FINANSNyTT. Samfunnsansvar i finansnæringen. CRD IV og CRR: Mer enn bare kapitalkrav! Fripolisenes overskudd under oppreservering

Transkript

1 FinAnSnYTT 1 FINANSNyTT nyhetsmagasin fra KPMG Utgave 2 Juni 2013 Konsernsjefen i Eika Gruppen: Tilbake til eikerøttene Samfunnsansvar i finansnæringen CRD IV og CRR: Mer enn bare kapitalkrav! Fripolisenes overskudd under oppreservering

2 2 FinAnSnYTT Alltid beredt? På hva? omfanget av varslede regelverksendringer for finansbransjen er omfattende. Endringer er varslet både på internasjonalt og nasjonalt plan. dette gjelder både banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak. Endringene har fått til dels betydelig oppmerksomhet både blant bransjefolk, politikere og byråkrater, i media og blant kundene. også i denne utgaven av Finansnytt har vi viet regulatoriske endringer betydelig spalteplass - kanskje for mye? Vi har heller ingen grunn til å tro annet enn at styret og ledelsen i norske finansinstitusjoner anvender og har anvendt betydelig tid og kapasitet på å sette seg inn i og diskutere de regulatoriske endringene og hvilke utfordringer disse innebærer. likevel er det grunn til å spørre seg selv om det er de regulatoriske utfordringene som innebærer de reelt sett største og viktigste strategiske utfordringene for egen institusjon over tid, både på kort og lang sikt. norske finansinstitusjoner fremstår som lønnsomme, solide og sunt finansierte. Men hva med vekstmulighetene? hva med tilgangen på relevant kompetanse i det lokale arbeidsmarkedet? hva med evnen til å henge med på den teknologiske utviklingen? det er viktig at den regulatoriske tsunamien ikke i for stor grad vrir oppmerksomheten vekk fra andre strategiske og forretningsmessig viktige spørsmål og problemstillinger. Banksjefene har systematisk pekt på regulatoriske endringer som den viktigste eller en av de aller viktigste potensielle driverne for strukturendringer i norsk bankvesen fremover. det er på en måte trist hvis det er regelverk og ikke forretningslogikk som driver frem endringer og fusjoner. likevel ser vi at sider med nytt kapitaldekningsregelverk kan være nok til å ta motet fra mange. internasjonalt kan det også synes som om lærdommer av finanskrisen er i ferd med å gå i glemmeboken. Jakten på avkastning i et lavrenteregime driver frem lysten til å ta risiko og det synes å livne til i ulike strukturerte og risikofylte produkter igjen. la oss håpe at manns minne ikke er for kort denne gangen. Samlet sett blir det for meg meget viktig at styret og ledelsen tar grep om strategier og risikotoleranse, og formulerer tydelige og motiverende budskap for sine organisasjoner. The tone of the top er et viktig fyrsignal å styre etter! Med ønske om en varm vår og en god sommer! Med vennlig hilsen Are Jansrud Partner, head of Financial Services

3 innhold Tilbake til eikerøttene Samfunnsansvar i finansnæringen Bankvisitt snart også via video? AiFMd. Alternative investment Fund Manager directive Rammebetingelsene for boliglån lcr: innskudd med særlig høy likviditetsrisikio CRd iv og CRR: Mer enn bare kapitalkrav! Strammere rammer for store engasjementer nytt dødlighetsgrunnlag Fripolisenes overskudd under oppreservering Fremtidig kapitalstruktur for norske banker Solvency ii: Myndighetsrapportering og Pilar 3 Solvency ii-forberedelser: Førtidig implementering av pilar 2 og pilar 3?

4 4 FINANSNYTT You never let a serious crisis go to waste. [i]t's an opportunity to do things you could not do before. Rahm Emanuel, president obamas første stabssjef i det hvite hus. Tilbake til eikerøttene hege Toft Karlsen ble konsernsjef da Terra Gruppen ble rammet av sin andre krise på få år. Ett år senere har bankgrupperingen skiftet navn til Eika Gruppen, og levert sitt beste årsresultat noen sinne.

5 Terra Gruppen hadde allerede hatt noen vanskelige år da hege Toft Karlsen ble hentet inn for å bygge opp divisjon Salg og Service på tampen av Spareprodukter fra datterselskapet Terra Securities slo feil i 2007 og dro med seg økonomien til en rekke småkommuner i fallet. Begrepet «Terra-skandalen» var flittig benyttet i overskrifter, og saken genererte utallige spaltekilometre med negativ avisomtale over flere år etterpå. Så kom Finanstilsynet på besøk. Visitten endte med kritikk av alvorlige forhold tilknyttet kontroll og styring i datterselskapet Terra Markets, og den sittende ledelsen trakk seg 17. februar da ble Toft Karlsen forfremmet til konsernsjef. Mottagelig for endringer Utfordringene sto naturlig nok i kø, men de hadde også mørnet organisasjonen til et punkt hvor den var mottagelig for endringer. det at jeg overtok i en krisesituasjon, ga jo momentum til å gjøre endringer raskere enn man kanskje ellers kunne fått til. Vi brukte likevel veldig mye tid på å forankre veivalgene og den strategiske retningen, sier hun. Undersøkelser viste at Terra-navnet ga kundene assosiasjoner til kalde pengeflyttere på Aker Brygge milevis unna de trygge, nære verdiene Gruppen sto for og den profilen de ønsket seg. organisasjonen ble etablert under navnet Eika Gruppen som et innkjøpsog interessesamarbeid for norske sparebanker i 1997, men tok det nye navnet få år senere. Som ny konsernsjef kunne Toft Karlsen bare konstatere at flere av bankene distanserte seg fra merkenavnet, og da var tiden overmoden for en revurdering. Vi begynte faktisk med et utvalg på rundt 500 nye navn, men brede undersøkelser blant kundene viste klart at eiketreet fremdeles er selve symbolet på Sparebank-norge. det ble derfor lett å tenke seg tilbake til det tankegodset og navnet som startet det hele, sier Karlsen. Back to basics navnebyttet er nemlig ikke det eneste grepet gruppen har tatt. En bred prosess ble igangsatt, med en grundig gjennomgang av hele forretningsdriften. de innså snart at Terra Securities hadde blitt et produktselskap som levde på siden av det eierne hadde behov for og kundegrunnlag til, og dette har de tatt et grundig oppgjør med. Vi sitter nå med et mye tydeligere fokus på hva vi er og hvem vi er til for, med en ny strategisk retning og visjon på at vi styrker lokalbanken. Som en følge av dette har vi kuttet flere forretningsområder, og sitter faktisk igjen med omtrent de samme som vi begynte med, sier Karlsen. En del av dette har bestått i å være tydelig på hvilke kundesegmenter Eikabankene primært henvender seg til: Privatmarkedet og det lokale næringsliv. ni av ti norske bedrifter har færre enn ti ansatte. de mangler tilgang til et velfungerende kapitalmarked, og trenger derfor bankene. den rollen vi kan spille der så sant vi har kapital og kompetanse til det er veldig viktig, sier hun. Selvstendige sammen Toft Karlsen forteller at prosessen tydelig viste hvordan distribusjonskraften i Eika-bankene var selve tyngden i fellesskapet. den aller mest sentrale oppgaven for Gruppen er derfor å styrke de lokale, selvstendige sparebankene gjennom leveransene de gjør for dem. de fleste av disse sparebankene er ekstremt opptatt av selvstendigheten sin. de vil beslutte sine egne strategier og gjøre sine egne veivalg. Samtidig innser de hva det betyr når kundene bekymrer seg for hvordan en lokal, selvstendig og liten sparebank skal kunne følge med i tiden på like fot med storbankene, sier hun. derfor må sparebankene være og kunne vise at de er en del av en større enhet, og i denne dimensjonen ble fakta Som et ledd av omstillingsprosessen intervjuet ledelsen selv 25 prosent av de ansatte, for å få deres direkte innspill i det pågående arbeidet. dette foregikk ved timinutters speedintervjuer bestående av følgende tre standardiserte spørsmål: når har du det gøy på jobb? hva har vært viktig med den gamle kulturen? hva trenger vi i en ny kultur? Eika et enda sterkere navn. Med dét på plass, den strategiske retningen i boks og visjonen klar, kunne det virkelige arbeidet begynne: implementeringen. Tydelige leveranser de tjenestene vi skal levere til bankene kan oppsummeres i fem punkter: Produkter, infrastruktur, boligkreditt, næringspolitikk og spisskompetanse, sier Karlsen. Produktene er blant annet ting som forsikring, sparing, plassering, og finansiering produkter som det av flere årsaker ikke er formålstjenelig for alle lokalbankene å selv ha hele spekteret av i sin tradisjonelle portefølje. Spesielt forsikringsproduktene Eika Forsikring har rundt en halv million dekninger på skadeforsikring ble fremhevet som én av årsakene til at Eika Gruppen leverte et veldig godt førstekvartal i infrastrukturtjenestene sørger for at bankene har moderne, fremtidsrettede medarbeiderprosesser og moderne kundebetjening på nett, mens boligkreditten gir bankene konkurransedyktige fundingmuligheter på boliglånssiden. nær hver femte krone eierbankene har i boligutlån kommer nå fra Eika Boligkreditt. det næringspolitiske aspektet handler på sin side om å fylle den rollen vi har som talerør for Sparebank-norge i kraft av at vi har 79 av landets minste banker

6 6 FINANSNYTT Dette er Eika Gruppen: Eika Gruppen er et finanskonsern eid av 79 selvstendige lokalbanker og oslo Bolig og Sparelag (obos). Konsernets visjon er å styrke lokalbanken som i tre århundrer har bidratt til velstand og økonomisk trygghet for enkeltmennesker og næringsliv i lokalsamfunnet. i alliansen. Vi skal holde oss oppdatert og være tett på hva endringer i regelverk betyr for bankene, i dialog både med dem og med myndighetene, sier Karlsen, som mener at gruppen de siste årene har vi begynt å få et visst gjennomslag her. Spisskompetansen ligger primært i Eika Skolen, som tilrettelegger for ulike sertifiseringer og oppgradering av driftsog styringskompetanse. i 2012 logget de ansatte til sammen skoledøgn fordelt på kursdeltakere. det vil si at nær en tredjedel av de ansatte i Eika-bankene var på skolebenken i en eller annen sammenheng bare i løpet av Under samme paraply faller også Gruppens eget virksomhetsstyringsverktøy, kalt Eika ViS. det hjelper bankene blant annet med å forholde seg til og holde seg à jour med flommen av nye reguleringer som strømmer inn over dem. Den viktige kulturen det var i leveransen av disse produktene, sammen med sparebankenes kjerneprodukter, at Gruppen måtte spørre seg hvor mye et navn egentlig betyr. Svaret på dette har flere dimensjoner: På innsiden og utsiden av banken, eller på innsiden og utsiden av det enkelte kundeforhold for bare å nevne noen. Selv da «Terra-skandalen» hjemsøkte avisoverskriftene som verst, opplevde våre øvrige virksomhetsområder praktisk talt ingen endring i markedsandeler. det er det én hovedgrunn til: Produktene våre og leveransene våre går via bankene, og det er bankene som eier lojaliteten og det gode kundeforholdet, sier konsernsjefen. likevel var et navnebytte viktig for å legge gamle kriser bak seg og gjenreise en stolt bedriftskultur, men Toft Karlsen er tydelig på at det ikke var nok i seg selv: Kulturbygging er tidkrevende, men derfor bruker vi også mye tid på det. Jeg møter de ansatte fire ganger i året, i forbindelse med kvartalspresentasjon. da begynner vi alltid med bankenes betydning for det vi holder på med, og understreker det vi hele tiden vi skal bidra med. Styrken i hele alliansen er at det ikke bare handler om bankene eller Eika Gruppen, men om det vi i fellesskap kan utrette, sier hun. dette er også grunnen til at navnebyttet ikke ble fulgt opp av noen tung markedsføringskampanje. Eika Gruppen er, og skal være, et støttemerke som viser at sparebankene er en del av en større enhet. Men de lokale banknavnene er styrken i alt vi gjør, understreker Karlsen. Vekst en utfordring når vi spør henne hva som blir sparebankenes største utfordringer fremover, et det tre ting som utkrystalliserer seg: Kapital, kompetanse og vekstmuligheter. i all hovedsak er våre banker høyt kapitaliserte, så det å sørge for kompetanse og vekstvilkår blir nok de største utfordringene fremover. dette vil nok også være førende for strukturdiskusjoner i bransjen, sier hun.

