SANDNES BIBLIOTEK RESULTATVURDERING 2011

Transkript

1 SANDNES BIBLIOTEK RESULTATVURDERING 2011 Sandnes i sentrum for framtiden

2 innhold 03 Sandnes bibliotek 04 Samfunnsoppdrag 05 Utviklingstrekk og utfordringer 06 Målsetninger 07 Brukere 09 Interne prosesser/samfunn 12 Medarbeidere 14 Økonomi 2 SANDNES BIBLIOTEK 2011

3 SANDNES BIBLIOTEK Sandnes bibliotek ble opprettet i 1876 da formannskapet vedtok å gi pengestøtte til drift og etablering. Boksamlingen økte forholdsvis raskt i årene framover ved at kommunen og politikere ga biblioteket gode vilkår. Da lesesirkelen enrik Wergeland ble oppløst i 1896 gav de boksamlingen på 280 bind i gave til biblioteket. I 1890 faller avgiften på kr.1,- i året vekk og samlingen åpnes til fri bruk av alle stedets innbyggere. Bokstammen er bygget opp gjennom 136 år med bøker som er utgitt så tidlig som Det mest verdifulle klenodium er gaven som Sandnes bibliotek fikk i 1966 av fam. Stueland, der de gav biblioteket Det symbolske uret som Mauritz Kartevold hadde laget. Uret har vært på to verdensutstillinger og er utstilt i Sandnes bibliotek sammen med andre gjenstander og dokumentasjon på den brevutveksling Kartevold hadde med bl.a Marie Curie og professor William Ramsay. Samlingen til Sandnes bibliotek består i dag av titler der mye av Sandnes lokalhistorie er bevart. Sandnes bibliotek består av et ovedbibliotek og filialene på øle og Riska. ovedbiblioteket og filialene har til sammen 18 ansatte fordelt på 17,31 årsverk og et årlig besøk på Sandnes bibliotek er derfor den mest brukte offentlige institusjonen i Sandnes. Antall utlån har de siste årene ligget rundt i året. SANDNES BIBLIOTEK

4 SAMFUNNSOPPDRAG Lov av 20. desember 1985 tildeler folkebiblioteket et samfunnsoppdrag og er å regne som en felles virksomhetside for alle folkebibliotek i Norge: Lov av 20. desember 1985 Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekenes rolle og ambisjon er også definert i UNESCO Public Library Manifesto. Det har en global tilnærming knyttet til samfunnet og individets rettigheter til deltakelse der bibliotekets rolle må være å bidra til identitetsskaping og tilhørlighet i samfunnet ved å motivere til deltakelse og kreativitet og understøtte samfunnets behov for selvstendige borgere som kan løse hverdagsproblem og delta i fellesskapet. En fri og ubegrenset tilgang til kunnskap, kultur og informasjon er forutsetninger for deltakelse og demokratiutviklingen. Folkebiblioteket er den lokale innfallsporten til kunnskap og er ett vilkår for livslang læring og kulturell utvikling for den enkelte og ulike grupper i befolkningen. Mediesamlingen utgjør selve fundamentet i et hvert folkebibliotek. Den skal stilles gratis til disposisjon for alle og den skal være aktuell for forskjellige grupper og individer i samfunnet. Videre er kompetansen som bibliotekets personale tilbyr med hensyn til gjenfinning, kildekritikk og veiledning i forhold til søk etter relevant og kvalitativ informasjon et viktig fundament. 4 SANDNES BIBLIOTEK 2011

5 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Sandnes bibliotek er byens møteplass, hukommelse og sentrum for informasjons- og kunnskapsformidling. Folkebiblioteket har de seneste årene hatt fokus på endringsprosesser og nye roller i samfunnet. Dette henger dels sammen med ny brukeratferd og forventninger, dels med ny teknologi og digitalisering. Bibliotekene har til nå blitt målt med indikatorer som utlån, besøk, medie- og driftsbudsjett. Det er nå behov for indikatorer som måler betydningen av biblioteket som multikulturell sosial møteplass, og kunnskaps- og litteraturformidler, uavhengig av samfunnsgruppe, alder, etnisitet eller religiøs bakgrunn. Stortingsmelding nr. 23 ( ) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid fremhever endringen i folkebiblioteksektoren som sosial møteplass: Folkebiblioteka skal formidle opplysning, kultur og kunnskap, vere ein garantist for ytringsfridomen, vere ein møtestad og gje rom for opplevingar. Bibliotekenes fremtidige roller drives fram av raske og gjennomgripende samfunnsendringer. Biblioteket operer innenfor en ny samfunnsmessig kontekst. Kunnskapsnivået i samfunnet øker. Gjennom fremveksten av internett og det globale informasjonssamfunnet har langt flere mennesker tilgang til mer informasjon enn tidligere. Samtidig er de nye mediene gjenstand for økt kommersialisering og kvalitetsinformasjon kan bli forebehold de som er villig til å betale. Det er og stor forskjell på befolkningsgruppers digitale kompetanse og evne til å finne frem relevant informasjon. Utviklingen går mot flere typer e-tjenester og innhold. Utfordringen for biblioteket er å finne egnede verktøy og ha ressurser til å formidle digital kunnskap og innhold til de ulike brukerne. Sandnes kommune har størst vekst i Norge, med en ung befolkning og høy andel innvandrere. Sandnes bibliotek stimulerer disse målgruppene til leselyst og kunnskap. Dette gjøres gjennom aktiv formidling av samlingene våre, gjennom ulike arrangementer, opplevelsestema og kurs. Dette må videreutvikles slik at tilbudet blir kjent og at kontakten med brukerne styrkes. Norge er et åpent land med stor innvandring og god integrering. er har biblioteket en utfordrende rolle, - for å forbedre kunnskap og bevissthet om samfunnsforhold, i språkforståelse og kultur. Biblioteket som arena for leseferdigheter bør derfor styrkes. Sandnes bibliotek ligger midt i sentrum av byen. Det er et lavterskeltilbud uten kommersielle interesser, der alle kan delta. Biblioteket har dermed en rolle i byplanutviklingen. Som eneste rom i byen der deltakelse er åpen og gratis for alle vil Sandnes bibliotek øke tilgjenglighet gjennom egen inngang og skilt, og åpningstider som er tilpasset brukernes behov. SANDNES BIBLIOTEK

