Etablering av felles enhet for innkreving av skatt, avgift og kommunale krav i Gjøvikregionen Fagrapport fra forprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etablering av felles enhet for innkreving av skatt, avgift og kommunale krav i Gjøvikregionen Fagrapport fra forprosjektet"

Transkript

1 Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Prosjektmål Rammer Gjennomføring Omfang og avgrensninger Begrepet samordning Skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkrevers fullmakter Innfordringsprosessen for kommunale krav Ressursbruk Sammenligning, Gjøvikregionen Sammenligning, Andre interkommunale samarbeider Gevinstmuligheter Økonomiske beregninger Kostnader og besparelser Kostnadsfordeling og finansiering Kommunale lån FOR og MOT en samlokalisert enhet - SWOT analyse Organisering kompetanse og bemanning Vertskommunemodellen Samarbeidsavtalen Kompetanse og bemanning Lokalisering Kriterier for valg av lokalisering Lokalisering innenfor eller utenfor rådhuset/rådhusene Ulike modeller for lokalisering/oppgavefordeling Pakkeløsning Oppsummering Suksessfaktorer ved eventuell sammenslåing Prosjektgruppas anbefaling Vedlegg: Referat fra referansebesøk i Øyer Gruppesvar fra fellessamling på Sillongen Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

3 1. Innledning Etablering av felles enhet for innkreving av skatt, avgift og kommunale krav i Gjøvikregionen 1.1. Bakgrunn I strategisk plan for Gjøvik regionen vedtatt 7. november 2008, er utvikling av kommunale tjenester et eget satsningsområde: Økende krav til omfang og kvalitet på de kommunale tjenester uten at de økonomiske rammer øker tilsvarende for den enkelte kommune tvinger fram løsninger for mer effektiv drift. Det er en utfordring å etablere gode regionale eller interkommunale samarbeidsløsninger knyttet til kommunale kjerneoppgaver og støttefunksjoner. Kartlegging av vellykkede tjenestesamarbeid viser at ofte stor tilfredshet med samarbeid når det gjelder styrking av kompetanse, kvalitet på tjenestene og kostnadseffektivitet. Et annet motiv kan være å rekruttere/beholde fagfolk og dermed sikre det faglige grunnlaget for tjenesteproduksjonen og redusere sårbarheten rundt tilbud når nøkkelpersonell flytter på seg. Det kan her trekkes opp perspektiver og samarbeidsløsninger på tvers av kommunegrenser. Regionen har allerede flere eksempler på vellykkede tjeneste- og stillingssamarbeider. Gjennom et regionale eller interkommunale samarbeid mht. rammevilkår og felles politikk for utvikling av tjenesteproduksjon, kan kommunene stå sterkere i saker overfor statlige og fylkeskommunale myndigheter. Rådmennene i Gjøvik regionen har på denne bakgrunn initiert konkrete prosjekter for effektiviserings og omstillingsarbeide i regionen. I 2004 ble samordning av kommunenes økonomifunksjoner utredet i en forstudie. Forstudien konkluderte med at det var en forutsetning å anskaffe felles økonomisystem for å kunne gå videre med samordningstanken. I 2005 ble samordning av skatteoppkreverfunksjonen i kommunene utredet i en supplerende forstudie, slik at samordning av alle økonomifunksjonene kunne ses i sammenheng. Forstudien konkluderte med at daværende kommunevise organisering skulle beholdes. I 2007 etter 2 år med prosjektarbeide - driftssatte kommunene felles økonomisystem som omfattet systemer innenfor lønn/personal, regnskap/budsjett, utfakturering/innfordring, elektronisk innkjøp og fakturabehandling. Som en del av prosjektet ble også 10 sentrale økonomirutiner omarbeidet og redesignet basert på beste praksis. I 2008 tok skatteoppkreverne i bruk et felles nasjonalt regnskaps- og innkrevingssystem SOFIE. I 2010 ble felles innkjøpsenhet utredet og vedtatt etablert. Enheten er etablert med Gjøvik som vertskommune og er operativ fra Samarbeidet er regulert gjennom en samarbeidsavtale som alle kommuner har signert. I 2011: Fagavdelingene i regionkommunene har i forlengelsen av FØS - prosjektet utviklet god kontakt og et felles faglig miljø. Forutsetningene for å etablere en felles enhet for innfordring av skatt og kommunale krav er vesenlig endret og forbedret siden forstudien ble gjennomført i Med denne bakgrunn har rådmennene i regionen besluttet å iverksette et forprosjekt for å utrede grunnlag og konsekvenser ved etablering av felles innfordring av skatt og kommunale krav i Gjøvik, Land og Toten. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

4 1.2. Prosjektmål I strategisk plan for samarbeid i Gjøvik regionen er det nedfelt at hensikten med interkommunalt samarbeid i første rekke skal være å oppnå økonomiske effektiviseringsgevinster og/eller bedret kvalitet i tjenesteproduksjonen, sekundært å rekruttere/beholde fagfolk og dermed sikre det faglige grunnlaget for tjenesteproduksjonen. Mål for prosjektet: Prosjektets mandat er å etablere en felles enhet for innfordring av skatt, avgift og kommunale krav i Gjøvik regionen. Enheten skal være etablert og operativ innen 1. januar Mål for forprosjektet: Mål for forprosjektet er å utrede grunnlaget for og konsekvensene av å etablere en felles enhet for innfordring av skatt, avgift og kommunale krav i Gjøvik regionen. Forprosjektet skal være avsluttet innen 30. juni Rammer De enkelte kommunene har gjennom behandling av strategisk plan, forpliktet seg til å delta i alle aktuelle prosjekter fram til og med forprosjektstadiet. Det er også enighet om å tilstrebe at lokalisering av sammenslåtte funksjoner spres mellom kommunene i den grad dette ikke medfører vesentlig reduksjon i de økonomiske besparelsene. Forholdet til arbeidstakerne er forutsatt ivaretatt innenfor rammene av avtaler og regelverk og tillitsvalgte deltar med en representant i styringsgruppa. PLP metodikken skal anvendes ved gjennomføring av alle prosjekter, denne legges også til grunn i dette prosjektet. Forprosjektet vil utrede grunnlag og konsekvenser vedrørende etablering av en felles enhet. Hovedprosjektet vil være selve etableringen av enheten og gevinstrealisering Gjennomføring Forprosjektet har blitt gjennomført etter en fastlagt plan for gjennomføring se Prosjektplanen. Prosjektansvarlig: Marit Lium Dahlborg Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Prosjektgruppe: Roar Martinsen Søndre Land kommune Tor Erik Haldsrud Nordre Land kommune Øystein Edvardsen Gjøvik kommune Arne Eivind Moger Vestre Toten (og Gjøvik) kommune Arve Skredderbakken Østre Toten kommune Prosjektdeltakerne er ledende ressurspersoner innenfor skatt og innkreving i de samarbeidende kommuner, noe som gir en god faglig forankring. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

5 Prosjektet har hatt 7 møter i prosjektgruppa, 1 fellesmøte med alle ansatte, og prosjektgruppa har vært på referansebesøk hos interkommunal skatt- og innfordringsenhet i Øyer kommune. 2. Omfang og avgrensninger 2.1. Begrepet samordning Med begrepet samordning er det lagt til grunn at det etableres en formell avtale mellom kommunene om felles bruk av ressurser til å løse en eller flere oppgaver Skatteoppkreverfunksjonen Fellesinnkrevingen av inntektsskatt, formuesskatt, trygdeavgift, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift utføres av de kommunale skatteoppkreverne på vegne av skattekreditorene; kommune, fylkeskommune, stat og folketrygd. Skatteoppkreverne har i nær tilknytning til denne virksomheten også ansvaret for arbeidsgiverkontrollen. Skatteoppkreverfunksjonen er faglig underlagt staten ved i vår region Skatt øst/ Skattedirektoratet, mens det administrative ansvaret tilligger kommunene. Skatteoppkreverfunksjonen er en klart definert og dokumentert funksjon i hver kommune. Alle de 5 kommunene har på bakgrunn av en tidligere gjennomført statlig rapportering definert og ressursfordelt de samme oppgaveområdene. Definisjon av oppgaveområdene: Skatteregnskap Innfordring Arbeidsgiverkontroll (kontor) Føring og kontroll av skatteregnskapet Betalingsavtale Arbeidsgiverkartotek Periodisk oppgjør Motregning Kontormessig kontroll Avregninger Påleggstrekk Innhenting av terminoppgaver Forsinkelsesrenter Utleggsforretninger Oppfølging av diverse kunngjøringer Herreløs skatt Anvisning til innkreving Oppfølging restanselister Rundskriv og meldinger Tvangsdekning Anmeldelser til påtalemyndighet Restanseoppgave Tvangssalg fast eiendom Fastsettelse av arbeidsgiveravgift Oppgave statens inntektskrav Tvangssalg løsøre Gebyr Nedsettelse av pensjonspoeng Konkurs Utbetalingsoppgdrag Bortskriving Kassasjon regnskapsmateriell Kontakt skatteyter Andre faglige oppgaver Administrasjon/Ledelse Arbeidsgiverkontroll (stedlig) Utskriving av attester Planlegging og oppfølging Stedlig kontroller Skatteanslag av kontorets oppgaver Ettersynsrapporter Henvendelser fra andre etater, Administrasjon Informasjon/veiledning/oppfølging skattekontor, NAV Kontormøter av arbeidsgivere Generell publikumsservice Innberetning/statistikk Anmeldelser til påtalemyndighet Opplæring i/utenfor kontoret Deltakelse i ulike råd/utvalg Edb-drift og støtte Postbehandling Kommunene benytter skatteoppkrevers fullmakter til innfordring av kommunale krav. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

6 2.3. Skatteoppkrevers fullmakter Kommunale avgifter er sikret rettsvern ved legalpant i den aktuelle eiendom. Dette er hjemlet i pantelovens 6-1, lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 4, og forurensningslovens 34 (avfallsgebyr). Tvangsgrunnlagene følger direkte av de ulike lovbestemmelsene, og gir kravene (uten at de tinglyses) første prioritet i eiendommen. Legalpant innehas av kommunen eller kommunale etater jfr. panteloven 6-1, annet ledd (ikke skatteoppkreveren). Dette må sees til forskjell fra hjemmelen til å nedlegge utleggstrekk for kommunale avgifter etter skattebetalingsloven 14-4, hvor kompetanse tilligger skatteoppkreveren. Hvor dette arbeidet utføres internt i kommunen er derfor av stor betydning. Tilligger ikke denne funksjonen organisasjonsmessig eller i en fullmaktsstruktur til skatteoppkreveren, må trekkbegjæringene oversendes den ordinære namsmann. Skatteoppkreveren er med hjemmel i skattebetalingslovens 14-4 (1) særnamsmann. Dette innebærer at han uten å gå via ordinær namsmann, kan gjennomføre utleggsforretninger til sikring av skattekrav og offentligrettslige krav. I tillegg kan skatteoppkrever nedlegge utleggstrekk. Det er mange fordeler ved å inneha denne myndigheten, eksempelvis rask sikring av kravet, utnytte spesialkompetanse, kjennskap til debitor, effektiv måte å komme i dialog med debitor på og et effektivt pressmiddel. I Gjøvik regionen innehar alle særnamsmannskompetanse, og alle bruker denne fullt ut, med unntak av Søndre Land. De anvender denne kun ved nedleggelse av utleggstrekk Innfordringsprosessen for kommunale krav FAKTURA 1 gangs purring Kommunale eiendomsgebyrer 1 gangs purring Øvrige krav 1 gangs purring Barnehage/SFO Bet.oppfordring Bet.oppfordring PROCASSO PROCASSO PROCASSO Bet.oppfordring 418-varsel 4-18 varsel Manuell vurdering Manuell Vurdering Manuell vurdering Varsel utkastelse Videre innfordring Varsel tvangssalg Påleggstrekk Bet.oppfordring Anmodning utkastelse Begjæring tvangssalg Arbeidsgiver/NAV Videre innfordring Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

7 3. Ressursbruk Etablering av felles enhet for innkreving av skatt, avgift og kommunale krav i Gjøvikregionen 3.1. Sammenligning, Gjøvikregionen Samlet har kommunene i Gjøvikregionen 28 årsverk fordelt på 29 personer som arbeider med skatt og innfordring. Gjøvik S.Land Ø.Toten V.Toten N.Land Totalt Antall innbyggere pr i % av Gjøvikregionen samlet 42 % 8 % 21 % 19 % 10 % 100 % SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN: Antall årsverk: 8,80 1,50 4,25 3,40 3,00 20,95 i % av Gjøvikregionen samlet 42 % 7 % 20 % 16 % 14 % 100 % Årsverkene er fordelt på: Skatteregnskap 1,30 0,80 0,35 0,80 0,90 4,15 Innfordring av skatt/ arbeidsgiveravgift 4,20 0,50 2,90 1,60 0,70 9,90 Kontrollvirksomhet 2,90 0,20 0,50 0,50 0,60 4,70 Informasjon og veiledningsarbeid 0,10-0,15 0,20 0,10 0,55 Skatteutvalg - - 0,20 0,10 0,10 0,40 Administrasjon 0,30-0,15 0,20 0,20 0,85 Antall arbeidsgivere i % av Gjøvikregionen samlet 43 % 6 % 22 % 16 % 12 % 100 % INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV Antall årsverk 2,25 1,50 1,75 1,30 0,30 7,10 i % av Gjøvikregionen samlet 32 % 21 % 25 % 18 % 4 % 100 % TOTALT antall årsverk skatt og innfordring 11,05 3,00 6,00 4,70 3,30 28,05 i % av Gjøvikregionen samlet 39 % 11 % 21 % 17 % 12 % 100 % Ressursbruk ( %) målt i forhold til antall innbyggere (i %) 0,94 1,26 1,01 0,90 1,21 1,00 Ressursbruk (i %) målt i forhold til antall arbeidsgivere (i %) 0,91 1,66 0,95 1,06 0,98 1,00 Av stillingene over står en hel stilling i Østre Toten og en halv stilling i Nordre Land ubesatt. I Gjøvik og Vestre Toten har skatteoppkrever budsjett- og personalansvar. I Østre Toten og Landkommunene ligger dette ansvaret hos økonomisjef og/eller kommunalsjef og antas å utgjøre ca. ½ stilling samlet for disse kommunene. Denne stillingsressursen inngår ikke i tabellen over. Oversikten viser at: Skatteregnskap representerer 15 % av ressursbruken Kontroll representerer 17 % av ressursbruken Innfordring av skatt/arbeidsgiveravgift representerer 35 % av ressursbruken Innfordring av kommunale krav representerer 25 % av ressursbruken Administrasjon og fagutvikling representerer 6 % av ressursbruken Gjøvik har minst stillingsressurser sett i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall arbeidsgivere, mens kommunene i Land har mest ressurser. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

8 3.2. Sammenligning, Andre interkommunale samarbeider Samlet har kommunene i Gjøvikregionen 28 årsverk som arbeider med skatt og innfordring. Til sammenligning har samarbeidet Gausdal/Lillehammer/Øyer/Nord-Fron 16 årsverk, og Hamar/Løten /Stange 22 årsverk. SAMMENLIGNINGER Gjøvik/Land/ Gausdal/Lilleh. Hamar/Løten/ Toten Øyer/Nord Fron Stange Innbyggere Årsverk herav; Skatt Fakturering/Innfordring kommunale krav Bemanningsgrad (Årsverk/Innbyggere) 0, , ,00040 Ansatte Gjøvik regionen har høyest bemanning relativt sett. Særlig innenfor skatteområde har Gjøvik regionen høyere bemanning enn de øvrige. Øyer-samarbeidet har tilnærmet samme bemanning på skatteområde, men de selger tjenester (kontroll) til andre kommuner. Det gjør ikke våre kommuner. Hamar/Løten /Stange har vesentlig mindre bemanning på skatt, men noe mer på innfordring av kommunale krav. Her inngår også fakturering. I tillegg kjøper Stange innfordringstjenester av Lindorff. Øyer-samarbeidet skal oppnå et innsparingskrav på 15 % i løpet av 3 år, og Hamar/Løten/Stange 20 % i løpet av 3 år, gjennom å redusere bemanningen og/eller øke inntektene. Ved ensidig reduksjon av bemanningen vil man med slike innsparingskrav nå få en bemanningsgrad på 0, BEMANNING ETTER INNSPARINGSKRAV Gjøvik/Land/ Gausdal/Lilleh. Hamar/Løten/ Toten Øyer/Nord Fron Stange Bemanningsgrad (Årsverk/Innbyggere) 0, , ,00040 Innsparingskrav 15 % 20 % Bemanningsgrad etter innsparing 0, ,00032 Bemanning+innsparing som Øyer-samarbeidet 22 Bemanning+innsparing som Hamar/Løten/Stange 22 Tilsvarer et innsparingskrav på 21 % Legges denne bemanningsgraden til grunn for Gjøvikregionen utgjør det 22 årsverk, altså 6 stillinger mindre enn dagens bemanning. Reduksjonen tilsvarer en innsparing på 21 %. Det bør likevel være et balansert forhold mellom ressursbruk, restanser, og grad av kontroll/avdekking. Restansesituasjonen i Gjøvik regionen samlet sett skiller seg ikke ut i forhold til andre, men varierer noe kommunene i mellom. Gjøvik og Vestre Toten er de kommunene som kommer best ut både når det gjelder ressursbruk og restanser. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

9 4. Gevinstmuligheter Det tas forbehold om at kommuner er forskjellige, men sammenligningene over gir likevel en pekepinn om at det er økonomisk gevinst å hente ved å samordne skatt og innfordringsvirksomheten i våre kommuner. Kommunene kan oppnå gevinster på flere måter: Besparelser ved føring av skatteregnskapet særlig etter innføring av Sofie Innfordre kommunale lån i egen regi, og ta tilbake gebyrinntekter som i dag tilfaller eksterne innkrevingsbyråer Øke pantegebyrene ved at alle kommunene tar i bruk panting Rendyrke funksjonene fakturering og innfordring, og benytte fagkompetansen til innfordring Benytte samme innfordringskompetanse på skatt/avgift og kommunale krav Øke og effektiviser arbeidsgiverkontrollen mer avdekking gir mer inntekter Økt innfordringsaktivitet gir lavere restanser og økt omløpshastighet på fordringsmassen. Pengene kommer raskere inn og gir bedre likviditet. Besparelser knyttet til rekruttering, ansettelser og opplæring ved at kompetanseflytting mellom kommunene reduseres Besparelser ved felles opplæringstiltak Selge tjenester til andre kommuner. Det finnes et marked. Valg av modell for samlokalisering vil ha betydning for kostnader og gevinstmuligheter. Å samlokalisere en enhet på ca. 30 arbeidsplasser vil enten utløse et behov for å leie lokaler, eller et behov for omrokkeringer innenfor de arealer som benyttes i rådhusene i dag. Leie av lokaler medfører ekstra etableringskostnader og årlige driftskostnader og reduserer gevinsten. Det mest kostnadseffektive vil være å omrokkere på arbeidsplassene innenfor en samlet økonomifunksjon og eksisterende kontorlokaler i rådhusene. 5. Økonomiske beregninger 5.1. Kostnader og besparelser Med dagens bemanning på 28 årsverk utgjør lønns- og driftskostnader 15,6 mill. kroner årlig. Med en bemanning på 22 årsverk utgjør lønns- og driftskostnader 12,3 mill. kroner en kostnadsreduksjon på 3,3 mill. kroner årlig. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

10 Engangskostnad Årlig driftskostnad KOSTNADER ÅR 1 Etter ÅR 1 Etter ÅR 2 Etter ÅR 3 Antall arbeidsplasser=antall årsverk Snitt Etableringskostnad pr. arbeidsplass kr kr Driftskostnad pr. arbeidsplass kr kr kr kr Faktiske lønnskostnader inkl.feriepenger + 30 % sos.utg. kr kr kr kr SUM DRIFTSKOSTNADER kr kr kr SUM ETABLERINGSKOSTNADER kr Pay Back kr kr ( ) Årlig driftsbesparelse i forhold til dagens nivå kr ( ) I oversikten brukes et anslag for en fast etableringskostnad pr. person på et kommunalt kontor, og et anslag for en fast årlig administrativ driftskostnad for en kommunal kontorplass. Anslaget på kr pr. arbeidsplass er det samme som ble benyttet i planleggingen av felles innkjøpsenhet i Lønnskostnadene er faktiske kostnader, som kommunene har i dag dersom stillingene er besatt Kostnadsfordeling og finansiering Finansiering kan skje ved bevilgninger fra hver kommunes budsjett fordelt etter en regional kostnadsnøkkel hvor 60 % er basert på antall innbyggere og 40 % fordeles likt. Nøkkelen ble utviklet i forbindelse med FØS prosjektet, og er en vel innarbeidet fordelingsnøkkel. FØS - REGIONAL FORDELINGSNØKKEL Gjøvik Ø.Toten V.Toten S.Land N.Land Totalt Antall innbyggere pr I % av total 41,9 % 21,2 % 18,6 % 8,5 % 9,7 % 100,0 % 40% fordelt likt 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 40,0 % 60% etter folketall 25,2 % 12,7 % 11,2 % 5,1 % 5,8 % 60,0 % Andel pr. kommune 33,2 % 20,7 % 19,2 % 13,1 % 13,8 % 100,0 % Basert på den regionale fordelingsnøkkelen framkommer følgende kostnadsfordeling: Finansiering av Årlig drift Regional fordelingsnøkkel Andel i % År 1 Etter år 3 Gjøvik kommune 33,2 % Østre Toten kommune 20,7 % Vestre Toten kommune 19,2 % Søndre Land kommune 13,1 % Nordre Land kommune 13,8 % Totalt 100,0 % Gebyrinntekter og forsinkelsesrenter (inntekter) kommer til fradrag. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

11 6. Kommunale lån Kommunene i Gjøvikregionen har for tiden ca lån som administreres og innfordres av ekstern innfordringsinstans DnB Låneforvaltning og Lindorff. Dette er for det meste boliglån videreformidlet fra Husbanken (Startlån). Kommunale lån som administreres Antall Gebyr SUM Stillings av ekstern innfordringsinstans uten mva gebyrer ressurs Boliglån (Startlån) - 12 terminer à 40 kr Andre lån - 4 terminer à 40 kr Purringer (1.g og 2.g) pr. år (anslag) Betalingsoppfordringer pr. år (anslag) Tilleggsressurs ved ev. egeninnfordring: 120 % Totalt % Kommunene har et uutnyttet inntektsmulighet i å kreve inn kommunale boliglån i egen regi, forutsatt at kommunene politisk vedtar å innføre termingebyr slik som eksterne inkassobyråer har. Låntaker betaler termingebyr i dag, og låntaker vil ikke merke noen forskjell om kommunen innfører termingebyr og innfordrer lånet. Innkreving av kommunale boliglån hører naturlig hjemme i en felles innkrevingsenhet, men man ønsker ikke å ta dette inn fra dag 1, da det vil være mer enn nok arbeid å samordne skatt/avgift og kommunal innkreving i starten. Det er realistisk å ta inn kommunale boliglån suksessivt i løpet av de første 3 årene, og nye lån som innvilges etter oppstart av felles innkrevingsenhet kan tas inn ganske raskt. De lånene som nå ligger hos Lindorff og BnB Låneforvaltning kan tas inn i forbindelse med utløp av avtaleperioden. Innfordringsenheten tar over lån som er forfalt, mens selve låneadministrasjonen med ordinær utsending av terminfakturaer må legges i tilknytning til regnskap/kommunal fakturering. Gebyrinntektene fra terminfakturaene vil da tilfalle regnskap/kommunal fakturering sammen med utgiftene ved å sende ut fakturaene. Gebyrer fra purringer og betalingsoppfordringer vil tilfalle skatt/innfordringsenheten. Kommunene har de senere år innfordret sosial lån i egen regi ved hjelp av innfordringsverktøyet Felix fra Visma Unique. Felix er et bra låneinnfordringsverktøy og godt egnet for innfordring av alle typer lån. Erfaringene med å ta tilbake innfordring (etter forfall) av sosial lån i egen regi er at stillingsressursen som benyttes til dette arbeidet langt på vei betaler seg selv, og flere saker løses lettere. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

12 7. FOR og MOT en samlokalisert enhet - SWOT analyse. Fordeler og ulemper med en samlokalisert enhet i forhold til dagens organisering er belyst, og prosjektgruppa har satt opp følgende: FOR en samlokalisert enhet: STYRKER/MULIGHETER: Fagmiljø Mindre sårbarhet Attraktiv organisasjon Økonomisk gevinst over tid Like lønns- og personalvilkår Likebehandling av debitorer Spesialisering Økte gebyrinntekter Felles plattform Bedre/større læringsmiljø Mentorroller MOT en samlokalisert enhet: SVAKHETER/TRUSLER Motstand hos ansatte Forholdet til fakturaenhetene Attraktiv organisasjon Redusert servicetilbud for brukere Stillingstildeling Større avstand for brukere og ansatte Tap av dagens nøkkelpersonell Tap av helhetskunnskap Mangel på politisk vilje Tap av arbeidsplasser Egnede lokaler på rådhuset Trivsel/miljø Kommentarer: (+) Et større fagmiljø vil øke kompetansen. Gir mulighet for å utvikle spisskompetanse og spesialisering, og for personlig utvikling. En samlokalisert enhet er mindre sårbar og det er lett å få til overlapping ved ferier, fravær og sykdom. Overlapping skjer i noen grad også i dag. Skatteoppkrever i Vestre Toten har overlappet i Søndre Land ved sykdom, og arbeider nå delt mellom Vestre Toten og Gjøvik. Attraktiv organisasjon: Fagfolk som ønsker utfordringer og utvikling søker seg muligens til en større og faglig sterk organisasjon Økonomisk gevinst: Særlig innenfor skatt. Lønns- og personalvilkår er ulikt i dag. Kan bety bedre vilkår for noen. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

13 Like saker behandles likt, og samme saksbehandler kan håndtere både skattekrav og andre kommunale krav og slik se helheten for skyldner og kommunen. I dag behandles like saker forskjellig fra kommune til kommune avhengig av kompetansen, og det er forskjellig saksbehandler for skattekrav og kommunale krav. Hvilke krav dekkes først? Intern konkurranse? Utvikle spesialisering for hvordan utenlandskrav skal behandles uavhengig om det er skatt eller kommunale krav er ett eksempel. Økte pantegebyrer da Søndre Land ikke panter i dag. Gebyrer ved innfordring av kommunale lån inntekter som i dag går til eksterne inkassobyråer. Betinger at man har kompetanse og kapasitet. Felles plattform skattesystem, faktureringssystem, innfordringssystem, lånesystem, og en del felles rutiner - er allerede etablert og er et godt grunnlag for å gå videre med en samlokalisert enhet. Noe av jobben er allerede gjort. Lettere å samles og diskutere løpende problemstillinger som dukker opp når alle er samlet under ett tak. Øyer opplevde at egen kompetanse og kunnskap økte etter samlokalisering. Det vil være lettere å etablere mentor og fadderordninger for nytilsatte i et større miljø. Slike ordninger kan kombinere ny formell kunnskap med lang erfaring, og være en vinn - vinn situasjon Med samling av dagens gode fagmiljø i romslige og permanente lokaler vil det være et godt grunnlag for å trives og videreutvikle miljøet. (-) Motstand hos ansatte: Økt reisetid - overgang å få minutters reisetid med bil når man har vært vant til å gå/sykle på jobb. Skummelt med nye/flere kollegaer når man opplever å jobbe best alene. Redusert motivasjon og ansvarsfraskriving ved å ikke representere egen kommune. Fakturering og innfordring henger nøye sammen. Det kreves god kommunikasjon, ryddige rutiner og et klart grensesnitt mellom disse to funksjonene dersom innfordring flyttes ut. Attraktiv organisasjon: Det er negativt at en større enhet kan bidra til å trekker fagfolk ut fra kommuner som ikke er med i enheten, da regionen i stor grad er et felles arbeidsmarked. Kommunene har henvendelser i dag om spørsmål som ligningskontorene svarte på tidligere. Omorganisering av skatteetaten/ligningskontorene medførte flere henvendelser til skatteoppkrever. Gjøvik har ikke slike henvendelser fordi Skatt Øst er lokalisert i Gjøvik. For å ivareta disse og andre publikumshenvendelser bør det være en ressurs i kommunenes førstelinjetjeneste. Stillingstildeling: Usikkerhet om hvilke oppgaver, stilling og posisjon man som ansatt får i en ny enhet. Reduksjon fra 5 til 1 skatteoppkrever kan oppleves som en degradering av Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

14 skatteoppkreverne. Lederfunksjonen blir mer spesialisert mer ledelse/ administrasjon og mindre fag. Nedbemanning og reduserte økonomiske rammer. Redusert fysisk nærhet til skatteyter/arbeidsgiver. Større reiseavstand for brukere som ønsker å besøke det nærmeste rådhus, kontrollører som skal utføre stedlig arbeidsgiverkontroll, og ansatte som skal på jobb. Nøkkelpersonell kan velge å gå av med AFP eller søke seg over i andre stillinger i kommunen, eller gå over til andre virksomheter. Fare for at helhetskunnskap går tapt dersom spesialiseringen går for langt. Redusert lokalkunnskap og mulighet til rask iverksetting av tiltak. Spesialisering av arbeidsoppgaver medfører ensartede oppgaver. Mangel på politisk vilje. Uheldig tidspunkt på grunn av jobbing med kommunesammenslåing. Tap av arbeidsplasser isolert sett dersom man ikke får andre/nye arbeidsplasser/arbeidsoppgaver tilbake. Romslige og klargjorte lokaler er viktig. Rådhusene er allerede fulle. Ansatte frykter trangboddhet og midlertidighet, og at flytting/oppussing kan gjøre arbeidsplassen om til en byggeplass. Kan medføre høye oppstartskostnader. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

15 8. Organisering kompetanse og bemanning Kommuneloven regulerer adgangen til interkommunalt samarbeid etter 27 og vertskommunemodellen etter 28. Skatt- og avgiftsinnkreving er lovpålagte oppgaver i kommunene, og kommunene utfører myndighetsutøvelse med hjemmel i skattebetalingsloven, og er med godkjennelse fra Finansdepartementet bemyndiget som særnamsmann. Vertskommune modellen er den eneste samarbeidsmodellen hvor en kommune har mulighet for å overføre myndighetsutøvelse til et annet rettssubjekt i dette tilfelle vertskommunen. Skal det utføres myndighetsutøvelse, kan ikke et styre etter 27 brukes, da må vertskommuneloven velges Vertskommunemodellen Kommuneloven 28a. Overføring av myndighet til vertskommune 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkeskommuner. Vertskommunemodellen ble innført fra 1. januar 2007 og er derfor en relativt ny ordning. Organisasjonsmodellen har den fordelen at den er bedre regulert enn samarbeid etter kl. 27. Det gjør at modellen er enklere å forholde seg til. Ordningen er en avtalebasert organisasjonsmodell, der kommunene må opprette en samarbeidsavtale seg imellom. Kommuneloven inneholder minimumsregler for hva samarbeidsavtalen må innholde. Et viktig punkt i avtalen er å regulere kommunenes økonomiske forpliktelser i samarbeidet. Vertskommunemodellen er som hovedregel ment brukt for lovpålagte oppgaver, men kan i stor utstrekning benyttes til ikke- lovpålagte oppgaver. Den er særlig egnet der det er behov for kontroll og styring. I denne modellen overlater kommunene oppgaver og myndighet til en enkelt kommune, den såkalte vertskommunen. Dette er den eneste samarbeidsmodellen hvor en kommune har mulighet for å overføre myndighetsutøvelse til et annet rettssubjekt i dette tilfelle vertskommunen. Skal det overføres myndighetsutøvelse, kan ikke et styre etter kl. 27 brukes, da må vertkommunemodellen velges. Den enkelte samarbeidskommune gir ikke fra seg ansvar det er kun myndighet som overføres i form av delegasjon til vertskommunen. Det betyr at den enkelte kommune sitter med ansvaret for skatt og innfordring som gjelder egen kommune. Økonomisk innbærer dette at kommunene har ubegrenset ansvar for det som gjelder innenfor eget ansvarsområde. Ansvarsområdet (i dette tilfelle skatt/innfordring) som det skal samarbeides om, utføres av ansatte i vertskommunen. Det betyr at vertskommunen påtar seg arbeidsgiveransvaret for alle Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

16 arbeidstakerne som skal arbeide med skatt/innfordring på vegne av samarbeidskommunene. Arbeidsrettslig sett innbærer dette at det vil skje en virksomhetsoverdragelse av arbeidstakere fra samarbeidskommunene til vertskommunen når ordningen skal opprettes. Disse arbeidstakerne har rettskrav på å bli ansatt i vertskommunen. Overføringen av eventuelle arbeidstakere skal skje etter reglene i arbeidsmiljølovens kap. 12 (kapittelet om virksomhetsoverdragelse). En vertskommunemodell vil aldri være et eget rettssubjekt slik som eksterne selskaper som IKS og AS. Dette er blant annet også årsaken til at ansvaret beholdes i den enkelte kommune. Vertskommunesamarbeidet kan utføres på to måter, enten som et administrativt samarbeid etter kl. 28 b eller med folkevalgt nemnd etter kl. 28 c. Skatt/innkreving er et område som normalt utføres administrativt, slik at det vil være naturlig at kommunene velger den administrative samarbeidsformen. Administrativt samarbeid: Det innebærer at det inngås avtale om overføring av oppgaver og myndighet fra en kommune til vertkommunens administrasjon i enkelt saker eller saker av ikke prinsipiell betydning. Kommuneloven 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd Samarbeidsavtalen Kommunelovens 28a krever at det inngås en samarbeidsavtale mellom skatte- og innfordringsenheten og samarbeidskommunene. En slik avtale bør inneholde målsettingen med og organisering av samarbeidet, beskrivelse av tjenesteytingen, økonomi og forpliktelser, samt rapportering fra enheten til eierkommunene. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

17 8.3. Kompetanse og bemanning Kompetanse Gjøvik S.Land Ø.Toten V.Toten N.Land Samlet Relevant høyere utdanning (min.3 år) Relevant fagutdanning Annen utdanning - realkompetanse SUM ansatte % av de ansatte i de fem kommunene har høyere utdanning, 31 % har relevant fagutdanning, og 28 % har annen utdanning/realkompetanse. Det er vanlig med løpende kursing, og den samlede fagkompetansen i funksjonen vurderes som svært god. Ut fra dagens personellressurser kan det overføres totalt 28 årsverk til en samlokalisert enhet. Ett av årsverkene kan fungere som leder i den nye enheten, og lederfunksjonen anbefales utlyst. For de organisasjoner der årsverk flyttes ut må det vurderes å avsette ressurser i førstelinjetjenesten for å betjene publikumshenvendelser. Enheten bemannes tilsvarende de personellressurser som kommunene bruker i dag på innfordring av skatt, arbeidsgiveravgift og kommunale krav. I løpet av 3 år gjennomføres innsparinger tilsvarende 20 % gjennom reduserte utgifter og økte inntekter. Ansatte som er i funksjonen i dag gis jobbtrygghet i form av at de er garantert jobb, men ikke nødvendigvis samme oppgaver. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

18 9. Lokalisering Etablering av felles enhet for innkreving av skatt, avgift og kommunale krav i Gjøvikregionen 9.1. Kriterier for valg av lokalisering Prosjektgruppa mener følgende kriterier er viktig ved valg av lokalisering: Klargjorte lokaler og en permanent løsning Kontorer fortrinnsvis på rådhuset med tilgang til fellestjenester, IKT og kassefunksjon. Kassefunksjon er påkrevd i skattelovverket. Mulighet for egne kontorer. Viktig å kunne lukke døra da arbeidet er taushetsbelagt. Møterom ved enheten Gode kontortekniske løsninger og arkivløsninger Gode kantinemuligheter Gode parkeringsmuligheter God plass Kompensasjon for lengre reisevei Prosjektgruppas medlemmer ønsker å bli tatt med på råd når/dersom en samlokalisering/flytting skal planlegges og iverksettes. Punktene er uprioriterte, men gruppa er tydelig på at klargjorte lokaler og en permanent løsning veier tungt Lokalisering innenfor eller utenfor rådhuset/rådhusene Prosjektgruppa foretok en rask kartlegging av ledige lokaler utenfor rådhusene som kan huse en enhet på ca. 30 arbeidsplasser med fellesrom. Slike lokaler finnes i alle kommuner Skreia, Hunndalen, Hov, Dokka og Raufoss og det er stor interesse fra utleiers side! Leieprisen ligger fra kr pr m2 pr år. Prisen er høyere jo nærmere Gjøvik man kommer. Lokalene har ulike behov for inndeling, maling, oppussing og istandsetting, men det er fullt mulig å tilrettelegge og klargjøre lokalene for oppstart fra Det må påregnes IT-kostnader i forbindelse med etablering og leie av linje fra lokalene til nærmeste kommunale bygg, og for kabling av de leide kontorlokalene. Våre folk på IKT anslår en etableringskostnad på ca samt en årlig linjeleie på ca Å leie lokaler betyr samlet sett kroner i ekstra årlige utgifter i forhold til i dag. Avstandsmessig ligger Hunndalen midt i blinken og kan nås av alle ansatte innen 35 minutter. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

19 Prosjektgruppas medlemmer mener det vil være feil å påføre kommunene ekstra etableringskostnader, samt driftsutgifter på 2-4 hundre tusen årlig i 3 år før enheten oppnår besparelser. Gruppa mener at dersom man organiserer en felles enhet med hovedkontor i Gjøvik/Toten og avdelingskontor i Land, er det større muligheter for å kunne etablere seg innenfor eksisterende kontorlokaler i rådhusene og alle ansatte vil nå arbeidsplassen sin innenfor en halv time Ulike modeller for lokalisering/oppgavefordeling Prosjektgruppa har gjennom en prosess diskutert ulike modeller for organisering og lokalisering. FASINN Ulike eksempler for organisering 1. Samlokalisert enhet Felles ledelse 2. Samlokalisert enhet Felles ledelse Noen oppgaver ligger igjen i kommunene Kommune 1: Skatteregnskap Kommune 2: Innfordring Kommunale krav 3.Felles enhet Felles ledelse Kommune 3: Kommunale lån Kommune 4: Innfordring Skatt og Arb.giveravg. Kommune 5: Kontroll 4. FASINN Samlokalisert enhet Felles ledelse 4. Lønn Samlokalisert enhet Felles ledelse 4. Regnskap Samlokalisert enhet Felles ledelse 1. En samlokalisert enhet m/felles ledelse Modellen legger til rette for at samordningsgevinster kan oppnås både kvalitative og økonomiske gevinster, samt redusert sårbarhet. 2. En samlokaliser enhet m/felles ledelse hvor noen oppgaver ligger igjen i noen av kommunene. a. Denne modellen kan være et utgangspunkt for en felles enhet for Gjøvik/Toten med en åpen dør til Land. Modellen legger til rette for at samordningsgevinster kan oppnås både kvalitative og økonomiske gevinster, samt redusert sårbarhet. 3. En felles enhet m/felles ledelse hvor skatteregnskapet legges til kommune A, Innfordring kommunale krav til kommune B, Kommunale lån i kommune C, Innfordring av skatt/arbeidsgiveravgift i kommune D, og Kontroll i kommune E. Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

20 Fagmiljøet ivaretas, men modellen er mer fragmentert, gir mindre synergieffekter, og har noen ledelsesutfordringer. Skatt Øst ble kontaktet med spørsmål om det fantes eksempler på samordning uten samlokalisering. De kjente ikke til slike eksempler, men viste til at Vågå, Lom og Sjåk planlegger samlokalisering fra , og opprettholder lokalkontor i 2 kommuner 2 dager pr. uke. 4. Organiseringen/lokalisering av FASINN bør ses i en større sammenheng som en pakkeløsning sammen med funksjonene regnskap og lønn. En slik pakkeløsning vil gi større synergieffekter, mer fleksibilitet i bruk av kontorlokaler i rådhusene, og økt mulighet for funksjonsfordeling kommunene i mellom. Land leverte følgende forslag til oppgavefordeling som kan innpasses både i modell 2, 3 og 4. FASINN - SAMORDNING (forslag utarbeidet av S. og N. Land) Beholdes i Arbeidsoppgaver Kan samles egen kommune Skatt: Føring av skatteregnskap Rapportering Registrere manuelle oppgaver: Term., LTO, Årsoppgaver Innfordring skatt/avg. Inntil konkurs/utpanting *) Konkursbegjæringer Anmeldelser Gjeldsordninger Skattesøknader/Skatteutvalg Utpantinger Regnskapskontroll Avskriving/Berostillelse Innfordring kommfakt: Procasso Innfordring før Procasso Avskrivninger/Utgiftsføringer Gjeldsordninger Rapportering *) Her kan en også tenke seg andre løsninger I tillegg er utkastelse som følge av ubetalt husleie, barnehage- og SFO plass også en oppgave som bør samles. Restanser på disse områdene er tunge saker som må følges opp med nok folk. Det er mye manuell skjemautfylling, og god kommunikasjon med barnehageledelsen er viktig for å oppnå gode løsninger. Gjeldsordninger knyttet til kommunale krav er også en oppgave som bør samles, på samme måte som gjeldsordninger for skatt. Ellers har kommunene allerede i dag et avtalefestet samarbeid: Prosjektleder: Astrid Tømmerhoel Side

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.: 2013/1580-13 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjarte Madland FE - 026 15/104 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Høyring - overføring

Detaljer

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 1 7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 7.1. Innledning Ethvert korrekt kommunalt krav, det være seg faktura, termin på utlån eller andre krav skal betales til rett tid. Enkelte ganger oppstår imidlertid situasjoner

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Saksfremlegg. Eiendomsskatten er et kommunalt krav og omfattes ikke av denne saken da sammenslåingen gjelder skatteoppkreverfunksjonen.

Saksfremlegg. Eiendomsskatten er et kommunalt krav og omfattes ikke av denne saken da sammenslåingen gjelder skatteoppkreverfunksjonen. Saksfremlegg Arkivsak: 11/3467-1 Sakstittel: ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID - SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN I SKEDSMO, RÆLINGEN, FET OG SØRUM KOMMUNE K-kode: 031 Saksbehandler: Helga Soldal Innstilling:

Detaljer

Skatteoppkreveren i Ørland kommune

Skatteoppkreveren i Ørland kommune 1 Årsrapport for 2009 Skatteoppkreveren i Ørland kommune Kemnerkontoret for Fosen 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Kemnerkontoret for Fosen v/skatteoppkreveren

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lunner kommune; Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten.

Høringsuttalelse fra Lunner kommune; Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Deres referanse: 14/3202 SL SWN/KR Høringsuttalelse fra Lunner kommune; Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Bakgrunnen for høringen Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/375-2 Arkiv: 232 &13 Saksbehandler: Ester Nilsen Sakstittel: HØRINGSBREV OM Å OVERFØRE SKATTEINNKREVINGEN FRA KOMMUNENE TIL STATEN. HØRINGSUTTALELSE FRA ALTA Planlagt behandling:

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Delprosjektrapport

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Skatt nord. Gøril Heitmann. Avdelingsdirektør innkreving Skatt nord

Skatt nord. Gøril Heitmann. Avdelingsdirektør innkreving Skatt nord Skatt nord Gøril Heitmann Avdelingsdirektør innkreving Skatt nord Kort om skatteoppkrevernes oppgaver Føring av skatteregnskap Innkreving av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, selskapsskatt, personskatt

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten

Høringsuttalelse til forslag om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten Byrådssak 23/15 Høringsuttalelse til forslag om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten BJOL ESARK-03-201500317-3 Hva saken gjelder: Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan

Detaljer

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Dato: 20.01.2015. Avtalen bygger på vedtak i kommunestyrene om å organisere barneverntjenesten etter kommuneloven sine regler om vertskommunesamarbeid

Detaljer

Samarbeidsløsning for kommuner og kommunale foretak/selskap på inkasso

Samarbeidsløsning for kommuner og kommunale foretak/selskap på inkasso Samarbeidsløsning for kommuner og kommunale foretak/selskap på inkasso Fosen inkasso forteller om egne erfaringer ved å drive innfordring på tvers av kommuner. Hva må til for å lykkes? Elizabeth J.R. Brødreskift,

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving

Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Fra oppdragsbrevet (23.6.2014) «Som et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv

Detaljer

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid Juridisk rådgiver Tommy Haugan Aktuelle tema Vårt tilsynssamarbeid Vertskommunemodellen Generelt Samarbeidsavtalen Delegasjonen Klage, omgjøring og kontrollutvalg

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 FOR SKATTEOPPKREVEREN I HALLINGDAL

ÅRSMELDING 2012 FOR SKATTEOPPKREVEREN I HALLINGDAL ÅRSMELDING 2012 FOR SKATTEOPPKREVEREN I HALLINGDAL Skatteoppkreveren i Hallingdal 1 HISTORIKK Skatteoppkreveren i Hallingdal er et samarbeid mellom Hallingdalskommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol

Detaljer

MOTTATT 22 JAN. 2015. /)/z,:c(_. _ /25? /PM «Ga _. Årsrapport for 2014. Skatteoppkreveren Overhalla kommune. Årsrappon 20.01.2015

MOTTATT 22 JAN. 2015. /)/z,:c(_. _ /25? /PM «Ga _. Årsrapport for 2014. Skatteoppkreveren Overhalla kommune. Årsrappon 20.01.2015 1 MOTTATT 22 JAN. 215 /)/z,:c(_ // _ /25? /PM «Ga _ J I g \\ Årsrapport for 214 Skatteoppkreveren Overhalla kommune i Årsrappon 2.1.215 Skatteoppkreveren i Midtre Namdal 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens

Detaljer

Skatteoppkreveren i Sørum

Skatteoppkreveren i Sørum 1 Årsrapport for 2010 Skatteoppkreveren i Sørum kommune 2 1 Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 LISTER 3 1 REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 Det første møte i styringsgruppen for LISTER 3 ble avholdt i Kvinesdal Rådhus, tirsdag den 3 november. Følgende personer møtte: Kommune Ordfører Varaordfører

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Høringssvar statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen

Høringssvar statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen Kemneren i Bodø Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.01.2015 2602/2015 2014/7452 200 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/13 Formannskapet 28.01.2015 15/4 Bystyret 12.02.2015 Høringssvar statliggjøring

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Saksframlegg. HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN K-kode: 232 &13

Saksframlegg. HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN K-kode: 232 &13 Saksframlegg Arkivsak: 14/2549-3 Sakstittel: Saken skal behandles av: Formannskapet Kommunestyret HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN K-kode: 232 &13 Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap Årsmelding Værnesregionen lønn/regnskap Årsrapport Værnesregionen lønn/ regnskap Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen lønn/ regnskap. I tilegg gis en status på

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2008/3063-13 Saksbehandler: Bodil Dyrstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet

Detaljer

SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN

SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter

Detaljer

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 19.03.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Årsrapport for 2010. Skatteoppkreveren i Alta kommune. Årsrapport 2010/dato: 20.01.2011

Årsrapport for 2010. Skatteoppkreveren i Alta kommune. Årsrapport 2010/dato: 20.01.2011 1 Årsrapport for kommune 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret SKATT- INNFORDRINGS- OG KONTROLLAVDELINGEN Sentrale hovedoppgaver Skatteregnskap, inn-/utbetalinger,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KMØ-14/20477-5 4262/15 20.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

DELPROSJEKT ENHET KEMNER

DELPROSJEKT ENHET KEMNER INNHERRED SAMKOMMUNE DELPROSJEKT ENHET KEMNER Ivaretakelse av brukerperspektivet i ISK Bruk av servicekontorene. R a p p o r t f r a a r b e i d s g u p p e Sammendrag fra arbeidsgruppa: Gruppen har bestått

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR 01.12.2014

Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR 01.12.2014 Høringsinstanseneiht. liste Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR 01.12.2014 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - høring 1. Innledning Finansdepartementetsender med dette på høring forslag

Detaljer

SAK: UTREDNING AV KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN

SAK: UTREDNING AV KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN Til: Fra: Rådmennene i Gjøvikregionen Odd Syversen, kommunalsjef, Søndre Land kommune Kontaktpersoner: Tore Mikkelstuen, N.Land, Amund Ringen, V.Toten, Asle Hovdal,Gjøvik, Astrid Fykse,Østre Toten SAK:

Detaljer

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Øystein Lunnan Møte Trondheim 16.9 2010 Opplegg for innlegget www.innherred-samkommune.no 1. Historie om starten

Detaljer

Møteinnkalling. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget. TID: 20.09.06 kl. 10.00 STED: Liss-salen Nordli Samfunnshus

Møteinnkalling. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget. TID: 20.09.06 kl. 10.00 STED: Liss-salen Nordli Samfunnshus LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling TID: 20.09.06 kl. 10.00 STED: Liss-salen Nordli Samfunnshus Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/1391-25800/2013 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 13.08.2013 Saksframlegg Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap og årsrapport. Skatteoppkreverkontor

Årsregnskap og årsrapport. Skatteoppkreverkontor Årsregnskap og årsrapport 2010 Skatteoppkreverkontor 1.1 Innledning/oppsummering 1.2 Organisering, ressurser og kompetanse 1.3 Intern kontroll 1.4 Diverse nøkkeltall 1.5 Skatteinngang 1.6 Betaling og regnskap

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE Vedtatt i Verdal kommunestyre 30.11. 2009, sak 78/09 og Levanger kommunestyre 18.11. 2009, sak 62/09 I Allmenne bestemmelser 1 Navn og medlemskommuner Innherred

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Tid: Kl 10.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

NOU 2007:12 Offentlig innkreving

NOU 2007:12 Offentlig innkreving NorskTjenestemannslag Møllergt 10 0179 Oslo Oslo 28.04.2008 NOU 2007:12 Offentlig innkreving NTL Skatt viser til e-post av 26.3.2008 hvor NTL ber om organisasjonsleddenes tilbakemelding til NOU 2007:12

Detaljer

Arbeidsrettslige utfordringer ved kommunesammenslåinger. Avd dir/advokat Tor Allstrin, KS advokatene Bergen, 23. april 2015

Arbeidsrettslige utfordringer ved kommunesammenslåinger. Avd dir/advokat Tor Allstrin, KS advokatene Bergen, 23. april 2015 Arbeidsrettslige utfordringer ved kommunesammenslåinger Avd dir/advokat Tor Allstrin, KS advokatene Bergen, 23. april 2015 Hva er en kommunesammenslåing? Kommunesammenslåinger innebærer at to eller flere

Detaljer

Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Ordfører Bjørn Iversen, Administrasjonssjef Ola Stene Steinkjer 4. september 2008 Opplegg for innlegget 2www.innherred-samkommune.no

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 22.02.2011 15/11 VEDTAK: Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 22.02.2011 15/11 VEDTAK: Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200603402 : E: 212 : Richard Haukeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 22.02.2011 15/11 Bystyret 01.03.2011 ÅRSRAPPORT

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Dato: 09.02.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/3202 SL SWN/KR 201403117-16 Paul Aavik, 23 46 16 83

Detaljer

Nøtterøy kommune. Tilleggsliste for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 16.10.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.

Nøtterøy kommune. Tilleggsliste for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 16.10.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. Nøtterøy kommune Tilleggsliste for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 16.10.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Årsrapport for 2012. Skatteoppkreveren 1018 Søgne. Årsi apport fddato 14.0 I.2013 Ska teoppkreveren i Scon

Årsrapport for 2012. Skatteoppkreveren 1018 Søgne. Årsi apport fddato 14.0 I.2013 Ska teoppkreveren i Scon Årsrapport for 2012 Skatteoppkreveren 1018 Søgne Årsi apport fddato 14.0 I.2013 Ska teoppkreveren i Scon 2 InnhOld 1 Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret 3 I I.1 Ressurser

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

Årsrapport for 2011. Skatteoppkreveren i Overhalla kommune MOTTATT 26 JAN. 2012 428-1-1-411

Årsrapport for 2011. Skatteoppkreveren i Overhalla kommune MOTTATT 26 JAN. 2012 428-1-1-411 1 MOTTATT 26 JAN. 212 428-1-1-411 Årsrapport for 211 Skatteoppkreveren i Overhalla kommune Arsrapport ardato: 18.1.212 Skatteoppkreveren i Midtre Namdal 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 NY ORGANISERING AV REVISJON - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN NORDLAND REVISJON Rådmannens innstilling: Herøy kommune

Detaljer

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune.

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune. OMSTILLINGSAVTALE 2013-2015 År 2013, den 5. april og den 22 april ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens ho vedtilhts valgte. Forhandlingene ble ført med hjemmel i Hovedavtalens

Detaljer

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Skattedirektoratet meldinger SKD 10/05, 4. oktober 2005 Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

SKATTEOPPKREVEREN FOR HADELAND

SKATTEOPPKREVEREN FOR HADELAND SKATTEOPPKREVEREN FOR HADELAND 0534 Gran 0533 Lunner 0532 Jevnaker Virksomhetsplan 2014 Side 1 av 11 1 INNLEDNING Skatteoppkreveren for Hadeland er skatteoppkrever for Gran, Lunner og Jevnaker kommune.

Detaljer

ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER

ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER Arkivsaksnr.: 04/00667-005 Ark.: 216 Saksbehandler: Enhetsleder, Anne Grønvold ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

Økonomireglement for Folldal kommune ØKONOMI- REGLEMENT FOLLDAL KOMMUNE

Økonomireglement for Folldal kommune ØKONOMI- REGLEMENT FOLLDAL KOMMUNE ØKONOMI- REGLEMENT FOLLDAL KOMMUNE Vedtatt K-sak 50/14, 11.12.2014 side1 av 10 KAP. 1: INNLEDENDE BESTEMMELSER 3 1 Formål 3 2 Hjemmel 3 KAP. 2: KOMMUNENS PLAN- OG RAPPORTERINGSSYSTEM 3 3 Økonomiplan 3

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 18.02.2015 Sak: 11/15. Resultat:

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 18.02.2015 Sak: 11/15. Resultat: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 18.02.2015 Sak: 11/15 Resultat: Arkivsak: 15/198 Tittel: FRAMTIDIG ORGANISERING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN Kommunestyret den 18.02.2015: Formannskapets innstilling

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER MÅL FOR FORSTUDIEN: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt

Detaljer

Gjøvikregionen og innkjøpssamarbeid. Innkjøpssjef Thore Amundsen, Regional innkjøpsenhet, Gjøvik kommune

Gjøvikregionen og innkjøpssamarbeid. Innkjøpssjef Thore Amundsen, Regional innkjøpsenhet, Gjøvik kommune Gjøvikregionen og innkjøpssamarbeid Innkjøpssjef Thore Amundsen, Regional innkjøpsenhet, Gjøvik kommune Gjøvikregionen, ca 70 000 innbyggere, korte fakta Ca 7000 Ca 29000 Gjøvik Gjøvik som regionsenter,

Detaljer

Samlokalisering av kemnerfunksjonen i midt-buskerud

Samlokalisering av kemnerfunksjonen i midt-buskerud Samlokalisering av kemnerfunksjonen i midt-buskerud Fase 1 prosjekt (grovskisse) 1 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN, MÅL OG RAMMER.3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Målsettinger og mulige fordeler...3 1.3 Rammer...4

Detaljer

For verden er du bare et menneske, men for et menneske kan du være en hel verden.

For verden er du bare et menneske, men for et menneske kan du være en hel verden. For verden er du bare et menneske, men for et menneske kan du være en hel verden. 1 Introduksjon i økonomisk rådgivning Generelt om økonomisk rådgivning Statens satsningsområde 2 Nettverk Finnmark Hvem/hva

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

DELTAKELSE I FELLES ØKONOMIENHET I HALD-KOMMUNENE

DELTAKELSE I FELLES ØKONOMIENHET I HALD-KOMMUNENE Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 02.03.2011 Tid: 0945 Det innkalles med dette til møte i administrasjonsutvalget.

Detaljer

Delegeringsreglement. for Rana kommune

Delegeringsreglement. for Rana kommune Delegeringsreglement for Rana kommune Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Retningslinjer i kommuneloven for delegering av myndighet... 4 1.3. Saker av prinsipiell betydning... 5 1.4. Delegering

Detaljer

2006/560 I // Samarbeidsavtale. mellom. Ørland kommune og NAV Sør-Trøndelag

2006/560 I // Samarbeidsavtale. mellom. Ørland kommune og NAV Sør-Trøndelag 2006/560 I // Samarbeidsavtale mellom Ørland kommune og NAV Sør-Trøndelag Evaluert 2016 Innhold..\. ". Samarbeidsparter Formål Styring og ledelse av NAV-kontoret Medbestemmelse Mâl- og resultatkrav Informasjonsstrategi

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

RAUMA KOMMUNE OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019

RAUMA KOMMUNE OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019 OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019 År 2015, den 23. november 2015 ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens hovedtillitsvalgte for å utarbeide revidert omstillingsavtale for perioden 2016-2019.

Detaljer

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune 1 Innledning Farsund kommune, Flekkefjord kommune og Kvinesdal kommune har fremforhandlet en felles plattform som viser mulighetene for en

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

EIENDOMSFORVALTNING I NAV ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

EIENDOMSFORVALTNING I NAV ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN EIENDOMSFORVALTNING I NAV ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN (logo) MAL FOR SAMARBEIDSAVTALE MED KOMMUNEN OM DRIFT OG FORVALTNING AV EIENDOM Side 1 av 9 AVTALE OM DRIFT OG FORVALTNING AV EIENDOM MELLOM OG Side

Detaljer

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR FORPLIKTELSER FOR LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR OVERFØRINGSAVTALENS SIKRINGSORDNING (heretter kalt Sikringsordningen) I HENHOLD TIL VEDTEKTER FOR SIKRINGSORDNINGEN,

Detaljer

2 Egenregi NB: «Fristilt enhet» som er brukt som et begrep i komiteens formålsbeskrivelse, faller inn under denne behandlingen av «egenregi».

2 Egenregi NB: «Fristilt enhet» som er brukt som et begrep i komiteens formålsbeskrivelse, faller inn under denne behandlingen av «egenregi». 1 RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEADVOKATEN V. 1.0 - torsdag, 21. mars 2013 1 Innledning Dette er et støtteskriv for presentasjon om ulike driftsmåter holdt 21. mars 2013. Skrivet må sees i sammenheng med presentasjonen

Detaljer