VELKOMMEN TIL HAUGESUND Sjøfartsdirektoratet 1

Transkript

1 VELKOMMEN TIL HAUGESUND Sjøfartsdirektoratet 1

2 Haugesund på kartet Mellom 2 storebrødre i nord og sør

3 Haugesundsregionen-Haugalandet Ikke liten region verken i folketall eller verdiskapning! Det er en vederstyggelighet som deler regionen i to- fylkesgrensa!

4 Haugesund i tall 72 km innbyggere Vekst i folketallet siden slutten av 1980-tallet etter 20-årig stagnasjonsperiode Stor netto innpendling Regionsenter for Haugalandet En av Norges fremste handelsbyer målt i omsetning per innbygger. Stor maritim virksomhet Fotballby

5 Fotballstadion Det var i ein kystby eit stadion Det var so gamalt og trist Myrvoll i fotballforbundet Han kom med ein siste frist. Og at Gamlå ga heimesigrar Var mystisk for alle lag. At mattå var kort og smalast Kjem kanskje snart for ein dag. For no blir ikkje Gamlå godkjent Han sa med alvorleg røyst. Problemet med undervarme Det er jo slett ikkje løyst. Og dei visste nok heller ikkje At mattå heilt i nordaust Hadde ei skikkeleg helning Der ballen stoppa kvar haust

6 Festivaler Sildajazzen Sildajazzen i august Filmfestivalen Den Norske internasjonale filmfestivalen

7 Rådhuset landets fineste

8 Fine turområder

9 Vegutbygging Vegutbygging og vegstandard er viktig i denne regionen Foreløpig lite jernbaneskinner Sjøveistransport på vikende front Næringslivets behov, jfr. E 134 med vinterstengning

10 Vegstandard - Namibia

11 Vegstandard- ikke bare Namibia?

12 Haugalandspakken AS St.prp. Nr 57 ( ) om delvis finansiering av prosjekt og tiltak på Haugalandet vedtatt i Stortinget. Valg av innkrevingsløsning, bomstasjonsutforming og drift så kostnadseffektiv som mulig. Det har vi lykkes med. Men nå signaliseres fra regjering at alt skal bli mer kostnadseffektivt med dannelse av et fåtall selskaper. Er det lurt av et godt drevet selskap å slå seg sammen med et dårlig drevet?

13 I hovedsak en standardheving av de to viktigste transportårene gjennom regionen: E134 og FV

14 Vegdirektoratet Vegdirektoratet signerte på tampen av fjoråret kontrakt med IBM om et nytt sentralisert system for innkreving av bompenger. Dette er det bakenforliggende systemet for arbeidsprosess og verdikjede mellom brikkesensorer og kameraer i bomstasjonene og fakturaen til hver bilist. Alt skal stå klart etter sommeren neste år. Deretter har selskapet kontrakt på driften i fire år. Beregninger viser at nyanskaffelsen og driftskostnadene gir lavere kostnader for å ta inn bompenger, sammenlignet med dagens leide løsning. Kontraktsverdien er på 190 millioner kroner, inkludert anskaffelse og fire års drift. Det betyr lavere administrasjonskostnader og en større andel til nedbetaling av de bompengefinansierte veiprosjektene, sier Vegdirektoratet

15 Vegdirektoratet Store investeringer til nye systemer. Da er det lite kostnadseffektivt å gå over til vegfinansiering via skatteseddelen? En del byråkratiske krav Vegdirektoratet pålegger bompengeselskapene kan virke fordyrende, bl.a. krav om hyppige møter med direktoratets folk, møter med produsenter av vegkantutstyr og krav om hyppig rapportering

16 Hva sliter vi ellers med i et landsens bompengeselskap? Kostnadene i vegprosjektene øker betydelig i forhold til kalkylene i St. prp. Planleggingen av de ulike vegprosjektene tar lenger tid enn forventet. Inntektene er omtrent som forventet. Det gjelder å få ferdig planene før pengene er brukt opp. Noen prosjekter vil falle ut. Økte bompengesatser kan være en utfordring å få til i et valgår selv om dette er en forutsetning for å få gjennomført alle prosjektene. Kanskje ikke de mest ønskede prosjektene som blir ferdige først. Spesielt de sentrumsnære prosjektene tar tid å planlegge

17 Planlegging Planlegging går seint. Kanskje er ulike verneinteresser involvert? Men uansett hindringer i vegen- lykke til med konferansen!