6 MÅLSETNINGER For å møte disse utfordringene har Sandnes bibliotek valgt fem fokusområder for 2012 og fremover. 1. Utarbeide en bibliotekstrategi God dialog med brukere av Sandnes bibliotek er avgjørende for å utvikle tjenestetilbudet i tråd med forventninger, krav og utfordringer. I 2012 skal Sandnes bibliotek gjennomføre en omfattende brukerundersøkelse, som skal danne grunnlag for en framtidig bibliotekstrategi. Målet er å utvikle et tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og samfunnets krav og forventninger. 2. Oppgradering av biblioteksystemet Sandnes bibliotek bruker bibliotek-systemet Mikromarc 2, levert av Bibliotekenes IT-senter. Systemet ble tatt i bruk høsten 1999, og driftes lokalt av ITavdelingen i Sandnes kommune. Brukergrensesnittet slik det var i 1999, og siste avsluttende oppgradering ble gjennomført i Systemet er lite brukervennlig i forhold til både utlånsautomat, websøk for publikum og de ansattes arbeidsopperasjoner. Utskiftning til Mikromarc 3 vil gi bedre ytelse og har samtidig flere brukervennlige løsninger som forbedrer de nettbaserte tjenestene for publikum slik som søk og selvbetjening på nett, samtidig som bibliotekarenes arbeid effektiviseres. 3. RFID merking Sandnes bibliotek har i 2013 fått midler til innføring av Radio Frequency Identification (RFID). RFID er en teknologi som bruker radio-bølger for å identifisere ett objekt og erstatter lys som strekkodeetiketter krever. En RFID brikke fungerer både som et identifikasjonssystem og som tyverisikring. Videre vil RFID kunne kvalitetssikre innlevering og utlevering på bedre måte enn dagens system og dermed kunne redusere antall klager. På sikt vil Sandnes bibliotek arbeide for at teknologien utvikles til å omfatte et gjenfinningssystem som skal bidra til et mer brukervennlig bibliotekrom. 4. Kommunikasjon/ Markedsføring og Service Sandnes bibliotek skal gjøres mer synlig gjennom egen profilering og skilting, være lett tilgjengelig og være en attraktiv møteplass i Sandnes sentrum. Tilgjengligheten skal økes ved at det opprettes en egen inngang for Sandnes bibliotek med tydelig skilting av virksomheten. Videre skal det arbeides for at Sandnes bibliotek skal være mer synlig på nett og at de gjennom etablert teknologi kan formidle informasjon som er målrettet ulike brukergrupper. 5. Bemanning og organisering Sandnes bibliotek har en utfordrende bemanningssituasjon. Som akutt løsning valgte vi i september 2011 å ansette 4 bibliotekverter for å opprettholde tilbudet og åpningstidene for våre brukere. Dette er ikke en situasjon Sandnes bibliotek kan basere virksomheten sin på i flere år fremover. Aldersammensetningen for våre medarbeidere viser at i løpet av noen år er 10 av våre 18 ansatte over 60 år. Vi må rekruttere dyktige folk, med variert kompetanse for å opprettholde bibliotekets tjenester på sikt. Vi arbeider med å analysere dagens organisering og virksomhet og gjennomføre tiltak slik at Sandnes bibliotek settes i stand til å nå sine mål. Virksomheten tilpasses intensjonene i St.melding nr. 23 ( ) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Vi må forbedre bemanningssituasjonen som strakstiltak i 2012 for å unngå ytterligere kapasitetsreduksjon og forvitring av kvaliteten på bibliotektjenestene. 6 SANDNES BIBLIOTEK 2011

7 BRUKERE Sandnes bibliotek skal medvirke til å skape et velfungerende, multikulturelt samfunn uavhengig av etnisitet og religiøs bakgrunn gjennom læring og opplevelser. Sandnes kommune har størst vekst i Norge, med en ung befolkning og en høy andel innvandrere. Dette setter store krav til folkebibliotekstilbudet. I 2011 hadde Sandnes bibliotek totalt aktive brukere, dvs. en økning på 215 personer i forhold til år brukere var fra Sandnes og 1570 brukere kom fra andre kommuner. I 2010 hadde Sandnes bibliotek totalt aktive brukere med fra egen kommune og 1499 fra andre kommuner. Barn og ungdom Barn og ungdom er et satsningsområde for Sandnes bibliotek. Det er et utstrakt samarbeid med barnehager og skoler. Sandnes bibliotek har jevnlig besøk fra mange barnehager både i sentrum og på filialene. Vi deltar på ulike foreldremøter i barnehager og skoler. vert år kommer alle i 3. og 8. klasse til Sandnes bibliotek for å få opplæring og kurs. I 2011 var det 2303 elever fordelt på 82 klasser som fikk undervisning i biblioteket. Aktiviteten har økt etter hvert som andelen barn har økt i Sandnes kommune. Fremmedspråklige I tillegg til stor befolkningsvekst generelt er det også en stor andel innvandrere i Sandnes kommune. Å kunne møte kommunenes utfordringer med hensyn til integrering er et viktig mål for Sandnes bibliotek. I 2011 fikk Sandnes bibliotek kr i støtte fra Flyktningenheten til innkjøp av media på andre språk, språkkurs og fortellerstunder på ulike språk. I 2011 kunne Sandnes bibliotek tilby aviser og andre medier på 18 ulike språk. Vi har opprettholdt tilbudet om stasjonære pc-er fordi dette tilbudet er attraktivt for nye innbyggere i Sandnes kommune. Målgrupper med funksjonshindringer Sandnes bibliotek har lenge satset på å nå målgrupper som ikke kan komme til biblioteket på grunn av funksjonshindringer. Tjenesten er åpen for alle aldersgrupper, men majoriteten består av eldre personer. Oppsøkende tjeneste bidrar til å øke livskvaliteten for brukerne. SANDNES BIBLIOTEK

8 I 2011 var det 34 private brukere som mottok denne tjenesten i tillegg til 12 institusjoner med henholdsvis 374 og 102 besøk pr. år. I 2011 ble det opprettet egne kontaktpersoner på de ulike institusjonene for å effektivere tilbudet. Internett Sandnes bibliotek har egen hjemmeside ( jemmesiden ble lagt om i Sammenlignbare tall fra tidligere år er derfor ikke tilgjenglige. Fra 1.juli 2011 til og med 31 januar 2012 har hjemmesiden vært besøkt 17, 563 ganger i følge statistikkprogrammet Google analytics. Videre har vi ukentlige oppdateringer på Facebook og Twitter. Majoriteten av digitale brukere besøker hjemmesiden vår. jemmesiden skal skiftes ut til et mere moderne grensesnitt og brukervennlig funksjonalitet, slik at den digitale formidlingen og kommunikasjonen styrkes. Utfordringer 2012 og fremover Sandnes bibliotek er for alle. Utfordringen i fremtiden vil ligge i begrepet alle. Det er dette som gjør et bibliotek unikt, men samtidig vanskelig å markedsføre mot enkelte målgrupper. Barn og unge er et satsningsområde. Forskning viser at det å lese skjønnlitteratur har mest å si for utviklingen av leseferdighet. Å ha god leseferdighet og språkkunnskap er en vesentlig forutsetning for å mestre krav i arbeidslivet og for å delta i samfunnslivet generelt. Videre viser forskning at gutter leser mindre skjønnlitteratur enn jenter og at gutter i alderen i langt mindre grad oppsøker bibliotek. Da Sandnes kommune er en vekstkommune er utfordringen å ha kapasitet og ressurser til å nå denne brukergruppen gjennom målrettete tiltak. Andelen innvandrere øker i Sandnes. Dette stiller krav om kompetanse og ressurser i forhold til medietilbud, formidling og tjenesteyting. Utfordringen er å nå disse brukergruppene og gjøre tjenestetilbudet kjent. Dette krever samarbeid med andre institusjoner og kompetanser utover den vi har i dag. Sandnes har pr. i dag samarbeidsavtale om innkjøp av medier på andre språk, men ønsker å utvikle kompetansen vår i samarbeid med ulike innvandrer grupper direkte, eller gjennom samarbeidsprosjekt med Sandnes læringssenter slik at tilbudet blir skreddersydd for denne målgruppen. Dette er i tråd men kommunedeplanen for kulturområdet i Sandnes kommune. Det blir flere og flere eldre med funksjonshindringer som bor alene. Utfordringen er å nå disse brukerne som ikke selv kan oppsøke biblioteket. Sandnes bibliotek vil se etter alternative modeller for oppsøkende virksomhet slik at tjenesten kan videreføres. Dette er en ressurskrevende virksomhet som flere bibliotek i Norge har lagt ned, fordi det ikke gis nok økonomiske midler for å drive. Internettbrukere vil komme til å øke i årene fremover. Dette fordi det utvikles nye systemer og plattformer som gjør at brukere kan utføre flere av bibliotektjenestene selv over nettet. Både søk, reservering og fornying er i dag tjenester som blir brukt. I framtiden vil Sandnes bibliotek få mer e-innhold slik som e-bøker, databaser, e-aviser og magasiner, lyd, musikk og film som kan lastes ned internettsiden. Videre vil formidling via nettet være aktuelt. Til dette kreves ny kompetanse og ressurser. Målsettinger 2012 God dialog med brukere av Sandnes bibliotek er avgjørende for å utvikle tjenestetilbudet i tråd med forventninger, krav og utfordringer. I 2012 skal Sandnes bibliotek gjennomføre en omfattende brukerundersøkelse, som skal danne grunnlag for en framtidig bibliotekstrategi. Målet er å utvikle et tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og samfunnets krav og forventninger. 8 SANDNES BIBLIOTEK 2011

9 INTERNE PROSESSER/SAMFUNN Sandnes bibliotek skal øke tilgjengligheten, brukervennligheten og selvbetjening gjennom å konsentrere ressursinnsatsen på aktiv formidling og opplæring, arrangement og deltakelse. Utlån Bibliotek Den 3. januar 2000 flyttet Sandnes bibliotek inn i nye lokaler. Fra å disponere et areal på 2580 m2 i Olav Kyrres gate 5, til ca m2 i Mauritz Kartevoll Plass 1, midt i hjertet av Sandnes. Biblioteket ble samlokalisert med Sandnes kulturhus og har felles inngang. For vanlig tjenesteyting er biblioteket åpent 47 timer i uken fordelt på 6 dager. Studenter har tilgang til bibliotekets studie rom 57 timer i uken. Videre dekkes bydelene Riska og øle med en åpningstid på til sammen 33 timer i uka. Det er ikke foretatt noen endringer i bibliotekets åpningstider de siste årene. Åpningstidene til Sandnes bibliotek er avhengig av åpningstidene til Sandnes kulturhus fordi vi deler inngang. Utviklingen i både besøk og utlån fra år 2000 til 2011 viser klart en negativ utvikling i både besøk og utlånsaktivitet: I år 2000 hadde Sandnes bibliotek et utlån på og et besøk på I 2011 var utlånet sunket med , til Dette utgjør en nedgang i utlånet på 11,76 %. Antall besøk viser samme utvikling, fra i 2000 til i 2011, en nedgang på 24,47 %. Den negative utviklingen i utlån og besøk henger sammen med at bevilgningene til medieinnkjøp er blitt sterkt redusert siden år I år 2000 hadde Sandnes bibliotek et mediebudsjett på kr I 2012 er mediebudsjettet på kr På grunn av innsparingskrav i budsjettet i 2012, samt utgifter til metadata er det reelle budsjettet til innkjøp av media kr Tabellen viser også at inntektskravet til Sandnes bibliotek har økt fra år 2000 til Inntektene Sandnes bibliotek har er hovedsakelig gebyrer for sen innlevering og tapt materiell i utlån. Inntektene er da avhenging av utlånsmengden som igjen styres av mediebudsjettet. Da mediebudsjettet kuttes og inntekskravet øker er dette en stor utfordring for Sandnes bibliotek. Videre arbeider Sandnes bibliotek for å øke brukervennligheten. østen 2011 ble det utviklet en tjeneste som gir brukerne varsel tre dager før lånetiden går ut, slik at brukerne kan levere inn til rett tid. Ventetiden på reserverte bøker er ikke tilfredsstillende ved Sandens bibliotek. østen 2011 viste målingen at det var 1007 brukere som ventet på bøker eller Utvikling utlån og besøk Utlån Besøk Utvikling mediebudsjett og inntektskrav Mediebudsjett Inntektskrav 2012 SANDNES BIBLIOTEK

10 Sammenligning med andre kommuner Utviklingen i besøk og utlån står i sterk kontrast med andre sammenlignbare biblioteker. Prosentvis endring i utlån og besøk fra 2006 til Utlån Besøk Bærum +17,55 % -2,79 % Drammen +14,50 % +16,19 % Skien +3,38 % +18,88 % Kristinasand +12,27 % -3,83 % Stavanger +6,19 % +29,97 % Sandnes -5,09 % -5,40 % (Kilde SSB, kostra, det foreligger ikke besøkstall fra år 2000, så sammenligningen ser på utviklingen fra ) Tabellen viser en klart negativ utvikling for Sandnes bibliotek. Samtidig med en nedgang i utlån og besøk er Sandnes den kommunen med størst befolkningsvekst, fra innbyggere i 2006 til innbyggere i Ser en på utlån pr. innbygger har denne sunket fra 5,56 i 2006 til 4,68 i Mediebudsjett andre kommuner: Tabellene viser klart at Sandnes kommune kommer svært dårlig ut i en sammenligning med andre tilsvarende byer. Selv små kommuner som augesund og Karmøy bevilger mer penger til medieinnkjøp enn Sandnes kommune. Bibliotek som kulturarena Å formidle leselyst, glede og kunnskap gjennom ulike arrangement og opplevinger er en av Sandnes biblioteks hovedprioriteringer. Sandnes bibliotek har i 2011 hatt et relativt høyt aktivitetsnivå, som tabellen nedenfor viser: 2011 Arrangement 35 stk 1477 besøk Kurs/opplæring 84 stk 2238 besøk Utstillinger 41 stk Kultur opplevelse for barn ver måned har Sandnes bibliotek barneforestillinger på lørdager. Forestillingene omfatter fortellersamlinger, teater, dukketeater eller sang. Dette er et innarbeidet arrangement med gode besøkstall. Videre tilbyr Sandnes bibliotek program i høst-, vinter- og sommerferier. Av programmene i 2011 kan Bjørn Ousland fremheves. an tegnet og fortalte om Fridtjof Nansens ferd mot Nordpolen. Eirik Sønneland fortalte om en spennende reise på Sydpolen og Kåre alvorsen viste fram sine fantastiske roboter. Den internasjonale bokdagen ble feiret med besøk av fortelleren Marianne Stenerud formidlet fortellingen om Den røde fuglen og eventyreggene til 110 førskolebarn. Femti 6. klassinger fikk også et møte med spenningsforfatteren Gerhard Våland Sund. Under litteraturdagene hadde barneavdelingen besøk av forfatterne Gerhard Våland Sund, Line Baugstø og Tore Renberg. Arrangementene ble godt mottatt av til sammen 235 barn. Den kulturelle skolesekken Sandnes bibliotek har hatt prosjekter i samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken i mange år: Leseprosjektet Årets bok ble arrangert for syvende gang i skoler med 119 klasser/grupper har lest og vært med på å kåre den av årets bøker de likte aller best. Forfatterbesøk i 8.klasse er også et samarbeidsprosjekt med Den Kulturelle Skolesekken. I år fikk alle tilbud om et møte med ungdomsbokforfatterne ilde agerup og Arne Svingen. ver sommer arrangeres lesekonkurransen Bokormen. I 2011 var det 50 barn som leste over 800 bøker i sommerferien sin. På høsten ble alle disse feiret med en fest. Kultur og opplevelse for voksne På vårparten 2011 fikk besøkende et møte med skuespilleren, forfatteren og sangeren Øystein Wiig. Arrangementet ble besøkt av 45 stk. og var vellykket. I september fortalte Lena Ask om tegneserien sin itler, Jesus og farfar til en stor og begeistret samling av videregående skoleelever og voksne, der alle kjente seg igjen i det å være ungdom, forelsket og annerledes. andre medier. At det er lang ventetid på enkelte titler har sammenheng med to faktorer, mediebudsjettet og utvalg av bøker og andre medier. Sandnes bibliotek mottar svært få klager. I 2011 ble det mottatt mellom 10 og 20 klager. Alle klagene har dreid seg om innlevering av bøker og gebyr. Sandnes bibliotek har i 2011 etablert en servicegruppe og en informasjons- og markedsføringsgruppe som skal utarbeide planer og retningslinjer for disse forbedringsområdene. Mediebudsjett Innbyggere Bærum Tromsø Skien Kristinasand Stavanger augesund Karmøy Kostra SANDNES BIBLIOTEK 2011

11 Den store satsningen i 2011 var deltakelse i Litteraturdagene i Sandnes som er et nytt samarbeidsprosjekt der næringslivet og flere kulturinstitusjoner går sammen om å skape noen flotte dager med boken er i fokus. I løpet av noen hektiske dager, fra 2. til 6. november gjennomførte Sandnes bibliotek fire vellykkede arrangementer. Det var litterære lunsjer med to av de mest aktuelle kvinnelige forfattere, elene Uri og Margaret Skjelbred, i tillegg til forfatteren Tore Renberg fra Stavanger som hadde treff med et yngre publikum. Ca. 240 personer besøkte disse arrangementene. Det ble også arrangerte en tegneseriekonkurranse i samarbeid med Vågen Videregående skole. Konkurransen het Sandnesstribå og hadde egen jury, premiering og utstillingen i bibliotekfoajeen. Rundt 150 ungdom besøkte utstillingsåpningen og hørte på et inspirerende foredrag av tegneserieskaperen Børge Lunde. Kultur og opplevelse for nye statsborgere Våren 2011 arrangerte Sandnes bibliotek fortellerstuder på arabisk, tyrkisk, polsk, russisk og tsjetsjensk. Arrangementet traff ikke målgruppen og var lite besøkt. Likevel engasjeres den yngre andelen av nye innvandrere gjennom de allmenne forestillingene som retter seg mot barn og unge. Biblioteket - tekniske / fysiske forhold Sandnes bibliotek flyttet inn i nye lokaler januar Det er ikke foretatt noen oppgradering av møblement siden den gang. I 2011 kunne en se tydelig slitasje, både på møblement ute i avdelingene og i studiecellene. Sandnes bibliotek har i dag 26 eldre PC er til bruk for publikum. Maskinene blir mye brukt, og er et viktig hjelpemiddel for samtlige av bibliotekets brukere, og spesielt for de som ikke har PC selv. Maskinene brukes til internettsøk, oppslag i databaser og media, og for dokumentbehandling, reisedokumenter, meldingskort med mer, og effektiv kommunikasjonsmulighet med inn- og utland. Det er og flere brukere som anvender seg av egen bærbare pc. Sandnes bibliotek merker at pågangen til det trådløse nettverket øker, ved at flere klager på tregt nettverk. Dette har og sammenheng med at de fleste mobiltelefoner og ipad-er også kobles opp mot nettverket. Antall strømkontakter ved lesebord i bibliotekrommet og i lesesalene er for få i forhold til behovet. Utfordringer 2012 og utover Sandnes bibliotek står foran en stor utfordring hva gjelder å snu den negative utviklingen i besøk og utlån som har pågått siden år Men det er også klart at gjennom nedskjæringene i kommunens budsjetter, rammer og betingelser er handlingsrommet svært begrenset. Omstillingsprosjektet sier: En overordnet målsetting for omstillingsprosjektet er at kommunens tjenestetilbud må tilpasses inntektsutviklingen. Dette kan medføre redusert standard, kvalitet og dekningsgrad. Omstillingsprosjektet skal fremme forslag til realiserbare løsninger både på kort og lang sikt. Tallene viser at Sandnes bibliotek burde hatt en fordobling av mediekontoen for å være på linje med ASSS kommunene. Sandnes kommune bevilget minst pr innbygger til mediekjøp av alle kommuner i Rogaland. Det er gjennom formidling og arrangementer at Sandnes bibliotek kan stimulere til leselyst og kunnskap. I 2011 hadde Sandnes bibliotek kr til slike aktiviteter. For å nå målsetningen i Lov om Folkebibliotek der fremheves at virksomheten skal være utadrettet og tilbudet aktivt skal formidles, var Sandnes bibliotek tvunget til å ta kr av mediebudsjettet i 2011 for å gjennomføre programvirksomheten. Budsjettet til markedsføring var i 2011 på kr Denne rammen skal også dekke utlysninger av stillinger. Disse budsjettrammene er like i 2012 og Sandnes bibliotek har en stor utfordring med hensyn til å nå formålsparagrafen i Lov om Folkebibliotek av Sandnes bibliotek vil i 2012 aktivt søke midler fra andre kilder og se etter samarbeidspartnere for å drive virksomheten i tråd med virksomhetsideen. Sandnes bibliotek må skifte ut PCer for publikum. Maskinene blir mye brukt, og er et viktig hjelpemiddel for vanskeligstilte og andre som ikke har PC selv. PC på biblioteket er til stor nytte for asylsøkere fra Dale Mottakssenter som ønsker å holde kontakten med hjemlandet. Biblioteket er òg eneste sted å oppsøke for å få hjelp til en rask utskrift av reisedokument, registrering av meldekort og lignende. Det finnes ingen internettcafé eller tilsvarende i nærheten. Det har lenge vært ønskelig med en egen inngang for biblioteket, noe som vil gi økt tilgjengelighet for publikum, mulighet for mer utadrettet virksomhet og mulig fremtidig søndagsåpning uavhengig av kulturhuset. Nå bindes både åpningstider og egen skilting av biblioteket i for stor grad opp til kulturhuset. Målsetting for 2012 Målet for 2012 er å øke selvbetjeningsgraden ved Sandnes bibliotek slik at skrankepersonellet får frigitt tid til referansespørsmål, informasjon, formidling og veiledning. Dette samsvarer også med planer om døgnåpent bibliotek gjennom nettbaserte bibliotektjenester. Videre skal det frigis tid til personalet slik at Sandnes bibliotek aktivt kan søke midler fra andre organisasjoner, se på muligheter til samarbeid og partnerskap og sponsorer. Utskiftning til Mikromarc 3 vil gi bedre ytelse og har samtidig flere brukervennlige løsninger som forbedrer de nettbaserte tjenestene for publikum slik som søk og selvbetjening på nett, samtidig som bibliotekarenes arbeid effektiviseres. Målet er at utskiftningen skal være gjennomført våren Sandnes bibliotek har i 2013 fått midler til innføring av Radio Frequency Identification (RFID). RFID er en teknologi som bruker radiobølger for å identifisere ett objekt og erstatter lys som strekkodeetiketter krever. En RFID brikke fungerer både som et identifikasjonssystem og som tyverisikring. Videre vil RFID kunne kvalitetssikre innlevering og utlevering på bedre måte enn dagens system og dermed kunne redusere antall klager. Målet er at Sandnes bibliotek går ut på anbud høsten Se etter alternativ finansiering for utskifting av 26 eldre pcer til publikum. Videre skal vi aktivt søke midler til finansiering av prosjekter til formidling og arrangement. Orientere oss med hensyn til samarbeidsprosjekter og partnerskap. Dette er en løpende prosess. SANDNES BIBLIOTEK

12 MEDARBEIDERE Sandnes Bibliotek er en god arbeidsplass med ansvarsbevisste og kompetente medarbeidere. Sandnes bibliotek består av hovedbiblioteket i Sandnes sentrum, filialene Riska og øle og en oppsøkende tjeneste. Sandnes bibliotek har 17,31 stillingshjemler fordelt på 18 medarbeidere. Stillingshjemlene for hovedbiblioteket var 13,66 i 2011, mens filialene hadde 1,55 stillingshjemler.1,00 stillingshjemmel var vakant for vikar i ferier, sykefravær og 0,50 stillingshjemmel langtidssykemeldte. 0, 60 stillingshjemmel gikk til redusert arbeidstid for seniorer. Av de 17,31 stillingene har følgende sluttet, begynt eller gått over i annen stilling hos oss: Sluttet Tereza Barbosa Da Silva, avdelingsleder kultur, siste arbeidsdag Jan Sveinsvoll, biblioteksjef, siste arbeidsdag Karl Todnem, avdelingsleder IKT og katalog, siste arbeidsdag Begynt elene. Svihus, biblioteksjef, første arbeidsdag Patricia Margaret Berven, avdelingsleder kultur, første arbeidsdag Elin Bekkebråten Sjølie, avdelingsleder IKT og katalog, første arbeidsdag Seniorpolitikk Seniorpolitikk er et prioritert område i Sandnes kommune. Av 18 medarbeider har vi i 2011 hatt 6 medarbeidere som er 60 år og oppover. Dette innebærer rett på 6 ferieuker i året. I tillegg har 4 av disse også valgt å ha redusert arbeidstid. Likestilling Ledergruppen besto av 7 personer hvorav 6 kvinner. Generelt er bibliotekarieyrket kjennetegnet ved en overvekt av kvinner. Det er et mål å få flere menn inn i organisasjonen. Sandnes bibliotek er organisert som følger: elene. Svihus Biblioteksjef Karl Todnem Avd.leder IKT og katalog Elisabeth Bertheussen Avd.leder Musikk Astrid Johnsen Avd.leder Adm. og informasjon Øyvind Eltervåg Avd.leder Fakta Patricia Berven Avd.leder Kultur Bjørg Aske Avd.leder Barn og bydeler Tone elen ebo Spes.bibl. Marianne Falck Konsulent Ellen Marie Oftedal Konsulent Jorunn I. Veen Konsulent Jemima M. Fredriksen Sekretær ege Waage Larsen Sekretær Karen Lise Tøsse Filialstyrer Riska Lillian Øglænd Sekretær Riska Lillian. Fundingsland Filialstyrer øle Kari N. ølland Skolebibl. Unn F. Loukili Sos.bibl. 12 SANDNES BIBLIOTEK 2011

13 Sykefravær Kommunens mål er at sykefraværet skal være under 6,53 %. I 2011 hadde vi et fravær på 2,02 %. 0,6 stilling har vært langtidssykemeldt. Målet er å opprettholde dette lave sykefraværet. Sammenligning med andre bibliotek 2011 Tabellen viser at Sandnes bibliotek har den laveste bemanningen i forhold til bibliotek som er naturlig å sammenligne seg med. Sandnes bibliotek har også flest innbyggere pr. ansatt og er det bibliotek som låner ut mest pr. ansatt. Sandnes bibliotek drives mest effektivt av sammenlignbare bibliotek. Bærum Tromsø Skien Kristiansand Stavanger Sandnes Årsverk 49,5 23,3 19, ,6 17,3 Befolkning Innbygger pr. årverk Utlån pr. ansatt (Kilde SSB, kostratall 2011) Utfordringer 2012 og fremover Sandnes bibliotek har en utfordrende bemanningssituasjon. Som en akutt løsning ble det ansatt fire bibliotekverter høsten 2011 for å opprettholde tilbudet og åpningstidene for våre brukere. Dette er ikke en situasjon Sandnes bibliotek kan basere virksomheten sin på i flere år fremover. Aldersammensetningen for våre medarbeidere viser at i løpet av noen år er halvparten av ansatte over 60 år Det må rekrutteres dyktige ansatte med variert kompetanse for å opprettholde bibliotekets tjenester på sikt. Målsetting 2012 Analysere dagens organisering og virksomhet og foreta tiltak slik at Sandnes bibliotek settes i stand til å nå sine mål. Virksomheten tilpasses intensjonene i St.melding nr. 23 ( ) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Bemanningssituasjonen må forbedres gjennom strakstiltak i 2012 for å unngå ytterligere kapasitetsreduksjon og forvitring av kvaliteten på bibliotektjenestene. SANDNES BIBLIOTEK

14 ØKONOMI Sandnes bibliotek forvalter ressursene på en langsiktig, forsvarlig måte. År 2011 Regnskap Budsjett Avvik Lønn Inngår i tjenesteproduksjon Sum Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Salgs-/leie-inntekter Refusjoner/overføringsinnt Sum Driftsinntekter Sum Netto driftsutgifter Sum Finansutgifter Sum Finansinntekter Total sum Resultatenheten bibliotek har hatt god økonomistyring i Biblioteket er i balanse etter avsetninger til disposisjonsfond. Enheten har fått avsatt kr til sitt disposisjonsfond som utgjør pr kr ,-. Sammenligning med andre kommuner Bærum Tromsø Skien Kristiansand Stavanger Sandnes Innbyggere Driftsutg. pr innbygger, lønn og mediekjøp 250,21 250,85 213,37 242,65 243,03 165,64 Utlån pr. innbygger 6,32 5,4 4,51 6,35 6,47 4,68 Besøk Årsverk 49,5 26,1 19, ,6 16,6 Sandnes bibliotek driver meget rimeligere enn sammenlignbare kommuner som har rundt 250 kr. pr. innbygger til media og lønn, mens Sandnes bibliotek har 165,64 kr. I tilegg til lønn og medieinnkjøp er det store variasjoner ofte med egne budsjett til klargjøring av medier, portoutgifter, markedsføring, arrangement og utstillinger. Sandnes bibliotek har i 2011 ikke eget budsjett til slike tiltak. Tabellen viser klart at Sandnes kan sies å få mindre tilbake for sine biblioteks budsjetter enn tilsvarende kommuner kvalitetsmessig. 14 SANDNES BIBLIOTEK 2011

15 Utfordringer 2012 og utover Nye måter for samarbeid både på tvers av kommunegrenser og innad med andre aktører i samme kommune er et prioritert område. Prognosene for å få bedret økonomien for bibliotek i Norge ser ikke gode ut. I den forbindelse ser bibliotekene seg nødt til å legge ned kvalitetstilbud og filialer for å kunne konsentrere ressursinnsatsen på sine kjerneområder. I 2012 har Sandnes Bibliotek et innsparingskrav på kr Innsparingskravet fra 2011var på kr og er trukket fra mediebudsjettet, slik at mediebudsjettet har en reduksjon fra kr ,- til kr På to år har Sandnes bibliotek hatt en innsparing på kr Samtidig opprettholdes kravet om egenfinansiering på kr Dette utgjør 64,19 % av mediebudsjettet. Konsekvensen av å ha et så marginalt mediebudsjett vil være at utlånet går ned. Sandnes bibliotek kan ikke lengre tilby brukerne våre de medier som er aktuelle, og antall eksemplar på medier med lang kø vil økes ytterligere. Når utlånet synker settes egenfinansieringen på kr i fare. For å se på reelle tall for utviklingen av bibliotek de siste årene, tas det utgangspunkt i budsjettet for tjenesteproduksjon. Dette er den sum biblioteket kan produsere tjenester for. Lønn, husleie osv er utelatt. Videre vil analysen ta utgangspunkt i kun noen få variabler: tjenesteproduksjon, innsparing, inntjening. Andre poster i budsjettet, slik som utgifter til kontormateriell, serviceavtaler, teknisk faglig utstyr, datautgifter er nesten uendret i 2012 forhold til år 2000; I år 2000 hadde Sandnes bibliotek kroner til tjenesteproduksjon. Inne i budsjettet lå det et krav om egne inntekter på kroner Til sammen ble det dette et krav på egenfinansiering på 28,05% I 2012 har Sandnes bibliotek kr til tjenesteproduksjon. Dette er en reduksjon på 35,8%. Egenfinansering er den sum biblioteket selv kan hente inn av inntekter. I lov om folkebibliotek står det følgenede: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Denne loven begrenser Folkebibliotekets muligheter til å drive med inntekstbringende virksomhet. Med egenfinansiering menes her det biblioteket kan drive inn av gebyrer ved for sen innlevering eller erstatning for tapt materiell. Poser, kopier og lignende er tjenester biblioteket har til selvkost og det ligger ikke muligheter til å gå i overskudd av slike tjenester. Derfor ligger det i budsjettet et krav til inntjening, der denne inntjeningen baserer seg på utlånstallene til Sandnes bibliotek og en estimert forventning om at brukerne våre vil levere lånt materiale for sent. Dette kravet om inntjening via gebyrer for sen innlevering reiser to motstridende paradokser: 1. De siste årene har bibliotek hatt sterk fokus på økt brukervennlighet. Undersøkelser viser at en av hovedårsakene til å ikke låne ved norske folkebibliotek er at bøkene må leveres inn til rett tid, ellers påfaller det gebyr. Sandnes bibliotek er blant de bibliotek i Norge med høyest gebyr. 2. Det andre paradokset er at inntjeningen av gebyr er avhengig av hvor mye vi låner ut. vor mye vi låner ut er sterkt knyttet til mediebudsjettet til Sandnes bibliotek. I år 2000 hadde Sandnes bibliotek et mediebudsjett på kroner. I Utvikling i sum for tjenesteproduksjon er dette sunket til Det vil si en reduksjon på 34% Samtidig har den generelle konsumprisindeksen steget med 23,6% siden år En skjønnlitterær bok kostet 279,- i 2000, mens den nå koster 350,-. Den sum Sandnes bibliotek har til å drive tjenesteyting for er redusert 35,8% siden år Den generelle prisøkning i samfunnet har i samme periode steget med 23,6%. Graf: Utvikling i sum for tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Inntjeningskrav Målsettinger 2012 Det blir innkjøpstopp på filialene øle og Riska. Fra østen 2012 utvider bibliotek innkjøpstoppen til å gjelde også hovedbiblioteket. Fra 2013 foreslår vi å legge ned filialene se status om bemanning. Sandnes bibliotek har 17,3 stillingshjemler. En stillingshjemmel har vært holdt vakant for å dekke sykefravær og ferieavvikling. Denne stillingshjemmelen kan Sandnes bibliotek være nødt til å utlyse. Da blir Sandnes bibliotek uten budsjett for vikar ved ferie, jul og påske og ellers ved sykefravær og lignende. Med bakgrunn i den bemanningssituasjon Sandnes bibliotek har, er det nødvendig å redusere åpningstider i uken. For å bemanne hovedbiblioteket trengs det 12 ansatte pr. dag. Til sammen er det 13,6% stillingshjemmel ved hovedbiblioteket. Antall timer for ansatte i skranken er nå for høyt til at andre oppgaver ved biblioteket kan utføres innenfor arbeidstid. Videre må Sandnes bibliotek løpende avgjøre om det er ressurser og bemanning til ferieavvikling. Øke minsteprisen for tapt materiell; dette for å dekke inn i SANDNES BIBLIOTEK

16 UTVALG FOR KULTUR OG OPPVEKST Valgperioden Opprettet i medhold av kommunelovens 10. Antall medlemmer: 13 Antall varamedlemmer: 22 MEDLEMMER Ragnvald Nilsen, åkon Block Vagle, Guttorm Stangeland, Alexander Sjursæther Anne Cathrin Østebø, Marie Koch Singelstad Sigbjørn Flørli, (Nestleder) Sissel Vikse Falch, Kristoffer Birkedal, Annelin Tangen, (leder) amidullah Amiri Monica Vatnekvam Lars Sigurd Tjelle FRP FRP FRP AP AP AP KRF VARAMEDLEMMER Anne Grethe Brandal Nina Marie Vik Alexander Sjursæther Marie Koch Singelstad Richard Kvennejorde Kristoffer. Nagell-Dahl Anne Whyte Randi Amalia Skretting Lene Stava Mari Anne Næsheim all Margunn Fjetland Sjølyst Kjersti Bergsåker-Aspøy Knut Reier Indrebø FRP FRP FRP FRP FRP AP AP AP KRF Aase Kristensen Bøe Jorunn Vaage Jan Refsnes Johan-Martin Seloter Larsen Jorunn Lura aaland Leiv Velle Åreskjold Steinar K. Lima Jostein Asheim Bjørg Jørgensen KRF KRF SP SP SP SP PENSJONIST- PARTIET PENSJONIST- PARTIET PENSJONIST- PARTIET Sofie Margrethe Selvikvåg SP Suzanne Bollie PENSJONIST- PARTIET Kontaktinformasjon ovedbibliotek Sandnes Bibliotek Mauritz Kartevold Plass 4306 Sandnes Telefon: Faks: Epost: biblioteket@sandnes.kommune.no jemmeside: Filialer Riska i Riskahallen Nøtteskjellv ommersåk Telefon: Faks: øle i øle barne- og ungdomsskole 4308 Sandnes Telefon: