BNbanks forretningsstrategi

Transkript

1 Årsrapport 1999

2 BNbanks forretningsstrategi Det overordnede mål for konsernets samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor egen forretningsidé, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Driften av konsernet skjer i tråd med følgende generelle retningslinjer: et skal ha en profil som en solid og kostnadseffektiv finansinstitusjon, og bibeholde en fleksibel og liten organisasjon. et skal forvalte sparemidler ved å motta innskudd fra privatpersoner, bedrifter og offentlig sektor, og ved utstedelse av obligasjoner og sertifikater. et skal drive pantelånsvirksomhet. et skal ha en lav risikoprofil i all sin virksomhet, herunder skal kredittrisiko og rente- og valutakursrisiko i størst mulig grad søkes redusert. et skal tilby konkurransedyktige vilkår basert på kostnadseffektiv drift ved markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter og tjenester. 1

3 Innhold Forretningside... 1 Innhold... 2 Dette er BNbank... 3 Året Styrets beretning... 5 Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter til regnskapet års oversikt over regnskaps-/nøkkeltall Resultatanalyse Kvartalsresultater Aksjonærforhold Virksomheten Vedtekter Informasjon til aksjonærene Ordinær generalforsamling avholdes 27. april 2000 kl ved Trondheim Konferansesenter. Utbyttet som vedtas for 1999, vil etter styrets forslag bli utbetalt 15. mai 2000 til de aksjonærene som står oppført i aksjonærregisteret pr. 28. april Det vil i løpet av 2000 i tillegg til årsrapporten bli publisert kvartalsrapporter. Årsrapporten og kvartalsrapportene utgis både på norsk og engelsk. Årsrapport og kvartalsrapporter er også tilgjengelig på Internett på adressene og eller via BNbanks hjemmesider på adressen 2

4 Dette er BNbank BNbank er Norges fjerde største forretningsbank med en forvaltningskapital på 27,5 milliarder kroner ved utgangen av et driver en landsdekkende virksomhet fra hovedkontoret i Trondheim og avdelingskontoret i Oslo. BNbanks hovedprodukter er utlån med pant i fast eiendom og innskudd. I tillegg tilbys BN-nettbank, BN-telebank, BN-kort og andre betalingsformidlingsprodukter. ets strategi er å tilby konkurransedyktige vilkår gjennom få og standardiserte produkter basert på effektiv drift og lav risiko. Utlånsvolumet var 25,3 milliarder kroner pr. 31. desember 1999, mens volumet av innskudd fra kunder var 7,2 milliarder kroner på samme tidspunkt. et har konkurransedyktige tilbud i de markeder det opererer. et har totalt kunder fordelt på bedriftskunder og personkunder. Denne kundemassen håndteres av en bemanning på 75 årsverk. Geografisk fordeling av utlån pr (%) I 1992 ble kredittforetaket omdannet til bank under navnet Bolig- og Næringsbanken ASA. Hovedhensikten med bankomdanningen var å tilby markedet et gunstig innskudds-/spareprodukt for således å redusere avhengigheten av verdipapirmarkedet som finansieringskilde. I 1998 ble kredittforetaket Bolig- og Næringskreditt ASA (BNkreditt) etablert som et 100 prosent eid datterselskap ved overføring av BNbanks portefølje av lån til næringsliv og borettslag (fellesgjeld). Etableringen har styrket konsernets konkurranseposisjon i markedet for pantelån til næringslivet. Organisering av virksomheten Støttefunksjoner Adm. direktør Juridisk/administrasjon Intern Kontroll Bedriftsmarked Personmarked Finans 16 % 12 % Litt historikk 12 % 59 % 5 % BNbank-konsernet kan føre sin historie tilbake til 1961 og har operert under tre forskjellige navn, AS Næringskreditt, Bolig- og Næringskreditt AS og Bolig- og Næringsbanken ASA. Kredittforetaket AS Næringskreditt ble etablert av banker og forsikringsselskaper. Selskapets formål var å medvirke til finansiering av næringsvirksomhet ved å formidle og yte lån. På bakgrunn av selskapets sterke vekst i Sør-Norge, ble det etablert avdelingskontor i Oslo i I 1986 ble virksomheten utvidet til også å omfatte boliglån under navnet Bolig- og Næringskreditt AS. I 1989 ble aksjen notert på Oslo Børs. et er organisert i bedriftsmarked (BNkreditt), personmarked, finans og støttefunksjoner. Bedriftsmarked og Personmarked har avdelinger i Trondheim og Oslo, mens finansavdelingen og støttefunksjonene befinner seg ved hovedkontoret. Det er totalt 75 årsverk fordelt på 52 årsverk i Trondheim og 23 årsverk i Oslo ved utgangen av Av disse er 18 årsverk engasjert direkte i BNkreditt. BNkreditt betjener næringsliv, borettslag og offentlig sektor og gir lån over hele Norge. Utlånsmassen er imidlertid konsentrert til sentrale strøk og innenfor næringsliv med flest kunder innenfor eiendomsdrift, tjenesteyting og handelsvirksomhet. Personmarked er organisert i banken og omfatter innskudd fra person- og bedriftskunder, betalingsformidling og lån til personkunder. Personmarked gir lån til personkunder over hele Norge, men hovedsakelig til kunder bosatt i byer og tettsteder. Hovedproduktet på innskuddssiden er BN-konto. BNkontoens fortrinn er høy rente kombinert med ubegrenset mulighet for bruk av nettbank, telebank, betalingskort og giro. BN-nettbank, som blant annet muliggjør betalingsformidling via Internett, ble lansert i et har innskuddskunder i hele landet, men hovedtyngden er hjemmehørende i Oslo/Akershus og Trondheim. Finansavdelingen er ansvarlig for konsernets opplåning og daglig styring av rente-, valutakurs- og likviditetsrisiko. Avdelingen er organisert i banken. De fleste støttefunksjonene er fellesfunksjoner i konsernet som er organisert i banken. Disse er juridisk/administrasjon, IT, økonomi/regnskap og eiendom. 3

