Energieffektivisering og hvite sertifikater nødvendig energipolitikk eller feilslått klimapolitikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energieffektivisering og hvite sertifikater nødvendig energipolitikk eller feilslått klimapolitikk?"

Transkript

1 Energieffektivisering og hvite sertifikater nødvendig energipolitikk eller feilslått klimapolitikk? av Eigil Knutsen Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi Juni 2013

2 Forord Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har pågått i perioden august 2012 til juni 2013, og avslutter en toårig mastergrad i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen. Til tross for et arbeid med omfattende faktainnhenting og krevende utregninger, har det siste året vært givende og gitt faglig inspirasjon. Jeg vil uttrykke en stor takknemlighet til min veileder Eirik S. Amundsen for hjelp til valg av problemstilling, stødig veiledning underveis i skriveprosessen, samt spennende diskusjoner om energi- og miljøpolitikk. Studiestipendet gjennom Samarbeidsavtalen BKK-UiB har gitt meg muligheten til å være heltidsstudent (for første gang), og har således gitt et betydelig bidrag til mitt arbeid med denne oppgaven. Jeg vil også takke studievenner på Institutt for økonomi for nyttige tips, fruktbare diskusjoner og generelt godt studiemiljø. Til slutt vil jeg takke min samboer, Linda, for motivasjon og oppmuntring gjennom hele skriveprosessen. Eigil Knutsen, Bergen 2. juni 2013 ii

3 Sammendrag Sammendrag Energieffektivisering og hvite sertifikater nødvendig energipolitikk eller feilslått klimapolitikk? av Eigil Knutsen, Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen, 2013 Veileder: Eirik S. Amundsen I denne oppgaven vil følgende problemstilling belyses: Hvorfor skal myndighetene sørge for mer energieffektivisering, og hvordan vil hvite sertifikater påvirke energimiksen? Energisparing og energieffektivisering har vært på myndighetenes dagsorden i flere europeiske land samt USA siden 80-tallet. Enkelte økonomer, politikere og klimaforkjempere har tatt til orde for at Norge bør innføre hvite sertifikater, for å gi nok incentiver til energieffektivisering. Grunnlaget for hvite sertifikater i Norge blir diskutert i et eget kapittel. Hvite sertifikater (med en vid definisjon) er innført i ulik form i Belgia, Danmark, Irland, Italia, Frankrike og Storbritannia. Fordelen med sertifikatsystemer er at de ikke belaster offentlige budsjetter med mer enn administrasjonskostnadene, i motsetning til for eksempel subsidier. I tillegg skal sertifikathandelen sørge for lik grensekostnad ved tiltak for mer energieffektivisering, noe som gir kostnadseffektivitet. Innføringen av hvite sertifikater må sees i sammenheng med utviklingen i energimarkedene i Europa, og de siste tiårs liberalisering av disse. Direktivene om energieffektivitet og energitjenester fra 2006 og 2012 blir gjennomgått for å få et overblikk over hva som er EUkommisjonens virkemidler og mål for energieffektivisering. iii

4 Sammendrag Flandern (Belgia), Danmark og Irland har systemer som forplikter aktører i energimarkedet til å spare energi. Disse er ikke sertifikatsystemer med mulighet for handel, men blir kort beskrevet for å vise spennvidden i hvordan myndigheter i ulike land sørger for mer energieffektivisering. Systemene for hvite sertifikater i Frankrike, Italia og Storbritannia blir gjennomgått mer i detalj for å beskrive hvordan systemene er utformet, og hvordan de fungerer i praksis. En matematisk modell blir utledet, med sikte på å beskrive et energimarked og et sertifikatsystems påvirkning på markedet. Denne modellen blir så simulert for å se hvordan markedsaktørene reagerer dersom myndighetene krever at det skal spares mer energi. Myndighetene kan ha et mål om å spare energi, men hvordan målet utformes har stor betydning for hvilke virkemidler som bør brukes. Dette belyses i en utvidelse av den matematiske modellen. Argumentene for (og mot) offentlig inngripen for å sikre energieffektivisering er flerfoldige, og blir gjennomgått med et kritisk søkelys mot slutten av oppgaven. Dersom målet er å redusere CO 2 -utslippene er det flere som hevder at energieffektivisering gjør vondt verre. Dette er bare en av problemstillingene myndighetene må ta hensyn til dersom de vurderer å innføre hvite sertifikater i Norge. iv

5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord... ii Sammendrag... iii Innholdsfortegnelse... v Tabeller... vii Figurer... viii 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering Kraftmarkedet i Europa EUs direktiver om energieffektivitet og energitjenester direktivet direktivet Sparekrav og sertifikatsystemer: utforming, fordeler og utfordringer Forpliktede parter Energiserviceselskaper (ESCOer) Markedsstruktur Forutsetninger for et velfungerende TWC-system Gevinster og ulemper ved energieffektivisering og sertifikater Gevinster Ulemper Oppsummering Utvalgte sertifikatsystemer: utforming, resultater og evaluering Flandern (Belgia) Danmark Irland Italia Frankrike Storbritannia Evaluering av TWC-systemene Metode for evaluering Evaluering av kostnader Evaluering av gevinster ved TWC-systemene Evaluering av kostnadseffektivitet Oppsummering Er det grunnlag for hvite sertifikater i Norge? Kraftsektoren i Norge Det nordiske kraftmarkedet Nord Pool den nordiske kraftbørsen Sluttbrukermarkedet Kraftutveksling med utlandet Behovet for økt energieffektivisering i Norge Oppsummering Matematisk modell og analyse for hvite sertifikater Modellen Analyse av økte sparekravs påvirkning på energimiksen Utregning Tolkning av derivasjon Prisgrenser v

6 Innholdsfortegnelse 5.3 Oppsummering Simulering av et energimarked med hvite sertifikater Modell for simulering Resultater Ulike mål og virkemidler for energisparing Mål om energisparing som andel av vanlig energi Mål om bestemt mengde energisparing Mål om redusert mengde vanlig energi Oppsummering Simulering av tre ulike virkemidler med tre ulike mål Mål om energisparing som andel av vanlig energi Metode for andelsmål Resultater med andelsmål Oppsummering Mål om bestemt mengde energisparing Metode for bestemt mengde energisparing Resultater med bestemt mengde energisparing Oppsummering Mål om redusert mengde vanlig energi Metode for redusert mengde vanlig energi Resultater med mål om redusert mengde vanlig energi Oppsummering Diskusjon: Gevinster ved energieffektivisering Regulering for energieffektivisering: god klimapolitikk eller mer forbruk? Samfunnets overskudd ved regulering for energisparing Hvorfor energieffektiviserering? Effektiv politikk for reduksjon av CO 2 -utslipp Konklusjon Referanser vi

7 Tabeller Tabeller Tabell 1: Markedskonsentrasjon i kraftproduksjon Tabell 2: Markedskonsentrasjon i kraftleveranser Tabell 3: Markedsutvikling og status for ESCOer Tabell 4: Forpliktede parters kostnader Tabell 5: Fordeling av kostnader i Storbritannia og Frankrike Tabell 6: Hovedelementer i TWC-systemene i Storbritannia, Italia og Frankrike Tabell 7: Lavenergiutvalgets anslag for sparepotensial Tabell 8: Simulering av energimarked med hvite sertifikater Tabell 9: Sertifikater for andelsmål Tabell 10: Avgift for andelsmål Tabell 11: Subsidier for andelsmål Tabell 12: Subsidier for bestemt mengde energisparing Tabell 13: Avgift for bestemt mengde energisparing Tabell 14: Sertifikater for bestemt mengde energisparing Tabell 15: Avgift for bestemt mengde vanlig energi Tabell 16: Subsidier for bestemt mengde vanlig energi Tabell 17: Sertifikater for bestemt mengde vanlig energi vii

8 Figurer Figurer Figur 1: Det italienske TWC-systemet Figur 2: Det franske TWC-systemet Figur 3: Det britiske TWC-systemet Figur 4: Norsk kraftproduksjon Figur 5: Energibruk i byggsektoren Figur 6: Energimiks og sertifikatpris med sparekrav Figur 7: Overskudd med sparekrav Figur 8: overskudd med andelsmål Figur 9: overskudd med bestemt mengde energisparing Figur 10: overskudd med redusert mengde vanlig energi viii

9 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering EUs klima- og energipakke ble lagt frem i mars 2007, og vedtatt av Europaparlamentet i desember 2008 (Directive 2009/28/EC). I denne lovteksten ble det bestemt at medlemslandene skal spare 20 pst. av sitt energiforbruk, i all hovedsak gjennom økt energieffektivitet. Disse reduksjonene skal være kostnadseffektive (Bertoldi & Rezessy 2008). Dette skal tilsvare årlige besparelser opp mot 60 milliarder Euro, eventuelt et års energikonsum i Tyskland og Finland til sammen. Klima- og energipakken inneholder også krav og tiltak for å redusere utslippene av klimagasser, samt øke andelen av fornybar energi i energimiksen. Det er flere grunner til at energieffektivitet står høyt på den politiske agendaen. For det første hevdes det at økt energieffektivitet i produksjon og konsum er nødvendig for å redusere forbruket (og dermed CO 2 -utslippene). I tillegg er det store potensielle besparelser for konsumenter gjennom lavere strømregning. Kritiske røster hevder at energieffektivisering ikke reduserer energiforbruket, snarere tvert i mot. Kritikerne mener også at dette er særskilt unødvendig i Norge, av to grunner. For det første kommer nesten all vår kraft i fra fornybare energikilder, i hovedsak fra vannkraft. Dermed vil ikke et redusert kraftforbruk redusere CO 2 - utslippene i Norge. For det andre går vi mot et rikelig kraftoverskudd frem mot 2020, mye på grunn av de grønne sertifikatene (Amundsen & Bye 2012). Dermed er det nødvendig å stille kritiske spørsmål rundt sammenhengen mellom økt forsyningssikkerhet, reduserte CO-utslipp og energieffektivisering for Norges del. EU har restrukturert kraftmarkedet, med tre forskjellige direktiver i 1996, 2003 og sist i Direktivet i 2003 (Directive 2003/54/EC) innebar at alle konsumenter (også husholdninger) fritt kan velge sin strømleverandør fra og med 1. juli Liberaliseringen medførte økt konkurranse mellom leverandørene, som presset kraftprisene nedover i starten av restruktureringen (Pollitt 2009). En slik situasjon kan gjøre at leverandørene protesterer mot direkte reguleringer (som for eksempel krav om energisparing), som kunne krympet marginene ytterligere. På den andre siden kan økt konkurranse gi leverandørene incentiver til å yte bedre service til sine kunder, blant annet ved å bistå dem med energieffektivisering (Bertoldi & Rezessy 2008). Kapittelet begynner med en gjennomgang av observerte og forventede effekter av disse EU-direktivene. 9

