Hvordan dekke morgendagens energibehov?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan dekke morgendagens energibehov?"

Transkript

1 Hvordan dekke morgendagens energibehov? Stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H) Medlem av Næringskomiteen Norsk Ståldag 12. oktober 2006

2 Verdens etterspørsel etter energi Frem til 2030 forventes det at verden vil ha behov for 60 pst. mer energi enn i dag. 2/3 av denne veksten vil komme fra utviklingslandene. Kraftig økonomisk vekst i Kina og etter hvert andre folkerike utviklingsland Tilgang på energi en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u- landene Fornybare energikilder vil spille en viktigere rolle men fossile energikilder vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.

3 Norge som energistormakt Verdens 7. største oljeprodusent, 3. største eksportør og blant verdens 10 største gasseksportører. Markedsandel for naturgass på mellom 20 and 40 pst. i viktige europeiske konsumentland som Tyskland og Frankrike. Norge er i tillegg rikelig utstyrt fra naturens side med vannkraft, vind, bioenergi og tidevann

4 Norges hovedinteresser Rollen som energileverandør knyttet til Norges interesser i det europeiske marked. Rollen som energiforedler hvor oppgaven er å sikre at verdiskaping og arbeidsplasser i internasjonal konkurranse, ikke minst i distriktene. Rollen som miljøansvarlig nasjon hvor Norge som stor energileverandør og foredler bør være foregangsland i miljøarbeidet særlig på energi.

5 Men Norge har gått fra å være en netto eksportør til en netto importør av elektrisk kraft de siste ti år. Norsk stasjonært energiforbruk er i stor grad basert på elektrisitet. Elektrisitetsproduksjonen er nesten 100 pst. basert på vannkraft. Vannkraft er en miljøvennlig og fornybare energikilde men er følsom for forhold utenfor vår kontroll: Været.

6 Behov for mer elektrisk kraft

7 i et land der produksjonen varierer

8 Årsaker til manglende vannkraftutbygging Dereguleringen av kraftmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet avslørte en betydelig overkapasitet. Den politiske stemningen var ikke lenger så positiv til kraftutbygging. Hensynet til miljøet og behovet for å overlate uberørt natur fikk større oppmerksomhet. Høyres stortingsvalgprogram: epoken med store vannkraftutbygginger er over De fleste rimelige vannkraftutbygginger var allerede foretatt.

9 Det nordiske kraftmarked Et velfungerende nordisk marked er grunnlaget for energipolitikken Avhengig av kraftutveksling i Norden og mellom Norden og kontinentet Ytterligere integrasjon mellom de nordiske landene forbedrer den nasjonale og den nordiske forsyningssikkerheten. Akureyri-erklæringen Et mest mulig velfungerende og integrert nordisk marked vil være til fordel for alle brukere i Norden / / /50 100/ /

10 Energibalansen i Norden 2008 (svært tørt) 42 TWh mindre vannkraftproduksjon Importkapasitet ikke stor nok til å opprettholde forbruket i Norge Forutsatt 10 TWh redusert forbruk i Norge Behov for økt produksjonskapasitet og forbindelser ut av Norden Norge -22TWh Sverige -8 TWh Danmark-vest 10TWh Danmark-øst 7TWh Finland -9 TWh Kilde: Nordel

11 Tiltak ved en forsyningskrise Energiloven fungerte bra 2002/2003. Det deregulerte nordiske kraftmarkedet bestod prøven. Likevel mener Regjeringen at det er behov for en ny gjennomgang av Energiloven. Det vi behøver er ikke ennå en gjennomgang av Energiloven. Den fungerer. Det vi behøver er å si ja til ny produksjon Forslag: Økt krav til magasinfylling? Nei! Det vil redusere den årlige produksjonen, gi mindre fleksibilitet, og høyere priser Forslag: Eksportbegrensning? Nei! Norge er avhengig av kraftutvekslingen i Norden. Forslag: Prisregulering / lavere avgifter? Nei! Ikke redusere prisene i tider med anstrengt kraftforsyning og behov for mindre forbruk. Forslag: To-prissystem? Nei! Har blitt utredet en rekke ganger tidligere og avvist Den eneste løsningen som hjelper er mer kraft inn i markedet!

12 Utvikling av ny energi frem mot 2010 Vannkraft De store utbyggingers tid er forbi men fremdeles et betydelig potensial Nye fornybare energikilder Stortinget bevilget mer enn 600 mill. kr. til Energifondet i statsbudsjettet for Finansieres gjennom påslag på nettariffen på 1 øre/kwh Grønne sertifikater kunne ha gitt en viktig økonomisk stimulans Gasskraft krav om CO 2 -håndtering skaper økt usikkerhet. Konsesjon og utslippstillatelse gitt til Kårstø, Kollsnes og Skogn Konsesjon gitt til Tjeldbergodden og Mongstad. Mangler utslippstillatelse. Økt overføringskapasitet med det øvrige Europa Kabel til Nederland

13 Vannkraft Vil i mange år fremover være vår dominerende energikilde Bondevik II -ga konsesjon for utbygging tilsvarende 1,2 TWh årlig produksjon. Nye utbygginger: Samla Plan: Potensial for nye utbygginger på 10 TWh uten at store miljøverdier blir berørt Opprustning av eksisterende vannkraftanlegg: NVE: Teknisk-økonomisk potensial ved utvidelser og opprustning av eksisterende vannkraft på 12 TWh: 6 TWh fra prosjekter som krever nye overføringer 5 TWh fra utvidelser i utbygde vassdrag 1 TWh fra ren opprustning Mikro-, mini- og småkraftverk

14 Vannkraftpotensialet pr Under bygging; 1,2 TWh Konsesjon gitt; 1,5 TWh Små kraftverk; 23,8 TWh O/U og ny kraftproduksjon over 10 MW; 15,4 TWh Utbygd; 118,9 TWh Vernet; 44,2 TWh

15 Småkraftverk stor interesse Interessen dreier fra mini/mikro til småkraftverk Tidligere hadde vi 5 10 prosjekter pr år 30 prosjekter fikk konsesjon i 2005, totalt 380 GWh NVE har nå 150 prosjekter til behandling, 1700 GWh - 5 års behandlingstid?

16 Nye fornybare energikilder Vind Solenergi Bioenergi Bølgekraft Tidevann Utbygging et spørsmål om pris og lønnsomhet Teknologinøytralitet: Mest mulig fornybare energi til gitt pris Innføring av grønt sertifikatmarked sikrer teknologinøytralitet

17 Vindkraft Norge har store muligheter Europas beste vindressurser Vannkraften gir mulighet for å integrere mye vind på effektiv måte Konsesjonssystemet viktig Kortest mulig behandlingstid viktig for investeringsvilje Konsesjonssystemet må håndtere kryssende interesser godt viktig å unngå store konflikter Samla plan lite formålstjenlig, men stor utbygging av vindkraft kan kreve andre former for overordnet planlegging i forhold til nett, arealforvaltning, naturvern Betydelig kostnadsreduksjon i løpet av få år, men fremdeles avhengig av støtte Bransjen foretrekker sertifikatsystem framfor tilskudd

18 Status vindkraft I drift 270 MW Gitt konsesjon, ikke bygd 845 MW Søknad MW Melding MW fordelt på 37 lokaliteter Totalt registrert prosjekter for Ca MW Arealkrav ca 900 km 2 Teoretisk årsproduksjon ca 25 TWh

19 Grønne sertifikater Etterspørsel, sertifikater Sertifikatmarked Tilbud Elektrisitetsmarked Etterspørsel, kraft Formål: Gi et økonomisk incitament til investeringer i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder. Teknologinøytral og markedsbasert støtteordning Gir like vilkår for alle typer fornybar energi Produsenter av elektrisitet basert på fornybare energikilder får sine inntekter fra: Salg av elektrisk kraft i det nordiske kraftmarkedet Salg av grønne sertifikater i et grønt sertifikatmarked Forbrukerne av elektrisk kraft må kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sitt strømforbruk Vil i praksis bli organisert av strømleverandøren

20 Grønne sertifikater - Produsentsiden Kvotepris CO2 Kraftprodusentene får følgende inntekter: Inntekter fra salg av elektrisk kraft i kraftmarkedet (alle produsenter) energi Ny fornybar vannkraft Eksisterende Gasskraft Pris for salg av sertifikat er Pris for salg av kraft Inntekter for salg av grønne sertifikater i et grønt sertifikatmarked (produsenter av fornybar energi) Produsenter av energi som medfører utslipp av CO2 må i tillegg kjøpe utslippskvoter

21 Grønne sertifikater - Forbrukersiden Øre/KWh Før sertifikater grønne Med Nettleie El-avgift Pris for grønne sertifikater Strømpris Kraftforbrukerne betaler følgende: Pris for strømmen fra kraftmarkedet Pris for grønne sertifikater Elektrisitetsavgift til staten Nettleie Kjøp av grønne sertifikater vil i praksis bli foretatt av strømleverandøren som fakturerer kunden for dette sammen med prisen for strømmen.

22 En rekke land har/får sertifikatsystem Sverige innførte et sertifikatmarked fra 1. mai 2003 Samarbeid mellom flere land nødvendig for å få tilstrekkelig stort marked. Stortinget ga våren 2005 sin tilslutning til et felles norsk / svensk marked fra 1. januar 2007 Regjeringen Bondevik II sendte lovforslag om grønne sertifikater for elektrisk kraft til høring høsten Grønne sertifikater Feed-in tariffs Uavklart?

23 men full stans i Norge etter regjeringsskiftet Regjeringen varslet i februar 2006 at den la bort planene om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked. Hevdet at det ville bli for dyrt for forbrukerne. Men har ikke villet presentere noen regnestykker for dette Regjeringens beslutning har skapt usikkerhet om fremtidige rammebetingelser for utbyggerne, og stillstand for en rekke prosjekter En rekke gryteklare prosjekter for ny fornybar energi småkraft og vindkraft ble lagt tilbake i skuffen. Regjeringens presentasjon av et nytt kraftfond i juni 2006 har fått lunken mottagelse. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet forslag om å be Regjeringen fortsette arbeidet med grønne sertifikater.

24 Gasskraft Gitt konsesjon på om lag 3000 MW; 23 TWh (Melkøya, Kårstø, Skogn, Tjeldbergodden, Mongstad) Mongstad (4,1TWh): NVE har sagt ja til konsesjon men SFT anbefaler nei. Saken hos Regjeringen. Tjeldbergodden (7,0TWh): NVE har sagt ja til konsesjon men Regjeringen sier nei uten CO2-håndtering Kommersiell utfordring å sikre lønnsomhet selv uten rensekrav.

25 Gasskraft (forts.) Anlegg under bygging; Melkøya og Kårstø En søknader underbehandling: Hammerfest Ytterligere to prosjekter forhåndsmeldt: Grenland, Fræna Miljøvirkninger hovedsakelig CO 2 og NO X Kan redusere CO 2 -utslipp ved rensing og lagring Rensing av CO 2 gir en økning av produksjonskostnaden på øre/kwh.

26 Krav om CO2-håndtering skaper usikkerhet Soria Moria: Alle gasskraftverk skal ha CO 2 -håndtering. Soria Moria: Rensing på Kårstø klart til Soria Moria: Etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO 2 som skal brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen. Staten skal være med å finansiere CO 2 -håndtering men sier ikke hvor mye. Gasskraftverk er allerede bare marginalt lønnsomme. Usikkerhet om hvem som skal betale for de særnorske rensekravene gjør det mindre attraktivt å investere i gasskraftverk i Norge... men Statkraft bygger gasskraftverk i Tyskland uten CO 2 - rensing

27 Mongstad - Energiproduksjon og utslipp Årlig energiproduksjon: 2,3 TWh varme og 1,8 TWh elektrisk kraft. Totalt 4,1 TWh Virkningsgrad: 70 pst ved oppstart. Ventet å øke til 80 pst når ytterligere tilpasninger på raffineriet gjennomføres. Vil gi betydelig bidrag til å bedre kraftforsyningen i Bergensområde ved at energiproduksjonen vil frigjøre kraft som i dag forsyner raffineriet på Mongstad og Troll A-plattformen til alminnelig forsyning. Vil slippe ut brutto 1,3 mill. tonn CO2. Økningen i CO2 fra raffineriet og kraftvarmeverket samlet vil være netto tonn siden energien fra anlegget vil erstatte oljefyrte kjeler og utnytter fyrgassen i gassfakkelen. Ingen økning i utslippene av NOx.

28 Mongstad - status Statoil søkte i juni 2005 om konsesjon og utslippstillatelse for et gassfyrt kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad NVE: Ja til konsesjon i juli Adm. dir Agnar Aas: Gasskraftverket på Mongstad er et av de aller beste prosjektene NVE har hatt til behandling. Det gir en svært effektiv utnyttelse av naturgassen. Man bruker naturgass som råvarekilde for å produsere varme samtidig som den samlede tilførselen av elektrisitet øker SFT: Nei til utslippstillatelse i august Krever CO 2 -rensing Hva sier Regjeringen? Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) kommer til å avslå søknadene om gasskraft uten CO2-rensing på Mongstad og Tjeldbergodden (NTB 11. august 2006). SV sentralstyre: fra rensing fra dag en, til rensing en dag? Positive signaler, men forhandlinger med Statoil gjenstår..

29 Hva mener fagfolkene om CO2- håndtering? CO 2 -rensing fra bare ett gasskraftverk blir svimlende ulønnsomt (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) CO 2 -injeksjon fremstår ikke som et kommersielt alternativ for økt oljeutvinning for lisenseierne på norsk sokkel i dag (Oljedirektoratet) Det politiske målet om CO 2 -rensing på Kårstø innen 2009 er for ambisiøst (Professor Olav Bolland, NTNU) Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal fylket er så kritisk at det ikke er tid til å vente på CO 2 -rensing. Rensing kan installeres når teknologien er på plass. (Konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter, Statnett)

30 Hva mener industrien om CO2- håndtering? Vi kan ikke legge penger i dette, og samtidig ha lønnsomhet. Vi opererer i et europeisk gass- og kraftmarked, der våre konkurrenter i Tyskland og Nederland har frikvoter. Hvis ikke vi har samme rammevilkår som våre konkurrenter, blir norsk industri akterutseilt. (Geir Fuglseth, Daglig leder Naturkraft - Dagsavisen 2. november 2005) Det sier seg selv at om det kommer ekstra krav til CO 2 -rensing, blir ikke lønnsomheten bedre. (Svein Sundsbø, styreleder Industrikraft Midt-Norge Dagens Næringsliv 2. november 2005) Det er ikke aktuelt for Statoil å bygge gasskraftverket på Tjeldbergodden uten at staten betaler regningen for CO 2 - rensing. (Direktør Einar Strømvåg, Statoil Nationen 19. januar 2006)

31 Gasskraft Hva mener Høyre? Bare gasskraft vil løse de umiddelbare behovene for Norge til å bedre forsyningssikkerheten av elektrisk kraft. Naturgass er den mest miljøvennlige fossile energikilden. Bruk av naturgass kan bidra til reduserte utslipp av forurensende gasser. Utslippsreduksjoner ved å erstatte olje og kull med gass. Staten legger til rette med utvikling av infrastruktur Internasjonalt kvotesystem på plass fra 2008 Høyre vil ikke ha særnorske krav til CO2-håndtering Vil at gasskraftverkene betaler for sine utslipp gjennom å kjøpe kvoter. Gjør at tiltak settes i verk der de har størst effekt. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet i oktober 2006 forslag på Stortinget om å be Regjeringen si ja til Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad

32 Økt overføringskapasitet med det øvrige Europa Tilknytning til et felles europeisk kraftmarked vil gjøre det nordiske kraftmarkedet mer robust. Det nordiske markedet er, i stor grad, basert på vannkraft. Europa for øvrig er basert på varmekraftverk. Regjeringen Bondevik II sa ja til NorNed kabel til Nederland. 600 MW Settes i drift i 2007/2008 Vil øke overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet med 20 pst. Viktig bidrag for å integrere det nordiske kraftmarkedet med kraftmarkedene på Kontinentet. Legger til rette for en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene Kraftforbindelser til Kontinentet kommer i tillegg til og ikke i stedet for økt kraftproduksjon i Norge.

33 Energiforsyning er politikk: Regjeringen har muligheten!

34 Kraftmarkedet i 2013 Høyres visjoner Norge er en ledende og konkurransedyktig energileverandør. Netto eksportør av elektrisk kraft til det øvrige Europa Norge er en del av et felles europeisk kraftmarked med en felles europeisk kraftbørs etter modell av Nordpool. Kraftoverføringslinjene til det øvrige Europa er betydelig utbygd. Hjemfallsordningen er avviklet. Kraftbransjen har vært gjennom en strukturendring Variert eierskap med både private, offentlige og utenlandske eiere. De første gasskraftverkene er bygget. Gasskraftverkene kan enten installere teknologi for CO 2 -håndtering eller kjøpe kvoter i et internasjonalt kvotemarked Et felles nordisk grønt sertifikatmarked er på plass og gir økt utbygging av nye fornybare energikilder.

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Innst. S. nr. 152. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:59 (2005-2006)

Innst. S. nr. 152. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:59 (2005-2006) Innst. S. nr. 152 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:59 (2005-2006) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ketil

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Innst. S. nr. 277. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:71 (2002-2003)

Innst. S. nr. 277. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:71 (2002-2003) Innst. S. nr. 277 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» «Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Gassindustriutvikling på fastlands Norge

Gassindustriutvikling på fastlands Norge Gassindustriutvikling på fastlands Norge Kraftverk metanolutvidelse Tjeldbergodden (PMT) Energiverk Mongstad (EVM) Gasskonferansen i Bergen 2005 Grieghallen 3. 4. mai Egil Sæl Direktør Energiprosjekter

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Industriell bruk av gass i Norge 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Gassvisjon Romsdal Næringsplan for Aukra kommune, 2006 Kollsnes prosessanlegg for gass lokalisert i Øygarden Kommune utenfor

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Tema. Litt om vindkraft i Statkraft. Barrierer mot vindkraft. Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til..

Tema. Litt om vindkraft i Statkraft. Barrierer mot vindkraft. Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til.. - Barrierer i norsk vindkraft Nils Dårflot Statkraft Gotland 07/08.07 Tema Litt om vindkraft i Statkraft Barrierer mot vindkraft Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til.. side

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Energi 2007 21. november 2007 Advokat ved Høyesterett Ulf Larsen Innledning Bakgrunnen for evalueringen av energiloven Departementets

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer