Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming

Transkript

1 KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming Del I: haust 2010 Emnekode: MEDSYKVIT Tid Fyrste tysdag i månaden kl : september oktober november desember Kurset inneheld også obligatorisk deltaking på tre konferansedagar: og 04. kl og den 05.november kl Stad Institutt for samfunnsmedisinske fag, Kalfarveien 31, 5018 Bergen Rom 117/118 Rom for konferansen Forskjønnelsen. Kursansvarleg Professor Karin Anna Petersen Forskergruppen Praxeologi

2 Målsettinga med kurset: At deltakarane: - utviklar kunnskap om korleis intervju som verktøy vert anvendt av Pierre Bourdieu og medarbeidarane hans - utviklar kunnskap om korleis livshistorier i ettertid vert rekonstruerte ved bruk av Bourdieu sin teori og omgrep - vert inspirerte til sjølv å kunne anvende denne metodiske tilnærming i eigne empiriske studiar Kursets didaktiske forankring: Undervisninga vert gjeve i ein kombinasjon av forelesing, presentasjonar av tekstar, og diskusjonar som er forankra i tekstar av eksterne forskarar / forfattarar, samt tekstar av deltakarane sjølve. Det vert lagt opp til studentaktive metodar, mellom anna lesing av andre sine tekstar, bruk av modell for tekstlesing, skriving av eigen tekst, forståing av andre sine tekstar, munnleg og skriftleg framlegg av eigen tekst individuelt eller i gruppe. Deltakarane skal før konferansen med undervisning gjeve av eksterne forskarar sende spørsmål dei gjerne vil ha belyst, til dei eksterne forskarane. På konferansen vil kursdeltakarane få anledning til å drøfte sine spørsmål med dei ekstern forskarane. Deltakere: Ph.d. kandidatar, personar med hovudfag / mastergrad eller tilsvarande. Fullført kurs med bestått avsluttande essay gjev 7 studiepoeng. Mastergradsstudentar potentielle ph.d.-studerande eller andre interesserede er velkomne til å delta på kurset, og kursbevis vert skrive ut til dei som gjennomfører kurset. Det er ikkje krav om at masterstudentane, potentielle ph.d.-studerende eller andre interesserede som deltek skal skriva den avsluttande essayoppgåva. For eksterne deltakarar incl. konferensen er det ei deltakaravgift på kr 3000,-.for hele kurset Maks. deltakarar: 30 For deltagelse alene i konferensen: kr Påmelding innan 27. august til: Institutt for samfunnsmedisinske fag Telefon: e-post: studie@isf.uib.no Kontaktperson: Randi May Oen, Seniorkonsulent E-post: Randi.Oen@isf.uib.no Kursansvarleg: Professor Karin Anna Petersen: E-post: Karin.Petersen@isf.uib.no

3 Tid haust 2009 Forelesar/tema Tekster Deltakar aktivitet / framlegg m.m. Tysdag 07. september kl Karin Anna Petersen: Informasjon om kurset. Introduksjon til Bourdieu sitt forfattarskap, og tankane bak arbeidet med kvalitative intervju: Om korleis Bourdieu - gruppa har arbeidd, og korleis dette kjem fram i teksten The Weight of the World. Ein modell for tekstlesing vert presentert; eit verktøy som deltakarane kan anvende i oppgåveløysing / presentasjon av tekster i plenum / essayskrivinga. Bourdieu, Pierre;1995 Callewaert, Staf;1999 Petersen, K. A.;1996 Pécseli, Benedicta; 1995 Diskusjon: Kva er dei grunnleggjande perspektiva i Bourdieu sitt forfattarskap? Kva er Bourdieu si grunnleggjande tenking og tilnærming til intervjusituasjonen? Praktisk øving: Korleis kan modellen for tekstlesing brukast i praksis? Informasjon om avsluttande essayoppgåve.

4 Tysdag 05. oktober kl Karin Anna Petersen: Kva vil det seie å tale? Frå agent til subjekt; Introduksjon til The Weight of the World og metodologiske refleksjonar kring det å forstå og forklare. Bourdieu, Pierre;1984 Broady, Donald; 1984 Bourdieu, Pierre; 1999, translater s Preface pp. vii-x; To the reader: 01-2; Understanding: pp og Postscript: Framlegg og diskusjon: Deltakarane har eit munnleg framlegg av ein eigen tekst. Teksten skal syne deltakaren si forståing av ein tekst (eit tekstelement) og korleis ein i dette arbeidet har anvendt tekstlesing - modellen. Kvar deltakar sin tekst vert delt ut til dei andre deltakarane.

5 Tid haust 2009 Tysdag 02. november kl Forelesar/tema Tekster Deltakar aktivitet / framlegg m.m. Karin Anna Framlegg og Petersen: diskusjon: Kritiske refleksjonar over den livshistoriske trend og forståing og forklaring i dei sosiale vitskapane, ut frå Pierre Bourdieu Bourdieu, Pierre; 2003 Bourdieu, Pierre; 2007 Callewaert, Staf; 2007a. Callewaert, Staf; 2007b. Deltakarane har eit munnleg framlegg av ein eigen tekst. Teksten skal syne deltakaren si forståing av ein tekst (eit tekstelement) og korleis ein i dette arbeidet har anvendt tekstlesing - modellen. Kvar deltakar sin tekst vert delt ut til dei andre deltakarane

6 Tid haust 2009 Forelesar/tema Tekster Deltakar aktivitet / framlegg m.m. Konferanse Onsdag 03. november kl (Rom Forskjønnelsen, Kalfarveien 31) Forelesere er gjesteforskarane: kl Staf Callewaert En diskussion af currente misforståelser af Bourdieus habitusbegreb med Archer og Sayer som eksempel kl Jeanne Boge Kroppslege vaskepraksisar - frå oppleving til oppkomst. kl Frode FadnesJacobsen Archer Margaret, 2007 Callewaert, Staf (2010): Skandinavisk manuskript på selve seminariet Ollivier, Michèle, 2006 Sayers, Andrew, 2005 og 2009 Boge, Jeanne 2008 Diskusjon: Deltakarane deltar aktivt i diskusjonane og har på førehand formulert spørsmål til gjesteforskarane (max. 1 A-4 side) og levert disse til kursleiaren på epost: karin.petersen@isf.uib.no innan 25. november. Spørsmåla kan forankrast til kurslitteraturen, den avsluttande essayoppgåve og/eller til eigen aktuell forsking. Spørsmåla vert sendt til gjesteforskarane til gjennomsyn den 26. november. Antropologiens udfordring til sykepleieforskningen: Omsorgens kroppslige og arkitektoniske vilkår: et fokus på kontinuitet framfor endring i omsorgsarbeid i noske sykehjem Jacobsen, F. Frode, 2010 Kl Vi booker bord på staden og spiser fælles de som vil

7 Tid haust 2009 Forelesar/tema Tekster Deltakar aktivitet / framlegg m.m. Konferanse Torsdag 04. november kl (Rom Forskjønnelsen Kalfarveien 31) Forelesare er gjesteforskarane: kl Jette Steensen Biografiske intervju i kritisk realistisk perspektiv. kl : Vibeke Lorentzen Symboltanker og symbolhandlinger som fænemen i forbindelse med alvorlig sygdom metodiske refleksioner Steensen, Jette; 2007 Steensen, Jette;2008 Lorentzen, Vibeke, 2004 Diskusjon: Deltakarane deltar aktivt i diskusjonane og har på førehand formulert spørsmål til gjesteforskarane (max. 1 A-4 side) og levert disse til kursleiaren på epost: karin.petersen@isf.uib.no innan 25. november. Spørsmåla kan forankrast til kurslitteraturen, avsluttande essayoppgåve og/eller til eigen aktuell forsking. Tid haust 2009 Konferanse Fredag 05. november kl (Rom Forskjønnelsen Kalfarveien 31). Foreleser/tema Tekster Deltakar aktivitet / framlegg m.m. Studenterne er forelesare og diskuterer med gjesteforskarane: Kl Studenterne præsenterer og diskuterer spørgsmål og oplæg leveret innan 25. november Studenternes egen essay, projektoplæg mv Forelesere og gjesteforskarane opponerer og diskuterer med studenterne

8 Tid haust 2009 Foreleser/tema Tekster Deltakar aktivitet / framlegg m.m. Tysdag 07. desember kl Karin Anna Petersen: Konkret eksempel / case frå Bourdieu-gruppa sitt arbeid med The Weight of the World. Informasjon om essayoppgåva som skal leverast innan Bourdieu, Pierre; 1999: A double life, pp The sick Person as an object: pp Diskusjon: Deltakarane diskuterer tema for dagen og korleis denne tilnærminga kan brukast i vitskaplege studier. Avklarande diskusjonar knytt til avsluttande essay. 20. desember kl Avsluttande arbeidskrav: Essay Deltakarane skal innan 20. desember kl levere eit essay på A-4 sider. Essayet skal ha si forankring i tema frå kurslitteraturen. Essayet vert vurdert som bestått / ikkje bestått. Kursdeltaking og bestått essay gjev 7 studiepoeng. Tekster / kurslitteratur Archer, (2007): Making our Way through the World.Human Reflexivity and Social Mobility.Cambridge:Cambridge University Press, 353 p. Bourdieu, Pierre (1984): vad det vill säga att tala. Det språkliga utbytes ekonomi, In: Broday, Donald&Lundgren, Ulf P. (Ed.), Tema: Rätten att tala, Skeptron 1, Symposium, Bokförlagm Stockhom, pp , 32 p. Bourdieu, Pierre (1995): Den biografiske illusion, In: Social kritik 36/95, pp eller fra tidsskriftetn KONTEKST nr. 52, 1988 og forlaget Politisk Revy. Teksten er oversat til dansk af Eva Bertram fra L illusion biografique, Actes de la recherche en sciences sociales no. 62/63, 1986), 5p. Bourdieu, Pierre (1999): The Weight of the World, Oxford Polity, 625 p. Det gælder: pp. vii-x; To the reader: 01-2;; A double life, ; The sick Person as an object: ; Understanding: pp ; Postscript: , 56 p. Bourdieu, Pierre (2007): Appendiks 2. Oversættelse af et interview med tre kvindelige studenter (pp ). Ulf Brinkjær In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen: Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, CVU midt-vest, pp , 20 p. Broady, Donald (1984): Agent till Subjekt, In: Tema: Rätten att tala, Skeptron 1, Symposium, Bokförlagm

9 Stockhom, pp , 9. p. Callewaert, Staf (1999): Pierre Bourdieu ; In: Andersson, Heine & Kaspersen, Lars Bo (red), (1999). Klassisk modern samhällsteori. Lund: studentlitteratur, pp , 20 p. Callewaert, Staf (2003): Pierre Bourdieus forståelse som metode I sociologisk forskning. I anledning af Bourdieus afsluttende kapitel: Comprende La misère du monde, I. Callewaert, Staf: Fra Bourdieu og Foucaults verden Pædagogik og sociologi, diskurser og praktikker, efter det moderne. København,: Akademisk forlag/forlaget PUC, pp , 18 p. Callewaert, Staf: (2007a.): Kritiske refleksioner over den livshistoriske trend, In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen: Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, CVU midt-vest, pp , 10 p.. Callewaert, Staf (2007b.): Forståelse og forklaring i de sociale videnskaber, ifølge Pierre Bourdieu, In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen: Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, CVU midt-vest, pp , 30 p. Jacobsem, Frode F. (2010): Omsorgens kroppslige og arkitektoniske vilkår: et fokus på kontinuitet framfor endring i omsorgsarbeid i norske sykehjem, In: Michael Quarterly, Publication Series of The Norwegian Medical Society, vol. 7/2/2010; pp , 19 p. Lorentsen, Vibeke (2004): Symboltanker og symbolhandlinger som fænemen i forbindelse med alvorlig sygdom, Forlaget PUC, Viborg, 272 p. Ollivier, Michèle (2006):RIEW: Andrew Sayer. The Moral Significance of Class. Cambridge University Press, 2005, 256 pp. Pécseli, Benedicta (1995): Interview med Pierre Bourdieu: La misère du monde og sociologiens kald, In: Social Kritikk, nr. 37 juni 1995, Tidsskrift for social analyse &debat, pp , 11. p. Petersen, Karin Anna (1996): Hvorfor Bourdieu? ; In: Fokus på sygeplejen, Munksgaard, København, pp , 20 p. Sayer, Andrew (2005): The Moral Significance of Class, Cambridge: Cambridge University Press, 256 p Sayer, Andrew (2009): REVIEW: Making Our Way Through the World: Human Reflexivity and Social Mobility. By Margaret S. Archer. Cambridge: Cambridge University Press, pp. [ JOCR 8.1 (2009) ] (print) ISSN ; doi: /jocr.v8i1.113 (online) ISSN Steensen, Jette (2007): Biografiske interviews i kritisk realistisk perspektiv. Jette Steensen In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen: Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, CVU midt-vest, pp.29-48, 11 p. Steensen, Jette (2008): Veje og udveje, Ph.d.-afhandling. Forlaget PUC, CVU midt-vest, 294 p. Lesepensum: totalt 1687 sider