5 Året 1999 Egenkapitalrentabilitet ble 10,7 prosent og dette innebærer en egenkapitalrentabilitet over risikofri rente på 6,4 prosent (etter skatt). Årsoverskuddet ble 166 millioner kroner, en forbedring på 32 millioner kroner i forhold til foregående år. Normaliserte netto renteinntekter og styrket konkurranseevne etter gjennomført kostnadsreduksjonsprogram. Første hele driftsår for BNkreditt. Etableringen har styrket konsernets posisjon i markedet for langsiktige pantelån til bedriftsmarkedet. Utvidet tilbud av banktjenester på Internett gjennom BN-nettbank. Vekst på 15 prosent for innskudd og fire prosent for utlån. Styret foreslår et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje som gir et utdelingsforhold på 62 prosent. Finansielle hovedtall Utlån pr (mill. kr) Innskudd fra kunder pr (mill. kr) Verdipapirgjeld pr (mill. kr) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK - mill. kr) Netto renteinntekter (% av GFK) 1,13 1,01 0,88 1,02 0,84 Kostnadsfaktor (% av GFK) 0,34 0,36 0,37 0,38 0,34 Tapsprosent (% av utlån) -0,01-0,08-0,05-0,08-0,07 Egenkapitalrentabilitet over risikofri rente (etter skatt) (%) 6,4 5,1 5,0 4,2 1,2 Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) (%) 10,7 9,2 7,6 7,6 5,0 Fortjeneste pr. aksje (kr) 17,03 13,77 11,28 13,01 9,73 Utbytte (kr) 10,50 6,50 10,50 10,50 10,00 Kapitaldekning pr (%) 8,8 9,2 9,6 9,6 12,1 Kjernekapitaldekning pr (%) 7,3 7,7 8,1 8,1 11,7 Årsverk pr (antall) Se sidene for definisjoner av finansielle hovedtall. 4

6 Oppsummering av 1999 Styrets beretning BNbank-konsernet oppnådde et driftsresultat etter tap på utlån på 230 millioner kroner, mot 187 millioner kroner i Høyere netto renteinntekter er den viktigste årsaken til resultatforbedringen. ets årsoverskudd ble 166 millioner kroner etter en skattekostnad på 64 millioner kroner. Dette ga en egenkapitalrentabilitet på 10,7 prosent som innebærer en egenkapitalrentabilitet over risikofri rente på 6,4 prosent (etter skatt) og en fortjeneste pr. aksje på 17,03 kroner. Tilsvarende tall for 1998 var henholdsvis 134 millioner kroner, 9,2 prosent, 5,1 prosent og 13,77 kroner. Styret foreslår at det deles ut et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje for var første hele driftsår for BNkreditt etter oppstarten i desember 1998, da BNbanks portefølje av næringslån og lån til borettslag (fellesgjeld) ble overført til det heleide datterselskapet. Etableringen av BNkreditt har styrket konsernets profil i næringslivsmarkedet og bidratt til en utlånsvekst på 11 prosent i dette kundesegmentet i BN-nettbank ble lansert høsten Gjennom tilbudet på Internett utvides og forenkles kundenes tilgjengelighet til konsernets produkter og tjenester ytterligere. et oppnådde en vekst på 15 prosent for innskudd og fire prosent for utlån. Virksomhet, mål og strategi ets virksomhet er landsdekkende og konsentrert om to hovedområder, innlån og utlån. et har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består i det alt vesentlige av innskudd på BN-konto. I tilknytning til innskuddsvirksomheten driver konsernet også betalingsformidling. et gir lån mot pant i fast eiendom til bedrifter, personkunder, borettslag (fellesgjeld) og det offentlige. Det tilbys lån med både flytende og fast rente. Det overordnede mål for konsernets samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor egen forretningsidé, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Målsetningen om å gi en best mulig avkastning på egenkapitalen skal oppnås gjennom kostnadseffektiv drift, få og standardiserte produkter samt lav risiko. Med denne strategien skal BNbank-konsernet i utvalgte kundesegmenter være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. ets frie midler (egenkapital) er plassert i fordringer med kort rentebinding og egenkapitalrentabiliteten vil derfor variere med de korte rentene. For å måle konsernets prestasjoner i forhold til den overordnede målsetningen kan det derfor være relevant å benytte egenkapitalrentabilitet over risikofri rente. I tillegg bør konsernets risikoprofil hensyntas ved vurdering av den oppnådde avkastningen. Økonomisk utvikling Resultatutvikling i 1999 Netto renteinntekter ble 308 millioner kroner, en økning på 47 millioner kroner i forhold til Dette tilsvarer 1,13 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK), mot 1,01 prosent i Forbedringen forklares av flere forhold. Rentereguleringen på innlåns- og utlånssiden i juni 1999 medførte en mer normalisert sammenheng mellom renten på innlån og utlån og har bidratt til økte netto renteinntekter i andre halvår. I tråd med forventningene er den resultatmessige effekten av dette omlag 50 millioner kroner i årlige forbedringer. Utlåns-/innskuddsvirksomheten har gitt økt bidrag gjennom såvel vekst som noe bedre marginer. De korte rentene har i gjennomsnitt vært høyere enn i 1998 og dermed gitt økte renteinntekter, idet konsernets frie midler er plassert i fordringer med kort rentebinding. Verdipapirbeholdningen ga en netto kursgevinst på åtte millioner kroner i 1999 mot et kurstap på tre millioner kroner i Andre driftsinntekter ble fire millioner kroner i 1999, en reduksjon på 20 millioner kroner i forhold til Dette skyldes at andre driftsinntekter i 1998 inkluderte mottatt engangskompensasjon som følge av endret forretningsføreravtale med Den Nordenfjelske Bykredittforening og gevinst ved salg av en av konsernets eiendommer. 5

7 Kostnadene forbundet med driften av konsernet i prosent av GFK ble 0,34 prosent, 0,02 prosentpoeng lavere enn i et gjennomførte en nedbemanning i andre kvartal 1998, noe som isolert sett har redusert lønnskostnadene i Lønnsvekst, økt ressursinnsats i forbindelse med innføring av nye IT-løsninger og høyere administrasjonskostnader, har medført økte kostnader. et har fortsatt større tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger enn nye tap og det ble netto inntektsført fire millioner kroner under tap på utlån, mot 19 millioner kroner i Omfanget av misligholdte lån er lavt. ets årsoverskudd ble 166 millioner kroner etter en skattekostnad på 64 millioner kroner. % 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Egenkapitalrentabilitet over risikofri rente (etter skatt) Balanseutvikling og soliditet i 1999 Forvaltningskapitalen økte med 508 millioner kroner i 1999 og var millioner kroner ved utgangen av året. Redusert beholdning av verdipapirer har redusert forvaltningskapitalen, mens høyere utlånsvolum har bidratt til økt forvaltningskapital. et hadde en kapitaldekning på 8,8 prosent pr. 31. desember 1999, basert på en risikovektet balanse på millioner kroner og en ansvarlig kapital på millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var 7,3 prosent på samme tidspunkt. ets soliditet, hensett den lave risiko som ligger i konsernets virksomhet, anses å være betryggende. Forutsetningene for fortsatt drift er tilstede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Forslag til anvendelse av årsoverskuddet En av målsettingene i konsernets aksjonærpolitikk, er at aksjonærene bør gis et årlig utbytte som skal stå i et rimelig forhold til konsernets driftsresultat og økonomiske stilling. Styret vurderer mulighetene for lønnsom utlånsvekst i 2000 som gode. Resultatet for 1999 gir grunnlag for å dele ut et høyt kroneutbytte samtidig som kapasiteten for videre utlånsvekst sikres gjennom størrelsen på det tilbakeholdte overskuddet. På denne bakgrunn anbefaler styret å dele ut et utbytte på 10,50 kroner, noe som gir et utdelingsforhold på 62 prosent. Styret foreslår følgende disponering av morbankens årsoverskudd på 166 millioner kroner: Millioner kroner Utbytte (10,50 kroner pr. aksje) 102 Overført fond for vurderingsforskjeller 64 Sum ,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Virksomheten BNkreditt Utbytte/utdelingsforhold Utbytte I desember 1998 ble kredittforetaket BNkreditt etablert ved overføring av BNbanks portefølje av lån til næringsliv og borettslag (fellesgjeld). etableringen ble begrunnet i både kostnads- og markedsmessige forhold. Overføring av utlån fra banken til kredittforetaket gir lavere sikringsfondsavgift fra I tillegg har profilering av BNkreditt styrket konsernets posisjon i markedet for pantelån til næringslivet. På etableringstidspunktet var BNkreditt fullt ut finansiert via morbanken. I tråd med målsetningen har BNkreditt i løpet av 1999 utstedt egne obligasjonslån og innfridd deler av sin gjeld til morbanken. Det tas sikte på å videreføre denne utviklingen etter hvert som verdipapirgjelden forfaller i morbanken. Ved utgangen av 1999 hadde BNkreditt millioner kroner i egne verdipapirinnlån, som tilsvarer 35 prosent av selskapets totale rentebærende gjeld. Kr Utdelingsforhold %

8 Overgang til ny datasentral og år 2000 I henhold til planen ble Fellesdata konsernets hovedleverandør av IT-løsninger fra og med 31. mars Overgangen til Fellesdata sikrer konsernet bedre verktøy for salg og kundeoppfølging og løsninger som over tid muliggjør økt effektivitet. Som en følge av overgangen til Fellesdata ble BN-nettbank lansert i På Internett kan kundene selv utføre betalingsformidling, sjekke kontoinformasjon, søke om lån samt bestille BN-konto og selvbetjeningsprodukter. Banktjenester på Internett er godt tilpasset konsernets forretningskonsept og har utvidet og forenklet tilgjengeligheten for konsernets produkter. ets IT-løsninger og andre systemer med datofunksjonalitet, ble år 2000-sikret pr. 30. juni I løpet av tredje kvartal ble det utarbeidet en kontinuitetsplan for å sikre forsvarlig drift som følge av eventuelle problemer ved overgangen til år Overgangen til år 2000 medførte ingen problemer for konsernet. Forberedelsene til årtusenskiftet har også bidratt til å gi konsernet et forbedret katastrofeberedskapsopplegg. Renteutviklingen i 1999 De korte rentene sank i 1999, særlig i første halvår. Mens 3-måneders pengemarkedsrente var 8,2 prosent ved inngangen til året var den 5,9 prosent pr. 31. desember De korte rentene var likevel i gjennomsnitt høyere i 1999 enn i De lange rentene steg derimot noe gjennom Tiårs statsobligasjoner var 6,2 prosent ved utgangen av 1999 mot 5,3 prosent ved inngangen til året. Renteutviklingen medførte at avkastningskurven endret helning fra fallende til stigende gjennom Rentedifferansen mellom staten og private obligasjonsutstedere var stabil gjennom Differansen mellom lange obligasjoner utstedt av BNbank og den norske stat var omtrent 0,7 prosentpoeng gjennom året. Innlån Veksten i innskudd fra kunder har fortsatt i Dette har sammenheng med økt interesse for tradisjonell banksparing blant annet som følge av et høyere kortrentenivå, samt BN-kontoens gode stilling i markedet for banksparing. Innskudd fra kunder har økt med 961 millioner kroner og utgjør millioner kroner pr. 31. desember Av dette utgjør innskudd på BN-konto millioner kroner. ets netto rentebærende gjeld økte med 345 millioner kroner i løpet av Økningen i innskudd fra kunder har redusert behovet for kortsiktig pengemarkedsfinansiering. Innskudd fra kunder utgjorde 29 prosent av rentebærende gjeld pr. 31. desember 1999, fire prosentpoeng mer enn ved forrige årsskifte. Tilsvarende andeler for verdipapirgjelden var 67 prosent og 68 prosent. Utlån Landets totale kredittvekst, målt ved utviklingen i publikums innenlandske bruttogjeld, var omlag åtte prosent i Utlån fra banker har vokst med ca. sju prosent mens utlån fra kredittforetak er redusert med ca. to prosent. 7

9 % 8,50 8,00 7,50 7,00 6,50 6,00 5,50 5,00 4,50 4,00 BNbank-konsernet har hatt en utlånsvekst på fire prosent i Mens morbanken har hatt en reduksjon i utlånsvolumet i 1999, har BNkreditt en vekst på ni prosent. Næringslån utgjør 65 prosent av totale utlån pr. 31. desember 1999, mot 61 Renteutviklingen i Norge 1999 jan. mar. mai. jul. sep. nov. 3-mnd. NIBOR 10-års stat prosent ved forrige årsskifte. Tilsvarende tall for boliglånsmassen inkl. borettslag var henholdsvis 35 prosent og 39 prosent. Etter at konkurransesituasjonen i pantelånsmarkedet over flere år hadde medført et press nedover på marginene, har konsernet siden høsten 1998 oppnådd noe høyere marginer i deler av utlånsporteføljen. Risikostyring et har som del av sin forretningside å holde en lav risikoprofil i all sin virksomhet. et har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert av Kredittilsynet. Styret har vedtatt retningslinjer for styring av alle relevante risikotyper og mottar statusrapporter månedlig. De samme prinsippene for risikostyring gjelder for hele konsernet. Styret mottar, som en del av konsernets kvalitetssikring, årlig rapportering av status for alle vesentlige risikotyper i konsernet Det er gitt en ytterligere beskrivelse av de ulike risikotyper og konsernets risikostyring på sidene Mrd. kr Utlån fordelt på sektor Bedriftsmarked Borettslag Bolig Avkastningskurven har stort sett vært flat eller fallende i 1999, noe som erfaringsmessig er fordelaktig for konsernets konkurranseevne. Dette bekreftes ved veksten i næringslån som hovedsakelig har kommet i lån med lang rentebinding. Hard konkurranse og fokus på innadrettede aktiviteter, hovedsakelig som følge av overgang til nye IT-løsninger, har medført negativ volumutvikling innenfor personmarkedet. Økningen i de korte rentene i 1998 ga større etterspørsel etter lån med fast rente. Denne utviklingen har fortsatt i 1999 og andelen utlån med fast rente er økt ytterligere. 33 prosent av boliglånsmassen og 84 prosent av næringslånsmassen hadde fast rente pr. 31. desember

10 Finansiell risiko et har begrenset eksponering i rente- og valutamarkedene. Som et ledd i denne strategien har konsernets frie midler (egenkapital) kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. I tråd med målsetningene har ikke endringer i renter og valutakurser for øvrig i 1999, medført vesentlige resultatutslag i løpet av året. et har fastsatt en strategi for å sikre tilgang på nødvendig likviditet, se side 52 for nærmere omtale. Likviditetssituasjonen har vært tilfredsstillende gjennom et har ingen aktivitet i aksjemarkedet. I det følgende redegjøres for de viktigste tiltak som styret har etablert for overvåking av finansielle risikoer. Styret har vedtatt retningslinjer for styring av finansielle risikoer, og disse utøves av en egen komite. Komiteen har jevnlige møter og ledes av administrerende direktør i konsernet. Styret har fastsatt maksimumsrammer for renterisiko. ets renteposisjon rapporteres månedlig til styret. Styret har vedtatt rammer for hvor store forfall konsernet kan ha på innlånssiden innenfor gitte tidshorisonter. ets likviditetsposisjon rapporteres månedlig til styret. I tillegg fremlegges særskilte rapporter som viser likviditetssituasjonen i forkant av alle større refinansieringer av innlån. Styret har fastsatt rammer for konsernets valutaeksponering. ets valutaposisjon rapporteres månedlig til styret. Kredittrisiko Kredittrisikoen innenfor utlånsvirksomheten er lav. ets kredittrisikoprofil er ikke endret gjennom Kredittrisikoen er en funksjon av to forhold. Det ene er muligheten for manglende betalingsevne hos låntakerne. Det andre forholdet er at verdien av den underliggende pantesikkerhet ikke er tilstrekkelig til å dekke konsernets tilgodehavende ved eventuelt mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. I kredittvurderingen legges det derfor vekt på låntakerens økonomiske stilling, betalingsvilje og egenkapital samt pantets beliggenhet/anvendelighet og leietakere. I henhold til låneutmålingskriteriene skal alle utlån sikres innenfor 80 prosent av pantets verdi. Pr. 31. desember 1999 var 46 prosent av næringslånene, 86 prosent av lånene til borettslag og 82 prosent av ordinære boliglån sikret innenfor 60 prosent av pantets verdi. Pr. 31. desember 1999 har 47 prosent av utlånsporteføljen rentebinding over et år, noe som reduserer risikoen for at misligholdet skal øke som følge av et høyt kortrentenivå. I det følgende redegjøres for de viktigste tiltak som styret har etablert for sin overvåking av kredittrisiko. % 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Mislighold over 3 måneder i prosent av utlån Ifølge vedtektene bevilges lån av styret. Det er gitt fullmakter innenfor beløpsmessige og saksrelaterte begrensninger fastsatt av styret. Styret har også vedtatt konsernets kredittpolicy. De fleste lån ytes etter rådgivende kredittkomitemøter hvor den som er representert med høyeste fullmakt bevilger. Administrerende direktør i konsernet møter normalt i komitéen. Alle bevilgede næringslån blir referert for styret. Styret kontrollerer kredittrisikoen i utlånsporteføljen gjennom årlig oppfølging av engasjementer over 25 millioner kroner samt årlig oppfølging av de største tapsutsatte og misligholdte engasjementer Styret har fastsatt rammer som regulerer kreditteksponeringen innenfor finansaktivitetene. Motpartseksponeringen rapporteres månedlig til styret. År

11 Risiko for tap på utlån Nedenfor følger en vurdering av risikoen for tap innenfor den virksomheten som drives av konsernet over en konjunktursyklus. Vurderingen tar utgangspunkt i hva som kan anses som normale tap for konsernet og er basert på historiske tall og kvaliteten på utlånsporteføljen. Det er betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av fremtidige tap. Renteøkningen høsten 1998 medførte, som grafen under viser, en viss økning i misligholdet i Fra august 1999 er trenden igjen nedadgående. Økningen i misligholdte lån medførte ingen nye tap for konsernet. et har ikke hatt netto tap på utlån siden I perioden fra 1988 til 1993 tapte konsernet i gjennomsnitt 0,29 prosent av brutto utlån pr. år (til sammen 316 millioner kroner i perioden), mens det i perioden fra 1994 til 1999 i gjennomsnitt ble netto er inntektsført 0,05 prosent av brutto utlån pr. år under tap på utlån (71 millioner kroner). I hele perioden fra 1988 til 1999 har dermed konsernet tapt i gjennomsnitt 0,10 prosent av brutto utlån pr. år (245 millioner kroner). Til sammenligning tapte forretningsbankene for øvrig i gjennomsnitt 2,1 prosent av brutto utlån pr. år i perioden fra 1988 til 1993 og i gjennomsnitt 1,1 prosent pr. år i perioden fra 1988 til Tapsomfanget for konsernet i perioden fra 1988 til 1993 var hovedsakelig en konsekvens av uvanlig sterke økonomiske nedgangstider med høy arbeidsledighet og store fall i eiendomsprisene. Sannsynligheten for at en slik situasjon skal oppstå igjen de nærmeste årene vurderes som liten. Over en normal konjunktursyklus vurderes det gjennomsnittlige tapsnivået for denne type virksomhet å være betydelig lavere enn i perioden fra 1988 til For boliglån ventes det et lavere tapsnivå enn gjennomsnittet, mens det for næringslån ventes et noe høyere nivå. I 1999 hadde konsernet netto inngang på tap innenfor både boliglån og næringslån. ets låntakere har god gjeldsbetjeningsevne, kvaliteten i utlånsporteføljen er høy, de historiske tapene er lave og utsiktene for norsk økonomi er positive. et forventer derfor et lavere tapsnivå de nærmeste årene enn gjennomsnittet over en konjunktursyklus. Det understrekes at vurderingene er beheftet med betydelig usikkerhet. ets økonomiske stilling og soliditet anses betryggende for å møte eventuelle endringer i norsk økonomi og et eventuelt økende tapsnivå. Styret vurderer konsernets tapsavsetninger som tilstrekkelige. Endring i styresammensetning Trond Søraas ble valgt som ny styrerepresentant for de ansatte på representantskapsmøtet 25. mars Arbeidsmiljø og organisasjon et hadde 75 årsverk engasjert ved utgangen av Styret vedtok i 1999 å innføre en ordning med prestasjonslønn for alle ansatte i BNbankkonsernet for regnskapsårene 1999 og Styret ønsket med dette å spore til entusiasme og innsats fremover for å videreutvikle konsernets verdier. Prestasjonslønnen fastsettes med utgangspunkt i konsernets egenkapitalrentabilitet over risikofri rente det enkelte år. Det er således sammenfall i aksjonær- og ansatteinteresser gjennom at prestasjonslønnen utløses av faktorer som også er positive for aksjonærenes verdiutvikling. Ordningen har begrensninger i totale utbetalinger og er nærmere omtalt i note 7. 10

12 Samarbeidet mellom ledelse og de ansatte er godt. Det har vært avholdt tre møter i arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalget som består av representanter fra konsernets ledelse og funksjonærforening. Sykefraværet var 4,8 prosent i 1999, det samme som i finansnæringen for øvrig. For konsernet er dette en reduksjon på 1,6 prosentpoeng i forhold til Det er iverksatt tiltak for å bedre inneklimaet både ved Trondheims- og Oslokontoret. Styret vurderer arbeidsmiljøet i konsernet som godt. ets virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Aksjonærforhold Aksjekursen har variert mellom 181 kroner og 206 kroner i 1999, og aksjen ble notert til 185 kroner ved utgangen av desember Oversikt over de 20 største aksjonærene pr. 31. desember 1999 er vist i note 30. De 20 største aksjonærene eide 64 prosent av aksjekapitalen pr. 31. desember 1999, mot 74 prosent ved utgangen av Utenlandske aksjonærers eierandel var 12 prosent ved utgangen av året, mot 26 prosent pr. 31. desember Det er gitt nærmere informasjon om aksjonærforhold på sidene Fremtidsutsikter Utviklingen i 1999 har vist at tradisjonell banksparing fortsatt utgjør en av de viktigste spareformene. Styret legger derfor til grunn at BNkonto, gjennom konkurransedyktige vilkår og markedsbearbeiding, kan forsterke sin gode stilling i markedet for spareprodukter. Fremtidig margin- og volumutvikling innenfor utlånsvirksomheten er beheftet med usikkerhet og vil blant annet være avhengig av renteutviklingen, helningen på avkastningskurven, den generelle kredittetterspørselen og konkurransen i markedet. Styret forventer tilfredsstillende etterspørsel etter konsernets utlånsprodukter og dermed grunnlag for videre lønnsom utlånsvekst. Gjennom intensivert markedsføring av konsernets konkurransedyktige produkter til utvalgte kundesegmenter, vil konsernet arbeide for å ytterligere styrke sin posisjon i de markeder det opererer. ets forretningsidé, strategi og driftsform gir etter styrets vurdering et godt grunnlag for å ivareta og utvikle aksjonærverdiene i konsernet. Trondheim, 14. februar 2000 Borger A. Lenth Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann) (nestformann) Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Trond Søraas Frode Hassel (adm. dir.) 11

13 Resultatregnskap Millioner kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter fra eierinteresser i konsernselskaper Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 7,8,9, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Andre kostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Årsoverskudd Disponering: Utbytte Overført fond Sum disponeringer

14 Balanse pr Millioner kroner Note Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån Overtatte eiendommer Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Eierinteresser i konsernselskaper Anleggsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Aksjekapital Fond Sum egenkapital 29, Sum gjeld og egenkapital Rente-/valutainstrumenter og valutabalanse 31,32 Pantstillelser og garantiansvar 34 Trondheim, 14. februar 2000 Borger A. Lenth Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann ) (nestformann ) Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Trond Søraas Frode Hassel (adm. dir.) 13

15 Kontantstrømanalyse Millioner kroner Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder Rente-/provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder Innbetaling av renter på andre plasseringer Utbetaling av renter på andre lån Andre inn-/utbetalinger Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester Utbetalinger til ansatte, pensjoner og sosiale kostnader Utbetalinger av skatter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Inn-/utbetalinger(-) på fordringer på kredittinstitusjoner Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer Utbetalinger på utlån til kunder Innbetalinger på utlån til kunder Inn-/utbetalinger(-) på kortsiktige plasseringer i verdipapirer Innbetalinger ved salg av driftsmidler m.v Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Inn-/utbetalinger(-) på innskudd og gjeld fra kunder Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse av verdipapirer Innbetalinger av ansvarlig lånekapital Utbetalinger ved tilbakebetalinger av ansvarlig lånekapital Utbetalinger av egenkapital Utbetalinger av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Beholdning av kontanter pr Beholdning av kontanter pr

16 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper 1 Generelt Årsregnskapet utarbeides i henhold til Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven), Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og god regnskapsskikk. Det ble innført ny regnskapslovgivning fra 1. januar Av hensyn til sammenlignbarheten, er regnskapstallene (inkl. nøkkeltallene) for 1998 endret i samsvar med kravene i ny regnskapslovgivning. Konsekvensene for BNbank av ny regnskapslovgivning er beskrevet nedenfor. I henhold til Årsoppgjørsforskriften (ÅOF) 5-2 skal kostnader knyttet til Forretningsbankenes Sikringsfond (sikringsfondsavgiften) medtas under rentekostnader. Denne ble i tidligere år ført under andre driftskostnader. Se note 2 for kvantifisering. I henhold til ÅOF 5-4 skal honorar til formidlere medtas under provisjonskostnader. Disse ble i tidligere år ført til reduksjon av brutto renteinntekter. Se note 2 for kvantifisering. I henhold til overgangsbestemmelsene i Regnskapsloven (RL) 9-3 skulle det tidligere reservefondet deles i "Overkursfond" som er en del av innskutt egenkapital (overkurs ved emisjoner siste 10 år) og "Annen egenkapital" som er en del av opptjent egenkapital. Siste emisjon i BNbank var i Hele reservefondet i BNbank ble dermed å anse som annen egenkapital. I henhold til RL 5-17 skal investeringen/aksjeposten i BNkreditt vurderes etter egenkapitalmetoden i morbankens regnskap. Dette innebærer at bokført verdi av aksjeposten i morbankens balanse vil tilsvare egenkapitalen i BNkreditt (100 % eid datterselskap) og at BNkreditts resultat inntas som en egen linje i morbankens resultatregnskap, "Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper". Ved overgangen til ny regnskapslov ble innføringen av egenkapitalmetoden en endring i regnskapsprinsipp der effekten skulle føres direkte mot egenkapitalen. Etter som BNkreditts egenkapital (1.616 millioner kroner) var høyere enn bokført verdi i bankens balanse (1.600 millioner kroner) pr. 31. desember 1998, ble det en forskjell på 16 millioner kroner som etter overgangsreglene til regnskapsloven ble ført mot fond for vurderingsforskjeller under egenkapitalen i morbankens inngående balanse i BNbank etablerte finanskonsern ved at hele porteføljen av lån til næringsliv og borettslag (fellesgjeld) ble overført til det nyetablerte kredittforetaket BNkreditt med virkning fra 1. desember Som følge dette er morbankens sammenligningstall omarbeidet til å omfatte tilsvarende virksomhet i hele Konsolidering og forretningsforhold mellom konsernselskapene regnskapet omfatter morbanken Bolig- og Næringsbanken ASA og de heleide datterselskapene Boligog Næringskreditt ASA (BNkreditt) og Bolig- og Næringsbanken Invest AS. Alle tall i årsrapporten refererer seg til konsernet dersom ikke annet er angitt. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. regnskapet skal vise eiendeler og gjeld, den økonomiske stilling og resultat for selskap som inngår i konsernet, som om disse selskapene var en enhet. Interne mellomværende, aksjeeie, vesentlige transaksjoner og gevinster/tap som er oppstått ved overføring av eiendeler som fortsatt er i behold, mellom selskapene i konsernet, er derfor eliminert. Generelt gjelder at alle inntekter, kostnader, tap og gevinster fordeles mellom konsernselskapene på en slik måte at selskapsregnskapene reflekterer det reelle økonomiske resultat av den aktivitet som har vært bedrevet i foretaket i regnskapsperioden. Inntekter, kostnader, tap og gevinster fordeles mellom konsernselskapene etter følgende kriterier: Alle inntekter, kostnader, tap og gevinster som direkte angår ét konsernselskap, belastes/inntektsføres dette konsernselskapets regnskap. Av fellesfunksjonenes driftskostnader belastes det enkelte selskap den andel som vedrører dette selskapets aktiviteter. intern finansiering prises tilsvarende de priser som er oppnådd i markedet på opptakstidspunktet (fastrente) eller til markedspriser (flytende rente). Det er ikke stilt noen form for garantier mellom selskapene i konsernet. Når det gjelder utbytte og andre resultatdisponeringer, foreligger det ikke noen spesielle avtaler e.l. mellom selskapene i konsernet. Inntekts- og kostnadsføring Generelt gjelder at periodisering av renteinntekter på langsiktige eiendeler skal reflektere den effektive avkastning på eiendelen ved kontraktsinngåelse. Tilsvarende gjelder renteutgifter og gjeld. Underkurs ved utbetaling og overkurs ved innfrielse av utlån samt over-/underkurs på innlån, resultatføres som en justering til renteinntekt/-kostnad etter følgende prinsipp: For lån med regulerbar rente periodiseres over-/underkursen frem til første rentereguleringstidspunkt. For lån

17 med fast rente periodiseres over-/underkursen frem til forfallsdato. Over-/underkurs ved oppkjøp av egne obligasjoner/ sertifikater for refinansieringsformål, periodiseres på samme måte som over-/underkurs på innlån beskrevet i foregående avsnitt. Det foretas ikke periodisering av over- /underkurs for egne obligasjoner som inngår i markedspleie. Inntekter fra gebyrer, provisjoner o.l. som overstiger de direkte kostnadene ved opprettelse/endring av utlånsengasjement, blir planmessig inntektsført frem til første rentereguleringstidspunkt/forfallsdato. Andre provisjoner, gebyrer o.l. resultatføres etter som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter på tapsutsatte engasjementer er omtalt under avsnittet om tap og avsetninger for tap på utlån. Sikringsbokføring Sikringsbokføring anvendes som et ledd i den generelle målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring benyttes når det foretas transaksjoner hvor intensjonen er å oppnå økonomisk sikring av tidligere eller fremtidige transaksjoner. Dette sikrer at endringer i verdien på den sikrede post (sikringsobjektet) og sikringsinstrumentet blir bokført i samme periode. Det stilles følgende krav for å benytte sikringsbokføring: 1) Sikringsobjektet kan identifiseres og innebærer ved endringer i markedsverdi en risiko. 2) Sikringsobjektet identifiseres som sikret ved etablering av sikringsinstrumentet eller ved beslutning om sikring. 3) Det er sannsynlig at verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har en høy grad av korrelasjon, slik at den økonomiske risiko i vesentlig grad reduseres. Sikringen oppløses dersom kravene ikke lenger er oppfylt eller dersom sikringsobjektet eller -instrumentet avhendes. Dersom korrelasjonskriteriet ikke lenger er oppfylt eller sikringsinstrumentet selges, vil resultateffekten av sikringsinstrumentet frem til oppløsningstidspunktet behandles som om sikringen ikke var oppløst. Avhendes sikringsobjektet vil resultateffekten av både objektet og sikringsinstrumentet resultatføres på oppløsningstidspunktet, det første som realisert og det siste som urealisert. Valuta og valutaavtaler Balanseposter i utenlandsk valuta er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved instrumenter utenfor balansen. Valutaavtaler benyttes kun som sikringsforretninger og inngås for å sikre identifiserte poster. Termintillegg/-fradrag for valutainstrumenter uttrykker forskjeller i rentenivå mellom valutaer og periodiseres som renteinntekt/-kostnad over kontraktens løpetid. Eiendeler og gjeld som er sikret ved salg eller kjøp av valuta på termin, er omregnet til terminkurs. Øvrige eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Renteinstrumenter utenfor balansen Renteinstrumenter utenfor balansen er avtaler som inngås for å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger. Renteinstrumenter benyttes for å sikre fremtidige rentevilkår innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og for å tilpasse (redusere) risikoen i forvaltningsporteføljen. Forvaltningsporteføljen består av likviditetsreservebeholdningen, beholdning av egne obligasjoner som ledd i markedspleie og renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner. Klassifisering som del av utlån-/innlånsvirksomheten eller forvaltning avgjøres ved avtaleinngåelsen ut fra intensjonen med transaksjonen. Den regnskapsmessige behandling avgjøres av denne klassifikasjonen. Inntekter og utgifter vedrørende renteinstrumenter innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og de tilhørende balanseposter periodiseres og grupperes på samme måte, mens renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner verdsettes på samme måte som den øvrige forvaltningsporteføljen. Obligasjoner og sertifikater Obligasjoner/sertifikater emittert av andre består av forvaltningsporteføljen og beholdning anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden. For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie som inngår i forvaltningsporteføljen. Klassifikasjon Obligasjoner og sertifikater emittert av andre er hovedsakelig klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån med hensyn til periodisering av over-/ underkurser og verdsettelse. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. 16

18 Verdsettelse Forvaltningsporteføljen styres samlet ut fra fastsatte rammer for hvor stor renteeksponeringen kan være. Porteføljen er vurdert til den laveste verdi av samlet anskaffelseskost og markedsverdi. Beregningene av markedsverdi er basert på børskurser og andre observerbare markedsverdier. Gevinst-/tapsberegning Ved beregning av gevinst/tap ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. Salgs- og gjenkjøpsavtaler (repo) Salgs- og gjenkjøpsavtaler for obligasjoner hvor erververen er forpliktet til å selge obligasjonene tilbake til avhenderen til fastsatt tidspunkt og pris, behandles regnskapsmessig som et låneforhold. Kortsiktige ut- og innlån som følge av salgs- og gjenkjøpsavtaler, medtas i fordringer og gjeld på/til kredittinstitusjoner i balansen. Aksjer Aksjene i de to heleide datterselskapene vurderes etter egenkapitalmetoden og er medtatt under Eierinteresser i konsernselskaper i morbankens balanse. Bokført verdi av aksjeposten tilsvarer egenkapitalen i datterselskapene. Datterselskapenes resultat inntas som en egen linje i morbankens resultatregnskap, "Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper". Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger, basert på kostpris tillagt oppskrivninger, er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån Utlån vurderes til nominelle verdier med unntak av engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Tapsutsatte lån defineres som misligholdte lån og lån hvor konsernet er blitt kjent med faren for fremtidig mislighold. Tap på utlån og netto ikke inntektsførte renter I resultatregnskapet består posten tap på utlån av periodens konstaterte tap og endring i spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger i perioden, med fradrag for inngang på tidligere perioders konstaterte tap. Akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger presenteres i balansen som separate fradragsposter under brutto utlån. Ved konstaterte tap på overtatte eiendommer og løpende lån, blir de respektive postene direkte nedskrevet i balansen. Netto ikke inntektsførte renter omfatter årets opptjente ikke betalte renter frem til inntektsføring stoppes, opptjente renter etter at inntektsføring av renter er stoppet og inngang på tidligere års ikke inntektsførte renter. Netto ikke inntektsførte renter justeres mot brutto renteinntekter i resultatregnskapet. Mislighold og tapsvurdering Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall anses i alle tilfeller som misligholdt, og disse rapporteres som misligholdt. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor konsernet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger skal dekke påregnelig tap på engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Alle tapsutsatte lån gjennomgås i forbindelse med hver regnskapsavleggelse. Når det gjelder den ikke misligholdte utlånsmasse, blir alle lån som har restgjeld på minst 25 millioner kroner vurdert jevnlig. Hvert enkelt tapsutsatt lån, såvel bolig- som næringslån, blir gjennomgått med henblikk på å finne antatt realisasjonsverdi av underliggende pantesikkerheter og hvordan konsernet er sikret i forhold til denne. I tillegg blir låntakers økonomiske stilling vurdert. Hvis antatt realisasjonsverdi av pantesikkerheter vurderes å dekke det totale engasjementet inklusive renter og provisjoner (engasjementets bokførte verdi) med god margin, fortsettes inntektsføring av renter. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være mindre betryggende i forhold til engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, stoppes inntektsføring av renter. Samtidig blir årets inntektsførte ikke betalte renter tilbakeført, og tidligere års inntektsførte ikke betalte renter blir ført som spesifiserte tapsavsetninger. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være lavere enn engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, foretas nødvendig spesifisert tapsavsetning på hovedstol, i tillegg til at renter behandles som beskrevet i foregående avsnitt. Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som måtte være oppstått i den øvrige del av utlånsmassen og som ikke 17

19 er identifisert som tapsutsatt, og dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetninger. Behovet for uspesifiserte tapsavsetninger vurderes ut fra erfaringstall fra tidligere år vedrørende de tap som oppstår i denne del av utlånsmassen. Overtatte eiendommer Eiendommer som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer og hvor konsernet ikke tar sikte på å beholde eiendommen til varig eie eller bruk, er klassifisert som omløpsmidler og føres som egen post i balansen. Overtatte eiendommer er på overtakelsestidspunktet vurdert til det laveste av overtakelseskost og antatt realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene til det laveste av denne inntakskost og antatt realisasjonsverdi på balansedagen. Nedskriving av verdien på og tap ved salg av overtatte eiendommer føres som konstaterte tap på utlån, mens realiserte gevinster føres som inngang på tidligere konstaterte tap. Pensjonskostnader og -forpliktelser Pensjonskostnader og -forpliktelser behandles etter «Foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader». Etter standarden er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Note 10 gir ytterligere informasjon om pensjonskostnader og -forpliktelser. Skatt Skatt behandles etter «Foreløpig standard for resultatskatt». Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. 18

20 BNbank Årsrapport 1999 Virkning av ny regnskapslov Millioner kroner Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 253 Etter tidligere regnskapslovgivning Sikringsfondsavgift Formidlingsprovisjon Etter ny regnskapslovgivning Andre driftsinntekter 27 Etter tidligere regnskapslovgivning Formidlingsprovisjon Etter ny regnskapslovgivning Andre driftskostnader 23 Etter tidligere regnskapslovgivning Sikringsfondsavgift Etter ny regnskapslovgivning 9 10 Renteinntekter og lignende inntekter Millioner kroner Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av fordring på datterselskap Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Millioner kroner Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnadder Rentekostnader og lignende kostnader Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer 5 Millioner kroner Realiserte kursgevinster/-tap(-) obligasjoner og sertifikater Kursreguleringer obligasjoner og sertifikater Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Markedsverdi over kostpris pr I henhold til laveste verdis prinsipp. 2 Markedsverdi omfatter markedsverdi på obligasjoner/sertifikater og tilhørende sikringsforretninger. Datterselskapet BNkreditt har ikke hatt netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer i