseutvikling og forskning og utvikling (FoU). De ansatte deltar på fagkonferanser i relevante miljøer i Norge og utlandet. Skolen samarbeider med Forsvarets høyskoler, og har formaliserte samarbeid med sivile utdanningsog forskningsinstitusjoner som Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Ålesund og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Det jobbes videre aktivt med å formalisere avtaler med flere institusjoner med relevante fagmiljøer, herunder alle maritime høgskoler i landet. Sjøkrigsskolen har også inngått samarbeid med de nordiske sjøkrigsskolene, og er engasjert i arbeidet med å få fart på internasjonalisering og utveksling av undervisningspersonell og kadetter i Europa. Samtidig har det vært lang tradisjon for utveksling av kadetter på sommertjeneste mellom amerikanske og norske skip. For tiden er fire offiserer ved Sjøkrigsskolen engasjert i Ph.d-studier, og skolen har en egen kompetanseutviklingsplan med henblikk på å styrke kompetansen til de ansatte på de områder hvor dette er nødvendig. Komiteen er imponert over hvordan Sjøkrigsskolen aktivt jobber opp mot andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt, og har forstått at skolen også er en pådriver for samarbeid mellom nordiske og europeiske sjøkrigsskoler. Videre er komiteen av den oppfatning at Sjøkrigsskolen generelt er opptatt av de ansattes utvikling, og at det i den enkelte undervisningsstilling er satt av tid til utviklingsarbeid. Undervisningspresset på de faglige ansatte er imidlertid stort, og dette påvirker til en viss grad tiden man har til å drive faglig utvikling. De faglige ansattes tid til å utvikle faget er selvfølgelig viktig for at Sjøkrigsskolen skal kunne tilby en relevant og oppdatert utdanning, og således er dette noe komiteen mener skolen må være oppmerksom på i en tid hvor kullstørrelsene er i ferd med å nå smertegrensen i forhold til belastningen på det eksisterende faglige personalet. I møtet med brukerne opplever Sjøkrigsskolen en viss spenning mellom de akademiske standardene som legges til grunn for utdanningen, og vekten som legges på utdanningens profesjonsrettede aspekter. Fra brukernes side er det et ønske om at kadettene skal være mest mulig profesjonsrettede og klare til bruk i det de har fullført utdanningen. Samtidig skal utdanningen også fylle den funksjon at den gir kadetten en plattform som hun eller han kan bygge en lengre karriere i Forsvaret på. Utdanningen ved Sjøkrigsskolen skal, ved siden av å utdanne offiserer til å bekle en rekke profesjoner i Forsvaret, også bidra til å bevare og videreutvikle Forsvarets lederkompetanse og bedriftskultur. I dette ligger en utfordring for Sjøkrigsskolen i å tenke helhetlig, og til enhver tid veie ulike faglige behov mot tid og ressurser for øvrig. Komiteen opplever imidlertid stor bevissthet rundt problemstillingen både fra Sjøkrigsskolen og brukerne, og fagrådene er arenaer hvor problemstillingen kan drøftes med alle involverte. Komiteen er av den oppfatning at Sjøkrigsskolen gjennom formelle avtaler og kanaler i kvalitetsstyringssystemet, samt ved utveksling av ansatte ved skolen og deltakelse i internasjonale fora, har tilstrekkelig kontakt med brukere og eksterne akademiske miljøer til å sikre og videreutvikle en utdanning med relevans i forhold til utviklingen i akademia, og i forhold til de eksisterende behov i Forsvaret generelt, og Sjøforsvaret spesielt. Sjøkrigsskolen har således gode forutsetninger for å fortsette å være en dynamisk leverandør av offiserer og fagpersoner til Sjøforsvaret og Forsvaret forøvrig. 9

