Endringer i internasjonale manualer for diagnos2sering av ruslidelser Tone Øiern

Transkript

1 Endringer i internasjonale manualer for diagnos2sering av ruslidelser Tone Øiern Nasjonal kompetansetjeneste TSB

2 The Interna2onal Classifica2on of Mental and Behavioral Disorders (ICD) Gjeldende versjon fra 1992 Ble oversa: og implementert i Norge i 1999 av Helse>lsynet Utgi: på norsk i 2011 Oppdateres/ >lpasses for norske forhold av Helsedirektoratets avdeling for standardisering Ny versjon (ICD- 11) planlagt i 2017 Betaversjon ute på høring

3 Diagnos2c and Sta2s2cal Manual of Mental Disorders (DSM) Publisert første gang i 1952 (25 diagnoser) Ny versjon den femte - mai 2013 (350 diagnoser) 12 års forberedelse; field trials, expert reviews, åpen elektronisk høring med mer enn 8000 innlegg

4 Hvis DSM/ ICD er biblene hvem er apostlene? DSM- 5 ICD Komité nedsa: av American Psychiatric Associa>on Omfa:er:14 personer (12 nye) Psykiatere og forskere. Oppdrag: Fornyelse i tråd med ny medisinskfaglig kunnskap Seman>sk kunnskap? Systema>sk feedback fra brukere? Kunnskap om s>gma? E>kk? Helsekommunikasjon / e- terapi? Implementeringskunnskap? Ekspertkomité nedsa: av WHOs sekretariat Medlemmer: Tverrfaglig gruppe behandlere; mange fra i Europa. NGO- er?

5 Diagnosesystemenes anvendelsesområde Klinisk utredning / diagnos>sering Re:slige avgjørelser Forsikringsavgjørelser Helseinformasjon? E- terapi?

6 Vik2ge 2dsskiller i klassifikasjoner og terminologi 1964: WHOs ekspertkomité ersta:er addic%on med dependence som begrep for tvangs/ vanemessig omgang med rusmidler 1979: WHOs ekspertkomité forkaster termen alkoholisme 2013: DSM opphever dikotomien misbruk og avhengighet og innfører dimensjonell forståelse 2013: DSM gjeninnfører addic%on (tvangsmessig russøkende aherd, >l forskjell fra avhengighet av substanser f eks som følge av medikamentell behandling)

7 Oppbyggingen av i DSM 5 kapi:el om ruslidelser Substance Related and Addic>ve Disorders à Substance Use Disorders à 10 Related Disorders à x use disorders (f eks alcohol use disorder/ AUD) à Non- Substance- Related Disorders à Gambling disorder

8 NyN i DSM 5 Eliminerer begrepet misbruk (abuse og dependence slås sammen >l substance use disorder). à Pasientens rusmiddelavhengighet og - problem ses/ måles ikke løsrevet fra hverandre. Mer vekt på personens evne >l kontakt med andre, evne >l yrkesutøvelse og andre sosiale kriterier Inkorporerer craving som diagnos>sk kriterium (strong desire or urge to use a substance) Patolgisk gambling (+ løle om å rydde plass >l diagnoser kny:et >l data- spill ( gaming ), sex-, interne:- eller shoppingavhengighet, e:er hvert som forskningsdata akkumuleres (sitat: Pressemelding, APA) Addic>on / addic>ve disorders

9 Kriterier ICD 10 (avhengighet ved min. 3) Lyst tvang Manglende kontroll Abs>nens Toleranseutvikling Likegyldighet int vik>ge livsområder Fortsa: bruk >l tross for erfarte, skadelige konsekvenser DSM 5 (SUD alvorlig ved min. 5 ) Svekket yrkesmessig fungering Risiko Svekket sosial fungering Toleranse Abs>nens Mer bruk enn planlagt Mislykte forsøk på å slu:e Tid og ressurskrevende Mindre sosial, rekreerende eller yrkesmessig ak>vitet Sterkt sug eller ønske (craving) Fortsa: bruk >l tross for erfarte, skadelige konsekvenser

10 Glidensde skala for ruslidelse i DSM 5 Mild: 2 eller 3 kriterier (likhetstrekk med misbruk i DSM IV/ Harmful use i ICD 10) Moderat: 3 eller 4 kriterier (- - avhengighet) Alvorlig ( severe ): 5 eller flere kriterier (- - avhengighet) Ruslidelse (SUD) er Mer og mindre alvorlig for deg, be>nget av livssituasjonen Kny:et sammen med signifikant funksjonssvikt ( impairment ) eller belastning ( distress ) hos den enkelte eller personer som er rundt vedkommende. Le:ere å blir diagnos>sert med!

11 Ruslidelse light = et dysfunksjonelt mønster av rusmiddelbruk som fører >l klinisk signifikant funksjonssvikt ( impairment ) eller belastning ( distress ) (Hole, 2014) à Hvis en person for eksempel bruker marihuana to eller tre ganger i uken, vil han ikke få diagnosen ruslidelse e?er DSM- 5, dersom bruken ikke har nega%ve følger for skolearbeid, evnen %l å omgås andre, trafikkfare eller liknende.

12 ICD 10 og DSM 5: Likheter (trender) Vekt på livss>l / vane Erkjennelse av at rus virker inn på det sosiale livet, familien, arbeidslivet, økonomien og fysisk helse. Fra dikotome begreper >l kon>nuum Fra all- or- none- condi>on >l syndrom- tenking (Substance dependence syndrome = sammensa:e lidelser ) Biopsykososial forståelsesmodell Flere får rusrelaterte diagnoser

13 Reviewar2kler i internasjonale 2dsskriX (84 ar2kler) Our overview highlights that DSM- 5 diagnos>c criteria may increase AUD prevalence rates as compared with DSM- IV, producing also a large diagnos>c switching between new and old AUD cases. (Bartoli, 2014) Implemen>ng the 11 DSM- 5 substance use disorders criteria in research and clinical assessment should be easier than implemen>ng the 11 DSM- IV criteria for substance abuse and dependence, since now only one disorder is involved instead of two hierarchical disorders. (Schuckit, 2013)

14 Tema i debanar2kler i internasjonale 2dsskriX (57 ar2kler) S>gma/ ikke s>gma kny:et >l diagnoser (addic>on/ dependence) S>gma / ikke s>gma kny:et >l økende moderate SUD Skal annen repe>v aherd inn i kapitlet (Spiseforstyrrelser, language use disorder, sex- addic>on, interne:avhengighet ) This will serve to increase s%gma for people suffering from dependence. (Drummond 2011) The threshold of two symptoms to meet criteria for moderate addic%on seems so low that it will grossly inflate es%mates of a treatable psychiatric disorder. (Babor, 2011) Replacing substance use disorders with addic%on disorders could enhance the pa%ent s understanding and acceptance of their newly diagnosed disease. (Miller, 2006).. no other repe%%ve behavioral condi%on has sufficient data to jus%fy adding new diagnoses. (Schuckit 2013)

15 Faglige perspek>ver som ikke er representert i revisjonsprosessen, men som deba:en i e:erkant bærer preg av Kommunikasjon Helseinformasjon E>kk (teologi?) Seman>kk (filologi) Brukerperspek>v

16 Relevans for Norge Til orientering Vil ikke >lpasses / overse:es av Helsedirektoratet Relevant int diskusjoner om fornyelse av ICD- 10 Følger for terminologi/ begrepsbruk på rusfeltet?

17 Ekstraservice! Helsedirektoratet: Forslag 2l terminologi på rusfeltet Avklaring i forbindelse med utkast >l Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (Helsedirektoratet 2014): I forslag >l begrepsbruk har vi ikke ta: hensyn >l de snevre definisjoner kny:et >l ICD 10 og DSM 5. Det >lstrebes ensartet og konsistent begrepsbruk i offentlige dokumenter. Sam>dig bør offentlige dokumenter være leservennlige og ha et levende og klart språk.

18 Forts Helsedirektoratets forslag 2l begrepsbruk på rusfeltet Rus: Det er ikke rus som misbrukes, men rusmidler. Sammens>llinger der rus er med - som rusavhengighet - kan stykkes opp Avhengighet av rusmidler Problemer med bruk av rusmidler, Skader av rusmiddelbruk Gruppebetegnelse: I stedet for å beskrive grupper som misbrukere eller (rus)avhengige Personer med avhengighet av rusmidler Personer med rusmiddelproblemer Personer med skadelig bruk av rusmidler Personer med sammensa:e lidelser

19 Takk for meg! Foredraget ligger på Nasjonal kompetansetjeneste TSB

20 LiNeratur Babor, TF (2011):Substance, not seman>cs, is the issue: comments on the proposed addic>on criteria for DSM- V. Addic>on. 106(5):870-2; discussion 895-7, 2011 May. Bartoli, A (2014): From DSM- IV to DSM- 5 alcohol use disorder: An overview of epidemiological data, Addic>ve Behaviors Drummond C: The end of the dependence syndrome as we know it? Addic>on. 106(5):892-4; discussion 895-7, 2011 May. Helsedirektoratet (2014): Forslag >l begrepsbruk på rusfeltet. Brev >l Helse- og omsorgsdepartementet Edwards, Griffith (2013) Correspondance D.M. Addic>on Helsedirektoratet (2014): Forslag >l begrepsbruk på rusfeltet. Brev >l Hekles og omsorgsdep Hole, Reidar (2014): Forebygging og behandling av rusproblemer, Universitetsforlaget 2014 Miller, Shannon (2006) Language and addic>on American Journal of Psychiatry. 163(11):2015; author reply , 2006 Nov. O'Brien C. (2011). Addic>on and dependence in DSM- V. Addic>on May;106(5): doi: / j x. Epub 2010 Oct 6. h:p:// Schuckit MA (2013) Editor's corner: DSM ready or not, here it comes. Journal of Studies on Alcohol & Drugs. 74(5):661-3, 2013 Sep Schuckit, MA (2013) DSM- 5 Criteria for Substance Use Disorders: Recommenda>ons and Ra>onale, Am J Psychiatry 170:8, August 2013