MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/13 12/55 LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET, MO I RANA (TIDL.SAK 09/1936) Utvalg for Helse og Omsorg, 14. November 2013 Rune Olsen Leder Tomas A. Bang Sekretær

2 RANA KOMMUNE Sak 32/13 LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET, MO I RANA (TIDL.SAK 09/1936) Saksbehandler: Allan Berg Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 12/55 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /13 Miljø-,plan- og ressursutvalget /13 Helse- og omsorgsutvalget Rådmannens innstilling: Rana kommune skal være foregangskommune for luftovervåking i Norge og sikre god overvåking av luftkvaliteten i Mo i Rana. 1. MÅLEPROGRAM HJEMLET I FORURENSINGSFORSKRIFTEN. Med hjemmel i Forurensningsforskriftens kap.7 fastsettes følgende måleprogram for 2014 og påfølgende år og inntil nytt program vedtas: Måling av svevestøv PM10 på Moheia Måling av nedfallsstøv på Moheia Målinger av tungmetaller i svevestøv Målinger av tungmetaller i nedfallsstøv Meteorologiske målinger Informasjon/rapportering Måneds- og årsrapportering av luftovervåkningen i Mo i Rana samt diverse andre resultater fra programmet gjøres tilgjengelig på internettet ( 2.KOSTNADSFORDELING OVERVÅKNING HJEMLET I FORURENSINGSFORSKRIFTEN. Med hjemmel i forurensningsforskriftens kap. 7-5 fastsettes følgende kostnadsfordeling gjeldende for 2014 og påfølgende år. Statens Vegvesen: 25 % Rana kommune: 25 % Industribedriftene: 50 % 3.TILLEGGSMÅLINGER RANA KOMMUNE I tillegg til måleprogram under pkt. 1 vedtar Rana kommune følgende overvåking: Måling av nedfallsstøv på Mo kirkegård. Side 2 av 28

3 Målinger av tungmetaller i nedfallstøvet. Måling av svevestøv PM 2,5 i en samlet periode på 12 måneder. Målinger av tungmetaller i svevestøvet PM2,5. 4. TILTAKSPLAN FOR BEDRE LUFTKVALITET Med hjemmel i Forurensningsforskriftens 7-9 vedtas Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Rådmannen i Rana, Side 3 av 28

4 Saksutredning: BAKGRUNN Rana kommune er ansvarlig for lokal luftkvalitet jf. Forurensningsforskriftens Kap. 7 og myndighet for å gjøre vedtak ift. måleprogram for luftovervåkning. Måleprogrammet og kostnadsfordelingen er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningsforskriftens krav i tillegg til faglige vurderinger. I Kommunestyresak 14/12 av ble det vedtatt et overvåkningsprogram som finansieres felles av kommunen, Statens Vegvesen og industrien. I tillegg ble videreført tidligere program med 4 målestasjoner for registrering og analyse av nedfallsstøv i området rundt industriparken. Rana kommune finansierer alene tilleggsmåleprogrammet. Dette har vært gjeldende program for luftovervåkning i 2012 og Det fremlegges i denne saken forslag til revidert måleprogram for luftovervåkning som skal gjelde for 2014 og videre framover. Den tekniske driften av luftovervåkningsprogrammet har siden 2009 vært ivaretatt av Molab med grunnlag i anbudskonkurranse som ble gjennomført den gang. Det er etter så vidt lang tid ønskelig å innhente nytt anbud, noe som ble gjennomført i høst. Måleprogrammet har vært lagt ut på offentlig anbud på Database for offentlige innkjøp (Doffin) iht. Lov om offentlige anskaffelser av16 juli, Program og omfang av programmet har vært lagt ut på anbud med forbehold for kommunestyrets vedtak. Det er kommet inn bare ett tilbud fra en leverandør; Molab AS, som det vil bli inngått avtale med. Når det gjelder Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana, ble denne vedtatt i K-sak 68/08 av Denne revideres nå etter omfattende møtevirksomhet og samarbeid med aktørene som er industribedrifter, Statens vegvesen og Rana kommune. MÅLEPROGRAM LUFTOVERVÅKING Måleprogrammets omfang er utarbeidet i henhold til kravene i Forurensningsforskriften kap. 7. Det er gjennomført varsling og møter med aktørene som med hjemmel i forskriften blir pålagt å delta i finansieringen av programmet. Det er enighet om foreslått program som er en videreføring av programmet i 2012 og Fordelingsnøkkelen for finansiering er også den samme som tidligere. Kostnader er presentert i tabell 1 og består av følgende: Tabell 1. Måleprogrammet basert på tilbud fra Molab AS november Alle prisene er ekskl. mva 1 støvbøtte stasjon for svevestøv værstasjon Kvalitetssikring, dataoverføring, rapportering Utgifter NILU for leie av web-hotell og oppringning målestasjon PM Til sammen Kostnadsfordeling gjeldende for 2014 og framover inntil ny fordeling bestemmes: Side 4 av 28

5 Statens Vegvesen 25 % Rana kommune 25 % Industribedriftene 50 % OVERVÅKING - TILLEGG Miljødirektoratet har presisert at luftkvaliteten i Mo i Rana tilsier at forurensningsforskriftens krav skal legges til grunn for luftovervåkningsprogrammet. Forholdene i Rana er betydelig forbedret de siste årene og miljødirektoratet mener at det ikke er grunnlag for å pålegge industrien eller vegvesenet medfinansiering av målinger utover det som ovenfor er foreslått. Luftovervåkingsprogrammet er utviklet i samarbeid med industrien. Målestasjoner for nedfallsstøv Måleprogrammet består i dag av 5 målestasjoner for nedfallsstøv. Målestasjonene er plassert på Moheia, Mo kirkegård, St.Hanshaugen, Gruben og Hammeren. Målestasjonene viser mengden av nedfallsstøv i det pågjeldende område samtidig som de er en god indikasjon på mengde svevestøv. Målestasjonen har i tillegg det viktige formål å kunne vise en trend, utviklingen over tid og kan gi viktig informasjon om effekten av tiltak. Rana kommune, industriens bedrifter og Statens vegvesen finansierer 1 målestasjon for nedfallsstøv på Moheia. Rana kommune finansierer de øvrige målestasjoner som tilleggsmålinger. Nedfallsstøv regnes for å ha liten helsemessig betydning, siden det i mye mindre grad enn svevestøv vil kunne trenge ned i luftveiene. Det kan likevel være til stor sjenanse i nærområdet rundt utslippskilden. Registreringer som er gjennomført de siste årene viser en sammenheng mellom nedfallsstøvet og svevestøvet. Måling av nedfallsstøv blir derfor en god indikator for mengden av svevestøvet på forskjellige steder i Mo i Rana. Målestasjonene på Hammeren, Gruben og St.Hanshaugen har de siste 5 år vist et lavt nivå av støvnedfall (se figur 1). Måling av nedfallsstøv på Hammeren, Gruben og St.Hanshaugen har en historisk interesse og brukes i en mindre grad til å avkrefte støvproblematikken i enkelt områder. Det er ikke noe som tilsier at mengden av nedfallsstøv vil øke i de pågjeldende områder. Da luftkvaliteten er betydelig forbedret og støvbøttene de siste 5 år har vist et lavt nivå av nedfallsstøv anbefales å avvikle måling av nedfallsstøv på Hammeren, Gruben og St.Hanshaugen. Figur 1. Årsmidlet støvnedfall på samtlige stasjoner fra Side 5 av 28

6 Svevestøv PM 2,5 Kommunestyret har tidligere gjort vedtak på svevestøv PM 2,5 måling i måleprogrammet ( , K-sak 81/09, , K-sak 76/10). Vedtakene ble påklaget av en rekke industribedrifter, og opphevet i forbindelse med at Miljødirektoratet (tidl. Klif) ga klagerne medhold. Miljødirektoratet påpekte i brev av 6. juli 2011 at målingen ikke kan hjemles i forurensingsforskriften: I forurensningsforskriften kap. 7 heter det i 7-8, 6. ledd: I større byområder skal det etableres målestasjoner som kan gi representative data om konsentrasjonen av PM2,5. I brev av 26. mai 2010 vurderte vi det som ikke nødvendig å måle på PM2,5 i Mo i Rana. Store byområder er i denne sammenheng oversettelse av det som i EUs luftdirektiver er agglomerater, det vil si by- eller byområder som vanligvis har over innbyggere. I Norge har vi 3 agglomerater: Oslo, Bergen og Trondheim. PM2,5 blir målt i disse tre byene. I tillegg er det flere andre byer som måler PM2,5). (Lillehammer, Trondheim, Grenland, Stavanger og Ålesund). Etter vår vurdering faller ikke Mo i Rana innenfor de kriteriene som er satt i forskriften for la PM2,5 være omfattet av måleprogrammet. I 2007 ble det gjennomført måling av PM 2,5 ved Moheia i perioden april juli. PM2,5 ble da målt til 37% av PM10. Målingen ble foretatt i perioden april juli, denne periode var uten overskridelser. Faglig sett vil 37 % av PM10 på årsbasis i utgangspunktet ikke resultere i krav til måling av PM2,5 (jf. Forurensningsforskriften). Hvorfor måle PM 2,5 Folkehelseinstituttet (FHI) har i brev datert 20. september 2010 vurdert hvorvidt det bør måles på PM2,5 i Mo i Rana. FHI vurderer at svevestøvet PM10 er redusert i Mo i Rana. Tidligere analyser fra Molab har likevel vist at svevestøvet ved målestasjonen på Moheia er sammensatt av flere forskjellige komponenter, med størrelsesfordeling fra ultrafine partikler (PM0,1) til fine (PM2,5) og grove (PM10), avhengig av utslipp fra prosesser eller lagret material. I hvilken grad fordelingen mellom forskjellige fraksjoner har endret seg er ikke kjent. FHI vurderer at tiltak mot avblåsning kan ha redusert den grove andelen av svevestøvet, mens finfraksjon kan tenkes å være mer eller mindre uendret. Finfraksjonen vil i denne sammenheng kunne være forbrenningspartikler Det er også usikkert hvor stor andel trafikken og fyring til oppvarming bidrar. FHI anbefaler det gjøres målinger av PM2,5 over en periode for å etablere et forholdstall mellom PM2,5 og PM10, for videre bruk i vurderingen av den helsemessige betydningen av svevestøvet i Mo i Rana. Administrasjonen har drøftet og vurdert behovet for måling av PM2,5. Det stilles spørsmål ved om perioden (april til juli), der det ble målt PM2,5 i 2007, er representativ for måling på årsbasis. I den pågjeldende periode var det ingen overskridelser av svevestøv. Ut fra argumentasjon om bedre kunnskap om kilder og en mer grundig avklaring av svevestøv PM2,5, anbefales derfor en oppfølgning på anbefalingen fra FHI. Det bør måles PM2,5 i en lengre periode tilsvarende 12 sammenhengende måneder. Det vurderes at måling av PM2,5 kan bidra til å skape en større grad av trygghet hos innbyggerne Side 6 av 28

7 og avklare en rekke viktige spørsmål relatert til tiltaksarbeidet og kilder til støvet. Rana kommune finansierer måling av PM2,5. Finansiering av tilleggsmålinger Rana kommune finansierer alene tilleggsmålinger av støvet, som i dag utgjør 4 støvbøtter. Reduserer vi antall stasjoner for måling av nedfallsstøv med 3, og iverksetter ett års måling av PM 2,5 vil utgiftene bli som vist i Tabell 2. Tabell 2. Tilleggsmålinger inkl. priser basert på Molab's tilbud av november Alle prisene er ekskl. mva 1 støvbøtte kr stasjon for svevestøv PM 2,5 1 år kr Totalt kr TILTAKSPLAN FOR BEDRE LUFTKVALITET Tiltaksplanen ble vedtatt i 2008, og den er nå gjennomgått og endret i tråd med endringer blant aktører, måleprogram, kostnader, finansiering mv. Det legges opp til et 4-årig strategisk dokument med en årlig rullering av tiltakslisten. Det legges nå opp til en årlig rapportering til kommunestyret på luftkvalitet, tiltak mv. Tidligere plan hadde krav om halvårig rapportering. Dette har ikke vært en hensiktsmessig rapporteringsrutine. VURDERING/KONKLUSJON Vi har hatt måleprogrammet ute på Doffin for å undersøke markedets tilbydere på disse tjenestene. Dette er et fagområde vi ønsker god kvalitet på, og til riktig pris. Det ble bare en tilbyder; Molab As, noe som var ventet. Det er ikke mange lokalt som kan drifte og kvalitetssikre måleprogrammet. Vi er derfor fornøyd med at Molab fortsatt er villige til å tilby oss denne tjenesten. Dette betyr at vi nå har fått tilbud på et måleprogram slik kommunestyret har vedtatt. Vi ønsker likevel å fremme muligheten for å redusere programmet med 3 stk målestasjoner for nedfallsstøv. Vi ser ikke behov for resultat fra disse målingene for å kunne iverksette riktige tiltak jf. tiltaksplanen. Det at vi nå utvider måleprogrammet med måling av PM 2,5, er en viktig utvikling i forhold til nåtidens fokus på svevestøv og helse. Ettersom svevestøv medfører stor helserisiko, både i forhold til kortvarig og langvarig eksponering, vil det være avklarende å ha 12 måneders måling av PM 2,5 slik måleprogrammet nå legger opp til. Når det gjelder Tiltaksplanen, legges den nå fram for behandling som et viktig strategisk dokument i arbeidet for bedre luftkvalitet. Dokumentet gjelder i en fireårs-periode, med en tiltaksliste som rulleres hvert år. Tiltakslisten er en viktig del av planen, og danner grunnlaget for det viktige, løpende samarbeidet mellom kommune, stat og næringsliv. Sverre Å. Selfors Hilde Sofie Hansen Allan Berg Teknisk sjef Miljøvernsjef Saksbehandler Trykt vedlegg: Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Side 7 av 28

8 Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana INNLEDNING... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Organisering... Feil! Bokmerke er ikke definert. Økonomi... Feil! Bokmerke er ikke definert. LUFTKVALITET I MO I RANA... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Status... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tungmetaller i svevestøv... Feil! Bokmerke er ikke definert. KILDER, SPREDNING OG INNHOLD I STØVETFEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Spredningsberegning... Feil! Bokmerke er ikke definert. Partikkelatlas... Feil! Bokmerke er ikke definert. SEM - undersøkelse av støv... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kjemisk analyse av støvet Molab Feil! Bokmerke er ikke definert. HELSE OG LUFTKVALITET... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. FHI s anbefaling for det videre arbeid... Feil! Bokmerke er ikke definert. MÅLING OG ANALYSE AV SITUASJONEN... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Målestasjon Moheia... Feil! Bokmerke er ikke definert. Målestasjoner for nedfallsstøv... Feil! Bokmerke er ikke definert. TILTAK FOR BEDRE LUFTKVALITET... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Avgrensning av tiltaksområdet... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tiltak i energisektoren... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tiltak ved industribedriftene... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tiltak veitrafikk... Feil! Bokmerke er ikke definert. Akutt luftforurensing... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tiltaksliste... Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 8 av 28

9 LITTERATUR... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Side 9 av 28

10 Innledning Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er utarbeidet i et samarbeid mellom industriens bedrifter i Mo i Rana, Statens vegvesen og Rana kommune. Tiltaksplanen har fokus på de forskjellige kilder til svevestøvet. Tiltaksplanen for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er et svar på krav i forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet. Forskriften angir krav om målinger, beregninger, rapportering, tiltaksvurdering og gjennomføring av tiltak for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Bakgrunnen for denne revisjon er i utgangspunktet en status og gjennomgang av eksisterende tiltak, samt vurdering av nye. Rana kommunes mål En overordnet målsetting i Kommuneplanens strategiske del for Rana kommune er å sikre livskvalitet og naturgrunnlag gjennom fravær av forurensning. Å ha en god luftkvalitet er viktig av hensyn til miljø, helse, livskvalitet, biologiske mangfold og omdømme. Av hensyn til mennesker, natur og samfunnsutvikling er det derfor viktig å ha god luftkvalitet. Rana kommune har vedtatt følgende mål innen dette arbeid: Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet. Støvutslipp som medfører helseskadelige forhold skal reduseres til et minimum. Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv. Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av luftforurensning og tilførsel av miljøgifter. De vedtatte grenseverdiene for luftkvalitet skal overholdes og ikke overskrides flere ganger en tillatt. Kommunen skal lede an i dialogen med industrien, Statens Vegvesen, og kommunale aktører rundt forbedring av den lokale luftkvaliteten. Formålet med Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er å peke på hvilke tiltak som bør/skal iverksettes for å innfri ovenstående mål og derigjennom å innfri de kravene forurensningsforskriften setter til lokal luftkvalitet med fokus på svevestøv PM10 1. I det videre pekes det på årsaker til luftforurensingen (PM10) og tiltak som kan være med på å bedre denne. Arbeidet med identifisering av kilder og tiltak er basert på data, rapporter og erfaring. Rapportene som det refereres til er hovedsakelig fra perioden Organisering Arbeidet med Tiltaksplanen er ledet av miljøvernkontoret i Rana kommune og gjennomført i samarbeid mellom industriens bedrifter, Statens vegvesen og Rana kommune. Følgende har vært involvert i arbeidet med tiltaksplanen: Rana kommune, helseavdelingen Rana kommune, teknisk avdeling Statens vegvesen, region nord, distrikt Rana Fesil Rana Metall AS Celsa Armeringsstål AS Glencore Manganese Norway AS Mo Industripark AS Rana Gruber AS SMA Mineral Øijord & Aanes AS 1 Forurensningsforskriften, Kapittel 7, vedlegg 5. Side 10 av 28

11 Mo Industritransport Transportsentralen Økonomi Finansiering av måleprogrammet 2013: Industrien (50%), Statens Vegvesen (25%) og Rana kommune (25%): 1 støvbøtte 1 stasjon for svevestøv 1 værstasjon Kvalitetssikring, dataoverføring, rapportering Utgifter NILU for leie av web-hotell Utgifter NILU for oppringning målestasjon PM10 Til sammen per år Finansiering per år (2013): Rana kommune 25% Statens vegvesen 25% Industriens bedrifter: 50% Celsa Armeringsstål AS 0,25 Fesil Rana Metall 0,25 Glencore Manganese Norway AS 0,25 SMA Mineral AS 0,08 Rana Gruber AS 0,08 Mo Industripark 0,08 Til sammen per år Rana kommune finansierer et utvidet måleprogram bestående av 4 støvbøtter Rana kommune finansierer måling av PM2,5 i en periode på 12 måneder ( ). Luftkvalitet i Mo i Rana I tillegg til reduksjon av svevestøv er det utfordringer med å få redusert nedfallsstøvet. Luftovervåkingsprogrammet for svevestøv ble startet august 1989 med opprettelse av en stasjon for registrering av svevestøv på Gruben kirkegård. I juli 1998 ble det i tillegg målt svevestøv på Mo Kirkegård. 1. mai 2002 ble nytt luftovervåkningsprogrammet igangsatt med kontinuerlig overvåkning av svevestøv. I denne forbindelse ble overvåkningen av svevestøv på Mo flyttet fra Mo kirkegård til Moheia Idrettsplass. Målestasjonen på Gruben kirkegård ble lagt ned i juli Jf. Forurensingsforskriften er det hjemmel for 2 målestasjoner i Mo i Rana. Det ble det registrert 0 overskridelser på Gruben i 2009, året før målestasjonen ble lagt ned. Status I en årrekke er det registrert en positiv trend i døgn med overskridelser og årsmidlet mengde svevestøv (Hunnes, 2012). I perioden 2006 til 2011 ble dager med overskridelser av svevestøv PM10 i Mo i Rana, redusert fra 94 til 12 dager. I 2012 ble det målt 38 overskridelser, 2012 ble året med flest overskridelser siden 2007 (43 overskridelser). Årsmidlet mengde svevestøv på 25 μg/m³ er det høyeste som er målt siden 2008 (Hunnes, 2012). Årsgrenseverdien på 40 μg/m³ er ikke overskredet på stasjon Moheia (jf. figur 1). Tiltaksarbeidet har bidratt til et positivt resultat og i 2013 er det 1 september registrert historisk lave gjennomsnittlige konsentrasjoner av svevestøv PM10. Side 11 av 28

12 Figur 1. Dager med overskridelser og årsmidlet mengde svevestøv på stasjon Moheia i perioden Figur 2 viser den målte konsentrasjonen av PM10 på Moheia i hele I 2012 ble det registrert 11 timesmidler over 200 μg/m³ på Moheia. Fem av disse ble registrert ved kraftig vind. Figur 2 Målte timesverdier av PM10 på Moheia i 2012 (Hunnes 2012) På dager eller i perioder med overskridelser vises ofte flere utfordringer til svevestøvproblematikken. Overskridelsene i 2012 er fordelt på enkelt dager og i perioder av flere sammenhengende dager eller uker. I overgangen fra vinter til vår, april, ble det registrert 8 døgnoverskridelser. På høsten, oktober ble det registrert 5 overskridelser og i en lengre periode med kalde og tørre dager uten snø, ultimo november til ultimo desember, ble det registrert 17 overskridelser. I perioden 26 april til 28 august ble det ikke registrert døgnoverskridelser av svevestøv PM10 (Hunnes, 2012). På dager med overskridelser registreres ofte høye/høyeste konsentrasjoner kl , «Rushtida». I større byer - der trafikk er utfordringen - vil støvkonsentrasjoner som oftest være høyest på ettermiddagen, der det er flest biler på veien. I teorien kan støvet konsentreres i veien i perioder med lite trafikk på kvelden og natten, og større mengder virvles i rushtida (jf. figur 3). Side 12 av 28

13 Figur 5. Overskridelse fredag 14 desember (NB! Windspedd X 10) Det er registrert utfordringer relatert til tidspunkt, vindretning og vindhastighet. Tiltak må prioriteres mot områder/kilder der alle tre forhold spiller inn. Oppvirvling av støv forebygges gjennom forskjellige støvreduserende og støvdempende tiltak i området industriparken og E6 (Ø. ØSØ og SSØ for stasjonen på Moheia), i sentrum og bynære områder er viktige tiltak. Tungmetaller i svevestøv Ut fra analyser av innholdet i svevestøvet (Folkehelseinstituttet 2010) har Folkehelseinstituttet (FHI) oppfølging av et utvalg tungmetaller (Figur 6). Figur 6. Konsentrasjon av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. Ut fra analyser av innholdet i svevestøvet i 2007 ga Folkehelsa ga sine anbefalinger om oppfølging av et utvalg tungmetaller. Følgende metaller er målt på svevestøvfilterene: Kadmium Krom Mangan Sink Bly Side 13 av 28

14 Figur 3. Registrering av data: (PM10, vind hastighet, vind retning, fuktighet og temperatur) 27 november 2012, en dag med overskridelse av pm10. (NB! Windspedd X 10). Vindretning Vindretning er avgjørende for konsentrasjonen av svevestøv som måles på Moheia. I 2007 blev det foretatt måling av svevestøv PM10 på flere lokaliteter (Lyngheim, St.Hanshaugen, Talvikparken, Mobekken, Selfors, Moskjæran, Langneset og Revelen) (Hunnes, 2007). På samtlige av de lokaliteter som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Det tyder på svevestøvmåleren på Moheia er plassert riktig. På stasjon Moheia er svevestøvkonsentrasjonen høyest når vindretningen er fra ØSØ og Ø, dvs. at de høyeste støvkonsentrasjonene kommer fra bedriftene i Mo Industripark og tomteområdet sør for bedriftene. Men det er også betydelige veier plassert i disse sektorene. Figur 4 viser at de gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonene i ØSØ og SSØ er de høyeste om er målt i perioden fra og med De gjennomsnittlige konsentrasjonene i sektoren VSV til og med N, er de laveste som er blitt målt. Økningen i svevestøvkonsentrasjonen i ØSØ som også er en av de dominerende vindretningene, har ført til høyere gjennomsnittskonsentrasjon over året samt at antallet overskridelser har økt. Figur 4. Gjennomsnittlig konsentrasjon (μg/m³) av svevestøv på stasjon Moheia i de ulike vindretninger i perioden 2008 til På timebasis er det registrert høye konsentrasjoner fra andre vindretninger enn ØSØ, men det generelle bilde viser likevel at utfordringer og tiltak bør prioriteres mot kilder i området Ø, ØSØ og SSØ (jf. Figur 4). Side 14 av 28

15 Vindhastighet Endringer i vindhastighet kan gi variasjoner i konsentrasjonen av svevestøv. Jf. figur 5 kan endring i vindhastighet og oppvirvling av støv resultere i høye konsentrasjoner av svevestøv. Dette fenomen Figur 6 viser konsentrasjon av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. Konsentrasjonen av mangan og sink har økt noe, mens de øvrige tungmetallene i svevestøv ligger på samme nivå som de to siste årene. Støvnedfall Årsmidlet støvnedfall i 2012 har økt på Mo kirkegård, Hammeren og Moheia sammenlignet med På de andre stasjoner har det vært uendret (Hunnes, 2012). Årsmidlet støvnedfall i 2012 på stasjon Mo kirkegård og Moheia kan karakteriseres som høyt. De øvrige stasjonene viser et lavt årsmidlet støvnedfall (figur 7). Figur 7 Årsmidlet støvnedfall på samtlige stasjoner fra (Hunnes, 2012) Kilder, spredning og innhold i støvet Spredningsberegning Ved bruk av AIRQUIS gjennomførte NILU i 2005 en spredningsberegning for PM10 i Mo i Rana (Tønnesen, 2008). Beregnet konsentrasjonsnivå ble sammenlignet med målte verdier. Beregningene ble gjennomført for fire kategorier, en samlekategori for trafikkgenerert støv, vedfyring og bakgrunnskonsentrasjoner, industriutslipp gjennom skorsteiner og diffuse utslipp fra industri (jf. Tabell 1). Tabell 1: Årlige utslipp av svevestøv i modellområdet fordelt på fire hovedkilder (tonn/år). Tønnesen, 2008 Kildegruppe Utslipp av svevestøv (tonn/år) Vedfyring 72 Vegtrafikk 14,7 Industriutslipp, skorsteiner 298,2 Industriutslipp, diffuse kilder 363,9 Side 15 av 28

16 Tabell 2 viser at industriutslippene har liten betydning for luftforurensning ved Rana Sykehus og Ytteren, mens det ved Moheia, Gruben og Mo sentrum er diffuse utslipp som gir den største belastningen. Tabell 2: Konsentrasjonsbidrag beregnet etter korrigert modell i de 5 beregningspunktene. Døgnmiddelverdier av svevestøv. Observerte verdier på Moheia og Gruben er vist i parentes. Moheia Gruben Sentrum V. Sykehuset Ytteren Middel, alle kilder 33,3 14,3 16,5 10,3 4,84 30,2 (19,2) Middel vegtrafikk 6,5 4,8 6,5 10,2 4,8 Middel Skorstein 5,0 2,7 2,6 0,02 0,01 Middel diffuse 21,8 6,8 7,4 0,08 0,02 Maksimalt alle 109,0 69,4 63,5 41,3 19,6 kilder (124,6) (75,6) Maksimalt 29,5 16,2 33,2 41,3 17,9 vegtrafikk Maksimalt 24,4 19,1 13,4 1,3 0,6 Skorstein Maksimalt diffuse 77,3 61,1 29,6 6,7 1,3 Beregninger av konsentrasjon fordelt på 3 grupper av kilder indikerer at det er de diffuse utslippene fra industrien som bidrar mest til overskridelsene (Tønnesen, 2008). Dette gjelder spesielt for de områdene i Mo der målinger har dokumentert overskridelse av grenseverdiene av luftkvalitet. Videre indikerer beregningene at området vest- sørvestover fra målestasjonen på Moheia, ned mot jernbanestasjonen, også kan ha overskridelse av grenseverdiene. For Selfors, Båsmoen og Ytteren viser beregningsresultatene at grenseverdien for svevestøv er overholdt (Tønnesen, 2008). Partikkelatlas I 2008 ble det foretatt kildekarakterisering av 23 vesentlige punkter til støvspredning i Mo industripark (Hulbekkmo/Hunnes, 2008). Prøvene ble analysert på partikkelstørrelse, kjemisk innhold og utseende. Opplysningene danner til sammen et partikkelatlas for støvkildene i industriparken. Det ble foretatt en gjennomgang av mulige kilder til støv med de største bedriftene i industriparken. I tillegg til kildene som er i forbindelse med produksjon, er det også tatt med håndtering av produkter og biprodukter (slagg). De partiklene som ble funnet kan deles opp i 3 hovedkategorier ut fra utseende: røykpartikler, kan være metallurgisk røyk eller røyk fra forbrenningsprosesser kuleformede partikler og bearbeidede partikler Røyk og kuleformede partikler er hovedsakelig dannet i prosesser med høy temperatur. Det kan se ut som det kjemiske innholdet i begge disse kategoriene har den samme kjemiske sammensetningen. Det er rimelig å anta at røyk er sammensatt av kuleformede nanopartikler. De bearbeidede produktene kommer hovedsakelig fra slagg- og ferdigvarehåndteringen. De kjemiske elementene som er funnet i de ulike kildene viser at flere bedrifter har utslipp av samme metall (jf. Tabell 3). Side 16 av 28

17 Undersøkelsene viser at mangan finnes i alle prøver fra RDMN (Glencore), men metallet finnes også i prøver fra Celsa. Støv av slagg fra Celsa og RDMN inneholder mange av de samme elementene som støv fra SMA. Når de i tillegg ser lik ut, er det vanskelig å skille disse prøvene fra hverandre. Sink er kun funnet i partikler fra Celsa, stålverket. I støvet fra Fesil er det kun funnet SiO (jf. Tabell 3). Tabell 3: Kjemisk innhold i partiklene fra de ulike SEM - undersøkelse av støv I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av 16 filtre som er blitt prøvetatt i forbindelse med døgn med overskridelser av luftkvalitetskriteriet på 50 μg/m³ (Hunnes, 2010). Undersøkelsen ble foretatt i perioden 1/1 1/ Filtrene ble undersøkt vha. SEM (scanning elektronmikroskop) og resultatene ble sammenlignet med «Partikkelatlaset». SEMundersøkelsen er basert på visuelle målinger av volum og ikke av vekt. Svevestøv er definert som partikler med gjennomsnittlig diameter under 10 μg/m³. Filtrene inneholdt partikler med stor variasjoner i størrelser. De vil derfor gi store utslag på vektbasis. Som eksempel vil en partikkel på 10 μg utgjøre samme volum som 1000 partikler med diameter 1 μg etc. I tillegg har man partikler med forskjellige tettheter (Hunnes, 2010). Metallurgiskrøyk er svært synlig da partikkelkonsentrasjonen er svær høy, men på grunn av den lave vekten vil denne i mindre grad bidra til de høye svevestøvkonsentrasjonene på Moheia. Derimot vil relativt få bearbeidede partikler med en diameter på nærmere 10 μg utgjøre en betydelig vekt på svevestøvfiltrene (Hunnes, 2010). SEM undersøkelsen i 2010 (Hunnes, 2010): Slagg/bearbeidede partikler ble funnet på samtlige filter Det ble funnet sandpartikler på 14 av 16 filter På 6 av 16 filter ble det funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler fra både Fesil, Celsa og Glencore. Funn av partikler fra Fesil på 14 av 16 filter. Funn av partikler fra Celsa (over tak) på 6 av 16 filter Det ble funnet salt (NaCl) på to av prøvene som trolig kan knyttes til salting av veier Side 17 av 28

18 Det ble funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler på samtlige filter bortsett fra ett. Metallurgisk røyk kan i seg selv ikke forårsake overskridelser selv om filtrene som er undersøkt kan inneholde mange røykpartikler. Grunnen er at metallurgisk røyk (<0,5 µm) består av svært små partikler med liten vekt. Bearbeidede partikler og sandkorn er større partikler (hovedsakelig over 0,5 µm). Undersøkelsen viser at slike partikler er til stede ved samtlige overskridelser av luftkvalitetskriteriet. Undersøkelsen viser også at bearbeidede partikler og sandkorn også registreres på målestasjonen ved andre vindretninger enn Ø og ØSØ, dvs. vindretninger som ikke kommer fra industriparken (Hunnes, 2010). Dette var spesielt i forbindelse med samtlige overskridelser i april 2010 (jf. Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over visuelle funn på volumenbasis. Partikkelatlaset og SEM-undersøkelsen beskriver sammenhengen mellom kilde/kildene og målestasjonen. I flere tilfelle inneholder støvet fra forskjellige kilder de samme elementer - det problematiserer identifikasjon av kilder ut fra elementene. SEM undersøkelsen viser også utfordringer med hensyn til partikler som ikke er en del av partikkelatlaset, NaCl og sand. Sand utgjør i perioder en større andel av svevestøvet (Hunnes, 2010). Kjemisk analyse av støvet Molab 2007 I perioden juni 2006 til februar 2007 ble det gjennomført en utvidet kjemisk analyse av svevestøvet i Mo i Rana (Hunnes 2007). Svevestøvet ble analysert på en rekke grunnstoffer og PAH-forbindelser. Analysen viste at svevestøv i hovedsak består av følgende forbindelser: Silisium, sink, kalsium, jern, natrium, aluminium, bor, mangan, barium, kalium, magnesium, svovel og bly (figur 8). Det kun gitt en årlig grenseverdi på bly på 0,5 µg. Grenseverdien angitt som en tiltaksgrense for beskyttelse av menneskets helse. (jf. Forurensningsforskriften kap. 7). Konsentrasjonen av bly i undersøkelsen var under tiltaksgrensen. Side 18 av 28

19 Figur 8. Konsentrasjonene av de mest fremtredende forbindelsene i analysene. Helse og luftkvalitet Folkehelseinstituttets (FHI) vurderinger av situasjonen i Mo i Rana Metaller anses å være viktig for det helseskadelige potensialet til svevestøv. Kunnskapen er imidlertid mangelfull for flere metaller, men mye tyder på at kombinasjonen av flere ulike metaller er viktig for evnen til å gi helseskade. I hvilken grad forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller bidrar til helseskader utløst av svevestøv er uklart. Dette vil avhenge av i hvilke konsentrasjoner og form (oksider, ioner med ulik ladning) metallene foreligger, foruten metallenes innebygde helseskadelige potensial. Noen vurderinger er imidlertid foretatt av Folkehelseinstituttet i forbindelse med en presentasjon ved Folkemøte om luftkvalitet i Mo i Rana Nedenstående er et sammendrag av FHI s vurdering og anbefalinger: Mangan Helseeffekter: Viktig sporelement, men skadelig i store doser. Virker på nervesystemet, spesielt ved innånding (observert effekter ved 0,1 1mg/m3), innånding av høye konsentrasjoner kan gi betennelsesreaksjoner i lungene. Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,2-0,75 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007). WHOs retningslinje og norske helsemyndigheter: 0,15 mg/m3 i luft Nivåene av mangan i Mo i Rana er fortsatt høyere enn ønskelig, men lavere enn det som er påvist å gi. Bly (Pb) Helseeffekter: Skader nervesystemet, forstyrrer bloddannelse. Barn og ufødte barn mer sensitive enn voksne. Situasjonen i Mo i Rana: Luft 0,17 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007) Analyse av bly i villsopp, bær og grønnsaker fra Rana viser ingen helserisiko EU/WHO: 0,5 mg/m3 grense for tiltak. Norske helsemyndigheter vurderer å anbefale maks 0,1 mg/m3 i luft. Blodnivåer: 1 mg/m3 vil kunne gi ca 50 mg/l (Shaanxi, Kina: 600 syke barn hadde 500 mg/l) Side 19 av 28

20 Nivåene av bly i Mo i Rana ligger under det man anser som helseskadelig, men man bør følge med på og fortsatt redusere utslipp av bly. Sink (Zn) Helseeffekter: Viktig sporelement. Sinkmangel forbundet med mange helseeffekter (eksem, nedsatt fruktbarhet, dårlig immunfunksjon) Vi får det i oss både via mat og luft, spesielt i arbeidsmiljø. Bundet til svevestøv. Svært høye doser kan ha negative effekter på hjerte-karsystem og lunger ( metallfeber ). Vet lite om langtidseffekter, ikke koblet til forekomst av kreft. Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,5-3 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007) Til sammenligning vanligvis under 1 mg/m3 i uteluft. Ikke satt noen internasjonale eller norske retningslinjer. Nivåene av sink i Mo i Rana ligger høyere enn landsgjennomsnittet, men er neppe å anse som helseskadelige. Krom Helseeffekter: Viktig sporelement (Cr III), seksverdig form (Cr VI) giftig. Lungekreft, astma- /lungelidelser, kan skade nyrer, lever. Finnes i store mengder overalt, men mest som Cr III Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 12 ng/m3 total Cr (svevestøvrapport Molab 2007). Cr VI (19% i flg WHO) ca 2,3 ng/m3 Norske helsemyndigheter: 0,1 ng/m3 i luft (gjelder Cr VI) NB: Røyking kan gi opptil flere 100 ganger høyere eksponering enn uteluft! Nivåene av krom i Mo i Rana er fortsatt høyere enn ønskelig, og det anbefales tiltak for å redusere nivåene. Beryllium (Be) Helseeffekter: Beryllium er kreftfremkallende og har negativ effekt på lungene, kan fremkalle allergier. Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,01-0,02 ng/m3 Be, (svevestøvrapport Molab 2007) Vanskelig å si om beryllium representerer en reell helserisiko i Mo i Rana. Nivåene bør derfor reduseres. Kadmium Helseeffkter: FHI anbefaler fortsat å følge med på kadmium. Konsentrasjonen av kadmium er såpass høy at den overskrider Miljødirektoratets nedre vurderingsterskel, selv om den er lavere enn WHOs retningslinjer og målsetningsverdien i Norge. Folkehelseinstituttet tror de overnevnte metallene er de viktigste, men vil ikke utelukke at andre metaller også kan representere et problem. Eksponeringen for PAH, målt med BaP som indikator, er langt lavere enn i Oslo og synes ikke å representere en risiko av betydning. De målte konsentrasjonene i Mo i Rana ligger klart under fastsatte målsetningsverdier for BaP i 2013 (Flere av de aktuelle metallene som krom, nikkel, kadmium, arsen og også PAHforbindelser er kreftframkallende). Hva angår konsentrasjonen av nikkel og arsen er risikoen for utvikling av lungekreft neglisjerbar. Side 20 av 28

21 FHI s anbefaling for det videre arbeid Det skal fortsatt være fokus på å redusere utslipp fra industrien, spesielt mangan og krom da disse metallene ligger noe høyere enn ønsket (muligens høyere risiko for helseeffekter). Vurdere nærmere utslipp og eventuell fare ved eksponering for beryllium siden dette er et kreftfremkallende stoff. Bly og kadmium ligger under helseskadelige nivåer, men man bør fortsette å følge nøye med på disse stoffene. Angående tidligere analyse av svevestøv har FHI gjort betraktninger på gjennomsnittsverdien av PM2,5 på 37% av PM10 (FHI, 2010). FHI mener den lave prosentandelen PM2,5 på Moheia kan være et holdepunkt for at en del svevestøv ikke kommer fra forbrenningsprosesser, men skyldes avblåsning av grovere støv fra slaghaugene i industriparken (FHI 2007). Folkehelseinstituttet anbefaler å undersøke dette nærmere for å kunne si noe sikkert. Mindre partikler har i langt større grad sammenheng med sykelighet i nedre luftveier og i områder der gassutvekslingen foregår. Lavere konsentrasjoner av PM2,5 synes å forårsake høyere risiko for helseeffekter enn det man finner ved tilsvarende konsentrasjon av PM10 2 (ibid). Det er svært sannsynlig at det er forskjeller mellom ulike typer partikler med hensyn til deres evne til å utløse helseeffekter, men her er kunnskapen mangelfull og videre forskning er nødvendig for å kunne vurdere hvilke typer partikler/partikkelegenskaper som er mest helseskadelige (Schwarze, 2010). Måling og analyse av situasjonen Svevestøvkonsentrasjonene måles kontinuerlig ved målestasjonen på Moheia. Målestasjonen er knyttet opp mot internettet, og kan følges online på Stasjonen ved Moheia fritidspark viser luftkvaliteten i de sentrale områdene i tiltaksområdet. I området er det gater, fritidsanlegg, boliger, barnehager, skoleanlegg, eldreboliger mv. Denne stasjonen er den mest belastede stasjonen. Målestasjon Moheia I forbindelse med den utvidete undersøkelsen av svevestøvet i Rana, målte Molab svevestøv på PM10 på flere lokaliteter i Mo i Rana (Hunnes 2007). Målingene ble foretatt i tidsrommet april juli. Til sammen er 8 ulike lokaliteter undersøkt. Følgende steder ble målt: Lyngheim, St. Hanshaugen, Talvikparken, Mobekken, Selfors, Moskjæran, Langneset og Revelen. Parallellmålinger viste svært god overensstemmelse mellom den stasjonære og portable måleren, en indikator på at målingene er av god kvalitet. Det ble ikke målt overskridelser av luftkvalitetskriteriet på døgnbasis på noen av de stedene som ble målt. På samtlige av de lokalitetene som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Dette tyder på at målestasjonen på Moheia er plassert i området med høyest støvkonsentrasjon. Av de stedene som ble målt var det Talvikparken som var mest lik stasjonen på Moheia både i gjennomsnittlig konsentrasjon over måleperioden og gjennomsnittlig konsentrasjon i de ulike vindretningene (Hunnes, 2007). 2 Side 21 av 28

22 Sak 32/13 Bilde: Kart over Mo i Rana med oversikt over stasjonen for måling av svevestøv. Målestasjoner for nedfallsstøv Tiltaksutredningen har fokus på reduksjon i mengde svevestøv, likevel er det ønskelig å registrere nedfallsstøvet, da nivået av svevestøv har sammenheng med nedfallsstøv. Målestasjoner for nedfallsstøv måler støvet som er av en slik størrelse at det faller til bakken raskt. Nedfallsstøv måles i vekt/areal (g/m2 pr. 30 døgn). Støvbøttene er i 2013 plassert på Mo kirkegård, Hammeren, Gruben, Moheia, og St.Hanshaugen. Tiltak for bedre luftkvalitet Avgrensning av tiltaksområdet Spredning av støv er i stor grad avhengig av de topografiske forholdene (Tønnesen, Dag, 2008). Med Mofjellet i sør, spres utslipp fra hovedkildene i østlig og vestlig retning. Den prosentvise fordelingen av vindretninger i er fremstilt som vindrose i Figur 1. De dominerende vindretninger i samtlige år har vært østlige og vestlig vinder. Det er lite av luftforurensningen som spres nordover mot Selfors, Ytteren eller Båsmoen. Heller ikke Åga eller Hauknes er innenfor tiltaksområdet (Tønnesen, Dag, 2008). I forhold til kommunens totale areal på ca 4500 km2, er problemområdet lite utstrakt i areal. Det er likevel et tett befolket område, med ca innbyggere som kan bli berørt (pr. 2012). Figur 7 viser et kart over tiltaksområdet. Avgrensningen er enkel i vest, med klar avgrensning mot Ranfjorden. I øst er det mer uklart hvor grensen er riktig å trekke. Forurensningen er avtagende østover, men Rana Kommune har i samråd med NILU valgt å trekke grensen så langt opp på Gruben som til Statoilstasjonen. Side 22 av 28

23 Figur 7. Mo i Rana - kart over tiltaksområdet. Tiltak i energisektoren Mo Fjernvarme omformer overskuddsvarmen fra industrien til fjernvarme som byens innbyggere, bedrifter og Rana kommune bruker til oppvarming. Overskuddsenergien kommer fra prosessbedrifter i Mo Industripark. Fesil Rana Metall AS står for 95 prosent av denne energien, mens Glencore Manganese Norway AS står for 4 prosent. De resterende 0,9 prosent er spissfyring på ekstra kalde dager med lett fyringsolje. Her omdannes det opp mot 83 GWh årlig, og dette tilsvarer energibehovet til eneboliger. Av de større fjernvarmeanleggene i Norge er det kun Mo Fjernvarme som har overskuddsenergi som sin hovedkilde for varmeproduksjon. Med sin produksjon sparer Mo Fjernvarme naturen for tonn CO2 i 2012, samt 22 tonn NOx og 13 tonn SO2 (Kilde: Mo fjernvarme). Tiltak ved industribedriftene Anbefalingene fra folkehelseinstituttet om å redusere nivået av en rekke tungmetaller i Mo i Rana, er et viktig fokusområde i det videre tiltaksarbeid med å redusere støvet fra industrien. Mye er blitt gjort for å redusere utslipp fra industrien, blant annet strenge rensekrav til store kilder, lokalisering av utslippene. Flere bedrifter har de siste årene fått endret sine utslippstillatelser: Celsa nytt primærrenseanlegg støvrenseanlegg, kvikksølvrenseanlegg 2008 Glencore kvikksølvrenseanlegg 2008 SMA Mineral støvrenseanlegg 2008 Fesil Rana metall fluorutslipp eliminert 2011 Rana Gruber (overrisling, asfaltering ) Eksempler på andre tiltak: effektivisering/optimalisering av industriprosessene, utskifting av ovner, bruk av fjernvarme og tiltak i form av feiing for å redusere vegstøv på industriområdet redusere forurensningen ytterligere. Flere tiltak er blitt gjennomført av industriens bedrifter de siste årene og nye rutiner er innført og satt fokus på. Side 23 av 28

24 Asfaltering innenfor Mo Industripark I Mo Industripark er det stor aktivitet som genererer mye støv. Lagring av råvarer, slaggbehandling, kjøring mv. skaper støv, og ikke minst oppvirvling av det som fra før ligger på bakken. Mo Industripark AS, som drifter områdene i parken, ser gjennom mange års erfaring at det er viktig å unngå store, åpne ubehandlede flater. Disse bør tildekkes, evt. asfalteres. Ved asfaltering kan støvet letter samles opp. Flere bedrifter har planlagt asfaltering av sine områder, og også Mo Industripark har tiltak på dette området. Grøntanlegg? Tiltak veitrafikk Støvreduserende og støvdempende tiltak på veier har fått større betydning innen tiltaksarbeidet de senere år. På dager med overskridelser er det ofte relasjon mellom tidspunkt for stor trafikkmengde og høye konsentrasjoner av svevestøv. Støvreduserende og støvdempende tiltak skal forbedres og kvaliteten av arbeidet som gjennomføres evalueres kontinuerlig. Støvreduserende og støvdempende tiltak på vei Veivasking Formålet med veivasking er å redusere svevestøvet som produseres ved at løs masse fra asfaltslitasje, biler og omgivelsene som blir liggende i veibanen knuses til svevestøv og virvles opp i luften. Tiltaket har derfor virkning på konsentrasjonen av svevestøv (PM10). Veivasking bør kombineres med bruk av magnesiumklorid som støvbindende middel for best mulig resultat. Dette saltet er benyttet som støvbinder for grusveier i 25 år med stor suksess. Tiltaket er mest aktuelt i perioder med lite nedbør, og i slike perioder skal tiltaket utføres minst to ganger i uken for å hindre at svevestøv akkumuleres i og rundt veibanen. Veivasking er aktuelt i områder/veier som er mest utsatt for luftforurensing i form av svevestøv. Det kan også være aktuelt med et mer omfattende program for vaskning uavhengig av værforholdene, for å holde den samlede opplagrede mengden av veistøv nede. Magnesiumklorid (MgCl) Magnesiumklorid benyttes til støvdemping og til støvbinding. Forsøk med bruk av 15 % magnesiumklorid løsning lagt ut som lake i Trondheim har gitt positiv effekt på konsentrasjonen av svevestøv PM10. Tyske forsøk viser at 20 % magnesiumkloridløsning gir best støvdempende effekt. Det er indikasjoner på at effekten av magnesiumklorid er størst på veger med lav hastighet og i kombinasjon med renhold av vegbanen. Magnesiumklorid kan brukes på trafikkerte veier i byen på E6 og FV12. Akutt luftforurensing Det ble på slutten av 2010 gitt lovhjemmel gjennom vegtrafikkloven ( 7.1) til at vegeier (Statens vegvesen og kommunene) kan iverksette midlertidige tiltak for å redusere luftforurensningen i enkelte soner for ulike tidsrom. Da trafikken i Mo i Rana forårsaker mye oppvirvling av støv i perioder er det hensiktsmessig å gjennomføre en rekke tiltak mot akutt forurensning. Tiltak som bør vurderes er hastighetsreduksjon, gjennom en miljøfartsgrense. Miljøfartsgrense innebærer å redusere hastigheten på deler av hovedveiene, på dager med tørt vær og i perioder med fare for høy luftforurensning, for å redusere oppvirvling av veistøv. Det bør tas initiativ til å erstatte skilt med fast hastighetsangivelse med elektroniske skilt på hovedveinettet slik at hastigheten kan endres basert på trafikksituasjonen og forurensningsnivået. Side 24 av 28

25 Piggdekk En kommune kan ved forskrift innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatt gebyrsone, dersom omfang og utbredelse av miljøproblemer knyttet til piggdekkbruk krever det. Piggdekk gir økt slitasje på veibanen og genererer mer veistøv. Omfang og innhold av tiltaket bør utredes i områder der det vil ha størst effekt - langs gjennomfartsårene og langs større veier med mye trafikk. Rana kommune Rana kommune er en stor aktør innen ulike områder som direkte og indirekte påvirker både luftkvaliteten og utslipp av klimagasser. Kommunen har en viktig rolle i å vise vei for mer miljøvennlige løsninger. Ikke bare fordi de har verdi i seg selv, men også fordi kommunen må kunne vise til egne resultater for å framstå troverdig når en politikk utformes medvirkning for andre. Som ansvarlig forurensningsmyndighet og utviklingsaktør, kan Rana kommune også ta på seg rollen å prøve ut nye løsninger og teknologier for å teste ut effekter. Per i dag har Rana kommune ikke utstyr til å håndtere frostfeiing på vinterføre. I perioder med tørre kalde dager registreres høye konsentrasjoner av svevestøv. Rana kommune som vei- og anleggseier er avhengig av utstyr som kan gjennomføre tiltak og strakstiltak i perioder med overskridelser. Luftkvalitet og planlegging Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Kommunen kan gjennom «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging» forebygge negative helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Informasjonstiltak I perioder hvor det er flere overskridelser, er det særlig viktig at de aktuelle aktørene drøfter situasjonen, tiltak og informerer befolkningen. Det er en viktig oppgave å informere innbyggerne for å skape trygghet og tillit til arbeidet med luftkvalitet. Det er viktig for arbeidet og innbyggerne, at vi utfra kunnskap som er produsert og tilgjengelig får skapt et felles og realistisk bilde av utfordringene. Åpenhet er essensielt for arbeidet og Rana s omdømme. Utskifting av gamle ovner Vedfyring bidrar til småpartikulære utslipp på kalde dager. Informasjon om rentbrennende ovner bør være en av kommunens videre oppgaver, slik at innbyggere investerer i ny ovn. Miljødirektoratet har anslått at virkningen av å erstatte gammel med ny vedovn gir 65 prosent reduksjon i utslipp av svevestøv. Videre tiltak tas opp som tema i kommunens klima og energiplanlegging. Tiltaksliste Tiltakslisten suppleres etter hvert det kommer nye tiltak eller endringer. Tiltak Ansvarlig Kostnad Kommentar Feiing av veien K/SVV/MIP 950 kr. pr. time 3 Prioritering av intensiv feiing av vei i perioder 3 Prisen er beregnet av Rana kommune Side 25 av 28

26 med overskridelser (vinter-vår, høst-vinter og vinter perioden) Vasking av vei K/SVV/Industriens bedrifter 900 kr. pr time Vasking av veier i perioder med mye støv. Støvdemping av veibane og veiskulder K/SVV/Industriens bedrifter Gjennomføres i perioder med mye støv. Holdningsskapende arbeid K/SVV/Industriens bedrifter Rettet mot bedring av luftkvaliteten generelt; piggfridekk, sykkel/gå kampanje, varmepumpe, hastighets kampanjer. Finansiering av feiebil K/SVV/Industriens bedrifter ,- Finansiering av mellomstor feiebil til helårsbruk, spesielt frostfeiing. Isåing/asfaltering av arealer K/SVV/Industriens bedrifter. Redusere støvkildene, hindre støvflukt Hastighetsreduksjon K/SVV Vurderes innført i perioder med overskridelser. Kvalitetssikring av strøsand K/SVV/MIP Vurdere kvaliteten av strøsand som anvendes på veien og gå- og sykkelvei. Piggdekkgebyr K/SVV Kartlegge piggdekk andelen og utrede ordning som kan føre til piggdekkgebyr. Vedlegg 1 Tiltak som gjennomføres el. er gjennomført pr BEDRIFT TILTAK STATUS Celsa Oppgradering av antrasittanlegget Nytt filteranlegg på de 2 lagertankene i Celsa Optimalisere slaggbehandlingen Forstudie gjord men ingen etterfølgende tiltak. Forsøk med vanntåkekanoner planlagt til Celsa Vanning og bruk av klor/kalsium ved skraplagringsområdet Planlagt å sette i drift innendørs skraplager 1:e kvartal Celsa Asfaltering av lagerområde Asfaltering på lagerområde i havna gjort høsten Harsco Kloring og vanning av arealer som ikke er asfaltert Harsco Vanning og kloring Pågående Mo industripark (Mip) Asfaltering av mindre enkeltområder (Asfaltering av slitedekker kommer i tillegg) Nylegging 2010: 3.900m2. Nylegging 2011: 9.900m2. Mip Forbedring av feierutiner på veier og plasser, bl.a. gjennom utvidet samarbeide med de øvrige virksomheter. Mip Innleie av ekstra feiebil med mulighet for feiing i frostperioder. Mip Vårrydding med bl.a. døgnkontinuerlig feiing. Målsetning er at tyngdepunktet skal være gjort innen 1. mai Det samarbeides i form av et felles feieprogram. Vårryddingen startet og pågår for fullt.: - 3 stk feiebiler (rengjøring veier og plasser) - gravemaskin m/børste rengjør plenarealer - gravemaskin rensker grøfter og vegskuldrer (lastes opp og kjøres bort med lastebil) Mip Klorkalsium på veier og grøfter der dette er mulig Kloring er igangsatt på enkelte områder. Vegskuldrer/grøfter vil bli kloret etter hvert som de er ferdig rensket med gravemaskin. Mip Opparbeiding av nytt område for flytting av Pågår. slaggbehandling Mip Vanning på enkelte områder Ved behov. Mip Overrisling av ikke benyttet areal i Svortdalen for å Isådd og asfaltert i Mo Handelspark. forhindre støvflukt Fesil Feiing av uteområder (med vann) annen hver dag i sommerhalvåret Side 26 av 28