12 4.2 Kadettenes og befalselevenes medvirkning Arbeidsbelastningen på kadetter og befalselever ved Sjøkrigsskolen er meget høy. Det er imidlertid en del av utdanningen å lære seg å takle et høyt arbeidspress og prioritere de viktigste oppgavene. Ut fra en sivil kontekst kunne man tenke seg at det ville være vanskelig å engasjere studentene i råd og utvalg i en slik sammenheng. Ved Sjøkrigsskolen ligger det imidlertid til grunn en forventning om at kadettene og befalselevene skal engasjere seg i tillitsverv og aktiviteter utenom utdanningen, og komiteen konstaterer at skolen ikke opplever problemer med å rekruttere representanter for kadetter og befalselever til råd og utvalg i kvalitetsstyringssystemet. Sjøkrigsskolen anser deltakelse fra kadetter og befalselever som en viktig forutsetning for å opprettholde et godt utdanningstilbud, og de er godt representert i råd og utvalg 3. Kadettene og befalselevene har en klar oppfatning av hva hensikten med kvalitetsstyringssystemet er. De er meget engasjerte i kvalitetsarbeidet ved skolen, og har klare oppfatninger om skolens styrker og svakheter. For komiteen framstår kadettene og befalselevene som pådrivere i kvalitetsarbeidet gjennom kritiske og konstruktive tilbakemeldinger, både når det gjelder opplevd kvalitet i utdanningen, og når det gjelder behov for endringer i evalueringsrutiner eller lignende. Skolens dørstokker er generelt lave, og fra kadettene og befalselevenes side oppleves det at man har god tilgang til skolens ledelse. Ved siden av bred representasjon i kvalitetsstyringssystemets formelle punkter har kadettene og befalselevene også en aktiv og kontinuerlig dialog med faglærere og veiledere. I denne dialogen kan man lett ta opp tema relatert til kvaliteten i utdanningen. Dette er i tråd med ønsket om at problemer skal løses på lavest mulig nivå, og komiteen har registrert at både kadetter, befalselever og faglærere synes dette er en god og effektiv måte å adressere problemer og utfordringer på. Komiteen mener en slik kontinuerlig kvalitetsdialog og nær kontakt er en styrke. Det er imidlertid tidligere kommentert at Sjøkrigsskolen i forbindelse med rapporteringen bedre kan synliggjøre problemer og utfordringer man har avdekket, de vurderinger man har gjort, og tiltak man har gjennomført for forbedring. Når flere av kadettene og befalselevene påpeker at de uformelle kanalene er å foretrekke når man ønsker å adressere et problem, er det særlig viktig at skolen som helhet har klare og godt formidlede standarder vedrørende hva som er rapporteringsverdig kvalitetsarbeid. Hvis dette ikke er tilfelle risikerer man å svekke den institusjonelle hukommelsen, noe som ville være særlig uheldig i en organisasjon hvor det er vanlig med en viss rotasjon på personellet. I henhold til Universitets- og høyskolelovens 4-3 (3) skal Sjøkrigsskolen ha et læringsmiljøutvalg. Skolen har ikke et slikt utvalg, men etter komiteens påpekning av dette i det innledende besøket, har ledelsen begynt å tenke på hvordan man skal opprette et slikt utvalg. NOKUTs erfaring er at det ved de militære skolene ikke har vært praksis å ha læringsmiljøutvalg. Dette skriver seg trolig fra kadettene og elevenes status som ansatte, og at de således er representert i Arbeidsmiljøutvalgene i stedet. I arbeidsmiljøutvalget ved Sjøkrigsskolen er kadettene og befalselevene representert med en person hver. Til sammen har utvalget åtte medlemmer hvorav fire fra ledelsen, og fire fra de ansatte. Kadettene og befalselevene inngår blant de fire ansatte. 3 I Programutvalget sitter tre kadettrepresentanter og en befalselevrepresentant. I Teknisk Fagråd sitter tre kadettrepresentanter, og i de øvrige tre Fagråd sitter to representanter. Befalselevene har en representant i fagrådene Operativ og Teknisk. I Fagråd Logistikk sitter en studentrepresentant fra Nasjonalt Logistikk Kurs. 10

13 Hva angår Sjøkrigsskolen kan ikke komiteen se at arbeidet med læringsmiljøet er forsømt som en konsekvens av at skolen ikke har et læringsmiljøutvalg. Det er imidlertid et poeng at et slikt utvalg kan bidra til å avdekke og sette fokus på viktige forhold som har betydning for utdanningskvaliteten ved institusjonen, men som det tidligere ikke har vært reflektert rundt. Med en generelt høy arbeidsbelastning, generell god representasjon i råd og utvalg, og en åpen dialog mellom kadetter og ledelse, har komiteen likevel forståelse for en viss skepsis til at Sjøkrigsskolen skal opprette nok et formelt organ hvor kadetter og øvrige ansatte skal møte. Det er imidlertid opp til skolen selv å løse dette på en god måte, og komiteen mener Sjøkrigsskolen kan være inne på en god løsning når den ser på muligheten for å opprette et Læringsmiljøutvalg innenfor rammen av allerede eksisterende strukturer og møtepunkter. Hver klasse har sin tillitsvalgt. De tillitsvalgte skal kunne ta opp saker på vegne av studentene, men i stor grad oppleves det at kadettene og befalselevene foretrekker å ta opp saker individuelt. I tilfeller hvor sensitive spørsmål ønskes tatt opp spiller de tillitsvalgte en rolle, og i slike sammenhenger kan også kadettene benytte seg av fagforeningen. For øvrig har kadettene og befalselevene tilgang på psykolog, lege og prest. De tillitsvalgte kadettene møtes jevnlig i Kadettrådet. Kadettrådet skal fremme kadettenes interesser overfor skoleledelsen og viderebringe ledelsens syn til kadettene. Rådet tar i hovedsak opp saker av prinsipiell art, og innkaller representanter fra andre instanser ved Sjøkrigsskolen ved behov. Fagforeningene inviteres vanligvis til møtene i Kadettrådet. Komiteen har fått inntrykk av at Kadettrådet har god oversikt over institusjonen, også når det gjelder saker og temaer som vanligvis ville ligget til et læringsmiljøutvalg. Kadettrådet opplever å bli hørt, og løser de fleste saker forløpende gjennom dialog med ledelsen eller andre berørte deler av skolen. Elevrådet er befalselevenes tilsvarende organ, men relativt nytt da ordningen med GBU ble opprettet i Kadettene og befalselevene har valgt å organisere seg i sine egne råd da de administrativt og personellmessig er underlagt to ulike avdelinger. Rådene samarbeider imidlertid, og komiteen fikk forståelse av at samarbeidet ville utvikles videre. Komiteens overordnede inntrykk er at kadettenes og befalselevenes medvirkning i kvalitetsarbeidet ved Sjøkrigsskolen er meget bra. Utover formell representasjon i råd og utvalg konstaterer komiteen at kadettene og befalselevene er aktive, kritiske og reflekterte deltakere på alle nivå i kvalitetsarbeidet ved skolen. De ser seg selv ikke bare som konsumenter av utdanningen, men som medansvarlige kvalitetsutviklere. Sjøkrigsskolen tar sine kadetter og befalselever på alvor, og lytter til deres innspill som bidragsytere i kvalitetssikrings- og kvalitetsutviklingsarbeidet. Komiteen mener også det er godt å se at Sjøkrigsskolen anerkjenner kadettenes og befalselevenes tidligere arbeidserfaring og bruker denne i undervisningen i de tilfeller dette er relevant. 5. Komiteens konklusjon Komiteen har i kapittel 3 vurdert Sjøkrigsskolens styringssystem i lys av NOKUTs kriterier og departementets forskrift. I kapittel 4 har komiteen vurdert Sjøkrigsskolens sikring av relevanskvalitet, og kadettenes og befalselevenes medvirkning i kvalitetsarbeidet. Komiteens overordnede konklusjon er at Sjøkrigsskolen har et velfungerende kvalitetsstyringssystem som avdekker styrker og svakheter, og bidrar til kvalitetsutvikling av utdanningen og den øvrige virksomheten. Skolens ledelse har god oversikt over de utfordringer som eksisterer, og det er en åpen dialog mellom ledelse, lærere og studenter. Kadettene og befalselevene er engasjerte og aktivt medvirkende i det kontinuerlige 11

14 kvalitetsarbeidet. Kvalitetsstyringssystemet er en innarbeidet del av skolens virksomhet, og formaliserer og underbygger en velutviklet evaluerings- og kvalitetskultur. Gjennom eksterne representanter for brukerne i fagrådene, utveksling av ansatte, og aktivt arbeid med å videreutvikle et allerede robust faglig nettverk, er Sjøkrigsskolen i god posisjon til å sikre at utdanningen utvikler seg i tråd med akademiske standarder og brukernes behov. Komiteen har i rapporten pekt på enkelte områder hvor Sjøkrigsskolen har et forbedringspotensial. I henhold til disse følger anbefalinger for det videre arbeidet med kvalitet i utdanningen i kapittel 6. Komiteen anbefaler at kvalitetsstyringssystemet ved Sjøkrigsskolen godkjennes. 6. Komiteens synspunkter på Sjøkrigsskolens videre utvikling av kvaliteten i utdanningen Komiteen har følgende anbefalinger for det videre arbeidet med kvalitet ved Sjøkrigsskolen: - Sjøkrigsskolens kvalitetshåndbok bør i større grad reflektere skolens fokus på sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten. - Sjøkrigsskolen bør vurdere å utvikle en mer helhetlig systematikk for evalueringsarbeidet som gjelder for alle klasser og fag. Det bør også vurderes om det finnes en egnet måte å samle inn erfaringer og tilbakemeldinger fra tidligere kadetter vedrørende relevansen og kvaliteten i utdanningen. - Det bør tilstrebes en mer helhetlig standard for utforming av fagrådenes rapporter. I dette arbeidet bør bedre synliggjøring av de problemer systemet avdekker, vurderinger som er gjort om disse, og eventuelle tiltak for utbedring av forholdene vektlegges. - Skolen må forsikre seg om at det settes av nok tid til evalueringsarbeid. - I lys av en presset personalsituasjon må Sjøkrigsskolen ha fokus på å sikre at de faglige ansatte får tid til å drive med faglig utviklingsarbeid. - Sjøkrigsskolen bør vurdere en mer systematisk innhenting av eksterne representanter til fagrådene. - Sjøkrigsskolen skal i følge universitets- og høyskoleloven ha et læringsmiljøutvalg, og bør opprette dette snarest. 12

15 7. Vedlegg 7.1 Sjøkrigsskolens organisasjonskart 7.2 Skjematisk framstilling, Bachelor i militære studier 13

16 7.3 Komiteens sammensetning og mandat Den sakkyndige komiteen som har evaluert kvalitetsstyringssystemet ved Sjøkrigsskolen bestod av: - Madeleine Leijonhufvud (Leder), professor emerita i strafferett, Stockholms Universitet - Kjetil Solvik, studiesjef, Norges Musikkhøyskole - Marte Hafr, masterstudent, Høgskolen i Oslo Andreas Hed Larsen, rådgiver i NOKUT, har vært komiteens sekretær. MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert , tilpasset Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar Den sakkyndige komiteen skal evaluere institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen, og vurdere om dette er tilfredsstillende i forhold til gjeldende forskrift og NOKUTs evalueringskriterier. Komiteen skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Evalueringen skal gjennomføres med en konstruktiv holdning til institusjonen, og komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeid ved institusjonen. Hvis evalueringen avdekker klare indikasjoner på alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier skal dette bemerkes i komiteens rapport. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Institusjonens beskrivelse av kvalitetssikringssystemet. Dokumentasjon av utført kvalitetssikring / kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram. Komiteen kan be om å få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser at kan ha betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Komiteen avgjør hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i en skriftlig rapport. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. Komiteen arbeider på oppdrag fra og avgir sin rapport til NOKUT. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal de sakkyndige ikke ta del i den offentlige debatt om saken. 14

17 7.4 Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Vedtatt av NOKUTs styre 17. desember Tilpasset endringer i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høyere utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har departementet i forskrift fastsatt krav til disse systemene: Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Lov om universiteter og høyskoler gir NOKUT oppgaven med å evaluere hver enkelt institusjons kvalitetssikringssystem. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering. Med hjemmel i forskriften fastsetter NOKUT kriterier som systemene skal evalueres etter. Kriteriene fastsatt er utformet slik at evalueringene skal ha fokus på institusjonenes bruk og nytte av systemene i sitt eget utviklings- og forbedringsarbeid. Ved utformingen av kriteriene er det tatt hensyn til de felles europeiske kravene om kvalitetssikring av høyere utdanning som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom Bologna-prosessen (Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area). Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Hele dette kriterieskrivet gjelder som grunnlag for evalueringene. Del I fungerer som en referanseramme for hvilke aspekter ved utdanningen et kvalitetssikringssystem er ment å skulle sikre, og har ikke status som evalueringskriterier. I del I presenteres forventninger om hva som er sentrale områder for institusjonenes kvalitetsarbeid og kvalitetssikring. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som bestemmer hvordan det konkret skal utformes. I del II angis hvordan NOKUT utfører evalueringen. Selve evalueringskriteriene finnes i del III. Kriteriene er ikke standarder som må oppfylles enkeltvis for at kvalitetssikringssystemet skal kunne godkjennes. Det skal foretas en helhetlig bedømmelse av kvalitetssikringssystemet og institusjonens aktive bruk av det, der kriteriene ses i sammenheng. I. Sentrale områder for institusjonenes kvalitetssikring De formelle kravene til kvalitet i norsk høyere utdanning defineres av NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud på de ulike gradsnivåene (bachelor, master og ph.d.). Loven setter som formål for universiteter og høyskoler at de skal tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå ( 1-1), basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap ( 1-3). Dette forplikter institusjonen i sin helhet, det vil si ledelse, ansatte og studenter, til å arbeide kontinuerlig med kvalitetsutvikling ut over akkrediteringsstandardens krav. Det er institusjonene selv som har ansvaret for kvaliteten i de studiene de tilbyr. For å kunne ivareta dette ansvaret må institusjonene ha tilstrekkelig kunnskap om de forhold og 15

18 prosesser som bidrar til kvaliteten i det enkelte studium, og om resultater og effekter av iverksatte tiltak. Departementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning etter Lov om universiteter og høyskoler krever derfor at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. ( 2-1 (1)) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutningen av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. ( 2-1(2)) Med bakgrunn i departementets forskrift og NOKUTs akkrediteringskriterier framheves følgende aspekter ved studiene som sentrale for institusjonenes kvalitetssikring: Kunnskaps- og studiekultur Det forventes at institusjonene aktivt legger til rette for en kunnskaps- og studiekultur som reflekterer formålsparagrafen i Lov om universiteter og høyskoler og som fremmer og verner akademisk frihet. Det forventes at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fastsatt av departementet i Undervisning, veiledning og arbeidsformer Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at undervisning, faglig veiledning og eventuelle praksisstudier har tilstrekkelig omfang og god kvalitet og utføres av personale som er kvalifisert for oppgaven, og at studiene gjennomføres med arbeidsformer for studentene som er varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes vurderings- og prøveformer sikrer rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner, og at vurderings- og prøveformer sikrer det faglige nivået ved studiet. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at det er god administrativ støtte rundt studiene og god informasjon til studentene, og at studiene foregår i et godt fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø. II. NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet Departementets forskrift krever at en institusjons kvalitetssikringssystem skal evalueres av NOKUT minst hvert sjette år ( 2-2(1)), og at evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og 16

19 eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. ( 2-2 (2)) NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Evalueringene omfatter dokumentstudier og institusjonsbesøk med intervjuer. Evalueringene skal kartlegge og vurdere institusjonenes systemer og rutiner for kvalitetsarbeid og hvordan dette foregår i praksis. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig evaluering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Vurderinger av kvaliteten i enkeltstudier ligger utenfor rammene av evalueringen, men dersom det framkommer klare indikasjoner på alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier, skal dette nedfelles i rapporten. NOKUT legger vekt på å gjennomføre sine evalueringer med en konstruktiv holdning til institusjonene, slik at prosessene kan forløpe med trygghet og åpenhet, og slik at institusjonenes mulighet for å ha utbytte av evalueringen fremmes. III. Kvalitetssikringssystemets prosesser og funksjoner: evalueringskriterier Det interne kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten er institusjonens redskap for å skaffe seg den kunnskapen den trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Gjennom faste rutiner og prosesser i en årlig syklus frambringes, vurderes og anvendes informasjon om det enkelte studium, og om institusjonens utdanningsvirksomhet generelt. Ved hjelp av kvalitetssikringssystemet vurderer institusjonen resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlig vurderinger med sikte på videre kvalitetsutvikling. Et kjennetegn ved systematisk kvalitetsarbeid er at vesentlig informasjon og vesentlige vurderinger er tilstrekkelig skriftlig dokumentert. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse, faglig profil og andre lokale behov bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra følgende kriterier: 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Det vil bli lagt vekt på - at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer - at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige - at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring Det vil bli lagt vekt på - at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår - at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer - at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt - at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og 17

20 utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Det vil bli lagt vekt på - at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter - at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering Det vil bli lagt vekt på - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Det vil bli lagt vekt på - at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. - at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter - at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid 7.5 Komiteens program under hovedbesøket Mandag 12. april 2010: 08:20 09:30: Omvisning 09:30 10:45: Møte med kvalitetsgruppen 11:00 11:45: Møte med avdelingsledere 13:00 13:45: Møte med fagrådsledere 14:00 14:45: Møte med eksterne representanter i fagråd 15:00 15:45: Møte med faglærere representert i fagråd Tirsdag 13. april 2010: 08:45 09:30: Møte med faglærere uten tillitsverv 09:45 10:30: Møte med studenter uten tillitsverv 10:45 11:30: Møte med studenter i tillitsverv 12:30 13:15: Møte med kadettrådet 15:00 15:20: Avsluttende møte med ledelsen 18