Tapsårsaker hos lam på beite i Vingeråsheii 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tapsårsaker hos lam på beite i Vingeråsheii 2009"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr Tapsårsaker hos lam på beite i Vingeråsheii 2009 Julie G. Sørby 1, Inger Hansen 1 Torleif K. Skarra 2, Sigurd Espeland 3, Gunleif Oland 3 og Per Helge Seltveit 3 1 Bioforsk Nord Tjøtta 2 Mattilsynet, Distriktskontoret Kongsberg 3 Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt- og Vest-Telemark

2

3 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Nord Tjøtta 8860 Tjøtta Tel.: (+47) Tittel/Title: Tapsårsaker hos lam på beite i Vingeråsheii 2009 Forfatter(e)/Author(s): Julie G. Sørby, Inger Hansen, Torleif K. Skarra, Sigurd Espeland, Gunleif Oland og Per Helge Seltveit Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 31/ Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Fylkesmannen i Telemark, Vinje kommune, Mattilsynet Kontaktperson/Contact person: Tor Christiansen/Odd Frydenlund Steen Stikkord Dødsårsak, lammetap, predasjon, mortalitetssendere Keywords: Cause of death; lamb mortality; predation; mortality transmitters Fagområde/Field of work: Arktisk landbruk og utmark Arctic Agriculture and Land Use Sammendrag: Av 528 radiomerkede lam på utmarksbeite i Vingeråsheii, Vinje/Tokke kommuner 2009, gikk 47 lam tapt. Dødsårsak kunne dokumenteres for bare ti av lammene. Fire lam ble tatt av gaupe, to ble tatt av ørn, ett omkom i ulykke og tre lam døde av sykdom. Fordi få lam med dokumentert dødsårsak er funnet er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner vedrørende tapsårsakene. Summary: Lamb mortality was documented using mortality transmitters at 528 lambs within Vingeråsheii grazing area in Vinje/Tokke municipalities lambs died during the grazing season, of which the causes of death were documented for only ten. Four lambs were killed by lynx, two were killed by golden eagle, one died by accident and three died from illnesses. Due to few lambs documented, conclusions regarding the mortality reasons are hard to draw. Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Håkon Sund Inger Hansen 3

4 Forord Tap av lam på utmarksbeite kan ha mange årsaker. Ofte er det umulig å fastslå dødsårsak, enten fordi man ikke finner kadaveret eller fordi man finner det for seint. Bruk av mortalitetssendere, såkalte dødsvarslere, gjør det vanligvis mulig å lokalisere kadavrene raskt etter at døden har inntruffet. Dermed kan dødsårsak dokumenteres. Tapsundersøkelsen i Vingeråsheii, på grensen mellom Vinje og Tokke kommuner i Telemark, ble iverksatt beitesesongen 2009 etter initiativ fra Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt og Vest- Telemark. Vinje kommune har av formelle årsaker stått som eier av prosjektet, mens Bioforsk Nord Tjøtta har hatt det faglige ansvaret. Målsettingen har vært å avdekke årsaker, tidspunkt og lokalisering av lammetapene i Vingeråsheii. Flere av brukerne som slipper sau i dette beiteområdet har de senere årene opplevd lammetap på over 30 %. Prosjektledelsen vil takke eierne av forsøksbesetningene for at de stilte sine besetninger til rådighet for studien. En ekstra takk til Julie G. Sørby (hovedpeiler), Sverre Einar Bråten og Olav Vinje som har vært ansatt som peilere på prosjektet. Videre takker vi for Mattilsynet ved Torleif Kristoffer Skarra, Sigurd Espeland, Gunleif Oland og Per Helge Seltveit for godt samarbeid og deltakelse under veiing og instrumentering av lam, databearbeiding og skriving. Takk også til rovviltkontaktene i Statens naturoppsyn for dokumentasjon av rovviltdrepte dyr og til prosjektet Scandlynx v/john Odden som har bidratt med informasjon om GPS-merkede gauper i området. Til slutt ønsker vi å takke Fylkesmannen i Telemark, Vinje kommune og Mattilsynet, Regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark for finansieringen av prosjektet. Tjøtta, Inger Hansen Prosjektleder 2

5 Innhold Forord... 2 Innhold Sammendrag Innledning Tapsutvikling Forekomster og uttak av fredet rovvilt Forvaltningsplan for rovvilt i region Tidligere erfaringer med bruk av dødsvarslere Målsetting Materiale og metoder Forsøksområdet Forsøksbesetninger og forsøksdyr Biotelemetriutstyr Peiling Registreringer Statistiske metoder Resultater Tapsprosenter Årsaker til tap Åsteder for tap Tidspunkter for tap Tap i forhold til demografi og besetning Andre driftsrelaterte forhold Diskusjon Tapsårsaker blant radiomerkede lam Savnede lam og sendere Sjukdom og ulykker Rovvilt Driftsrelaterte faktorer og tapsforebyggende tiltak Konklusjon Referanser Vedlegg

6 1. Sammendrag Årsakene til lammetap på utmarksbeite i Vingeråsheii i Vinje og Tokke kommuner i Telemark ble kartlagt beitesesongen 2009 ved bruk av mortalitetssendere ( dødsvarslere ). 528 lam ble instrumentert med radiosendere før de ble sluppet på utmarksbeite. Det ble peilet daglig fra slutten av mai til midten av september. Førtisju radiomerkede lam gikk tapt på beite (8,9 %). Totalt ble 21 lammekadaver funnet, hvorav dødsårsak kunne dokumenteres på kun ti lam. Av de ti radiomerkede lammene med kjent tapsårsak ble fire (40 %) tatt av gaupe, to lam (20 %) ble tatt av ørn, ett lam (10 %) omkom som følge av en ulykke og tre lam (30 %) døde av sykdom. Fordi få lam med dokumentert dødsårsak er funnet er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Viktige resultater er imidlertid at man for første gang har dokument ørnedrepte lam i området. Rapporten peker også på flere driftsrelaterte faktorer, bl.a. fødselsvekt og slippvekt, som er av signifikant betydning for lammedødeligheten på beitet. Totale tapstall rapportert inn til Organisert beitebruk viser en betydelig reduksjon i tapene på beite i 2009 sett i forhold til de tre foregående år. Hovedårsaken til dette er sannsynligvis at seks gauper ble felt under ordinær gaupejakt i eller nært opptil beiteområdet vinteren