10 Forelesarane på konferansen onsdag den 03- fredag den 05.november: Staf Callewaert Professor emeritus Vegagatan 14, SE Lund, Sverige Phone: / callew@swipnet.se Staf Callewaert er professor emeritus fra 2002, etter meir enn 22 år som professor i pedagogikk på Københavns Universitet, Institutt for pedagogikk, filosofi og retorikk. Det er ikkje å ta for hardt i å si at Callewaert er ein av de få universitært lærde, språkmektig og med djuptpløyande kunnskapar innan teologi, filosofi, antropologi, sosiologi, pedagogikk. Han er av de fremste Bourdieu fortolkarane, ja ein taler til og med om Callewaerts eigen Bourdieu - fortolking. Callewaerts vitskapelige karriere begynte som dominikanarbror der han studerte teologi og filosofi ved Dominikanaranes teologiske fakultet i Leuven i Belgia, der han også ble dosent i etikk. Han arbeidet blant innvandrarane i Paris i åra før 1968, doktorerte i sosiologi ved Sociologiska Institutionen, Lunds Universitet. Han blei så professor i pedagogisk psykologi ved Aalborg Universitetssenter, og i 1980 professor i pedagogikk ved Københavns Universitet. Callewaert har arbeida med rådgiving og forskarutdanning innan skulespørsmål i Guinea-Bissau, Tanzania, Mozambique og Namibia. Ei rekkje danske sjukepleiarar har fullført sitt ph.d.-studium under hans lærestol ved Københavns Universitet, ikkje minst i samband med at Callewaert var

11 programleiar for det tverrvitskapelege orienterte Bourdieu - programmet ved det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet, som han bygde opp i samarbeid med mellom anna Karin Anna Petersen. Sidan 1994 har arbeidet med bakgrunn i dette programmets fast ph.d - seminar vorte utleda og utført forskjellige empirisk baserte prosjekter mellom anna det arbeid som Vibeke Lorentzen har bidrege med: Symboltanker og Symbolhandlinger som fænemen i forbindelse med alvorlig sygdom (sjå nedanfor). Bourdieus verk utgjør eit sentralt element i arbeidet, der studentane tilegner seg ein kritisk refleksiv tilgang til både teoretiske og empiriske spørsmål. Callewaert har også vært aktiv i oppbygginga av, - og i vegleiing av ph.d.- studentar innan det initiativ til forskarutdanning som ble utvikla mellom Viborg Amt, Sygeplejeskolen, Viborg - seminariet, Københavns Universitet og Deakin University i Australia. I dette miljø deltok også Jette Steensen som bidrog med sin avhandling: Veje og Udveje (sjå nedanfor). Dette har intensivert samarbeidet med Karin Anna Petersen, noko han også har haldt fram med ved Uppsala Universitet der Callewaert dei siste åra har undervist sjukepleiarar og ph.d. - studentar i utdanningssosiologi. På ulike språk har Staf Callewaert utgitt ei rekkje av bøker og artiklar. Berre nokre få vert nemnte her: I samband med at Callewaert i 2002 ble professor emeritus ble det utgitt en bok med fleire intervju med han, og ein samla bibliografi over Callewaerts samla skriftlige produksjon. Vi får eit levende bilde av personen og de mange forskingsmiljø han er skapande innanfor. Boken er redigert av Karin Anna Petersen og Morten Nørhom: Callewaert. Videnskab og engagement. Viborg: Forlaget PUC, I samband med at Callewaert vart æresdoktor ved Uppsala Universitet blei så vel hans emeritusforelesing som hans hedersdoktor-forelesing publisert. Disse er å finne elektronisk i ESEP - rapportserie på Uppsala Universitet ( Forskingsgruppen Ethos in Society, Education and Practices, rapport nr.1, er å finne som pdf - fil). Dei er sidan utkomme i bokform: Callewaert, S.: Til kritikken af den pædagogiske teori. Viborg: Forlaget PUC, Nokre andre tekster : Callewaert, S.: Kultur, pædagogik og videnskab. Om Pierre Bourdieus habitusbegreb og praktikteori. København: Akademisk forlag, Callewaert, S.: Fra Bourdieus og Foucaults verden. København: Akademisk forlag, 2003.

12 Da Callewaert fylte 75 år blei ei æresbok publisert, skrive av familie, medarbeidarar og kollegar. Boka gir eit bilde av mange års intenst faglig arbeid og relasjonar til kollegaer frå mange miljø og land, på tvers av faggrenser. Karin Anna Petersen og Marianne Høyen (red.): At sætte spor på en vandring fra Aquinas til Bourdieu - æresbog til Staf Callewaert Forlaget Hexis 2008, 664 sider.bidrag av: Inga Axelsen, Carol Benson, Karen Borgnakke, Donald Broady, Agnes Callewaert, Inger Callewaert, Teresa Callewaert, Carina Carlhed, Luiza Cortesao, Lars Dalström, Geert Delbeke, Boel Englund, Annica Engström, Lizbeth Engström, Kim Esmark, Frits Florin, Stinne Glasdam, Ivor Goodson, Ingegerd Gunvik-Grönbladh, Gerd Halskov, Erik Jørgen Hansen, Ingrid Heyman, Henrik Hovmark, Frode Jacobsen, Emmy Brandt Jørgensen, Søren Keldorff, Wiggo Kilborn, Nils Kjellman, Birte Hedegaard Larsen, Kristian Larsen, Erik Laursen, Sverker Lindblad, Agneta Linné, Sverker Lundin, Vibeke Lorentzen, Aase Lydiksen, Armando Leio Macaza, Kari Martinsen, Reyes Mate, Jos Nihoul, Morten Nørholm, Ann-Charlotte Olstedt, Mikael Palme, Karin Anna Petersen, Franck Poupeau, Palle Rasmussen, Fritjof Sahlström, Charlotte Skawonius, Jette Steensen, Eva Trotzig, Boel Westerberg, Ken Zeichner, Kate Østergaard. Da Staf Callewaert den 16. juni 2002 blei 70 år og samtidig emeritus frå Københavns Universitet etter meir enn 22 år som professor i pedagogikk blei boka Callewaert Videnskab & Engagement utgitt. Boka inneheld ei rekkje samtaler og intervju frå perioden 1980 frem til 2001, ein artikkel om forholdet mellom kritisk realisme og praxeologi, ei beskriving av Bourdieu -programmet han utvikla, og ein fyldig bibliografi. Boka At sætte spor en vanding frå Aquinas til Bourdieu er eit forsøk på å flytte perspektivet og gi andre ein moglegheit til å sette ord på korleis møtet med Staf Callewaert har hatt sett spor. Her har representantar frå ulike forskingsmiljø, frå ulike land, frå alle periodar av Stafs liv medvirka: Leuven, Belgien / Sorbonne og Saint Colomne, Villejuif, Paris / Lund, Sverige / Aalborg Universitetscenter, Danmark / Københavns Universitet, Danmark / Sygeplejeskolen og Pædagogseminariet,

13 Viborg, Danmark samt Deakin, Australien / Uppsala Universitet, Sverige / Afrika, flere land. Boken kan bestillast på epostadr: forlag@hexis.dk Boka Fra Bourdieus og Foucaults verden er ei samling redigerte forelesingsmanuskript av professor emeritus Staf Callewaert fra årene Her finn ein Callewaerts egen Bourdieu-fortolkning brukt som optikk i lesinga av ei lang rekkje andre verk, som arbeider frå mellom anna; Michel Foucault, Pierre Bourdieu, John Boli & Ramirez Francisco, Berit Karseth, Catherine Bell, Max Weber, Henrik Wulff, Bertrand Geay, Karl-Georg Ahlström, Ruqaiya Hasan, Ference Marton, Fritjof Sahlström, Claude Lévi-Strauss, Blaise Pascal, Joseph Dunne og Aristoteles.

14 Frode F. Jacobsen Professor SenterlederTlf.: E-post: Adresse Postadresse: Postboks 7030, 5020 Bergen Besøksadresse: Møllendalsveien 6, 5. etasje, 5009 Bergen Frode F. Jacobsen er professor og leder for Senteret for Omsorgsforskning i region Vest på Høgskolen i Bergen. Han er sosialantropolog med en cand. polit grad i 1990 med en oppgave som har tittelen Sykehjem- en studie av sosialt liv og en dr. polit grad fra Universitetet i Bergen (1997) med en avhandling om Narratives as points of entry into Beja cultural knowledge: Exploring theories of sickness and misfortune amongst the Hadandowa Beja, Northern Sudan. I tillegg til sosialantropologi har Jacobsen en utdannelse i sykepleie fra Høgskolen i Bergen (1987), og har for øvrig tatt kurs i medisin ( ), biologi ( ) og språkkurs i arabisk og spansk. Jacobsen har en bred erfaring fra forskning og har foretatt feltarbeid i ulike geografiske områder: Norge, Asia, Midt-Østen og Latin Amerika. Han har i tillegg undervisningserfaring i sosialantropologi, sykepleie vitenskap (Universitetet i Bergen), og interkulturelle studier (NLA Høgskolen, Bergen). Jacobsen er p.t. leder for Senteret for omsorgsforskning i region Vest. I tillegg har han erfaring med å delta, evaluere, koordinere og å lede nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter og har også publisert bredt nasjonalt og internasjonalt i tidsskrifter, artikkelsamlinger, bøker, redigerte bøker og kapitler i bøker, 37 arbeider, hvorav 31 av disse

15 er han ene forfatter på. 13 av disse arbeidene kan tematisk relateres til omsorgsforskning, mens resten tar opp mer generelle temaer om helse, kultur og samfunn. Jacobsem, Frode F. (2010): Omsorgens kroppslige og arkitektoniske vilkår: et fokus på kontinuitet framfor endring i omsorgsarbeid i norske sykehjem, In: Michael Quarterly, Publication Series of The Norwegian Medical Society, vol. 7/2/2010; pp , 19 p. Artikkelens tematikk er kontinuitet i pleie- og omsorgsarbeid i et norsk sykehjem. Dette er artikkelens forgrunn, mens endring er artikkelens bakgrunn. Hovedmaterialet er fra et norsk sykehjem som forfatteren har fulgt fra 1988 frem til i dag, altså 2009, knapt 20 år. Det betyr at denne studien er longitudinell, noe som er usedvanlig og originalt innen området sykepleieforskning. Det betyr også at vi har å gjøre med et område som oppfattes som «gammeldags» på tross av sine organisatoriske forandringer. Jacobsen vil forfølge denne erkjennelsen, og fokuserer på stedenes fysiske og arkitektoniske utforming, samt omsorgsarbeidets egenart, som synes å påvirke hvordan muligheter realiseres innenfor den arkitektoniske ramme. Ofte studeres reformer, endringer, omstruktureringer og prosesser, ut i fra en human- og samfunnsvitenskapelig tradisjon, mens det som blir sett på som mer kontinuerlig ofte er fraværende, på tross av at det kan være med å gi verdifulle innsikter. Den sykepleierfaglige diskusjon baseres på en felles forståelse av begrepet omsorg, som «gjensidig utleverthet» (Martinsen, 1993 og 2007) i sosiale relasjoner, i tillegg til begrepet omsorgsarbeid, der artikkelens vendepunkt er hvorfor idealer og realiteter ikke kan være samme sak i et omsorgsarbeid der arkitektoniske, og andre muligheter og begrensinger, virker inn på lik linje med fagkunnskap, idealer og yrkesetikk. Fokus for artikkelen blir dermed omsorgsarbeid, og omsorgens vilkår, heller enn omsorgens grunnlag og fenomener. Metodisk sett ble det jobbet med deltagende observasjon og intervjuer med personalet ved sykehjemsinstitusjonen i en 20 års periode. Det var et 18 måneders feltarbeid i perioden , et 4 måneders feltarbeid i som kom etter en total ombygging av sykehjemsavdelingene i 2003, og flere små feltarbeids perioder, og intervjuundersøkelser ved andre sykehjem. Et viktig funn, som er beskrevet andre steder, er at det som pleierne sa og gjorde, varierte og vakte forskjellige minner, reaksjoner, og assosiasjoner i forhold til de fysiske omgivelsene. På samme måte som pleiernes autoritet og innflytelse på konkrete pleiemessige valg gjorde det. Noen pleiere var til stede både på det første og det andre feltarbeidet. En interessant referanse i arbeidet er Aaron Cicourel og hans elev, sosiologen Måseides, beskrivelse av det tidkrevende arbeid, som alle bedrifter har, for å reprodusere seg selv, med henblikk på kontinuitet, både personal- og kompetansemessig og kulturelt. Goffmans diskusjon av «totale institusjoner» der det hverdagslige romslige og sosiale skillet mellom steder, viskes ut, inndras, og der tilværelsen adskilles fra livet i samfunnet ellers. Veggene konkretiserer stedets grunnleggende egenskaper, og en overensstemmende livsform, kan være artikkelens budskap med referanse til arkitektfilosofen Nordberg-Schultz Et

16 viktig poeng er at omsorgsarbeid og arbeidsorganisering ikke har endret seg, på tross av endringer i de fysiske omgivelsene. Dette er blant annet eksemplifisert med sykefravær på to forskjellige etasjer som holder seg konstant. Det betyr at kroppslige, arkitektoniske og fysiske dimensjoner ved omsorgsarbeidet kan være mer utslagsgivende for arbeidet, enn arbeidets rytme og organisatoriske endringer man bevisst forsøker å gjennomføre. Det betyr også at arbeidet innen en organisasjon er mer rettet mot reproduksjon heller enn produksjon. Omsorgsarbeidet er reproduserende på sykehjem fordi det på samme måte som hjemme, opprettholder og ivaretar selve livet. Det er interessant at sykehjem gir mer plass til beboerne, og mindre til pleiehjemmets personale, samtidig med at vi vet at beboerne er sykere og mer pleietunge enn de var på 70-tallet. Dette skrives som en dokumentert konstatering. Artikkelen vektlegger stedets arkitektur og fysiske omgivelser, og hvordan dette er med å skape betingelser for omsorgsarbeidets utfoldelser.

17 Jette Johanne Steensen Associate Professor Institut for Uddannelse, Læring og Filosofi Department 10 (VIP Hum) Lautrupvang 2 Building: B, Room: 107 DK Ballerup Phone: jst@learning.aau.dk Jette Steensen (f. 1950): Universitetslektor ved Aalborg Universitet, campus Ballerup. Cand.ling.merc. (engelsk og tysk) fra Copenhagen Business School, 1982; Cand.mag. i pædagogik, samfundsfag og psykologi fra Københavns Universitet ; lektor på VIA University College, Læreruddannelsen i Århus. Studieophold ved University of Wisconsin-Madison, Ph.d. fra Det Samfundsvidenskabelige Fakultet, Aalborg Universitet, Aktuell lektor ved Institut for Læring, Allborg Universitet, campus Ballerup.

18 Veier og utveier Denne avhandlinga undersøkjer kva rolle livshistorie og bakgrunn (i brei sosiologisk tyding), samt den aktuelle samfunnsmessige kontekst spelar for dei studerande sin måte å tre inn i læraryrket og skolen på. Avhandlinga stiller spørsmål om kven det er som vert lærarar i ein global tidsalder, der skulen og utdanningssystemet er i endring. Dette spørsmålet vert kasta lys over i denne komparative empiriske undersøkinga. Den komparative dimensjonen handlar ikkje berre om USA kontra Danmark, men kommer i like stor grad til uttrykk internt i disse landa, som forskjellar mellom by og land, mellom prestisjeinstitusjonar og utkantinstitusjonar. Den teoretiske inspirasjon og teorietiske omgrep er henta frå den franske sosiologen Pierre Bourdieu ( habitus, disposisjonar ), og den britiske sosiologen Margaret Archer ( den indre konversasjon ). Det sentrale i avhandlinga er ein diskusjonen knytt til livshistoriske intervju som samfunnsvitskapleg metode, her under samanhangar mellom livshistorie og kontekst, aktør og struktur. Slik vert det i avhandlinga gjennomført ein konsekvent og gjennomarbeidet diskusjon av forholdet mellom teori, vitskapsteori og metode. Denne diskusjonen fører så fram til eit eksplisitt val av kritisk realisme som vitskapsteoretisk ståstad. Avhandlinga sine resultat peikar på ein systematisk forskjell i disposisjonar hos dei studerande på tvers av landegrenser. Vidare konstaterer den ein markant tendens til at dei studerande ynskjer å vende tilbake til sitt eige sosioøkonomiske - og kulturelle oppvekstmiljø når dei skal velje sin framtidige arbeidsstad. Disse resultata peikar på eit behov for å ta dette forhold med i så vel tilrettelegging av lærarutdanninga, som eventuell oppfylgjande forsking. Steensen, Jette (2007b./2008): Veje og udveje, Ph.d.-afhandling. Forlaget PUC, CVU midt-vest, 294 p.

19 Jeanne Boge Associate professor Jeanne Boge,Førsteamanuensis Institutt for sjukepleie, Haukelandsbakken 45, Høgskolen i Bergen. telefon , epost: jhb@hib.no Jeanne Boge (født 1957) er frå Boga i Fusa. Ho avla sjukepleieeksamen ved Hedemark Fylkes Sykepleierskole i Sidan 1982 har ho budd, studert og arbeidd i Bergen, og der har ho gjennomført vidareutdanning i intensivsjukepleie, mellomfag i filosofi, pedagogisk seminar, hovudfag i sjukepleievitskap og praktisert som sjukepleiar i akutt- mottak, intensivavdeling, smerteklinikk, sjukeheim, heimesjukepleie. Sidan 1994 har ho undervist ved ulike sjukepleieutdanningar. I perioden var ho stipendiat ved UiB, og no underviser og forskar ho ved Høgskolen i Bergen, Institutt for sykepleie. Undervisinga og forskinga hennar har for ein stor del knytt til kroppslege pleie. Ho utfordrar argumentasjonen om evidensbaserte pleiepraksisar. Jeanne Boge disputerar 9. desember 2008 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: Kroppsvask i sjukepleia. Då moderne sjukepleie oppstod i siste halvdel av 1800-talet, var det vanleg at helsepersonell argumenterte for kroppsvask ved hjelp av ulike hygieneteoriar. Etter 1960 har sjukepleiefaget også argumentert for kroppsvask ved hjelp av behovsteori.

20 Den franske filosofen Michel Foucault argumenterte for at samankoplinga mellom ulike teoriar og kroppslege praksisar har vore brukt som disiplineringsverktøy i moderne industrisamfunn. Med denne argumentasjonen som bakteppe, er det gjennomført analyser av tilhøvet mellom kroppsvask i sjukepleia og hygiene- og behovsteori. Studien er basert på norske lærebøker i sjukepleie frå , 1967 og 2004, - på Eilert Sundt sin studie "Om renligheds-stellet i Norge" frå 1869 og - på observasjonar og intervju av pleietrengjande og pleiarar i ein norsk sjukeheim i 2002 og Studien viser at normer for lukt, utsjånad og kroppsleg samkvem på den eine sida, og utnytting av pleiarane si tid på den andre sida, ser ut for å vera viktigare ved kroppsvask i sjukepleia enn omtanken for hygiene og pleietrengjande sine behov. Dette tyder ikkje at praksisane treng vera mangelfulle eller dårlege, men studien utfordrar argumentasjonen for at undervising og praksis i sjukepleia skal vere kunnskaps-/ evidensbasert, og den understøttar Foucault sin argumentasjon for at samankoplinga av teoriar og kroppslege praksisar kan ha vore brukt som disiplineringsverktøy. Avhandlinga er finansiert av Helse og Rehabilitering, gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen, og utført ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for sykepleievitenskap, Universitetet i Bergen (UiB) med professor Kari Martinsen som hovudvegleiar og 1. amanuensis Kjell Kristoffersen som bivegleiar.

21 . Vibeke Lorentzen Associate professor Vibeke Lorentzen (f.1953) Center for Sygeplejeforskning - Viborg Heibergsallé 2, 5. sal, 8800 Viborg Direkte tlf.: Mobil: vibeke.lorentzen@viborg.rm.dk / vilo@viauc.dk Vibeke lorentzen er Sygeplejerske (1980) Sygeplejeskolen Aarhus Kommunehospital senere sygeplejelærer (1987) Danmarks Sygeplejerskehøjskole ved Aarhus Universitet og Master of Public Health, Unit i socialpædiatri (1993) Nordiska Hãlsovårdshögskolan, Göteborg, Sverige, Cand.cur. (1996) Aarhus Universitet og Ph.d. (2004) Det Humanistisk Fakultet, Københavns Universitet med hovedvejledeer staf Callewaert og deltager i Vborg-Kua Bourdieu-programmet.Aktuel underviser og vejleder på Master of Health Science (Nursing) og professionsbacheloruddannelsen til sygeplejerske. Og aktuelle forskningsprojekter: Vægtregulering hos svært overvægtige børn barrierer og muligheder set fra et deltagerperspektiv OG Mænd og kvinders indlæggelsesforløb i forbindelse med akut koronart syndrom Symboltanker og symbolhandlinger som fænomen i forbindelse med alvorlig sygdom - Ph.d.-afhandling ISBN 13: ; Forlag: PUC; Indbinding: Paperback (?) Trykt i: 2004; Sprog: Dansk; Sider: 272; Udgivelsesdato: 01/

22 Beskrivelse I denne afhandling sættes fokus på, at mennesker kan tackle vanskelige situationer i forbindelse med alvorlig sygdom ved at benytte symboltanker og symbolhandlinger. Et symbol kan betegnes som noget, der står for "noget andet" end sig selv, og det er dermed "noget andet", der får udtryk og betydning. Praktisering af dette kan umiddelbart virke uforståeligt/påfaldende for omverdenen, herunder professionelle i det offentlige rum. Afhandlingens formål er at belyse: - Eventuelle symboltanker eller symbolhandlinger hos mennesker berørt af alvorlig sygdom - Hvem der benytter dem - Samt opkomsten og betydningen af disse Det gennemgående teoretiske fundament er en teori om menneskelig, social handling, som den franske sociolog og antropolog Pierre Bourdieus har udviklet gennem et omfattende forfatterskab. I afhandlingens første del gives en afgrænset litteraturgennemgang om fænomenets optræden i offentlige diskurser. Dette gøres ved at referere til tekster om magi, overtro, magisk tænkning og tvangstanker/tvangshandlinger. I anden del beskrives symboltanker og symbolhandlinger som praktik via det kvalitative dybdeinterview foretaget med 20 familier til børn med kræft. Her fremgår det bl.a. at symboltanker og symbolhandlinger som fænomen udskiller sig fra andre symbolske systemer f.eks. religiøs tro og traditionel overtro, ved at udøveren selv, som led i at forvalte sin angst og usikkerhed, genererer dem ud fra disposition, situationen, tid og rum.