7 FinAnSnYTT 7 SAMFUNNSANSVAR i finansnæringen Finansnæringen er en viktig samfunnsaktør som har en stor rolle å spille i forhold til å fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift. ikke minst kan finansinstitusjonene påvirke andre næringer via sine investeringer og kredittvirksomhet. hvilke selskaper finansinstitusjoner investerer i og gir kreditt til er en dynamisk prosess som legger til grunn analyser av selskaps-, markeds- og makroøkonomisk utvikling samt generelle rammebetingelser. Risikoer og muligheter forbundet med forretningslivets samfunnsansvar er et område som har økt i betydning i denne vurderingen. i tillegg har finansnæringen også vært gjenstand for fokus på hvordan de håndterer sitt eget samfunnsansvar internt i sine virksomheter. Samarbeid innen finansnæringen vedrørende ansvarlige investeringer i februar i år ble norsif lansert: norsif er en uavhengig forening for kapitaleiere, forvaltere, tjenestetilbydere og bransjeorganisasjoner med interesse for ansvarlig og bærekraftig forvaltning. Foreningen skal fremme kunnskap om og bidra til utviklingen av fagområdet ansvarlige investeringer i finansbransjen og blant andre interessenter. Finans norge fremmer også samfunnsansvar, og idar Kreutzer uttalte bl.a. under lanseringen av norsif at Finans norge har definert at å Ta grep om næringens klimautfordringer er et av fire hovedarbeidsområder i Vi har vært i kontakt med tre ledende aktører i finansnæringen i norge; KlP, nordea og dnb, som alle er medlem i norsif, for å høre hva som er drivkreftene bak deres tilnærming og arbeid med samfunnsansvar, både direkte og indirekte. Drivkrefter for arbeidet med samfunnsansvar i følge liisa Jauri, CSR (Corporate Social Responsibility) manager i nordea, er drivkraften bak deres arbeid innen samfunnsansvar en kombinasjon av forventninger fra interessenter og bankens forretningsstrategi og målsetninger. nordeas nøkkelinteressenter er kunder, aksjonærer og ansatte: Vårt ansvar er å sette våre kunders interesse først ved å bistå dem i å finansiere sine planer, uttaler Jauri. På denne måten søker vi å sikre vekst i de samfunnene vi opererer i, og vi må ha et sikkert finansielt fundament for å kunne ivareta dette ansvaret. Målet er å integrere CSR i hele virksomheten og dette former alt vårt arbeid med samfunnsansvar. nordea reviderte sin CSR-policy nylig for å klargjøre at for dem betyr samfunnsansvarlig forretningsdrift en kombinasjon av økonomiske resultater sammen med miljø- og samfunnsansvar og god virksomhetsstyring. For dnb er drivkreftene for arbeidet med samfunnsansvar investorkrav, forretningsmuligheter, innovasjon, reduksjon av kostnader og risiko, profil og omdømme, samt å være en attraktiv arbeidsgiver ved å skape stolthet og motivasjon, informerer Vibeke Tegneby, rådgiver for samfunnsansvar i dnb. Styring av finansinstitusjonenes direkte samfunnsansvarlige påvirkning i sitt arbeid med å styre sin direkte miljøpåvirkning, bidrar dnb til en bærekreftig utvikling ved å minimere sine egne utslipp av klimagasser: Tydelige mål er satt og tiltak for å nå disse følges opp kontinuerlig, og resultater rapporteres til både konsernledelse og styre. i forbindelse med dnbs flytting til nytt hovedkontor i Bjørvika i oslo ble det laget en miljøplan med tydelige mål og tiltak for å redusere energiforbruk, både i bygget og gjennom reise til og fra jobb gjennom plassering ved et kollektivknutepunkt. Viktigheten av jevnlig rapportering blir påpekt av KlP: Finansinstitusjonen har et mål om å redusere sine Co2-utslipp. En viktig faktor her er flyreiser, og da måling viste at antall reiser økte, kunne dette undersøkes tidlig. det viste seg at det ikke var kundebesøk, men transport mellom de største kontorene som var

8 8 FinAnSnYTT årsaken. Tiltakene som ble iverksatt hadde ikke vært like effektive dersom virksomheten bare hadde hatt årlig rapportering. nordea fremhever også viktigheten av tett samarbeid med sine leverandører for å sikre etterlevelse av bankens verdier. Tegneby i dnb fremhever i tillegg viktigheten av bankens etiske retningslinjer. disse skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i banken. Etikkreglene har nylig blitt revidert og et etikkprogram skal gjennomføres av alle medarbeidere i konsernet i løpet av i grensesnittet mellom interne og eksterne tiltak innen samfunnsansvar, er dnbs kurs i personlig økonomi. Banken ser dette som en spesielt viktig samfunnsoppgave, da de på denne måten når dem som ikke aktivt oppsøker bankkontorene eller nettbanken for å få råd. Kurset er utviklet sammen med Røde Kors, og målgruppen er brukere av Røde Kors ulike tilbud, deriblant aleneforsørgere, kvinner med innvandrerbakgrunn og brukere av nettverk etter soning. Frivillige medarbeidere i dnb er kursholdere og får mulighet til å dele sin kjernekompetanse med dem som trenger det mest. Kurset ble videreutviklet i 2012, og det ble innledet samarbeid med Pøbelprosjektet og Voksenopplæringen i oslo. Kurset vil bli videreført i 2013 det samler og motiverer de ansatte samtidig som vi når grupper som ellers ikke ville ha oppsøkt dnb, uttaler Vibeke Tegneby. For å sikre at de imøtekommer sine interessenters forventninger og behov, gjennomfører nordea fortiden en omfattende interessentdialog via et internettbasert idémyldringsverktøy. i følge Jauri har nordea allerede mottatt svar, hovedsakelig fra sine kunder og ansatte, men også fra interesseorganisasjoner, aksjonærer, investorer og leverandører. Undersøkelsen har høy prioritet og resultatene vil bli presentert konsernledelsen, og nøkkelfokusområder vil bli definert. Fremfor alt, er vi glade for å se at dette er et viktig tema for våre interessenter, og vi ser også at interessen øker internt, uttaler Jauri. i sitt videre arbeid vil nordea engasjere seg sterkere i de samfunnene de opererer i, og øke kommunikasjonen på sine påvirkninger og rollen som banken har her: Vi må ha god tilgang til kapital og en god profitabilitet, og bli oppfattet som en sikker bank av våre kunder. Vi betaler skatter, kjøper tjenester og ansetter over personer, avslutter Jauri. Styring av finansinstitusjonenes indirekte samfunnsansvarlige påvirkning investorer, og spesielt såkalte ESGinvestorer (environment, social and corporate governance/miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer), søker å kontrollere ikke-finansielle risikoer og utnytte muligheter som kan påvirke den langsiktige lønnsomheten til selskaper: Et økende antall vurderer følgelig hvordan selskaper håndterer forhold fra klimaendringer til menneskerettigheter, fra virksomhetsstyring til å være en attraktiv arbeidsgiver, fra etikk og integritet til forholdet til lokalsamfunnet i sine investeringsbeslutninger. investorene gjør dette for å unngå negative overraskelser og redusere risiko, men også for å identifisere selskapene med såkalt alfafaktor,

9 FinAnSnYTT 9 med andre ord selskaper med en potensielt høyere avkastning. Strategiene de bruker inkluderer utvelgelse basert på hvorvidt selskapene bryter med investorens minimumskrav, såkalt negativ screening og ekskluderinger: disse kan inkludere både sektorer, så som tobakksindustrien, og brudd med etiske verdier som for eksempel brudd på menneskerettigheter. På den positive siden er søken etter ledende selskaper basert på tanken om at disse på sikt vil være mest lønnsomme, også kalt best of class eller positiv screening. investorer bruker også kanalen for aktivt eierskap, i form av dialog med selskaper og gjennom stemmegivning etc. i generalforsamlinger, for å påvirke selskaper de investerer i. Et resultat av dette er at mellom prosent av verdens 100 største institusjonelle investorer i dag har formelle policyer hvor de definerer ESG-faktorer inn i sine investeringsbeslutninger. investorer som bruker dow Jones Sustainability indeksen har over 6 milliarder Euro under forvaltning, mens investorer som ser til The Carbon disclosure Project for å vurdere selskapers arbeid med klimagass-strategier har US$ 87 milliarder til forvaltning. det norske markedet for ansvarlige investeringer er det største i norden, hovedsakelig på grunn av oljefondet, og med økt samarbeid gjennom det nyetablerte norsif. Storebrand var tidlig ute med etiske investeringer. Fokuset på 1990-tallet var spesialiserte miljøfond, mens banken i dag anvender et spekter av ESG-kriterier i sine investeringer. En annen sterk aktør er KlP, som da de introduserte etiske kriterier for over ti år siden, gjorde det for alle midler under forvaltning. i følge Jeanett Bergan, leder ansvarlige investeringer, har beslutningen om å være åpen om kriteriene og resultatene vært en viktig driver for kvaliteten av arbeidet: Ved å offentliggjøre ekskluderingene og begrunnelsene i KlP-listen, tar vi ansvar for våre valg, samtidig som vi innfrir KlPs eget krav om transparens, uttaler Jeanett Bergan. dette arbeidet blir videreført gjennom KlPs aktive eierskap, hvor finansinstitusjonen søker dialog og også offentliggjør hva de stemmer ved generalforsamlinger og hvorfor. Fremover, ønsker Jeanett Bergan å se en utvikling hvor selskaper skatter der de opererer og ikke i skatteparadiser hvor det er minimalt med beskatning og åpenhet av selskapers regnskaper. Arbeidet til nais (nordisk Arbetsgrupp mot internationellt Skatteundandragende) vil hun følge nøye. nordea utfører også ansvarlig eierskap: de fleste investeringsledere handler på vegne av mange investorer, hovedsaklig vanlige mennesker. det er derfor ikke fornuftig å foreslå at det er i deres interesse å investere i et selskap som ødelegger miljøet, ikke behandler sine ansatte med respekt, og dermed oppmuntre selskapet til å forstsette sin praksis (nordeas årsrapport for ansvarlige investeringer og virksomhetsstyring, 2013). i følge liisa Jauri er kjernestrategien for ansvarlig eierskap en inngående ESG-analyse og aktivt eierskap. Analysen er basert på en positiv selekteringsprosess for å identifisere best praksis, men inkluderer også en negativ screening. Vibeke Tegneby i dnb fremhever at de også har etiske retningslinjer for investeringer som skal sikre at konsernet, enten direkte eller gjennom fond, ikke investerer i selskaper som er involvert i produksjon av tobakk og/eller pornografi, antipersonellminer eller klasevåpen, eller i selskaper som har utvikling og produksjon av sentrale komponenter til masseødeleggelsesvåpen som «Vi erfarer at langsiktig verdiskaping er best i selskaper som har god selskaps- og eierstyring, samt gode systemer og rutiner for å håndtere samfunnsog miljømessige problemstillinger. derfor integrerer vi disse spørsmålene i vår løpende investeringsvirksomhet» olaug Svarva, administrerende direktør Folketrygdfondet

10 10 FinAnSnYTT low sustainability high sustainability Sustainability-focused companies outperform their peers Evolution of $1 invested in value-wighted stocks ranked by sustainability metrics Source: Bloomberg. data by Eccles, ioannou & Serafeim / harvard Business School $ fakta dow Jones Sustainability indexes (djsi) er en av samfunnsansvarsindeksene med størst troverdighet i markedet. indeksen er basert på RobecoSAMs forskning og metode. RobecoSAM og KPMG har inngått et samarbeid for å bistå økonomisjefer, CSR-sjefer og deres virksomheter med å realisere de kommersielle muligheter forbundet med samfunnsansvarlig forretningsdrift. Selskapene vil få bistand med å måle, utvikle og forsterke effektiviteten av deres samfunnsansvarsstrategier. en betydelig del av sin virksomhet. Konsernet ønsker gjennom sine investeringer heller ikke å bidra til grove krenkelser av menneske- og arbeidstagerrettigheter. Samtidig ønsker ikke dnb å bidra til alvorlig miljøskade eller grov korrupsjon. dnbs etiske retningslinjer for investeringer omfatter også leverandører av fond til konsernet. Alle fond fra eksterne leverandører som tilbys i dnbs handelsløsning, skal være i samsvar med dnbs regelverk for etiske investeringer, og dnb kontrollerer at de følger bankens prinsipper for ansvarlige og bærekraftige investeringer og eierskapsutøvelse. i tillegg har dnb et eget råd for etiske investeringer. Arbeidet med samfunnsansvar gjenspeiler seg også i kredittvurderingen og spesielt nordea fremhever at banken har egne kredittvurderingsverktøy for miljømessige og sosiale og politiske risikoer, i tillegg til å integrere Ekvatorprinsippene i bankens kredittvurderings- og beslutningsprosess. Vibeke Tegneby i dnb informerer også at de arbeider for å sørge for at selskaper og kunder som banken handler med ikke er involvert i, eller bedriver virksomhet som strider imot dere policy for samfunnsansvar. At samfunnsansvar lønner seg understøttes av empiri det finnes etter hvert mange eksempler på hvordan manglende kontroll av risikoer forbundet med samfunnsansvar har redusert verdien av selskaper. Et av de største i den senere tid er oljekatastrofen i Mexicogulfen: BPs kostnader i forbindelse med hendelsen er anslått til over $40 milliarder og selskapet ble ekskludert fra dow Jones Sustainability index i mai 2010 (Se boks). På den positive siden, har forskere ved harvard og london Business Schools funnet empiri for at det lønner seg å ta samfunnsansvar. de sammenlignet selskaper som ledet an med å implementere policyer og ledelsessystemer for miljø, samfunnsansvar og virksomhetsstyring på 1990-tallet med etternølerne. Resultatet var at de samfunnsansvarlige selskapene har gjort det bedre enn de andre, både i form av aksjeverdi og regnskapsmessige resultater. dette gjaldt spesielt bransjer hvor: Kundene er individuelle forbrukere og ikke selskaper Selskapene konkurrerte på merkevare og renommé Produktene ble produsert med å bruke mye og mange naturressurser. de ledende selskapene kjennetegnes ved at: Styret er ansvarlig for samfunnsansvar ledelsens bonus inkluderer resultater på samfunnsansvar de har systemer for stakeholder-engasjement har langsiktig fokus Måler og rapporterer på ikke-finansiell informasjon. det er derfor klart at mye allerede skjer på samfunnsansvarsfronten i finansnæringen: både når det gjelder systemer for risikohåndtering, men også som et konkurransefortrinn og for å styrke omdømmet. anette.ronnov@kpmg.no