7 2. Innledning 2.1 Tapsutvikling Beiteområdet til Vingeråsheii beitelag ligger i både Vinje og Tokke kommuner i Telemark. I beitesesongen 2009 ble det sluppet 375 søyer og 663 lam i dette beiteområdet fordelt på fire brukere. En bruker har sau som hovednæring, mens de tre andre har sau som binæring. På Vingeråsheii har det i flere besetninger vært store lammetap de senere årene, noe som blant annet har ført til at flere bruk har gitt seg med sau. Sommeren 2008 ble det sluppet 362 søyer og 522 lam i beiteområdet, hvorav 6 % av søyene gikk tapt og hele 32 % av lammene (fig. 1). I et forsøk på å kartlegge tapsårsakene beitesesongen 2008, gikk én person i full stilling med hund i band. Det ble imidlertid funnet få kadaver og årsakene til lammetapene var fortsatt ukjent. Figur 1. Tap av søyer og lam i Vingeråsheii beitelag (kilde:obb/fmla Telemark) I 2005 ble det ikke dokumentert rovviltdrepte sauer på Vingeråsheii av SNO (kilde: Rovbasen). I 2006 ble det dokumentert et lam tatt av gaupe i beiteområdet, mens tre lam ble dokumentert tatt av gaupe nært opptil Vingeråsheii. I 2007 ble det dokumentert fire gaupedrepte lam i Vingeråsheii i tillegg til noen lam som ble tatt i nærheten av beiteområdet. To gaupedrepte lam ble funnet på Vingeråsheii i Forekomster og uttak av fredet rovvilt Gaupe I løpet av vinterjakta på gaupe vinteren 2009 ble det tatt ut to dyr i Vinje nord for beiteområdet (sørøst for Vinjesvingen og ved E 134 i nærheten av Nystøyl). Ett dyr ble tatt ut i beiteområdet i Vingeråsheii noe nord for Haugehåtveit, mens ett dyr ble tatt ut ved Ravnejuv like sør for beiteområdet. Det ble ikke tatt ut gaupe i Vinje og Tokke i perioden (kilde: Rovbasen). 5

8 Kongeørn Det er ingen hekkinger av kongeørn som er registrert i området eller i nærheten av Vingeråsheii i følge rovbasen, men kongeørn ble observert flere ganger under feltsesongen. 2.3 Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 I nasjonal forvaltningsplan for rovvilt er det fastsatt at rovviltregion 2 (Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder) skal ha 12 årlige ynglinger av gaupe. Videre har rovviltregion 2 bestemt at innenfor region øst, hvor blant annet Vinje og Tokke kommuner tilhører, er det et mål om ni årlige ynglinger av gaupe. Kongeørnbestanden skal opprettholdes på dagens nivå og med dagens utbredelse. Dersom ikke skadesituasjonen tilser noe annet skal kongeørnen ha en naturlig utvikling i rovviltregion 2. Det er ikke et nasjonalt mål å etablere ynglinger av bjørn, jerv eller ulv i fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. 2.4 Tidligere erfaringer med bruk av dødsvarslere Tapsundersøkelser ved hjelp av radiosendere, såkalte dødsvarslere har blitt gjennomført flere steder de siste årene. Disse har bidratt til kunnskap om årsakene og tidspunktene for sauetapene i de ulike undersøkelsesområdene de enkelte år. I et beiteområde i Lesja var det rovvilt (hovedsakelig jerv) som var årsaken til tapene (66 %), mens tapene fordelte seg likt på ulykker og sykdom (14 %) (Warren m.fl. 1998). 44 % av de radiomerkede lammene i Suldal omkom som følge av rovvilt og løshund, mens 25 % av tapene skyldtes sykdom og 25 % omkom i ulykker (Warren m.fl. 1999). I Halsa/Surnadal ble det påvist store tap grunnet sykdommen alveld (38 %) (Mysterud m.fl. 2000). I 1997 døde 70 % av de radiomerka lammene i Nordefjell, Overhalla av sykdom (hovedsakelig alveld) og 20 % ble tatt av kongeørn. Året etter døde 83 % av lammene i samme beiteområde på grunn av sykdom, mens gaupa stod for 17 % av tapet (Kvam m.fl. 1999). I et beiteområde i Trysil var sykdom årsaken til 19 % av lammene som omkom, mens bjørnepredasjon stod for 59 % av tapene (Mysterud & Warren 1997). I et sterkt bjørnebelastet område i Lierne, stod bjørnen for 95,7 % av det dokumenterte søyetapet og for 47,7 % av det dokumenterte tapet av lam (Knarrum 1996). I en undersøkelse i Hemnes i 2001 ble 17 % av lammene tatt av rovvilt, 33 % døde av ulykker, 22 % omkom på grunn av sykdom og 28 % hadde ukjent dødsårsak (Hansen & Bjøru 2001). I Beiarn i 2002 ble hele 80 % av lammene med kjent dødsårsak dokumentert eller antatt drept av jerv (Nilsen m.fl. 2002). Sommeren 2006 ble tapsårsakene hos lam på Tjongsfjordhalvøya i Nordland kartlagt. Av 25 lam med kjent dødsårsak døde 40 % av sjukdom, 8 % døde i ulykker, mens hele 52 % ble tatt av rødrev (Hansen 2006). Leverprøver avdekket sporstoffmangel (Cu, Co, Se) i flere av besetningene. En tapsundersøkelse i Ørpen-Redalen beiteområde i Krødsherad kommune somrene 2007 og 2008 viste at gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som ble borte i dette studieområdet (Hansen 2009). Resultatene fra de ulike undersøkelsene viser at det kan være svært forskjellige tapsårsaker fra område til område og fra år til år. Tapsundersøkelser er viktige både for forvaltningen og for sauenæringen av flere årsaker. Kunnskap om årsaker til tap, tidspunkt for tap og hvor i beiteområdet tapene er størst vil kunne gjøre det lettere å sette inn forebyggende tiltak. Tapsundersøkelser vil også gi forvaltningen kunnskap om de reelle tap i et område. Dette er viktig, ikke minst mht. erstatningsoppgjøret for tap grunnet fredet rovvilt. 6

9 2.5 Målsetting Denne tapsundersøkelsen har hatt som mål å avdekke årsaker og tidspunkt for tap i Vingeråsheii på begge sider av kommunegrensen mellom Vinje og Tokke i Telemark. 7

10 3. Materiale og metoder 3.1 Forsøksområdet Forsøksområdet er ca. 80 km ² stort og er avgrenset med et utmarksgjerde (vedlegg 1). Sauene har ikke mulighet til å gå lenger enn til Vinjevatn i Nord, Byrtevatn i vest og elva Tokke samt RV 38 i øst. Store deler av beiteområdet er mer eller mindre skogkledd, med snaufjell i de høyereliggende områdene. Høyeste topp er Stavnuten 1155 m.o.h., mens tregrensen ligger på ca 1000 m.o.h. Berggrunnskart fra Norges geologiske undersøkelse ( viser at beiteområdets høyeste område, Bessefjell, er dominert av den harde grunnfjellsarten granitt, med grandioritt innfelt i granitten. Kvartsitt er en annen bergart det finnes mye av i beiteområdet sammen med noe gabbro, amfibolitt og metabasalt. Granitt og kvartsitt er næringsfattige og harde bergarter som gir lite plantenæring. Gabbro blir gjerne oppfatta som en lett forvitterlig og middels rik omdannings bergart som ofte gir opphav til godt beite i form av god tilgang på plantenæring. Amfibolitt har omtrent lik effekt på planteveksten som gabbro. Snøen ligger lenge høyest i beiteområdet, noe som gir næringsrikt og friskt beite utover sommeren. Om våren slippes sau og lam noen uker på innmarksbeite før de etter hvert slippes videre til utmarka (fig. 2). Figur 2. Bilde fra en høyereliggende del av beiteområdet i Vingeråsheii (foto: S.E. Bråten). 8

11 3.2 Forsøksbesetninger og forsøksdyr Forsøksbesetningene presenteres anonymt og refereres til som besetning 1 4. De fire brukerne slapp beitesesongen 2009 til sammen 375 vinterfôra søyer og 663 lam i forsøksområdet. I utgangspunktet ble over 600 lam instrumenterte med radiosendere, men alle lam som mistet radiosenderen eller av andre grunner måtte avinstrumenteres i løpet av beitesesongen er tatt ut av datasettet. Antall forsøksdyr som gikk med radiosendere gjennom hele beitesesongen talte til slutt 528 lam. Det er disse lammene tapsundersøkelsen bygger på. Forsøksbesetningene hadde noe ulik sammensetning av saueraser. Besetning 1 har dalasau, mens besetning 2 har noe dalasau og noe blessau. Besetning 3 har spælsau, mens besetning 4 har noe dalasau og noe spæl. Mattilsynet ved Distriktskontoret for Midt- og Vest-Telemark utførte helse- og holdvurderinger av søyer og lam før beiteslipp, og de deltok i veiing og instrumentering av lammene. 3.3 Biotelemetriutstyr Radiosenderne var av typen Televilt TXV-10 og TXH3 Contact Lamb Transmitter som var montert på et ekspanderende plasthalsband som justeres etter hvert som lammet vokser. Senderes antenne er delvis skjult i plasthalsbandet og delvis fristilt. Radiosenderne aktiveres/sender signal når lammet den henger på har vært i ro i 2-3 timer. Signalet fanges opp av en mottaker via en retningsanvisende antenne. Antennen rettes inn mot senderen til signalet oppnår maksimal styrke. Når retningen er bestemt følger man signalet til kadaveret/senderen er funnet. Telonics TR- mottakere ble brukt sammen med hhv. Televilt Y-4FL, Sirtrack Yagi sammenleggbare antenner og Televilt bilantenne. Frekvensene som ble benyttet lå i området 142,40-142,54 MHZ. Under optimale forhold (dvs. ingen fysiske hindringer for radiosignalene), var rekkevidden på utstyret ca. ti kilometer. Topografien i undersøkelsesområdet gjorde at rekkevidden på utstyret som regel var kortere enn dette. Fjell og dype daler skapte dødsoner hvor signalene var vanskelige å høre. Bratte fjellvegger kunne dessuten skape et forvirrende ekko av radiosignalene. 3.4 Peiling Tapsundersøkelsen foregikk gjennom hele beitesesongen 2009, fra lammene ble sluppet midt i mai og utover, til de fleste sauene var sanket inn i midten av september. Det ble gått regelmessig tilsyn med peileutstyr fem dager i uken. Brukerne peilet selv i helgene og etter 11. september. Peilingen forgikk hovedsakelig fra skogsbilveier i og rundt undersøkelsesområdet, med streifturer i terrenget for å sjekke eventuelle dødsoner. Dersom signaler ble innhentet, gikk peilepersonellet på disse umiddelbart til kadaveret/senderen var funnet. 3.5 Registreringer Ved funn av lammekadaver ble ørenummer, sendernummer, funndato, kartreferanse og beskrivelse av funnsted registrert. Kadaver ble fotografert og obdusert av den lokale rovviltkontakten fra 9

12 Statens naturoppsyn (SNO). Kadaver som ikke var rovviltdrept og som heller ikke hadde omkommet i en klar ulykke ble sendt til Veterinærinstituttet i Oslo for obduksjon. Omkomne lam som var kadaverøse eller hvor det bare var skinn og bein igjen ble ikke sendt til Veterinærinstituttet. 3.6 Statistiske metoder Variablene fødselsvekt og tilvekst fra fødsel til slipp var normalfordelte. Det var ikke slippvekten og denne er derfor behandlet statistisk som en ikke-parametrisk variabel. Forskjeller i fødselsvekt og tilvekst mellom besetninger ble testet vha. GLM, men slippvekten ble testet med Kruskal-Wallis test. Chi-kvadrattester ble benyttet for å undersøke om dødsfallene var tilfeldig fordelt med hensyn til kjønn, morens alder og kullstørrelse (antall lam moren ble sendt på beite med). Tosidige t-tester ble brukt for å teste forskjeller i fødselsvekt og tilvekst fra fødsel til slipp mellom omkomne og overlevende lam. Forskjeller i slippvekt mellom døde og levende lam ble testet med Mann-Whitney U-tester. Signifikansnivå er 0,05. Dataene er behandlet med statistikkpakken Minitab (Minitab Inc. 2000). 10

13 4. Resultater 4.1 Tapsprosenter Førtisju av de 528 lammene som ble instrumenterte med dødsvarslere omkom på beite i forsøksområdet (8,9 %, tab. 1). Tjueen døde radiolam ble funnet av peilepersonell, mens 26 av de radiomerkede lammene aldri ble funnet (fig. 3). Det var signifikant forskjell i andelen omkomne lam mellom besetninger ( 2, P=0,01). Alle de 21 gjenfunnede radiomerkede lammekadavrene samt 22 av de savnede lammene tilhørte besetning 1. I tillegg ble et ørnedrept lam uten dødsvarsler fra besetning 1 funnet rett etter beiteslipp, men dette lammet tilhørte ikke forsøksdyrene og er derfor ikke tatt med i resultatene. Besetning 2 og 4 savnet to lam hver som ikke ble funnet, men mistet ikke dyr utover dette. Besetning 3 tapte ingen dyr denne beitesesongen. Tabell 2 viser de totale tapene i besetningene rapportert inn til Organisert beitebruk (OBB). Tabell 1. Antall radiolam sluppet og tapt på beite i forsøksbesetningene beitesesongen Besetningseier Antall lam instrumentert Antall lam tapt Prosent tap , , , ,4 Totalt ,9 Tabell 2. Totale tap av søyer og lam i forsøksbesetningene 2009 (kilde: OBB). Besetningseier Antall lam sluppet Antall lam tapt Prosent tap, lam Antall søyer sluppet Antall søyer tapt Prosent tap, søyer Prosent tap totalt , ,0 9, , , , ,4 3 Totalt , ,4 7,3 4.2 Årsaker til tap Fire av de gjenfunnede radiolammene er av SNO dokumentert som tatt eller antatt tatt av gaupe. Tre lam døde av sykdom (se pkt. 4.3). Videre ble to lam dokumentert eller antatt drept av kongeørn. Ett lam omkom i ulykke, det hadde kilt seg fast i en steinur. 11

14 Figur 3 og 4 viser fordeling av tapsårsaker for alle døde radiolam, hhv. med (N=47) og uten (N=10) lam med ukjent tapsårsak. Ti av de 21 gjenfunnede radiolammene ble funnet for seint til at dødsårsak kunne fastslås. Disse er i figur 3 plassert i kategorien ukjent dødsårsak. De 26 radiomerkede lammene som aldri ble funnet har følgelig også ukjent dødsårsak, men er i figur 3 skilt ut under kategorien savnet på beite. Vi må i utgangspunktet anta at tapsårsakene for lam med ukjent dødsårsak fordeler seg likt med lam med kjent tapsårsak, slik at figur 4 beregnet på grunnlag av lam med dokumentert dødsårsak, oftest gir det mest korrekte bildet. I områder med mye rovvilt stemmer imidlertid ikke dette alltid. Det kommer også an på når i beitesesongen lam med ukjent dødsårsak er tapt (se kap. 5). Figur 3. Tapsårsaker hos lam, inklusive gruppene savnet på beite og ukjent dødsårsak (N=47). Figur 4. Tapsårsaker hos lam, eksklusive gruppen med ukjent dødsårsak (N=10). Tre lam som omkom på beite ble sendt til Veterinærinstituttet i Oslo for obduksjon. Alle tre tilhørte besetning 1. Det ene lammet, funnet 17. juni, hadde en indre skade (hull) i tykktarmen som hadde 12

15 ført til framfall av tynntarm. Tynntarmen fikk med dette avklemt blodsirkulasjon og påfølgende vevsdød. Lammet døde som følge av disse skadene. Det andre lammet, funnet 20. juli, har sannsynligvis blitt liggende på rygg. Diagnosen var sirkulasjonssvikt og hjerteforstørring. Ved leverbiopsi ble det påvist at dette lammet hadde selenmangel. Selenmangel kan gi utslag i muskeldegenerering, som bl.a. medfører stiv og ustødig gange. Dette kan ha vært årsaken til at lammet falt på rygg og ikke kom seg opp igjen. Det siste lammet ble funnet 29. juli og fikk diagnosene lungebetennelse, brysthinnebetennelse og tarmbetennelse. 4.3 Åsteder for tap I vedlegg 1 ser vi at de fleste gjenfunnede lammene ble funnet sør i beiteområdet, noe som kan sees i sammenheng med at hoveddelen av sauene beiter i dette området. Videre kan de se ut som tapsårsakene fordeler seg forholdsvis likt i den sørlige delen. 4.4 Tidspunkter for tap Figur 5 viser at ørnen tok lam tidlig i sesongen. Sykdom ble ikke påvist etter juli. Gaupa tok lam i august. Figur 5. Tapsårsaker for gjenfunnede lam (N=21) fordelt på beitemåned. 4.5 Tap i forhold til demografi og besetning Demografisk- og besetningsrelatert dødelighet vil si tap som har sammenheng med kjønns- og aldersfordelingen i besetningen, og hva slags rutiner besetningseieren har for avl, fôring, stell osv. Fødselsvekt og tilvekst er eksempler på slike faktorer, og disse har igjen sammenheng med bl.a. morsegenskapene til søya, kullstørrelse og lammets kjønn (Mysterud m.fl. 2000). Datasettet er mangelfullt mht. en del av disse registreringene, men Mattilsynet var til stede og registrerte fødselsvekter på et utvalg av lammene i besetning 1 og har også slippvekter på de fleste lam fra alle besetninger. 13

16 Fødselsvektene varierte fra 3,5 til 8,5 kg, mens minimums- og maksimumsverdien for slippvekt var hhv. 6 og 25 kg. Tilveksten fra fødsel til slipp varierte svært mye, fra 111 g/dag helt opp til 615 g/dag (tab. 3). Det var ingen signifikant forskjell i fødselsvekt mellom besetning 1 og 3 (GLM). Besetning 1 hadde lettest lam ved instrumentering (P<0,001, Kruskal-Wallis Test), men gjennomsnittsvekta i denne besetningen var likevel over 10 kg. Tilveksten fra fødsel til slipp er mer enn 100 g bedre per dag i besetning 3 sammenliknet med besetning 1 (P<0,001, GLM). Tilveksten er likevel på et tilfredsstillende nivå (> 300 g/dag) også i besetning 1. Middel i Sauekontrollen for lammetilvekst fra fødsel til vårvekt, dvs. i inneperioden, lå på 335 g/dag i Det var ingen signifikant forskjell i slippvekt mellom lam som mistet senderen etter slipp og lam som hadde senderen på gjennom hele beitesesongen (Two-Sample T-Test). Tabell 3. Fødselsvekt, slippvekt og tilvekst fra fødsel til slipp blant radiomerkede lam i de fire forsøksbesetningene. Minimums- og maksimumsverdier i parentes. Besetning Fødselsvekt (kg) Slippvekt (kg) Tilvekst fødsel-slipp (g/dag) 1 5,7 (3,5-8,5) 10,3 (6,0 17,5) 331 ( ) 2 12,3 (7,0-18,5) 3 5,3 (4,0 7,0) 12,5 (9,0 16,0) 456 ( ) 4 12,7 (6,0 25,0) Av tabell 4 ser vi at fødselsvekt og slippvekt er signifikant høyere for lam som overlevde beitesesongen enn for de som omkom (hhv. Two-Sample T-Test og Mann-Whitney U-Test). Tilvekst fra fødsel til slipp tenderer til å ha signifikant betydning for overlevelsen på beite (Two-Sample T- Test). De statistiske analysene for hhv. fødselsvekt og tilvekst er imidlertid basert på et spinkelt datamateriale, da få av de lammene som omkom på beite ble veid ved fødsel. Tabell 4. Gjennomsnittlig fødselsvekt og tilvekst fra fødsel til slipp for radiomerkede lam som overlevde beitesesongen og lam som omkom. Levende Døde/savnede Signifikansnivå Fødselsvekt (kg) 5,7 4,3 P<0,001 Slippvekt (kg) 11,1 9,1 P<0,001 Tilvekst fra fødsel til slipp (g/dag) P=0,073 Det ble ikke funnet noen statistisk sikker effekt av kjønn for lammenes overlevelse på beite ( 2 - tester). Alderen til søya (ørenummer mor) og kullstørrelse var registrert kun for et fåtall av lammene, slik at ytterst få av lammene med data for alder mor og kullstørrelse døde på beite. Dette medfører at 2 ikke er en valid test for disse to parametrene. Vi kan likevel notere at av lam som hadde kullstørrelse registrert (N=146 lam), var det ingen enklinger som omkom, mens det var 3,5 % av tvillingene (4 av 116 lam) og 16,7 % av trillinglammene (2 av 12 lam) som døde på beite. Av alle lam som morens alder var registrert på (N= 204) omkom 6,7 % av lammene med 1-årige mødre (2 av 30 lam), mens bare 1,15 % av lammene med eldre mødre ble tapt i løpet av beitesesongen (2 av 174 lam). Dersom tallmaterialet hadde vært større ville vi forventet en klar signifikant effekt av både kullstørrelse og morens alder på lammenes overlevelse på beite. 14

17 4.6 Andre driftsrelaterte forhold I alle besetningene ble dyra rutinemessig vaksinert med pasteurella- og polyvalent clostridievaksine. Behandling mot innvollssnyltere ble også rutinemessig utført i alle besetningene, men rutinene varierte noe. I besetning 3 ble alle dyra behandlet før slipp på skogsbeite og påsettlam behandlet før innsett. I de øvrige besetningene ble alle sauene behandlet før innsett, og i besetning 2 og 4 ble lammene også behandlet før slipp på skogsbeite. Besetning 1 behandlet ikke lammene mot innvollssnyltere før beiteslipp, da perioden på vårbeite var kort før slipp videre til utmaka. Helse- og holdvurderinger på søyer og lam utført av Mattilsynet i besetning 1 før beiteslipp viste at det stort sett ble sluppet livskraftige lam og friske søyer i godt hold på beite, med unntak av et par svært halte lam og noen få lam som hadde vanskeligheter med å følge mora. Bruker 1 har en stor besetning og drifter litt etter New Zealandske prinsipper, dvs. han beholder ingen kopplam, men slipper alt på beite, også en del trillinglam. Det ble registrert noen få, helt nyfødte lam på heia (7-8 lam), slik at disse må ha vært født etter utslipp. Vi har ikke kjennskap til hvilke besetninger disse lammene tilhørte. 15

18 5. Diskusjon Tapene på utmarksbeite kan variere mye fra år til år og fra område til område. Derfor er det viktig å understreke at tolkningene og diskusjonen av resultatene i denne tapsundersøkelsen gjelder for Vingeråsheii og beitesesongen Tapsårsaker blant radiomerkede lam Førtisju radiomerkede lam gikk tapt på beite og av disse ble 21 lammekadaver funnet, hvorav dødsårsak kunne dokumenteres på kun ti lam. Av de ti radiomerkede lammene med kjent tapsårsak ble fire (40 %) tatt av gaupe, to lam (20 %) ble tatt av ørn, ett lam (10 %) omkom som følge av en ulykke og tre lam (30 %) døde av sykdom. Seksti prosent av lammene ble dermed tatt av fredet rovvilt, mens 40 % døde av sjukdom og ulykker. Fordi få lam med dokumentert dødsårsak er funnet er det likevel vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Et viktig resultat er imidlertid at man for første gang har dokumentert ørnedrepte lam i området. Videre kan det pekes på flere driftsrelaterte faktorer, bl.a. fødselsvekt, slippvekt, morens alder og kullstørrelse som er av signifikant betydning for lammedødeligheten på beitet. Årsaken til at over halvparten av de gjenfunnede radiomerkede lammene ble funnet for seint til at dødsårsak kunne dokumenteres kan være flere: Rett etter beitelipp, men også i noen tilfeller utover i beitesesongen, var det problemer med aktive sendere som satt på levende lam. Det ble gjort en stor jobb med avinstrumentering av disse, men vi kan ikke se bort fra at all ressursbruken rundt de aktive senderne gikk på bekostning av funn av døde lam. Et relativt stort antall sendere falt av levende lam. Det ble også brukt mye ressurser på å finne løse sendere, trolig på bekostning av døde lam. Halvparten av senderne var av en type som sluttet å sende signaler, dersom de etter å ha blitt aktiverte kom i bevegelse igjen. Intens kadaveromsetning av rovvilt/åtselsetere kan dermed ha bidratt til å avstille signalene opptil flere ganger på samme sender. Dette ble erfart flere ganger. Peiler måtte begynne lokaliseringen på nytt neste gang hun fikk inn signalene, med det resultat at kadaveret til slutt ble funnet, men for seint. 5.2 Savnede lam og sendere Manglende registrering fra brukers side av ørenummer på hvilke lam som kom levende hjem fra beitet og hvilke individer som gikk tapt, fører til usikkerhet rundt totalantallet oppgitt som savnet i besetning 1. Når det gjelder datasettet som er laget for de radiomerkede lammene (forsøksdyrene, N=528) skal alle opplysninger i dette datasettet stemme. Selv om mange sendere falt av og en del lam måtte ekskluderes fra datasettet, inngår hele 79,6 % av alle lammene som ble sluppet på beite som radiomerkede forsøksdyr. Dette er høyere instrumenteringsgrad enn i de fleste andre tapsundersøkelser, og det er viktig for oss å understreke at dette gir et meget godt statistisk grunnlag for å kunne kartlegge tapsårsakene på beitet. 16

19 Andel savnede sendere og lam i denne tapsundersøkelsen er høg (55 %, 26 av 47 tapte lam). Vingeråsheii er et stort og svært vanskelig terreng å peile i med mange dødlommer, slik at signalene fra enkelte sendere muligens ikke har blitt fanget opp. Ved sjekkpeiling i januar 2010 ble det registrert at 3-4 sendere sendte signaler fra lokaliteter i beiteområdet. Disse senderne sitter sannsynligvis på savnede lam. I tillegg kan enkelte dyr ha beveget seg langt utenfor det definerte forsøksområdet og eventuelle signaler fra sendere utenfor sendernes rekkevidde vil ikke kunne tas inn. Bioforsk har i etterkant av forsøket testet et representativt utvalg av de returnerte senderne og funnet at ca 16 % av senderne hadde enten batterisvikt eller bortreven antenne. Alle senderne var grundig testet og klarerte før forsøksstart, men blant sendere må en regne med en viss prosentandel funksjonalitetssvikt gjennom tre måneders bruk i utmark med sterk slitasje. En sendersvikt på 16 % fordelt statistisk innebærer at det på 47 døde og savnede dyr vil være 7-8 defekte sendere. Vi finner det derfor helt urimelig at det skulle finnes hele 22 sendere (anslagsvis, 26-4) som har sviktet. Videre finner vi det helt usannsynlig at det skal oppstå en ekstrem overrepresentasjon av defekte sendere på savnede lam. Hvorfor det derfor er så mange sendere som savnes, har vi ingen formening om. Før øvrig viser vi til tapsundersøkelsene under ledelse av Bioforsk Nord Tjøtta i Krødsherad i 2007 og 2008, som gav meget klare resultater og hvor alle sendere og kadavre ble funnet (Hansen 2009). Senderutstyret som ble benyttet i Vingeråsheii var det samme som ble benyttet i Krødsherad. 5.3 Sjukdom og ulykker Det er kjent fra tidligere tapsundersøkelser at syke lam siles ut kort tid etter utslipp, noe som også synes å gjøre seg gjeldene i denne undersøkelsen. Lungebetennelse, sult og kosidiose er vanlige diagnoser for disse lammene (Warren m.fl. 1999, Mysterud m.fl. 2000, Hansen & Bjøru 2001, Hansen 2006). Lammet med sår innvendig i tykktarmen var derimot et svært spesielt tilfelle. Vi kan ikke spekulere i årsakene til at denne perforeringen av tarmen har oppstått. Ett av de obduserte lammene fra besetning 1 fikk påvist selenmangel som tilleggsdiagnose. Det er trolig at flere lam fra samme besetningen kan ha hatt selenmangel, og det oppfordres derfor til å sjekke selenstatus i denne besetningen. Sammen med vitamin E er selen en viktig antioksidant som forebygger svak muskulatur og stivbeinthet (hvitmuskelsjuke) hos lammene (Maurtvedt 1989). Selenmangel kan i verste fall føre til hjertemuskeldegenerasjon og sirkulasjonssvikt med dødelig utfall. Problemet med sporstoffmangel kan ligge i vårbeitene og slåtteskiftene, og et godt forebyggende tiltak er å gjødsle med mikromineralberiket kunstgjødsel (eks. Yara 21/3/8, som er rik på selen). I alle tilfeller bør det tas jord- eller helst fôrprøver på innmarksbeitene, for å avdekke eventuell sporstoffmangel. Jordprøver i utmarksbeitet er lite aktuelt fordi resultatene fra disse prøvene vil variere mye fra sted til sted. Forsøksringen kan bidra med uttak av jord- og fôrprøver og rådgiving med hensyn til gjødslingsregimet (M. Dyrhaug, pers. medd.). Det er også svært viktig å sikre mineralstatusen hos søyene gjennom mineralberiket kraftfôr i vinterhalvåret. I alle tilfeller er sporstoffmangel et kompleks som ikke løses ved et enkelt tiltak, men som må vurderes i nært samarbeid med veterinærtjenesten (B.E. Gjerstad, pers. medd.). Tidligere tapsundersøkelser har vist at ulykkestilfellene gjerne er jevnt fordelt utover i beitesesongen. I denne tapsundersøkelsen er det bare funnet ett lam som har omkommet i ulykke. Dette tyder på at topografien og bergrunnen i Vingeråsheii har få dødsfeller. 17

20 5.4 Rovvilt Kongeørnen synes å ta lam tidlig i beitesesongen. Det er ikke dokumentert lam tatt av kongeørn tidligere år i Vingeråsheii, men dokumentasjonen av to ørnedrepte lam i vår undersøkelse indikerer at kongeørn ikke kan utelukkes som årsak til noe av lammetapet også tidligere år. Man kan heller ikke utelukke at noen av lammene med ukjent dødsårsak som omkom i første halvdel av beitesesongen i vår studie kan ha vært tatt av ørn. I Vingeråsheii ble ingen lam dokumentert gaupedrept før 13. august. Dette til forskjell fra tapsundersøkelsen i Krødsherad 2007 og 2008 som viste at gaupa tok lam gjennom hele beitesesongen, fra slutten av mai til slutten av august begge år (Hansen 2009). I 2007 predaterte gaupa lam jevnt gjennom hele sommeren, mens i 2008 avtok gaupeskadene utover i beitesesongen. Årsaken til ulik erfaring med gaupepredasjon er sannsynligvis at forsøksområdene i areal kun representerer en liten del av størrelsen på et gauperevir. Andelen gauper som er innom beiteområdet bestemmes derved av faktorer som hvor beitet ligger i forhold til overlappsoner mellom gauperevir, arealbruken til gaupene som har fast tilhold i området, tilfeldig antall ungdyr innom området etc. (J. Odden, pers. medd.). Dette betyr også at det ikke kan utelukkes at flere av lammene med ukjent dødsårsak/savnet på beite i vår undersøkelse i Vingeråsheii er tatt av gaupe. I forbindelse med en studie av arealbruken til gaupa i rovviltregion 2 og gaupas predasjon på hjortevilt og sau har Scandlynx merka flere gauper blant annet i Telemarksområdet. Scandlynx hadde ei merka gaupe inne i beiteområdet i Vingeråsheii fra den august ( og det er i denne perioden det har blitt funnet gaupedrepte lam. Under vinterjakta på gaupe 2009 ble det tatt ut seks dyr i Vingeråsheii og nabokommunen Kviteseid. Dette er trolig hovedårsaken til betydelig lavere lammetap i 2009 sammenlignet med årene 2006, 2007 og Driftsrelaterte faktorer og tapsforebyggende tiltak Fødselsvekt og slippvekt viste seg å ha signifikant betydning for lammedødeligheten på beite. Det var dessuten stor overvekt av både lam med ettårige mødre og trillinglam som døde på beite. Dette er ikke overraskende resultater, men det er faktisk et tapsforhold man har mulighet til å gjøre med. Gode, generelle forebyggende tiltak for å redusere de totale lammetapene på beite er derfor å drifte på en slik måte at en får størst mulig lam ved fødsel, sørge for at lammene har en viss minimumsvekt ved beiteslipp (>10 kg), sjekke at lammene er spreke og raske og følger mora godt før de slippes i utmarka, samt å unngå å slippe trillinglam og å sette på ettåringer så langt det er mulig. 18

21 6. Konklusjon Fordi få lam med dokumentert dødsårsak er funnet er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Et viktig resultat er imidlertid at man for første gang har dokumentert ørnedrepte lam i beiteområdet. Også flere driftsrelaterte faktorer, bl.a. fødselsvekt og slippvekt, viste seg å ha signifikant betydning for lammedødeligheten på beite. 19

22 7. Referanser Hansen, I Tapsårsaker hos lam på Tjongsfjordhalvøya Bioforsk Rapport 1 (162), Hansen, I Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og Bioforsk Rapport 4 (19), Hansen, I. & Bjøru, R Tapsundersøkelse på lam i beiteområdet Klubben og Kjeipen, Hemnes kommune, Planteforsk Rapport 22/2001, Knarrum, V.A Bjørnens (Ursus arctos) predasjon på sau (Ovis aries). Hovedfagsoppgave i terrestrisk økologi, NTNU Zoologisk Institutt, Kvam, T., Hasselvold, A., Brøndbo, K., Eggen, T. & Sørensen O.J Sluttrapport fra prosjektet telemetribasert undersøkelse av tap av sau på beite. Nordfjellet i Overhalla og Kongsmoen på Høylandet, NINA Oppdragsmelding 597: Maurtvedt, A Saueboka. Landbruksforlaget, s. 88. Minitab Inc Meet Minitab. Release 13 for Windows, USA, Mysterud, I., Warren, J.T., & Nortvedt, S Lammedødeligheten i Halsa/Surnadal, Møre og Romsdal 1999 med kommentarer til alveld-problemet. Utmarksnæring i Norge 1-00: Mysterud, I. & Warren, J.T Brown bear predation on domestic sheep registered with mortality transmitters. Int. Conf. Bear Res. and Manage. 9(2): Nilsen, P.A, Hansen, I. & Bjøru, R Tapsundersøkelse for lam på utmarksbeite i rode 5 i Beiarn kommune, Nordland Planteforsk Grønn forskning 43/2002, Odden, J., Mattisson, J., Andrèn, H., Linell,J.D.C, Persson, J., Flagstad, Ø.,Nilsen,E.B., Arnemo, J.M., Sköld, K., Segerström, P., Samelius, G., Rauset, G.R. & Liberg, O Scandlynx. Framdriftsrapport for det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe NINA Rapport s Warren, J.T., Mysterud, I. & Skatter, H.G Lammedødeligheten i Suldal, Rogaland 1998 med forvaltningsrelevante kommentarer. Utmarksnæring i Norge 2-99: Warren, J.T., Mysterud, I. & Hasvold, S Lammedødeligheten i Lesja, Oppland 1997 med forvaltningsrelevante kommentarer. Utmarksnæring i Norge 1-98:

23 8. Vedlegg Nr Emne 1 Funn av radiomerkede lammekadavre i Vingeråsheii Dokumentasjon av kadaverfunn blant radiomerkede lam Utvalg av foto fra kadaverfunn 21

24 Vedlegg 1. Funn av radiomerkede lammekadavre i Vingeråsheii

25 Vedlegg 2. Dokumentasjon av kadaverfunn blant radiomerkede lam 2009 Løpe Dato Ørenr. Eier UTM-ref. Sender Funnsted Dødsårsak nr V Steinur/sprekk Ulykke UTM V Øverst i Dok.ørn UTM hogstflate V Granskog, Sykdom UTM hogstklasse V Overgang Ukjent UTM hogsflate/ granskog V Åpent på Ukjent UTM snaufjellet V I en åpning Ukjent UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM V UTM i granskogen 42/02 Bratt ås, liten åpning i tett skog, var dratt ned i tett skog 305 Under et tre i glissen skog Antatt ørn Sykdom Granskog, hogstklasse 4/5 Ukjent 32 Under et tre Sykdom i glissen skog 104 Myr Ukjent 1102 Liten hogstflate Ukjent 30 Glissen Dok.gaupe bjørkeskog Øverst i hogstflate Dok.gaupe I en åpning i granskogen Dok.gaupe 63 Kadaveret var Ukjent dratt inn i tett ungskog 1098 Tett lauvskog, Dok.gaupe hogsklasse Myr/Furuskog Ukjent hogstklasse Lite berg, Ukjent grenser til hogstflate 96 Hogsfelt/ Ukjent glissen bjørkeskog 359 Myr Ukjent 23

26 Vedlegg 3. Utvalg av foto fra kadaverfunn Lam 9408, ulykke (foto: S.E. Bråten). Lam 6142, dok. tatt av ørn (foto: J.G. Sørby). Lam 9440 døde av sykdom (foto: J.G. Sørby). Lam 6022 hadde ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). Lam 9073 hadde ukjent dødsårsak (foto J.G. Sørby). Lam 6144 hadde ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). 24

27 Lam 6136, antatt ørn (foto: S.E. Bråten). Lam 9151, døde av sykdom (foto: J.G. Sørby). Lam 9152 hadde ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). Lam 9096, død av sykdom (foto: J.G. Sørby). Lam 9213 hadde ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). Lam 9360, dokumentert gaupe (foto: J.G. Sørby). Lam 6098,dok. gaupedrept (foto: J.G. Sørby). Lam 9195, dok. gaupedrept (foto: A. Mosini). 25

28 Lam 9398, ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). Lam 9024 hadde ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). Lam 9012, ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). Lam 9441 hadde ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). Lam 9107 hadde ukjent dødsårsak (foto: J.G. Sørby). 26

Tapsårsaker hos lam i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad 2007

Tapsårsaker hos lam i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad 2007 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 165 2007 Tapsårsaker hos lam i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad 2007 Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63

Detaljer

Tapskartlegging og bruk av gaupeklaver på lam i Nordreisa kommune 2009

Tapskartlegging og bruk av gaupeklaver på lam i Nordreisa kommune 2009 Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 180 2009 Tapskartlegging og bruk av gaupeklaver på lam i Nordreisa kommune 2009 Julie G. Sørby og Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta 1 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008

Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 19 2009 Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008 Inger Hansen Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432

Detaljer

Tapsårsaker hos lam på utmarksbeite i Rode 1, Saltdal kommune 2007

Tapsårsaker hos lam på utmarksbeite i Rode 1, Saltdal kommune 2007 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 164 2007 Tapsårsaker hos lam på utmarksbeite i Rode 1, Saltdal kommune 2007 Inger Hansen og Thomas Holm Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta. Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20,

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

TAP AV SAU I TYDAL 2004 og Tor Kvam og Marit Østby Nilsen

TAP AV SAU I TYDAL 2004 og Tor Kvam og Marit Østby Nilsen TAP AV SAU I TYDAL 2004 og 2005 Tor Kvam og Marit Østby Nilsen Hvorfor? Store tap av sau i Tydal de senere år. Vanskelig å dokumentere skader på lam. Tapet blir ikke erstattet Saueeierne må bære tapet

Detaljer

Tapsårsaker hos lam på Tjongsfjordhalvøya 2006

Tapsårsaker hos lam på Tjongsfjordhalvøya 2006 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 162 2006 Tapsårsaker hos lam på Tjongsfjordhalvøya 2006 Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta www.bioforsk.no Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70

Detaljer

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder

Detaljer

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Kombinasjonsprosjektet Siden 2007 har Kombinasjonsprosjektet i Rovviltregion 2 samlet inn kunnskap om konfliktene rundt rovvilt og byttedyr ved å samkjøre

Detaljer

Paul Antoni Nilsen, Inger Hansen og Ronald Bjøru

Paul Antoni Nilsen, Inger Hansen og Ronald Bjøru Tapsundersøkelse for lam på utmarksbeite i rode 5 i Beiarn kommune, Nordland 2002 Monitoring lamb mortality in grazing area no. 5 in Beiarn, Nordland 2002 Paul Antoni Nilsen, Inger Hansen og Ronald Bjøru

Detaljer

Forskning på kongeørn som predator på beitedyr. Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA

Forskning på kongeørn som predator på beitedyr. Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA Forskning på kongeørn som predator på beitedyr Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA Kongeørnovervåkingen er organisert i to hovedbolker: Kartlegging av nåværende og tidligere hekketerritorier over hele

Detaljer

Tap av sau i Tydal - 2004 og 2005. Tor Kvam Marit Østby Nilsen

Tap av sau i Tydal - 2004 og 2005. Tor Kvam Marit Østby Nilsen Tap av sau i Tydal - 2004 og 2005 Tor Kvam Marit Østby Nilsen Høgskolen i Nord- Trøndelag Utredning nr 72 Avdeling for samfunn, næring og natur ISBN 82-7456-472-3 ISSN 0809-1706 Steinkjer 2006 Referat

Detaljer

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018 Fylkesmannen i Buskerud, 20. desember 2018 ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018 Søknadsomfang Fylkesmannen har mottatt og behandlet 46 søknader om erstatning for tap

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018

Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018 Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018 Bakgrunn: Sør-Aurdal kommune har årvisse, store tap av lam på beite. Samtidig er det lite funn av ferske kadaver. Det er derfor få dyr som blir

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Registrering av tapsårsaker på lam ved bruk av radiotelemetri. Utmarksbeite Siljan. NJFF-Telemark PB 7, 3749 Siljan

Registrering av tapsårsaker på lam ved bruk av radiotelemetri. Utmarksbeite Siljan. NJFF-Telemark PB 7, 3749 Siljan Registrering av tapsårsaker på lam ved bruk av radiotelemetri Utmarksbeite 2004 - Siljan NJFF-Telemark PB 7, 3749 Siljan FORORD Med bakgrunn i de uforholdsmessig store tapstall og utviklingen i disse i

Detaljer

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 8 2011 Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Liv Jorunn Hind, Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005

TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005 TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005 Tap av lam på utmarksbeite i Tydal har økt svært mye de siste årene. Eierne vil gjerne foreta seg noe for å forebygge skadene. Men man må da først finne ut hva

Detaljer

Tap av sau i et bynært område -Vestmarka ved Oslo

Tap av sau i et bynært område -Vestmarka ved Oslo Tap av sau i et bynært område -Vestmarka ved Oslo Sluttrapport Tor Kvam, Kai Magne Rosendal Arild Aune, Karl Brøndbo, Terje Gifstad Ingunn Holøymoen Pål Fossland Moa Siv Monika Rosendal Høgskole i Nord-

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har

Detaljer

Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr

Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr Svanhild Bakke Bioforsk Øst Sæter ISBN-10: 82-17-00026-3 ISBN-13: 978-82-17-00026-6 Bakke / Bioforsk Rapport Vol 1 32 2006 1 Forord Tap av lam på sommerbeite

Detaljer

Kornelius Martin RØdSjø i' M T TI TT líåä; _ f ~ «n wa Rødsjøveien 255 g " ' å

Kornelius Martin RØdSjø i' M T TI TT líåä; _ f ~ «n wa Rødsjøveien 255 g  ' å Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 I Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1414/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 17.12.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 I dette infobrevet kan du finne stoff om sau og jerv i Knutshø - avgang

Detaljer

7100 RISSA i: Le., of. JAN 2015

7100 RISSA i: Le., of. JAN 2015 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema

Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober 2016 Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema Tosidig målsetting: Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland: -

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgirt

Detaljer

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak

Detaljer

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 7 H Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 O8/383 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Os Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt

Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll Disposisjon Forvaltningsaktører og Fylkesmannens oppgaver Erstatning

Detaljer

Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt

Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll Disposisjon Forvaltningsaktører og Fylkesmannens oppgaver Erstatning

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest

Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland 16.1.19. Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest 2018-2019 Prosjekt Fron Vest 2018-2019 o Prosjekt Fron Vest vart sett i gang våren/sommaren 2018. o

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 23 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 7 På

Detaljer

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47

Detaljer

Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

7100 RISSA l i 2 N _ j.

7100 RISSA l i 2 N _ j. f Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Beitelag i området har ekstraordinært tilsyn og gjennomfører tidlig sanking av sau frå heibeite for å redusere potensialet for tap av sau til jerv.

Beitelag i området har ekstraordinært tilsyn og gjennomfører tidlig sanking av sau frå heibeite for å redusere potensialet for tap av sau til jerv. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 Vår dato 21.08.2017 Deres dato Vår ref. 2016/2751 Deres ref. Rogaland Sau og Geit, v/magne Jacob Bjørheim Avslag på søknad om skadefelling av jerv i Telemark

Detaljer

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012 Internt notat Dato: 29.11.2012 Fylkesmannen i Oppland Landbruksavdelingen Fra: Antall vedlegg: Arkivref. Sak: Marie Skavnes 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra

Detaljer

Rovviltnemnda region 2 Norsjø hotell november 2017 Odd Frydenlund Steen Fylkesmannen i Telemark

Rovviltnemnda region 2 Norsjø hotell november 2017 Odd Frydenlund Steen Fylkesmannen i Telemark Tap av sau i Telemark 2017 Rovviltnemnda region 2 Norsjø hotell 8.- 9. november 2017 Odd Frydenlund Steen Fylkesmannen i Telemark Nedgangen i antall søknader fortsetter fra 50 i 2016 til 36 i 2017 Nedgangen

Detaljer

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles

Detaljer

NINA et miljøinstitutt

NINA et miljøinstitutt SCANDLYNX Predasjon på rein og evaluering av overvåking SCANDCAM Status Troms John Odden Foto L Gangås, JI Larsen, L Krempig & T Martinsen NINA et miljøinstitutt Privat virksomhet - stiftelse 250 ansatte

Detaljer

NINA NIKUs publikasjoner

NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINA og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010 Evaluering av forebyggende og konfliktdempende tiltak i sauenæringa i Nordland Liv Jorunn Hind, Inger Hansen og Håkon Sund Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Rovviltkontakter i SNO Engasjert på timebasis Vinter: Dokumentere spor av fredet

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet

Sluttrapport fra prosjektet Sluttrapport fra prosjektet Telemetribasert undersøkelse av sauetap i Meråker 2001 Tor Kvam, Arild Aune, Karl Brøndbo, Pål F. Moa Kai M. Rosendal HiNT / NINA Steinkjer / Trondheim 2002 1 Referat Kvam,

Detaljer

Oppgjørets (halv)time. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovdyr-Sau NSG, NB,NBS

Oppgjørets (halv)time. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovdyr-Sau NSG, NB,NBS Oppgjørets (halv)time Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovdyr-Sau NSG, NB,NBS F K T-prosjektet Rovvilt-sau Erstatningsforskriften Normaltap Hvilke paragrafer har betydning Hva avgjør hvilken paragraf som anvendes

Detaljer

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013).

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013). Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2015 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer tre av disse:

Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer tre av disse: Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2014 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

Erstatning for sau drept av fredet rovvilt Jan Morten Forfot - Afjord kommune

Erstatning for sau drept av fredet rovvilt Jan Morten Forfot - Afjord kommune )15/ qt./ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 471 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9, Telefaks 73 19 91 1 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 1 Saksbehand ler Kjell Vidar Seljevoll Miljøvernavdeling

Detaljer

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2017 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Tap av sau i et bynært område -Vestmarka ved Oslo 2002 og 2003

Tap av sau i et bynært område -Vestmarka ved Oslo 2002 og 2003 Tap av sau i et bynært område -Vestmarka ved Oslo 2002 og 2003 Tor Kvam Kai Magne Rosendal Ellen Marie Rosvold Arild Aune Siv Monika Rosendal Karl Brøndbo Pål Fossland Moa Høgskolen i Nord- Trøndelag Utredning

Detaljer

Terje Bø, Miljødirektoratet

Terje Bø, Miljødirektoratet Blir det betre vilkår for beitebrukarar i Oppland i åra som kjem sett i lys av økte bestander av ulv og bjørn og «Krokann-dommen» i forhold til ny erstatningsforskrift? Terje Bø, Miljødirektoratet Tja,

Detaljer

RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET

RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: RA Trondheim 19.08.2003 RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET Den 18. august 2003 ble 2 radiomerkede jerver funnet døde i Gråfjellet, Åmot kommune i Hedmark.

Detaljer

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL Beitesesongen 2011 Sau i Gorsetgrenda sommeren 2011 (uten radiobjølle) Foto: Landbrukskontoret Nordskogen sankelag Innsetmerket - Ålma beitelag Trollheimen Søndre beitelag Dindal

Detaljer

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms

Detaljer

Avslag på søknad om fellingstillatelse på bjørn - Saltdal kommune

Avslag på søknad om fellingstillatelse på bjørn - Saltdal kommune I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring

Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring - erfaringer - tap - tilvekst Inger Hansen Norsk viltskadesenter Bioforsk Nord Tjøtta Nationen, 22.09.2010 «I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen de siste 10

Detaljer

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Resultater fra forsøk ved NMBU: Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms

Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 49 2009 Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms Berit Hansen Inger Hansen Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 6/2017 Budsjett 2017 - fordeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT) i region 2

Detaljer

Årsrapport 1997 fra undersøkelse av lammetap i Nordfjellet, Overhalla

Årsrapport 1997 fra undersøkelse av lammetap i Nordfjellet, Overhalla 517 Årsrapport 1997 fra undersøkelse av lammetap i Nordfjellet, Overhalla Asle Hasselvold Karl Brøndbo Tor Kvam Terje Eggen Ole Jakob Sørensen HØGSKOLEN NORD-1RØNDELAG NINA NIKU NINA Norsk institutt for

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau på utmarksbeite i Nord-Trøndelag Effekter på tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak

Elektronisk overvåkning av sau på utmarksbeite i Nord-Trøndelag Effekter på tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak www.tfou.no Elektronisk overvåkning av sau på utmarksbeite i Nord-Trøndelag Effekter på tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:13 Kongensgt. 42.

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 11/2016 Vurdering av lisensfelling av jerv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt) 0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings

Detaljer

Evaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6

Evaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 76 2014 Evaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6 Liv Jorunn Hind og Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office

Detaljer

Greibrokk og Mostøl er oppnevnt av Aust-Agder sau og geit. Foss og Kismul er oppnevnt av Fylkesmannens landbruksavdeling.

Greibrokk og Mostøl er oppnevnt av Aust-Agder sau og geit. Foss og Kismul er oppnevnt av Fylkesmannens landbruksavdeling. Organisert beitebruk Utvalget for organisert beitebruk har i 2014 bestått av: Leder: Gunnar Eivind Greibrokk, Evje og Hornnes Tor H.Mosøl Morten Foss, Arendal Sekretær: Lisbeth S. Kismul, FMLA Greibrokk

Detaljer

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit

Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit 16.02.2019 www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/

Detaljer

Evaluering av gaupeklaver på lam som forebyggende tiltak

Evaluering av gaupeklaver på lam som forebyggende tiltak Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 158 2006 Evaluering av gaupeklaver på lam som forebyggende tiltak Thomas Holm Carlsen, Inger Hansen og Ronald Bjøru Bioforsk Nord Tjøtta www.bioforsk.no Hovedkontor Frederik

Detaljer