Rogna Verdi 5. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Rogna Verdi 5 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: GGA, JKL Kartblad: 1917 IV Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 299 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Det står fremdeles en del gammelskog langs Rogna slik at det er mulig å presentere en bekkekløftavgrensing. Mye av den mest produktive og lettest tilgjengelige skogen er imidlertid uthogd, og i flere tilfeller strekker hogstinngrepene seg ned mot vassdraget og dermed langt innenfor hva som topografisk tilhører dalformasjonen omkring Rogna-vassdraget. Resultatet blir derfor en temmelig dårlig arrondert lokalitet selv om noe av ungskogen er tatt med i avgrensingen for å bøte på dette. Lokaliteten har utpreget bekkekløftprofil i øvre del. Tre kjerneområder/naturtypelokaliteter er avgrenset, alle svært viktige (A-verdi). Avgrensing og beskrivelse av disse bygger på Gaarder (2007), men med mindre justeringer og tekstsupplement. Ett av de tre faller utenfor hovedavgrensingen grunnet mellomliggende ungskog etter flatehogst. Vegetasjonen er noenlunde variert, men det er ikke god dekning av uvanlige utforminger som høystaudegranskog, og ingen sjeldne eller rødlistete karplanter er påvist. Innenfor lokalitetsavgrensingen er det hovedsakelig gammelskog, men den er noe fragmentert av nyere hogstinngrep. Gammelskogen er stort sett i ulike aldersfase-stadier, lokalt også i bledningsfase. Dødvedkontinuiteten er vurdert som lav, mens kronekontinuiteten trolig er ganske god. Det er spesielt tre forhold som gjør Rogna biologisk viktig; (i) relativt dyp og topografisk variert bekkekløftprofil som gir naturlig høy habitatdiversitet, (ii) parti med høyproduktiv granskog hvor omsetningshastigheten er uvanlig høy og derfor trolig har sikret en viss dødvedkontinuitet tross tidligere harde gjennomhogster (her spiller også inn at partiet ligger noe skjermet mot uttørking), og (iii) relativt god vannføring som antagelig er av sentral betydning for å opprettholde høy luftfuktighet. Innenfor hovedavgrensingen er nå kjent 11 rødlistearter, hvorav 2 direkte truete (EN) og 3 sårbare (VU). Ytterligere 5 rødlistearter er kun kjent fra naturtypelokaliteten Lille Rogna (1 VU, 4 NT). Lokaliteten er vurdert som nasjonalt viktig for bevaring av biologisk mangfold (verdi 5). Rogna vil kunne bidra til inndekking av skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) og i noen grad rike skogtyper (høystaudeskog) og rødlistearter. Feltarbeid Lokaliteten er besøkt av Jon T. Klepsland den 8. juli En grundigere feltundersøkelse er imidlertid foretatt av Geir Gaarder året før, i slutten av juni 2006 (28. og 30.), i forbindelse med konsekvensutredning for planlagt kraftutbygging. Tidspunkt og værets betydning Denne dagen var et overskyet og regnvær, men det ble likevel ytt innsats i feltarbeidet. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men litt tidlig med hensyn til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet gjelder er her valgt å gjelde bekkedalen omkring Rogna og Lille Rogna i høydelaget mellom ca 320 m.o.h. og 500 m.o.h. Med hensyn til registreringene i 2007 samt undersøkelsene til Gaarder i 2006 er området godt inndekket. Tidligere undersøkelser Rogna er grundig utredet med hensyn til vegetasjon, skogtilstand og naturverdier i forbindelse med en konsekvensutredning for planlagt kraftutbygging i 2006 (Gaarder 2007). Rapporten bygger på en metodikk (Brodkorb & Selboe 2007) som ligner den som brukes i bekkekløftprosjektet, og de aller fleste relevante aspekter som skal vurderes i bekkekløftsammenheng er beskrevet. Relevant kunnskap fra tidligere undersøkelser ble i den forbindelse også tatt med i vurderingen. Dette gjelder primært Bendiksen & Moss (1983), men også enkelte frittstående herbariebelegg. Beskrivelsen nedenfor bygger derfor i noen grad på teksten fra rapporten til Gaarder. Beliggenhet Undersøkelsesområdet for Rogna ligger i vestsiden av Østerdalen vis à vis Tronkberget i Stor-Elvdal kommune. Landskapsgeografisk ligger Rogna i Østerdalene #9, underregion Sør Østerdal #9.1 (Puschmann 2005).

2 Naturgrunnlag Topografi Rogna drenerer ganske rett mot nord innenfor undersøkelsesområdet. Vannføringen er ganske stor og vassdraget kan trolig best karakteriseres som en stor bekk eller liten elv. Rogna flyter rolig gjennom slake skogområder oppstrøms undersøkelsesområdet før den brått faller ned i et juv som ganske raskt utvider se til en dyp bekkekløft. Flere mindre fossefall dannes på vei ned, men disse gir ikke vesentlig fossesprut. Dybden på kløfta reduseres så gradvis nedover til den heller får form som en grunn og slak dal. Vassdraget flyter også temmelig rolig den nedre halvdelen. I øvre del av bekkekløften er det høye, loddrette bergvegger på begge sider av vassdraget. Lenger ned blir bergveggene stadig mindre på østsiden av vassdraget, mens de på vestsiden forsvinner helt. På det meste er det vel 50 meter mellom vannstreng og dalbrink. Lille Rogna drenerer inn på Rogna et stykke nord for hvor bekkekløftkarakteren til hovedvassdraget egentlig har opphørt. Også sidebekken har bekkekløftkarakter, men den er både smalere og grunnere enn hovedkløften. Geologi I følge geologisk kart er det vesentlig sedimentære bergarter av senprekambrisk alder i dette distriktet (Siedlecka et al. 1987). Mer detaljert dreier det seg om den såkalte Brøttumformasjonen, som domineres av feltspatførende sandstein (sparagmitt), men hvor det også inngår lag med skifer. Dette er relativt fattige, harde bergarter som sjelden gir grunnlag for basekrevende flora. Løsmassedekket er overveiende tynt, men med noe tykkere moreneavsetning langs vassdraget (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (300 daa). Lokaliteten ligger i sin helhet innenfor mellomboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Karplantefloraen er ikke utpreget artsrik, men i Østerdal-sammenheng likevel ganske variert og interessant. Langs vassdraget er det ofte noe høystaudevegetasjon, og deler av denne kan trolig føres til høystaudegranskog som regnes som hensynskrevende (LR). Artssammensetningen varierer langsmed vassdraget, men samlet inngår bl.a. strutseving, tyrihjelm, turt, skogstorkenebb, engsoleie, hundekjeks, geitrams, maigull, rød jonsokblom, skogstjerneblom og myskegras. I særlig frodige parti inngår storrapp og firblad. Større areal med frodig storbregnegranskog finnes tilknyttet et par terrengforsenkninger på vestsiden av Rogna, sør for Lille Rogna, dominert av skogburkne, sauetelg, fugletelg, bringebær og mjødurt. For øvrig dominerer småbregne- og blåbærskog. Sjeldnere har vegetasjonen lågurtpreg med innslag av hengeaks og teiebær. Øst for vassdraget er det ovenfor bekkekløftveggene mest barblandingsskog og furuskog på fattig mark med blåbær- bærlyng- og dels lav-vegetasjon. Tilknyttet bergvegger og sildreflater i kløfta inntrer et visst fjellelement med innslag av snøsildre, hvitmjølke, fjellstjerneblom og blårapp (Bendiksen & Moss 1983). Like oppstrøms lokalitetsavgrensingen og undersøkelsesområdet er det et større parti med middelsrik våtmark, sumpskog og flommarksskog. Eldre gråor dominerer tresjiktet, med granskog omkring (delvis uthogd), og i feltsjiktet er det dominans av flaskestarr samt innslag av bl.a. skogsøtgras (NT). Istervier og svartvier inngår vissnok også der, og det foreligger funn av veikstarr (NT) fra 1986 (Botanisk museum 2008d). I forbindelse med konsekvensutredningen (Gaarder 2007) ble det observert små, ganske rike sig og litt gransumpskog like nedenfor naturtypeavgrensingen for Lille Rogna der bl.a. nubbestarr, storrapp og kildemjølke inngikk. Gran dominerer skogbildet sterkt langs Rogna, men furu er også et viktig treslag på ryggen øst for kløfteformasjonen. I tillegg inngår en del bjørk og spredt selje. Langs vassdraget inngår også noe gråor. Skogstruktur og påvirkning Innenfor lokalitetsavgrensingen er det overveiende gammelskog, men lokaliteten grenser stort sett til ungskog, hogstflater eller generelt mindre strukturrik skog. Gammelskogen langs Rogna er også noe fragmentert av nyere hogstinngrep, og mindre areal med hogstflate er derfor inkludert av arronderingshensyn. Gammelskogen er stort sett i ulike aldersfasestadier, lokalt også i bledningsfase. Skogstrukturen vitner om gjentatte og ganske intensive gjennomhogster tidligere. Det samme gjør rester etter gamle fløtingsanlegg og tømmerrenner i øvre del av kløfta. Bledningsfase er begrenset til et par små nabodaler/terrengforsenkninger like sør for Lille Rogna, vest for Rogna-vassdraget. Granskogen der er ikke spesielt godt flersjiktet og aldersfordelingen er svak med overvekt av år gamle trær. Produktiviteten er imidlertid usedvanlig høy og det samme gjelder omsetningshastigheten. Dødvedmengden der er stor med læger i alle nedbrytningsstadier, men altså uten virkelig gamle læger. Ellers er det relativt produktiv granskog langsmed vassdraget, men skogbildet viser at tilveksten er langt lavere. Sjiktning og aldersspredning er derimot bedre. Spredte læger i lave og midlere nedbrytningsstadier forekommer. Det er imidlertid lavproduktive blåbærskoger, barblandingsbestand og furuskog som dominerer lokaliteten arealmessig. Skogen der er i regelen temmelig glissen og dødvedmengden lav. Bare spredte selvtynningsstokker og rotvelt opptrer hist og her. Trærne er også smådimensjonerte og ganske seinvokste. Barblandingsskogene viser ved høy forekomst av grove tyristubber med brannspor at skogen der har vært mer furudominert og langt rikere på gamle trær for i underkant 100 år siden. Løvtrær spiller en underordnet rolle og forekommer bare enkeltvis eller i små grupper; eldre, men ganske småvokst gråor langs vassdraget, enkelte eldre seljer i (helst tørr) granskog og unntaksvis kloner med osp.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rogna. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rogna, nedre Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Beskrivelsen er en redigert gjengivelse av naturtypebeskrivelsen til Gaarder (2007) med eventuelle supplement fra befaringen i Avgrensingen gjelder den gjenstående eldre gran- og barblandingsskogen langs Rogna nedstrøms Lille Rogna. Granskog dominerer i denne delen av kløfta, med sparsomt innslag av løvtrær som bjørk, gråor og selje. Det er bare få og små bergvegger på vestsiden av elva, mens det er til dels et par ti-meter høye vegger på østsiden. Det er innslag av litt høgstaudeskog i dalbunnen, men for det meste er det blåbærskog og litt småbregneskog. På østsiden går det over i fattigere furuskog oppe i lia og på åsryggen. Skogen bærer tydelig preg av tidligere hogstpåvirkning. Det er få biologisk gamle trær, selv om det finnes en del seintvoksende gran. Det er noe dødt trevirke, men for det meste ganske ferskt og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som dårlig. Lokaliteten avgrenses av hogstflater mot nord, tørrere skog oppe i lisidene mot øst og vest, samt litt mer diffust mot mindre hogstflater og ungskog i sør. Av størst interesse er sparsom forekomst av flere rødlistede og kravfulle lavarter. Trådragg (VU) ble funnet så vidt på en bergvegg i nedre deler, mens huldrestry (EN) ble funnet på en 5-6 grantrær. Gubbeskjegg (NT) opptrer spredt til vanlig. På seljer ble lungenever funnet sparsomt. På gråor er orenål (NT) påvist. På et par morkne granlæger vokste pusledraugmose. Og av vedboende sopp er artene duftskinn (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT) og granrustkjuke funnet enkeltvis på granlæger. Ingen spesielt interessante karplanter er funnet, mest kravfulle observerte arter er maigull, myskegras og kranskonvall. Lokaliteten får verdien svært viktig (A-verdi). Flere nær truete vedboende sopp, en sårbar og en sterkt truet lavarter vokser her og gir grunnlag for en slik verdi, men også det intakte bekkekløftpreget tilsier en relativt høy verdi på lokaliteten uavhengig av artsfunn. 2 Rogna, øvre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Beskrivelsen er en redigert gjengivelse av naturtypebeskrivelsen til Gaarder (2007) med eventuelle supplement fra befaringen i Avgrensingen gjelder den gjenstående eldre gran- og barblandingsskogen langs Rogna oppstrøms utløpet av Lille Rogna. Granskog dominerer også i denne delen av kløfta (jfr. nedre del), med sparsomt innslag av løvtrær som bjørk, gråor og noe selje, samt et par osp på vestsiden. Det er enkelte, stor sett små, bergvegger på vestsiden av elva, mens det på østsiden er en serie høye bergvegger (inntil ti meter). Det er så vidt litt høgstaudeskog i dalbunnen, men for det meste er det blåbærskog og litt småbregneskog. I nordvest er også et større parti meget frodig storbregnegranskog. På østsiden av vassdraget går vegetasjonen raskt over i fattigere barblandingsskog og furuskog. I øvre deler av lokaliteten er det et par mindre fossefall, men noe fosserøyksamfunn på trær ble ikke observert her, og det var knapt påvirkning av betydning på berget heller. Det ligger rester etter ei gammel tømmerrenne nede langs elva med enkelte tilhørende spor etter inngrep. Skogen bærer tydelig preg av tidligere hogstpåvirkning. Det er sparsomt med biologisk gamle trær selv om det finnes en del seintvoksende gran. Det er en del dødt trevirke, men for det meste ganske ferskt til noe nedbrutt og kontinuiteten i døde trevirke er trolig ganske svak. På skjermete bergvegger er flere rødlistede og kravfulle lavarter påvist. Trådragg (VU) ble funnet så vidt på tre steder i området (to bergvegger, samt på ei gran ved utløpet av Lille Rogna). Spredte eksemplar av hodeskoddelav (VU) ble funnet på et par nærstående bergvegger, mens praktlav (VU) ble funnet på to mer tydelig adskilte bergvegger. På selje inngår lungenever, og denne er også funnet på gråor ved utløpet av Lille Rogna sammen med skrubbenever, lodnevrenge og grynvrenge. Her vokste de også på noen små grantrær rett under løvtrærne. På et ti-talls morkne granlæger vokste pusledraugmose. På rester av tømmerrenna er den sjeldne vedkorallsoppen (NT) funnet. For øvrig er duftskinn (NT), rosenkjuke (NT) og granrustkjuke funnet på granlæger og på furulåg hornskinn (NT). I 2007 er også urskogskjuke (EN) påvist i fra den frodige storbregnegranskogen i nordvest. Skogen er der delvis i bledningsfase med lokalt meget høy dødvedmengde. Ingen spesielt sjeldne karplanter er funnet, men tilknytte et lite kildepreget miljø i øvre deler av kløfta er det mye fjellkvann og skogstjerneblom, samt arter som storrapp, tyrihjelm, maigull, fjellminneblom og bekkekarse. I øvre deler finnes på bergvegger også enkelte fjellplanter som snøsildre, blårapp og fjellsyre. Sjeldnere inngår også fjellfiol og kranskonvall. Av moser så hadde Bendiksen & Moss (1983) enkeltfunn av noe kalkkrevende arter som gullklokkemose Encalypta ciliata og eirmose Saelania glauceescens på bergvegger. Lokaliteten får verdien svært viktig (A-verdi). En sterkt truet og tre nær truete vedboende sopp samt tre sårbare lavarter gir grunnlag for en slik verdi, men også det intakte bekkekløftpreget tilsier en relativt høy verdi på lokaliteten uavhengig av artsfunn. 3 Lille Rogna Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Beskrivelsen er en redigert gjengivelse av naturtypebeskrivelsen til Gaarder (2007) med eventuelle supplement fra befaringen i Avgrensingen gjelder den gjenstående eldre granskogen langs Lille Rogna. I et parti litt før møtet med Rogna renner bekken gjennom ei trang, lita kløft, og danner der et fint lite bekkekløftmiljø. Lokaliteten avgrenses av hogstflater på alle kanter (går helt ut til kløftekanten), og er betydelig negativt påvirket av kanteffekter, særlig uttørrende luftstrømmer og direkte solinnstråling. Granskog dominerer kløfta, med sparsomt innslag av løvtrær som bjørk, litt gråor og noen spredte seljer og rogn. Spesielt på nordsiden av kløfta er det en del furu. Det er en del mindre, bergvegger langs begge sider av vassdraget. Vegetasjonstyper varierer, men det er flekkvis frodig nede i bunnen av kløfta, med høgstaudevegetasjon, med typiske arter som skogstorkenebb, turt, tyrihjelm, vendelrot, maigull, skogstjerneblom og fjellkvann. For øvrig er det mest blåbær- og småbregneskog. Det har opplagt vært hogd en del her før, men dette må ha vært for en god stund siden. Kombinert med ganske god bonitet og trefall fra kløftekantene fører dette til stedvis mye dødt trevirke. Det meste er lite til noe nedbrutt, og kontinuiteten i dødt trevirke er nok svak. De stående trærne er til dels ganske gamle. Mest spesielle artsfunn var den sterkt truete urskogskjuke (EN), som ble funnet på en granlåg. I tillegg er det påvist rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT), granrustkjuke, rynkeskinn (NT) og furuplett (NT, nedfallsgrein). Interessant var også en sparsom forekomst av huldregras (NT), dels i kanten av hogstflata. Dette er en sjelden art i regionen og vokser i første rekke i frodige bekkekløfter. Av lav ble lungenever funnet på et par seljer og skrubbenever på ei selje, samt lodnevrenge og grynvrenge. Gubbeskjegg (NT) er relativt vanlig. På en bergvegger er påvist granseterlav, randkvistlav og

4 småstylte Bazzania tricrenata. Pusledraugmose og rødmuslingmose er observert et par ganger på morkne læger. Skyggenål er funnet på hul høystubbe. På høystubbe av selje er i 2007 påvist rimnål (NT) og taiganål (VU). Lokaliteten får verdien svært viktig (A-verdi). Bare funnet av den sterkt truete arten urskogskjuke forsvarer dette, men også formen på kløfta, mye dødt trevirke og høy tetthet av kravfulle, hvorav mange rødlistede arter forsvarer en såpass høy verdivurdering. Artsmangfold En rekke krevende arter er nå kjent fra bekkekløftformasjonen langs Rogna og Lille Rogna. Dette omfatter både kontinuitetskrevende gammelskogsarter tilknyttet død ved av gran, og arter med strenge krav til stabilt høy luftfuktighet og som derfor er spesielt sårbare overfor inngrep som medfører miljøendringer. For Rogna-lokaliteten (bekkekløftlokaliteten) er nå kjent 11 rødlistearter, hvorav 2 direkte truete (EN) og 3 sårbare (VU). Ytterligere 5 rødlistearter er kun kjent fra naturtypelokaliteten Lille Rogna (1 VU, 4 NT). Karplantefloraen er ikke spesielt artsrik, men bekkekløften viser (som ganske typisk for kløfter) en ganske variert ansamling med innslag fra både mellomboreal og alpin sone. Enkelte krevende arter er påvist. Mest interessant er huldregras (NT), skogsøtgras (NT) og nubbestarr. Imidlertid er ingen av disse påvist innenfor lokalitetsavgrensingen for Rogna, kun like utenfor (huldregras kun innenfor naturtypelokaliteten Lille Rogna, skogsøtgras fra sumpskogen like oppstrøms Rogna-lokaliteten, og nubbestarr mellom Lille Rogna og bekkekløftlokaliteten). Noenlunde interessante arter innenfor avgrensingen omfatter storrapp, blårapp, snøsildre, kranskonvall og olavsstake. Mosefloraen er heller ikke spesielt artsrik. Dette skyldes trolig delvis at bergveggene stort sett er fattige, sjelden overrislete og som regel strukturfattige. Enkelte svakt kalkkrevende arter er likevel påvist. Av litt mindre vanlige arter inngår; glenntornemose Mnium ambiguum, eplekulemose Bartramia pomiformis, storkulemose Bartramia hallerana, fleinljåmose Dicranodontium denudatum, holefellmose Neckera oligocarpa, bergpolstermose Amphidium mougeotii, bergsotmose Andraea rupestris, glansperlemose Lejeuna cavifolia, eirmose Saelania glaucescens og gullklokkemose Encalypta ciliata. I og inntil vannstrengen er bare vanlige arter påvist som kjølelvemose Fontinalis antipyretica, kildegrøftemose Dicranella palustris, bekkelundmose Brachytehcium plumosum, bekkevrangmose Bryum pseudotriquetrum, klobekkemose Hygrohypnum ochraceum og bekkerundmose Rhizomnium punctatum. Råtevedfloraen er tilsynelatende heller ikke spesielt rik, men den noe kontinuitetskrevende pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum er funnet spredt. Lavfloraen er bare middels artsrik, men omfatter flere kravfulle arter. Lungeneversamfunnet er dårlig utviklet (se naturtypebeskrivelser). På skjermete bergvegger er sjeldenhetene trådragg Ramalina thrausta (VU), hodeskoddelav Menegazzia terebrata (VU) og praktlav Cetrelia olivetorum (VU) påvist, samt den mer utbredte randkvistlav Hypogymnia vittata. I eldre gran opptrer gubbeskjegg (NT) spredt til hyppig. Av særlig interesse er en tilsynelatende vital forekomst av huldrestry Usnea longissima (EN) på 5-6 grantrær i nedre del av kløfta. Knappenålslav og andre krevende skorpelav er ettersøkt både i 2006 og 2007, men ingen av interesse er påvist innenfor bekkekløftlokaliteten, og konklusjonen må bli at elementet er uutviklet. Flere krevende knappenålslav ble imidlertid påvist innenfor Lille Rogna i 2007 (se denne). Av vedboende sopp er det gjort en rekke interessante funn. Dette viser at selv om dødvedkontinuiteten trolig er lav innenfor lokalitetsavgrensingen er det spesielle forhold innenfor (eller like utenfor) som har sikret tilstrekkelig habitatgrunnlag flere sterkt kresne arter. Mest interessant er to adskilte funn av urskogskjuke Perenniporia subacida (EN). For øvrig er påvist rosenkjuke Fomitiopsis rosea (NT), rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT), duftskinn Cystostereum murrayii (NT), granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus, granstokkjuke Phellinus chrysoloma, vasskjuke Climacocystis borealis, hornskinn Phlebia cornea (NT) og vedkorallsopp Lentaria byssiseda (NT). Den mineralfattige berggrunnen tilsier at området er mindre viktig for marklevende sopp. Ingen interessante er heller påvist. Tabell: Artsfunn i Rogna. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT 1 1 Poa remota Storrapp Bladmoser Neckera oligocarpa Hulefellmose Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Cetrelia olivetorum Praktlav VU Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever Menegazzia terebrata Hodeskoddelav VU Ramalina thrausta Trådragg VU Usnea longissima Huldrestry EN Skorpelav Calicium adaequatum Orenål NT 1 1 1

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Chaenotheca laevigata Taiganål VU Chaenotheca stemonea Skyggenål Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Sopp markboende Lentaria byssiseda Vedkorallsopp NT Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett NT Cystostereum murrayii Duftskinn NT 1 1 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Perenniporia subacida Urskogskjuke EN Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Phlebia cornea Hornskinn NT Avgrensing og arrondering Det står fremdeles en del gammelskog langs Rogna og sidevassdraget Lille Rogna slik at det er mulig å presentere en bekkekløftavgrensing. Gammelskogen er imidlertid fragmentert av og nesten fullstendig omgitt av bestandsskogbrukets aldershomogene monokulturskog. Et større parti med helt ung skog etter flatehogst et par tiår tilbake separerer således gammelskogsfragmentet langs Lille Rogna i så stor grad fra gammelskogsfragmentene langs hovedvassdraget at det ikke er ansett hensiktsmessig å foreslå sammenbinding mellom disse. Gammelskogen langs Rogna er også splittet i to enheter etter hogst, men fragmentene ligger såpass nær hverandre at det er lettere å argumentere for sammenbinding av disse. De tre skogfragmentene er beskrevet og verdivurdert hver for seg som naturtypelokaliteter, og de to langs Rogna også samlet som bekkekløftlokalitet. Bekkekløftlokaliteten vurderes som relativt godt arrondert i øvre del, men ganske dårlig arrondert i nedre del (betydelige negative kanteffekter) grunnet tilgrensende hogstflater. Lokaliteten er som følge av skogbruket blitt ugunstig liten og vurderes å ligge nær nedre grense for hva som egner seg som langsiktig forvaltningsareal av eksisterende artsmangfold. Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Rogna foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god. Vurdering og verdisetting Det står fremdeles en del gammelskog langs Rogna slik at det er mulig å presentere en bekkekløftavgrensing. Mye av den mest produktive og lettest tilgjengelige skogen er imidlertid uthogd, og i flere tilfeller strekker hogstinngrepene seg ned mot vassdraget og dermed langt innenfor hva som topografisk tilhører dalformasjonen omkring Rogna-vassdraget. Resultatet blir derfor en temmelig dårlig arrondert avgrensing av dalformasjonen og de tilhørende naturverdier, spesielt i nedre halvdel hvor negative kanteffekter gjør seg gjeldene i betydelig grad. Litt ungskog/hogstflate er derfor inkludert som fremtidig buffer. Gammelskogsfragmentene er fremdeles tilholdssted for en rekke krevende og høyt rødlistete arter, og kanskje er fragmentene store nok til at flertallet av disse vil kunne overleve på lengre sikt (det vil si at kanteffektene ikke er altomfattende og fragmentene store nok til å fungere som selvstendige økologiske enheter). Det er spesielt tre forhold som gjør Rogna biologisk viktig; (i) relativt dyp og topografisk variert bekkekløftprofil som gir naturlig høy habitatdiversitet, (ii) parti med høyproduktiv granskog hvor omsetningshastigheten er uvanlig høy og derfor trolig har sikret en viss dødvedkontinuitet tross tidligere harde gjennomhogster (her spiller også inn at partiet ligger noe skjermet mot uttørking), og (iii) relativt god vannføring som antagelig er av sentral betydning for å opprettholde høy luftfuktighet. Det er i all vesentlighet lokalitetens begrensete størrelse og noe dårlige arrondering grunnet inngrepene omkring som setter begrensinger for verdivurderingen. Inngrepene har over tid ganske utvilsomt medført sterk nedgang i både generelt artsmangfold og krevende arters populasjonsstørrelse. På grunnlag av eksisterende artsinventar og en viss sjanse for langsiktig overlevelse av disse vurderes lokaliteten som nasjonalt viktig i bekkekløftsammenheng, tilsvarende tallverdi 5. Rogna-lokaliteten har et klassisk bekkekløftpreg (i alle fall i øvre del) med dyp kløfteprofil, bergvegger og innslag av karakteristiske arter. Lokaliteten er imidlertid temmelig liten og den vil derfor bare i noen grad kunne bidra til inndekking av den prioriterte skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002, 2003). Lokaliteten har på grunn av forekomst av flere høyt rødlistete arter også betydning i forhold til inndekking av den generelle mangelen som gjelder rødlistearter. I liten grad vil den også kunne bidra i forhold til mangeltypen rike skogtyper (høystaudeskog).

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rogna. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Rogna, nedre ** ** * * * * ** - * ** *** 2 Rogna, øvre ** ** * * * * ** - * ** *** 3 Lille Rogna * ** ** * * ** ** - * ** *** Totalt for Rogna ** ** * * * * ** ** * *** * ** * 5 Referanser Botanisk Museum 2008d. Norsk KarplanteDatabase: Brodtkorb, E. & Selboe, O-K Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) - revidert utgave, veileder nr. 3/2007. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G Småkraftverk i Rogna, Stor-Elvdal kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Revidert rapport. Miljøfaglig Utredning Rapport 2007: s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

7 Rogna (Stor-Elvdal, Hedmark). Mykle Rogna 1 11 l Rogna Bergebua 2 D mN 6 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

8 Bilder fra området Rogna Utsyn nordover Rogna-vassdraget. Foto: Jon T. Klepsland Høyproduktiv og dødvedrik storbregnegranskog i kjerneområde 2. Urskogskjuke (EN) er synlig på granlågen. Foto: Jon T. Klepsland Oppstrøms bekkekløften er en smal stripe med høystaudegranskog langs vassdraget. Foto: Jon T. Klepsland Et mindre fossefall i øvre deler av kløfta. Rett ovenfor flater terrenget ut og det blir innslag av sumpskog inntil elva. Foto: Geir Gaarder