10 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering 1.1 Kraftmarkedet i Europa EU-direktivet om energisektoren i 1996 omhandlet en harmonisering av reguleringer i et felles kraftmarked (Directive 96/92/EC) direktivet igangsatte en storstilt markedsliberalisering for strøm og gass. Endringene i 2003-direktivet ble fullført i EUkommisjonens (Europakommisjonen) 1 mål var (og er) å sikre fri etablering i markedet, og dermed åpne det opp for nye aktører. Dette skal øke antallet konkurrenter både innen produksjon og salg, og redusere markedsandelene til tidligere monopolister. Kommisjonen har også et mål om å redusere konkurransehemmende effekter i sektoren som vertikal integrasjon 2, ulovlig samarbeid og usikker energitilgang. Dereguleringen av kraftmarkedet har fire komponenter; 1) privatisering av offentlige eiendeler innen kraftsektoren, 2) åpning av markedet for konkurranse, 3) oppbrytning av vertikal integrasjon i produksjon og salg, og 3) opprettelse av en uavhengig regulator 3. Storbritannia og Tyskland var først ute med å privatisere sine kraftmarkeder, og de eneste som fullprivatiserte markedene innen EUs frist (utgangen av 2007). Et av målene med restruktureringen er å redusere tidligere monopolisters markedsmakt. Av de store nasjonene i EU er det kun i Storbritannia som har oppnådd dette (den største leverandøren har en markedsmakt på mindre enn 20 pst.). I Frankrike har den største leverandøren, EDF (Électricité de France), over 80 pst. markedsandel. I følge Pollitt (2009) bør ikke total markedsandel for de tre største leverandørene overstige 60 pst. for å opprettholde en sunn konkurranse. Tallenes tale er nedslående i så henseende; i de aller fleste medlemsland er dette tallet over 80 pst. En annen indikator på god konkurranse i kraftmarkedet kan være i hvor stor grad kundene bytter leverandør. Kun i Sverige er denne raten over 10 pst. per år. I mange EUland er denne raten på 0 pst. Andre tegn på at markedet fungerer kan være fallende og konvergerende priser, forbedret bruk av ledig kapasitet, økt arbeidsproduktivitet i sektoren, diversifisert ressursgrunnlag, samt stabil energisikkerhet. Strømkonsumenter kan deles inn i tre grupper; husholdninger, middels stor industri og stor industri. Alle disse gruppene opplevde et prisfall på kraft frem til 2003, 1 EU-kommisjonen er den utøvende myndighet (som en regjering) innen Den europeiske union. Hvert medlemsland har et medlem, og Europakommisjonens arbeid ledes av presidenten (José Manuel Durão Barroso siden 2004). 2 Vertikalt integrerte selskaper i en sektor har samme eier, som dermed medfører aggregert profittmaksimering for produsent og leverandør. 3 En regulator er en offentlig etat som er underlagt regjeringen. Etaten skal opptre uavhengig i sine avgjørelser i enkeltsaker, men følge nasjonal og internasjonal lovgivning. 10

11 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering hvor prisene begynte å øke. Relative kraftpriser i EU sammenlignet med USA var lavere mellom 1999 og 2005, etter det har den relative prisen gått opp. Dette tar dog ikke hensyn til at dollaren depresierte mot Euroen i denne perioden (OANDA). I perioden mellom 1998 og 2007 har det vært priskonvergens mellom husholdninger og middels stor industri, hvor førstnevntes priser har gått ned og sistnevntes priser har gått opp. Fortsatt eksisterer det store forskjeller i priser og beskatning av kraftsektoren blant medlemslandene, men en ser tegn til at tilknyttede markeder har en viss priskonvergens, som for eksempel Danmark og Tyskland (Pollitt 2009). Det er vanskelig å måle om bruken av ledig kapasitet er forbedret. Dette skyldes blant annet at produksjonen av vindkraft har økt (EWEA), noe som gjør det vanskelig å måle maksimal kapasitet. Produksjonen av vindkraft er avhengig av værforhold, som ikke nødvendigvis påvirker maksimal etterspørsel etter kraft. I følge EU er dog forholdet mellom tilbud og etterspørsel i markedet forbedret (European Commission 2004). Reformene i kraftsektoren har gitt tydelige produktivitetsgevinster. Mellom 1995 og 2005 økte produktiviteten i all industri om lag 5 pst., mens innen strøm-, gass- og vannkraftproduksjon økte den med over 20 pst. Kildene til energiproduksjonen har også blitt mer diversifiserte, først og fremst på grunn av økt produksjon av gass og fornybar kraft. Denne forbedringen blir imidlertid mindre når en tar med EUs østutvidelse i Energisikkerheten i EU under reformperioden har vært stabil, ifølge Yu & Pollitt (2009). De har studert antall avisoppslag om strømbrudd, og har funnet at det ikke er en signifikant forskjell under perioden. Når økonomer skal vurdere bedriftenes prestasjoner, ser en på indikatorer som øker samfunnets velferd. Dette innebærer en mer kompetitiv markedsstruktur, flere sammenslåinger dersom det gir effektivitetsgevinster, samt profittnivå i en tid med økte investeringskrav. For å ha en kompetitiv markedsstruktur, må det være mange selskaper med lave markedsandeler. I EU blir over 40 pst. av alle strømkunder forsynt av fire leverandører. Dette ville i følge Pollitt (2009) ikke vært noe problem dersom de var like store i ethvert marked. Pollitt brukte en grense på maks 60 pst. for de tre største leverandørene. Problemet er at disse fire er kraftig konsentrert i sine hjemmemarkeder (Frankrike, Italia og Tyskland). 4 Bulgaria og Romania ble medlemmer av EU fra og med 1. januar

12 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering EU-kommisjonen konkluderte i 2007 med at det fortsatt er store problemer med konkurransen i kraftmarkedet (European Commission 2007). Konkurransemyndighetene i EU, Kommisjonens generaldirektorat for konkurranse, skal følge nøye med på sammenslåinger. Det fastslås at vertikal integrasjon er et problem for konkurransen, og at det er ønskelig å splitte opp eierskap i sektoren. Dette har møtt motstand fra store medlemsland som Frankrike og Tyskland, som for øvrig har langt igjen for å oppnå en sunn konkurranse i kraftmarkedet. Storbritannia, Sverige og Finland nevnes av land som har gjort betydelige steg mot en bedre konkurranse i sektoren. De siste årene ( ) har antall strømleverandører blitt redusert fra 2167 til 1833 selskaper i Europa (Karapinar 2012). I tabellene under vises nøkkeltall fra produksjons- og leverandørleddet i kraftmarkedet. Tabell 1: Markedskonsentrasjon i kraftproduksjon Antall selskaper med mer enn 5 % av produksjonskapasiteten Markedsandel (%) til de tre største selskapene Frankrike Italia ,3 61,2 Norge ,7 40 Storbritannia ,5 41 Kilde: World Energy Council (2010) Tabell 2: Markedskonsentrasjon i kraftleveranser Antall leverandører med markedsandel > 5 % Frankrike Italia Norge Storbritannia Kilde: Karapinar (2012) Som tabellene viser, er det få selskaper i de utvalgte kraftmarkedene. Frankrike, Italia og Storbritannia er valgt siden de har innført hvite sertifikater og vil bli mer omtalt i denne oppgaven. Norge er valgt for å sammenligne med disse landene. Frankrike skiller seg ut som et ekstremt konsentrert marked. Her er EDF alene om å være leverandør av en viss størrelse. På produksjonssiden er situasjonen samme, hvor EDF også opererer. Selskapet er verdens største innen kraftsektoren (Forbes 2009), og har 83 pst. av produksjonskapasiteten i Frankrike, og over 80 pst. markedsandel på leverandørsiden. 12

13 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering En forventet effekt av markedsliberaliseringen var sammenslåinger av bedrifter i kraftmarkedet. Dette har også funnet sted, blant annet i Tyskland og Frankrike. Sammenslåinger kan gi ønskede effektivitetsgevinster, men den største andelen av oppkjøp mellom 2000 og 2009 har ført til økt vertikal integrasjon. Vertikal integrasjon fører ofte til en svekket konkurranse, siden bedrifter som opererer i flere ledd i distribusjonskjeden kan skape etableringshindringer for nykommere (Motta 2004). Pollitt (2009) har sett på kraftselskapenes finansielle prestasjoner i perioden Aksjer i europeiske kraftselskaper er målt opp mot en miks av vanlige aksjeandeler. Kraftselskapene underpresterte i den første perioden med liberalisering ( ), men siden den gang har aksjene i kraftselskapene gjort det bedre enn de vanlige aksjene. En ønsket effekt av restruktureringen av kraftmarkedet har hele tiden vært en reduksjon i klimagassutslipp, samt å øke produksjonen av fornybar energi. Her bruker EU flere virkemidler, hvor bærebjelken er EU ETS (The EU emissions trading system) - EUs klimakvotesystem. ETS har hatt en viss suksess, men lave kvotepriser har vært med på å utsette nødvendige tiltak (Ellerman et al. 2010). De siste årene har det vært et større fokus på fornybar energi, og spesielt vindkraft. Utbyggingen av denne fornybare energikilden har økt kraftig, men økningen kompenserer kun for det observerte fallet i kraftproduksjon fra vannkraft (Pollitt 2009). For å oppsummere har EUs direktiver for kraftsektoren åpnet og standardisert markedene. Det observeres en økt handel over grensene, reguleringen er bedre, noe prisfall har funnet sted og en viss grad av priskonvergens er ifølge de Silva & Soares (2008) observerbar. Men fortsatt er konkurransen for dårlig; mange steder har prisene økt og divergert siden 2003, og fortsatt har markedsaktører betydelig markedsmakt. Pollitt (2009) avslutter sin artikkel med følgende konklusjon: Indeed many of the future challenges facing the EU on climate change and renewable can only be sensibly addressed in the long run with a functioning EU wide electricity (and emissions) market. 13

14 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering 1.2 EUs direktiver om energieffektivitet og energitjenester direktivet I år 2000 utformet EU-kommisjonen en handlingsplan for økt energieffektivitet i EU. Forslaget innebar en forbedring av energiintensiteten 5 på 1 pst. i året, i tillegg til forbedringer i et referansescenario, ofte kalt et BAU-scenario 6. Handlingsplanen ble støttet av Det europeiske råd og Europaparlamentet. EUs direktiv om energieffektivitet ble så lansert av kommisjonen i desember 2003, og vedtatt 5. april Målet er å fremme energieffektivitet i EU, samtidig som medlemslandene gis stor frihet på hvordan det skal oppnås (ECEEE 2006). Direktivet skal også bidra til økt sikkerhet i energiforsyningen. Hovedargumentet for økt energieffektivitet er likevel å redusere utslippene av CO 2. Ifølge EU står menneskelige aktiviteter i energisektoren for så mye som 78 pst. av EUs totale utslipp av drivhusgasser. Med dette tallet i mente er det klart hvorfor EU fokuserer på energisektoren for å redusere sine utslipp direktivet oppfordrer medlemsland til å utnytte potensielle kostnadseffektive energibesparelser. Det pekes på at dette vil kunne øke EUs innovasjonsgrad og konkurranseevne. Medlemsland kan også iverksette DSM-tiltak («demand side management») 7. Hvite sertifikater er et slikt tiltak, som det altså åpnes for og oppfordres til i direktivet. Medlemslandene skal sørge for sterke incentiver på etterspørselssiden for energieffektiviseringstiltak, blant annet ved at offentlig sektor skal gå foran i innkjøpsrutiner ved å stille krav om energieffektivisering. Som beskrevet i eget kapittel har EU liberalisert kraftmarkedene gjennom tre direktiver. Disse har ført til økt effektivitet og lavere kostnader for produsenter og distributører av energi. I 2006 da EU-direktivet ble vedtatt, kunne en ikke se tegn til en økt etterspørsel etter energitjenester som følge av liberaliseringen. Mer energitjenester er ønsket for å få mer energieffektivisering på en kostnadseffektiv måte. De nasjonale sparemålene i 2006-direktivet er antydende i sin natur, og fastsetter derfor ikke en bindende forpliktelse for medlemslandene å oppnå dem. Det er også påpekt at 5 Energiintensitet er ratioen mellom energiforbruk og produksjon. En lav (forbedret) energiintensitet vil si at det brukes lite energi for å produsere en bestemt størrelse. 6 Et referansescenario (ofte kalt BAU-scenario: «business as usual») er et fremtidsscenario uten reguleringer og krav fra myndighetene. I dette tilfellet vil det si et scenario hvor myndighetene ikke gjør tiltak for økt energieffektivitet, men lar det være opp til forholdet i markedet og dets aktører. 7 DSM-tiltak er planlegging, implementering og overvåkning av tiltak som påvirker konsumentenes adferd. Definisjonen av DSM inkluderer kun de tiltakene som kommer som en direkte følge av offentlig inngripen i markedet (Gellings 1985). 14

15 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering energieffektiviseringstiltakene som direktivet oppfordrer til ikke skal gi negative konsekvenser for natur og miljø, samt at sosialpolitiske prioriteringer må respekteres. Det fastslås også at energitjenester er essensielt for å nå målene. Her må myndighetene sørge for å øke både tilbud og etterspørsel av sine tjenester. Derfor åpnes det for å kreve at leverandører tilbyr energitjenester. Likevel slås det fast at markedet for energitjenester på nasjonalt plan ikke vil bli tilstrekkelig stort. Derfor varsler direktivet at EU vil komme tilbake med tiltak for hele unionen. Formålet med dette EU-direktivet er å fjerne markedsbarrierer som hindrer energieffektiviseringstiltak, samt skape et marked for energitjenester. Direktivet omfatter tilbydere av energieffektiviseringstiltak (ESCOer - se kapittel 2.2) 8, energidistributører, operatører av distribusjonssystemer, leverandører samt sluttbrukere. Hovedmålet er 9 pst. energisparing i hvert enkelt medlemsland innen De enkelte landene skal også sette et mål på energisparing etter direktivets tre første virkeår. Myndighetene i medlemslandene skal se til at offentlig sektor går foran med å implementere energieffektiviseringstiltak. Ansvar for administrasjon og implementering av disse tiltakene og et eventuelt sertifikatsystem skal gis en ny eller eksisterende organisasjon underlagt offentlig styring. Energidistributører, systemoperatører og leverandører skal gi informasjon til myndighetene om deres kunder dersom det blir etterspurt, men maks en gang i året. Disse markedsaktørene skal ikke delta i aktiviteter som kan redusere tilbud og/eller etterspørsel av energitjenester og energieffektiviseringstiltak. Andre markedsaktører som ESCOer, installatører, energikonsulenter og rådgivere skal ha like konkurransevilkår og tilstrekkelige incentiver til å tilby energitjenester og energieffektiviseringstiltak. I direktivet åpnes det også for at medlemslandene kan etablere fond for å subsidiere tilbudet av energieffektiviseringstiltak. Disse fondene skal være tilgjengelige for alle tilbydere av energieffektiviseringstiltak. Direktivet setter også retningslinjer for kommunikasjonen mellom energileverandører og deres sluttkunder. Kundene skal ha tilgang på presise strømmålere til en konkurransedyktig pris, og regningene deres skal være basert på faktisk energiforbruk. I tillegg skal regningene inneholde informasjon om nåværende og reelle priser og konsum, sammenligning med 8 ESCOer (Energy service companies) er selskaper som utfører en rekke oppdrag for sine kunder, hvor de fleste har som mål å spare energi og/eller øke energieffektiviseringen. ESCOene er en viktig del av EUs strategi for en mer energieffektiv økonomi. 15

16 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering fjorårets forbruk, sammenligning med en standardisert kunde og kontaktinformasjon til strømleverandøren direktivet EUs foreløpig siste direktiv om energieffektivisering kom i 2012, og fikk kodenavnet Directive 2012/27/EU. Direktivet opphever størsteparten av 2006-direktivet, med virkning fra 5. juni Direktivet fokuserer på utfordringer knyttet til klimaendringer og økt avhengighet av energiimport, men også den økonomiske krisen i Europa. Det pekes på at en mer energieffektiv økonomi vil akselerere innovasjonsgraden og styrke unionens konkurranseevne, og dermed bidra til økonomisk vekst. Utregninger utført i 2007 tilsa at unionen ville konsumere Mtoe 9 primærenergi 10 i 2020 ved et BAU-scenario. Et av 2020-målene (i EUs klima- og energipakke fra ) er å redusere energiforbruket med 20 pst., og en enkel utregning viser da at konsumet i 2020 skal være Mtoe, altså en reduksjon på 368 Mtoe. Dette målet vil bli revidert i 2013, men det ble slått fast allerede i 2012 at EU ikke er på vei til å oppnå målet. Derfor må medlemsland sette nasjonale mål, og tilbakemelde til Kommisjonen hvordan de vil oppnå dette direktivet fastslo et mål om 9 pst. redusert energiforbruk innen Dette målet er innen rekkevidde, men er betydelig mindre ambisiøst enn 2020-målet. Målet om 20 pst. redusert energiforbruk skal oppnås med energieffektiviseringstiltak i forskjellige sektorer, langs hele energikjeden. Offentlig sektors forbruk står for 19 pst. av EUs brutto nasjonalprodukt (BNP), og skal derfor gå foran for å oppnå en markedstransformasjon mot mer energieffektive bygninger, varer og tjenester. I tillegg skal offentlig sektor bidra til å endre privatpersoners og bedrifters adferd i energikonsumet. Det offentliges bygningsmasse står for en stor andel av totalen, og skal derfor være et foregangseksempel direktivet nevner kort muligheten for et EU-omspennende system for hvite sertifikater (også kalt TWC-system) 11. Det fastslås at et slikt system ville skapt store administrative kostnader, og at målet med et slikt system kan bli bedre oppnådd gjennom nasjonale 9 1 toe tilsvarer 11,63 MWh. 1 Mtoe tilsvarer en million toe (energifakta.no). 10 Primærenergi er definert som energiråstoffer som vi utvinner direkte fra naturen. Primærenergi er ofte ikke på en form som en sluttbruker kan gjøre seg nytte av direkte (Store norske leksikon). 11 TWC-system er en forkortelse for «Tradable White Certifikates» - omsettbare hvite sertifikater. I teksten brukes TWC hvor det er behov for å skille fra andre sertifikatsystemer. 16

17 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering spareforpliktelser. Disse nasjonale spareforpliktelsene får gjennom direktivet et felles rammeverk å forholde seg til. Det er tillatt å inkludere sosialpolitiske mål i energipolitikken (som i Storbritannia - se kapittel 3.7), det er tillatt å ikke forplikte små distributører og leverandører av energi, og det er tillatt å ta høyde for karbonlekkasje i utformingen av forpliktelsene. De fleste foretak i privat sektor i EU er små og mellomstore bedrifter. Disse skal få støtte og/eller oppfordres til å utføre energirevisjoner 12, med sikte på å ta ut det enorme sparepotensialet som disse bedriftene står for. Direktivet sier også at energirevisjoner bør være obligatorisk for store selskaper, siden disse har finansielle muskler til å gjennomføre dem, og fordi sparepotensialet også her kan være stort. Et annet tiltak for å ta ut sparepotensialet er å installere intelligente målesystemer hos privatpersoner og bedrifter. Kommisjonen har et mål om at 80 pst. av alle energikonsumenter skal ha slike måleinstrumenter innen Med det økte fokuset på energieffektivisering de siste årene, har sektoren for energitjenester økt kraftig. For å kvalitetssikre disse tjenestene for kundene, sier direktivet at medlemslandene bør opprette sertifiseringssystemer for tilbydere av energitjenester, energirevisjoner og andre ESCOer. For å få et mer effektivt marked for energitjenester, skal medlemslandene identifisere og fjerne reguleringer og markedsbarrierer som hindrer bruken av tredjeparter innen energieffektivisering. Hovedmålet med dette direktivet er selvsagt å oppnå målet om 20 pst. redusert energiforbruk innen Direktivet har likevel et annet viktig mål, nemlig å vise vei for ytterligere besparelser etter Derfor går direktivet løs på strukturene i energimarkedene, og foreslår tiltak for å fjerne markedsbarrierer og markedssvikt som hindrer effektivitet i tilbud og etterspørsel av energi. Sparekravene i direktivet er kun minimumskrav, og forhindrer ikke medlemslandene i å innføre strengere mål som strekker seg utover 2020-perspektivet målet om maks konsum på Mtoe er uttrykt i primærenergi, og i sluttenergi blir dette Mtoe. Dette, og en rekke nasjonale forhold, må medlemslandene ta hensyn til når de 12 En energirevisjon (engelsk: energy audit) er en inspeksjon, gjennomgang og analyse av energistrømmer i en bygning, produksjonsprosess eller system med mål om å redusere energiforbruket uten å redusere komfort eller produksjon. 17

18 1. Bakgrunn for hvite sertifikater: markedsstruktur og regulering utformer nasjonale sparemål til energiprodusenter, konsumenter, og andre. Innen 30. juni 2014 skal kommisjonen vurdere om unionen er på vei til å nå 2020-målet eller ikke. Som nevnt skal det utformes nasjonale spareforpliktelser. Hvilket system som velges er valgfritt, men det eksisterer et felles rammeverk. De nasjonale spareforpliktelsene skal gi tilleggsbesparelser på minst 1,5 pst. av årlig energisalg til sluttbrukere. Dette skal gjelde i perioden 2014 til 2020, og referansescenarioet baseres på energisalget i årene 2010 til Energisparingen kan måles i primærenergi eller sluttbrukerenergi, men de forpliktede partene må bruke samme måleenhet som myndighetene velger. Forpliktelsene kan oppnås enten via egne tiltak, eller ved å betale ESCOer eller andre tredjeparter for å utføre besparelsene. Dersom en ikke ønsker et forpliktende sparesystem er det en rekke alternativer som kan benyttes, gitt at kommisjonen godkjenner medlemslandets strategi for å oppnå sine mål. Eksempler på slike alternativer er en avgift på energi og/eller karbon, finansieringssystemer for energieffektiviseringstiltak, reguleringer, frivillige avtaler, standarder og sertifiseringssystmer. Flere europeiske land har innført hvite sertifikater, av flere grunner. Energisparing og effektivisering, reduserte CO 2 -utslipp, konkurransekraft og lavere strømregning er årsaker som ofte nevnes. Gjennom sertifikatsystemer med sparekrav kan medlemslandene oppnå kravene fra de overnevnte direktivene. Neste kapittel ser nærmere på hvordan slike sertifikatmarkeder er utformet. 18

19 2. Sparekrav og sertifikatsystemer: utforming, fordeler og utfordringer 2. Sparekrav og sertifikatsystemer: utforming, fordeler og utfordringer Dersom myndighetene bestemmer seg for å regulere et marked, i dette tilfellet markedet for investeringer i energieffektivitet, er det viktig å ha troverdighet hos markedsaktørene. En slik troverdighet kan oppnås via en kontrakt mellom myndigheter og markedsaktører. Økonomers svar på en slik kontrakt er å opprette et markedsbasert sertifikatsystem. Langniss og Praetorius (2006) stiller spørsmålet om hvem som bør være forpliktet til tiltak i et sertifikatsystem for energisparing. 2.1 Forpliktede parter I teorien kan både produsenter, leverandører, distributører og konsumenter av energi være forpliktet til å spare energi. I de fleste tilfeller er strømleverandører valgt til å være forpliktet part. Det er flere grunner til det. For det første gir det et incentiv til leverandørene til å bli tilbydere av tjenester innen energiservice. Leverandørene har direkte tilgang til sine kunder, og kan bruke denne til å gjøre energieffektiviseringstiltak på eksisterende kundeforhold og infrastruktur. Dette medfører at salg av energitjenester blir inkludert i leverandørenes profittfunksjon. Dette er positivt for klimaet (redusert energiproduksjon) og for konsumentene som kan bruke en mindre andel av inntekten sin på energi. Energidistributører er ofte ikke valgt til å være forpliktet part, siden de har et naturlig monopol. Derfor er de ikke i en ren konkurransesituasjon, og har færre incentiver til å redusere sine kostnader. Leverandører opererer i en presset konkurransesituasjon, og deres energieffektiviseringstiltak kan gi stordriftsfordeler. Leverandørene opparbeider seg mye informasjon og spesifikk kunnskap om sine kunders energieffektiviseringstiltak gjennom sin energiservice. Denne kunnskapen kan de igjen bruke hos flere kunder, noe både kundene (reduserte energiutgifter) og leverandørene (økt salg av energiservice) tjener på. Bertoldi et al. (2010) peker på at det er fordeler og ulemper uansett hvem en velger som forpliktet part. Som i Langniss og Praetorius (2006) pekes det på leverandørenes gode kontakt med kundene. En annen fordel er at leverandører vil være i en presset konkurransesituasjon, gitt at kraftmarkedene er liberaliserte. Da er de også gode på markedsføring. Dette vil de 19

20 2. Sparekrav og sertifikatsystemer: utforming, fordeler og utfordringer kunne overføre til markedsføring av sine energitjenester. En ulempe er at kundene kan anse denne markedsføringen for svært kunstig, siden leverandøren i praksis ber dem om å kjøpe utstyr som skal redusere leverandørens eget salg. I motsetning til Langniss og Praetorius (2006) peker Lees (2010) på enkelte fordeler ved at distributører er forpliktet part. De er stabile organisasjoner som tåler økte krav fra myndighetene, og har i tillegg monopol i sin region. Distributørene er også underlagt regulering av myndighetene allerede, mens leverandørene er i et marked som i større grad er preget av konkurranse. Dermed kan reguleringer av distributørene være mer ønskelig slik at leverandørmarkedet ikke blir underlagt konkurransevridende krav. En ulempe med å ha distributører som forpliktet part er selvsagt mangelen på kontakt med sluttbrukerne. Den eneste kontakten som eksisterer er i praksis kun når det er noe galt med strømnettet. Lees oppsummerer diskusjonen om hvem som bør være forpliktet part med følgende konklusjon: Perhaps the key thing is that both supplier and distribution obligations can be made to work. Bertoldi & Rezessy (2008) peker på at systemet i teorien bør være åpent for alle aktører, altså at flest mulig kan ta del i sertifikatmarkedet. Flere aktører gir større forskjeller i grensekostnader, som gir større kostnadsgevinster ved tiltak. Myndighetene kan begrense systemet på teknologi, energitype eller konsumenter. I Italia var lenge kun leverandører med over kunder forpliktet. En av grunnene er at storskalaprosjekter er enkle å overvåke og spare strøm i. En får også lavere transaksjonskostnader ved verifisering av besparelsene. Å begrense på teknologi kan gjøre prisusikkerheten på sertifikatene større. Å begrense på sektorer kan gi lavere administrasjonskostnader, men høyere grensekostnad på tiltak når de billige tiltakene er brukt opp. På grunn av få, men store aktører som forpliktede parter, er størrelsen på sertifikatmarkedene i utgangspunktet kraftig begrenset. En av forutsetningene for et effektivt marked er at der er over en kritisk størrelse (Langniss & Praetorius 2006). For å øke likviditeten i markedet har derfor myndighetene i Italia og Frankrike tillatt at selskaper innen energiservice deltar i handelen (Mundaca 2008). Disse selskapene blir ofte kalt ESCOer. 20

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER NORGE OG EU: FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER EUROPADIREKTØR OLUF ULSETH, STATKRAFT AS EIERSEMINAR, HOVDEN, 27. OKTOBER 2009 NR. 1 90% 264 35% 3200 ANSATTE.. INNEN FORNYBAR I EUROPA FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Energiloven og energieffektivisering Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Delutredningens mandat Begrepet energieffektivitet Drøfting av begrepet Ulike måleparametre skal beskrives Sammenligning

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 Energi EU - Norge Studiereise energi 2013 Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 På agendaen Rollen til en norsk energiråd Energiforholdet mellom EU og Norge Energi under det irske formannskapet

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Finansiell handel. En fremtid uten bankgarantier?

Finansiell handel. En fremtid uten bankgarantier? Finansiell handel. En fremtid uten bankgarantier? Dag Seter, Bergen Energi 1 2 Et marked i endring Finanskrisen Skapte også et sjokk for verdens myndigheter Hvordan kunne dette skje at de største banker

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009 EUs energiagenda Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009 EUs energiagenda energiforsyningssikkerhet et velfungerende energimarked bærekraftig energi energieffektivisering Strategic Energy

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Seminar Stortinget, 18. november 2011 Guro Nereng, Bellona Potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg Hvordan gi dette sosial

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer