Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Studentversjon

Transkript

1 v Aage Sending Løsningsforslag til arbeidshefte i bedriftsøkonomi Studentversjon 4. utgave Copyright 1998 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjorke AS All Rights Reserved 5

2 3.1 Oppgave Kostnader m.m. Utgift innebærer anskaffelse av produksjonsfaktorer, for eksempel kjøp av en maskin. Kostnad innebærer forbruk av produksjonsfaktorer, for eksempel gjennom slitasje på en anskaffet maskin (avskrivninger). Vi har vel en anelse om hva han her mener, men som gode økonomer har vi likevel litt sans for de uvesentlige presiseringer. Hvorfor kan vi på basis av utsagnet beskylde Isachsen, som for øvrig er teolog, for å være en som vil samle i lader fremfor å nyte godene? Tatt på ordet sier Isachsen at det gir stor glede å skaffe seg ting (= utgiftene). Er det bruken av ressursene vi har anskaffet som gir gledene, er det «kostnadene» som gir gledene. Skal økonomiske virksomheter skape noe som kan gi inntekter, må man nesten uten unntak forbruke ressurser, dvs. pådra seg kostnader. Uten kostnader blir det ingen inntekter. Poenget må være å ha kontroll med kostnadene, og ikke forbruke mer ressurser enn det som er nødvendig for å nå målet. d) Innkjøp til lager er anskaffelse av produksjonsfaktorer, dvs. utgift. e) Kostnadskontroll er det vi vanligvis tilstreber. Da beholder vi målet i fokus, men søker å nå det med riktig kostnadsforbruk (noe i retning av minst mulig kostnadsforbruk uten at måloppnåelsen reduseres). Kostnadskutt er mer «blind» kostnadsreduksjon, som lett kan skje på bekostning av måloppnåelsen, eller med sterkere reduksjon i denne enn nødvendig. 5

3 3.2 Oppgave Periodisering Beregn råvarekostnaden i periode 1: IB + kjøp UB = Kostnad (forbruk) = Hvor store var utgiftene til sammen for periode 1 og 2? Utgift = Kjøp = = Hva var beholdningen av råvarer ved slutten av periode 2? UB = IB + kjøp forbruk = = Resultatpåvirkningen i 20x5 blir kr (= / 12 x 2). Man fikk trolig en omtrent tilsvarende faktura for ett år siden, og 10/12 av denne fakturaen er da blitt kostnadsført i 20x5. d) Om beløpet er uvesentlig, unnlates gjerne periodisering. For eksempel kostnadsføres gjerne innkjøp av frimerker allerede ved anskaffelsen, ikke i takt med forbruket. 6

4 3.5 Oppgave Faste og variable totalkostnader Faste kostnader Faste kostnader er uavhengige av aktiviteten, av om vi produserer mye eller lite (innenfor relevant område). Variable kostnader Variable kostnader endrer seg i takt med volumet (eventuelt litt mer eller mindre). 1) Totale proporsjonale variable kostnader 2) Faste kostnader totalt 3) Sprangvis faste kostnader 1) Underproporsjonale variable kostn. totalt 2) Overproporsjonale variable kostn. totalt 3) Proporsjonale variable kostnader totalt Hvilket av disse kostnadsbildene for variable kostnader er det som normalt legges til grunn ved regnestykker i bedriftsøkonomien (1, 2 eller 3)? 3 d) x x Overproporsjonale kostnader oppstår bl.a. ved bruk av overtid og når knapphet på enkelte produksjonsfaktorer begynner å gjøre seg gjeldende, f.eks. at materialprisene stiger når etterspørselen er stor. Det er en vanlig, og ofte rimelig riktig forutsetning, at de variable kostnadene er proporsjonale innenfor relevant område (normalkapasiteten). 7

5 3.6 Oppgave Enhetskostnader og totalkostnader 1) Faste kostnader per enhet 2) Proporsjonale vk per enhet 3) Overproporsjonale vk per enh. 4) Underprop. vk per enhet TK spm. c TK spm. b FK antall enheter Se diagram ovenfor. d) Figur 1 Totale kostnader Figur 2 Variable enhetskostnader 8

6 e) antall enheter f) Hva er det relevante området? Mellom 15 og 30 enheter. Hva synes de faste kostnadene å være? Kr La oss anta at kostnadsfunksjonen innenfor relevant område er rimelig riktig. Er de reelle faste kostnadene trolig høyere eller lavere om modellen fra økonomisk teori legges til grunn? (Skisser gjerne i figuren ovenfor.) Da vil de reelle faste kostnadene være lavere. g) Forventede variable kostnader: 100,00 x = h) Forventede faste kostnader: 150,00 x = (upåvirket av at volumet øker til 5 500). 9

7 3.8 Oppgave Irreversible kostnader Kostnader kan være mer eller mindre irreversible. Jo vanskeligere kostnadene er å bli kvitt igjen, jo mer irreversible er de. Investeringer i spesialisert utstyr er vanskeligere å reversere enn for standardisert utstyr. Det er først og fremst faste kostnader som er irreversible. Faste kostnader er ofte betydelige i omfang, f.eks. som følge av investeringer i anleggsmidler. Om disse er irreversible, blir virksomheten sittende med store kostnader man for eksempel ved en volumsvikt ikke lenger har noen nytte av. At betydelige kostnader er irreversible, betyr at lønnsomheten kan svikte katastrofalt, og hele virksomhetens eksistens kan trues ved sviktende omsetning. En sterk økning i de faste kostnadene betyr gjerne at risikoen økes ( men også ofte mulighetene). Kjøp av bøker er gjerne rimelig reversible om utgavene også kan benyttes av påfølgende kull, men er nærmest irreversible om de erstattes med ny litteratur. Utdannelse er en irreversibel kostnad, så det gjelder å velge riktig. Det er viktig å vurdere irreversible kostnader før man pådrar seg disse. I senere beslutninger kan man se bort fra disse, siden de er sunk costs (mer eller mindre). 10

8 3.9 Oppgave Marginalkostnader Grensekostnad er kostnaden forbundet med å produsere en enhet til (= økningen i totalkostnadene som produksjon av en enhet til medfører). Normalt er det sammenfallende med variable enhetskostnader, men også tradisjonelt faste kostnader kan i enkelte situasjoner inngå i marginalkost, for eksempel kostnader knyttet til en kapasitetsutvidelse. Marginalkostnaden blir da kr 10 per enhet (= kr / 100 enheter). Gjennomsnittskostnaden er hva hver enhet koster i gjennomsnitt, mens marginalkostnaden uttrykker tilleggskostnaden forårsaket av en bestemt enhet. Vi kan si at gjennomsnittskostnaden er gjennomsnittet av alle enhetenes marginalkostnad (grensekostnad). d) Hva er gjennomsnittskostnaden når det lages 20 enheter? Gjennomsnittskostnad: (kr 100 x 10 + kr 200 x 10) / 20 = kr 150 (noe man også raskt kan se ut fra tallene uten særskilt beregning). Hva er marginalkostnaden for den 20. enheten? Kr 200. Hva er marginalkostnaden for den 21. enheten? Kr 300. Hva er gjennomsnittskostnaden når det lages 21 enheter? Gjennomsnittskostnad: (kr 100 x 10 + kr 200 x 10 + kr 300 x 1) / 21 = kr 157,14. e) Gjennomsnittskostnaden er uinteressant med tanke på beslutninger. Det er marginalkostnaden som betyr noe. Om vi skal selge den 21. enheten for kr 275, beror på hvor mye det koster å lage denne enheten (marginalkostnaden). Vi har foran funnet at marginalkostnaden for den 21. enheten er kr 300, og da er det ikke lønnsomt å selge den for kr 275. Det har ingen betydning at gjennomsnittskostnaden for 21 enheter bare er kr 157,14! 11

9 3.11 Oppgave Matematiske kostnadsfunksjoner Kr (= siste leddet i kostnadsfunksjonen; avhenger ikke av produksjonsmengden x). 0,4x 2 TVK(1000) = 0, = d) VEK = TVK / x = (0,4x x) / x = 0,4x e) Grensekostnadene er lik den deriverte av totalkostnadsfunksjonen 0,4x x : GK = 0,8x f) TEK = TK / x = (0,4x x ) / x = 0,4x g) TEK (1000) = 0, = x h) TEK = GK 0,4x = 0,8x x Etter å ha bearbeidet denne ligningen ender man opp med: 0,4x 2 = som gir x i) Betingelsen er at disse enhetene har lavere marginalkostnad/grensekostnad enn prisen som oppnås. Grensekostnad for enhet nr : GK (1 800) = 0, = j) Da blir grensekostnaden konstant og lik variable enhetskostnader. Prinsippskisse som viser hvordan VEK og GK forløper: GK = VEK 12

10 3.12 Oppgave Faste, variable, direkte og indirekte kostnader Direkte kostnader er kostnader som enkelt lar seg riktig henføre til kalkyleobjektet basert på klar årsakssammenheng, og hvor det er hensiktsmessig å foreta nødvendige registreringer for å få dette til. Alle kostnader som ikke er direkte, er indirekte. Disse er vanskelig eller umulig å henføre til kalkyleobjektet basert på årsakssammenheng, eller det kan være strengt tatt direkte kostnader som det i forhold til nytten er for kostnadskrevende å registrere som direkte, ofte mer beskjedne kostnader. Faste kostnader er upåvirket av aktiviteten, gjerne produksjonsvolumet. Variable kostnader beveger seg derimot i takt med, eller omtrent i takt med, aktiviteten. D (direkte)/ I (indirekte) VK/FK Lønn til montasje D VK Lønn til rydding i montasjehallen I VK (FK?) Lønn til vedlikehold av utstyr I FK (VK?) Lønn til reparasjon/utbedring av defekte komponenter I FK (VK?) Pussegarn I VK Komponenter og deler D VK Administrasjonskostnader I FK Avskrivning på maskiner og utstyr i montasjen I FK Leie av montasjehall I FK 13

11 3.15 Oppgave Sunk costs og alternativkost Trolig vil han selge de aksjene som har steget, mer av psykologiske enn økonomiske årsaker. De fleste kvier seg for å selge aksjer, bolig osv. for mindre enn det de har gitt for det. Ville du valgt annerledes, eventuelt hvorfor? Hva aksjene kostet i anskaffelse ( og hva vi har tapt eller vunnet) er irrelevant med tanke på hva man bør velge å gjøre nå. Det avgjørende for valget er hvilke aksjer vi tror vil stige mest fremover! At vi har gjort et dyrt innkjøp er «sunk costs», og følgelig irrelevant. Utgangspunkt for prissetting bør være den nye innkjøpsprisen på kr 35, som våre konkurrenter vil benytte. Kundene er neppe interessert i å betale mer fordi vi har gjort et uheldig innkjøp! Utgangspunktet bør være hva pengene ville kastet av seg i beste alternative anvendelse, med tilsvarende risiko. Det vil være en rentefot som ligger en del over bankinnskudd, siden risikoen ved å eie hytte er større. d) I økonomisk forstand taper man ikke på å godta tilbudet på kr 150, snarere tvert om: Man tjener kr 150 på å godta den prisen. Det er et regnskapsmessig tap på kr 250, men det er basert på anskaffelseskost på kr 400 som er irrelevant med tanke på beslutning nå (sunk costs). e) Vanligvis ikke, fordi avskrivningene anses som faste kostnader! Men dersom de reelle avskrivninger økes ved beslutningen, vil det være riktig å ta dette med som en beslutningsrelevant kostnad, for eksempel når avskrivninger avhenger mer av bruk enn av tid. 14

12 3.16 Oppgave Varekostnader, FIFO, LIFO, gjennomsnittspriser og gjenanskaffelsesverdi Innkjøp av materialer i perioden Reduksjon av materiallageret i perioden Periodens materialkostnad Årsregnskapet Internregnskapet Skatteregnskapet Historisk kost X X X Gjenanskaffelsesverdi Standardpriser X X Virkelig verdi, når denne er lavere enn historisk kost (blant annet pga. ukurans) X X 1) Spesifikk-tilordning, dvs. hva som konkret er betalt for den fysiske enheten 2) FIFO 3) Gjennomsnittspriser 4) LIFO (kan ikke brukes i norsk årsregnskap, men gjerne i internregnskapet) d) Gjenanskaffelsesverdi gir er mer realistisk kostnadsforbruk og ligger nærmere en alternativkosttankegang, som er mer relevant i en beslutningssammenheng. Historisk kost er sunk costs, og er følgelig normalt irrelevant i en beslutningssituasjon. 15

13 e) Gjennom- Vurdering av vareforbruk Antall Kostpris snittspris LIFO FIFO Gj.snitt 1.1 IB 100 kr 10,00 kr 10, Uttak Innkjøp 30 kr 11,00 kr 10, Innkjøp 50 kr 12,00 kr 11, Uttak Uttak Sum innkjøp 80 kr 930 Forbruk: IB 100 kr = Total tilgang 180 kr I perioder med prisstigning vil FIFO gi lavere kostnader enn LIFO; gjennomsnittspriser ligger ikke uventet mellom FIFO og LIFO. I norsk årsregnskap benyttes mest gjennomsnittspriser eller FIFO, selv om faktisk kostpris er grunnregelen. f) Periodisk avregning Løpende avregning UB lager iht. FIFO UB lager iht. LIFO UB lager iht. gjennomsnittspriser g) Gjennomsnittspris før det nye innkjøpet: 10,38. Det var da 80 enheter på lager. Ny gjennomsnittspris: (10,38 x ,00 x 50) / 130 = 11,00. 16

14 3.19 Oppgave Avskrivningskostnader og avskrivningsmetoder Formel for utregning av lineære avskrivninger: Avskrivnin g = Anskaffelseskost - restverdi Levetid Utregning av de årlige avskrivninger basert på tallene ovenfor: Anskaffelseskost: / 1,25 = Årlig avskrivn. = Dersom maskinen selges etter 3 år for kr , hva blir da gevinsten/tapet ved salget? Etter 3 år er maskinenes bokførte verdi: ( x 3) = Når maskinen selges for , tilsvarer det bokført verdi, og verken gevinst eller tap oppstår ved salget. Formel for utregning av avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden: Anskaffelseskost - restverdi x Antall utnyttedeproduksjonsenheter i perioden. Totalt antall utnyttbareprod.enheter Basert på produksjonsenhetsmetoden skal du fylle ut de avskrivningsbeløpene som mangler: År Sum Årets avskrivninger Avskrivning pr. time: kr / t = kr 33,33. 1) År Sum Årets avskrivning Restverdi ved årets slutt

15 d) 2) 3) Da kan man foreta en bortskrivning av restverdien! Man kan beregne dette i en tabell år for år, eller som: x 0,06 x (1 0,06) 9 = Man kan også finne restverdien etter 9 år og beregne avskrivningene det 10. året på basis av denne: Restverdi etter 9 år = x 0,94 9 = Avskrivning 10. året: x 6 % = x Saldoavskrivninger gir degressive avskrivninger. 2 x Degressive avskrivninger har noe for seg bl.a. fordi summen av avskrivninger og vedlikehold kan bli noenlunde konstant over tid. 3 x Produksjonsenhetsmetoden gir varierende avskrivninger. 4 x Avskrivninger anses i de fleste sammenhenger som en fast kostnad. 5 Avskrivningskostnadene er svært relevante i de fleste beslutningssammenhenger på kort sikt. 6 x De skattemessige avskrivningene skjer i all hovedsak etter saldometoden. 7 x Man kan ha ulike avskrivninger i årsregnskapet og skatteregnskapet. Det bør man også normalt ha, ettersom de skattemessige avskrivningene også kan ha andre motiver enn å måle verdiforringelsen, f.eks. næringspolitiske. 8 I internregnskapet kan man aldri avskrive mer enn 100 % av kostpris. Begrunnelse for påstandene som er feilaktige: Påstand nr. 5 er feil fordi: Avskrivninger vurderes i de fleste sammenhenger å være en fast kostnad. De vil ikke endre seg på kort sikt og vil derfor normalt ikke påvirkes av beslutningen. De er derfor normalt irrelevante. Påstand nr. 8 er feil fordi: I en inflasjonsøkonomi vil normalt gjenanskaffelsesprisene være høyere enn historisk kost. Ut fra et gjenanskaffelsesverdisynspunkt og alternativkosttankegang vil man kunne avskrive mer enn 100 % av anskaffelsesverdien. Man kan også ha et ønske om at «normale avskrivninger» skal belastes resultatet så lenge driftsmidlene benyttes, selv om de er fullt avskrevet. Dette for å få et riktigere økonomisk resultat. I internregnskapet er man ikke bundet av noen regler, men kan gjøre det som er fornuftig! 18

16 3.20 Oppgave Diverse om kostnader Avskrivning er en systematisk periodisering av verdiforringelsen på anleggsmidlene. Nedskrivning er en ekstraordinær verdikorreksjon av anleggsmidlene, for eksempel på grunn av ekstraordinær slitasje eller verdifall, eller på grunn av altfor lave avskrivninger i tidligere år. Det hender at de reelle verdier på eiendelene overstiger de bokførte verdier med betydelige beløp. Dersom man da øker verdiene i balansen, skjer en oppskrivning. I norsk årsregnskap er ikke oppskrivning tillatt etter de vanlige regnskapsreglene (unntak for de som følger IFRS). Man beregner da normalt avskrivningene pro rata, dvs. iht. hvor stor andel av året eiendelen har vært i bruk. Er den brukt 8 måneder, blir avskrivningene 8/12 av et helt års avskrivninger. Det er vanlig å runde av til nærmeste hele måned. d) Dersom inflasjonen er høy, for eksempel vel 7 %, vil prisene dobles på ca. 10 år. Investerer man kr i eiendeler med 10 års levetid vil man etter 10 år bare kunne gjenanskaffe halvparten av disse eiendelene, dersom eierne hele tiden har tatt ut det regnskapsmessige overskuddet. Ved å ta ut hele «overskuddet» er bedriften blitt klart økonomisk svekket, ved at man bare er i stand til å gjenanskaffe halvparten av hva man en gang eide. Det viser at det regnskapsmessige overskuddet er sterkt overvurdert, og slett ikke er et reelt økonomisk overskudd. Gjenanskaffelsesverdi kan bare benyttes i internregnskapet. 19

17 3.22 Minitest 1) 2) 3) Årlige avskrivninger, også det 6. året: / 10 = Brukstid det 1. året: 5 måneder. Avskrivningene blir da: kr x 5/12 = kr Saldoavskrivninger det 2. året: ( ) x 25% = (ev x 0,75). 4) Vi måtte kjent totalt antall brukstimer over levetiden, og utnyttelsen siste periode. 5) Man kan velge fritt, men gjenanskaffelsesverdi kan være et godt valg (mer realistisk og bedriftsøkonomisk velfundert enn historisk kost). 6) I en inflasjonsøkonomi (det vanlige) vil LIFO gi høyere varekostnad enn FIFO. De siste innkjøpte (og dyreste) varene går først ut. 7) Gjennomsnittspriser ligger mellom FIFO og LIFO. Ved FIFO ligger sist innkjøpte (og dyreste) igjen på lager. Gj.sn.priser vil gi en litt lavere lagerverdi enn FIFO (foruts. inflasjon). 8) Det er kostnader som ikke endrer seg selv om aktiviteten endrer seg (innenfor relevant område). 9) Det er kostnader som endrer seg i takt med aktiviteten. 10) Normalt forutsetter man proporsjonale variable kostnader! 20

18 3.24 Minitest 1) 2) 3) 4) 5) 6) De betydeligste kostnadene er rentekostnadene (kalkulatoriske/beregnede renter). Om alternativavkastningen på pengene f.eks. er 8 %, beløper dette seg til kr pr. år. Tilvirkningskost øker med kr Administrasjonskostnader inngår ikke i sumbegreper som begynner med «Tilvirknings.». (Unntatt er produksjonsadministrasjon.) Standardkost uttrykker hva produktet burde medføre av kostnader. Det uttrykker kostnaden forbundet med å lage en enhet i tillegg. Gjennom periodisering søker vi å henføre kostnadene til riktig periode. En utgift kan oppstå i en periode, men blir først kostnad i en senere. Denne avgrensningen av kostnaden skjer gjennom periodisering. Kostnader er periodiserte utgifter. Ut fra opplysningene er de 100 mill. som er brukt hittil, «sunk costs» og følgelig noe vi kan glemme når vi skal beslutte for fremtiden. Siden anlegget kan forrente 50 mill., er det åpenbart svært lønnsomt å fullføre det med 30 mill. 7) 8) Man må avveie kostnadene ved en riktig registrering mot nytten, særlig for mindre poster. Det er «sunk costs». 21

19 4.1 Oppgave Kalkulatoriske kostnader Overskudd er ikke et entydig begrep. Regnskapsmessig overskudd er i dette tilfellet kr I økonomisk forstand er det tvilsomt å vurdere lønnsomheten av virksomheten uten at det er gitt en normal godtgjørelse også til egenkapitalyterne. Om vi regner beskjedne 10 % som kalkulatorisk rentekostnad på egenkapitalen på kr , forvandles overskuddet på kr til et tilsvarende underskudd. Dette er derfor definitivt ikke en lønnsom forretning. Noen argumenter (delvis overlappende): Man har normalt en alternativ anvendelse for den egenkapitalen som bindes i virksomheten, og den tapte inntekten fra denne beste alternative anvendelse (med tilsvarende risiko) bør belastes som en kostnad i internregnskapet. Alle andre ressurser som benyttes for å frembringe virksomhetens resultat, belastes som kostnad i regnskapet. Da bør også kostnadene forbundet med kapitalen være med. Ved å beregne kalkulatoriske renter får man frem et resultat som bedre viser reell bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Beregning av kalkulatoriske renter gir bedre grunnlag for prestasjonsvurdering av ledelsen. Det å eie hytte eller stor seilbåt har også en økonomisk side. De færreste har penger som en ubegrenset ressurs. Skal man da kunne treffe fornuftige valg mellom alternative anvendelser av midlene, bør de økonomiske realiteter i størst mulig grad på bordet. Om det koster kr pr. uke å benytte et arvet landsted på Sørlandet, vesentlig på grunn av kalkulatoriske renter, står man selvsagt fritt til å si at det er verd prisen! Men beslutningen treffes da på et bedre grunnlag enn om man feilaktig tror at det er tilnærmet gratis fordi man ikke har noen renteutbetalinger. 22

20 4.3 Oppgave Kalkulatorisk eierlønn En mer realistisk resultatberegning, basert på bl.a. alternativkosttankegang: Pølsebar Regnskapskontor Resultat før eierlønn Kalkulatorisk eierlønn (kr 450 x 800t) (kr 450 x 500t) Reelt resultat etter eierlønn Regnskapskontoret bør vel vurderes avviklet siden det ikke er antydet noe som kan forbedre resultatet her. Ole kan forbedre resultatet av pølsebaren ved ikke å benytte overkvalifisert arbeidskraft (sin egen) i så stor grad. Han kan forelese 600 timer mer og heller leie inn hjelp til pølsebaren. Resultatforbedringen av dette blir: 600 x (400,00 200,00) = Men selv med dette tiltaket synes avvikling verd å vurdere. 4.5 Oppgave Kalkulatoriske renter Kostnaden på kapitalen bør gjenspeile alternativavkastningen i alternativer med tilsvarende risiko. I dette tilfellet dreier det seg om rente på egenkapitalen. Denne bør ligge klart over bankrenten på grunn av større risiko på egenkapitalen. Hva den konkret skal være finnes det ikke noe fasitsvar på. I nærværende tilfelle velger vi å legge Hydros egen vurdering til grunn: 16 %. Dette er egentlig i laveste laget siden dette er det gjennomsnittlige avkastningskravet på kapitalen, mens egenkapitalen som allerede nevnt, bør kaste av seg noe mer enn gjennomsnittskapitalen pga. den høyere risikoen. (Kalkulatoriske renter er renter på egenkapitalen i tillegg til rentene på gjeld, eller en beregning av renter på den totale kapitalbruken (eventuelt fratrukket rentefrie kreditter). Utregning av kalkulatoriske renter for 1. kvartal: Kalkulatoriske renter på EK 1. kvartal: mill. kr x 16 % x 3/12 = mill. kr Til sammenligning var virkelige rentekostnader 210 mill. kr. Oppsummering/svar på oppgaven: Rapportert overskudd i 1. kvartal mill. kr Kalkulatoriske renter (på egenkapitalen) mill. kr = Korrigert resultat (underskudd) 120 mill. kr Resultatet ble i pressen karakterisert som meget godt, basert på årsregnskapet. 23

21 4.6 Oppgave Kalkulatoriske kostnader Årsregnskapet Internregnskapet Salgsinntekt Materialkostnader Lønn til ansatte Lønn til eier Avskrivninger Tap på fordringer Garantikostnader Renter (av kr ) Andre kostnader = Overskudd Beregninger: Kalkulatorisk tap på fordringer: 2 % av kr = kr Kalkulatoriske garantikostnader: 3 % av kr = kr Kalkulatoriske avskrivninger: kr / 15 = kr Kalkulatoriske renter av egenkapitalen: 15 % av kr (= reell egenkapital) *) = kr I tillegg må det også tas med renter på fremmedkapitalen: kr Totale relevante rentekostnader blir da kr Kalkulatoriske renter kan regnes på to ulike måter: 1. Renter på egenkapitalen (som da kommer i tillegg til rentene på gjeld) 2. Renter på all kapitalbruk rentefri gjeld (som er det samme som å si at rentene skal beregnes av rentebærende gjeld og egenkapital) Vi har valgt å bruke alternativ 1. Bruker vi alternativ 2, må rentefoten være et gjennomsnitt av avkastningskravet på egenkapitalen og kostnaden for gjelden. I denne oppgaven ville dette utgjort 14,18 % (avrundet). Det gir kalkulatoriske renter: 14,18 % av kr = kr (ble ikke 1,6 mill. kr på grunn av avrundingen i rentefoten). Konklusjon mht. lønnsomhet: Et overskudd i årsregnskapet på 10 % vil nok normalt bedømmes som ganske bra. Men årsregnskapet viser ingen kostnader for ressursen egenkapital. I internregnskapet har vi korrigert for dette, og får da at virksomheten går med tap, dvs. at lønnsomheten er meget dårlig. *) Reell EK er lik bokført EK ( ) + reserver i anleggsmidler ( ). En har valgt å se bort fra utsatt skatt. 24

22 5.1 Oppgave Kostnadsfordeling Det går avgjort dårlig! Driftsregnskapet viser stort underskudd, et resultat som er kr dårligere enn årsregnskapet. Internregnskapet viser et resultat basert på mer relevant kostnadsfastsettelse med tanke på å vurdere ledelsens prestasjoner, og gir et riktigere bedriftsøkonomisk resultat. Kostnadsfordelingen gjelder indirekte kostnader, og for en del av disse er det ofte uklare årsakssammenhenger mellom totalkostnadene og det enkelte produkts kostnader. Å fordele for eksempel husleiekostnadene på de ulike produkter på en «riktig» måte, er nesten umulig. Det samme gjelder databehandlingskostnader, regnskapsavdelingens kostnader osv. Kostnadsfordelingen er nødvendig for beholdningsvurderingene som har stor betydning for resultatberegningen, den er nødvendige for lønnsomhetsvurderinger av produktene på kort og lang sikt, og riktige kostnader er ofte avgjørende for riktig prissetting. Man gis også en mulighet for å vurdere effektivitetsutviklingen. d) Ideene bak ansvarsregnskap bygger bl.a. på at det er viktig å henføre kostnadene til de som forårsaker disse, for eksempel avdelingsansvarlige. Selv om årsakssammenhengene i en del tilfeller kan være dårlig, er det også viktig å få synliggjort kostnadene. e) Serviceavdelingene overveltes normalt først til hovedavdelingene. Fra hovedavdelingene fordeles så kostnadene ut på produktene. 25

23 5.2 Oppgave Kostnadsfordeling Sum Fordelingsgrunnlag Driftsadm. Vedlikehold Maskinavdeling Sveiseavdeling Indirekte lønn Direkte Div. indir. kostnader Direkte Lys/oppvarming m 2 (1 000) Husleie m 2 (1 000) Avskrivninger Bokf. verdi Arbeidsledelse Antall ans Strøm til produksjon kwh Fordeling av driftsadm. (basis: antall ansatte) (4) (15) (16) Fordeling av vedlikehold (basis: vedlikeholdstimer) Tilleggssats maskinavdelingen: kr / t = kr pr. maskintime. 26

24 Prosentsats betinger at fordelingsnøkkelen er i kr. Mest nærliggende i dette tilfellet blir da å benytte direkte lønn i kr som aktivitetsmål: / = 186,17 % av DL. d) Man velger DT fremfor DL når det gir best årsakssammenheng. Om det jobbes overtid med 100 % overtidstillegg på en jobb, vil denne jobben få seg tildelt dobbelt så mye indirekte kostnader når direkte lønn er fordelingsgrunnlaget. Det vil i mange situasjoner være feil, og direkte timer vil da være et bedre fordelingsgrunnlag. e) En bedre løsning kan være å ha et register over driftsmidlene for hver avdeling, og på grunnlag av dette beregne avskrivningene direkte for den enkelte avdeling. f) Oppvarmingskostnadene avhenger av antall kvadratmeter gulvflate, men de avhenger vel så mye av rominnholdet. Antall kubikkmeter kan derfor være et bra grunnlag for fordelingen. g) Den direkte metode (trinnvis fordeling). h) Serviceavdelinger: Driftsadm. og Vedlikehold Hovedavdelinger: Maskinavd. og Sveiseavd. i) Det er normalt langt vanskeligere å fordele faste kostnader riktig. Det er problematisk å finne årsakssammenhengen mellom produktet som fremstilles og de faste kostnadene. 27

25 6.1 Oppgave Forkalkyle, etterkalkyle, ordreproduksjon Ordreproduksjon gjelder gjerne ikke-standardiserte produkter, dvs. kundens spesielle krav og spesifikasjoner spiller en stor rolle. Ordreproduksjon gjennomføres normalt først etter at ordren er sikret. Noen eksempler: Skipsproduksjon, tapetsering, hårklipping, damlukeproduksjon, entrepenørvirksomhet, skreddersøm, produksjon av vannkraftturbiner, heisinstallasjon, spesialkurs etter kundens ønske osv. Forkalkylen settes opp før salget/produksjonen gjennomføres. Forkalkylen er nærmest et budsjett for kostnadene forbundet med fremstillingen av produktet. Etterkalkylen settes opp når produksjonen er avsluttet, og viser et regnskap for hvordan det gikk. En sammenligning av for- og etterkalkyle er en viktig del av økonomistyringen. Forkalkylen står her gjerne helt sentralt i forbindelse med prisfastsettelsen, ofte anbud ved store prosjekter. Forkalkylen blir et slags kart for gjennomføringen av prosjektet, og anviser hva man har å rutte med for å få prosjektet i havn. d) Gjennom løpende etterkalkulasjon kontrollerer man at prosjektet utvikler seg som forutsatt, eventuelt kan man få signal til å foreta korrigerende tiltak for å kunne holde seg innenfor kostnadsrammene. Avvik mellom for- og etterkalkylene gir lærdom som man kan benytte i nye forkalkyler. 28

26 6.2 Oppgave Divisjons-, ekvivalens- og tilleggskalkulasjon Årlig kostnad pr. student: kr / 450 = kr Det er grunn til å tro at antall studenter i de ulike kurs kan være meget forskjellig, og at ressursbruken er ulik. Kanskje medfører et MBA-studium bruk av dyrere undervisningskrefter, større grad av veiledning, mer administrativt arbeid osv. Divisjonskalkulasjon egner seg best der produktene er homogene. Kostnad pr. ekvivalensenhet: kr / ( x 4) = kr (= kostnaden for en vanlig student). Hva koster en MBA-student, basert på ekvivalenskalkulasjon? Kostnad pr. MBA-student: kr x 4 = kr Dette gir et ganske annet kostnadsbilde enn det vi fikk ved enkel divisjonskalkulasjon, som viste kr per student. d) Totale kostnader per gruppe: MBA-studiet Vanlig kurs Foreleserkostnad 80t x 10 kurs x kr = t x 60 kurs x kr 1500 = Administrasjonskostnader 190 % Husleie Kostnader per studium Kostnad per kurs Hva koster en student per år på hvert av de to studiene? Kostnaden per student, respektive kr (= / 50) og kr (= / 400), avviker noe fra hva ekvivalenskalkulasjonen viste. Hva som er «riktig», kan ikke vi si noe om. Teoretisk burde man kommet til samme kostnad, men med kun en fordelingsnøkkel for administrasjonskostnader er kanskje tilleggskalkylen grovere enn de vurderinger som lå til grunn for ekvivalensberegningen. ABC fanger trolig bedre opp de vurderingene som lå til grunn for ekvivalenstallsberegningen. 29

27 6.4 Oppgave Selvkost-/bidragskalkulasjon m.m. Kalkyle 1: Direkte materialer Direkte lønn Indirekte kostnader i tilvirkningen (faste + variable) 300 = Tilvirkningskost Indirekte kostnader i salg og administrasjon (FK + VK) 250 = Sum totale kostnader Salgspris Fortjeneste 125 Kalkyle 2: Direkte materialer Direkte lønn Indirekte variable kostnader i tilvirkningen 75 = Totale variable tilvirkningskostnader Indirekte variable kostnader i salg og administrasjon 100 = Totale variable kostnader (minimumskost) 775 Salgspris Dekningsbidrag 500 I det ene tilfellet (kalkyle 1) er inkludert faste indirekte kostnader i tillegg til de variable kostnadene. I kalkyle 2 er bare inkludert variable kostnader. Det at faste kostnader er inkludert, viser at det er en selvkostkalkyle. I tillegg viser sumbegrepene dette («tilvirkningskost» og «sum totale kostnader»). Når ingen faste kostnader er inkludert, bare variable, er det en bidragskalkyle. Også sumbegrepene viser at det er en bidragskalkyle («totale variable tilvirkningskostnader», «totale variable kostnader» og «minimumskost»). I noen lærebøker benyttes salgsmerkost som begrep for totale variable kostnader. d) Se kalkylene ovenfor. 30

28 e) Det er hva man sitter igjen med til å dekke faste kostnader og fortjeneste (det salgsprisen/salgsinntekten overstiger de variable kostnadene med). f) I Norge er bruttofortjenestebegrepet mest knyttet til varehandel, og sier hva forretningen sitter igjen med til å dekke alle andre kostnader enn varekostnadene (indirekte kostnader, i hovedsak faste, men også noen variable). g) DG = DB / Pris = 500 / = 39,2 %. h) Selvkostkalkylen viser høyere kostnader, men de reelle kostnader forbundet med produksjonen endres selvsagt ikke av om man benytter bidrags- eller selvkostmetoden. Ingen av metodene gir utsalgsprisen direkte, og denne bør ikke bli lavere om bidragsmetoden benyttes. Når prisen kalkuleres på basis av selvkost, gjøres påslag for fortjeneste. Ved bidragsmetoden må det gjøres påslag for faste kostnader og fortjeneste, og i prinsippet bør man da komme til samme lønnsomhet. i) Dekningsbidraget er forskjellen mellom salgsinntekt og variable kostnader. Følgelig skjer det ikke noe med DB om FK øker. (Tenker man fremover, vil økte faste kostnader medføre at kravet til DB øker.) j) I beslutnings- og analysesammenheng, først og fremst på kort sikt, er bidragsmetoden selvkostmetoden overlegen, bl.a. hvor det kreves en særlig aktiv og fleksibel prissetting. Ved å skille mellom faste og variable kostnader ved selvkostmetoden har man ikke avskåret seg muligheten for å ha glede av bidragsmetodens overlegenhet i en del beslutningssituasjoner. 31

29 6.5 Oppgave Kalkulering av utsalgspris Når fortjenesten og de faste kostnadene skal utgjøre 30 % av salgsprisen, må 70 % være de variable kostnadene. Salgspris finnes da som: kr 700 / 0,70 = kr (Prøve: Med salgspris på blir DB 300 (= x 30%. VK er da 700). Salgspris: kr 900 / 0.90 = kr Dekningsbidrag: = Dekningsgrad: / = 33,453 % (Har brukt 3 desimaler for å unngå avvik i svar ved ulike angrepsmåter.) d) Variable kostnader i kalkylen vil øke med kr 180 (= x 80 %), til kr Krav til ny pris: / 0,66547 = (avrundet), dvs. prisen må økes med kr 270. Dette kan for øvrig også finnes mer direkte: 180 / 0,66547 =

30 6.6 Minitest 1) I en del beslutningssituasjoner, særlig på kort sikt, vil man ha behov for å kjenne de variable kostnadene (egentlig marginalkostnadene, som ofte forutsettes å være sammenfallende med de variable kostnadene). Det gjelder for eksempel når man skal ta stilling til en spesialordre til dårlig pris. 2) Ved divisjonskalkulasjon tar man de samlede kostnadene og dividerer på produksjonsmengden. Ved tilleggskalkulasjon bygges kalkylen opp ved at de direkte kostnadene henføres til produktet, deretter plusses på ulike påslag for å dekke inn de indirekte kostnadene, normalt på basis av de direkte kostnadene (prosent av direkte lønn osv.). 3) Divisjonskalkulasjon har store krav til at produktene er ensartede, og blir meningsløs om man fremstiller lastebiler og skruer. Best egnet er metoden om virksomheten bare produserer ett produkt. Tilleggskalkulasjon kan benyttes i nær sagt alle sammenhenger. 4) Ordreproduksjon er gjerne kjennetegnet av skreddersøm og at salg normalt finner sted før produksjonen starter. 5) DG = 200 / = 20 %. 6) De faste kostnadene! 7) Utsalgspris: kr 7,43 / (1 0,40) x 1,13 = 14,00 (13,99). 33

31 6.7 Oppgave Aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon Indirekte kostnader Materialmottak kr Antall innkjøp Kostnadsdriver Maskinering kr Direkte maskintimer Omstilling av maskiner kr Antall serier Kvalitetskontroll kr Antall serier Forsendelse kr Antall ordrer Sum indirekte kostnader kr Se tabellen ovenfor. Tilleggssats for indirekte kostnader: / = kr 353,10 pr. maskintime. Alfa Beta Ceta Direkte materialer 100,00 120,00 110,00 Direkte lønn 150,00 160,00 150,00 Indirekte kostnader 353,10 282,48 247,17 Kostnader per enhet 603,10 562,48 507,17 d) Kostnader Kostnadsdriverenheter Kostnad per driverenhet Materialmottak kr ,00 Maskinering kr ,00 Omstilling av maskiner kr ,00 Kvalitetskontroll kr ,00 Forsendelse kr ,00 34

32 e) Alfa Beta Ceta Direkte materialer 100,00 120,00 110,00 Direkte lønn 150,00 160,00 150,00 Materialmottak 18,75 22,50 37,50 Maskinering 250,00 200,00 175,00 Omstilling av maskiner 9,00 15,00 30,00 Kvalitetskontroll 22,50 37,50 75,00 Forsendelse 13,00 26,00 52,00 Kostnader per enhet 563,25 581,00 629,50 f) Alfa Beta Ceta Kostnader basert på ABC 563,25 581,00 629,50 Kostnader basert på tradisjonell kalkulasjon 603,10 562,48 507,17 Merkostnader ved ABC (+) 39, , ,33 % avvik ved ABC i forhold til tradisjonell met. 6,61 % + 3,29 % + 24,12 % g) Høyvolumproduktet (Alf kommer langt bedre ut under ABC, mens lavvolumproduktet (Cet kommer langt dårligere ut. Dette er en forholdsvis allmenngyldig konklusjon under ABC. 35

33 6.8 Oppgave Kalkulasjon i varehandel Avanse i kr: 55,-. I prosent blir det: 55 / 45 = 1,22, dvs. ca. 122 %. Det er ingen forskjell! Bruttofortjeneste i kr: 50. I prosent: 50 / 100 = 50 %. d) Det tilsvarer 33 1/3 % bruttofortjeneste. «En 1/2 opp tilsvarer 1/3 ned». Det kan også regnes som 0,50/ (1 + 0,50) = 0,3333, dvs. 33 1/3 %. Ytterligere et alternativ er å regne med konstruerte tall. e) Siden bruttofortjenesten regnes av et høyere grunnlag, må det gi mest bidrag. f) Bruttofortjeneste har klart størst utbredelse. 36

34 6.11 Minitest Kalkulasjonsprinsipper 1) Selvkost inkluderer også faste og variable salgs- og administrasjonskostnader. 2) Selvkost inkluderer kostnader som i mange sammenhenger er irrelevante for beslutnings-situasjonen (sunk costs). Det gjelder særlig FK. Kostnader som ikke endres som en følge av beslutningen, er irrelevante på kort sikt. 3) Nødvendig dekningsbidrag for å dekke de faste kostnadene er kr 200 (= kr 500 kr 300). Det tilsvarer en DG på 40 % (= 200 / 500). 4) Bruttofortjeneste i %: 100 / 300 = 33,33 %. 5) Salgspris ekskl. mva.: 812,50 / 1,25 = 650. Bruttofortjeneste i kr: = ) Utsalgspris: 500 / 0,65 x 1,25 = 961,54. 7) Salgspris: ( ) / 0,70 x 1,25 = ) Variable kostnader: 61 % av kr 610 = 372,10. 9) Selvkostkalkyle Direkte materialer 100,00 Direkte lønn 200,00 Indirekte variable kostnader 80 % av 160,00 DL Indirekte faste kostnader 30 % av DL 60,00 Tilvirkningskost 520,00 Faste kostnader S&A 25 % av TVK 130,00 Selvkost 650,00 10) Svært ofte vil kostnadene forbundet med fremstillingen av lavvolumprodukter avsløres å være høyere når man bruker ABC. Lønnsomheten av lavvolumprodukter er derfor ofte overvurdert under tradisjonelle kalkyleprinsipper, men lønnsomheten av høyvolumprodukter er tilsvarende undervurdert (har egentlig lavere kostnader enn det tradisjonelle kalkyler viser). 37

35 11) Prissetting er normalt ikke et spørsmål om selvkost- eller bidragsmetode, og metodene bør normalt gi samme utsalgspris. Riktignok er det slik at bidragsmetoden gjør det lettere å finne ut hvorvidt en lav pris (som ligger under selvkost) er regningssvarende å godta i spesielle situasjoner med ledig kapasitet osv. 12) ABC er sterkere fokusert mot kostnadsdrivere og aktiviteter. Man kan si at man er mer opptatt av hva som forårsaker kostnadene, og det er ofte et bedre utgangspunkt for å angripe kostnadene. 13) Med flere tilleggssatser kan man velge flere aktivitetsmål (kostnadsdrivere), og følgelig normalt få en bedre årsakssammenheng mellom fordelingsnøklene og de indirekte kostnadene som henføres til produktene. 38

36 7.2 Oppgave Driftsregnskap, til hva? Siden dette er en resultatrapport, er man selvsagt interessert i å se hvordan det går. Men ut over dette nysgjerrighetsaspektet skal rapporten først og fremst tjene økonomistyringsformål. Man fokuserer da på avvikene (de vesentlige MBE), og søker å finne årsakene til avvikene, så vel positive som negative avvik. Det er viktig å få greie på om avviket skyldes pris eller volum, hvilke produkter og hvilke markeder som har avvik og hvorfor. Dette er informasjon som bør fremkomme gjennom egne salgsrapporter. Virksomhetenes økonomistyringssystem består normalt av langt flere rapporter enn resultatrapporten, selv om denne er meget sentral, særlig på toppnivå. Salget innenlands har gått akkurat som forutsatt (både priser og volumer), og de som er ansvarlige for salget her, kan være fornøyd. Prisene i Sverige har vært langt bedre enn forutsatt i budsjettet. Dette krever en forklaring fra de salgsansvarlige i Sverige. Har de vært for forsiktige når budsjettet ble laget, er konkurransesituasjonen endret eller hva? d) Pris og mengde (volum) er meget viktige delkomponenter i en avviksanalyse (på lønn: lønnssats- og tidsavvik). e) MBE ble nevnt i kapittel 2, og innebærer at man fokuserer på de vesentlige avvikene. Ledelsen må bestemme hva som er vesentlige avvik (i prosent og i absolutte tall). I nærværende rapport er vel i alle fall avviket i salget og på de indirekte faste tilvirkningskostnadene å anse som vesentlige. f) 3,8 % ligger kanskje i grenseland for hva som er vesentlig, men kr er kanskje betydelig for denne bedriften? Skal man analysere avviket, må man finne ut på hvilke materialer avviket er oppstått, og man må undersøke om det skyldes pris eller mengde. g) Det er et godt prinsipp å ta for seg både positive og negative avvik, selv om de positive normalt gir mindre grunnlag for bekymring. Er det en besparelse på messekostnader, kan det skyldes at man ikke har deltatt i en forutsatt messe, noe som ikke nødvendigvis er positivt, og det bør komme for dagen hvorfor man ikke har fulgt planene. h) Det er et betydelige positivt avvik på driftsrekvisita og et stort negativt avvik på andre variable indirekte. Selv om totalavviket blir tilnærmet lik null, gir ikke det grunnlag for å unnlate å analysere de underliggende, store avvikene. 39

37 i) Slike samlebegreper vanskeliggjør avviksanalysen fordi man ikke gis særlig holdepunkt for raskt å se hovedårsaken til avviket. Rene kontoer, dvs. kontoer med klart definerte kostnadsarter, er langt å foretrekke. De nevnte kontoene bør derfor splittes i flere kontoer, slik at bare mindre beløp ender opp på samlekontoene. j) Ved regnskapsregistreringen (bokføringen) kan man benytte en flerdimensjonal kontostreng, dvs. et konteringsbegrep som gir mulighet for å detaljere informasjonen gjennom utskrift av ulike rapporter fra samme databasen. Man kan da registrere beløp på både konto og avdeling. En kontostreng kan se slik ut (mer omfattende enn det som var nødvendig for å fremstille rapportene foran): Konto D Konto K Avdeling Prosjekt Formål Beløp Momskode Tekst Husleie Thoen Husleie Thoen Nå vil konto for husleie (6210) ha økt med kr , men samtidig har man fått det fordelt på avdelingene og kan få det med på avdelingskostnadsrapportene. k) Man må gå i regnskapet (eg. hovedboken) og finne ut hva som i detalj er postert på kontoen. Der vil registrert beløp og tekst kunne gi forklaring direkte, eller man må eventuelt gå på de enkelte bilag. Alle beløp som registreres på en konto, vil ha referanse til et bilag (bilagsnr.) som forholdsvis lett kan letes frem siden de oppbevares i nummerorden. l) Budsjettet var på kr Med realiserte kostnader på kr fremkommer et positivt avvik på kr gjennom tradisjonell budsjettsammenligning. m) Når det produseres mindre enn budsjettert, er det naturlig at også materialforbruket blir lavere. Man kan derfor ikke uten videre snakke om en besparelse, selv om realiserte materialkostnader er lavere enn opprinnelig budsjett. Med en produksjon på 630 enheter skulle man forventet et materialforbruk på 630/700 av opprinnelig budsjett, dvs. kr (= kr / 700 x 630) Det er således brukt kr for mye i materialer i forhold til hva vi burde regnet med (= ), hvilket viser at en slik statisk budsjettsammenligning som vi foretok i foregående spørsmål, ikke er særlig relevant. Det mer relevante budsjettsammenligningsgrunnlaget betegnes gjerne fleksibelt budsjett. 40

38 7.3 Oppgave Ordreregnskap etter bidragsmetoden Ordreregnskap januar bidragsmetoden Normal- Realisert Avvik regnskap (dekn.diff.) Salgsinntekt (SI) Direkte materialer (DM) Direkte lønn (DL) Indirekte variable kostnader 80 % av DL = Variable tilvirkningskostnader (VTVK) Kalkulert dekningsbidrag (SI VTVK) / Avvik indirekte variable kostnader = Virkelig dekningsbidrag Faste indirekte tilvirkningskostnader Faste kostnader salg og administrasjon / Avvik faste kostnader = Produksjonsresultat (virkelig DB FK) De direkte kostnadene (DM og DL) i normalregnskapet er alltid de realiserte. Dessuten er salgsinntekten virkelig. De innkalkulerte indirekte variable kostnadene på kr i normal-kolonnen er derimot beregnede: budsjettert sats ganget med virkelig aktivitet = 80 % av = Innkalkulering skjer ved hjelp av tilleggssatser. Ved bidragsmetoden setter vi bare inn budsjetterte faste kostnader for perioden (= norm FK). Det benyttes ingen tilleggssats for å innkalkulere. Disse tallene hentes fra det periodiserte budsjettet. Om regnskapet gjelder en måned, vil normen for FK normalt være 1/12 av årsbudsjettet. 41

39 d) I denne rapporten, og i arbeidshefte og lærebok generelt, er gunstige (positive) avvik angitt med «+» og ugunstige med. Dette er en praktisk konvensjon, men man gjør klokest i å undersøke det konkrete tilfelle når man leser en rapport. I noen virksomheter betyr mindre enn budsjett, og er det snakk om kostnader, betyr det gunstig, mens det for inntekter er ugunstig. e) Se tabellen foran. f) Preliminært resultat: Kalk. DB norm FK = = Når rapporten er ferdig, som i dette tilfellet, kunne vi også funnet det ved å tilbakeføre avvikene: = g) Man må sammenligne etterkalkylen (i dette tilfellet lik regnskapet fordi vi bare har jobbet på en ordre) med en forkalkyle! Forkalkylen er ikke oppgitt i oppgaven, men vil normalt være tilgjengelig. h) Man har et positivt avvik på DM på kr og et positivt avvik på DL på kr , forholdsvis beskjedne avvik (3 3,5 % på hver post). Det kan man vel være fornøyd med. i) Direkte materialer Direkte lønn Indirekte variable kostnader 80 % av DL Sum variable kostnader Salgspris Dekningsbidrag dvs. DG: / = 16,44 %. 42

40 7.5 Oppgave Driftsregnskap etter bidragsmetoden serieproduksjon Normalt benyttes tilleggssatser basert på budsjettet, men om budsjettert aktivitet avviker sterkt fra det normale, er det riktigere å bruke en normalperiode som utgangspunkt. Salgsinntektene og de direkte kostnadene er realiserte (SI , DM og DL og ). Innkalkulerte indirekte VK på produkt A i T1: 60 % av = d) Direkte materialer 400,00 + Direkte lønn i T1 375,00 + Direkte lønn i T2 550,00 + Indirekte variable i T1 60 % 225,00 + Indirekte variable i T2 40 % 220,00 = Variable tilvirkningskostnader 1 770,00 Salgspris (gjennomsnittlig) 2 500,00 Dekningsbidrag 730,00 Dekningsgrad 29,2 % e) Faste kostnader budsjettert i T1 på årsbasis: x 12 = f) Siden man bruker virkelig også i normalregnskapskolonnen blir det ikke noe avvik. (I standardkostregnskap som behandles senere, har man hva kostnadene burde være for virkelig produksjon i første kolonne. Da oppstår avvik på de direkte kostnadene). g) De faste kostnadene henføres ikke til produktene fordi vi her benytter bidragsmetoden. h) Foreløpig produksjonsresultat: = Når endelig regnskap omsider ble presentert, viste det bedre resultat, en ubetydelig forskjell. 43

41 7.7 Oppgave Driftsregnskap etter selvkostmetoden serieproduksjon Tilleggssats indirekte FK i T1: / (190 x 5 000) = 60 % (som er lik satsen som er benyttet i regnskapet). Tilleggssats indirekte FK i T1 med DT som grunnlag: / = kr 114 pr. t. Innkalkulert med DT som grunnlag: kr 114 x = kr Som man ser, blir det innkalkulert noe mindre enn i regnskapet, hvor prosentsats ble benyttet. Det er derfor ikke likegyldig hva man velger som aktivitetsmål! d) Realisert lønn per time i T1: kr / = kr 200, dvs. noe høyere enn budsjettert (negativt avvik)! e) Fortjeneste-prosent Grand: / = 2,25 % og de Luxe: / = 5,7 %. Fordelingen av indirekte kostnader er vanskelig å gjøre mellom de ulike produkter når de i stor grad benytter felles funksjoner osv. Det gjelder særlig de faste kostnadene, som langt på vei er umulig å tildele produktene basert på en årsakssammenheng. Selvkostkalkyler må derfor tas med en stor klype salt i flerproduktvirksomheter. ABC gir ofte riktigere kostnader på produktnivå enn tradisjonell selvkost. f) Innkalkulerte FK i T2 for Grand: 70 % av = kr g) Totale tilvirkningskostnader er grunnlaget for innkalkulering av indirekte kostnader i S&A. h) Innkalkulerte FK i S&A for de Luxe: 15 % av = kr i) Man tar periodens normalkostnader registrert på produktet og dividerer på det produserte antallet. Da finner man etterkalkulerte kostnader for en enhet, gjerne fordelt på ulike kostnadsarter/kostnadsgrupper. 44

42 7.9 Oppgave Avviksanalyse Budsjettert DB: 887,00 x = Budsjetterte FK = Budsjettert resultat Kalkulert DB: 1 039,40 x 980 = Avvik indirekte variable kostnader Realiserte FK = Virkelig resultat Avviket på faste kostnader ble: Norm virkelig = = Beskjeftigelsesavvik forekommer aldri ved bidragsmetoden, følgelig må avviket være et forbruksavvik. d) Beskjeftigelsesavvik forekommer aldri på variable kostnader, følgelig må det dreie seg om et forbruksavvik. e) Det var et positivt mengdeavvik på 15 kg. Budsjettert pris var kr 1 pr. kg. Realisert pris beløp seg til kr 1,09, dvs. et negativt prisavvik på 9 øre pr. kg. For en enhet kan avvikene på DM oppsummeres slik: (+ 15 x kr 1) (kr 0,09 x 500) = kr 30 (kr 515 forkalkulert, kr 545 iflg. etterkalkylen, dvs. negativ differanse på kr 30,-). f) Det var et positivt tidsavvik på 0,1 t. Budsjettert lønnssats var kr 360 pr. time. Realisert timelønnskostnad var kr 380, dvs. et negativt lønnssatsavvik på kr 20 pr. time. For en enhet kan avvikene på DL oppsummeres slik: (+ 0,1 x kr 360) (kr 20 x 0,9) = + kr 18. g) Svikt i antall solgte enheter: 20 enheter Forbedret salgspris: kr 150 pr. enhet Inntektssvikt (DB-avvik) på grunn av volum: 20 x kr 887,00 = kr Inntektssvikt (DB-avvik) på grunn av salgsprisavvik: + kr 150,00 x 980 = + kr Samlet inntektsavvik = DB-avvik (som slår ut på resultatet) + kr