Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold"

Transkript

1 Kriminologiska institutionen Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold En kvalitativ studie om menns forståelse rundt vold i den utsatte drabantbyen Groruddalen Examensarbete 15 hp Kriminologi Kriminologi, kandidatkurs (30 hp) Höstterminen 2014 Ines Bjørnerud Baili

2 Sammenfatning Hensikten med denne studien har vært å forstå menns tanker i et utsatt område i Oslo. Det har blitt utført fire semi-strukturerte intervjuer av fire menn som selv har vokst opp i det utsatte området Groruddalen. Jeg tilnærmet meg forståelse gjennom fenomenologisk tilnærming som fokuserer på menneskers perspektiv og beskriver verden som den oppleves gjennom dem. Deretter analyserte jeg materialet gjennom personsentrert analyse som setter intervjupersonene i fokus. De teoretiske perspektivene som har blitt utført på materialet er Shaw og Mckays Sosiale desorganiserings teori, stempling og subkulturer. Teoriene har blitt brukt til å forstå hvorfor vold forekommer i dette området, ut i fra informantenes beskrivelser. Personsentrert analyse bidro til at tre temaer ble skapt som avsluttende avsnitt og koblet opp mot teorier. Resultatet viste at volden i det utsatte området kunne belyses ut i fra sosial desorganiseringsteorien, stempling og subkulturen. Nøkkelord: vold, utsatt område, ungdommer, unge menn, stemplingsteorien, subkulturer, sosial desorganisering ii

3 Innholdsfortegnelse Sammenfatning 1. Innledning Bakgrunn Hensikt og problemstilling Avgrensning Forforståelse Definisjon av begrepet vold 3 2. Groruddalen Område Demografi Utdanning Arbeid 5 3. Tidligere forskning og teoretiske perspektiver Vold blant unge i utsatte drabantbyer Teoretiske perspektiver Sosial desorganiserings teori Stemplingsteorien Subkulturer Metode Kvalitativ metode og intervjuer Svakheter og styrker med kvalitativ metode Fenomenologisk tilnærming Valg av undersøkelsespersoner Intervjuguide Reliabilitet og Validitet Etiske aspekter Analyse og tolkning av funn Gutta Adil Kasim Anas Osman Kultur Voldelig subkultur Fremmedgjøring Det kriminelle stemplet Sosial uorden Avsluttende diskusjon Framtidig forskning 30 Litteraturliste 31 Andre kilder 33 Intervjuguide 34 Innledende spørsmål 34 Studie/Hobby/Jobb 34 Identitet/Oppvekst/tilhørighet/ Groruddalen 34 Venner/miljø/krets 35 Vold i miljøet 35 Avsluttende spørsmål / Fremtid 36 ii iii

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Sist lørdag ble en jente av utenlandsk opprinnelse overfalt og antastet i Rødbergveien på Bjerke av to menn, også de av utenlandsk opprinnelse. Mennene kom med rasistiske bemerkninger, og antastet kvinnen, uten at det er snakk om voldtekt. Politiloggen viser at vold, voldtekt og drapsforsøk ikke er av uvanlig kost i Groruddalen (Politiloggen, Manglerudpolitistasjon, 2011). Kriminalitet er noe som har eksistert i det norske samfunnet over lang tid. Det er heller ikke et nytt fenomen at kriminelle handlinger forekommer i urbane miljøer. Dette er et emne som står i fokus i samfunnsdebatter og problemet kommenteres nesten daglig i media. Hvis vi tenker oss om er den kriminelle handlingen vold noe som man har støtt på en gang i sitt liv. Stadig vekk møter man på dette gjennom fjernsynet, artikler, aviser og andre former for media. Når man tenker på ordet vold får man med engang en negativ holdning. Man har vanskeligheter med å forstå slike handlinger og kan til å med se på det som noe umenneskelig. I de seneste årene har det vært mye fokus rundt vold i Oslo, hvor unge menn har vært utøvere. Stadig finner vi oppslag om unge menn og gjenger som bruker vold som en løsning. Den seneste tiden har jeg kommet over en rekke artikler som beskriver kriminaliteten i Groruddalen i Oslo. I bydelene Stovner og Alna som er en del av Groruddalen har det vært en ransbølge hvor 19 ungdommer er tiltalt for ran. De har utøvd vold og trusler og flere av dem er unge menn over 18 år (Dagbladet, 2014). Groruddalen er et utsatt område i hovedstaden og blir beskrevet som drabantbyen, et bysamfunn utenfor selve bykjernen. Fjorårets kriminalstatistikk viser en voldsom økning i ungdomskriminaliteten i Oslos østlige bydeler, der det bor mange ungdommer med innvandrerbakgrunn (HRS:2013). Statistikken viser en økning på hele 22 prosent for ungdom bosatt i Groruddalen. Stovner politistasjon fikk totalt inn 3000 anmeldelser og hadde flest saker som omhandlet ungdomskriminelle. Det blir beskrevet at enkelte ikke tør å ta Tunnelbanen gjennom området og er redde for at det skal skje dem noe. 1

5 1.2 Hensikt og problemstilling Med dette som bakgrunnsbilde og forforståelsen jeg har for området Groruddalen ønsker jeg å fordype meg i ulike holdninger unge menn har til temaet vold i det utsatte området. Statistikk for Groruddalen viser en stor økning av vold og andre typer lovbrudd (Groruddalen.no, 2013). Problemstillingen jeg ønsker å utforske er: Hvordan og hvorfor opplever menn i Groruddalen at volden oppstår der? Med denne problemstillingen ønsker jeg å forstå hvordan de unge mennene i området resonerer rundt fenomenet vold. Dette skal jeg gjøre gjennom en kvalitativ studie, med semi-strukturerte spørsmål. Da jeg ønsker å forstå deres tanker og meninger rundt den volden som er en del av deres virkelighet, velger jeg å gjøre dette med hjelp av en tilnærming kalt fenomenologi. Fenomenologi fokuserer på undersøkelsespersonens verden hvilket er relevant for denne studien. 1.3 Avgrensning Vold i urbane områder er et ekstremt bredt område å studere, grunnet dette og tidsbrist må denne bachelor oppgaven begrenses. Jeg legger fokus på hvilke holdninger unge menn har til kategorien vold og på hvilken måte vi kan forstå volden i et utsatt område i Oslo. Jeg ønsker å spesifikt se på Groruddalen som er et område i Oslo. Kjønnet jeg ønsker å studere er unge menn som er i alderen år. Menn er overrepresentert i kriminalstatistikken sammenlignet med kvinner, derfor ønsker jeg å se hvilke holdninger de har, men hvorfor det er slik besvares ikke her. Jeg er fullt klar over at de unge mennene jeg har valgt regnes som voksne da de har fylt 18 år og er myndige. Likevel er det relevant for meg å ha med ungdomskriminalitet, fordi mine informanter i sine intervjuer forteller mye fra deres ungdomstid og oppvekst, og fortsatt på en eller annen måte ser på seg selv som ungdommer. Dette fordi de fortsatt henger på ungdomsklubber og kretser i dette miljøet. Jeg mener også at man tenker annerledes og reflekterer bedre over slike sensitive temaer når man er myndig enn hva man gjør når man er i selve ungdomstiden. Studiet og temaet er av følsom karakter, derfor er det viktig å rekruttere mennesker som er myndige og dermed ansvarlige for egne handlinger. For meg er det tryggere og mer etisk korrekt å velge personer som er ansvarlig for sine egne handlinger. Det kan også være en større risiko for at gutter under 18 år velger å trekke seg da de er mer sårbare og umodne. 2

6 1.4 Forforståelse Groruddalen er et område jeg har vokst opp i og bodd 10 år av mitt liv i, så jeg har godt kjennskap til kulturen og levesettet der. Jeg kjenner til hvilke type mennesker som bor der, hvor kriminaliteten er størst, hva som sies i media om området, hvilke negative og positive ting som sies om stedet og sist men ikke minst hvilke fordeler og ulemper Groruddalen har. Jeg har et bredt sosialt kapital da jeg har venner fra hele området. Jeg gikk på barne-og ungdomsskolen på Veitvet, videregående på Bjerke, har «hengt» på ungdomsklubber både i Grorud og i Stovner og vært med i ulike dansegrupper i hele Groruddalen. Jeg synes Groruddalen på mange måter er et flott sted å vokse opp. Her har man ikke bare venner, men også en stor familie som stiller opp for deg når du trenger det, som motiverer deg til å gjennomføre ulike mål og som lærer deg det de kan. Jeg ser at min forforståelse kan styre min studie til en viss grad og kan både gi fordeler og ulemper. Det at jeg på en måte er fanget i mitt syn på området og tidligere erfaringer kan slå ut slik at jeg ikke ser nye forståelser og kun holder meg til det erfaringene sier. Fordeler med min forforståelse er at jeg har lettere for å mestre ulike situasjoner, hvis likheten mellom erfaringen min og nye funn er stor nok. Det at jeg kjenner til området så bra gjør at intervjupersonene lettere får tillit til meg. Det kan være lettere å åpne seg og prate med meg, noe de kanskje ikke hadde gjort hvis det var en som kommer utenfra og stiller spørsmål om vold og andre følsomme temaer. Da vil det være en større risiko for at de inntar en forsvarsposisjon. 1.5 Definisjon av begrepet vold Definisjonen av et begrep kan skille seg og tolkes annerledes avhengig av hvem som leser det (Thuren, 2007). Mennesker tenker annerledes og man kan oppfatte begrepet vold ulikt, dette varierer fra person til person, også i hvilken kontekst man oppfatter og ser fenomenet. Hvis barn leke-sloss kan man kalle det vold? Innenfor ulike idretter som for eksempel kickboksing bruker man jo både slag og spark mot sin motstander, blir det sett på som vold? Det er derfor viktig å definere begrepet for å underlette forståelse av denne studien. Vold, fysisk eller psykisk overgrep for å tvinge gjennom sin vilje, eller for å få utløp for aggresjon. Justisdepartementet definerer vold som et uttrykk for grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som det er en offentlig oppgave å bekjempe (SNL:2011). Denne definisjonen er fra det store norske leksikon og er hvordan justisdepartementet definerer vold. Dette er ikke en oppfatning av hva ordet vold innebærer i min studie, ikke for meg og ikke for mine informanter. 3

7 Anas: Slosskamp, vold liksom, ligger i ordet, blod, slag, respekt, noen som har blitt slått.. missbruk, terrorister alt er egentlig vold. Definisjonen av vold i min studie innebærer når et individ bruker fysisk vold mot en eller flere individer i et samfunn. Det kan også være en form av psykisk vold, det å true noen for å få det man vil ha. Dette for å markere sitt område, få respekt, for å tvinge til seg noe eller opprettholde sin status. Mine informanter brukte ord som blod, slosskamp, slag, spark, respekt og til å med terrorisme for å forklare selve definisjonen av vold. Jeg opplever likevel at de forsto hva vold innebar i forhold til min studie. Under intervjuene pratet de mye om akkurat det å opprettholde status, vinne respekt, ty til vold for at mennesker reagerte på det i Groruddalen. 2. Groruddalen 2.1 Område Groruddalen er et dalstrøk som ligger i den østre delen av Oslo. De tre bydelene som regnes som Groruddalen er Bjerke, Alna og Stovner. Området rommer flere drabantbyer med både høye og lave blokker. Det finnes også områder med småhus og rekkehus. Selve området har en befolkning på og det er over arbeidsplasser der (Snl:2014). 2.2 Demografi Nesten ti prosent av Norges befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Tallet på innvandrere i Oslo er mye høyere enn noen annen kommune i Norge. Hele 25 prosent av denne andelen er i Oslo, men de er fordelt med store forskjeller mellom bydelene (Statistisk sentralbyrå, 2009:5). Bydelene som er omfattet av Groruddalssatsingen og handlingsprogram Oslo sør er også de bydelene med høyest innvandrerandel i Oslo (Statistisk sentralbyrå, 2009:5). 2.3 Utdanning Ser vi på statistikk om utdanning i Oslo på grunnskolenivå ser vi at gjennomføringsgraden ligger lavere i Groruddalen enn i Oslo generelt. Hele 50 prosent av gutter i Groruddalen fullfører ikke grunnskolen (Statistisk sentralbyrå, 2009:16). Dette avhenger også av hva foreldrene er sysselsatt med. Foreldrenes utdannelse spiller en rolle. Ser vi på karakterer finner vi noe lavere karakterer blant elever i grunnskolen i Groruddalen sammenlignet med Oslo og landet forøvrig (ibid:18) 4

8 2.4 Arbeid Arbeidsmarkedet er trolig den viktigste arenaen for å skape gode levekår og for å kunne gjennomføre god integrering (Østby, 2004 I; SSB, 2008:19). I hele Norge er 73 prosent sysselsatt (2007) og Oslo var omtrent på landsnivå for hele befolkningen. I Groruddalen ligger sysselsetningsnivået generelt lavere enn i resten av Oslo (Ibid:20). Arbeidsledigheten blant innvandrere i Groruddalen ligger som i Oslo rundt 5 prosent (ibid). Stovner som er en delbydel som har høyest andel sysselsatte innvandrere og delbydelen med den laveste andelen (ibid:24). Hvis vi ser på delbydelen Grorud som også ligger i Groruddalen er det bydelen som kommer nest nederst med færre enn 60 prosent sysselsatte innvandrere. Innvandrere i de delbydelene som har høyest andel av innvandrere har noe lavere sysselsetting enn delbydeler med lavere innvandrer andel, i motsetning til innvandrere som bor i delbydeler med innvandrer tetthet under gjennomsnittet noe høyere sysselsetting (Ibid:24). Figuren over andel arbeidsledige i rapporten i Oslo viser at individer i Groruddalen og Søndre Nordstrand er registrert 1140 arbeidsledige og 540 på arbeidsmarkedstiltak. Dette utgjør 5 prosent av innvandrere i bydelen. I befolkning i alt var andelen 2,2 prosent. 3. Tidligere forskning og teoretiske perspektiver 3.1 Vold blant unge i utsatte drabantbyer Jeg har hatt store vanskeligheter med å finne akkurat denne type forskning i Norge og Sverige. For å være på den sikre siden kontakten jeg Universitetet i Oslo. Jeg fikk informasjon om at de ikke var godt kjent med teorien her i Norge. Jeg var derfor nødt til å gå ut i fra at jeg ikke har funnet noen tidligere forskning om vold knyttet til sosial desorganisering. Sosial desorganisering er en populær teori i Sverige og har blitt knyttet til forskning utallige ganger. Men fortsatt ikke blant vold og unge menn i urbane miljøer. I USA har det blitt utført forskning knyttet til ungdom, kriminalitet, vold og teorien sosial desorganisering. Sosial desorganiserings teorien spesifiserer at flere strukturelle variabler påvirker samfunnets kapasitet til å utvikle og vedlikeholde en sterk sosial organisasjon ved å påvirke systemer av forbindelser (Osgood og Chambers, 2000:84). Teorien kommer fra Chicago skolen i Sosiologi og defineres som nedgangen av påvirkning av eksisterende sosiale regler for atferd på enkeltpersoner innenfor en gruppe. I hovedsak er sosial desorganisering konsekvensen av manglende samfunnsevner til å realisere felles verdier og for å løse problemene med sine 5

9 innbyggere, noe som resulterer i nedbryting av effektiv sosial kontroll innenfor dette fellesskapet (Ibid:86). Wayne Osgood og Jeff Chambers utførte en analyse av strukturelle korrelater av antall arresterte for ungdomsvold i 264 bygde områder. Deres analyse omfatter statene Florida, Georgia, South Carolina og Nebraska i USA. De har valgt å begrense seg til ungdomskriminalitet som omfatter arresterte ungdommer i alder 11-17, og forbrytelser som enkelt overgrep, drap, vold, voldtekt, ran og våpen (Ibid: 87). De beskriver at funnene støtter det generelle innenfor sosial desorganisering som teori og forteller at ungdomsvold var assosiert med utbredelsen av dårlige boforhold, familiesplittelse og etnisk heterogenitet. Første skritt de gjorde var å prøve anvendeligheten av sosial desorganisering på utsiden av store urbane områder, å presenterer en analyse av fylkesnivå knyttet til ungdomsvold til de strukturelle egenskapene til lokalsamfunn som er spesifisert av sosial desorganisering (Ibid:86). De velger å legge fokus på ungdomsvold fordi sosial desorganiserings teorien har understreket voksen sosialisering og oppfølging av ungdom og fordi ungdomskriminaliteten har vært en spesiell vektlegging av både tidlig og nyere forskning på sosiale desorganiserings tradisjonen (ibid). Osgood og Chambers resultater viser at dårlige boligforhold blir assosiert med høyere forekomst av voldtekt, grov vold, våpen brudd og enkle overgrep samt den generelle voldelige kriminalitet indeksen (Ibid:106). Etnisk heterogenitet er signifikant assosiert med høyere forekomst av arrest for alle disse voldslovbrudd unntatt mord og enkle overgrep. De forteller videre at deres funn om sosial desorganisering generaliseres til bygdesamfunn. I disse fylkene har ungdommer som har blitt arrest for voldslovbrudd er assosiert med bolig ustabilitet, familiesplittelse og etnisk heterogenitet. Arbeidsledighet blir ikke undersøkt grunnet at deres eksemplar ikke var godt nok egnet og at det var mangel på variasjon (Ibid:106). Koblingen mellom sosial desorganisering og kriminalitet var forbundet med arbeidet til flere forskere, men spesielt de to sosiologene Clifford Shaw og Henry Mckay. Deres klassiske teori skildrer lovovertredelse som oppstår som følge av sosial desorganisering, som er en manglende evne hos samfunnsmedlemmer til å oppnå felles verdier eller for å løse problemer som er blitt opplevd av fellesskapet (ibid:85-87). De mente at hvis et samfunn ikke var fullkomment og hadde regler ville enkelte individer utøve ubegrenset frihet til å utrykke sine disposisjoner og sine ønsker, noe som ofte resulterer i kriminell atferd. De ønsket å vise at kriminalitet var en normal reaksjon på sosiale, strukturelle og kulturelle kjennetegn ved et fellesskap og forklarte hvordan avvikende atferd ble produsert blant lavere klasse og urbane menn (Ibid). 6

10 Deres konsepter, hypoteser og forskningsmetoder har hatt en sterk innflytelse på analyser av ungdomskriminalitet og kriminalitet. Shaw og Mckay demonstrerte at sosial desorganisering var endemisk til de urbane områdene som bar de eneste stedene hvor de nye ankommende og fattige hadde råd til å leve. I disse områdene var det en høy omløpshastighet i befolkningen som vil si bolig ustabilitet og mikser av mennesker fra ulike kulturelle bakgrunner; det vil si høy grad av heterogenitet. Shoemaker (1996) forklarer at Shawn og Mckay utgikk fra fire bestemte forutsetninger for sosial desorganisering som en forklaring på ungdomskriminalitet. Først er ungdomskriminalitet i hovedsak en konsekvens av et sammenbrudd av institusjonelle kontroller. Menneskene som befinner seg i disse situasjonene er ikke personlig desorientert, men de blir sett på som mennesker som reagerer naturlig for et uorganisert miljø. For det andre er desorganiseringen av institusjonene ofte et resultat av rask industrialisering, urbanisering og innvandring i urbane områder. For det tredje er effektiviteten av sosiale institusjoner, det sterke ønske om bolig, noe som passer godt med de naturlig/økologiske prinsippene som er påvirket av begrepene konkurranse og dominans. Denne antakelsen assosierer begrepet økologisk tilnærming med den sosiale desorganiseringen som forklarer ungdomskriminaliteten. Den fjerde forutsetningen er at sosiale desorganiserte områder vil føre til en utvikling av kriminelle verdier og tradisjoner som erstatter de konvensjonelle og som er selvforsterkende (Ibid:99-103). Shaw og Mckay sin forskning Juvenile Delinquency and Urban Areas (1969) tok opp ulike konklusjoner som resultat; utbredelsen av ungdomskriminalitet var i samsvar med et stort organisert mønster. Det identiske mønstret av lovovertredelse viste langsiktig stabilitet selv om nasjonalitetsstrukturen av befolkningen i de indre byområdene endret seg gjennom flere år. Til slutt kunne man se at de indre byområdene var i fare for å bli kriminelle gjennom et nettverk av mellommenneskelige relasjoner som involverer nabolag, familie og venner. Shawn og Mckay så forholdet mellom fattigdom og ungdomskriminalitet som formidles av bolig ustabilitet og heterogenitet. De kom fram til at det ikke er fattigdom som produserer sosial desorganisering, men at det heller er sammenslutninger av fattigdom med andre strukturelle faktorer som svekker systemer av sosiale relasjoner i et samfunn (Osgood og Chambers, 2000: ). I Sverige har det blitt utført kriminologiske studier av blant annet Wikström (1991) og Dolméns (2000). Wikström sin studie av utsatthet for lovbrudd i åtte forsteder hvor hun studerte 7

11 kriminalitetens grafiske fordeling i Stockholm (Jerzy, 2009:173). Felipe Estrada og Anders Nilsson skriver at de undersøkelses områdene hun valgte, hadde tydelig en ulik sammensetning av befolkning og sosioøkonomiske ressurser (Ibid:2006:9). På den andre siden har Dolmén delt bydelene i åtte områder etter geografisk posisjon. Både Wikström og Dolmén fant ut at utsattheten er høyest i forsteder med mange individer under samme tak og de påpeker at utsattheten for kriminalitet er størst i områder hvor individer med svake sosiale og økonomiske ressurser bor og der, stabiliteten for både boende og sosial integrasjon er lav, (Ibid:10). Når denne type forskning og teori ikke har blitt forsket på i Norge (Oslo) tidligere er det veldig interessant og relevant å forske på dette i Oslo og se hva slags resultater som kommer opp. Osgood og Chambers begrenset seg til ungdommer mellom 11 og 17 år, hvilket skiller seg fra min begrensning på år. Dette kan medføre forskjell i forklaringer da mine informanter er myndige og kan ha et annet syn på vold enn hva man har i yngre alder. Det får andre konsekvenser når man passerer den kriminelle lavalder. Du antas å ha en større grad av modenhet og forståelse når du er i gruppen framfor gruppen år. Man reflekterer og tenker noe annerledes etter fylte 18, spesielt fordi straffbare handlinger etter fylte 18 får større konsekvenser. Det legges større vekt på den enkelte individuelles ansvar. Jeg anser også at vold kan skille seg fra bygde områder i USA til drabantbyer i Oslo. På landet bor folk spredt og det er ikke så tett befolket. I byområder er det høyere antall innbyggere, høyere heterogenitet og mye høyere befolkningstetthet. Det finnes større risiko for at kriminalitet forekommer i slike forhold. Disse problemstillingene er omtalt i statistisk sentralbyrå i tidsskrifta samfunnsspeil Jeg ønsker derfor å kunne se hva slags resultater det gir meg i bydelen Groruddalen i Oslo da dette område er mest utsatt. 3.2 Teoretiske perspektiver Jeg anser at det er viktig innenfor det kriminologiske feltet å forstå og beskrive menneskelige handlinger gjennom ytre omstendigheter. For å få en forståelse på hvorfor individer handler som de gjør, er det først og fremst betydningsfullt å se på hvilke normer og regler som finnes i samfunnet man holder til i. Teorier er viktige for forskere da de representerer et bakteppe for selve forskningen. I denne studien er synet på forholdet mellom praktikk og teori av induktivt slag. Dette vil si at teorien genereres på grunnlag av praktiske forskningsresultater (Bryman, 2011:22) (Ibid:340). Nedenfor tar jeg opp tre ulike teorier jeg mener er relevante og som gjør det enklere å forstå fenomenet i denne studien. 8

12 Jeg har valgt tre teoretiske perspektiver til denne studien; Sosial desorganisering, stempling og subkulturer. Jeg ønsker å forstå hva mennene legger i begrepet vold i det utsatte området Groruddalen, der de selv har vokst opp. I Groruddalen er arbeidsløsheten større enn andre steder i Oslo. Man fullfører ikke utdannelsen sin i like stor grad der sammenlignet med andre bydeler i Oslo. Urbanisering og forverring av områder og bymiljøer fører til negative sider ved å flytte til slike områder. Dette fordi det vekker oppmerksomhet og negativitet hos mennesker. Kriminalitet og vold forekommer her i høyere grad enn mange andre områder i Oslo. Mine intervjupersoner har tatt opp strukturelle faktorer i området som en årsak til den høye kriminaliteten og volden. Jeg kan bruke denne teorien fordi den tar opp områdets egenskaper og beskriver hvordan den kan påvirke holdninger og atferd. Disse forholdene kan tyde på at årsaken er sosial desorganisering. Det å leve i et bestemt område kan føre til negativ stempling. Flere av mine informanter har forklart at de har blitt stemplet når de sier at de kommer fra Groruddalen. En av dem forklarte også at det er slik vold utvikles. Det vekker assosiasjoner hos mennesker både i og utenfor området. Samfunnet reagerer på volden som skjer der, og enkelte velger å ikke reise dit for sin egen sikkerhets skyld. Når det er negativt å komme fra et område og individer i samfunnet viser sin reaksjon blir man stemplet som en kriminell, å det er fullt mulig at man lever opp til det, denne teorien kalles stempling. Under intervjuene fortalte flere av mine informanter at mennesker i Groruddalen har et eget system og regler på ting. Noe som både er negativt og positivt. Det positive er at de lærer masse av hverandre, og har felles verdier og interesser, mens det negative kan være at enkelte individer blir tvunget inn i regler og systemer og kommer ikke ut med mindre det blir opprør i gruppen. Subkulturer er en egnet teori som styrker disse forklaringene. 3.3 Sosial desorganiserings teori Sosial desorganisering er en teori utviklet av Clifford Shaw og Henry Mckay i Jerzy Sarnecki (2009) beskriver at Shaw og Mckay gjennomførte statistiske data om ungdomskriminalitet i fem soner i Burgess og hevdet at sone 2 var hvor kriminaliteten var høyest (Sarnecki:171). Denne sonen hadde også andre problemer som dårlig folkehelse, alkoholmisbruk, høy dødelighet. Disse problemene forekom i større grad i enkelte områder enn andre. I disse områdene var flere familier splittet, relasjonen til kirker, skoler og andre institusjoner var svake, eller manglet fullstendig (ibid). Shaw og Mckay konstaterte at slike forhold var ulike faktorer til at kriminalitet oppsto på slike områder (Shaw og Mkay I; ibid:172). 9

13 Sosial desorganisering mener at kriminaliteten kan forklares gjennom å undersøke den sosiale strukturen som finnes i et område. Til forskjell fra andre teorier som fokuserer på selve mennesket og kriminaliteten, fokuserer sosial desorganisering teorien på effekten av områder og kriminalitet. Sosial desorganisering henviser til manglende evne av fellesskap for å realisere felles mål og løse gjentatte problemer (Kubrin og Weitzer, 2003:376). Samfunnsproblem ble sett på som en etterfølger av sammenbrudd av samfunnets normer og regler. I følge teorien er visse områder sosialt desorganiserte og har en høy grad av avvikende atferd, områdene som har en mindre grad av avvikende atferd, er også mindre desorganiser (Kubrin, 2010). Teorien handler ikke bare om avvikende atferd, men den spesifiserer seg på egenskapene i de områdene som leder til en slik uorden (Ibid). Shaw og Mkcay mener at ulike problem blir forsaket av samspillet mellom individet og miljøet de vokser opp i (Shaw og Mkay I; Ohlsson og Swärd, 1994). De fant ut i sin studie at områder med lav kriminalitet var preget av samsvar og høy integrasjon. Her bodde det individer som ble klassifisert som middelklasse som hadde stabile leveforhold og samfunnet hadde gode verdier og holdninger. I områder med høy kriminalitet ble det funnet ut det motsatte, nemlig at ustabile leveforhold og presset etter å slå tilbake ved å begå ulovlige handlinger var stort (Ibid). Teorien forklarer videre at ungdommer som lever i slike forsteder (som f.eks. i min studie, Groruddalen) velger å trosse normer og bryte mot lover, dette fordi de er forbundet til sitt eget system som de selv har skapt i sitt område. I boken ungdom som samhällsproblem tas det opp at ungdommers verdier skaper en form for konflikt med middelklassens normer og atferd. Den kriminelle atferden blir overført fra en ungdomsgenerasjon til en annen og resultatet blir at kriminaliteten blant ungdommene blir skapt og vedlikeholdt. Kriminaliteten forårsakes av de urbane miljøene som stadig endres og ikke av etniske eller kulturelle opprinnelser. Enkelte områder preges av god sosial orden, mens andre i hovedsak preges av fattigdom, kriminalitet og overbefolkning (Ibid). Shawn og Mckay viste at kriminaliteten var størst i de områdene hvor kvaliteten på boligkvaliteten var verst (Shaw og Mkay I; Ohlsson og Swärd: ). 10

14 3.4 Stemplingsteorien Stemplingsteorien er med på å undersøke sosiale definisjoner av avvikende atferd og prøver å forstå og forklare hvorfor ulike individer og situasjoner defineres som sosiale problemer. Denne teorien fokuserer ikke på årsaken til problemet, men legger vekt på samfunnets reaksjon på avvikende atferd. Det blir ikke et sosialt problem før samfunnet eller mennesker definerer og stempler en handling eller atferd som noe som skiller seg fra normaliteten (Ohlsson og Swärd, 1994). Stemplingsteoretikere anser at årsaker til kriminalitet finnes å søke hos det etablerte samfunnet og deres krav til individet (Sarnecki, 2009:200). Et sentralt begrep innenfor stemplingsteorien er sosiale konstruksjoner, som går ut på at man definerer kriminalitet som en sosial konstruksjon. Hva som defineres som kriminelt og hva som defineres som ikke kriminelt er ikke et objektivt faktum, denne oppfatningen avhenger av hvordan individer definerer visse handlinger. Først og fremst i lovboken, men også allment i selve samfunnet. Alt avhenger av hva som er moralsk respektiv umoralsk (Lilly, Cullen og Balls, 2011: ). Edwin Lemert er en sentral person innenfor stempling og blitt sett på som grunnleggeren av teorien. Han skiller mellom to sentrale begreper; Primær respektive sekundær avvikelse. Primær avvikelse forårsakes av brudd på normer da et individ har egnet seg til en avvikende atferd eller handling, uten å ha fått noen form for reaksjon fra samfunnets side. Avvikelsen ses som noe primært så lenge det kan innføres en sosial akseptert rolle. Denne type avvikelse får minimale konsekvenser. Sekundær avvikelse derimot er samfunnets reaksjon på den primære avvikelsen. Denne form for avvikelse leder til at individer i større grad lever seg inn i rollen som en kriminell og deretter definerer seg selv som en kriminell (Hilte, 1996). Fra dagen en slik reaksjon oppstår forandres alt drastisk ettersom risikoen er stor for at man tar til seg den kriminelle etiketten, og ser på seg selv som en avviker (Lemert, 1951:199). Dette er en prosess hvor flere avvikelser har funnet sted og som er en etterfølger av samfunnets reaksjoner på avvikende atferd. Det er her man blir stemplet og stempler seg selv som en kriminell (Ibid). Howard Becker forklarer at atferdsmønsteret til et individ oppstår under en prosess, hvor de gjeldene normene brytes og individet avviker fra disse og utfører kriminelle handlinger og beskriver et selvoppfyllende profeti, noe som ikke bare finnes innenfor stempling, man bruker det nemlig for å forklare at når man har fått den kriminelle etiketten er risikoen stor for at du lever opp til den. Individer forsetter å fordype seg i sin kriminelle karriere som avviker, Becker beskriver dette som Deviant Carrier (Becker:25-27). Denne personen som avviker blir sett på som kriminell, også når man får denne stemplingen fra samfunnet sin side. 11

15 3.5 Subkulturer Å ha en avvikende livsstil kan være arvet fra ulike generasjoner og vises i form av blant annet ulike kriminelle subkulturer. Man bryter da mot sosiale normer og verder og danner sine egne (Hilte, 1996). Kriminell subkultur blant unge oppstår fra aktivitet hos arbeiderklasse ungdommer. Det skjer også avvikende atferd hos unge mennesker fra middelklassen, men i mindre grad. Det at man vokser opp i en kultur som befinner seg i arbeiderklasse miljøer gir en sosiale verdier og levesett som skiller seg fra middelklassekultur (Ibid). Forskjellen er da at middelklasse kulturen har verdier som selvkontroll, presentasjon, ambisjoner og individuelt svar som finnes i skolen og som blir lagt vekt på. Verdiene hos arbeiderklasse ungdom preges av spontanitet og større avhengighet til sin familie. Arbeiderklassens ungdom mangler de forhold som middelklasse ungdom har når det kommer til utdanning og karriere (ibid). Det skaper problemer for arbeidsklasse ungdommer når middelklasse ungdom sine verdier dominerer i skolen. Denne motsetningen fører til kriminell subkultur og kan dukke opp som en løsning for arbeiderklasseungdom når dette blir et problem (Hilte, 1996). De løser problemer ved problemene sine ved å avvise verdiene av middelklasseungdom og erstatter dem med verdier fra sin egen subkultur. I følge Kalderstam er subkultur et fenomen hvor folk separeres og føres inn i forskjellige grupper på grunnlag av faktorer som atferd, livsstil og verdier (1979). For å bli kalt for subkulturer må man beskrives som en avviker eller en kriminell. Forfatteren påpeker at kriminell subkultur har normative forventninger hvor medlemmer av gruppen bør forplikte kriminalitet og kriminell atferd er en forutsetning for å bli akseptert og få status i gruppen (Ibid). 4. Metode 4. 1 Kvalitativ metode og intervjuer Ettersom jeg ønsker og utforske et fenomen og forstå verden ut i fra synsvinkelen til undersøkelsespersonene blir det veldig relevant og naturlig å benytte meg av kvalitativ metode og forskningsintervjuer. Dette fordi metoden er mindre strukturert og mer fleksibel enn den kvantitative metoden. På denne måten øker da mulighetene til å fange undersøkelsespersonens perspektiv (Bryman, 2011). 12

16 Det å se på statistikk fra Groruddalen er bra bakgrunnsinformasjon for å styrke mine funn opp mot teorier, men den gir meg ikke svar på om man kan forstå volden der og hva slags tanker menneskene som bor der har temaet. Derimot kan kvalitative intervjuer belyse hvordan og hvorfor. Ved å intervjue personer fra Groruddalen får jeg adgang til å nå frem til deres tanker og meninger om vold. Dette fordi de er oppvokst der og kan videreføre erfaringer fra andre mennesker i deres miljø, hva de har sett selv eller deres tanker og meninger om vold. Gjennom samtaler lærer vi å kjenne andre mennesker, vi får kunnskap om deres erfaringer, meninger, følelser, holdninger og får se hvilken verden de lever i. Dette er fokuset i denne studien, hvordan man kan forstå vold ut i fra deres meninger. I kvalitative intervjuer er fokuset rettet mot intervjudeltagerens standpunkter. Slike intervjuer har en tendens til å bevege seg i ulke retninger og gir undersøkelsespersonene en mulighet til å prate fritt, å ta opp det som er relevant og viktig for dem. I denne studien ble det benyttet semi-strukturerte spørsmål som inneholder ulike temaer og punkter som blir tatt opp med undersøkelsespersonen. Fordelen med slike intervjuer er at de er fleksible og følger samme retning som undersøkelsespersonens svar går i. Spørsmål som ikke inngår i intervjuguiden kan også stilles og spørsmålene som allerede finnes behøver ikke å komme i bestemt rekkefølge. Man kan da tilpasse intervjuguiden i forhold til undersøkelsespersonen (Bryman, 2009) Svakheter og styrker med kvalitativ metode Et argument for hvorfor det er viktig å benytte seg av ustrukturerte intervjuer i denne studien er for at temaet vold er et følsomt emne. Det er viktig at undersøkelsespersonene er så åpne og ærlige som mulig. Jeg ønsket ikke å vekke den mentale forestillingen om at intervjuene skulle være noen form for avhør eller lignende. Det var derfor viktig å la de unge mennene lede meg videre inn på ulike spørsmål og jeg passet derfor på å ikke stille for mange direkte spørsmål. For å få mest mulig bred kunnskap ser jeg at deltagende observasjon og intervjuer ville vært det beste å utføre, men grunnet tidsbrist er intervjuer den beste metode for å besvare min studie. Dette fordi det gir undersøkelsespersonene mulighet til å forklare med egne ord hvordan de oppfatter fenomenet, noe de ikke kunne gjort hvis jeg kun skulle valgt å observere dem (Bryman, 2011:441). Kvantitative forskere mener at kvalitativ metode kan brukes da man skal forberede forskning. Dette for at denne metoden er mer ustrukturert og utforskende. Metodens styrke ligger i evnen til å se intervjuobjektenes meninger og tolkninger (Bryman, 1997). Likevel kan det være vanskelig for forskeren å forstå hvordan intervjuobjektets sine tanker og oppfatninger rundt undersøkelsen, og kan dermed feiltolke informasjonen fra respondenten (ibid). 13

17 4.2 Fenomenologisk tilnærming For å kunne utforske mitt formål og mine problemstillinger brukte jeg fenomenologi som metode. Fenomenologi forklares som en term innenfor kvalitative studier som er interessert i å forstå sosiale fenomen ut i fra aktørens eget perspektiv og beskrive verden som den oppleves gjennom dem, under forutsetning av at den relevante virkelighet er hva mennesker selv oppfatter at den er (Kvale, 2009:43). Forskere er konstant opptatt av undersøkelsespersonenes verden, og ser bort i fra den ytre verden og denne metoden har bidratt til å klargjøre forståelsesfiguren i et kvalitativt forskningsintervju (Ibid). Målet med en slik tilnærming er å beskrive snarere enn å analysere. Av de tolv aspekter i et kvalitativt intervju ut i fra et fenomenologisk perspektiv legger jeg vekt på aspektet mening hvor intervjuet søker etter å tolke meninger hos sentraler temaer i undersøkelsespersonens livsverden (Ibid:43). I boken Fenomenologi av Christer Bjurwill (1995) handler fenomenologi om å ta på de fenomenologiske brillene som forsker slik at det gir oss et innblikk i en bredere sammenheng. Det gir oss visjoner og verdier av både vitenskap og hverdagsliv. Disse brillene bidrar til en verden uten fordommer, får oss til å sette sammen våre inntrykk i større sammenhenger, gjør oss oppmerksomme på de ulike måtene verden kan ses på og de tillater å legge til tolkninger av setninger, meninger og motiverer hva som skjer i verden utenfor, men er skjult for oss av erfaring. Jeg velger denne tilnærmingen akkurat fordi jeg er opptatt av hvordan unge menn fra et visst utsatt område ser på vold. Dette kan gjøres gjennom andre metoder også, men ved å bruke denne tilnærmingen får jeg innblikk i hvordan disse personene oppfatter temaet, erfarer og ser på det utsatte området de bor i. 4.3 Valg av undersøkelsespersoner Ifølge Bryman er utvalg den delen av populasjonen som velges ut for en studie (Ibid:656). Utvalg av undersøkelsespersoner skjer ofte strategisk innenfor kvalitative studier, dette fordi man er opptatt av å få kunnskap om fenomen man forsker på. Strategisk utvalg bygger ikke på tilfeldighetsprinsippet, men heller av hvilke enheter som er mest relevante og interessante ut i fra teoretiske og analytiske grunner (Gronmo:2004:88). Jeg var opptatt av en målgruppe som skulle hjelpe meg til å samle inn nødvendig data og ønsket å få tak i unge menn i alderen år fra Groruddalen. For og nå frem til mine informanter benyttet jeg meg av en metode innenfor strategisk utvalg som kalles for snøballs utvalg. Ved denne typen utvalg får forskeren i utgangspunktet kontakt med et antall færre mennesker som er relevante for undersøkelsens tema og bruker disse for 14

18 å få kontakt med ytterlige respondenter (Bryman, 2009:196). En ulempe med denne metoden er at det er usannsynlig at resultatet er representativ for hele populasjonen (Ibid). Jeg er opptatt av hvordan mine informanter opplever et fenomen, og derfor fokuserer ikke denne studien på å generalisere til en hel befolkning. Et annet problem med snøballs utvalg er at personene man har valgt til studien kan bli for homogent, dette fordi intervjupersonene tilhører samme krets. For meg var det viktig å nå frem til unge menn som bor i Groruddalen og har kjennskap til området, samt har vært i miljøet hvor de på en eller annen måte har fått kunnskap om vold. Jeg fant mine informanter ved å komme i kontakt med en tidligere venn som jobber på en ungdomsklubb i Groruddalen. Vedkommende er danselærer og hadde en elev som han hjalp meg å komme i kontakt med og som var relevant for min studie. Jeg kom i kontakt med et nytt menneske som henviste meg videre til andre relevante menn. Jeg fikk på den måten kontakt med 4 unge menn, noe som var tilstrekkelig for denne studien. 4.4 Intervjuguide I utgangspunktet utviklet jeg en intervjuguide for de fire mennene jeg skulle intervjue. Det var viktig for meg å få informasjon om hvordan undersøkelsespersonene opplever sin verden og dette tok jeg i betraktning da jeg utformet underspørsmål til de ulike temaene jeg ønsket å gå gjennom. Jeg utførte da et halvstrukturert intervju med semi-strukturerte spørsmål. Det er viktig å finne en balanse slik at formuleringen av spørsmålene ikke skal være for spesifikk, men heller ikke for løse, da dette fort kan føre inn på andre baner enn studiens formål (Bryman, 2011:419). Da hadde undersøkelsespersonen stor frihet og mulighet til å utforme sine svar på sin egen måte. Jeg satt opp temaer som; Identitet, Tilhørighet, Oppvekst, Skole, Jobb, Hobby, Groruddalen, Vold og Fremtid. Under disse temaene utformet jeg spørsmål som forslag som jeg kunne stille som: Fortell litt om Groruddalen, Hva er en vanlig dag for deg? Ved å stille innledende spørsmål unngår man å komme direkte inn på følsomme spørsmål og det hjelper også informanten til å kunne slappe av og bli trygg i settingen - hvilket jeg gjorde. Det er viktig å skape et behagelig intervju og da starte med slike spørsmål, det får informanten til å gi rikelige beskrivelser om både han som person og hans tanker rundt temaet (Kvale, 2009:150). Jeg tok hensyn til min målgruppe som besto av unge menn mellom år, og brukte enkelt og begripelig språk som var tilpasset dem (Ibid:419). 15

19 4.5 Reliabilitet og Validitet Reliabilitet og validitet har en annen betydning for kvalitativ forskning enn kvantitativ forskning. Det kan derfor være nyttig og benytte seg av andre betegnelser da disse begrepene opprinnelig er knyttet til kvantitativ forskning (Thagaard, 2011:22). Reliabilitet er knyttet til spørsmålet om forskningens pålitelighet. Kvalitativ metode fokuserer på hvordan enkelt individer oppfatter sin livsverden, noe som gjør det svært vanskelig å komme frem til samme resultater. Oppfatninger og meninger endres over tid, å og undersøkelsespersonen kan endre svar fra intervju til intervju. Jeg er ikke opptatt av å generalisere, jeg fokuserer mer på at leseren får en følelse av gjenkjennelse og få frem hvordan de unge mennene opplever fenomenet i det utsatte området. Bryman tar opp alternative begreper for reliabilitet, at man kommer frem til samme resultater ved ulik forskning og validitet, at man måler det som skal måles som benyttes i denne studien. Ekstern reliabilitet går ut på i hvilken strekning en undersøkelse kan gjentas, og den interne reliabiliteten påvirker forskningslagets overenskommelse om hvordan de skal tolke det de ser og hører (Lecompete og Goetz I; Bryman, 2011:352). Disse begrepene ses på som pålitelighet å og forskere mener at alle punkter må granskes nøye under undersøkningens gang. Man må legge vekt på de viktigste momentene i forskningsprosessen (Ibid). For å oppfylle kravene beskrev jeg undersøkelsens gang på en uttrykkelig måte. Jeg fokuserte på sitater for at andre kan se hvordan jeg har kommet frem til mine funn. Jeg tok også min veileders råd og kommentarer i betraktning under hvert treff noe som er med på å styrke eventuelle svakheter. Intern validitet omfatter at forskningen blir utført i samsvar med regler som er fastsatt og ett rapportert til individer som er en del av studien, på denne måten får de bekreftet at forskeren har opplevd virkeligheten korrekt, dette kalles troverdighet (Bryman:354). Jeg la all fokus på mine undersøkelsespersoners virkelighet og oppfatninger. Under intervjuet var jeg opptatt av at de kunne prate fritt og ledet ikke svarene i noen retning. Likevel ser jeg at jeg kunne både styrket oppgaven og gjort den mer interessant ved å intervjue mennesker som arbeider med unge menn for å se hvordan de opplever at volden oppstår. Med tanke på den tid jeg hadde til rådighet så var ikke dette mulig for meg og jeg tror på det sterkeste at de unge mennenes egne oppfatninger om fenomenet gir meg svar på det jeg er ute etter, når studien går ut på deres opplevelser. En annen svakhet er at mine undersøkelsespersonen ikke fikk muligheten til å se sluttresultatet, noe som hadde styrket validiteten, dette også på grunn av tidsbrist. Likevel var jeg veldig opptatt av å oppfatte deres virkelighet på best mulig måte og tok de etiske aspektene i betraktning. Ekstern validitet er i hvilken utstrekning resultatet kan generaliseres til et annet sosialt miljø (Ibid:352). Dette forklares med 16

20 begrepet overførbarhet. Her la jeg vekt på tette beskrivelser under analysen og tolkningen av mine funn. 4.6 Etiske aspekter Avgjørelser i forhold til etikk er noe som må gjøres under hele denne studien, da etiske problem forekommer under hele undersøkelsen (Kvale, 2009:78). Etiske problem kan oppstå framfor alt på grunn av vanskeligheter med det å forske om menneskers private liv som deretter skal eksponeres i det offentlige (Ibid). Det er derfor viktig at man setter opp rammer for forholdet mellom forsker og informant og dermed tar hensyn til forskningsetiske krav. Det er fire hovedkrav til forskningsetikk ifølge forskningsrådet. Disse er; Informasjonskravet; Det er viktig at forskeren nøye informerer respondentene om målet med forskningen. Respondentene skal ha god kunnskap om deres deltakelse i forskningen og vite hvilke betingelser som gjelder for deltakelsen. Det er også viktig at de er fullt klar over at de er satt opp på frivillig basis, og at de har all rett til å trekke seg dersom de ønsker (Vetenskapsrådet, 2002:7). For jeg fikk tak i informanter utformet jeg et informasjonsbrev hvor jeg fortalte om meg selv, hva jeg studerer og hva formålet med studien var, samt hva den gikk ut på. Jeg fikk tak i informanter fort og sendte brevet på deres mailadresser etter jeg pratet med dem i telefonen. Jeg var opptatt av å ikke påvirke deres samtykke, så jeg lot dem lese gjennom brevet før vi traff hverandre. Jeg opplevde ingen problemer da de skrev under før vi startet intervjuet. Jeg markerte at jeg ikke skulle offentligjøre noe data som var personlig. Jeg har valgt å ikke ta med deres navn eller navn på stedene de bor. Kun Groruddalen da det er det utsatte området jeg studerer. Samtykkekravet; Respondentene selv bestemmer hva de ønsker å dele med forskeren. De som deltar i undersøkelse har rett til å bestemme om de ønsker være involvert og hvor lenge og på hvilke vilkår de ønsker å være involvert. De kan når som helst trekke tilbake sin deltagelse i studien uten noen negative konsekvenser (Vetenskapsrådet, 2002:9). Da jeg fortalte om hensikten med studien ønsket mine informanter å stille til intervju. De var fullt klar over sine rettigheter og skrev under da de skrev under på informasjonsbrevet. Både før og under intervjuet fortalte jeg at de selv kunne bestemme hvilke spørsmål de ønsket å svare på og at de kunne avbryte intervjuet om de ønsket. Konfidensialitetskravet; Hvis det finnes noen form for informasjon om hvem som er involvert i forskning, bør materialet holdes utilgjengelig for uvedkommende. Forskeren har taushetsplikt når det kommer til etisk sensitiv data (Vetenskapsrådet, 2002:12). Dette tok jeg stilling til under transkriberingen av intervjuene. Rett etter intervjuene ble spilt inn på diktafon og ble lagt på et trygt 17

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Alt som står i denne boka, hviler på årevis med forskning og arbeid for å finne ut hvordan alt rundt oss fungerer. Bare tenk på alt vi vet om samfunnet vårt! Vi vet hvor

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a)

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) En enhet er det som vi skal studere i en undersøkelse, det kan for eksempel være individer, skoler, kommuner, fylker osv. I denne oppgaven hvor man skal undersøke om det

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

«Og så er det våre elever»

«Og så er det våre elever» «Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Stjeling blant ungdom

Stjeling blant ungdom Stjeling blant ungdom Er det sant at jenter på 15 år er de som stjeler mest i Kristiansand? Skrevet av: Andrea Sukkestøl Pedersen Elin Kragholm Andersen Helene Sande Henden Kristina Ulset 1 Innhold Innledning...

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer