Hvordan dekke morgendagens energibehov?
|
|
- Lucas Arntzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan dekke morgendagens energibehov? Stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H) Medlem av Næringskomiteen Norsk Ståldag 12. oktober 2006
2 Verdens etterspørsel etter energi Frem til 2030 forventes det at verden vil ha behov for 60 pst. mer energi enn i dag. 2/3 av denne veksten vil komme fra utviklingslandene. Kraftig økonomisk vekst i Kina og etter hvert andre folkerike utviklingsland Tilgang på energi en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u- landene Fornybare energikilder vil spille en viktigere rolle men fossile energikilder vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.
3 Norge som energistormakt Verdens 7. største oljeprodusent, 3. største eksportør og blant verdens 10 største gasseksportører. Markedsandel for naturgass på mellom 20 and 40 pst. i viktige europeiske konsumentland som Tyskland og Frankrike. Norge er i tillegg rikelig utstyrt fra naturens side med vannkraft, vind, bioenergi og tidevann
4 Norges hovedinteresser Rollen som energileverandør knyttet til Norges interesser i det europeiske marked. Rollen som energiforedler hvor oppgaven er å sikre at verdiskaping og arbeidsplasser i internasjonal konkurranse, ikke minst i distriktene. Rollen som miljøansvarlig nasjon hvor Norge som stor energileverandør og foredler bør være foregangsland i miljøarbeidet særlig på energi.
5 Men Norge har gått fra å være en netto eksportør til en netto importør av elektrisk kraft de siste ti år. Norsk stasjonært energiforbruk er i stor grad basert på elektrisitet. Elektrisitetsproduksjonen er nesten 100 pst. basert på vannkraft. Vannkraft er en miljøvennlig og fornybare energikilde men er følsom for forhold utenfor vår kontroll: Været.
6 Behov for mer elektrisk kraft
7 i et land der produksjonen varierer
8 Årsaker til manglende vannkraftutbygging Dereguleringen av kraftmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet avslørte en betydelig overkapasitet. Den politiske stemningen var ikke lenger så positiv til kraftutbygging. Hensynet til miljøet og behovet for å overlate uberørt natur fikk større oppmerksomhet. Høyres stortingsvalgprogram: epoken med store vannkraftutbygginger er over De fleste rimelige vannkraftutbygginger var allerede foretatt.
9 Det nordiske kraftmarked Et velfungerende nordisk marked er grunnlaget for energipolitikken Avhengig av kraftutveksling i Norden og mellom Norden og kontinentet Ytterligere integrasjon mellom de nordiske landene forbedrer den nasjonale og den nordiske forsyningssikkerheten. Akureyri-erklæringen Et mest mulig velfungerende og integrert nordisk marked vil være til fordel for alle brukere i Norden / / /50 100/ /
10 Energibalansen i Norden 2008 (svært tørt) 42 TWh mindre vannkraftproduksjon Importkapasitet ikke stor nok til å opprettholde forbruket i Norge Forutsatt 10 TWh redusert forbruk i Norge Behov for økt produksjonskapasitet og forbindelser ut av Norden Norge -22TWh Sverige -8 TWh Danmark-vest 10TWh Danmark-øst 7TWh Finland -9 TWh Kilde: Nordel
11 Tiltak ved en forsyningskrise Energiloven fungerte bra 2002/2003. Det deregulerte nordiske kraftmarkedet bestod prøven. Likevel mener Regjeringen at det er behov for en ny gjennomgang av Energiloven. Det vi behøver er ikke ennå en gjennomgang av Energiloven. Den fungerer. Det vi behøver er å si ja til ny produksjon Forslag: Økt krav til magasinfylling? Nei! Det vil redusere den årlige produksjonen, gi mindre fleksibilitet, og høyere priser Forslag: Eksportbegrensning? Nei! Norge er avhengig av kraftutvekslingen i Norden. Forslag: Prisregulering / lavere avgifter? Nei! Ikke redusere prisene i tider med anstrengt kraftforsyning og behov for mindre forbruk. Forslag: To-prissystem? Nei! Har blitt utredet en rekke ganger tidligere og avvist Den eneste løsningen som hjelper er mer kraft inn i markedet!