11 FinAnSnYTT 11 Bankvisitt snart også via video? de siste årene har videotelefoni blitt stadig vanligere blant privatpersoner, og bankene er blant dem som følger etter. En KPMG-rapport viser at hver femte bank i Australia allerede har lansert rådgivning via video for sine kunder, og flere er på vei. Videotelefoni blir stadig vanligere i bedriftsmarkedet, og brukes allerede hyppig av både internasjonale konsern og norske småbedrifter enten ambisjonen er å kutte i reisebudsjettet eller jobbe mer effektivt. Gratisverktøy som Skype og FaceTime har allerede vært tilgjengelig i noen år, noe som har drevet bruken vesentlig opp også i privatmarkedet. Hver femte i gang En undersøkelse som KPMG nylig gjorde i Australia, viser at banknæringen der allerede er godt i gang med å utforske mulighetene, enten gjennom å investere i videoutstyr, gjøre markedsundersøkelser, starte pilotprosjekter eller rulle ut komplette programmer: 22 prosent av respondentene har allerede implementert en kanal for kunderådgivning via videotelefoni, og ytterligere 44 prosent venter å gjøre det i løpet av to år. Bankene mener fremdeles at kundemøter ansikt til ansikt er den beste måten å selge rådgivningstjenester på. likevel ser de at video gir dem en mulighet til å få mer effektiv bruk ut av eksperter og toppselgere samtidig som de reduserer salgskostnadene. Videobruken ser derfor ut til å være mer innrettet mot salg enn mot transaksjoner og rutinetjenester. det later til at bankene gjerne vil bruke denne teknologien mot småbedrifter, lånesøkere eller kunder i distriktene, mens de foretrekker mer tradisjonelle metoder i relasjonsintensive segmenter som institusjonskunder, corporatemarkedet eller formuesforvaltning, sier KPMG-partner Are Jansrud, som leder bransjesatsningen mot bank og finans. Uløste utfordringer han kjenner ikke til lignende undersøkelser på det norske bankmarkedet, men tror nordmenns appetitt på ny teknologi, Video vinner frem: En KPMG-rapport viser at videotelefoni vinner innpass blant banker i Australia. Erfaringene derfra kan være like relevante i norge. i kombinasjon med norske geografiske forhold, gjør at erfaringene fra Australia kan være like relevante her til lands. Til tross for en gryende aksept for at video vil få betydning i personmarkedet, ser de australske bankene fortsatt noen uløste utfordringer: noen spørsmål tilknyttet sikkerhet, personvern og hvordan video best kan integreres med eksisterende prosesser og kulturer er ennå uløst, sier han. Blant respondentene var 56 prosent bekymret for at kostnadene forbundet med å tilrettelegge for videorådgivningstjenester kunne overstige nytten, mens 39 prosent fryktet det ville skape splid i kanalapparatet. Utfordringene handler nok egentlig mindre om teknologien og mer om prosessene, folkene og endringsledelsen som må til for å skape liv i denne kanalen, tror Jansrud. Uløste problemer til tross; de australske bankenes innsats kommer uten tvil til å få hele finansbransjen til å kaste et grundig blikk på hvordan videoteknologi kan transformere rådgivning, filialnettverk og forretningsmodeller i bankbransjen også i norge. Jansrud viser dessuten til at amerikanske banker nå har varslet at de vil tilby kundene å få snakke med bankansatte via video fra minibanken. Myten om at teknologien vil erstatte behovet for personlig betjening i bankene er nok feil. i stedet vil teknologien legge til rette for at kundene kan få den personlige kontakten de ønsker, fra det stedet de befinner seg, uten å måtte lete opp nærmeste filial eller avtale time, avslutter han. Rapporten «Retail Banking Video Advice What does the future hold?» er tilgjengelig for nedlastning fra kpmg.no/bank

12 12 FINANSNYTT AiFMd. Alternative Investment Fund Manager Directive den 4. mars ble en rapport med tilhørende lovforslag vedrørende innføringen av AiFMd i norsk rett publisert på Finanstilsynets hjemmesider. Rapporten var utarbeidet av Finanstilsynets arbeidsgruppe, som ble nedsatt i mai 2012 for å utarbeide et forslag til nødvendige tilpasninger og endringer i norsk regelverk, som følge av AiFMd-direktivet. Rapporten ble da oversendt Finansdepartementet og er nå ute på høring med frist 20. juni. lovforslaget vil mest sannsynlig bli behandlet av Stortinget en gang til høsten. Men vent nå litt! la oss ta noen steg tilbake. hva er AiFMd? hvem gjelder den for, og hvilke endringer fører den med seg? Overordnet Bakgrunnen for direktivet, som ble vedtatt i Europaparlamentet i 2011, var å regulere såkalte hedgefond i etterkant av finanskrisen, men har blitt utvidet til å dekke alle fond som ikke er regulert under UCiTS-direktivet (regulerer alle fond som ikke er lukket og investerer i likvide eiendeler med krav om diversifisering, gjennomsiktighet og rapportering). de fond som AiFMd definerer som alternative investeringsfond, og vil bli regulert under AiFMd, har følgende karakteristika: de tar imot kapital fra et antall investorer de investerer kapitalen i samsvar med en gitt investeringsstrategi som er til fordel for investorene de krever ikke godkjenning i henhold til UCiTS-direktivet Eksempler på denne type fond er blant annet hedgefond, private equity fond, infrastrukturfond, eiendomsfond/- syndikater, shippingfond/-syndikater, kommandittselskaper, oppkjøpsfond, feeder-fond, venturefond, spesialfond og andre typer kollektive investeringer. i fremtiden vil da alle fond enten være et UCiTS-fond eller et AiFMd-fond (et såkalt AiF ). dermed lukker myndighetene et gap i uregulerte fond og kollektive investeringer. Formålet til direktivet er å skape felles spilleregler for disse typer forvaltere, skape bedre gjennomsiktighet i markedene, styrke investorvernet, samt sikre europeiske aktører bedre markedsadgang og konkurransevilkår. direktivet er satt til å gjelde fra 22. juli 2013, og vil i de fleste EØS-land bli implementert som planlagt. Men i norge ser det ut som innføringen blir forsinket på grunn av en tidlig norsk sommerferie i forhold til resten av de europeiske landene, samt høringsfristen til arbeidsgruppens rapport. dermed er beste estimat for innføringen i norsk rett 1. januar innføringen av regelverket har stipulert en overgangsordning med 1 års grace period for eksisterende AiFM er, med andre ord vil myndighetene ikke iverksette sanksjoner for fond som ennå ikke har tilpasset seg regelverket før juli det er dog dermed ikke sagt at non-compliance ikke vil kunne ha omdømme- og markedsføringsmessige konsekvenser! Registreringspliktig eller konsesjonspliktig? En forvalter av en AiF (såkalt AiFM ) vil under reguleringen være konsesjonspliktig dersom verdiene under forvaltning overstiger gitte terskelverdier. i øvrige tilfeller vil AiFM en kun være registreringspliktig. Terskelverdien for å være konsesjonspliktig er hvis en AiFM forvalter en AiF-portefølje med samlet verdi på over EUR 100 mill, eller EUR 500 mill hvis fondet er lukket for innløsninger (minimum fem år) og ikke kan belånes på fondsnivå. i tillegg er en AiFM konsesjonspliktig hvis det forvalter fond etablert i andre land, markedsfører i andre land eller markedsfører til ikke-profesjonelle investorer. En AiFM som kun er registreringspliktig må: registrere seg hos Finanstilsynet med visse opplysninger avgi periodisk rapportering til Finanstilsynet om AuM (Assets under Management / samlede forvaltningskapital), største eksponeringer, type instrumenter i bruk etc. Frekvensen av rapportering vil avhenge av fondets størrelse.

13 FINANSNYTT 13 Konsesjonskrav For fond som er konsesjonspliktige, eller som ønsker å søke om konsesjon, vil de ha betydelig større krav, som blant annet: Minimum kapitalkrav (EUR ,02 prosent av forvaltningskapital (AuM) over 50 mill EUR m.m.) Egnethetskrav til eiere, styre og ledelse Permanente og separate funksjoner for o Verdivurdering o Rådgivning/porteføljeforvaltning o Risikostyring o Compliance God forretningsskikk interne systemer for risikostyring, verdivurdering og likviditetsstyring interne systemer og skriftlige rutiner for: o organisering, administrasjon og regnskap o håndtering av interessekonflikter o it-systemer o Verdivurdering og beregning av forvaltningskapital (AuM) i tillegg vil en AiFM være pålagt å drive under prinsippet om god forretningsskikk, spesielle godtgjørelsesregler (bonusregler), samt periodisk rapportering til Finanstilsynet (mer utfyllende enn for registreringspliktige). Konsesjonsbelagte AiFM er vil også være nødt til å oppnevne en depotmottager, som skal være en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak. For andre eiendeler enn verdipapirer, som for eksempel eiendom, infrastrukturprosjekter, patenter etc., vil det være mulig å benytte seg av andre depotmottagere som f.eks. advokater, regnskapsførere etc. Konsesjonskravene er omfattende, og mye av den organisatoriske praksisen som pålegges, kan være ukjent for mange, som for eksempel utarbeidelse av skriftlige policyer/retningslinjer og prosedyrer/rutiner. Ettersom mange AiF er er organisert med en general partner registrert på kanaløyene Jersey eller Guernsey, vil diskusjonen i all hovedsak ha fokus på om general partner vil være den definerte AiFM en for dem, og dermed

14 14 FinAnSnYTT om konsesjonskravet vil falle utenfor norge. På dette området er rådgivningsmiljøene i norge avhengige av at det etableres en avtale mellom disse jurisdiksjonene, noe arbeidsgruppens rapport vektlegger at Finanstilsynet bør gjøre. En annen innfallsvinkel er at det er rådgivningsmiljøet i norge som er AiFM, noe som gjør fondene konsesjonsbelagte under det norske Finanstilsynet. det er rimelig å forvente at Finanstilsynet vil redegjøre for disse, og andre skjønnsmessige problemstillinger i et rundskriv. Andre vurderinger AiF er bør vurdere er omdømmemessige konsekvenser når det gjelder forventninger og markedspraksis. Vil en konsesjon føre til at fondet får et kvalitetsstempel ovenfor investorer? Eller blir spørsmålet om konsesjon en hygienefaktor; m.a.o. at det blir forventet at forvaltere er tildelt konsesjon fra en investors synsvinkel, og det vil være omdømmemessig veldig negativt hvis ikke? En ting er eksisterende investorer som kjenner fondet og forvalterne godt, men hva med nye, potensielle investorer som er ukjent med fondet/forvalterne? På dette området vil det være viktig for AiF er å følge med i bransjen, samt holde tett dialog med investorer og andre bransjeaktører. Markedsføring til ikke-profesjonelle investorer Arbeidsgruppens rapport og lovforslag åpner opp for at et AiF kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. det er viktig å merke seg at dette er et tilvalg i direktivet som ikke er pålagt alle land å følge. Spørsmålet om grensekryssende markedsføring til ikke-profesjonelle investorer er ikke helt avklart, ettersom forskjellige land har forskjellige regler på dette området. All markedsføring til ikke-profesjonelle investorer vil være underlagt kravene til verdipapirhandelloven (MiFid-direktivet) om investeringsrådgivning, egnethetstesting, organisering etc. Mange AiFM er har drevet markedsføring til denne gruppen investorer før, men blir nå konsesjonsbelagt hvis de ønsker å fortsette med dette. Konsesjonskravene kan, for noen, bli i meste laget, og dermed må AiFM en vurdere alternative likviditetskilder ved opprettelse av nye AiF er. En AiFM må i tillegg: være medlem i en klageordning ha tillatelse fra Finanstilsynet (utover konsesjonsbevilgning). ha fondsdokumentasjon oversatt til norsk utarbeide nøkkelinformasjon som skal forelegges investor før investering. drive markedsføring i samsvar med god forretningsskikk i verdipapirhandelloven ole.gudbrann.hempel@kpmg.no

15 FinAnSnYTT 15 Beslutninger blir bedre når du kjenner morgendagens krav Du finner ingen spåmenn eller spåkoner i KPMG. I stedet har vi engasjerte eksperter og fagfolk over hele verden som kan fortelle deg om viktige utviklingstrekk. De har erfaring fra din bransje og bidrar til å finne gode løsninger på komplekse problemstillinger. Fremtiden er enklere å forholde seg til hvis du kjenner kravene fremover. Det kan vi hjelpe deg med. kpmg.no

16 16 FINANSNYTT Rammebetingelsene FoR BoliGlån debatten om bankenes kapitalkrav relatert til boliglån og derav følgende konsekvenser for utlånsrentene har rast i media i lengre tid nå. hensynet til norske bankers konkurransekraft har også vært en del av dette bildet. Rett før påske (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av et høringsnotat, fire alternative forslag til nytt regelverk på området. Sluttresultatet kan komme til å bli noe mindre krevende enn tidligere fryktet. Basert på tidligere signaler er det åpenbart at norske myndigheter har fokus på systemrisikoen og risikoen mht finansiell stabilitet som følge av stigende boligpriser og utlånsveksten over tid til boligformål. Samtidig har det vært usikkerhet mht videreføringen av Basel i-gulvet. i norge gjelder et gulv for irb-bankenes kapitalkrav på 80 prosent av kapitalkravet etter Basel i-regler inntil videre. norske myndigheter er opptatt av robust risikovekting for blant annet boliglån, også etter at disse gulvene fases ut. Med bakgrunn i alle disse hensynene har det blitt jobbet aktivt med både risikovekter for boliglån og rammevilkårene for omf-foretakene. Forslagene Finansdepartementet presenterer fire alternative forslag for risikovekting av boliglån i sitt høringsdokument. høringsfristen er satt til 31. mai Basert på forslagene så synes økningen i kapitalkravene å kunne bli mindre alvorlige enn fryktet. i oppdragsbrevet av fra Finansdepartementet til Finanstilsynet, ble det anmodet om å utrede regler med blant annet minst 35 prosent risikovekt for boliglån i irb-bankene. Finanstilsynets notat av viste beregningsalternativer med både 35 prosent gjennomsnitt og 35 prosent minimum, men tilsynet presisere at de ikke hadde foreslått noen endelig modell. i dagens forslag fra Finansdepartementet kan det se ut til at vektingene det siktes inn mot blir i området prosent. det er dog også ett alternativ med 35 prosent risikovekting. Finansdepartementet presenterer følgende fire alternative forslag: Minst 35 prosent risikovekt for boliglån (også for irb-banker) Minst 25 prosent risikovekt for boliglån i irb-bankene irb-bankenes egne risikovekter skal gis en multiplikator på 2. Risikovektene er i dag iflg. Finanstilsynet på mellom 10 og 13 prosent, og med 11 prosent som gjennomsnitt. dette vil da kunne gi gjennomsnittlig risikovekting i området prosent for boliglån i irb-banker. lgd (tapsgrad ved mislighold) skal settes til minst 20 prosent, noe som forventes å gi risikovekter på 20 prosent og høyere for boliglån iflg. høringsnotatet. høringsnotatet berører ikke spørsmålet om eventuelle endringer i risikovektene for boliglån under standardmetoden. Finanstilsynet uttalte i sitt opprinnelige svarbrev til departementet at det ville være naturlig å justere også regelverket for standardbankene dersom irbbankene fikk risikovekter på 35 prosent for boliglån. Finanstilsynet omtalte i den sammenheng en mulig modell, der innslagspunktet for å kunne anvende 35 prosent vekting av boliglån ble senket fra maksimalt 80 prosent belåningsgrad til maksimalt 70 prosent belåningsgrad. i høringsnotatet knyttes endringsforslagene rundt kapitalkrav for boliglån i irb-bankene tett opp mot en eventuell utfasing av den såkalte gulvregelen. denne innebærer at kapitalkravet for en irb-bank uansett ikke kan bli lavere enn 80 prosent av hva det ville vært om Basel i-reglene fortsatt hadde kommet til anvendelse. i CRd iv/crr foreslås denne gulvregelen å skulle videreføres til , samt at det innen den tid skal vurderes hvorvidt det da er forsvarlig å oppheve den på dette tidspunktet. opprettholdes myndighetenes kobling mellom gulvregel og nye risikovekter, kan det se ut som om irb-bankene har lite å frykte på kort sikt mht risikovekting av boliglån, men også lite å kunne glede seg over når det gjelderopphevelse av gulvkravet.

17 FINANSNYTT 17 Rammebetingelsene rundt OMF-foretakene Finansdepartementet anmodet også Finanstilsynet om å utrede forholdene rundt de økonomiske sammenhengene mellom omf-foretakene og eierbankene. Finanstilsynet har sett på flere aspekter ved dette, inkludert bankenes garantier og kreditter til omf-foretakene og behovet for rammer for bankenes anvendelse av omf-foretakene. Finanstilsynets vurderinger fremgår av brev til Finanstilsynet av 4. mars. det fremgår av dette brevet at Finanstilsynet på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å begrense eller fjerne bankenes muligheter til å stille kreditt- eller likviditetsgarantier overfor disse kredittforetakene. Finanstilsynet påpeker videre at det ikke vil være adgang til å tildele omf-foretakene en begrenset bankkonsesjon, og at de heller ikke ser det ønskelig å endre regelverket som definerer bankvirksomhet utelukkende for at slike foretak skal kunne få låneadgang i sentralbanken. Finanstilsynet legger ikke opp til å innføre noen kvantitative begrensninger i norske bankers adgang til å overføre lån til omf-foretakene. derimot påpeker Finanstilsynet at de gjennom pilar 2-prosessen vil følge opp bankenes egne vurderinger av risikoen relatert til overføringen av boliglån, samt at de vil anbefale innført krav til offentliggjøring av informasjon på området (pilar 3). Videre anbefaler Finanstilsynet at det innføres krav til bankene om å etablere interne retningslinjer for forsvarlig håndtering av pantsetting av eiendeler, inkludert overføring av boliglån til slike boligkredittforetak. disse retningslinjene må være forankret i bankens styre og ledelse. Bankene bør videre pålegges krav til systemer for å identifisere, overvåke og styre risiko relatert til slik pantsetting. Bankene må etablere beredskapsplaner og gjennomføre stresstesting på området, samt ha etablert systemer som sikrer både intern rapportering og overvåking av etterlevelsen av de etablerte retningslinjene. Finanstilsynet vil innføre krav til rapportering av nøkkeltall og indikatorer på området. are.jansrud@kpmg.no

18 18 FINANSNYTT Eksempler: Et innskudd på nok fra en svensk kunde vil treffe både kjennetegn 1b og 6. dette er to egenskaper i Kategori 2. da vil dette innskuddet etter det foreliggende forslaget få en uttaksfaktor på 25 prosent. Et innskudd på SEK fra en lokal kunde vil kun treffe kjennetegn 5 og fortsatt skulle ha standard uttaksfaktor. Et innskudd på nok (kjennetegn 1a) i en ren internettbank (kjennetegn 4) vil innebære at innskuddet har to kjennetegn i Kategori 1 og uttaksfaktoren blir 15 prosent. Et innskudd på nok fra en utenlandsk kunde vil treffe ett kjennetegn i Kategori 1 (nr 1a) og ett kjennetegn i Kategori 2 (nr 6) og dermed få en uttaksfaktor på 20 prosent.

19 FINANSNYTT 19 LCR: innskudd med særlig høy likviditetsrisikio Både lcr-kravene fra Basel-komiteen og de foreliggende lcr-definisjonene for rapporteringsformål i CRd iv/crr bygger på en forutsetning om at visse innskudd har høyere uttakssannsynlighet enn hovedtyngden av innskuddsmassen. Retail-innskuddene skal iht. begge regelverk tillegges en uttaksfaktor på minst 5 prosent eller 10 prosent. EBA publiserte den 21. februar et diskusjonspapir (discussion Papers dp) relatert til disse viktige formuleringene i lcr-regelverket om retail-innskudd som skal tilordnes høyere uttaksfaktorer enn minimumssatsene. det foreliggende forslaget til CRd iv omfatter to uttaksfaktorer for retail-innskudd ved beregning av cash flow i en stresset 30-dagersperiode: stabile innskudd: 5 prosent mindre stabile innskudd: 10 prosent dette fremgår av artikkel 409 (1) og (2) i forslaget til Capital Requirements Regulation (CRR). Forslaget er dog ikke oppdatert med det siste utspillet fra BiS, der det legges opp til at stabile retail-innskudd som helt sikkert er dekket av en innskuddsgarantiordning kan gis 3 prosent uttaksfaktor i stedet for 5 prosent. dette siste er dog ikke gjenspeilet i sist kjente versjon av CRR. Kjennetegnene grupperes i kategorier på følgende vis: Uttaksfaktor Kjennetegn CRR legger derfor fortsatt opp til at det for visse innskudd kan fastsettes høyere uttaksfaktorer enn minimumssatsene på hhv 5 prosent og 10 prosent. Utkastet til CRR artikkel 409 (3) tildeler EBA en oppgave med å identifisere innskudd som skal ha en slik høyere uttaksfaktor, og EBA har i nevnte diskusjonspapir av 21. februar beskrevet forslag til en modell for dette. den foreslåtte metodikken lister først opp et antall kjennetegn ved innskudd som kan indikere at en høyere uttaksfaktor skal anvendes, og bygger i neste omgang på tre grupper uttaksfaktorer (15 prosent, 20 prosent og 25 prosent) med tilhørende kriterier for å tilordne innskudd til disse gruppene. Kategori 1: Høye risikofaktorer Kjennetegn nr 1a, 2, 4, 5, 7, 8 og 9 Kategori 2: Veldig høye risikofaktorer Kjennetegn nr 1b, 3 og 6 15 prosent To faktorer fra Kategori 1 20 prosent Tre faktorer fra Kategori 1 eller en faktor fra Kategori 1 og en faktor fra Kategori 2 25 prosent To faktorer fra Kategori 2, eller to faktorer fra Kategori 1 og en faktor fra Kategori 2, eller andre sammensetninger de ni kjennetegnene som foreslås anvendt er: 1. innskuddsbeløp 2. a. høy verdi: EUR b. veldig høy verdi: over EUR innskudd som er rentedrevet (rentefølsomme) eller har særvilkår 5. fast bindingstid eller oppsigelsesperiode som utløper innenfor 30-dagersperioden 6. innskudd kommet inn via høyrisikodistribusjonskanaler, som for eksempel rene internettbanker eller meglede innskudd 7. innskuddets valutaslag og lokalisering 8. innskudd fra kunder som ikke tilhører hjemmemarkedet til banken 9. sofistikerte innskuddskunder eller high net Worth-kunder 10. innskudd knyttet opp som forutsetning for andre produkter 11. øvrige karakteristika: bankene bør analysere sine innskuddsporteføljer for å identifisere andre egenskaper og forhold som tilsier at en høyere uttaksfaktor enn minimumssatsene bør anvendes are.jansrud@kpmg.no

20 20 FINANSNYTT CRd iv og CRR: Mer enn bare kapitalkrav! CRd iv og CRR er på til sammen sider. og det er bare begynnelsen. Etter hvert kommer EBAs technical standards, som utdyper og presiserer ulike sentrale elementer i regelverket. CRd iv og CRR er nå tilgjengelige på nettet, datert 26. mars For de av dere som ikke ønsker å gå løs på dette på egenhånd, så har vi her forsøkt å oppsummere viktige deler av innholdet, i den nå foreliggende versjonen av CRd iv og CRR. imidlertid: dette sammendraget utgir seg dog selvsagt ikke for å være en fullstendig gjengivelse av alle elementer i dette meget omfattende og komplekse regelverket i tillegg er det lagt opp til nasjonal valgfrihet på mange områder, slik at norsk implementering vil kunne avvike fra regelverkets hovedlinjer. det samlede, kommende kapitalkravsregimet omfatter to dokumenter: selve direktivet (CRd iv) og forordningen (CRR). det er dog også grunn til å være oppmerksom på at dette regelverket omfatter langt mer enn bare kapitalkravsbestemmelsene. Regelverket gir også vilkårene for opprettelse av kredittinstitusjoner, konsesjonskravene, regler for tilsynsmyndighetenes rolle og ansvar, samt bestemmelser om styring, kontroll og rapportering. i CRd iv finner vi primært bestemmelsene om vilkårene for opprettelse av kredittinstitusjoner, konsesjonskravene, regler for tilsynsmyndighetenes rolle og ansvar, samt bestemmelser om godtgjørelser, styring og kontroll (pilar 2). her finner vi også bestemmelsene om kapitalbevaringsbufferen, motsyklisk konjunkturbuffer, samt bufferkravene for systemrisiko og systemkritiske institusjoner. i forordningen (CRR) finner vi definisjonene av ansvarlig kapital, minimumskapitalkravene, bestemmelser om beregningsgrunnlaget, samt kravene til leverage Ratio, lcr og nsfr. CRR dekker også bestemmelser om store engasjementer og rapportering (pilar 3). Regelverket vil få anvendelse for banker, andre kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Kapitalkravene, bufferkravene og Leverage Ratio den siste versjonen av dokumentene inneholder ingen overraskelser på disse områdene. de fremtidige minimumskravene til kapital blir slik: Ren kjernekapital Samlet kjernekapital Totalkapital 4,5 prosent 6,0 prosent 8,0 prosent i tillegg kommer følgende bufferkrav som skal oppfylles med ren kjernekapital: Kapitalbevaringsbuffer: 2,5 prosent Motsyklisk konjunkturbuffer: 0-2,5 prosent Systemrisikobuffer: normalt 0-3,0 prosent, men kan settes høyere etter nærmere definert prosess med EBA Buffer for nasjonalt systemkritiske institusjoner: 0-2,0 prosent Regelverket innfører foreløpig en plikt til å rapportere leverage Ratio til myndighetene og foreliggende versjon av CRR inneholder oppdateringer på beregningsmetodikken, spesielt i forhold til