Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84

2 2 Samenes Venn nr 8 09 Sunnmøringar saman for samane Tekst og foto: Mary Runde Breivik To gonger i månaden i 136 år har kvinner samla seg i Ulstein for å samle pengar til samane (og andre). Foreininga vart starta på Dimnøya i 1873 under namnet Enighet, og det heiter den framleis. Enighet er ei deleforeining for NMS og Normisjon, men bøssa til Samemisjonen står framme på kvart møte. Foreiningskvinnene samlast annankvar tysdag. På det meste var me 15 stykker, men dessverre vert me stadig færre. I dag er me sju medlemmer, og rekrutteringa er ikkje så god. Rundt bordet er aldersspennet frå 50 til litt over 80 år. Møta følgjer faste tradisjonar, der me alltid har andakt, song og opplesing frå misjonsblada. I tillegg har me alltid ei solid økt med brødmat og kake. Møta startar klokka sju, og er vanlegvis over klokka ti. I fjor feira me 135-årsjubileet vårt med stor fest. Den var på Sundgot bedehus, og der var både talar, korsong og mange kaker. Feiringa trekte fullt hus. Stundom får me besøk av ein medarbeidar i Samemisjonen. Han fortel om arbeidet misjonen gjer på Kola blant fattige og rusmisbrukarar, og kva utfordringar dei har. Dette gir oss mykje inspirasjon til å halde fram arbeidet, og me set stor pris på besøka, som gjerne er ein gong i året. Som mektige fjelltinder reiser de seg, de motganger stundom jeg får på min veg. De står der så høye og stengende grå, jeg tenker og sukker og vet ingen råd. Og over det hele en tåkesky henger, den føles så klam og for blikket den stenger. Den slukker hver stråle av glede og lys og skaper i hjertet mitt kulde og gys. Da ser jeg på høyden hvor korstreet blinker. Det står der og roper og kaller og vinker. Velsignede kors Det korset hvor Guds Sønn har offeret brakt og synden til soning på Lammet ble lagt. I dette korset jeg øyner Guds hjerte, Det brast hen i døden, i strid og i smerte. Der ser jeg Guds kjærlighet brennende stor, Til mennesker arme på villsomme jord. Nå stenges ei veien av motgangers topp. Nå peker de alle mot himmelen opp. Nå vet jeg at også bak tåke og sky, En morgen skal rinne med solglans på ny. Velsignede kors som min livsgåte løser. I angstfylte hjerte ny glede du øser. Velsignede kors som har meg forløst; - I livet og døden min glede og trøst. Lars Heggset Lars Heggset ( ) vokste opp i Surnadalen og begynte i 1946 som predikant i Norges Samemisjon. Han virket i Nordland, Troms og Finnmark til han i 1956 ble kretssekretær i Nordmøre krets. Ved siden av forkynnergjerningen hadde han en aktiv penn, skrev bl.a. flere dikt og ellers skildringer fra sine reiser.

3 I dette nr kan du LESE OM: Foreininga Enighet 2 På lederplass Bjørnetjenester og andre tjenester Samenes Venn nr Arbeidermøte i Alta 6-7 Skalldyrtreff på Flekkerøya 8-9 Fotsporene Samisk skolehistorie på Sørøya 12 Kretsmøte i Troms 13 Nytt fra Sapmi 14 Anders M Sokki er 70 år 15 Gudstjeneste i Máze 16 Forsidebildet er tatt av Jon Amundal og viser noen dem som var med på gudstjenesten i Máze (se side 16): Fra venstre: Inga Hætta Nygård, Klemet J. O. Hætta, Elen Sara Sandvik Moen, Ellen Anne Hætta Noen tjenester kalles bjørnetjenester. Det hadde seg nemlig slik, forteller fabelen, at den tamme bjørnen ville hjelpe eieren sin mot en plagsom flue på ansiktet hans. Men, det velmente bjørneklasket gjorde ende på både fluen og eieren. Bjørnen hadde de beste hensikter, han ville hjelpe. Men uforvarende kom hjelpen hans til å skade. Det sørgelige resultatet av gode hensikter kom som en overraskelse. Ingen har til hensikt å gjøre noen en bjørnetjeneste. Men gode hensikter fører ikke alltid til gode resultater. Annerledes blir det om vi lærer av våre erfaringer. Samemisjonen trenger å gjennomgå resultatene av årtier med hjelpsomhet, lære av det vi ser, og bruke erfaringene når vi går inn i nye faser av vårt viktige arbeid. På lederplass her i Samenes Venn har vi tidligere pekt på hvordan det å alltid ta imot kan føles som en ydmykelse, som i neste omgang slår ut i sinne mot giverne. I stedet bør både giver og mottaker ta imot det som den andre parten har å gi, og begge utfordres til å gi av egne ressurser. Å sitte fast i den ene rollen er ikke bare uheldig for mottakeren. Når en alltid bare er giver, kan det føre til et oppblåst og urealistisk bilde av egen betydning. Det er mer realistisk at begge parter har viktige ting å bidra med for å nå felles mål. Mange har erfart at man yter best under et visst press. Når en faktisk er nødt til å yte noe for å oppnå et gode eller et mål, blir det lettere å mobilisere kreativitet og innsats. Vi tar i bruk mer av våre egne ressurser og finner nye muligheter når det blir tydelig for oss at resultatet står og faller med vårt bidrag. Og vi fylles av større tilfredshet når målet er nådd. Dette er trolig noe av bakgrunnen når andre organisasjoner som yter hjelp, har ordninger der mottakernes innsats utløser støtte som står i forhold til innsatsen. Også offentlig støtte til frivillige organisasjoner har slike mekanismer: dersom de frivillige skaffer til veie en egenandel, er det mulig å oppnå statlig støtte. Er våre ordninger for å hjelpe og støtte slik innrettet at de både legger til rette for og forutsetter egeninnsats og medarbeiderskap? Er tiltakene våre utformet slik at både mottaker og giver har tilstrekkelig press på seg til å mobilisere sine ressurser, i et fruktbart samarbeid? Dersom vi forsømmer å legge til rette for dette, kan vi i all vår velmenthet gå glipp av bidraget fra mottakergruppene. De har innsikt, ferdigheter og muligheter til å skape forandring til det bedre, ressurser som givergruppene ikke har. De skal også med tiden bli i stand til å bære virksomheten selv. Altså: får våre gode hensikter nedslag i vår praktiske måte å støtte og hjelpe på, eller gjør vi folk en bjørnetjeneste? De langsiktige resultatene av virksomheten bør være en god pekepinn. Er man nesten like avhengige av Samemisjonens hjelp som da arbeidet begynte, er det tegn på feilgrep i arbeidsmåten. Målet må være et selvstendig og grunnfestet kristenliv blant mennesker som selv vitner om evangeliet og utøver kristen barmhjertighet, både i sitt eget område og på nye steder. Thor Henrik With Ass. generalsekretær

4 4 Samenes Venn nr 8 09 Rohkos Ohcet vuos Ipmila riikka Ohcet vuos Ipmila riikka ja su vanhurskkisvuođa, de buot dát addojuvvojit didjiide! Matt.6:33 Teaksta: Nils Borge Teigen Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen H earrá rohkosis mii rohkadallat bohtos Ipmila riikka. Son lea láhčán midjiide vai mii oažžut dás oasi. Son lea addán su ráhkis Bártnis, guhte lea máksán divrasit min stuora vealggi su divrras varain, dasgo son lea gádjon min seavdnjadasa válddis ja sirdán min su riikii (Kol.1:13). Doppe mii beassat eallit suinna ja bálvalit su agálaš vanhurskkisvuođas, vigihisvuođas ja ávdugasvuođas. Dát eallin addojuvvo midjiide oskkus suttuid ándagassii addojupmin, dasgo suttuid ándagassii addojumi siste lea eallin ja ávdugasvuohta. Min bálvalus sutnje dahkkojuvvo eallima bokte mas lea ráhkisvuohta lagamužžii. Dát riika lea mávssolaččat go buot eará eatnamis. Jesus oahpahage midjiide ahte dát galgá leat vuostemuš buot eará ovdalii. Min miellaláhki lea dađibahábut eananlaš áššiide čadnon, ja min váibmu lea eahpeoskkolaš ja danne mii fertet šuohkkit: "Vuoi man dávjá ráfi muosehuvvá, moraš ja váivi šaddá min bálkán." Manne nu lea? Dasgo eat buvtte dárbbuid ovdan rohkadallamiin sutnje. Ipmil lea cealkán: Allet ane morraša mastege! Buktet baicca buot dárbbuideattet ovdan Ipmilii rohkadallamiin ja ánodemiin giitevašvuođain. De Ipmila ráfi, mii manná buot jirpmiid badjel, várjala din váimmuid ja jurdagiid Kristus Jesusis. Fil.4:6-7. Nu buorre lea muitit su guhte jámii min ovddas ja bajásčuožželii min ovddas, su dihtii deavdá son min váimmuid ráfiin ja addá midjiide ilolašvuođa. Báhppa dadjá eahkedismállásiid ovdal: Bajidehket din váimmuideattet Hearrá guvlui! Dat máksá ahte mii galgat buot bidjat eret mii deaddá, vai mii searvevuođas beassat jeđđejuvvot ja illudit min ráhkis Beastti bokte. Go sii áigo geađgádit Stefanusa, de bidje sii biktasiiddiset nuorra olbmá julggiid ovdii gean namma lei Saulus (Ap.7:58). Sii oskkildedje daid sutnje. Man olu ea mbbo sáhttit dasto mii bidjat buot mii deaddá min almmálaš Áhči háldui, ii dan dihtii vai mii galgat dahkat vearredagu, muhto vai sus oččošeimmet buoredagu. "Son guhte ii seastán Bártnis, muhto attii su min buohkaid ovddas, manne son dalle ii galggaše addit midjiide buot eará ge oktan suinna?" Mii leat olu eambbo veara go olu cizážat. Dan dihte sáhttit mii dorvvolašvuođas jáhkkit ahte son addá midjiide dan maid mii dárbbašit eallimis. Árgabeaivvis leat mis olu doaimmat, ja dat gullá min gohččumii dán máilmmis. Muhto go Jesus lea fárus, báitá áibbas eará čuovga min eallimii. Dasgo dalle ii oaččo eahpeosku ja iešráhkisvuohta válddi, muhto osku ja ráhkisvuohta. Oskku bokte lea min váibmu roahkkat giitit Ipmila ja illudit su stuora ja smávva attáldagain. Váibmu devdojuvvo ráhkisvuođas lagamužžii vai mii leat áŋgirat dahkat buriid daguid (Tit. 2:14). Mis lea maiddái ráhkisvuođa vádjitvuohta ja moraš, muhto moraš mii lea Ipmila dáhtu mielde, duddjo jorgalusa ja doalvu bestojupmái, ja dan morraša ii gáđa oktage. Muhto máilmmi moraš duddjo jápmima (2.Kor.7:10). Dađibahábut leat mii guhkkin dás eret, muhto mii galgat dan váinnuhit. Báhtar anistumis! "ja váinnut vanhurskkisvuođa, ipmilbalolašvuođa, oskku, ráhkisvuođa, gierdavašvuođa ja vuollegašvuođa!" (1.Tim.6:11) Gos dáid gávdná? Su bassi sánis. Dan dihtii, alloset mii badjelgeahča sártni ja su sáni, muhto dollot mii dan bassin, gullot dan ja ohppot dan. Rohkadallot mii njuorrasit min almmálaš Áhččái vai son attášii midjiide su Vuoiŋŋas vai mii oskut sáni ja eallit dan mielde. Amen!

5 Andakt Søk først Guds rike Samenes Venn nr Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Matt.6:33 v/ Nils Borge Teigen Ill.: Frode Kalleland I Herrens bønn ber vi om at Guds rike må komme til oss. Han har gjort alt for at vi skal få del i dette. Han har gitt oss sin kjære Sønn som har betalt vår skyhøye gjeld med sitt dyrebare blod for at vi skulle bli befridd fra mørkets makt og satt over i hans rike (Kol.1:13). Der får vi leve med ham og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet. Dette liv får vi gjennom troen på syndenes forlatelse, for der hvor syndenes forlatelse er, der er det liv og salighet. Og vår tjeneste for ham skjer gjennom et liv i kjærlighet til vår neste. Dette riket er viktigere enn alt annet på jord. Derfor lærer Jesus oss at vi skal prioritere dette fremfor alt annet. Men vårt sinn er dessverre så opptatt av det jordiske, og vårt hjerte er så vantro at vi må sukke: Akk hvor titt vår fred forstyrres, sorg og møye blir vår lønn. Og hvorfor det? Blott fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn. For Gud har sagt: Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse. Og Guds fred, som overgår all forstand skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil.4:6-7. For det er så godt å tenke på ham som døde for oss og oppstod for oss, for hans skyld fyller han vårt hjerte med sin fred og gjør oss så glad. Før nattverden sier presten: Løft deres hjerter til Herren! Det betyr at vi skal legge bort alt som tynger så vi sammen kan nyte trøsten og gleden i vår kjære frelser. Da de skulle steine Stefanus la de klærne sine ved en ung manns føtter som het Saulus (Ap.7:58). De stolte på at de lå trygt hos ham. Hvor meget mer kan da vi legge av alt som tynger hos vår allmektige Far, ikke for å gjøre en ugjerning, men for å få en velgjerning av ham. Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han annet enn gi oss alle ting med ham? Vi er langt mer enn mange spurver. Derfor kan vi være trygge på at han også vil gi oss det vi trenger for å leve. I hverdagen har vi mange ting å tenke på, og det hører med til vårt kall i denne verden. Men når Jesus er med, stråler et helt annet lys over vårt liv. For da styres vi ikke av vantro og egennytte, men av tro og kjærlighet. Ved troen får vi et frimodig hjerte som takker Gud og gleder seg over hans små og store gaver. Dette fyller hjertet med kjærlighet til vår neste så vi blir brennende ivrige etter å gjøre gode gjerninger (Tit. 2:14). Nå har vi også kjærlighetens nød og sorg, men det er en sorg som er etter Guds sinn. Derfor er den fruktbar, og ingen angrer den, i motsetning til verdens sorg som ender med døden (2.Kor.7:10). Dessverre står vi fortsatt langt tilbake i dette, men vi skal jage etter det. Fly havesyke! - og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet! (1.Tim.6:11) Og hvor finner vi dette? I hans hellige ord. Derfor, la oss ikke forakte prekenen og hans ord, men holde det hellig, og gjerne høre og lære det. Og la oss be inderlig til vår Far i himmelen at han må gi oss sin Ånd så vi tror ordet og lever etter det. Amen!

6 6 Samenes Venn nr 8 09 Arbeidermøtet 2009 Tekst og foto: Jon Amundal Hvert år når det ikke er landsmøte samles arbeiderne i Samemisjonen til felles drøfting av arbeidet og til åndelig oppbyggelse og inspirasjon. Årets arbeidermøte ble holdt på Solvang leirsted i Alta dagene august. Solvang ligger vakkert til like ved E 6 ca 1 mil nord for Alta sentrum og eies av Normisjonen. Ca 20 arbeidere (fra både Norge og Russland) var samlet disse dagene. Rektor Thor Fremmegård fra Fjellheim bibelskole i Tromsø hadde to bibeltimer for forsamlingen. Alt er fullbrakt var tema for bibeltimen første dag, og den neste hadde dette bibelsitatet som overskrift: Herren vil selv gå foran deg. (5. Mos. 31,8). Fremmegård la fram ordet på en klar og utfordrende måte. Odd Mattis Hætta ga Samemisjonens arbeidere et faglig innspill når han tok fram utviklingstrekk i de samiske samfunn de siste 20 år. Thor Fremmegård Ellers ble mye av tiden brukt til orientering om og drøfting av arbeidet i Samemisjonen. Ass. gen.sekr. Thor Henrik With innledet til samtale under denne overskriften: Hvor står vi nå? Det er viktig å vite hvor vi står som organisasjon, og ikke feie vanskelighetene under teppet. Landsstyreformann Sven Sunnset fulgte opp neste dag med å ta fram de utfordringer vi har i vårt framtidige arbeid og stilte også spørsmålet: Makter vi å holde sammen? Mange Ved leirbålet ga uttrykk for at de opplevde det positivt å kunne snakke om vanskelighetene og utfordringene. Kolasekr. Sigfred P. Giskegjerde og leder i Ny Begynnelse Natalia Vetsko, orienterte om gleder, vanskeligheter og utfordringer i arbeidet på russisk side av grensen. På programmet sto ellers møte og sangkveld, og på lørdag kveld hadde vi uformell samling ved leirbålet. Her fortalte diakoniarbeider Aina Toven Malum om sitt arbeid blant det sørsamiske folk. Søndag ble arbeidermøtet avsluttet med gudstjeneste i Máze kirke. Gudstjenesten var ved generalsekretæren, og Klemet J. O. Hætta var tolk. Odd Mathis Hætta Arbeidere fra Russland Samemisjonsarbeidere

7 Samenes Venn nr To på arbeidermøtet Foto: Jon Amundal Natalja Jarokhovich, regnskapsfører for Samemisjonen i Lovozero siden Hvilke forventninger hadde du til arbeidermøtet? Dette var min tredje tur til Norge, og jeg hadde forventninger om at vi skulle snakke om driften av Norges Samemisjon, både om det vanskelige og om det positive som skjer. Jeg hadde også forventninger til å være med på bibeltimer, få høre Guds ord og kjenne dypt og inderlig samfunn med vår Frelser, Jesus Kristus. Hvordan har det vært? Jeg er glad for at vi også har tatt tid til å snakke om problemene vi har med huset til misjonen i Lovozero, og vi får se fram til at vi skal løse dem. Og som alltid er det fint å treffe venner igjen Ellers vil jeg si at det er nødvendig å fortsette hjelpen med å drive prosjektene Nabohjelp, Studenthjelp og Helsehjelp. Det er mange som har det vanskelig materielt i Russland, også noe p.g.a. finanskrisen. Og inflasjonen er stor slik at støttebeløpene en får i dag ikke rekker så langt som det gjorde i Mange studenter har det vanskelig. Man må betale for studiene, og i større byer koster det mer å bo. Man må betale for alt. Takk for at dere fortsatt vil hjelpe! Dagfinn Nese, nå deltids predikant (14 dagers tur til Finnmark vår og høst) Ansatt i misjonen siden høsten Først i Stavanger krets, så i Sørlandet krets. Forventninger til arbeidermøtet? Jeg har alltid gledet meg til arbeidermøtene. Det å treffe gode medarbeidere som en kan dele erfaringer, bekymringer og ideer med er viktig og inspirerende i seg selv. I programmet er det også lagt inn det en kan kalle for Faglig oppdatering. Det er forfriskende. Foran dette arbeidermøtet håpet jeg at det ble et klart fokus på fremtidens Samemisjon. Hvordan har det vært? Programmet var variert, tettpakket med god anledning til åpne drøftinger. Det var veldig positivt. Vi fikk også ha et godt åndelig og menneskelig fellesskap. Samemisjonen har en viktig plass å fylle! Det er vårt privilegium og vårt kall!

8 8 Samenes Venn nr 8 09 Vellykket skalldyrtreff på Geiderøy, Flekkerøy Tekst: Alf Kristian Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen Fra Kola var det kommet besøk. Lidia Malejeva, og hun hadde med seg sønn, svigerdatter og et barnebarn. Torsdag den 30. juli var de med på møte på Røyknes hvor Anna Heggland sammen med sin søster tok i mot møteforsamlingen i Bakehuset. På grunn av været var møtet delvis ute og delvis inne. Bakeovnen, etter gammel stil, var fyrt opp og ferske brød ble servert til kveldsmat. Fredag var flere titalls mennesker i sving, sammen med russerne, for å ordne til brygga med bord, stoler, anretningsbord m.m. En del av forsamlingen med russerne på talerstolen Det var 14. gang at Skalldyrtreff ble holdt på Flekkerøy til inntekt for Samemisjonens humanitære arbeid på Kola. Været er viktig da det hele skjer på en brygge hvor fiskebåtene ligger på rekke og rad. Denne gang var været helt perfekt. Det var vindstille, passe varmt og Deltakere ved gudstjeneste Flekkerøy kirke lettskyet. Det var en som sa det slik. I dag fikk dere også markise over brygga. Mange er det som ber om Godt og tjenlig vær, ja det var en som sa til en av de ivrigste, Geir Nybro: Du har vel bedt om godt vær hele uka? Hvor med Geir svarte: Det har jeg bedt om hele året. Lørdag den 1. august var det mange som begynte tidlig med laksegrilling og den siste ordning med bord og stoler, og ellers alt som skulle på plass før servering og begynnelse. I kirken var en utvidet Samemisjonsforening for å kutte salat, og Alf Ingebretsen var på plass også i år for å koke kaffe til mange hundre. Fædrelandsvennen, lokalavisa, fortalte at det var tusen til stede, og vi kan bare bekrefte at det var i hvertfall mye nærmere tusen enn 500, så det var folksomt. Av programmet nevner vi at mens folket spiste (etter at de nødvendigvis hadde stått i matkø) ble det solgt lodd for litt over kr ,-. Problemet var at selgerne kom tilbake og fortalte at de aldri nådde rundt til alle før det var tomt for lodd. Skal vi kalle det et luksusproblem? Flekkerøy Juniorgutter, som for en del år siden var i Finnmark på møtetur, har siden vært med på Skalldyrtreffet og gjort en uvurderlig innsats.

9 Samenes Venn nr De sang under andaktsstunden hvor Lidia kom med en hilsen, og undertegnende hadde andakt. (I stedet for Arne Arnesen som ble syk.) Som vanlig avsluttes Skalldyrtreffet med lek og konkurranse på sjøen. Først var det noen som rant gjennom et rør og rett i sjøen, og deretter var det kappløping på paller som var surret sammen utover sjøen. Til og med kretssekretæren i Bergen, Laila, var dristig nok til å prøve, - og kom seg i land. Det vanlige opplegg på Flekkerøy er at når en organisasjon har lørdag får de også muligheten til å være med søndag i kirke og bedehus. Det var ikke ordinær gudstjeneste så den hadde Samemisjonen trespråklig. Forrettende prest var Nils Ingvar Nilsen, en ungdomskamerat av meg som nå er pensjonist og bor på Flekkerøy. Undertegnende talte og både organist, kirketjener, klokker og teknikker for salmer m.m. som ble vist på veggen var alle frivillige. Lesetekstene ble lest på norsk av Harald Nilsen, nestformannen i Samemisjonen, russisk av Lidia og på samisk av John Aslak Johansen fra Karasjok. Søndag kveld var det møte på Flekkerøy Bedehus hvor Flekkerøyguttene sang, det ble vist bilder fra siste busstur til Kola og Lidia deltok også her. Sølvi Endresen tolket fra russisk til norsk, og motsatt, på alle samvær fra torsdag til søndag. Russisk sang og hilsener Sølvi er tolk Sigurd Jarl og Rolf griller laks Samlet ble det gitt til Samemisjonens Kolaarbeid over kr ,-. Vi står i takknemmelighets gjeld til alle som stiller opp (langt over 100), og til alle som gir gevinster, støtter og kommer... Peder Asbjørn (Pedersen), som bruker å lede Skalldyrtreffet på Geiderøya fra båten til Arne, Pilot, sa til slutt: Dette kommer vi til å holde på med så lenge vi kan puste! Møte Røyknes

10 10 Samenes Venn nr 8 09 Fotsporene versus åndsverklova Tekst: Hjørdis Almelid Vikenes I det følgjande kjem eg til å filosofere litt over kvifor Herren eventuelt tilsynelatande tillet at åndsverk, i dette tilfellet diktet Fotsporene, vert brukt på ulovlege måtar. Kanskje har du lese eller høyrt diktet Fotsporene av Margaret Fishback Powers? Lunde Forlag gav i 1994 ut ei bok om den sanne historia bak diktet som har inspirert mange menneske over heile verda. Dessverre er denne boka, som er omsett av Aud Sæverås, utselt frå forlaget. Med løyve frå forlaget gjengjev eg her diktet og brukar nokre andre utdrag frå boka i mi nynorske språkdrakt. Fotsporene Jeg drømte at jeg spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet mitt til syne. For hvert bilde jeg så, oppdaget jeg at det var to fotspor i sanden; Det ene var mine egne, og det andre var Herrens. Da det siste bildet fór over himmelen, så jeg tilbake på fotsporene i sanden. Jeg la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor. Da oppdaget jeg også at det var de gangene da livet mitt hadde vært vanskeligst og mest smertefullt! Dette forstod jeg ikkje, så jeg spurte Herren: Herre, du sa en gang da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå seg jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er der bare ett par fotspor. Jeg forstår ikkje hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest? Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene jeg bar deg i armene mine! Slik er framsida av boka Fotsporene, utgjeven på Lunde Forlag i Boka er utselt frå forlaget, og diktet er her teke med etter løyve frå forlaget. (Foto: Hjørdis Almelid Vikenes) Anna tittel Eigentleg hadde dette diktet som ho skreiv i 1964 tittelen Eg hadde ein draum. Margaret Fishback Powers skreiv diktet etter at ho og hennar tilkomande ektemann Paul hadde tatt seg ein strandpromenade. Det unge paret såg at bølgjene frå havet vaska bort det eine paret med fotspor frå sanden. Kva skulle det eigentleg symbolisere? At draumane deira vart vaska vekk? Eller at dei på sin tilkomande bryllaupsdag ville bli eitt?

11 Samenes Venn nr Sjå på fotavtrykka rett framom deg, sa Paul til Margaret. Dei er der enno. Dei som allereie er vaska bort, var berre der kor vanskelegheitene var. Alle ektepar møter vanskelege tider innimellom. - Kva skjer viss vi møter problem vi ikkje taklar? Sjå her er berre eit sett med fotavtrykk. Undra Margaret. - Når dei vanskelege tidene kjem, som ingen av oss taklar, det er då Herren vil bere oss, så lenge vi trur på Han og vågar å stole på Han. I fri stil! Dette vart for Margaret ein slik vakker tanke sagt i djupt alvor at den mest tok pusten frå henne. Ho funderte litt over dette med eitt og to par fotspor i sanden Seinare brukte ho ein serviett på ein restaurant og starta å skrive på det som seinare skulle verte kjent som diktet Fotsporene. Eit dikt i fri stil. Det hadde ho aldri tidlegare skrive. Ho hadde alltid brukt rytme og rim. Flyttedag i 1980 Familien Powers med Margaret, Paul og dei to døtrene deira, flytta i 1980 til ein ny stad. Seks esker med personlege eigendelar sette dei inn i den store flyttebilen, i staden for i personbilen sin. Margaret protesterte overfor Paul og sa at desse siste kassene var alt for verdifulle til å verte sendt med flyttebilen. Mellom anna uerstattelege dikt, program dei hadde laga og prisar dei hadde fått med meir. Då heile flyttelasset etter kvart hadde komme seg til den nye heimstaden deira, viste det seg at alle desse seks kassene mangla. Dikta hennar var rett nok registrerte hjå Toronto-advokaten deira, men Margaret hadde planlagt å setje dikta saman for å gje dei ut etter at dei hadde flytta. - Gud må ha sin grunn for å tillate eit slikt tap Paul, sa Margaret til mannen sin. I vanskelege tider tek Herren sine born opp i hendene og ber dei gjennom vanskane. Dermed kan vi i ettertid berre skimte eit par fotspor i sanden! Velsigna enkelt om ein berre klarer å tru på det! (Illustrasjonsfoto: Hjørdis Almelid Vikenes) Billy Graham i 1983 Kring tre år etter at dei hadde flytta, deltok familien på ein konferanse der Billy Graham Evanglistic Assosiation var vertskap. Der kom dei over ein kalligrafi av Fotsporene i ein kristen bokhandel. Margaret vart stum og alle i familien vart sjokkert. For kva gjorde diktet hennar der? Dette medførte at familien Powers skaffa seg ein copyright-advokat. Fotsporene-diktet møtte dei etter kvart overalt, på koppar, tallerkenar, bokmerke og kort i alle fasongar. Mange misbrukte diktet Etter kvart vart det avdekt at mange misbrukte dikta hennar. Korleis skulle ho forhalde seg til dette? Etter å ha vore bitter i fleire år, talte Herren til det urolege hjarta hennar. Ho måtte gje slepp på bitterheita. I bryllaupsboka til henne og Paul hadde ho originaldiktet av Fotsporene, og det var bevis for at det var hennar åndsverk. Prosessen med tapet av dikta hennar hadde låst for ny dikting. Men så: Ein venn av familien sa ein dag: Gud har velsigna bruken av dette diktet over heile verda. Vil dette verte hindra no? Kva ynskjer Gud? Kva seier Bibelen? Gå heim og skriv ut hjartetankane dine og kall det diktet La det liggje der. Neste dag Dagen etter vakna Margaret med ein ferdig song med musikk til! Enden på visa vart at advokatane ikkje vart hyra inn til rettssaka. Margaret var ikkje lenger bitter for at andre utnytta verka hennar. Ho hadde lært å tilgje og gløyme. Men ho sende eit brev til dei forlaga ho visste gav ut dikta hennar, og oppmoda dei om at hennar namn vart sett på som forfattarnamn. Etterord Då eg las boka om Fotsporene for første gong for fleire år sidan, vart eg mest av alt rørt av historia og korleis Gud løyste Margaret ut frå bitterheita. Etter å ha studert åndsverklova gjennom fleire saker, både som Fortsettelse neste side

12 12 Samenes Venn nr 8 09 Fortsettelse fra forrige side student og som utøvande journalist i løpet av dei siste åra, har ein ny tanke fått meir og meir grobotn: Korleis kunne Gud tillate at åndsverket hennar vart stole? Samisk skolehistorie på Sørøya Er ikkje Gud rettferdig? Tek han ikkje på alvor tapet som familien Powers fekk mellom anna økonomisk etter alle lovbrota dei måtte oppleve i samband med diktstelingane? Men spørsmålet er vel om desse tankane mine er å snu problemstillinga litt på hovudet: Kanskje har Gud her snudd eit lovbrot som menneska står bak, til noko positivt for millionar av menneske rundt om i heile verda, som har funne trøyst i dei dikta som Margaret Fishback Powers har skrive. Kanskje ville dikta hennar aldri nådd så vidt ut over, viss det ikkje hadde vore for tjuveriet dei opplevde? Eg veit ikkje heilt korleis eg skal avslutte dette innlegget om Fotsporene og åndsverklova. På ei side synest eg det er rart at Gud skulle tillate tjuveri! På den andre sida finn eg det heilt fantastisk at så mange menneske har fått trusstyrkande hjelp via dikta til Margaret. Sidan forfattaren som opplevde tapet av åndsverka sine har klart å tilgje og gløyme det bitre, er det vel ikkje nokon grunn for meg å vere sur på Herren heller. Faktisk er eg takksam for at han vil bere meg og andre gjennom prøvingar og slik berre setje eit par fotspor i sanden i vanskelege tider! Takk til Lunde Forlag for løyve til å attfortelje frå boka og trykkje diktet. Eg håper at boka snart kjem ut i eit nytt opplag, då eg unner alle lesarane av Samenes Venn å få gode lesaropplevingar med himmelsk perspektiv! Kjelde: Boka Fotsporene, utgjeven av Lunde Forlag Diktet og gjenforteljingane frå boka er brukt etter løyve frå forlaget. Børfjord skole Fins det noen samisk skolehistorie på Sørøya, vil vel mange spørre. Men dersom man graver i gamle arkiver kommer det fram mye som de fleste ikke kjenner til. Noe av dette kan du lese i artikkelen "Glimt fra Hasviks samiske skolehistorie", som er trykt i den nylig utkomne boka Samisk skolehistorie 3. Den eldste kjente beretninga om skole i Hasvik kommune er fra 1776, og da blei skolemesteren lønna av misjonskassa, altså av samemisjonen. Hundre år seinere var samene nesten halvparten av befolkninga i Hasvik kommune. I 1850 fortelles det at de samiske barna hadde blitt undervist etter norske bøker til da, men at man da var begynt å innføre samiske bøker. Men få år seinere blei politikken igjen endra, og det blei oppretta et "Finnefond" for å fremme fornorskinga. Lærere som kunne dokumentere at de hadde framgang i å lære samiske barn norsk, kunne søke lønnstillegg av fondet. Det gjorde også flere lærere i Hasvik, og i Statsarkivet i Tromsø ligger mange slike søknader, som år for år beskriver situasjonen i sine skolekretser. I 1890 meldte læreren i Galten og Øyfjord at "forældrene nærer uvilje mod det norske sprog, og som følge heraf alltid taler lappisk hjemme". Fornorskingspolitikken og særlig skoleinternata førte etter hvert til et språkskifte og etter krigen var det svært få som vokste opp med samisk som førstespråk. Det blei heller slik at man forsøkte å skjule det samiske og da en ny lærer på 1950-tallet spurte i klassen hvor mange som hadde samisk bakgrunn, fikk han klart svar fra foreldre om at slikt snakker vi ikke om her. Dette var bare et lite utdrag av artikkelen om samisk skolehistorie i Hasvik. Ved siden av denne artikkelen er det intervju med to samer om deres skolegang. Larine Johnsen gikk på Hasvik internat og Olav Isaksen på internata i Breivik og Hasvik på 1950-tallet. De siste åra har det vært en økende interesse blant elever og foreldre i Hasvik for å få samiskundervisning, og opptil 15 elever ved Breivikbotn og Hasvik skole har lest samisk som andrespråk. I den siste artikkelen fra Hasvik i Samisk skolehistorie 3 forteller en av dem som har vært samisk lærer i kommunen om samiskundervisninga og de utfordringer den medførte. Samisk skolehistorie 3 har også lignende artikler fra bl.a. Kvalsund, Lebesby og Máze. Som tittelen sier er dette det tredje bindet i en serie. Det vil etter hvert komme flere, blant annet vil neste bind se på Hammerfest, der det er gravd fram mye ukjent stoff om skolehistoria både på Sørøya og Seiland. Alle bøkene kan leses på internett på eller kjøpes fra forlaget på davvi@davvi.no.

13 Samenes Venn nr Kretsårsmøte i Troms krets Tekst og foto: Hjørdis Steilbu Troms krets av Norges Samemisjon hadde sitt kretsårsmøte i Tromsø fra juni. Møtet starta fredag kveld, og Fjellheim bibelskole var et vel egna sted - stor ny, flott møtesal og fine, gode og trivelige rom til overnatting. Magne Gamlemshaug var utsending fra landsstyret og holdt gode bibeltimer både fredag og lørdag. Det ble lagt innover oss å ha omsorg for hverandre og å sette vår lit til Gud. Vi må ikke stole på egne eller andres meninger om ordet, men be Gud om visdom til å finne inn til hans tanker og vilje med våre liv og være lydige mot det. Glem ikke deres veiledere, de som talte Guds ord til dere. Se på utgangen av deres liv og etterfølg deres tro. (Hebr. 13,7). Be høstens Herre drive ut arbeidere, både i Norge og på Kola. Karstein Mortensen og Inga Hætta Nygård Sigrid Andersen og Geir Holmstad Det er enda behov for mye hjelp til Kola, men som de selv sier der: Det beste av alt er at dere kommer med Guds ord til oss. Det er dannet luthersk menighet der og arbeidet vokser. La oss vokte den Guds hjord som er der; ikke av tvang, men frivillig. Det står om Jesus at Han gikk omkring og gjorde vel, kunne det bli sagt om oss også,... Det er farlig å være uten hyrde, Jesus vil lede oss. På årsmøte lørdag var det valg, og kretsstyret består nå av følgende: Formann: Geir Holmstad, Balsfjord Nest form. Morten Alsvik, Ibestad Medlemmer: Inga Hætta Nygård, Karlsøy Hulda Bjerkås, Tromsø Elsa Pettersen, Balsfjord Varamedlemmer: Ebba Johansen, Tromsø Hjørdis Steilbu, Vangsvik Berit Sørensen, Balsfjord. På festsamværet lørdag kveld ble det vist lysbilder fra Kola av ei engasjert ung dame, Sigrid Andersen, som også hadde fått vise sine russiske venninner veien til himmelen. Nærmere deg min Gud ble sunget både på norsk og russisk (gripende) og solo: Hele veien går Han med meg. Store, sanne og herlige løfter. Kretsmøtet ble avsluttet søndag med at var vi med på gudstjeneste hos Tromsø valgmenighet der Gamlemshaug talte og Gunnar Ødegårdsteun var liturg med skrifte og nattverd, samt offer til Samemisjonen. Etter gudstjenesten var det stelt i stand kirkekaffe og vi fikk en god prat med de som var der. Avslutningsvis kan det sies at det er 17 år siden vi begynte på Kola, og vi er glade og takknemlige over å merke Åndens gjerning der. Vi vil fortsette på vår lille grein av hans storverk. Og alle kan vi være med i bønnetjenesten, bl.a be om ny diakon som kan komme inn med samisk språk der vi norske må melde pass. Vi vil også holde fram med Bibelhelgene på Borgen, kanskje kan vi også gjøre våre samlinger mer barnevennlige. Noe annet vi vil prøve er å engasjere studenter og andre unge, bl.a i Tromsø, slik at de kan bli med i misjonsarbeidet. Vi vil også oppmuntre konfirmantene til å fortsette sitt arbeid for Kola. Sett din vei i Herrens hånd, stol på Han, Han skal gjøre det. (Salme 37,5) La oss be med og for hverandre.

14 14 Samenes Venn nr 8 09 Nytt fra Sápmi Konstituering i det svenske Sametinget Det svenske Sametinget har etter en del turbulens fått konstituert seg. Per- Mikaels Utsi ble først valgt til styrelsesordførande, men p.g.a. uenighet om sammensetningen av styret ellers trakk han seg. Etter en ny runde ble så Sara Larsson valgt. Hun representerer partiet Min geaidnu (på svensk: Vår veg ), et parti som sier det ikke vil representere samiske særinteresser, men føre en politikk til beste for det samiske folkeflertallet. Stefan Mikaelsson (partiet Skogssamerna) er tidligere valgt til ordførande i Sametinget. Mobbing på skolen i Karasjok Alle elever i Karasjok skole skal føle seg trygge på skolen når skoleåret begynner. Det er kommunens ansvar å påse, sier rådmann Hilda Vuolab til NRK Sameradioen. De siste årene har det vært flere alvorlige tilfeller av mobbing blant skoleelever i Karasjok. Barneombud Reidar Hjermann har vært i Karasjok og har nylig også sendt brev til Karasjok kommune hvor han ber om en redegjørelse på hvilke grep som er blitt tatt for å ordne opp i det store problemet med mobbing og krenkelser i Karasjok. Vuolab sier at de ikke har fått brevet ennå, men forteller at de har begynt arbeidet med å forbedre rutinene sånn at mobbingen på skolen tar slutt og situasjonen blir bedre. Les mer i Ságat Kautokeino samarbeider om flyplass Kautokeino kommune og nabokommunen Enontekiö i Finland har bestemt seg for en felles flyplass-satsing. Flyplassen i Enontekiö har skiftet navn. Det var nylig offisiell åpning av det nye navnet til flyplassen: Enontekiö-Kautokeino Saami airport. Bakgrunnen for navneskiftet er at finske reiselivsaktører ønsker tettere samarbeid med reiselivet i Kautokeino og Finnmark for å gi turistene til Nordkalotten et enda bedre tilbud enn i dag. Finlenderne ser for seg å selge ukesturer med to-tre overnattinger i Kautokeino der turistene får oppleve det ekte samiske. Ordføreren i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, har stor tro på en ny tid for både Enontekiö og Kautokeino nrk_sami_radio/ Dårlige levekår i samiske kommuner? Norges 430 kommuner er rangert fra beste til verste etter levekår. De fleste samiske kommunene er på bunnen av lista. Nederst i skjemaet Statistisk sentralbyrå har laget er det en indeks for levekårsproblemer i I undersøkelsen har man beregnet levekårene etter hvor mange som får sosialhjelp, uføretrygd, attføring og overgangsstønad, hvor stor dødeligheten er, hvor mange som er arbeidsledige og hvor mange som har lav utdannelse. På lista over alle landets 430 kommuner - rangert fra 1 til 430 etter levekårsproblemer, finner vi de samiske kommunene ganske langt nede på lista. Snåsa er som beste samiske kommune på 210. plass, mens Kautokeino er dårligste samiske kommune på 425. plass. sami_radio/ I fengsel for ikke å delta på møte i Sivilforsvaret på Samefolkets dag? Johan Mikkel Tornensis, Kautokeino må kanskje i fengsel siden han valgte å feire Samefolkets dag istedenfor å møte opp på et informasjonsmøte for Sivilforsvaret i Kautokeino. I ren protest mot at møtet var satt opp akkurat på Samefolkets dag uteble jeg fra møtet. Jeg ville ikke gå glipp av den offisielle markeringen av vår egen dag, og det er respektløst av Sivilforsvaret å innkalle folk fra Kautokeino til informasjonsmøte på Samefolkets dag, og at politiet skal bøtelegge eller fengsle meg for dette, sier Tornensis Reindrifta vil stoppe utbygging av kraftlinje Reindrifta vil stanse utbyggingen av kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest. De vil gjøre det ved hjelp av folkeretten. Sametingspresident Egil Olli uttaler at folkeretten sier man skal ta hensyn til urfolks rettigheter, dette gjelder imidlertid ikke bare reindrifta, men også annen mulighet til næringsutvikling i samiske bygder. Han mener det her må foretas en helhetsvurdering. Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad mener Finnmark er helt avhengig av denne kraftlinjen, og har tro på dialog med reindrifta i denne saken. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen sier også at Finnmark trenger denne linja når det gjelder sikkerhet for forsyning av kraft og også for en utbygging av vindkraft og annen fornybar energi. Få skrev valgkampinnlegg på samisk I valgkampen som nå er avsluttet kom det svært få leserinnlegg til den samiske avisa Ávvir. Og av de innleggene avisen fikk, var flere skrevet på norsk. Konstituert redaktør i Ávvir uttalte at avisen ikke hadde kapasitet til å oversette innleggene, og at dette synliggjorde den situasjonen en har når det gjelder bruk av samisk som skriftspråk. Han utfordrer politikerne til i senere valgkamper å prioritere dette å skrive innlegg på samisk. Partiene NSR og Árja var de flinkeste til å bruke samisk i sine innlegg. Bare samiske valgkampinnlegg i Sameradioen Geir Vorren i Samenes folkeforbund fikk ikke delta i NRK Sámi Radios partiutspørringer siden han ikke kunne samisk. Han mente radioen favoriserte et annet samisk parti. Sjef i NRK Sámi Radio, Nils Johan Heatta avviste den påstanden.

15 Samenes Venn nr Anders M. Sokki 70 år Foto: Samemisjonens arkiv Anders M. Sokki, Kautokeino, ble født blant reindriftssamer i Kautokeino 18. september Det betyr at han er 70 år denne høsten. Det var naturlig for Anders å gå inn i reindriften, og han ble der i mange år. Etter noen år fikk han problemer med alkohol. Men ved Guds nåde ble han fridd fra Kong Alkohols harde svøpe, og en stund etterpå ble han herlig frelst. Mens Sverre Gundersen bodde i Kautokeino så Sverre at Anders kunne bli en god og nyttig medarbeider i Samemisjonen. Dermed ble han sendt til Fjellheim bibelskole i Tromsø i januar 1994, og etter endt skolegang tok Anders fatt som predikant og tolk i Samemisjonen. Gjennom de år som har gått har Anders M. Sokki vært en meget trofast og ivrig medarbeider i Samemisjonen. Han har deltatt på vinterstevner og sommerstevner i ulike deler av Finnmark, og andre deler av året har han vært ivrig opptatt med husbesøk og husmøter i Kautokeino- Máze området. Og noen ganger tar han snøscooteren fatt for å besøke reingjetere langt ute på vidda. En gang fortalte månedsrapporten for desember at han hadde vært ute på vidda med Guds ord på 1. og 2. juledag. Senere måtte jeg spørre ham om han virkelig hadde vært ute på vidda de 2 første juledagene. Jo, han hadde nok det. Han måtte jo ut til viddas folk med det glade julebudskapet! Den som har arbeidet noe sammen med Anders vet at han er en bønnens mann. Han har gjerne 2 eller 3 bønnestunder om dagen, og mange ganger ringer folk som ønsker at Anders skal be for dem. Anders har fått oppleve mye fint i bønnens gode rom. En hendelse på 1990-tallet gjorde et særlig inntrykk på meg. Mens han gikk på bibelskolen i Tromsø i 1994 kom han en dag opp til tidl. Finnmarkssekr. Gunnar Brustad som bodde like ovenfor bibelskolen. Anders visste at Brustad strevde med astma, og nå ønsket han å be for Brustad. Brustad ville gjerne bli bedt for, og Anders la sine hender på hans hode og ba en inderlig bønn til Herren. Da hendte det noe forunderlig, for Brustad hadde ikke astma mer resten av sitt liv. Anders M. Sokki har vært til velsignelse for mange mennesker på sin vei, og vi tror at han ennå har mange oppgaver som venter på ham på Guds rikes åkerland. Vi ønsker Anders til lykke med de 70 år, og ønsker Guds rike velsignelse i det videre liv og virke. Magne Gamlemshaug Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Gudstjeneste i Máze kirke Tekst: Jon Amundal Foto: Trine Lernes og Jon Amundal Siste dag på arbeidermøtet, 23. august (se mer fra dette side 6 og 7), var det lagt opp gudstjeneste i Máze kirke. En del av arbeiderne, bl.a. de fra Russland, måtte dra tidligere, men stk tok turen fra Alta og opp til Máze denne søndagen. Og i nydelig sommervær fikk vi være samlet. I tillegg til arbeidere i Samemisjonen kom en del fra Máze og en billast fra Kautokeino, så til sammen var vi samlet. Gen. sekr Magne Gamlemshaug hadde gudstjenesten, og klokker og tolk var Klemet J O Hætta. Odd Jarle Osborg (kretssekretær i Møre og Romsdal) sang sterkt og gripende for oss sangen: Kom nära mig, du mänskobarn! Vi fikk ellers høre lignelsen om fariseeren og tolleren (Luk ), og sterkt ble det lagt innover oss at den eneste frelsesvei for oss alle er å gå tollerens vei, og be som han: Gud, vær meg synder nådig!. Og sterkt i gudstjenesten ellers var også nettopp syndserkjennelsen - fra inngangsbønnen ble lest og til vi fikk knele ved alterringen til skrifte. Men for den som bøyer seg for Gud og ber om hans nåde så lyder det: For Jesu skyld er dine synder tilgitt. Og på det grunnlag kunne også alle som var i Máze kirke denne dagen gå hjem rettferdig for Gud. Frelsens budskap er frigjørende og gir håp både for livet her og evigheten. Etter gudstjenesten var det mange som nøt godværet og tok tid til en prat utenfor kirken. Arbeidermøtet fikk på denne måten en fin avslutning, og for alle ble den en høytidsstund med Finnmarksvidda i solskinn som ramme.