12 Utvikling av ny energi frem mot 2010 Vannkraft De store utbyggingers tid er forbi men fremdeles et betydelig potensial Nye fornybare energikilder Stortinget bevilget mer enn 600 mill. kr. til Energifondet i statsbudsjettet for Finansieres gjennom påslag på nettariffen på 1 øre/kwh Grønne sertifikater kunne ha gitt en viktig økonomisk stimulans Gasskraft krav om CO 2 -håndtering skaper økt usikkerhet. Konsesjon og utslippstillatelse gitt til Kårstø, Kollsnes og Skogn Konsesjon gitt til Tjeldbergodden og Mongstad. Mangler utslippstillatelse. Økt overføringskapasitet med det øvrige Europa Kabel til Nederland
13 Vannkraft Vil i mange år fremover være vår dominerende energikilde Bondevik II -ga konsesjon for utbygging tilsvarende 1,2 TWh årlig produksjon. Nye utbygginger: Samla Plan: Potensial for nye utbygginger på 10 TWh uten at store miljøverdier blir berørt Opprustning av eksisterende vannkraftanlegg: NVE: Teknisk-økonomisk potensial ved utvidelser og opprustning av eksisterende vannkraft på 12 TWh: 6 TWh fra prosjekter som krever nye overføringer 5 TWh fra utvidelser i utbygde vassdrag 1 TWh fra ren opprustning Mikro-, mini- og småkraftverk
14 Vannkraftpotensialet pr Under bygging; 1,2 TWh Konsesjon gitt; 1,5 TWh Små kraftverk; 23,8 TWh O/U og ny kraftproduksjon over 10 MW; 15,4 TWh Utbygd; 118,9 TWh Vernet; 44,2 TWh
15 Småkraftverk stor interesse Interessen dreier fra mini/mikro til småkraftverk Tidligere hadde vi 5 10 prosjekter pr år 30 prosjekter fikk konsesjon i 2005, totalt 380 GWh NVE har nå 150 prosjekter til behandling, 1700 GWh - 5 års behandlingstid?
16 Nye fornybare energikilder Vind Solenergi Bioenergi Bølgekraft Tidevann Utbygging et spørsmål om pris og lønnsomhet Teknologinøytralitet: Mest mulig fornybare energi til gitt pris Innføring av grønt sertifikatmarked sikrer teknologinøytralitet
17 Vindkraft Norge har store muligheter Europas beste vindressurser Vannkraften gir mulighet for å integrere mye vind på effektiv måte Konsesjonssystemet viktig Kortest mulig behandlingstid viktig for investeringsvilje Konsesjonssystemet må håndtere kryssende interesser godt viktig å unngå store konflikter Samla plan lite formålstjenlig, men stor utbygging av vindkraft kan kreve andre former for overordnet planlegging i forhold til nett, arealforvaltning, naturvern Betydelig kostnadsreduksjon i løpet av få år, men fremdeles avhengig av støtte Bransjen foretrekker sertifikatsystem framfor tilskudd
18 Status vindkraft I drift 270 MW Gitt konsesjon, ikke bygd 845 MW Søknad MW Melding MW fordelt på 37 lokaliteter Totalt registrert prosjekter for Ca MW Arealkrav ca 900 km 2 Teoretisk årsproduksjon ca 25 TWh
19 Grønne sertifikater Etterspørsel, sertifikater Sertifikatmarked Tilbud Elektrisitetsmarked Etterspørsel, kraft Formål: Gi et økonomisk incitament til investeringer i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder. Teknologinøytral og markedsbasert støtteordning Gir like vilkår for alle typer fornybar energi Produsenter av elektrisitet basert på fornybare energikilder får sine inntekter fra: Salg av elektrisk kraft i det nordiske kraftmarkedet Salg av grønne sertifikater i et grønt sertifikatmarked Forbrukerne av elektrisk kraft må kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sitt strømforbruk Vil i praksis bli organisert av strømleverandøren
20 Grønne sertifikater - Produsentsiden Kvotepris CO2 Kraftprodusentene får følgende inntekter: Inntekter fra salg av elektrisk kraft i kraftmarkedet (alle produsenter) energi Ny fornybar vannkraft Eksisterende Gasskraft Pris for salg av sertifikat er Pris for salg av kraft Inntekter for salg av grønne sertifikater i et grønt sertifikatmarked (produsenter av fornybar energi) Produsenter av energi som medfører utslipp av CO2 må i tillegg kjøpe utslippskvoter
21 Grønne sertifikater - Forbrukersiden Øre/KWh Før sertifikater grønne Med Nettleie El-avgift Pris for grønne sertifikater Strømpris Kraftforbrukerne betaler følgende: Pris for strømmen fra kraftmarkedet Pris for grønne sertifikater Elektrisitetsavgift til staten Nettleie Kjøp av grønne sertifikater vil i praksis bli foretatt av strømleverandøren som fakturerer kunden for dette sammen med prisen for strømmen.
22 En rekke land har/får sertifikatsystem Sverige innførte et sertifikatmarked fra 1. mai 2003 Samarbeid mellom flere land nødvendig for å få tilstrekkelig stort marked. Stortinget ga våren 2005 sin tilslutning til et felles norsk / svensk marked fra 1. januar 2007 Regjeringen Bondevik II sendte lovforslag om grønne sertifikater for elektrisk kraft til høring høsten Grønne sertifikater Feed-in tariffs Uavklart?
23 men full stans i Norge etter regjeringsskiftet Regjeringen varslet i februar 2006 at den la bort planene om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked. Hevdet at det ville bli for dyrt for forbrukerne. Men har ikke villet presentere noen regnestykker for dette Regjeringens beslutning har skapt usikkerhet om fremtidige rammebetingelser for utbyggerne, og stillstand for en rekke prosjekter En rekke gryteklare prosjekter for ny fornybar energi småkraft og vindkraft ble lagt tilbake i skuffen. Regjeringens presentasjon av et nytt kraftfond i juni 2006 har fått lunken mottagelse. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet forslag om å be Regjeringen fortsette arbeidet med grønne sertifikater.
24 Gasskraft Gitt konsesjon på om lag 3000 MW; 23 TWh (Melkøya, Kårstø, Skogn, Tjeldbergodden, Mongstad) Mongstad (4,1TWh): NVE har sagt ja til konsesjon men SFT anbefaler nei. Saken hos Regjeringen. Tjeldbergodden (7,0TWh): NVE har sagt ja til konsesjon men Regjeringen sier nei uten CO2-håndtering Kommersiell utfordring å sikre lønnsomhet selv uten rensekrav.
25 Gasskraft (forts.) Anlegg under bygging; Melkøya og Kårstø En søknader underbehandling: Hammerfest Ytterligere to prosjekter forhåndsmeldt: Grenland, Fræna Miljøvirkninger hovedsakelig CO 2 og NO X Kan redusere CO 2 -utslipp ved rensing og lagring Rensing av CO 2 gir en økning av produksjonskostnaden på øre/kwh.
26 Krav om CO2-håndtering skaper usikkerhet Soria Moria: Alle gasskraftverk skal ha CO 2 -håndtering. Soria Moria: Rensing på Kårstø klart til Soria Moria: Etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO 2 som skal brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen. Staten skal være med å finansiere CO 2 -håndtering men sier ikke hvor mye. Gasskraftverk er allerede bare marginalt lønnsomme. Usikkerhet om hvem som skal betale for de særnorske rensekravene gjør det mindre attraktivt å investere i gasskraftverk i Norge... men Statkraft bygger gasskraftverk i Tyskland uten CO 2 - rensing
27 Mongstad - Energiproduksjon og utslipp Årlig energiproduksjon: 2,3 TWh varme og 1,8 TWh elektrisk kraft. Totalt 4,1 TWh Virkningsgrad: 70 pst ved oppstart. Ventet å øke til 80 pst når ytterligere tilpasninger på raffineriet gjennomføres. Vil gi betydelig bidrag til å bedre kraftforsyningen i Bergensområde ved at energiproduksjonen vil frigjøre kraft som i dag forsyner raffineriet på Mongstad og Troll A-plattformen til alminnelig forsyning. Vil slippe ut brutto 1,3 mill. tonn CO2. Økningen i CO2 fra raffineriet og kraftvarmeverket samlet vil være netto tonn siden energien fra anlegget vil erstatte oljefyrte kjeler og utnytter fyrgassen i gassfakkelen. Ingen økning i utslippene av NOx.
28 Mongstad - status Statoil søkte i juni 2005 om konsesjon og utslippstillatelse for et gassfyrt kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad NVE: Ja til konsesjon i juli Adm. dir Agnar Aas: Gasskraftverket på Mongstad er et av de aller beste prosjektene NVE har hatt til behandling. Det gir en svært effektiv utnyttelse av naturgassen. Man bruker naturgass som råvarekilde for å produsere varme samtidig som den samlede tilførselen av elektrisitet øker SFT: Nei til utslippstillatelse i august Krever CO 2 -rensing Hva sier Regjeringen? Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) kommer til å avslå søknadene om gasskraft uten CO2-rensing på Mongstad og Tjeldbergodden (NTB 11. august 2006). SV sentralstyre: fra rensing fra dag en, til rensing en dag? Positive signaler, men forhandlinger med Statoil gjenstår..
29 Hva mener fagfolkene om CO2- håndtering? CO 2 -rensing fra bare ett gasskraftverk blir svimlende ulønnsomt (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) CO 2 -injeksjon fremstår ikke som et kommersielt alternativ for økt oljeutvinning for lisenseierne på norsk sokkel i dag (Oljedirektoratet) Det politiske målet om CO 2 -rensing på Kårstø innen 2009 er for ambisiøst (Professor Olav Bolland, NTNU) Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal fylket er så kritisk at det ikke er tid til å vente på CO 2 -rensing. Rensing kan installeres når teknologien er på plass. (Konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter, Statnett)
30 Hva mener industrien om CO2- håndtering? Vi kan ikke legge penger i dette, og samtidig ha lønnsomhet. Vi opererer i et europeisk gass- og kraftmarked, der våre konkurrenter i Tyskland og Nederland har frikvoter. Hvis ikke vi har samme rammevilkår som våre konkurrenter, blir norsk industri akterutseilt. (Geir Fuglseth, Daglig leder Naturkraft - Dagsavisen 2. november 2005) Det sier seg selv at om det kommer ekstra krav til CO 2 -rensing, blir ikke lønnsomheten bedre. (Svein Sundsbø, styreleder Industrikraft Midt-Norge Dagens Næringsliv 2. november 2005) Det er ikke aktuelt for Statoil å bygge gasskraftverket på Tjeldbergodden uten at staten betaler regningen for CO 2 - rensing. (Direktør Einar Strømvåg, Statoil Nationen 19. januar 2006)
31 Gasskraft Hva mener Høyre? Bare gasskraft vil løse de umiddelbare behovene for Norge til å bedre forsyningssikkerheten av elektrisk kraft. Naturgass er den mest miljøvennlige fossile energikilden. Bruk av naturgass kan bidra til reduserte utslipp av forurensende gasser. Utslippsreduksjoner ved å erstatte olje og kull med gass. Staten legger til rette med utvikling av infrastruktur Internasjonalt kvotesystem på plass fra 2008 Høyre vil ikke ha særnorske krav til CO2-håndtering Vil at gasskraftverkene betaler for sine utslipp gjennom å kjøpe kvoter. Gjør at tiltak settes i verk der de har størst effekt. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet i oktober 2006 forslag på Stortinget om å be Regjeringen si ja til Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad
32 Økt overføringskapasitet med det øvrige Europa Tilknytning til et felles europeisk kraftmarked vil gjøre det nordiske kraftmarkedet mer robust. Det nordiske markedet er, i stor grad, basert på vannkraft. Europa for øvrig er basert på varmekraftverk. Regjeringen Bondevik II sa ja til NorNed kabel til Nederland. 600 MW Settes i drift i 2007/2008 Vil øke overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet med 20 pst. Viktig bidrag for å integrere det nordiske kraftmarkedet med kraftmarkedene på Kontinentet. Legger til rette for en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene Kraftforbindelser til Kontinentet kommer i tillegg til og ikke i stedet for økt kraftproduksjon i Norge.
33 Energiforsyning er politikk: Regjeringen har muligheten!
34 Kraftmarkedet i 2013 Høyres visjoner Norge er en ledende og konkurransedyktig energileverandør. Netto eksportør av elektrisk kraft til det øvrige Europa Norge er en del av et felles europeisk kraftmarked med en felles europeisk kraftbørs etter modell av Nordpool. Kraftoverføringslinjene til det øvrige Europa er betydelig utbygd. Hjemfallsordningen er avviklet. Kraftbransjen har vært gjennom en strukturendring Variert eierskap med både private, offentlige og utenlandske eiere. De første gasskraftverkene er bygget. Gasskraftverkene kan enten installere teknologi for CO 2 -håndtering eller kjøpe kvoter i et internasjonalt kvotemarked Et felles nordisk grønt sertifikatmarked er på plass og gir økt utbygging av nye fornybare energikilder.
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEnergimuligheter for Norge med fokus på innlandet
Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser
DetaljerNorsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv
Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth Ordførerkonferansen 2005 8. mars 2005 Behov for mer elektrisk kraft.. Forbruksvekst 160 Økt bruk av gass 140 120 125 119 60 Mer fornybar
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerRammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land
Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerGrønne sertifikat sett fra bransjen
Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerNye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt
Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING
DetaljerInnst. S. nr. 152. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:59 (2005-2006)
Innst. S. nr. 152 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:59 (2005-2006) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ketil
DetaljerGasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK
Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer
DetaljerEvaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007
Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.
DetaljerNy regjering - ny energipolitikk
Ny regjering - ny energipolitikk Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Statnetts høstkonferanse 1. november 2005 Magasinfyllingen i Norge 100 90 80 70 Man 24. oktober 2005 median 87.2% 88.0% (-1.6)
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerFremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet
Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:29 ( )
Innst. S. nr. 151 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:29 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerHva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?
Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerVedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerEn bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge
DetaljerRegjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007
Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-
DetaljerEnerginasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerSvensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind
Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerFjernvarme i norsk energiforsyning
Fjernvarme i norsk energiforsyning Statssekretær Øyvind Håbrekke Nordvarmesymposiet Ålesund 14. juni 2004 Energiforsyningen i Norge St.meld. nr. 18 Politikk for en sikker energiforsyning 1. Evaluering
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerNy regjering ny energipolitikk?
Ny regjering ny energipolitikk? Politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien Bergenskonferansen 2006 14. mars Disposisjon Forsyningssikkerheten for strøm Virkemidler for å fremme fornybar energi Eierskap og
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerBKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing
BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerEr norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge
Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerMiljøvennlig bruk av gass i Norge
Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerHvor står gasskraftsaken?
Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder
DetaljerKlimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer
Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne
DetaljerEt norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006
Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerFornybarpotensialet på Vestlandet
Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerFornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS
Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En
DetaljerEnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10
EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerInnst. S. nr. 277. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:71 (2002-2003)
Innst. S. nr. 277 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl
DetaljerAgdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft
Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter
DetaljerSentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens
DetaljerØkonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit?
Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit? Einar Hope Professor emeritus Norges Handelshøyskole Vassdragsseminar i Øystese, 03.09 2016 Hovedmomenter Prinsippielt
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerStatkraft Agder Energi Vind DA
Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerSmåkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett
Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk
DetaljerSør Trøndelag fylkeskommune
Sør Trøndelag fylkeskommune Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET g=- DATO 1 k t8s. Q1 AN EKS?. Vår saksbehandler: Dorte Bae Solvang, tlf. 73 86 64 40 E-post:
DetaljerGrønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.
Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerKraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv
Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark
DetaljerEnergimeldingen - innspill fra Statnett
Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.
DetaljerNaturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass
DetaljerUtbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser
Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.
DetaljerFrokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp
Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp Hvor grønn er strømmen og hva er grønne sertifikater? Kristiansand, 28. januar 2011 Per Otto Larsen Faglig leder E-post: perotto@co2focus.com Tlf: +47 91 35 92
DetaljerUtbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga
Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga Presentasjon av Småkraftforeninga Stiftet i 2001 Har om lag 570 kraftverk/planlagte
DetaljerNeste generasjon sentralnett
Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi
DetaljerViktige tema for Regjeringens Energimelding
Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerTestsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?
Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Statssekretær Anita Utseth, Næringskonferansen, Mongstad 4. september 2007 De store utfordringene Verden trenger mer energi samtidig øker utslippene
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerVannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde
Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging
DetaljerHvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?
Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og
DetaljerKonsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft
Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerVindkraft offshore industrielle muligheter for Norge
Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerOpprinnelsesgarantier og Grønn strøm
Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at
DetaljerI kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no
I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:52 ( )
Innst. S. nr. 165 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:52 (2005-2006) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Børge
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerGassindustriutvikling på fastlands Norge
Gassindustriutvikling på fastlands Norge Kraftverk metanolutvidelse Tjeldbergodden (PMT) Energiverk Mongstad (EVM) Gasskonferansen i Bergen 2005 Grieghallen 3. 4. mai Egil Sæl Direktør Energiprosjekter
Detaljer«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»
«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere
DetaljerTrondheimskonferansen
Trondheimskonferansen 27.1.2018 Hogne Hongset: Historisk hundreårs perspektiv på industribygging i Norge Kraftbransjens myter om Norge som et grønt batteri 20 000 mennesker 19500+ av dem så har vi kraftdirektørene
DetaljerNett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området
Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten
Detaljer