Mestring for alle. Kommunedelplan helse og omsorg, Levanger kommune

Transkript

1 Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg, Levanger kommune Sist endret:

2 Sammendrag Befolkningen i Levanger kommune er generelt ved god helse, men økende forskjeller i innbyggernes helsetilstand gir grunn til bekymring. Sykdomsbildet preges i stadig sterkere grad av livsstilssykdommer som også rammer barn og unge. Folkehelsearbeidet i kommunen må derfor forsterkes og videreutvikles i årene som kommer, og innsatsen må særlig rettes mot barn, unge og deres familier. Kommunens helse- og omsorgstjenester har vokst betydelig de seinere årene og vil fortsette med det. Utviklingen er ikke bærekraftig med hensyn til økonomi, kvalitet, kompetanse og omsorgsressurser. Vi står overfor utfordringer knyttet til livsstilsykdommene, eldrebølgen, rekruttering til omsorgsyrkene, stadig økende forventninger til helsetjenestene og kommunens plikt til å ta over helsetjenester som i dag er har vært statens ansvarsområde. Denne planen bygger på en tanke om at vi alle kan ha et ønske om - og muligheter til - å greie mer enn det vi faktisk gjør, i forhold til å ivareta egen helse og livskvalitet, og i forhold til det å gjøre en innsats for våre medmennesker. Å bygge sterkere opp under personlige ressurser og engasjement, kan bidra til en utvikling som kommer både den enkelte og hele samfunnet til gode. Kommunen må derfor ha som mål at helsefremming og mestring skal vektlegges innenfor alle sektorer. Pårørende og frivillighet er viktige aktører som kommunen må styrke sitt samarbeid med. Likedan må det bygges opp under lokalsamfunnenes robusthet, det vil si evnen til å ivareta innbyggernes helse og trivsel. Levanger kommune må også styrke sine fagmiljø, utvikle differensierte botilbud og utvikle tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige. Planen legger opp til en grunnleggende retningsendring som krever et systematisk og kontinuerlig utviklings- og innovasjonsarbeid som vektlegger ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder. 2 av 78

3 Forord «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid mulig.» (Kåre Hagen) Selv om de fleste av oss er ved god helse er det mange som faller utenfor i samfunnet. Det får store konsekvenser, både for den enkelte og for omgivelsene. Folkehelseutfordringene er skapt av samfunnet, og må dermed løses i og av samfunnet. Visjonen «mestring for alle» viser vei mot en framtid der det er naturlig for alle innbyggere å ta helsefremmende valg, og å ta bedre vare på hverandre. Den peker mot økt livskvalitet og selvstendighet for den enkelte, og mot en mer bærekraftig samfunnsøkonomi. For å lykkes med dette arbeidet kreves det helhetlige prioriteringer og løsninger. Staten legger opp til at det skal skje store omveltninger i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Innbyggerne skal gis bedre muligheter til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal det faglige arbeidet for de som har behov for helsehjelp videreutvikles og styrkes. Fellesskapsløsningene landet er bygd opp på skal fornyes og videreutvikles. Kommunenes helse- og omsorgstjenester står foran et veiskille. Det er allerede nå tvingende nødvendig å starte arbeidet med å sikre framtidig kapasitet, kvalitet, kompetanse og rekruttering, og planlegge samt å sette i verk tiltak for å redusere den raske veksten i omsorgstjenestene. Det må skapes nye løsninger innen helse- og omsorgstjenestene. Noen vil nok oppleve utrygghet som en konsekvens av de endringer som til en hver tid må gjennomføres. Tillit er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i gjennomføringen av denne planen, og vi må bestrebe oss på å bygge tillit i ekstern samhandling med brukere, pårørende, frivillighet og lokalsamfunn, og internt på tvers av fag og sektorer. 3 av 78

4 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 Innhold... 4 Innledning... 6 Formål med planarbeidet... 6 Avgrensning... 6 Om planprosessen... 7 Leseveiledning Føringer for planen Kommunale føringer Regionale føringer Statlige føringer Utfordringer Helse, livsstil og mestring Folkehelse Endringer i sykdomspanoramaet i et historisk perspektiv Arbeid og aktivitet Samfunnets omsorgsressurser Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester Yngreomsorg Eldreomsorg Minoritetshelse Evne til utvikling og nyskaping Kompetanse, rekruttering og lokalisering Interkommunalt og regionalt samarbeid Visjon og mål Visjon Mål fram mot år Helse, livsstil og mestring Samfunnets omsorgsressurser Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester Evne til utvikling og nyskaping Strategier Hovedstrategi: Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Forebygging og tidlig innsats av 78

5 4.1.4 Habilitering og rehabilitering Mestring i egen bolig Meningsfull hverdag «Yngreomsorg» Ønsket utvikling mot 2030: Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø Aktiv samhandling med de frivillige Kompetansebygging i nærmiljøet Ønsket utvikling mot 2030: Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester Koordinerte og helhetlige tjenester Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø Legekontor og fastleger Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen Desentralisert modell for omsorgsfellesskap Systematisk utvikling av demensomsorgen Private tjenesteleverandører Regional samhandling Ønsket utvikling mot 2030: Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid Ledelse, rekrutteringspolitikk, kompetanseutvikling og samhandling Ønsket utvikling mot 2030: Planer og utredninger Revisjonsbehov Nye temaplaner Utredninger Handlingsdel Oppsummerte strategier og delstrategier Effektmål og måleindikatorer Handlingsdel Vedlegg Vedlegg 1: «Kortversjonen» av kommunedelplan helse og omsorg av 78

6 Innledning Formål med planarbeidet Kommunedelplan helse og omsorg skal synliggjøre helhetlige sammenhenger knyttet til kommunens helseutfordringer. Formålet med planarbeidet er å innarbeide helsefremmende og rehabiliterende strategier i alle deler av helse og omsorgstjenestene. Kvalitet i tjenestene skal oppnås gjennom kunnskapsbasert arbeid, god samhandling og nytenkning satt i system. Kapasitet sikres gjennom differensiering, målretta utvikling av helsetilbudene og rekrutteringspolitikken samt systematisk samhandling med pårørende og frivillighet. Planen skal bidra til en omlegging av tjenestene mot en gjennomgående mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper. Tjenester må derfor settes inn på et tidligst mulig tidspunkt etter en totalvurdering. Avgrensning I plan- og styringssystemet for kommunene Levanger og Verdal er det besluttet at kommunene skal ha fem kommunedelplaner i tillegg til kommunedelplaner for areal. Kommunedelplan helse og omsorg inngår blant disse. Kommunedelplan helse og omsorg dekker alle aldre. Den bygger på en sektorovergripende og tverrfaglig tilnærming. Endringer i statlige føringer og rammebetingelser, befolkningsutvikling og tjenestebehov øker behovet for en overordnet, helhetlig og strategisk plan. I planen gjøres prioriteringer samlet for sektoren, samtidig som sammenhenger mellom helse, kommunal tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling synliggjøres. Levanger kommune har ulike temaplaner link innenfor helse- og omsorgsfeltet som angir strategier og tiltak for enkeltområder. Folkehelsestrategien for Levanger og Verdal behandles i løpet av Den er førende for alle kommunedelplanene. 6 av 78

7 Om planprosessen Kommunestyret i Levanger eier og vedtar kommunedelplan helse og omsorg. Høsten 2013 ble det utarbeidet en statusrapport for helse og omsorgstjenestene i Levanger. Mange fagpersoner bidro i dette arbeidet. Statusrapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. Planprogrammet for kommunedelplan helse og omsorg ble vedtatt Her gjøres det rede for formålet med planarbeidet og opplegget for planprosessen. Planarbeidet har vært drevet fram av ei prosjektgruppe og seks arbeidsgrupper. En styringsgruppe sammensatt av politikere, administrasjon, brukerrepresentanter og tillitsvalgte har bidratt i den overordnede styringen av prosjektet. Det har vært en kontinuerlig dialog med Driftskomiteen, som har det politiske ansvaret for behandlingen av kommunedelplanen. Det har også vært dialog med Ungdomsrådet, Eldres råd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Det har vært arrangert to åpne temamøter med vektlegging av temaene helhetlig pasientforløp, folkehelse og frivillighet. Tre åpne folkemøter har vært arrangert, på Skogn, Åsen og i Levanger sentrum. Informasjon har blitt lagt ut på egen side for planarbeidet på kommunens hjemmeside. Kommunedelplanen skal revideres hvert fjerde år, mens handlingsdelen skal revidere årlig. Leseveiledning Kapittel 1 kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 tar for seg bakgrunnen og føringer for kommunedelplan helse og omsorg. gjennomgås de utfordringer som synes viktigst å vektlegge i forhold til utviklingen av befolkningens helse og kommunens omsorgstjenester. gir en oppsummering av utfordringer, mål og strategier i en «kortversjon» av planen. gjennomgås 4 overordnede strategier for å nå målene. For hver strategi gjøres det rede for områder som særlig skal vektlegges i utviklingen av tjenestene (delstrategier). gjør rede for behovet for temaplaner og utredninger. er handlingsdelen for kommunedelplanen. Her gjennomgås tiltak som skal iverksettes for å oppnå ønsket utvikling. Ett enkelt tiltak kan gi effekter i forhold til ulike mål. 7 av 78

8 1 Føringer for planen 1.1 Kommunale føringer Kommunedelplan helse og omsorg er utarbeidet i samsvar med plan- og bygningslovens 11-1, 11-2 og 11-4, og inngår i kommunens plan- og styringssystem og i årshjulet. En kommunedelplan er et verktøy for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til handling, i sektorens prioritering av innsats. Kommunedelplanene utgjør beslutningsgrunnlaget for den årlige behandlingen av budsjettet, og rulleres årlig gjennom økonomiplanen. Rammene for kommunedelplan helse og omsorg er gitt i lokale, regionale og nasjonale føringer. Kommunestyret har gitt føringer i planstrategien, kommuneplanens samfunnsdel, økonomiplanen og i årsrapporten. Temaplaner for enkeltområder inngår også i beslutningsgrunnlaget for planen. Arbeidet med kommunedelplan skal gi innspill til behov for revidering av planstrategien, kommunedelplanen og temaplaner. Kommuneplanen Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Plan- og bygningsloven 11-1 og 11-2 Figur 1: Føringer og revisjonsbehov 8 av 78

9 På nasjonalt nivå er lovverk, stortingsmeldinger og nasjonale utredninger særlig førende for planen. 1.2 Regionale føringer Nord Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag Ansvaret for diagnostikk og behandling er delt mellom kommunene og helseforetakene. Økende spesialisering og funksjonsfordeling har stykket opp pasientforløpene innad i spesialisthelsetjenesten. En samarbeidsavtale og 12 tjenesteavtaler mellom Helse Nord- Trøndelag og Levanger kommune skal sikre et sammenhengende og koordinert tjenestetilbud mellom alle ledd i behandlingskjeden - fra kommune til spesialisthelsetjeneste. 1.3 Statlige føringer Folkehelseloven pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet, jfr. kap 2, 4. Loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet: prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre var prinsippet og medvirkning 1. Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen har som mål at Norge skal være et av de tre landene i verden som har høyest levealder, og at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (gjeldende fra ) inneholder en rekke forskrifter og andre lover som regulerer driften. Tjenestene er stadig gjenstand for ulike statlige tilsyn. Gjennomføring av Samhandlingsreformen preger i stor grad utviklingen av tjenestene. Reformen peker ut følgende hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne Økende behov for arbeidskraft og kompetanse 9 av 78

10 Våren 2013 la Regjeringen fram Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg Omsorgsplan Dette er en plan som legger vekt på å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Tiltak skal iverksettes innenfor følgende områder: Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram fram mot 2020 Morgendagens omsorgstjenestebrukere med et ressursorientert perspektiv Morgendagens omsorgsfellesskap med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører Morgendagens omsorgstjeneste med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid Morgendagens omsorgsomgivelser med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger Som en viktig del av den store retningsreformen samhandlingsreformen - peker Omsorgsplanen 2015/2020 på en del prioriteringer. Omsorgsplanen skal dekke hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av helse og omsorgstjenestene uansett alder, diagnose eller funksjonshemming. Planen vektlegger omstillingsdyktige tjenester, samhandling og helhetlig økonomi- og kommuneplanlegging. Helsedirektoratets «IS 1/2414: Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet i 2014» vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dokumentet gir føringer for prioriteringer på en rekke områder i kommunene. 10 av 78

11 2 Utfordringer 2.1 Helse, livsstil og mestring Folkehelse Den norske folkehelsa har aldri vært bedre enn i dag: Folk lever lengre, og nyter i snitt flere leveår som friske. Likevel står samfunnet vårt ovenfor store folkehelseutfordringer, så vi må håndtere smartest mulig for å sikre sosial, kulturell og økonomisk bærekraft for framtida. Tidligere var infeksjonssykdommer den største trusselen for folkehelsa, men dette har endret seg dramatisk de siste hundre årene. Det nye sykdomspanoramaet 2 viser økning i kroniske ikke-smittsomme sykdommer som henger nøye sammen med det samfunnet vi lever i. Figur 2: Ei folkehelse i endring I det siste 10 årene er helseproblemer i den vestlige verden relatert til inaktivitet, høyere forekomst av diabetes, rus, psykiske lidelser, overvekt og KOLS samt enkelte kreftformer. Det stilles spørsmål ved om økt livslengde vil resultere i flere syke eller friske år. Depresjon, angst og rusmiddelmisbruk blir trolig de store folkehelseutfordringene framover. Den samlede belastingen med invaliditet og tidlig død som følge av depresjon kommer til å øke, og psykiske lidelser i 2020 vil være den viktigeste bidragsyteren til den samla sykdomsbelastinga i vestlige land. Å komme i posisjon til å snu denne utviklinga gjennom kontinuerlig forebygging, tidlig Helsefremmende arbeid er tiltak som Folkehelsearbeid bedrer livskvalitet, trivsel Folkehelsearbeid og muligheten er til å samfunnets mestre dagliglivets innsats for å utfordringer påvirke faktorer og som direkte belastninger. eller indirekte fremmer befolkningens helse og Forebyggende trivsel, forebygger psykisk arbeid og somatisk er tiltak sykdom, som skade fører eller lidelse til en reduksjon eller som i sykdom, beskytter skade, mot helsetrusler. sosiale problemer, Det innebærer dødelighet også arbeid og for risikofaktorer. en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. Eksempler på helsefremmende I 2012 kom ny lov tiltak: om folkehelsearbeid, hvor det Helseopplysningskampanjer heter at kommunen skal bruke Tiltak alle sektorer rettet mot for å bidra barn til en og unge samfunnsutvikling Tiltak rettet mot som et fremmer flerkulturelt helse og utjevner samfunn sosiale helseforskjeller. Tiltak rettet mot lokalsamfunnet Tiltak rettet mot arbeidslivet Tiltak rettet mot livsstilsveiledning i helsetjenesten Tiltak rettet mot veiledning i tannhelse 11 av 78

12 intervensjon, motiveringsarbeid og ettervern forutsetter endringer i måten tjenestene arbeider på. Det vil bl.a. bli behov for økt koordinering, endret kompetanse og nye metoder for å møte det økte behovet for psykisk helsehjelp. Grunnlaget for gode liv og god helse legges i tidlig barndom. Arbeid rettet mot barn og unge handler om å påvirke de grunnleggende årsaker til at sykdom og dårlig helse utvikles, samt sikre rammer for et trygt, godt og sunt liv for alle barn og unge. Det er derfor avgjørende å rette hovedtyngden av innsatsen mot å gi alle barn en best mulig start på livet. Det er imidlertid en stor utfordring for hele samfunnet ikke minst for politikken å vri innsatsen mot tidlig innsats og forebyggende arbeid gjennom hele livsløpet, men særskilt mot å hente ut framtidig folkehelsegevinst ved å prioritere innsats som fremmer barn og ungdoms helse- og livsvilkår. Vår største folkehelseutfordring er at vi har ulike muligheter til å ta kontroll over faktorer som påvirker helsa vår. Dette medfører systematiske forskjeller i helse mellom ulike sosiale lag. Mennesker med lang utdanning og høy inntekt og yrker med høy status har bedre helse enn folk med lavere inntekt, kortere utdanning og yrker med lavere status. Plassen vår i det sosioøkonomiske hierarkiet skaper altså systematiske forskjeller i sjansen for sykdom og død. For eksempel blir helseforskjellene mellom innvandrere og den generelle befolkningen langt mindre når man tar hensyn til sosial bakgrunn. 3 Forskning viser at sosiale forskjeller i helse ikke er mindre i Norge enn i andre sammenlignbare land. For eksempel er det større sosiale forskjeller i dødelighet blant menn i Norge enn i England og Wales. 4 Vi har ikke lokale data om sosiale forskjeller i helse blant voksne og eldre i Levanger, men det er god grunn til å anta at vi har tilsvarende utfordringer her som i resten av landet. På regionalt nivå viser HUNT-rapporten «Folkehelse i endring» at vi også har store sosiale forskjeller i helse, sykelighet og dødelighet i Nord-Trøndelag. For eksempel er det over dobbelt så mange som har en eller flere kroniske sykdommer blant de som har lav utdanning sammenlignet med de som har høyest utdanningsnivå. 5 Ungdataundersøkelsen for Levanger (2012) bekrefter at det er store sosiale forskjeller i helse, trivsel og risikoatferd blant ungdom på ungdomsskole og videregående skole i Levanger. Gode oppvekstvilkår, like muligheter til læring og mestring i skolen, inntektssikring, bekjempelse av store økonomiske forskjeller, et inkluderende arbeidsliv og et godt arbeidsmiljø for alle, samt helsemessig tilfredsstillende boforhold for alle, er avgjørende investeringsfaktorer for god og rettferdig fordelt folkehelse. Fattige barnefamilier (med vedvarende lavinntekt) er en særskilt utfordring i denne sammenhengen. Det er en stor utfordring for kommunen å målrette de virkemilder vi rår over for å utjevne sosiale ulikheter i helse og trivsel i vår kommune. Sosiale ulikheter i helse har store konsekvenser for helse- omsorg- og velferdstjenestene. Forskning viser at mennesker med høy sosioøkonomisk status generelt benytter offentlige tilbud og tjenester i større grad enn mennesker med lavere sosioøkonomiske 12 av 78

13 status. 6 Det er derfor en utfordring å tilrettelegge for rettferdig tildeling av tjenester. Det er også utfordrende å utvikle en praksis som gjør tjenestene meningsfulle og virkningsfulle for alle uavhengig av inntekt, utdanning og yrkesbakgrunn. Oppsummering av de mest sentrale folkehelseutfordringene i Levanger: Helsetilstanden til befolkningen i Levanger kommune presenteres i kommunenes kunnskapsgrunnlag (lenke), og utfordringene analyseres i en samlet samfunnsanalyse (lenke når denne er klar). Folkehelsa i Levanger er generelt god, og på mange områder er den bedre enn gjennomsnitt for fylket og resten av landet. Hovedutfordringene er: Det er klare sosiale forskjeller i helse og påvirkningsfaktorer for helse blant Levangers innbyggere, noe som bl.a. understøttes av funn i Ungdataundersøkelsen (2012) 7. Dette samsvarer med funn i landet for øvrig. Levanger har flere unge uføre enn landet for øvrig. Ungdataundersøkelsen (2012) og statistikk fra HUNT viser at psykososiale problemer blant ungdom er til dels svært utbredt i Levanger, særlig hos jenter. Levanger skiller seg negativt ut på dette området sammenlignet med andre, sammenlignbare kommuner. I likhet med resten av landet har andel av befolkningen med overvekt og fedme i Levanger økt markant de siste tiårene. Overvekt og fedme er derfor et stort folkehelseproblem for oss, selv om Levanger, i henhold til HUNT-data, i gjennomsnitt har «Nord-Trøndelags slankeste innbyggere» Endringer i sykdomspanoramaet i et historisk perspektiv Sykdomspanoramaet i befolkningen har endret seg gjennom de siste 150 år (Figur 3). Endringene skyldes i stor grad økt kunnskap om sykdommer og måten de oppstår og spres på. Økonomisk vekst, allmennutdanning og industriell utvikling har dannet grunnlag for utviklingen. 13 av 78

14 Figur 3. Forventet levealder i Norge, (Folkehelseinstituttet) Fattigdom var lenge en direkte årsak til en relativt høy barnedødelighet og redusert levealder. Etter hvert som spedbarnsdødeligheten avtok og det ble vekst i økonomien økte levealderen. Det ble forbedringer knyttet til kosthold, privatøkonomi og næringsstruktur, og betydningen av sunne levevaner ble erkjent. Det store bidraget til økt levealder skyldes nok «den kardiovaskulære revolusjonen» de siste to tiårene. Den innebar ny kunnskap om årsaker og behandlingsmetoder, slik at hjerte/kar-lidelser kan behandles på effektive måter. Den forventa levealderen for menn har steget med 10 år fra 1950, og 11 år for kvinner i samme tidsperiode. Det er forventet at det fortsatt vil være en økning i levealder i Norge, og dette må stat og kommuner å ta inn i sine analyser. Et avgjørende spørsmål er om forlenget levetid vil bety flere friske eller syke år. På grunn av dette er det viktig å se oppvekst og alderdom i sammenheng. Ved å arbeide «riktig» i årene som kommer kan kommunene ha større sjanse til å flytte pengene fra reparasjon til forebygging. Å forebygge livsstilssykdommer kan vise seg å være den største og eneste muligheten vi har til å skape bærekraftige 8 løsninger for framtida Arbeid og aktivitet Arbeid og meningsfull aktivitet er grunnleggende for å oppleve mestring, utvikle relasjoner og å ha et meningsfullt liv. Det er viktig for den enkeltes helse, et gode for fellesskapet og vesentlig for økonomisk trygghet og for å motvirke fattigdom. En del personer er i kortere eller lengre perioder ikke i stand til å nyttiggjøre seg tilbud fra Nav, andre tiltaksarrangører, frivillige aktører, lag eller organisasjoner. NAV, kommune og 14 av 78

15 private aktører må samhandle bedre for å finne gode individuelle løsninger. Regjeringens kvalifiseringsprogram 9 er et viktig virkemiddel i så måte. Antallet unge uføre har steget de siste årene. Det betyr at et økende antall personer med funksjonsnedsettelser ikke kommer inn i arbeidslivet, som i sin tur medfører store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Arbeid og aktivitetstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse eller til mennesker som har behov for tilrettelagte tilbud er viktig å forhindre passivitet og ytterligere funksjonstap. Det er behov for å utvide og styrke arbeids- og aktivitetstilbudet for unge voksne med redusert funksjonsevne. Det er også behov for dagtilbud for eldre med demens som er hjemmeboende utenfor bo-aktivitetssenter/helsetun. 2.2 Samfunnets omsorgsressurser Veksten i tjenestebehovet og økende knapphet på «omsorgshender» får konsekvenser for hvordan kommunen bør organisere framtidas helse- og omsorgstjenester. Det ligger en stor utfordring knyttet til det å støtte opp under og utløse alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle organisasjoner og næringslivet. Alle må ta sin del av samfunnsansvaret. Noen av ressursene er til stede også i dag, men utfordringen er å skape grunnlag for nye løsninger gjennom systematisk organisering av samfunnets totale omsorgsressurser. Det vil kreve omstilling av den faglige virksomheten i Levanger kommune, med større vekt på nettverksarbeid, tverrfaglig samarbeid, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Også gjennom statlige forventninger legges det opp til en slik utvikling 10. Det er en dreining som utfordrer til mer samfunnsansvar. Dette kan være et utfordrende budskap å formidle i dagens samfunn. Etterkrigstidas ideal om at hver enkelt må yte sitt for fellesskapet er neppe det rådende ideal lenger. Litt forenklet sagt er vi nå kanskje mer opptatt av å hevde våre egne rettigheter opp mot storsamfunnet. Enkeltindividets frihet og rettigheter står i sentrum. For å lykkes må dette temaet løftes høyt opp på agendaen i samfunnsdebatten og nye løsninger prøves ut. «Samfunnets totale omsorgsressurs» vil ikke nødvendigvis utvikles på samme måten som det ville gjort for en eller to generasjoner siden. Å spille på enkeltmenneskers interesser og engasjement fremfor plikt synes viktig. I denne sammenhengen bør også temaer som offentlig og privat samarbeid ut av skyggen og drøftes i et nytt perspektiv. Begrepet «samfunnets totale omsorgsressurs» vil kreve at også private tjenesteytere blir bevist den utfordringen som ligger i nær framtid. Her bør ulike 15 av 78

16 modeller for slikt samarbeid drøftes, bl.a. om kommunen skal utarbeide tjenestekonsesjoner-/kontrakter for leveranse av enkelte tjenester. Frivilligheten for barn og unge har lange tradisjoner i Norge. Innenfor idrett og friluftsliv, musikk og andre kultur- og fritidsaktiviteter legger foreldre og andre ned utallige timer som trenere, tilretteleggere eller som voksne støttepersoner og hjelpere. I skolen er frivillige engasjert som leksehjelp, og både i barnehagen og i skolen stiller foreldre opp på dugnader og andre arrangementer. Mange lag og organisasjoner har barn og unges interesser som hovedtema, og driver med aktiviteter, samt direkte og indirekte støttearbeid for barn og unge i egen kommune, så vel som nasjonalt og internasjonalt. Frivilligsentralen organiserer og støtter også opp om en rekke aktiviteter relatert til barn og unge. Samlet skaper disse bidragene omsorgsnettverk rundt barn og unge, og uten frivilligheten ville ikke disse tilbudene og aktivitetene ha bærekraft. For noen barn og unge er det blant de frivillige de kan finne «den ene» som gjør dagen litt bedre, og for de fleste barn og unge gjør frivilligheten barndommen rikere. For de voksne frivillige er belønningen å få være sammen med barn og unge, å oppleve fellesskap og livsglede, å bety noe for andre, og å vite at man gjør en forskjell. Frivillighet kan derfor sies å være helsefremmende både for den som nyter godt av tiltaket og for den som yter tjenesten. Til tross for at frivilligheten rundt barn og unge er mangfoldig og omfattende, er det også sårbare ordninger. Rekrutteringen kan være krevende, og noen «sliter seg ut», mens andre yter lite. Utskiftingen er ofte stor i styre og stell, og dårlig økonomi og organisering sliter på de frivillige. Natteravnordningen er et eksempel på en ordning som «alle» støtter, men som det har vist seg krevende å opprettholde på grunn av svikt i rekruttering. Besøksfamilier og familieverter for innvandrere er et annet eksempel. 16 av 78

17 2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester En forutsetning for å skape økonomisk bærekraft i framtida er en sterkere satsing på barn, unge og deres familier. Innsats som favner alle har en større effekt på folkehelsa enn tiltak som favner en bestemt risikogruppe. Innsats som virker inn på barndom og oppvekst vil gi større helseeffekt i et livsløpsperspektiv enn tiltak senere i livet. Det er en utfordring å prioritere tjenester for problemer som ennå ikke er oppstått (forebyggende tjenester). I likhet med utviklingen i resten av landet har de offentlige helse- og omsorgstjenestene i Levanger vært i vekst over flere tiår. Om år vil «eldrebølgen» slå inn for fullt (figur 4). Figur 4: Relativ utvikling aldersgrupper Levanger kommune (SSB 2012)) Samhandlingsreformen forutsetter at en større andel av de totale helsetjenestene skal skje i kommunen og så nært brukeren som mulig. Samtidig vil den demografiske utviklingen føre til at flere får behov for tjenester med heldøgns bemanning. Kommunens økonomiske rammer forventes imidlertid å bli strammere i årene som kommer, og det utfordrer våre muligheter og evner til å videreutvikle kvaliteten på tjenestene. Kravene knyttet til økonomi, kapasitet, kompetanse og et helsefremmende samfunn øker. 17 av 78

18 Befolkningens etterspørsel etter hjelpe-/støttetjenester og tildeling av slike tjenester har økt betydelig de siste årene 11. Terskelen for å søke hjelp for sine lidelser er blitt lavere, samtidig som forventningene til kommunens helsetjenester, både fra tjenestemottakere og samarbeidsparter, er økende. Utviklingen er ikke økonomisk bærekraftig. Overfor innbyggere og interessegrupper er det en utfordring å skape realistiske forventninger til hva kommunen kan løse, og hva hver enkelt av oss må ta ansvar for. Vi må nå vurdere om omsorgsbegrepet har et innhold som gir bærekraft for framtida. Omsorg er et begrep som er godt innarbeidet i språket og som mange har et nært forhold til. Stortingsmelding 29 om morgendagens omsorg gir føringer for hvordan begrepet bør forstås. Framtidig mangel på ressurser skal ikke løses gjennom å heve terskelen for å få hjelp. I stedet skal det utvikles tjenester som støtter opp under mestring, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Menneskers egenomsorg skal med andre ord styrkes, og omsorgen for andre skal bygges opp under. Samfunnet omsorgsevne settes på prøve. Analyser av kommunen utført av Fylkesmannen i 2013 kan tyde på at Levanger har en lavere terskel for tildeling av tjenester enn landsgjennomsnittet, og i tillegg er rausere på antall tildelte timer. Det kan bety at tjenestene i større grad må evalueres og orientere seg mot hvordan de kan støtte opp under brukernes mestring i egen hverdag. Samme analyse stiller spørsmål ved om kompetansen kunne vært brukt mer hensiktsmessig, og om kommunen bør styrke det tverrfaglige arbeidet. Ressurser og kompetanse synes ikke å være fordelt ut fra hvilke oppgaver og behov hver enkelt tjeneste krever. Et annet viktig funn er at Levanger, i liket med kommuner som ligger geografisk nært sykehus, bruker spesialisthelsetjenestene mer enn kommuner som ikke har samme nærhet til sykehus. Det har medført store kostnader for kommunen, og er ikke hensiktsmessig i forhold til å etablere gode og kunnskapsbaserte pasientforløp, det vil si sammenheng mellom ulike tjenester. Fylkesmannens analyse av Levanger påpeker også at kommunen i litt for stor grad synes å bruke sykeheimene som boform for eldre mennesker, uavhengig av behovet for medisinsk behandling og bistand. Dette er utfordrende i forhold til økonomisk bærekraft og kvalitet på tjenestene. Det er behov for å utvikle botilbud for alle som trenger tilrettelagte boliger og heldøgns helse- og omsorgstjenester. Boliger og tjenester må tilpasses de ulike brukernes behov ut fra alder, mestringsnivå og grad av funksjonsevne. 18 av 78

19 2.3.1 Yngreomsorg Det er større økning av antall personer med behov for omsorg og pleie i den yngre befolkningen (under 50 år) enn blant eldre, og dette gjenspeiles i helse- og omsorgstjenestene. Dette har sammensatte årsaker, blant annet er grensen for overlevelse av premature stadig lavere, det er flere trafikkskadde, flere yngre rammes av slag, i tillegg til generelt bedre behandlingsmetoder. Overvekt og fedme, diabetes og andre livsstilssykdommer blant barn og unge har vært økende de siste år, men det ses nå tegn til stabilisering. Kolonne % endring 0-66 år , år år år eller eldre Over ,9 Tabell 1: Antall brukere av hjemmetjenester i Nord-Trøndelag, fordelt etter aldersgrupper Kommunen har forholdsvis mange yngre innbyggere med sammensatte, ressurskrevende og langvarige tjenestebehov, og mange familier opplever store utfordringer knyttet til helse, opplæring og fritid. Det kan dreie seg om personer med sjeldne eller omfattende somatiske tilstander, alvorlig rusmiddelmisbruk og/eller alvorlige psykiske lidelser, lavt funksjons- og egenomsorgsnivå med sammensatte hjelpebehov, begrensninger i sosial fungering og lite sosial støtte. Disse personene og familiene er sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene, og har gjerne hatt lite effekt av tidligere oppfølging og behandling. Det er en utfordring å tilrettelegge og sikre boliger som er tilpasset barn og deres familiers behov. Det er anslått at 15 til 20 prosent av barn mellom 3 og 18 år til enhver tid har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Om lag en fjerdedel av barna som har betydelige psykiske plager i småbarnsalderen vil ha symptomer som varer i mange år. Det må arbeides spesielt for å identifisere og sette inn riktige tiltak overfor barn og unge med slike lidelser, og overfor barn som lever i omgivelser der denne problematikken finnes. Foreldre er barns viktigste premissleverandører for helse. Barn er på sitt mest sårbare i mors liv. Derfor må derfor være nulltoleranse for enhver form for rus i svangerskapet for å unngå skader og feilutvikling. Mange barn og unge vokser opp i omgivelser preget av rus og/eller psykiske lidelser, og den sosiale arven har en tendens til å føres videre når de 19 av 78

20 selv blir foreldre. Jo tidligere rusdebut hos ungdom, jo mer øker risikoen for større forbruk, og jo større er sjansen for misbruk og avhengighet. Rusbelastet ungdom har langt større frafall fra skole og arbeidsliv, i tillegg til at det å falle utenfor bidrar til sosiale og psykiske problemer. Disse utfordringene er et fellesansvar som vil kreve tydelige holdninger, klare prioriteringer og godt samarbeid fra alle som har med barn og unge å gjøre. Barn som gir oss bekymringer om at det er noe, kalles gjerne risikobarn. Risiko defineres her som kjennetegn ved individer og/eller miljøet som øker sannsynligheten for senere fysiske og/eller psykososiale vansker, og som også innvirker på alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet av slike vansker. Dette kan handle om: egenskaper ved barnet selv, f.eks. sansedefekt og nedsatt funksjonsevne biomedisinsk risiko, f.eks. rusmisbruk under graviditeten, anoreksi, lav fødselsvekt og prematuritet relasjonelle faktorer som belastende familieforhold, eksempelvis dårlig samspill og tiknytning, vold, vanskjøtsel og rus miljømessig risiko, f.eks. uheldige skoleerfaringer, lite støttende nettverk og utrygt nærmiljø mv. Det er sjelden at bare én risikofaktor er utslagsgivende. Dess flere risikofaktorer som er til stede i barnets liv, dess mer alvorlig er det, og sjansene for et vanskelig liv mangedobles. Forebygging, i et barndomsperspektiv og et livsløpsperspektiv, lønner seg både økonomisk og etisk for enkeltmennesket, omgivelsene og samfunnet. Det som koster av innsats i dag, vil vi med stor sannsynlighet få igjen som sparte kostnader i framtida. Likevel bruker vi langt mer penger på å reparere utviklingsskader enn å forebygge dem, til tross for at hjelp og tiltak som settes inn sent i et utviklingsløp gjerne er både mer kostbare og mindre effektfulle. Samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte barn og unge, og gi dem like muligheter og gode oppvekstvilkår. 12 Kunnskapsstatusen om utviklingsfremmende og -hemmende oppvekstvilkår er meget omfattende, og risiko for skjevutvikling og gode tiltak for å hindre dette er vel dokumentert. 13 Det er likevel mye som tyder på at vi i mange tilfeller fanger opp barn i risiko for sent. Helsestasjonen har ikke gode nok lavterskeltilbud til barn som de «lurer på», barnehager venter for lenge med å gi bekymringsmelding til barnevern, relativt få barn har spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (ca 2,5%), og mange foreldre ber om hjelp senere enn de kanskje burde. Andel elever med spesialundervisning er høyt i Levanger, og spesielt på ungdomstrinnet. Det er grunn til å hevde at en del av årsakene til dette handler om vansker som bygger seg opp over tid. Dette er en utfordring som krever tverrsektoriell og tverrfaglig samhandling. 20 av 78

21 Barnehage og skole er viktige oppvekstarenaer som spiller en sentral rolle for barns fysiske og psykiske helse. Disse arenaene fremmer læring og helse for de fleste barn og unge. Her skapes vennskap og fellesskap, og for de fleste er det er balanse mellom mestring og utfordring i et støttende og inkluderende miljø. Samtidig kan disse oppvekstmiljøene bidra til helseproblemer gjennom mobbing, sosial stigmatisering og utenforskap, opplevelse av mislykkethet/manglende mestring, og manglende eller utilfredsstillende støtte og tilrettelegging når det er behov for det. Svikt i systemene rund barn og unge kan gi helseproblemer som fører til svikt i konsentrasjon og læreevne, som igjen skaper negative spiraler med dårlig prognose for framtidig utdanning og aktivt arbeidsliv. Levanger kommune har en utfordring knyttet til andelen uføre mellom år. Trenden med frafall i videregående skole er urovekkende i samsvar med antallet som blir ufør i ung alder. Årsakene til frafallet starter gjerne mye tidligere, og kan ses i sammenheng med helseutfordringene som er nevnt over. I mange tilfeller kan en se at symptomer på vansker, feilutvikling og miljøbelastninger ikke er tatt tilstrekkelig tak i, slik at problemer har vokst seg større og mer komplekse over tid Eldreomsorg Historisk sett har Levanger i alt for stor grad brukt sykehjemmene som et varig botilbud for eldre. I tiden fremover må sykehjemmet som boform avvikles og i stedet bør framtidas boform for eldre bygges opp som et verdig botilbud tilrettelagt for funksjonsnivå i stedet for institusjonalisering, med heldøgns tjenester som standard. Dette vil også innebære en reduksjon i driftskostnadene for kommunen. Sykehjemmets funksjon som behandlingsinstitusjon bør videreutvikles til et «helsehus» for systematisk og målrettet behandling og rehabilitering. Dette vil være et viktig punkt i det å etablere framtidige løsninger av god kvalitet Menn og Kvinner år år år år år år år år år Tabell 2: Aldersframskriving Levanger kommune 21 av 78

22 Levanger kommune møter i de nærmeste årene en stor utfordring i forhold til å kunne møte behovet for heldøgns omsorgsplasser for eldre. Forventet vekst i aldersgruppen over 80 år er på 137 % fram mot år 2040, og det utløser et økt behov for boenheter med heldøgns omsorg. Levanger kommune har i dag en dekningsgrad for heldøgns plasser for brukere 80 år og eldre på 18,7 % 14. Dette er i tråd med statlige føringer. Staten legger opp til en fornyet satsing med tilskudd for bygging av både omsorgsboliger og sykehjem 15. Hvis kommunen ikke foretar seg noe vil dekningsgraden i år 2030 være på 11 %. Tabell 3 illustrerer hvordan dekningsgraden vil utvikle seg i forhold til befolkningsveksten i gruppen 80+ fram mot år Tabellen viser behovet ut fra dagens situasjon uten nye utbygginger. Type Tjeneste Hvor Omsorgsbolig (HDO) Breidablikktunet LBAS Ytterøy 2 2 SUM Institusjonsplasser Antall Breidablikktunet Skogn Ytterøy SUM Totalt antall plasser Antall plasser i sykehjem Faktisk dekningsgrad % 18,7 11,0 Befolkning Antall plasser ved 20 % dekning Antall plasser ved 25 % dekning Avvik 25 % dekning Avvik 20 % dekning Tabell 3: Behov for heldøgns plasser 80+ For å opprettholde dagens nivå er det behov for utbygging av ca. 120 plasser de neste 15 årene. Det er vanskelig å se for seg at den kommunale økonomien skal kunne bære en satsing ut over dette, og endra mindre tenkelig å skaffe nok arbeidskraft og kompetanse til en utbygging i årene som kommer ut over en dekningsgrad på 20 %. Tabell 3 viser ønsket utvikling, hvor dekningsgraden bygges opp til et minimumsnivå. Det betyr at vi må arbeide aktivt for å gjøre det mulig for eldre å bli boende i egen heim så lenge som mulig. En forutsetning er at det bygges omsorgsboliger med heldøgns tjenester som tilsvarer det tjenestenivået som i hovedsak finnes i dagens sykeheimer. I inneværende økonomiplanperiode er det vedtatt å erstatte plassene ved Åsen helsetun med heldøgns omsorgsplasser. I tillegg er det vedtatt å bygge 40 nye omsorgsboliger på Staup (trinn 1 og 2, jmf. Pleie og omsorgsplan 2008 link). Dette vil øke kapasiteten noe, 22 av 78

23 men på langt nær nok til å dekke behovet etter år 2015 (figur 5). Det betyr at det må legges en plan for investeringer tilsvarende nye plasser (heldøgns pleie og omsorg/hdo) fram mot år Det vil allikevel ikke gi en dekningsgrad større enn 20 % av antallet over 80. Andelen av befolkningen som utvikler demens øker i takt med en stadig eldre befolkning. Demensplan 2015 er førende for hvordan kommunen bør organisere demensomsorgen for å imøtekomme et økende antall eldre med demens. Helse- og omsorgstjenesten skal gi aktiv omsorg i samråd med bruker og pårørende, styrke den enkeltes ressurser best mulig, bidra med nødvendige tilpasninger og være åpne for nyvinninger (for eksempel velferdsteknologi) år år år år år SUM Figur 5: Antall demente etter framskriving av 78

24 Ved tilrettelegging for personer med demens er det særlig viktig å ha blikk for ressurser som finnes rundt brukeren, i familien og nærmiljøet, og å samhandle med disse. Demenssykdommen påvirker ikke bare den syke, men også i stor grad pårørende. Å være familieomsorgsgiver for en person med demens øker risikoen for helseproblemer. Pårørende opplever høyere livskvalitet når de gis kunnskap og får veiledning om sykdommen. Det hevdes at ca. 80 % av dagens beboere i sykeheim har demens. Med en økende andel eldre, og høyere levealder, vil antallet demente i kommunen øke. I aldersgruppen år er forekomsten ca. 17 %, mens i gruppen over 90 år er mer enn 40 % demente. Andelen demente i de framtidige omsorgsfellesskapene vil trolig ikke bli lavere enn dagens situasjon i og med at forekomsten av demens korrelerer til alder. Burde det ikke stå noe om håp om vaksine? Når demensplanen er gjennomført i 2015: Skal den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens Skal det være utviklet et mer systematisk og forpliktendesamarbeid mellom kommunehelsetjenestene og spesialisthelsetjenesten Bør alle landets kommuner kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens Skal omsorgstjenesten ha økt vektleggingen av aktivisering, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid Skal kultur, trivselstiltak, måltider og Minoritetshelse I dag utgjør innvandrerbefolkningen ca. 5 % i Nord- Trøndelag, men vil stige til omtrent det dobbelte i løpet av de 30 neste årene. Levanger kommune har 16 % av innvandrerbefolkningen i Nord-Trøndelag 17. Det er en større andel enn gjennomsnittet for fylket 18, og utgjør 6,5 % av befolkningen i Levanger. Personer med minoritetsbakgrunn er en sammensatt gruppe som bidrar med viktige ressurser i det norske samfunnet. Migrasjonsfeltet er et nytt, voksende område som også utfordrer helse og omsorgstjenestene. Flyktninger har ofte omfattende helseutfordringer som krever innsats fra flere sektorer og forvaltningsnivå. Psykiske helse, traumer, ubehandlede fysiske tilstander og dårlig tannhelse er eksempler på dette. Språk, bolig og arbeidsmarked er sentrale faktorer for å oppleve inkludering, mestring og livskvalitet i samfunnet, men kan også være grunnleggende for hvordan helsa utvikler hverdagslivets aktiviteter ha økt oppmerksomhet Skal nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger som er bygd eller modernisert med tilskudd fra Husbanken i planperioden, være tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt Skal kapasiteten av avlastningstiltak ha økt betydelig og dagaktivitetstilbud ha blitt et sentralt ledd i tiltakskjeden til mennesker med demens og deres pårørende Skal legetjenesten i sykehjem være betydelig styrket (Demensplan Den gode dagen) 24 av 78

25 seg. Mange innvandrere faller utenfor den ordinære flyktning/asyltjenesten, bla. familiegjenforente, hente-ektefeller og arbeidsinnvandrere. Mangel på tilrettelagt informasjon og kommunikasjon kan være en årsak til at denne gruppen ikke får samme tilgang til helse og omsorgstjenester som den øvrige befolkningen. 2.4 Evne til utvikling og nyskaping Utfordringene som er gjennomgått over krever at kommunen settes bedre i stand til å drive utviklingsarbeid på en systematisk måte. Velferdsteknologi er ett av mange aktuelle tiltak. Det viktigste vil allikevel være å forankre arbeidet i ledelse og på systemnivå, for å sikre at innovasjon skjer bredt i hele helsesektoren, og ikke innenfor enkeltområder. Det ligger et stort potensiale i samhandlingen mellom næringsliv og offentlig sektor. Tradisjonelt har kommunene i hovedsak dekket brukernes behov ved å utnytte ressurser innenfor egen organisasjon. Det er et åpenbart behov for å bringe sammen grupper på tvers av organisatoriske skillelinjer og på tvers av skillet mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet. Kjernen er nye relasjoner mellom brukere, pårørende, ansatte, eksperter og andre relevante aktører. Samskaping eller «co-creation» er en slik metode, som ikke handler for, men sammen med folk: «Co-creation changes the game of innovation from designing FOR people to designing WITH people.» 19 Metoden har lenge vært benyttet i privat sektor for å utvikle nye produkter og konsepter. Ved å trekke kunder og eksperter langt inn i bedriftens utviklingsprosesser åpnes det opp for samhandling og innovasjon. Å utvikle nye samarbeidsformer innenfor det brede spekteret av aktører forutsetter økt kompetanse innenfor innovasjon, metode, innovasjonsledelse og et utvidet samarbeid med forskningsmiljøene. Det kreves evne og vilje til kommunikasjon og relasjonsbygging, å arbeide på tvers, ta politisk risiko og å slippe løs medarbeidere og involvere innbyggere, brukere og organisasjoner mer aktivt og direkte Kompetanse, rekruttering og lokalisering Samhandlingsreformen legger opp til en spesialisering av kommunenes helsetjenester. Tjenestene må integreres bedre i hverandre og kompetansemiljø styrkes for å sikre rekruttering, kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig tjenestetilbud. Teamorganisering som arbeidsform og bedre koordinering vil kunne bidra til styrking og spredning av kompetanse og mer effektiv tjenesteproduksjon. Utviklingen medfører et behov for å samlokalisere og samorganisere enkelte kommunale 25 av 78

26 tjenestetilbud. Eksempler på dette er et sentralt helsehus i kommunen (korttidsplasser) og Familiens hus (samlokalisering av lavterskeltilbud til barn og familier). Det må utvikles en organisasjon som yter tjenester med riktig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og som har fornøyde brukere av tjenestene. En forutsetning er at kommunen framstår som en attraktiv kommune som klarer å rekruttere, beholde og utvikle sine medarbeidere Interkommunalt og regionalt samarbeid Regjeringen planlegger en kommunereform med formål om gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Det er en målsetting at kommunene skal bli store og robuste. Det vil sannsynligvis bli betydelige endringer i kommunestrukturen også i Nord-Trøndelag i løpet av relativt få år. I utviklingen av nye metoder, tjenester og løsninger er et utstrakt samarbeid mellom kommuner nødvendig. Kostnadene ved enkelte av framtidas velferdsordninger vil bli så høye pr. enhet at de fremtvinger regionale og/eller interkommunale løsninger. Tjenesteavtaler som er inngått mellom Helseforetak og kommune regulerer deler av samhandlingen med Helseforetakene, men de kan ikke alene løse utfordringene vi står overfor. I tiden som kommer vil alle kommuner måtte vurdere framtidig kommunestruktur. Det innebærer også at ulike muligheter for interkommunale/regionale løsninger må vurderes for ulike tjenester. Mange av oppgavene vi står overfor på helseområdet er komplekse. De kan omfatte familiestruktur, bosetningsmønster, sysselsetting, økonomi, utdanning og enkeltmenneskers mestringsevne. Å utvikle gode tjenester krever sammenhengende pasientforløp og samhandling. Umiddelbare tiltak skal bidra til at mennesket funksjonsog mestringsevne bygges opp på nytt. Slik blir det mulig å fortsette et mest mulig selvstendig liv og å delta sosialt i samfunnet. Å bygge opp under en mestringsbasert utvikling må være målet for all samhandling og for alle kommuner. Da bør ikke grenser og tilhørighet bygge byråkratiske hindre. 26 av 78

27 3 Visjon og mål 3.1 Visjon Levanger kommunes visjon er «Livskvalitet og Vekst». Livskvalitet må oppleves av den enkelte, enten en er selvhjulpen i egen heim eller avhengig av offentlige tjenester. Dette mener vi er et grunnleggende element i hvordan vi oppfatter oss selv som mennesker. I denne planen framhever vi noen av de faktorene vi mener er viktigst for å kunne oppleve livskvalitet. Det er en klar kobling mellom det å mestre og det å oppleve livskvalitet. Å være tilstede i eget liv, eller oppleve at man mestrer daglige utfordringer, mener vi er så viktig at «mestring» må være et overordnet mål for denne planen og for all tjenesteutvikling. «Mestring for alle» konkretiserer kommunens visjoner for innbyggernes helse og kommunens helse- og omsorgstjenester. 3.2 Mål fram mot år 2030 Overordnet mål for innbyggernes helse og kommunens helse- og omsorgstjenester: «Alle innbyggere i Levanger kommune opplever mestring og samhørighet, og tar ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Kommunens helse- og omsorgstjenester omstilles til en gjennomgående mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper.» Den overordnede målsettingen er konkretisert for følgende områder: Helse, livsstil og mestring Innbyggerne deltar på ulike kulturarenaer og er aktive, tilfredse og bidrar i lokaldemokratiet. Det er en svært lav terskel for å delta i ulike aktiviteter som fremmer opplevelse av mestring og samhørighet. Det kommunale tjenesteapparatet slutter opp om et verdigrunnlag som setter menneskets iboende ressurser og mestringsevne i sentrum. Tjenestebehov avdekkes og tiltak settes inn ved et tidligst mulig tidspunkt gjennom helhetlig og koordinert innsats med interne og eksterne aktører. 27 av 78

28 3.2.2 Samfunnets omsorgsressurser Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de livskraftige grendene. Den faglige virksomheten i Levanger kommune er rettet inn mot å styrke denne utviklingen. De offentlige tjenestene har utviklet en avklart og systematisk samhandling med pårørende, frivillige, lag og foreninger Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester Det har skjedd en dreining mot mer helsefremmende perspektiver i samfunnsutviklingen, og dette gjenspeiles i tjenesteproduksjonen. Det har bidratt til å gi mer livskvalitet for den enkelte, bedre kvalitet i tjenestetilbudet og mindre press på helse- og omsorgstjenestene. Kommunen prioriterer koordinert innsats, beredskap, forebygging og bruk av teknologi. Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Dette skaper trygghet hos befolkningen, og har sammen med økt mobilisering i lokalsamfunnet bidratt til at folk bor og trives i egen bolig lenger enn før. Det er etablert mindre bofellesskap for alle aldere og funksjonsnivå tilrettelagt for mestring og sosialt fellesskap rundt om i kommunen. Bofellesskapene er tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Kommunens nye spesialiserte fagområder er samlet i sterke fagmiljø, som tiltrekker seg arbeidstakere med spisskompetanse. Uavhengig av kommunestruktur er Levanger et godt og trygt sted å bo med en forutsigbar tjenestestruktur Evne til utvikling og nyskaping Kommunen arbeider med utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte. Det er utviklet en organisasjon der det å finne fram til nye løsninger gjennom samhandling med interne og eksterne aktører og på tvers av forvaltningsnivå er en del av hverdagen. I dette arbeidet er ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder avgjørende. Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentre bidrar til økt bosetting og at kommunen oppfattes som urban og attraktiv for unge og kompetente mennesker. Levanger har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Barn og unges oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. 28 av 78

29 4 Strategier Strategier og tiltak i kommunedelplanen er innrettet mot et forebyggende helseperspektiv og en styrking av enkeltindividets ansvar for egen helse og alderdom. Innretning av det fremtidige kommunale tjenestetilbudet tar høyde for utfordringene fram mot år Nye og yngre brukergrupper med mer sammensatte behov vil føre til økt press på den tradisjonelle eldreomsorgen. Samtidig vil også gruppen eldre få mer sammensatte behov med bruk for tilsvarende tjenester. Planen bygger på prinsippet om å samle det som må samles av funksjoner og kompetanse og spre det som kan spres av generalisttilbud. Kommunen skal ende opp med en boform for eldre med heldøgns tjenester og et helsetilbud som ivaretar en større del av de spesialiserte oppgavene enn det som har vært vanlig fram til i dag. Planen må ta høyde for de krav som stilles til økt kompetanse og spesialisering i samspill med spesialisthelsetjenestene. Tiltak vil måtte utvikles kontinuerlig og med ulik tidshorisont. 29 av 78

30 4.1 Hovedstrategi: Mestring og mening hele livet Levanger kommune vektlegger helsefremming og mestring innenfor alle sektorer. Utfordringer fra kap. 2: Livsstilssykdommer Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform Det å kunne mestre de utfordringer og endringer vi blir utsatt for gjennom livet er ikke alltid en selvfølge. Når vi i denne planen bruker ordet mestring, og tar det inn som en viktig del av verdigrunnlaget, så er det fordi vi erkjenner at vi har utviklet en offentlig tjeneste som i for liten grad vektlegger menneskers iboende ønske og behov for selv å mestre egne liv og utfordringer. Når vi opplever sykdom eller utfordringer som gjør hverdagen vanskelig, så løses ikke det grunnleggende problemet ved at noen tar over alle oppgaver en ikke lenger mestrer. Vi tror det er mye å hente på at hjelpeapparat og innbyggere i større grad sammen identifiserer og mobiliserer alle ressurser. Målet må være større motivasjon og mestringsevne, og at ferdigheter trenes opp ut fra klare målsettinger. Å gjenvinne kontroll over eget liv, og å kunne greie seg selv uten hjelp, danner grunnlaget for det å oppleve seg som et helt menneske. Det krever arbeidsmetoder som kan forhindre et behov for varige Inaktivitet og svak «robusthet» og mestringsevne For lite fokus på helsefremmende samfunn og tjenester Tiltak settes inn for sent Samhandling og arbeidsmetoder 30 av 78

31 tjenester, og som dermed også er gode i et samfunnsøkonomisk perspektiv. En organisasjon tuftet på slike verdier danner grunnlag for å styrke den enkeltes muligheter for å ta mer ansvar for seg selv og andre. Tankegangen er i tråd med klare statlige forventninger (kap. 1.3). Tjenestemottakere skal nå forstås som likeverdige partnere, og holdninger og etikk hos ansatte må derfor vektlegges. Dette skaper en ny type utfordring for tjenesteyterne, fordi vi er oppdratt og opplært til å hjelpe. Vi skal ikke slutte å hjelpe, men vi må rette søkelyset mot våre grunnleggende verdier, og utstyre «verktøykassen» med nye begreper og metoder som gir retning for det videre arbeidet. Hverdagsmestring er et grunnleggende forebyggende og rehabiliterende tankesett som bygger opp under denne retningen. Her vektlegges enkeltmenneskets mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. Hjelpeapparatets møte med den enkelte er avgjørende for å lykkes med arbeidet 20. Prinsippet må anvendes tverrsektorielt og tverrfaglig for at vi skal lykkes. Tenkningen understøtter også kommunens folkehelsestrategi, hvor målet er å bygge opp under innbyggernes ansvar for egen og andres helse og lokalsamfunn, legge til rette for sosial inkludering, sikre livsvilkår og øke andel andelen fysisk aktive i befolkningen, med vekt på hverdagsaktivitet. Hverdagsmestring er et overbyggende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Begrepet er et verktøy for å bygge opp under mestring og helse innen ulike tjenester og sektorer. Innen helse- og omsorgstjenestene kan tankegangen være førende for arbeidsmetoder som innsatsteam, hjelpemiddelformidling, forbyggende hjemmebesøk, fallforbygging, hjemmetjenester med mer. Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Hverdagsrehabilitering er basert på intensiv innsats i oppstartsfasen, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjoner bedres. Figur 6: Hverdagsmestring 31 av 78

32 4.1.2 En aktiv brukerrolle Å bygge opp under innbyggerens mestringsevne krever økt oppmerksomhet mot den enkeltes totale livssituasjon og kapasiteter. Kommunen må derfor satse sterkere på brukermedvirkning, som handler om at tjenesteapparatet skal vektlegge brukerens erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp. Det skal heve kvaliteten på tjenesten og gi brukeren økt innflytelse på egen livskvalitet. Dette skal også gi bedre informasjon om tjenestetilbudet, og bidra til å avklare innbyggerens forventninger til hjelpeapparatet. Brukermedvirkning er lovpålagt og skal være etterspørbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøverens plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning foregår på flere nivå: Individnivå: innbyggeren får innflytelse på tjenestetilbudet ved å medvirke i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid er tilgjengelige. Dette innebærer større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Systemnivå: Innbyggeren inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planlegging og beslutningsprosesser fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m. er også brukermedvirkning på systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten. Politisk nivå: Brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i prosesser før politiske beslutninger fattes. På politisk og administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen av tiltak 21. Tidlig innsats for alle Tidlig innsats handler om å være i forkant av et forløp, en forventet utvikling, eller hendelse som er forbundet med en viss risiko. Begrepet betegner også et valg om å forebygge framfor å reparere. Det kan f.eks. gjelde for trafikkskader, utvikling av livsstilssykdom, rusproblematikk, mobbing og lærevansker. Tidlig innsats krever innsatsfaktorer på et langt lavere nivå enn reparerende innsats. Det krever også målrettet, mangfoldig og flerfaglig samarbeid over tid Forebygging og tidlig innsats En samfunnsutvikling som styrker innbyggernes og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for helse, trivsel og mestring krever forebygging og tidlig innsats. Dette må grunnleggende prinsipper for all tjenesteutvikling, uavhengig av alder eller målgruppe (tabell 4). 32 av 78

33 Primærforebygging Sekundærforebygging Sekundær-/Tertiærforebygging Tertiærforebygging Før sykdom Tidlig i sykdomsforløp Tidlig ved funksjonsfall Ved varig funksjonssvikt Målgrupper: Alle innbyggere Målgruppe: Personer som får en diagnose som innebærer kronisk sykdom, og som er livsstilsrelatert har forebyggingspotensiale Målgruppe: Personer som opplever funksjonsfall gradvis eller brått, og etterspør tjenester fra kommunen. Mål: Mål: Mål: Mål: Unngå utvikling av sykdom og funksjonstap Bidra til god livskvalitet Legge til rette for deltagelse og mestring Fremme livskvalitet. Fremme ansvar for egen helse. Forebygge funksjonsfall og forverring Tabell 4: Stadier i forebyggende arbeid Gjenvinne funksjoner Motvirke sykdomsfokusering og passiv pasientrolle Fremme personlig ansvar og egenmestring Sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Målgruppe: Personer med økende alder og/eller kronisk sykdom og /eller funksjonssvikt Fremme livskvalitet Opprettholde og gjenvinne funksjoner Fjerne barrierer og tilrettelegge for selvstendighet og deltakelse i omgivelsene Motvirke sykdomsfokusering og passiv pasientrolle Lindring og trygghet Forebygge tilleggsproblematikk som blant annet underernæring, smitte og trykksår «God pleie i siste fase av livet» -palliativ behandling Tidlig innsats for barn og unge Tidlig innsats dreier seg om å sette i gang gode sirkler på et tidlig tidspunkt, og om å bryte onde sirkler på et tidlig tidspunkt. Familiens er den grunnleggende enhet for omsorg, trygghet, mestring og vekst, fellesskap, verdiformidling og sosial læring. Foreldrene er derfor barnets viktigste «helsefremmende faktor». Tidlig innsats for barn og unge vil derfor i stor grad dreie seg om foreldrestøttende tiltak, rådgivning og veiledning til barnehage og skole, i tillegg til direkte hjelp og støtte til barnet. Eksempler på foreldrestøttende tiltak er oppfølging på helsestasjonen, nettverksgrupper, foreldreveiledning gjennom «De utrolige årene» eller PMTO (Parental Management Training), veiledning fra barneverntjenesten eller PPtjenesten. 33 av 78

34 4.1.4 Habilitering og rehabilitering Selv om vi innretter tjenestene mot helsefremming og forebygging vil det selvsagt oppstå sykdom og skade. Da må funksjoner bygges opp på nytt eller vedlikeholdes gjennom habilitering og rehabilitering. Dette skal være prioriterte satsingsområder innen alle tjenester i helse og i samarbeid med andre sektorer, samtidig som det også er en del av verdigrunnlaget knyttet til mestring. Rehabiliteringens grunnide er å bistå den enkelte bruker til å oppnå best mulig funksjonsnivå eller mestringsevne der det er mulig. Strategien innebærer blant annet å tilby tilpassede tilbud for hjemmeboende med behov for rehabilitering og å redusere passive avlastningsopphold og erstatte med rehabiliteringsopphold. Arbeidsformen krever utstrakt samarbeid og samhandling, og innebærer at flere brukere bør få tidsavgrensede vedtak som legger opp til målrettede prosesser. Brukeren skal få opplæring og veiledning til å tilpasse seg og mestre en ny livssituasjon. En slik praksis kan innebære større ressursinnsats over en kortere tidsperiode, framfor å gi lite bistand over lang tid. Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Figur 7: Rehabiliteringspyramiden av 78

35 ReHabiliteringstiltak bør være bygd opp med nivådeling slik at en kan tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON). Kartlegging av behov bør kvalitetssikres for å kunne gi riktig tilbud. Forsterket innsats i tidlig fase med mål om funksjonsbedring og hverdagsmestring er grunnlaget. Her spiller aktiv samhandling med fastleger og spesialisthelsetjeneste en avgjørende rolle. Enkelte deler av rehabiliteringsfeltet må styrkes, f.eks. knyttet til sansetap, kreftrehabilitering og familiefokus Mestring i egen bolig Strategien gjelder for alle aldre, funksjonshemninger og behov, og innebærer en satsing på egen bolig, det være seg opprinnelig bolig eller omsorgsbolig som boform. Med «egen bolig» menes eid eller leid husvære, uavhengig av eierstruktur, i motsetning til institusjonsplass som følger en tjeneste (f.eks. langtidsplass). Når man bor i egen bolig bruker kommunen ressurser til tjenester, ikke til bo-funksjonen. Innbyggerne skal stimuleres til å bo og mestre hverdagen i egen bolig lengst mulig. Strategiene som er gjennomgått over bygger opp under denne retningen. Kommunen må utvikle en boligpolitikk som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse. Boligsosial handlingsplan beskriver kommunens konkrete målsettinger, strategier og tiltak for grupper med sosiale utfordringer knyttet til bolig. Planens boligpolitiske strategi må tydeliggjøres ved neste revisjon. For barnefamilier med krevende omsorgsoppgaver kan støttetjenester som avlastning, støttekontakt og tilsynsordning etter skoletid gjøre det mulig for barn og unge med omfattende hjelpebehov å bli boende i familiehjemmet fram til voksen alder. Det er også behov for tilrettelagte boliger som permanent bosted for barn og unge (barnebolig) der omsorgsoppgavene overstiger familiens evne eller muligheter til å mestre hverdagen. Tiltak bør settes inn for å bedre enkeltmenneskers boevne gjennom å tilby tilpassede forebygging- og rehabiliteringstilbud, og ved å redusere omgivelsenes krav gjennom å tilrettelegge boliger og omgivelser. Tiltak for å redusere omgivelsenes krav kan være tilpasset transporttilbud, bygningsmessige endringer av boligen, tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi. Universell utforming innebærer å utforme omgivelsene slik at de fungerer for alle, også personer med ulike funksjonsnedsettelser. Ved bygging, ombygging og restaurering av private boliger må det stilles krav til livsløpsstandard. Eksempler på tiltak for å bedre individets forutsetninger er treningsgrupper for innbyggere i alle aldre i samarbeid med frivillige, lag og foreninger, behandling og opptrening ved fysikalske institutter, hverdagsrehabilitering, støttesamtaler og boveiledning. 35 av 78

36 Brukere innen rusomsorgen med behov for kommunalt disponert bolig skal tilbys dette i henhold til føringer gitt i boligsosial handlingsplan. Kommunen må gi målrettet og tilpasset hjelp i heimen slik at brukere mestrer egen hverdag og ivaretakelse av boforholdet. Differensierte hjemmetjenester med hverdagsmestring som fokus Hjemmetjenestene må også utvikles for å jobbe mer målrettet i et forebyggingsperspektiv. Omfanget av passive tjenester som f.eks. matombringing og praktisk bistand bør reduseres når det er mulig, mens graden av aktive tjenester bør økes, som f.eks. hjemmerehabilitering for å kunne lage mat selv og ordne hus. En godt utbygd hjemmetjeneste er helt sentral i en ny tjenesteprofil, med tanke på å redusere presset på institusjonstjenester og å forhindre sykehusinnleggelser. Dette vil i stor grad bidra til at utskrivningsklare pasienter kan reise rett hjem etter avsluttet opphold hos spesialisthelsetjenesten. Rapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering link gir et godt grunnlag for utvikling og utbredelse av gode modeller for hverdagsrehabilitering i de kommunale omsorgstjenestene. Rapporten viser til godt dokumenterte studier og erfaringer i ulike svenske og danske kommuner. Ambulante (oppsøkende) team 23 må etableres som en overordnet arbeidsform. Team bør jobbe etter samme tilnærming uavhengig av funksjon og målgruppe, for eksempel innen rus, psykiatri, rehabilitering, demens osv. Hverdagsrehabilitering er et av midlene til å oppnå mestring i boligen/heimen, og kan defineres som forebygging og rehabilitering i eget hjem 24. Den starter med spørsmålet: «Hva er viktige aktiviteter for deg nå?» For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat, handle i butikken, leke med barnebarn, være med på fritidsaktiviteter og ivareta sosiale relasjoner. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse er viktige faggrupper. Arbeidsmetoden er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening ettersom aktivitetsfunksjoner bedres. Hverdagsrehabilitering kan være rettet mot opptrening av fysiske så vel som psykiske funksjonssvikt. For å sikre kontinuitet etableres det et team rundt hver enkelt bruker. 36 av 78

37 Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale. Den enkeltes behov for å mestre eget liv vektlegges før passiviserende eller kompenserende tiltak. Hensikten er å utsette og forkorte brukers behov for ressurskrevende helse og omsorgstjenester Meningsfull hverdag Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig og framtidsrettet tjenestetilbud. Det er behov for større vektlegging av aktivisering sosialt og fysisk, og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. 25. Dette er et felt som betegnes «aktiv omsorg» og hvor vi må styrke vår kompetanse. Arbeid og aktivitet er forebyggende helsearbeid. Arbeid er viktig for mental helse, kun det å ha et hjem og nær familie blir ansett som viktigere 26. Arbeid og aktivitet gir mening og mestring i hverdagen, samt følelsen av å være til nytte i et samfunnsperspektiv. Tilrettelagt arbeid er like viktig for den enkelte som ordinært lønnet arbeid. Arbeid og aktivitet gir også tilhørighet til sosiale fellesskap som kan danne grunnlaget for positive sosiale relasjoner. Kommunen må styrke arbeids- og aktivitetstilbud til personer som av ulike grunner ikke er i stand til å delta i det ordinære arbeidslivet. Hverdagsmestring i arbeids- og aktivitetstilbud betyr bl.a.: tilbud tilrettelagt for den enkelte så langt det er mulig, fokus på konkrete mål på individ og gruppenivå, muligheter til å opprettholde funksjonsnivå eller oppnå bedring. Arbeid og aktivitet kan forebygge både fysiske og psykiske helseplager samt rusmiddelbruk. Arbeids- og aktivitetstilbud bør planlegges slik at det ikke unødig overtar ansvar som naturlig tilhører f.eks. NAV. Samarbeid med NAV, tiltaksarrangører og videregående skole må styrkes slik at flest mulig får mulighet til å komme i ordinært lønnet arbeid, eventuelt tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift. Kunst og kultur i omsorgstjenesten «Bruk av kunst og kultur i omsorgstjenesten kan tjene mange ulike formål. Kunst og kultur har sin egen verdi som kilde til opplevelser og til å finne språk og uttrykksformer som kan formidle reaksjoner, inntrykk, tanker og erfaringer som det ellers kan være vanskelig å sette ord på. Videre kan sang, musikk, bevegelse og dans være en del av den gode omsorgen, og skape meningsfulle felleskapsopplevelser i hverdagen. Sist, men ikke minst, kan bruk av kulturuttrykk ha behandlende og terapeutisk effekt.» Meld. St. 29 ( ): Morgendagens omsorg Det må legges til rette for økt samarbeid med frivillig sektor for å få oversikt over hva som samlet tilbys innbyggerne av aktivitet. 37 av 78

38 Det er også behov for mer samarbeid for å få utnyttet det samlede tilbudet på best mulig måte. Frivillig sektor og kommune bør komplettere hverandre, og kommunen må bli flinkere til å konkretisere muligheter og invitere til samarbeid. Frivilligsentralen har en viktig rolle i dette arbeidet som må videreutvikles. Kultur og helse Det må arbeides for å skape mer verdighet innen helse og omsorgsektoren. I de senere årene er det gjort en del forskning på betydningen av sosial samhandling og helse. Her vises det til at opplevd helse og velvære har sammenheng med det sosiale miljøet vi er en del av, og våre muligheter til å delta og oppleve utrykk for menneskelig samhandling, kunst og kultur. Denne kunnskapen er blant annet hentet fra forskningsdata på HUNT. Levanger kommune har over flere år også erfart effekter av slike sammenhenger, bl.a. ved Ytterøy helsetun. Kunst og kultur bør i større grad brukes til å utvikle nye miljøterapeutiske metoder og faglige tilnærminger i omsorgstjenestene, som f.eks. integrert bruk av musikk, sang, dans og andre kulturuttrykk. Kultur og omsorg må spille sammen i et tett tverrfaglig samarbeid som både stimulerer kropp og sjel og aktiviserer tanker og følelsesliv. Kommunen skal fortsette å videreutvikle dette arbeidet i kommunens arbeidsgruppe for kultur og helse. Den må også gå aktivt ut imot utdanningsinstitusjonene, opptre som en god læringsarena for helseutdanningen og gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler i tjenestene bidra til fornyet interesse og rekruttering til helsefagyrkene. Kulturkompetanse skal inkluderes i praksisfeltet, som også skal være med i utviklingene av nye arbeidsmetoder. Levanger kommune har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, i et likeverdig samarbeid mellom kommune, helseforetak, NTNU, høyskole og fylkeskommune etablert et nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg for nettopp å utvikle verktøy og metoder med utgangspunkt i denne kunnskapen. Kommunen må delta aktivt i arbeidet ved kompetansesenteret «Yngreomsorg» Yngreomsorg som begrep er tatt inn i litteraturen for å beskrive en utvikling som har pågått over flere år, som innebærer en sterkere økning i kostnadene relatert til tjenester for barn, unge og voksne i forhold til de eldste gruppene. Levanger kommune må satse på helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge innen alle sektorer. Innsats tidlig i livet og tidlig i et sykdomsforløp vil på sikt gi bedre livskvalitet for den enkelte og spare samfunnet for store kostnader knyttet til helsetjenester. Det som først og fremst må prioriteres i dette arbeidet er: 38 av 78

39 Tidlig innsats for barn og unge innebærer lett tilgjengelige lavterskeltilbud for barnefamilier. Det betyr også tidlig hjelp for barn i risiko og tidlig behandling for barn med etablerte problemer og sykdom. Styrking av foreldrerollen Tiltak som reduserer sosial ulikhet for fattige barnefamilier, f.eks. gjennom boligpolitikken Tiltak som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller knyttet til barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter Gode lokalsamfunn med innbyggere som også bryr seg om naboungen Tettere samhandling mellom sektorer og enheter som har å gjøre med barn og unges oppvekstforhold Utnytte omsorgskapasiteten gjennom styrket samarbeid med frivillige Arbeidet med barn og unge som har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser er et fellesansvar som krever tydelige holdninger, klare prioriteringer og godt samarbeid fra alle som har med denne målgruppen å gjøre. Det må arbeides spesielt med å identifisere og så tidlig som mulig sette inn riktige tiltak, også overfor barn som lever i omgivelser der denne problematikken finnes. Det er fire grunnpilarer i kommunens arbeid med rusproblematikk rundt barn og unge: et rusfritt svangerskap, å forebygge og å forhindre at barn vokser opp i rusbelastede eller voldsutsatte miljø, å heve terskelen for rusdebut, blant annet ved å sørge for rusfrie arenaer for ungdom, samt å gi hjelp og støtte til barn og unge som har eller som har hatt store belastninger med rus og psykiatri gjennom oppveksten. Å se og hjelpe barn som pårørende er et forebyggende tiltak som har fått større oppmerksomhet de senere år, og som koster lite og gir stor effekt. Det må etableres tettere samarbeid med Nav og tiltaksarrangører omkring brukere med rusproblemer og eller psykiske helseplager, både på individnivå og systemnivå. Det kan være aktuelt å opprette et integrert samarbeid med helseforetaket i forhold til rus og psykiske lidelser, gjennom å etablere felles gruppetilbud eller team som opererer ute i kommunen. Tidlig bistand fra helsetjenesten til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier har stor og avgjørende betydning for å bidra til at barnet sikres best mulig utvikling. En grunnleggende forutsetning er at barn og ungdom i størst mulig grad skal kunne bo hjemme og få nødvendige tilbud i sitt vante miljø. Kommunens innsats tilrettelegges i dag på flere plan og arenaer. Fastlege, ergo- og fysioterapeut, helsestasjon, barnehage og skole er sammen med avlastningstjenester de viktigste støttespillerne for barnet og familien gjennom barneår og tidlig ungdom. 39 av 78

40 For barn og unge med nedsatt funksjonsevne er det svært viktig å etablere og fremme et godt samspill med foreldrene. I denne sammenhengen er familiens koordinator og koordinerende enhet svært viktig. Et godt samarbeid bør skreddersys gjennom individuelle planer og gjennom regelmessig kontakt mellom faginstanser, foreldre og barnet selv. Denne kontakten kan foregå direkte mellom samarbeidspartnerne eller via koordinator. Det er et mål å unngå store møter til fordel for styrking av koordinatorens personlige kontakt med familien. Målet er at foreldres ressurser trygghetsskapende og motiverende faktor for sine barn blir gitt best mulige vilkår. De aller fleste barn og unge med nedsatt funksjonsevne vil ha behov for habiliteringsbistand gjennom hele livet. Tjenestebehovet varierer og vil endre seg med barnets alder og utvikling. Målet er at den enkelte bruker og familie skal oppleve sammenheng, helhet, kontinuitet, god koordinering og langsiktighet i planlegging, utredning og i gjennomføring av tiltak. Dette betyr blant annet at det må være en sammenheng mellom innholdet i den individuelle planen (IP) og den individuelle opplæringsplanen (IOP). Tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i tjenesten er en forutsetning for at barn og unge kan bo hjemme så lenge som mulig. Tilstrekkelig kvalifisert personell og riktig utforming av tjenestene er den viktigste innsatsfaktoren i forhold til å sikre god kvalitet på arbeidet rundt den enkelte bruker. På den måten kan man forhindre at barna flyttes for tidlig inn i omsorgsbolig med døgnbemanning Ønsket utvikling mot 2030: Innbyggerne trives og deltar i aktiviteter som fremmer opplevelse av mestring og samhørighet Kommunens verdigrunnlag og arbeidsformer setter menneskets iboende ressurser og mestringsevne i sentrum Helsefremmende oppvekstfaktorer og tidlig innsats i et familie- og utdanningsperspektiv bygger opp under (barn og unges) trivsel, mestring og utvikling Kommunens boligpolitikk og tilrettelegging av boliger motvirker sosiale ulikheter i helse og tilrettelegger for sosiale arenaer og større trivsel og mestring Målrettet miljøarbeid, aktivitet, utdanning og arbeid bidrar til selvstendighet og opprettholder funksjonsnivå og sosiale ferdigheter Kommunen bidrar til at det etableres møteplasser, dagtilbud, kurs- og gruppetilbud, frisklivssatsing som lavterskeltilbud og Frisklivssentralen som arena for kompetansespredning 40 av 78

41 4.2 Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser Levanger kommune skal styrke sitt samarbeid med pårørende og frivillighet og bygge opp under robuste lokalsamfunn. Utfordringer fra kap. 2: For få hender i helse og omsorgstjenestene Hvordan kan pårørende, Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø Det er mange «potensielt frivillige» ressurspersoner som ikke helt vet hvor de skal begynne eller hvem de skal kontakte. For å skape gode forutsetninger for å hente ut ressursene som ligger i det frivillige arbeidet for barn og unge er det viktig at kommunen skaper gode vilkår for frivilligheten. Kommunen bør derfor holde lave priser på leie av aktuelle arenaer, gi råd og veiledning i barnefaglige spørsmål, økonomi og drift samt verdsette tiltak gjennom positiv oppmerksomhet. frivillighet og lokalsamfunn bidra enda sterkere enn i dag? Støtte opp under utvikling av robuste lokalsamfunn Systematisk og god kommunikasjon med pårørende og frivillighet Frivilligheten for barn og unge bør styrkes, og Levanger kommune vil legge til rette for at ordninger som HomeStartfamiliekontakten og familievennprosjekter for småbarnsfamilier blir etablert i samarbeid med frivilligsentralen. 41 av 78

42 4.2.2 Aktiv samhandling med de frivillige Å engasjere flere i frivillig omsorgsarbeid kommer ikke av seg selv. Det krever nitidig arbeid og systematisk oppfølging med rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon og veiledning. Men det ligger et stort potensial i å utfordre de ideelle organisasjonene til fortsatt å gå foran og finne nye veier, aktivt involvere nye generasjoner frivillige, og utvikle nye former for ideelle tiltak og samarbeid. Å sette av fagpersonell og/eller samarbeide med ideelle og frivillige organisasjoner er en investering som kan gi mangfold igjen. Kommunens strategier for frivillighetspolitikken er vedtatt i en egen temaplan. 27 Følgende strategier er sentrale for samhandling med de frivillige 28 : «Den andre samhandlingsreformen» NOU 2011:11. «Innovasjon i omsorg» retter blikket mot familie og lokalsamfunn. Den skisserer en reform basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon, og inneholder: Mobilisering, organisering og koordinering Nettverksarbeid Arenaer for frivillighet Partnerskap mellom offentlig og frivillig virksomhet på omsorgsområdet Kunnskap og forskning Det må i tillegg utarbeides klare forventninger og standarder knyttet til de tjenester som ytes, både i forhold til kommunens egne ansatte og frivillige, lag og foreninger. Mange frivillige ønsker å bidra, men de vektlegger betydningen av det å bli spurt først 29. Frivilligsentralen har en viktig rolle som et bindeledd mellom ulike frivillige aktører og kommune. Frivilligsentralens rolle bør trolig forsterkes i framtida og gjøres mer synlig Kompetansebygging i nærmiljøet Næromsorg kalles den andre samhandlingsreformen 30. Den handler om å mobilisere ressurser og å sette samspillet med familie, sosiale nettverk og lokalsamfunn i sentrum. Det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunnet. Vi må utforske de nye formene frivilligheten tar, sette i system alternative arbeidsmetoder, satse på felles kompetanseoppbygging og utvikle eksisterende driftsformer og organisering. Som følge av Nye eier- og driftsformer som samvirkeforetak, brukerstyrte ordninger og sosialt entreprenørskap Nye arbeidsmetoder og faglige tilnærminger med større vekt på aktivitet, kultur og trivsel En ny og moderne pårørendepolitikk En omsorgstjeneste som organiserer seg inn mot familie og nærmiljø, med satsing på hjemmetjenester, åpne institusjoner og nettverksarbeid 42 av 78

43 dette må det etableres et tettere samarbeid mellom fagpersoner i kommunen, pårørende og frivillige organisasjoner. Å lykkes med satsingen krever trolig også at levangersamfunnet som sådan løfter og verdsetter verdier og holdninger knyttet til frivillig innsats og lokalt engasjement Ønsket utvikling mot 2030: Innbyggerne har innsikt i betydningen av frivillig innsats og hva det innebærer Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og utvikling Innbyggerne viser engasjement i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet Kommunen inviterer frivilligheten til innsats og verdsetter og synliggjør dette arbeidet De offentlige tjenestene har en avklart og systematisk samhandling med pårørende, frivillige, lag og foreninger 43 av 78

44 4.3 Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester Levanger kommune skal styrke sine fagmiljø, utvikle differensierte botilbud og utvikle tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige Koordinerte og helhetlige tjenester Det skal legges til rette for tjenester som oppleves tilgjengelige, trygge, fleksible, helhetlige og koordinerte for den enkelte bruker. Dette gjelder alle aldre, diagnoser, hjelpebehov og bosted. Samhandlingsreformen og endringer i lov- og regelverk har gitt kommunene stadig større «sørge for»-ansvar for befolkningens helse på alle plan. Dette medfører behov for styrket kapasitet og fagkompetanse generelt, samt behov for økt spesialisering både på utrednings- og behandlingsnivå i førstelinjetjenestene. Utfordringer fra kap. 2: Økt vekst i helse- og omsorgstjenestene Økte forventninger Yngreomsorg og eldrebølge Behov for økt spesialisering Skape helhetlige, koordinerte og langsiktige tjenester Ivareta et økende antall personer med behov for heldøgns tjenester Å vektlegge brukerens ressurser og mestringsevne starter i saksbehandlingen ved tildeling av tjenester. Helse og omsorgstorget (HOT) og Koordinerende enhet (KE) skal 44 av 78

45 utvikles og jobbe ut fra klare målsetninger, knyttet til kvalitet og omfang som ønskes av tjenestene, og hvordan vi ønsker tjenestene organisert. Dette skal sikre at alle innbyggere blir behandlet likt, uavhengig av hvor de bor. En slik omlegging krever endringer i forhold til hvordan vi imøtekommer brukere som søker om tjenester. Figur 8 illustrer en strategisk oppbygging av kommunens helse- og omsorgstjenester, og HOT og KE som koordineringstjenester som går på tvers av de ulike tjenestene. Hjemmetjenester Hjemmesykepleie Praktisk bistand Fysio - Ergoterapi Psykisk helse og oppfølging Dagtilbud Arbeid og Aktivisering Matombringing Trygghetsalarm Støtte- Treningskontakt Omsorgslønn "Helsehus" Kortidsopphold Utredning og behandling Rehabilitering Avlastning Lindrende behandling Ø-hjelp Omsorgsfellesskap og Omsorgsboliger Langtidsopphold Bokollektiv Boliger med fast tilknyttet personell KE - Koordinerende Enhet Koordinering av langvarige og samensatte tjenester HOT - Helse og Omsorgstorget Kartlegging, utredning og saksbehandling av søknader om helse- og omsorgstjenester Helsefremmende og forebyggende tiltak Læring og Mestring Fastlege, Legevakt, Helsesøster, Skolehelsetjeneste, Lavterskeltilbud, Frisklivssentral, Pårørendeskoler, Rådgivningstjenester Samarbeid med familie, frivillige lag og foreninger og lokalsamfunn Figur 8: Oppbygging av de kommunale helse- og omsorgstjenestene Koordineringen av tjenestene skal foregå sømløst og kontaktpunktet for tjenestene skal være tilgjengelig og kjent for brukere, pårørende og samarbeidspartnere. Gjennomgående pasientforløp og målrettet og koordinert innsats skal bidra til å redusere faren for funksjonstap i overgangssituasjoner. Det innebærer at også samhandlingen med sykehuset må bedres. 45 av 78

46 Koordinerende enhet Omlegging til hverdagsmestringstankegang, bærekraftig utnyttelse av velferdsteknologi samt krav om god flyt i pasientforløp vil kreve mye tettere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid enn dagens praksis. I september 2014 ble KE i Levanger kommune organisert i helsetjenesten og samlokalisert med HOT som et ledd i dette arbeidet. Gjennom samhandlingsreformen er koordinerende enheter i kommuner og helseforetak lovpålagt. 31 Formålet med de koordinerende enhetene er å: sørge for at tjenester ses i sammenheng sikre kontinuitet i tjenesteytingen Koordinerende enhet Et kontaktpunkt for samarbeid internt og eksternt. KE skal kunne gi informasjon til brukere som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering eller rehabilitering. KE skal være adresse for henvendelser fra samarbeidspartnere, intern og eksterne: bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudet tilrettelegge for brukermedvirkning om hvilke tjenester som tilbys i det offentlige hjelpeapparatet For å sikre god kontakt mellom KE og utførerenhetene opprettes et koordineringsforum i Levanger kommune. Forumet skal bestå av aktuelle enhetsledere fra helse, barn og familie, NAV og kommuneoverlegen. Andre enheter/instanser kan kalles inn ved behov, f.eks. skole/barnehage, boligkontor, flyktningetjenesten, kultur og politi. Forumet vil kunne drøfte og avklare anonymiserte enkeltsaker, der ansvarsplassering har medført problemer. Når forumet drøfter prinsipielle spørsmål, bør det styrkes med brukerrepresentanter. om koordinering av tjenester og/eller individuell plan I tillegg: være en pådriver og et kontaktpunkt for samhandling. medvirke til synlige, lett tilgjengelige og helhetlige tjenestetilbud ha det overordnede ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer 46 av 78

47 Koordinerende Enhet - KE Kommunedelplan helse og omsorg, Levanger kommune v Interessenter Rolle/oppgaver Brukere/Pårørende Kommunale Enheter inkl NAV, Fastleger og Fysioterapeuter med driftsavtale Administrasjon Spesialisthelsetjenesten Brukerorganisasjoner Henvendelsessted Avklare tjenestetilbud Informasjon om individuell plan Henvendelsessted Avklare tjenestetilbud Informasjon og opplæring i individuell plan/koordinatorfunksjon Veiledning av koordinatorer Samarbeidsavtaler med ulike samarbeidspartner (for eksempel NAV Hjelpemiddelsentral) Oppmelding til økonomiplan via enhetsledere Henvendelsessted Samarbeidsavtaler Fast Kontaktpunkt Henvendelsessted Dialogpartner Gjensidig veiledning Tabell 5: Koordinerende enhet, interessenter og roller Mandat for KE og prosedyre for individuell plan, utnevning av personlig koordinator og opprettelse av ansvarsgrupper skal vedtas av rådmannen og gjøres kjent i hele organisasjonen. Levanger Kommune har innført SamPro for individuell plan. Systemansvar og ansvar for opplæring legges til KE som en del av ansvaret for koordinatoropplæring. Frisklivssentralens rolle Frisklivssentralen i Levanger kommune, som ble etablert i desember 2011, står for viktige helsefremmende og forebyggende tiltak. Frisklivssentralen er en helse- og omsorgstjeneste med mål om å bidra til å styrke broen mellom helsetjenesten og det brede folkehelsearbeidet. Den er en samarbeidspartner i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen og skal samarbeide med relevante aktører i frivillig, privat og offentlig sektor. Tilbudet ved Frisklivssentralen retter seg primært mot personer som har økt risiko for eller allerede har utfordringer eller sykdom som skyldes livsstil og levevaner. Målgruppen for Frisklivssentralen i Levanger er personer i alderen år, men det langsiktige målet er å utvide målgruppen til å omfatte alle aldre. I forhold til barn og ungdom må familieperspektivet stå sentralt. Frisklivssentralens tilbud skal videreutvikles til å omfatte for eksempel personer med utfordringer knyttet til psykisk helse, risikofylt alkoholforbruk, og lærings- og 47 av 78

48 mestringstilbud til vanlige kronikergrupper. Tilbudene skal være lett tilgjengelige for personer i målgruppen, med så få barrierer som mulig. Personer kan henvende seg til Frisklivssentralen med og uten henvisning. 32 Grenseflaten mellom frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud er overlappende. Det er viktig med lokal tilpasning, og etableringen av nye tilbud må sees i sammenheng med eksisterende tilbud. 33 I Levanger kommune eksisterer det allerede tilbud som kan defineres som lærings- og mestringstilbud. Det er viktig å kartlegge disse og utrede hvordan kommunen kan organisere disse tilbudene på best mulig måte. Dette må skje i samhandling med spesialisthelsetjenesten Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø Kommunen bruker store midler på spesialundervisning og barnevern. Disse tiltakene er kostbare og krever mye byråkrati. Den viktigste strategien for å snu denne trenden er å vektlegge helsefremmende oppvekstmiljøer og å styrke lavterskeltiltak, slik at problemene ikke rekker å vokse seg store. Det må bli enkelt å oppsøke hjelp tidlig, og det må settes inn hjelp fort når det avdekkes behov for det. På sikt forventes det et endret kostnadsbilde, men det er viktig å være klar over at dette vil ta tid. Eksempler på lavterskeltilbud er: Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt lavterskeltilbud som innebærer både et drop-in -tilbud og et sted hvor foreldre/ansatte i barnehager kan bestille time på kort varsel, uten henvisning, venting eller lang saksbehandlingstid. Tilbudet knyttes til helsestasjonen, og vil styrke helsestasjonen flerfaglighet og tiltaksportefølje. Skolehelsetjenesten: er elevenes egen lovpålagte helsetjeneste. Tjenesten har en unike mulighet å treffe barn og unge på deres arena og bidra til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Det er svært stor etterspørsel etter denne tjenesten, og det er et nasjonalt mål å styrke denne tjenesten som ledd i den forebyggende innsatsen i kommunene. Samhandlingsreformen har medført høyere terskler for inntak for barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Kommunene har fått større ansvar, og parallelt med dette har staten stimulert til etablering av kommunale tilbud for å håndtere sakene selv. Et eksempel på dette er kommunepsykologordningen. I Levanger er det en kommunepsykolog for småbarn og deres familier, og det er et mål å utvide dette tilbudet til å omfatte ungdomsgruppen og deres familier. 48 av 78

49 4.3.3 Legekontor og fastleger «Plan for legetjenester» i Levanger er en temaplan som må revideres med utgangspunkt i de utfordringer og oppgaver vi står overfor. Kommunene har ulike utgangspunkt når de skal dekke oppgavene Helse og Omsorgstjenesteloven og annet relevant lov og regelverk pålegger dem. Legetjenesten skal ha fokus på både hele befolkningens behov og på prioriterte målgrupper og oppgaver. Legetjenesten må være tilstrekkelig dimensjonert, slik at prioriterte oppgaver i kommunen kan løses. Organisering av det lokale arbeidet, virkemidler og oppgaveløsning skal først og fremst innfri målet om likeverdige tjenester for den enkelte innbygger, uavhengig av sosial status og geografisk bosted. Fastlegene utfører den største andelen av allmennmedisinske tjenester i kommunen, og er en integrert del av kommunehelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten skal levere samordnede tjenester. Koordinering og samordning mellom kommunale deltjenester, herunder fastlegene, må forbedres. Kommunens prosess må innebære klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom ulike aktører, og tilrettelegging for samhandling med utgangspunkt i brukernes behov. På bakgrunn av kvalitetskrav og behov som framkommer under revisjonen av «Plan for legetjenesten» må kommunen vurdere hvilke konsekvenser dette får for oppgavefordeling, kapasitet, organisering og finansiering av kommunens legetjeneste. I nær framtid vil det komme vesentlige endringer som følge av at legene som selvstendig næringsdrivende er i ferd med å bygge nye legesenter. Det er nødvending å ha en tett dialog med fastlegene, for å i vareta kommunens pålagte oppgaver, fastlegenes interesser og viktigst av alt innbyggernes behov. Dialogen må avdekke hvordan legetjenester i de ulike delene av kommunens helsetjenester skal dimensjoneres Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen For å sikre rekruttering, kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig tjenestetilbud må sykehjemmenes korttidsfunksjoner 3435 samlokaliseres og samorganiseres i et såkalt «Helsehus». Her skal det utvikles gode tilbud for nye brukergrupper, f.eks. egnede plasser for yngre og eldre personer med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige med somatiske plager/tilstander. Sentralt i omleggingen står et helhetlig rehabiliteringstilbud, en styrket kommunal legetjeneste og medisinsk og lindrende behandling av høy faglig kompetanse. Helsehuset må fungere i nært samarbeid med sykehuset. For å bidra til økt tverrfaglig samarbeid skal 49 av 78

50 det etableres faste møteplasser og rutiner for kunnskaps- og informasjonsutveksling, refleksjon og veiledning. 36 Helsehuset skal ha en sentral rolle i forhold til å sikre gode pasientforløp. «Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid» omtaler ulike former for «lokalmedisinske sentre» som skal bidra til å sikre behandling, observasjon, etterbehandling og rehabilitering før, istedenfor og etter sykehus. For Levanger kommunes del innebærer dette at vi etablerer Breidablikktunet som kommunens svar på «lokalmedisinsk senter», men bruker betegnelsen «Helsehus» i stedet. Kommunalt helsehus Figur 9: Helsehusets rolle Helsehuset skal tilby helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basert på sammenhengende pasientforløp som tar utgangspunkt i den enkeltes helhetlige behov, og hvor tjenestene gis i en planlagt og uavbrutt kjede. Helsehuset vil spille en sentral rolle når det gjelder sikkerhet og trygghet for innbyggerne uansett alder. Sykehjemmene slik vi kjenner dem i dag avvikles som boform med utgangspunkt i følgende overordnede prinsipper: 50 av 78

51 Langtidsopphold på sykehjem avvikles som tjeneste og erstattes med botilbud i omsorgsboliger med heldøgns omsorg (omsorgsfellesskap) for alle brukergrupper og aldere Omsorgsboligene bemannes slik at de representerer samme tilbud som i dag gis i sykehjem Tjenestene utmåles etter beboernes behov og i henhold til gjeldende lovgivning Omsorgsfellesskapene tilrettelegges for demente med hensyn til fysisk utforming Den aldersmedisinske kompetansen videreutvikles gjennom interkommunal dialog og tverrfaglig samhandling Når vedtatte utbygging på Staup 37 skal prosjekteres må det vurderes om det er mest hensiktsmessig å flytte dagens korttidstilbud ved Breidablikktunet til nybygg på Staup, og å endre dagens korttidsplasser ved Breidablikktunet til omsorgsboliger. Helsehus Helsehuset på Breidablikktunet skal være et lokalmedisinsk senter med økt kompetanse og ressursinnsats av f.eks. leger, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Hovedoppgavene til helsehuset vil være utredning, behandling, rehabilitering og avlastning. Helsehuset er ikke et botilbud. Det vil være økonomisk hensiktsmessig å samle produksjonskjøkkenene i en ny lokalitet, basert på kok/server 38 prinsippet. Det nye produksjonskjøkkenet dimensjoneres for alle helseinstitusjoner i kommunen, og kan eventuelt også produsere for «storkommunen» Levanger. Det synes hensiktsmessig å lokalisere produksjonen i tilknytning til fremtidig ny institusjon på Staup. Det vil bidra til kostnadseffektive leveranser til flest mulig av de som vil være mottakere av tjenesten Desentralisert modell for omsorgsfellesskap Helse- og omsorgssentrene videreutvikles som omsorgsfelleskap. Det innebærer en omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning. 40 Kommunen må arbeide for å styrke samspill og partnerskap med nærmiljøene. Omsorgsfellesskap bygger på en modell der gode faglige nettverk og utveksling av personell på tvers av steder står sentralt. Stordriftsfordeler skal utnyttes ved å ta hensyn til eksisterende drift, kompetanse og 51 av 78

52 ressurser ved utbygging og differensiering av nye omsorgsfellesskap for spesielle grupper. Geografisk tilhørighet er viktig ved ivaretakelse av langvarige bistandsbehov, men vektlegges ikke ved behov for korttidsplass og spesialiserte tjenester som for eksempel rehabilitering og lindrende behandling. Det skal bygges opp mindre bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger, med maksimalt 6 boenheter i nye bofellesskap. Skillet mellom boform og tjenestetilbud skal være mer tydelig, ved at tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Dette prinsippet gjelder for alle aldere og målgrupper. Privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål skal være tydelig adskilt. Boligløsninger skal være tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi og ha alle nødvendige bofunksjoner innenfor privatarealet, tilrettelagt for beboere og pårørende. Antallet plasser og boliger til omsorgsformål og fordeling på ulike målgrupper må være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Antallet bofellesskap må ses i sammenheng med utbyggingen av hjemmebaserte tjenester. Slik dagens lovgivning, finansieringsordning og kommuneøkonomi er innrettet så vil det være mer kostnadseffektivt å samle tjenestene på færre lokaliteter enn i dag. Smått er godt Tjenestestrukturen knyttet til det å bo utvikles med utgangspunkt i en ideologi om at «smått er godt». Det innebærer en satsing på små desentraliserte bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. Meld. St. 29 ( ): Morgendagens omsorg Systematisk utvikling av demensomsorgen Et mål for norsk demensomsorg er at «når demensplanen er gjennomført i 2015 skal den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens». 41 Ansvaret for utredning og diagnostisering ligger på kommunehelsetjenesten, men det må samarbeides med spesialisthelsetjenesten hvis saken er komplisert. For å utrede og planlegge hjelpetiltak for personer med demens må kommunen videreutvikle og forankre demensteamets rolle og sammensetning. Det anbefales at demensteamet er tverrfaglig sammensatt av personer som har særskilt kompetanse og engasjement innen demensomsorg. Demensteam som organisasjonsform legger til rette for at fast personell får ansvaret for å drive demensutredning og sørger for kontinuitet i arbeidet. Det 52 av 78

53 skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for brukere og pårørende under sykdommens forløp. Demensteamet skal: Bistå fastlegene med utredningsarbeidet som grunnlag for diagnostisering Utarbeide oppfølgingstiltak særlig for hjemmeboende personer med demens Bistå i vedtaksprosessen ved vurdering av behov og tildeling av tjenester Bidra med undervisning og veiledning av personell og pårørende Både for hjemmeboende personer med demens og de som bor på institusjon er samarbeid med frivillige et viktig bidrag for å skape et meningsfylt innhold i hverdagen. Støttekontaktordningen og samarbeid med frivillige organisasjoner kan være viktige ledd i tiltakskjeden. Dette kan gi et aktivitetstilbud tilrettelagt for den enkeltes funksjonsnivå og behov, og medføre avlastning for pårørende. Det kan øke mulighetene for personer med demens og pårørende til i å delta i samfunnet Private tjenesteleverandører De siste årene har private leverandører av helse og omsorgstjenester gjort seg bemerket i markedet i Levanger. Noe av dette har skjedd på initiativ fra innbyggerne, andre tiltak skjer gjennom samhandling med den kommunale tjenesteleverandøren og i noen tilfeller også gjennom anbudsprosesser. Det er viktig å ha en overordnet og forankret strategi på hvordan det offentlige skal forholde seg til dette. Dels for å være i forkant i samhandlingen med private aktører, men også for å ivareta brukermedvirkning best mulig, da stadig flere ønsker private leverandører av helse- og omsorgstjenester i stedet for offentlige. Samtidig er det viktig å mobilisere alle omsorgsressurser. En måte å organisere samhandlingen med det private markedet på som synes hensiktsmessig er bruk av tjenestekonsesjoner. De kan være innrettet mot en eller flere av deltjenestene som kommunen yter, som f.eks. praktisk bistand i hjemmet og Brukerstyrt Personlig assistent (BPA). Tjenestene er behovsprøvd, og brukere som får innvilget disse tjenestene kan velge om de skal utføres av kommunen eller av privat leverandør som har konsesjon for levering av hjemmetjenester. En tjenestekonsesjon er en kontrakt der vederlaget utelukkende består av retten til å tilby en tjeneste. Det innebærer at kommunen på forhånd godkjenner leverandører som oppfyller kravene i konsesjonsutlysningen, men at kommunen ikke garanterer for at leverandørene faktisk vil få oppdrag. Valget av leverandør tilfaller den enkelte tjenestemottaker som kan velge mellom private leverandører eller kommunen. Gjennom tjenestekonsesjon sikrer kommunen at leverandørene har de nødvendige kvalifikasjoner, og at tjenestene 53 av 78

54 oppfyller gitte krav til innhold og kvalitet til en forhåndsavtalt pris. Alle leverandørene har dermed de samme rammebetingelsene for tjenestene som tilbys. Utlysning av tjenestekonsesjon skjer i henhold til føringer gitt i lov om offentlige anskaffelser og utlyses via DOFFIN. Derfor må det utarbeides et konsesjonsgrunnlag som er politisk forankret, som definerer hvilke krav kommunen setter for å få konsesjon og som beskriver innholdet i de tjenestene som skal utføres. Sentrale momenter her er; generell beskrivelse av tjenestekonsesjonsordningen regler for gjennomføring av konsesjonstildeling vilkår for konsesjon og kontraktbetingelser Regional samhandling Framtidens utfordringer krever god samhandling mellom aktører og på tvers av forvaltningsnivåer, og omfatter en rekke tjenesteområder. Levanger kommune må være en aktiv pådriver i arbeidet med å finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene i samarbeid med nabokommuner og i de ulike fag-nettverkene. Det er fra statens side lagt inn en stor satsing innen Rus og Psykiatrifeltet, hvor kommunene må være forberedte på å utvikle tilrettelagte tjenester som inkluderer heldøgns plasser for behandling og rehabilitering/habilitering. Utbygging av boliger til barn fra familier med stor omsorgsbyrde, og som har stort behov for avlastningstjenester, må også vurderes i lys av mulig kommunesamarbeid. Det samme gjelder servicetilbud som call-senter og catering/kjøkkentjeneste til hjemmeboende eldre. En regional eller interkommunal næringssatsing bør se på mulighetene for å utvikle komplementære tjenester i heimene Ønsket utvikling mot 2030: Mer helsefremmende samfunn og tjenester gir bedre livskvalitet for den enkelte og mindre press på helse- og omsorgstjenestene. Tverrfaglig og tidlig innsats samt nye arbeidsmetoder danner grunnlag for utviklingen Kommunen tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester Kommunen har sikret kompetanse og kapasitet til å ta hånd om kortvarig og kompetansekrevende medisinsk behandling gjennom utviklingen av Helsehuset Innbyggerne er sikret en tilpasset, tilrettelagt og mestringsfokusert boform med heldøgns helsetjenester for alle aldere gjennom utviklingen av omsorgsfellesskapene 54 av 78

55 Personer med langvarige og omfattende bistandsbehov opplever tilpassede boforhold, aktiv omsorg, konstruktivt pårørendesamarbeid og tjenester preget av helhet, verdighet og omsorgsteknologiske løsninger Kommunen er en pådriver for å løse tjenestebehov gjennom interkommunale og regionale løsninger 55 av 78

56 4.4 Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid Levanger kommune skal styrke sin evne til å arbeide med utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte, gjennom å vektlegge ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid I strategiene som er gjennomgått over framgår det at morgendagens helsetjenester skal legge til rette for at brukere i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Dette er ikke nye ressurser, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike Utfordringer fra kap. 2: Tenke grunnleggende nytt om helse og omsorgstjenestene Behov for ekstern samhandling med pårørende, frivillighet, næringsliv og nabokommuner En dreining for politisk styring Utvikle en organisasjon som inviterer til nytenking Behov for intern samhandling, kompetanse og ledelse 56 av 78